Analyse av grossistmarkedet for overføringskapasitet for aksess (marked 6) 20. april 2012

Vedlegg 1 Sak 1000199 Analyse av grossistmarkedet for overføringskapasitet for aksess (marked 6) Sak 1000199 20. april 2012

Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn og rammer for analysen... 4 1.2 Markedsavgrensningen i forrige analyse... 5 2 Historikk og markedsutvikling... 5 3 Markedsavgrensning... 7 3.1 Generelt om markedsavgrensning... 7 3.1.1 Generelt om produktmarkedet... 8 3.1.2 Generelt om det geografiske markedet... 9 3.2 Avgrensning av markedet... 9 3.2.1 Avgrensning av produktmarkedet... 9 3.2.2 Avgrensning av det relevante geografiske markedet... 13 3.3 Konklusjon markedsavgrensing... 15 4 Kort oversikt over produkter som omsettes i det relevante produktmarkedet... 15 5 Analyse av markedet... 16 5.1 Generelt om sterk markedsstilling... 16 5.2 Markedsandeler og lønnsomhet... 16 5.2.1 Markedsandeler... 16 5.2.2 Lønnsomhet... 19 5.3 Etableringshindringer... 20 5.3.1 Kontroll over infrastruktur som er vanskelig dupliserbar... 20 5.3.2 Ugjenkallelige kostnader... 21 5.3.3 Stordrifts- og samproduksjonsfordeler... 22 5.3.4 Tilgang til finansielle ressurser... 23 5.3.5 Tilgang til distribusjons- og salgskanaler... 23 5.3.6 Veksthindre... 24 5.3.7 Regulatoriske etableringshindre... 24 5.4 Potensiell konkurranse og innovasjon... 25 5.5 Tilbyderadferd... 26 5.5.1 Koblingssalg/produktdifferensiering... 26 5.5.2 Overføring av sterk markedsstilling til tilgrensende markeder... 27 5.5.3 Prisutviklingen... 28 5.6 Forhold på etterspørselssiden... 28 5.6.1 Markedsmakt/forhandlingsstyrke på etterspørselssiden... 28 5.6.2 Kundenes valgmuligheter og eventuelle byttekostnader/ innelåsningseffekter... 29 5.6.3 Kundenes tilgang til informasjon... 29 5.7 Konklusjon - enkel dominans... 30 2

Sammendrag I Post- og teletilsynets (PT) vedtak 3. mai 2007 ble Telenor ASA (Telenor) utpekt som tilbyder med sterk markedsstilling og pålagt særskilte forpliktelser i grossistmarkedene for overføringskapasitet (tidligere marked 13 og 14). Utgangspunktet for tilsynets markedsdefinisjoner i markedsanalyse og vedtak fra 2007 var de to grossistmarkedene for overføringskapasitet som utgjorde markedene 13 og 14 i EFTA Surveillance Authority (ESA) sin Anbefaling over relevante produktmarkeder for forhåndsregulering fra 2004. I Anbefalingen ble markedene definert som overføringskapasitet for aksess (marked 13) og overføringskapasitet for transport (marked 14). Etter en vurdering av nasjonale forhold ble marked 13 og 14 i PTs vedtak nærmere definert som overføringskapasitet henholdsvis opp til og med 8 Mbit/s og over 8 Mbit/s. Utgangspunktet for PTs revisjon av markedsreguleringen av grossistmarkedene for overføringskapasitet er ESAs gjeldende Anbefaling om relevante markeder av 5. november 2008. I den reviderte Anbefalingen er grossistmarkedet for overføringskapasitet for aksess, som utgjorde marked 13 i forrige Anbefaling, videreført som marked 6. Dette dokumentet inneholder PTs analyse av marked 6. Kapittel 1 inneholder en beskrivelse av rettslige rammer. Kapittel 2 inneholder en kort beskrivelse av overordnede utviklingstrekk i grossistmarkedene for overføringskapasitet. Kapittel 3 inneholder PTs avgrensning av det relevante markedet. Markedsavgrensningen tar utgangspunkt i PTs forrige avgrensning. Tilsynet mener at marked 6 bør defineres på samme måte som i analysen av tidligere marked 13 fra 2007, både med hensyn til produktmarked og geografisk marked, dvs. grossistmarkedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s. Markedet er nasjonalt. Kapittel 4 gir en kort oversikt over de produktene som omsettes i markedet. Kapittel 5 er tilsynets analyse av grossistmarkedet. Etter PTs vurdering har Telenor fortsatt sterk markedsstilling. I dette relevante markedet hadde Telenor en markedsandel i 2010 på 74 %, målt etter omsetning basert på eksternt salg. Samtidig hadde Ventelo, Telenors eneste konkurrent av betydning, en markedsandel på kun 26 %. Det eksisterer ulike former for etableringshindringer i dette markedet. Etter PTs oppfatning er særlig Telenors kontroll over et landsdekkende aksessnett, betydelig innslag av ugjenkallelige investeringer samt stordrifts- og samproduksjonsfordeler momenter som bidrar til å styrke en konklusjon om sterk markedsstilling for Telenor. Selv om den teknologiske utviklingen og utvikling av nye produkter på sikt kan medføre endringer i konkurransesituasjonen, er det PTs vurdering at slik utvikling på det nåværende tidspunkt kun i begrenset grad tyder på at det vil bli vesentlige endringer i konkurransesituasjonen i dette markedet. 3

1 Innledning 1.1 Bakgrunn og rammer for analysen 1. Det regulatoriske rammeverket for elektronisk kommunikasjon bygger på fem direktiver vedtatt av Den Europeiske Union (EU) 1. Direktivene er implementert i norsk rett gjennom lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) og tilhørende forskrifter, herunder forskrift 16. februar 2004 om elektronisk kommunikasjonsnett og elektronisk kommunikasjonstjeneste (ekomforskriften). 2. Rammeverket skal legge grunnlag for harmonisering av reguleringen i EU/EØSområdet, begrense etableringshindringer og legge tilrette for bærekraftig konkurranse til beste for brukerne. 3. PT skal foreta markedsanalyser med utgangspunkt i de forhåndsdefinerte markedene som fremkommer av ESAs Anbefaling om relevante markeder (Anbefalingen 2 ). Det følger av Norges forpliktelser under EØS-avtalen at utpekingen av tilbydere med sterk markedsstilling skal skje i samsvar med de retningslinjer og anbefalinger som er utarbeidet av EFTAs overvåkingsorgan (ESA) under rammedirektivet for elektroniske kommunikasjonstjenester: Retningslinjer for markedsanalyser og bedømming av sterk markedsstilling (heretter omtalt som Retningslinjene ) 3 Anbefaling om relevante markeder (heretter omtalt som Anbefalingen ) 4 4. I følge Retningslinjene skal det ligge en markedsanalyse til grunn for vurderingen av relevante markeder og av sterk markedsstilling. Vurderingen skal forankres i konkurranserettslig metode. Retningslinjene og Anbefalingen vil derfor, sammen med ekomlovens bestemmelser, særlig 3-1 til 3-3, danne de rettslige rammene for markedsanalysen. 5. Ekomlovens definisjon av sterk markedsstilling i 3-1 lyder: En tilbyder har sterk markedsstilling når tilbyder alene eller sammen med andre har økonomisk styrke i et relevant marked som gjør at tilbyder i stor grad kan opptre uavhengig av konkurrenter, kunder og forbrukere. Sterk markedsstilling i ett marked kan føre til at en tilbyder har sterk markedsstilling i et tilgrensende marked. 6. Vilkåret sterk markedsstilling i ekomloven er lagt nært opp til den konkurranserettslige standarden dominerende stilling ( dominance ). 7. I dokumentet Metode for markedsanalyse (metodedokumentet) har PT utdypet Retningslinjenes kriterier for markedsanalyse på enkelte punkter. Metodedokumentet er ikke rettslig bindende, men gir uttrykk for PTs forståelse av de retningslinjer som PT er forpliktet 1 Directive 2002/21/EC on a common regulatory framework for electronic communications networks and services (Framework Directive); Directive 2002/20/EC on the authorisation of electronic communications networks and services (Authorisation Directive); Directive 2002/19/EC on access to, and interconnection of, electronic communications networks and associated facilities (Access Directive); Directive 2002/22/EC on universal service and users' rights relating to electronic communications networks and services (Universal Service Directive); Directive 2002/58/EC concerning the processing of personal data and the protection of privacy in the electronic communications sector (Directive on privacy and electronic communications). 2 EFTA Surveillance Authority Recommendation 05/11/2008 3 EFTA Surveillance Authority Guidelines 14/07/2004. 4 EFTA Surveillance Authority Recommendation 05/11/2008 med Kommisjonens Explanatory Note. 4

til å følge. Markedsanalysene vil derfor bli foretatt i samsvar med de synspunkter og vurderinger som kommer til uttrykk i metodedokumentet. Ved eventuelle uoverensstemmelser mellom metodedokumentet og Retningslinjene eller Anbefalingen, vil metodedokumentet vike. Dokumentet legger heller ingen føringer på Konkurransetilsynets vurderinger etter konkurranseloven. Metodedokumentet oppdateres løpende i den grad Retningslinjene og Anbefalingen blir endret. Denne analysen er basert på metodedokumentet datert 11. juni 2009. 8. Arbeidet med markedsanalysene kan naturlig deles inn i tre faser: 1. Definere relevante markeder, gjennom å definere relevante produktmarkeder og avgrense geografiske markeder. 2. Foreta markedsanalyser av hvert av de relevante markedene, med sikte på å avdekke hvorvidt noen tilbydere har sterk markedsstilling. 3. Ilegge forpliktelser på tilbydere som er utpekt til å ha sterk markedsstilling. 9. Denne analysen inneholder PTs vurderinger i fasene 1) og 2). 10. Markedsanalysen er vedlegg til vedtak der PT pålegger særskilte forpliktelser for tilbyder som er vurdert å ha sterk markedsstilling. I henhold til ekomloven 3-4 og Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, er PT forpliktet til å ilegge tilbyder med sterk markedsstilling minst én særskilt forpliktelse. 11. Markedsanalysene vil være gjenstand for jevnlige revurderinger. I markeder med hyppige og omfattende endringer vil slike revurderinger måtte gjennomføres relativt ofte. Markedsanalysene er derfor begrenset fremadskuende, jf. Retningslinjene punkt 20. Denne analysen har en tidshorisont på to til tre år. 1.2 Markedsavgrensningen i forrige analyse 12. Dette er PTs andre analyse av grossistmarkedet for overføringskapasitet for aksess. 13. Den foregående analysen 3. mai 2007 tok utgangspunkt i ESAs Anbefaling om relevante markeder fra 2004. Markedet ble i Anbefalingen fra 2004 betegnet som marked 13 og var definert som grossistmarkedet for overføringskapasitet for aksess. 14. Ut fra vurderinger blant annet knyttet til konkurransesituasjonen og andre forhold spesifikke for det norske markedet for overføringskapasitet, kom PT frem til at dette relevante grossistmarkedet for overføringskapasitet i Norge skulle defineres som følger: Marked 13: Overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s. 15. I analysen konkluderte PT med at Telenor ASA alene hadde sterk markedsstilling i grossistmarkedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s (enkel dominans). 16. Det relevante geografiske markedet ble avgrenset til Norge. 2 Historikk og markedsutvikling 17. Markedet for overføringskapasitet (gjerne omtalt som leide samband) ble liberalisert i to omganger. Fra 1. november 1996 ble det tillatt å bruke eksisterende alternativ infrastruktur (som for eksempel eksisterende nett eid av energiselskaper og kabel-tv-nett) til 5

konkurransetjenester. Fra 1. januar 1998 ble de resterende delene av telemarkedet liberalisert, noe som innebar en full liberalisering av markedet for leide samband. 18. Totalomsetningen i grossistmarkedet har vært stabil de siste årene, men omsetningen for samband med lave hastigheter har gått ned. Nye tjenester som IP-VPN har overtatt mye av markedet for tradisjonelle leide samband innen datakommunikasjon. Samtidig øker etterspørselen etter fiberkapasitet blant annet som følge av bredbåndsutbygging i både faste og mobile nett. 19. De største aktørene på tilbudssiden i tilhørende sluttbrukermarked for overføringskapasitet er Telenor og Ventelo. I tillegg er det noen mindre aktører med geografisk begrensede tilbud. Aktørene baserer seg på egen og/eller leid infrastruktur. 20. Overføringskapasitet i det tilhørende sluttbrukermarkedet kjøpes av bedrifter, institusjoner og offentlige etater for å etablere kommunikasjon mellom to eller flere geografisk atskilte punker. Eksempler på store kunder i dette markedet er store bedrifter som ønsker å knytte sammen geografisk atskilte lokasjoner for bedriftsinterne telefoni- og/eller datanett. Andre kunder er offentlige institusjoner som kommuneadministrasjoner og statsinstitusjoner. 21. Telenor er den klart største tilbyderen av overføringskapasitet på grossistnivå gjennom sitt landsomfattende aksess- og transportnett. 22. Telenors nett består i hovedsak av fiberkabler i hovedtraséene i transportnettet og kobber i aksessnettet, selv om mange bedriftskunder har direkte fibertilknytning. De siste årene har kobberaksessene flere steder i landet blitt stadig kortere som følge av økt fiberutbygging. Transmisjonssystemer for både kobber- og fiberkabler benyttes til leveranser av overføringskapasitet til interne og eksterne grossistkunder. 23. Telenors tjeneste- og nodestruktur er basert på at fibernettet benyttes som bærer av både SDH (Synchronous Digital Hierarchy) og WDM (Wavelength Division Multiplexing) (bølgelengdemultipleksing) i tillegg til leveranser av mørk fiber. WDM-systemer gir svært stor kapasitet og benyttes som bærer av SDH-nettet i tillegg til salg av bølgelengde direkte (Optisk kanal), mens SDH-nettet igjen er bærer av DXX-nettet (digitale leide samband opp til og med n*2 Mbit/s) i tillegg til at det benyttes til å levere høyhastighets overføringskapasitet direkte. 24. Den største utfordreren til Telenor på grossistnivå er Ventelo (tidligere BaneTele). Ventelo har bl.a. fiberkabler langs jernbanenettet, samt fiber spunnet langs høyspentkabler (overtatt fra Enitel). Ventelo bruker WDM- og SDH-utstyr for å tilby overføringskapasitet og har bygget ut et WDM-nett. Oppå dette nettet er det bygget et SDH-nett for å dekke regionale og lokale kapasitetsbehov. 25. Ventelos fiberinfrastruktur knytter sammen de fleste byene i Norge og dekker de største Telenor-sentralene i disse byene. Ventelos infrastruktur dekker ikke Telenors mindre lokale og regionale sentraler. Dette betyr at Ventelo i mange tilfeller er avhengig av å kjøpe overføringskapasitet i Telenors nett for selv å kunne tilby ende-til-ende samband. 26. En annen stor tilbyder av overføringskapasitet på grossistnivå er Infiber (tidligere Hafslund Fibernett). Selskapet satser primært på utleie av mørk fiber. Siden Hafslund startet sin satsning på mørk fiber i 2004, har selskapet oppnådd en betydelig posisjon i denne delen av markedet. 27. Infiber bygger egen infrastruktur fra Larvik rundt Oslofjorden til Halden. Infibers kundegrupper på mørk fiber er i første rekke ekomtilbydere, offentlig forvaltning og bedrifter med behov for høy overføringskapasitet. 6

28. I 2009 startet et samarbeid mellom fibereiere som knytter regionale fiberstrekk sammen til et nett med nasjonal dekning. Denne sammenslutningen har nå navnet Fiber Norge. De tilbyr utelukkende optisk kanal (bølgelengdemultipleksing) til bedrifts- og grossistmarkedet. Blant partnerne i denne sammenslutningen er Hafslund Telekom, som også står for drift og support av hele nettet og det optiske utstyret. 29. Det er kun i begrenset grad etablert alternativ fysisk infrastruktur av andre mindre utfordrere som benyttes til å tilby overføringskapasitet på grossistnivå. TDC tilbyr overføringskapasitet basert på eget fibernett i bedriftsmarkedet i flere av de største byene i Sør-Norge. TDC leverer imidlertid ikke overføringskapasitet i grossistmarkedet, kun i sluttbrukermarkedet. I tillegg finnes det noen aktører med geografisk avgrensede fibernett. Den største av disse er Altibox (tidligere Lyse Tele) og deres regionale partnere, som de siste årene har bygd ut fiberinfrastruktur for leveranse av ekomtjenester til privatmarkedet. Denne infrastrukturen har imidlertid så langt ikke blitt benyttet for å tilby tradisjonell overføringskapasitet i særlig grad, verken i grossist- eller sluttbrukermarkedet. Den representerer imidlertid potensiell konkurranse i markedene for overføringskapasitet. 30. Telenors priser for overføringskapasitet er i utgangspunktet de samme på grossistnivå som i sluttbrukermarkedet. I praksis vil imidlertid mange grossistkunder oppnå lavere priser enn de fleste kunder i sluttbrukermarkedet, fordi de kjøper større volum som gir grunnlag for høyere rabatter. Telenors prisstruktur for leide samband er todelt, med ett priselement for sambandslengde og ett for hver tilknytning. Prisen på sambandslengdeelementet måles i luftlinje mellom sambandets termineringsadresser. Tilknytningsprisene avhenger av i hvilken kommune (tilknytningssone) sambandet terminerer. Minimum leietid for samband med hastigheter opp til og med 2 Mbit/s er i utgangspunktet tre måneder. For samband med høyere hastigheter, samt mørk fiber, er minimum leietid i utgangspunktet ett år. Tilbud for kortere leieperioder kan gis på forespørsel for analoge leide samband og mørk fiber. 31. Ingen av de øvrige tilbyderne av overføringskapasitet opererer med offentlig tilgjengelige prislister. 32. Kjøperne av overføringskapasitet på grossistnivå er tilbydere av offentlig elektroniske kommunikasjonsnett eller -tjenester som bruker overføringskapasitet som en innsatsfaktor for å kunne tilby tjenester til sluttbrukere eller til andre tilbydere. Eksempler på store kjøpere av overføringskapasitet på grossistnivå er mobilnettoperatører, tilbydere av faste telefoni- og datanett og tilbydere av overføringskapasitet. 33. Den totale omsetningen i grossistmarkedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s, basert på eksternt salg, har i perioden fra 2005 til 2010 falt med om lag 36 %. Det er rimelig å anta at fallet i omsetning i dette markedet skyldes at flere bytter ut lavhastighetssamband med høyhastighetssamband, og at tjenester som IP-VPN i stadig større grad benyttes i stedet for tradisjonelle leide samband. 3 Markedsavgrensning 3.1 Generelt om markedsavgrensning 34. Som angitt ovenfor, må PT vurdere om ESAs forhåndsdefinerte markeder passer for norske forhold. 35. Det skal gis en beskrivelse av produktmarkedet og foretas en avgrensning av det geografiske markedet. Avgrensningen av relevante markeder skal benytte samme 7

fremgangsmåte som markedsavgrensning innenfor konkurranseretten. I enkelte tilfeller kan likevel markeder definert av konkurransemyndighetene avvike fra markeder definert i ESAs Anbefaling eller av nasjonale tilsynsmyndigheter i henhold til artikkel 15 nr. 3 i Rammedirektivet 5. 36. Et relevant produktmarked utgjøres av produkter eller tjenester som er tilstrekkelig substituerbare. Utgangspunktet for definisjonen av et relevant produktmarked er en vurdering av substituerbarhet på etterspørselssiden. Substituerbarhet kan imidlertid også foreligge på tilbudssiden og vil da kunne være relevant i avgrensningen av det relevante markedet. 37. Etter at de relevante produktmarkedene er fastlagt, foretas en geografisk avgrensning av markedet. Det geografiske markedet kan defineres som det området hvor det aktuelle produktet tilbys på tilnærmet like og tilstrekkelig homogene konkurransemessige betingelser. 6 Geografiske markeder innen elektronisk kommunikasjon har tradisjonelt sett blitt definert med utgangspunkt i det aktuelle nettets utbredelse, samt det stedlige virkeområdet (jurisdiksjon) for den rettslige reguleringen av markedet 7. 38. I henhold til ekomloven 1-3 jf. forskrift av 4. juli 2003 nr. 882 gjelder ekomloven for Svalbard, Jan Mayen, Bilandene og Antarktis. For Svalbards vedkommende er det imidlertid gjort unntak for kap. 3 (sterk markedsstilling), kap. 4 (tilgang) og 9-3 (konsultasjonsprosedyre). Elektronisk kommunikasjon på Jan Mayen, Bilandene og Antarktis antas imidlertid å ha svært liten betydning for de markedsanalyser PT gjennomfører i henhold til ekomloven. I videre omtale av Norge som stedlig virkeområde henspeiles det til fastlands- Norge/norsk landterritorium. 3.1.1 Generelt om produktmarkedet 39. Substituerbarhet på etterspørselssiden foreligger når to eller flere produkter i markedet, etter sluttbrukerens oppfatning, er innbyrdes ombyttelige eller substituerbare ut fra egenskaper, pris og bruksområde. 40. Substituerbarhet på tilbudssiden foreligger når tilbydere av andre (ikke-substituerbare) produkter, som svar på en marginal prisendring på kort sikt, kan endre sin produksjon eller distribusjon og tilby substituerbare produkter uten å pådra seg betydelige tilleggskostnader eller vesentlig risiko. 41. En anerkjent metode for å analysere substituerbarhet er den såkalte hypotetisk monopolisttesten (SSNIP) 8 hvor man søker å finne det mest avgrensede marked der en hypotetisk monopolist kan utøve markedsmakt. Ved denne testen vurderes effekten av en marginal, men signifikant (i praksis 5-10 %) og varig prisøkning på det aktuelle produktet. Vurderingen foretas med utgangspunkt i det antatte prisnivået i et marked med virksom konkurranse. Alle andre priser forutsettes uendret. Deretter vurderer man prisøkningens effekt i det aktuelle markedet og totaleffekten på produsentens omsetning. Det sentrale er å fastslå hvorvidt prisøkningen vil være lønnsom for produsenten. 42. Anbefalingen stiller ikke et absolutt krav om bruk av SSNIP-testen ved markedsavgrensningen. Tilsvarende metoder vil derfor også kunne anvendes. Den hypotetiske vurderingen bør uansett suppleres med faktiske opplysninger om adferd på tilbuds- og etterspørselssiden, i den grad slik informasjon er tilgjengelig. På etterspørselssiden bør blant 5 ESAs Retningslinjer 14. juli 2004, punkt 26. 6 Retningslinjene punkt 57. 7 Retningslinjene punkt 60. 8 Small but Significant and Non-transitory Increase in Price 8

annet sluttbrukernes informasjonstilgang, byttekostnader og andre innelåsningsmekanismer tas i betraktning. På tilbudssiden bør man ta i betraktning de faktiske mulighetene en tilbyder har til å endre produksjonen, samt eventuelle regulatoriske forhold som hindrer en rask etablering av konkurrenter i markedet. 3.1.2 Generelt om det geografiske markedet 43. PT kan definere regionale eller nasjonale markeder. Kompetansen til å definere grenseoverskridende markeder ligger hos ESA. 44. For noen produktmarkeder kan det være naturlig å dele inn markedet i mindre geografiske markeder enn nasjonalstaten som følge av at det eksisterer lokale tilbydere av de elektroniske kommunikasjonstjenestene som omfattes av det relevante produktmarkedet. 45. European Regulators Group (ERG) publiserte Common Position on Geographic Aspects of Market Analysis (definition and remedies) 9 (ERG CP) i oktober 2008. ERG anbefaler her at geografisk avgrensning av markedet gjøres i en trinnvis prosess. Første trinn i denne prosessen er å identifisere om det er nødvendig å foreta en detaljert geografisk analyse. I ERG CP fremgår det av punkt 1 Preliminary analysis på side 2: Before going into the details of geographic analysis, NRA s should look at a number of criteria which are easily accessible and indicate whether competitive conditions are such that a national approach to market definition, market analysis and the implications of remedies is justified. Indicators pointing in this direction are: - The hypothetical monopolist test suggests that there is sufficient demand- and/or supply-side substitution between different areas. - Competitive conditions are sufficiently homogenous: Alternative networks either have small coverage and market shares or have (close to) national coverage with similar prices; There is a uniform price of the incumbent operator and similar prices of alternative operators; There are no significant geographical differences in product characteristics. 46. I kapittel 3.2.2 vurderer PT på bakgrunn av kriteriene ovenfor hvorvidt det er behov for en detaljert geografisk analyse. 3.2 Avgrensning av markedet 3.2.1 Avgrensning av produktmarkedet 47. ESAs nye Anbefaling definerer ett relevant grossistmarked for overføringskapasitet: Marked 6. Overføringskapasitet for aksess (Wholesale terminating segments of leased lines, irrespective of the technology used to provide leased or dedicated capacity.) 9 http://www.erg.eu.int/doc/publications/erg_08_20_final_cp_geog_aspects_081016.pdf 9

48. I følge EU-Kommisjonens Explanatory Note av 13.11.2007 vil avgrensningen av det relevante markedet være avhengig av nettopologien i hvert enkelt land og skal derfor bestemmes av de respektive lands reguleringsmyndighet. 10 49. Markedet for overføringskapasitet for transport (tidligere marked 14), er tatt ut av Anbefalingen. PT har kommet til at det heller ikke i Norge lenger er grunnlag for å forhåndsregulere dette markedet. Det vises til PTs analyse og vedtak om oppheving av særskilte forpliktelser av 20. april 2012. Vurderingene nedenfor i kapittel 3.2.1.2 vedrørende avgrensningen av grossistmarkedene for overføringskapasitet gjelder også for avgrensningen og definisjonen av marked 14. PT vil, som redegjort for i kapittel 1, i utgangspunktet legge Anbefalingen til grunn for markedsanalysen som skal gjennomføres, men vil samtidig vurdere om nasjonale forhold tilsier at det fortsatt er nødvendig med en noe annen avgrensning enn den forhåndsdefinerte markedsdefinisjonen. 50. På denne bakgrunn har PT foretatt en vurdering av avgrensningen av det forhåndsdefinerte produktmarkedet for overføringskapasitet for aksess på grossistnivå. 3.2.1.1 Vurdering av skillet mellom sluttbruker- og grossistmarkeder 51. Alle markeder som er definert i Anbefalingen er enten et sluttbrukermarked eller et grossistmarked. Denne inndelingen anses som hensiktsmessig for analysene av de relevante markedene. 52. Med sluttbruker menes den som nyttiggjør seg det elektroniske kommunikasjonsnettet eller -tjenesten til eget bruk eller utlån, jf. ekomloven 1-5 nr. 13. Begrepet omfatter dermed ikke brukere som nytter det/den som innsatsfaktor for produksjon av andre tjenester, jf. ekomloven 1-5 nr. 13, sml nr. 12. 53. Tilsvarende vil som hovedregel en grossist tilsvare ekomlovens begrep tilbyder jf. ekomloven 1-5 nr. 14. Begrepet tilbyder omfatter alle som tilbyr tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste. 54. PT definerer i denne analysen grossistkunder som tilbydere av elektronisk kommunikasjonsnett og/eller -tjeneste, hvor kjøp av overføringskapasitet inngår som innsatsfaktor for produksjonen av slike nett og/eller tjenester. Øvrige kunder er definert som sluttbrukere. 55. Tilbydere av overføringskapasitet har, etter det PT erfarer, god oversikt over hvilke kunder som er henholdsvis grossistkunder og sluttbrukere, blant annet som følge av at tilbyderne gjerne benytter egne salgskanaler, avtaler og/eller prisplaner for grossistkunder. Dette betyr at skillet mellom sluttbruker og grossist vil være mulig å gjennomføre i praksis. 56. Én og samme juridiske enhet (for eksempel et aksjeselskap) kan opptre både som sluttbruker og som grossist, avhengig av hva den etterspurte overføringskapasitet brukes til. PT har ikke oversikt over hvilket omfang dette har eller i hvilken grad dette kan utgjøre et problem, siden det ikke er hensyntatt i de innrapporterte dataene. Det er imidlertid ikke noe som tilsier at omfanget av dette vil være så stort at det skaper usikkerhet med hensyn til konklusjonene som trekkes på grunnlag av markedsdata. 10 Explanatory note til Anbefalingen side 38. http://ec.europa.eu/information_society/policy/ecomm/doc/implementation_enforcement/eu_consultation_proce dures/sec_2007_1483_2.pdf 10

57. PT har på bakgrunn av ovenstående konkludert med at skillet mellom sluttbruker og grossist, som foreslått i Anbefalingen, vil være hensiktsmessig også for analysen av de relevante markedene for overføringskapasitet. 3.2.1.2 Vurdering av avgrensningen mellom marked 6 (tidligere marked 13) og tidligere marked 14 58. I Anbefalingen er som nevnt ikke grossistmarkedet for overføringskapasitet for transport lenger definert som et relevant marked for ex-ante regulering, mens overføringskapasitet for aksess er videreført som marked 6. PT må imidlertid utføre en såkalt trekriterietest før det kan tas en beslutning om hvorvidt ex-ante regulering av tidligere marked 14 skal opphøre. Det vises til analyse og vedtak om oppheving av særskilte forpliktelser i tidligere marked 14 av 20. april 2012. 59. I markedsanalysen 3. mai 2007 har PT gitt en vurdering av avgrensningen mellom marked 6 (tidligere marked 13) og tidligere marked 14 i henhold til den forrige Anbefalingen. PT konkluderte der med at ut fra substitusjonsanalyse, konkurransesituasjonen og produktstrukturen var hastighet den mest relevante og hensiktsmessige avgrensningen mellom disse markedene. Tilsynet kom til at marked 6 (tidligere marked 13) omfattet samband opp til og med 8 Mbit/s og tidligere marked 14 omfattet samband over 8 Mbit/s, herunder mørk fiber og optisk kanal. Ved denne vurderingen la tilsynet vekt på at grensen på 8 Mbit/s var naturlig sett ut fra at substitusjonsvurdering på tilbudssiden tilsa et skille mellom hastigheter som kunne realiseres på kobber og hastigheter som krevde annen underliggende infrastruktur. Selv om PT ønsket å fastsette en teknologinøytral avgrensning mellom de to grossistmarkedene, tilsa en vurdering av konkurranseforholdene at det var naturlig å legge vekt på hvilke hastigheter som kunne produseres over kobber når skillet mellom disse to markedene skulle defineres. 60. I den nye Anbefalingen er teknolognøytralitet presisert i selve definisjonen av markedet. Teknologinøytralitet var forutsatt også i den tidligere anbefalingen. I den forrige runden ble det klart at den teoretiske avgrensningen i Anbefalingen ikke gjenspeilte produktene som ble tilbudt og etterspurt i det norske markedet for overføringskapasitet. I Telenors produktportefølje for overføringskapasitet skilles det ikke i særlig grad mellom aksess- og transportsamband, og selv om Telenor tilbyr samband med ulike grensesnitt og teknologier, er det ikke nødvendigvis slik at de forskjellige typene samband brukes til bare aksess eller transport. Produktene har ikke endret seg vesentlig siden forrige runde, og det er som nevnt understreket i den forrige analysen at PT ønsket å fastsette en teknologinøytral avgrensning. Det er etter PTs oppfatning heller ingen av aktørene som har signalisert at PT bør avvike fra en teknologinøytral avgrensning i disse markedene. 61. PT finner på denne bakgrunn ikke at det er grunnlag for å endre avgrensningen mellom marked 6 og tidligere 14 alene på grunn av denne presiseringen i Anbefalingen. 62. På bakgrunn av innspill fra aktørene finner PT det naturlig å foreta en ny vurdering av avgrensningen mellom marked 6 og tidligere 14. Denne vurderingen ligger også til grunn for definisjonen og avgrensningen i analyse og vedtak om opphevelse av virkemidler i tidligere marked 14. 63. I møter med PT har de fleste aktørene gitt uttrykk for at hastighetsavgrensningen med skillet på 8 Mbit/s i gjeldende vedtak burde vurderes på nytt. Noen aktører påpekte at et skille på 8 Mbit/s nå fremstår som lavt, siden markedsutviklingen etter at gjeldende vedtak ble fattet i 2007 tyder på en stadig større etterspørsel etter høyere hastigheter, herunder mørk fiber (også for det som tradisjonelt betegnes som aksessamband). Enkelte andre aktører mente at PT burde vurdere andre parametere (for eksempel sambandslengde) som hovedkriterium eller 11

som supplement til hastighet. Telenor, som er den regulerte aktøren i henhold til gjeldende vedtak, mente på sin side at dagens avgrensning fremdeles er den beste tilnærmingen. 64. Også i den nasjonale høringen ga enkelte aktører innspill om at hastighetsgrensen burde økes siden det er antatt at det nå etterspørres høyere kapasiteter i markedet enn hva som ble lagt til grunn i forrige analyse. 65. PT legger til grunn at avgrensning etter hastighet er entydig og godt innarbeidet blant aktørene. Dette gjelder blant annet rapportering. En eventuell endring av dette må derfor baseres på gode grunner som tilsier at andre kriterier er mer relevante. 66. I forrige analyse av dette markedet fikk PT innspill fra flere aktører om at konkurransesituasjonen på korte samband var mindre tilfredsstillende enn på lange samband. PT har ikke mottatt signaler fra aktørene som tilsier at lengde som parameter for avgrensning mellom marked 6 og 14 er mer aktuelt nå enn ved forrige analyse av disse markedene. Ut fra opplysningene PT har om markedet og markedsutviklingen, er det heller ikke noe som tilsier at lengde er bedre egnet enn hastighet. Utviklingen i markedet har også vist at konkurransen i segmentet for korte samband har økt sammenlignet med segmentet for lengre samband. 67. En vurdering av hvorvidt ulike hastigheter ligger innenfor et og samme produktmarked bør ta utgangspunkt i hva konsekvensene ville være dersom prisene økes med 5-10 prosent isolert sett for hver enkelt hastighetsklasse fra 8 Mbit/s til 10 Gbit/s (SSNIP-test). Teoretisk sett foreligger substituerbarhet på etterspørselssiden dersom en marginal, men varig prisøkning for en bestemt hastighetsklasse ville ført til at kundene ville valgt å kjøpe en annen hastighetsklasse som en erstatning for det relativt sett dyrere produktet. I et slikt tilfelle oppfatter kundene produktene som innbyrdes ombyttelige, og de to hastighetene inngår i det samme relevante produktmarkedet. 68. Etter PTs syn er det i utgangspunktet for store prisforskjeller mellom de ulike hastighetsklassene i Telenors produktportefølje til at en 5-10 prosent prisøkning ville føre til at etterspørselen flyttes til andre hastigheter. Dersom en hypotetisk monopolist satte opp prisene med 5-10 prosent på for eksempel 2 Mbit/s, 8 Mbit/s, 16 Mbit/s eller 34 Mbit/s samband er det lite sannsynlig at en kunde som kjøper samband med en av disse hastighetene ville vurdere å bytte til en annen hastighet. Dersom en kun ser på etterspørselssiden i markedene for overføringskapasitet, er det derfor mye som tilsier at hver enkelt hastighet ville utgjøre et eget produktmarked. En slik produktmarkedsavgrensning ville imidlertid være lite hensiktsmessig og vanskelig å gjennomføre i praksis. 69. PT anser at en vurdering av tilbudssidesubstitusjon gir en klarere føring på hvilke hastigheter det er naturlig å inkludere i det relevante produktmarkedet. En aktør som ikke tilbyr overføringskapasitet tilsvarende 16 Mbit/s i dag, men som tilbyr samtlige hastigheter over dette, vil trolig relativt enkelt kunne etablere seg i markedet også for 16 Mbit/s som svar på en marginal prisøkning i dette segmentet. Dersom en hypotetisk monopolist ikke er i stand til å øke prisene på 16 Mbit/s samband uten å invitere inn konkurrerende tilbydere, tyder forholdene på at denne hastigheten inngår i samme marked som høyere hastighetene. PT mener at det går et naturlig skille mellom hastigheter som det er mulig å realisere, og som i dagens situasjon i det alt vesentlige realiseres, på kobber, og hastigheter som i hovedsak realiseres på fiber. For en hypotetisk monopolist som disponerer kobbernettet, vil en prisøkning på 5-10 prosent for slike hastigheter mest sannsynlig være lønnsomt, ettersom prisnivået allerede vil ligge betydelig lavere enn det en konkurrerende aktør ved hjelp av alternativ infrastruktur ville være i stand til å tilby. Dette skyldes at kobberaksessnettet i stor grad er avskrevet, og det eksisterer betydelige samdriftsfordeler som en slik hypotetisk monopolist vil kunne dra nytte av. 12

70. PT har innhentet ytterligere informasjon fra Telenor for å belyse substitusjonsforholdene på tilbudssiden i markedet. Denne informasjonen viser at 2 Mbit/s og n*2 Mbit/s samband i det alt vesentlige produseres på kobber. Dette gjelder også for samband hvor n er større enn 5, det vil si der n*2 Mbit/s gir høyere kapasitet enn 10 Mbit/s. 71. Telenor benytter fiberforbindelser til å tilby ca. 75 % av sine 10 Mbit/s Ethernet samband. Det forhold at fiber benyttes til dette formålet kan tyde på at substitusjonsforholdene i markedet endrer seg rundt et skille på 8-10 Mbit/s. Når Telenor, som har muligheten til å utnytte kobbernettet til å tilby slike hastigheter, i stedet velger å foreta de investeringene som kreves for å realisere slike samband på fiber, indikerer dette at terskelen for å etablere seg som tilbyder i markedet er lavere allerede rundt 10 Mbit/s. Det er dermed grunn til tro at en hastighetsgrense på 8 Mbit/s i større grad gjenspeiler kostnadene ved produksjon og forholdene på tilbudssiden i markedet for overføringskapasitet enn en hastighetsgrense på 16 Mbit/s. 72. PT har på bakgrunn av disse vurderingene valgt å opprettholde en hastighetsgrense på 8 Mbit/s. 73. Oppsummert kan PT ikke se vesentlige grunner som taler for å fravike konklusjonene fra forrige analyse. PT anser at vurderingene og konklusjonene som fremkommer i analyse 3. mai 2007 når det gjelder avgrensningen mellom disse markedene, fremdeles gir utrykk for tilsynets synspunkter. På bakgrunn av dette legger PT til grunn samme avgrensning mellom marked 6 og tidligere marked 14 som i analysen 3. mai 2007, det vil si etter hastighet på 8 Mbit/s. Marked 6 omfatter da samband med hastigheter opp til og med 8 Mbit/s. 3.2.1.3 Avgrensning av marked 6 mot marked 4 og 5 og tidligere marked 18 74. I markedsanalysen 3. mai 2007 er det foretatt vurderinger av avgrensning av marked 6 mot marked 4 og 5 (tidligere marked 11 og 12) og mot kringkastingsmarkedet (tidligere marked 18). Tilsynet kan ikke se at det har skjedd vesentlige endringer siden forrige analyse og viser til vurderingen i den analysen. 3.2.2 Avgrensning av det relevante geografiske markedet 75. I den foregående markedsanalysen av grossistmarkedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s fra 3. mai 2007 konkluderte PT med at det geografiske markedet avgrenses nasjonalt. 76. Vurdering av det relevante geografiske markedet vil være noe forskjellig avhengig av om vurderingen skjer ex-post eller ex-ante. En avgrensning av geografiske markeder ex-ante må nødvendigvis ha et videre utgangspunkt og en mer generell tilnærming enn man har ved en avgrensning ex-post. En ex-post avgrensning baserer seg på en konkret hendelse som man kan kartlegge virkningenes utstrekning av, mens den fremadskuende vurderingen må basere seg på til dels andre forhold. Dette vil derfor også prege omfanget av vurderingen av det aktuelle geografiske markedet. 77. På bakgrunn av kriteriene i ERGs Common Position on Geographic Aspects of Market Analysis (se kapittel 3.1.2 ovenfor) har PT på nytt vurdert hvorvidt det er behov for en detaljert geografisk analyse. 78. Det geografiske markedet kan defineres som det området hvor det aktuelle produktet tilbys på tilnærmet like og tilstrekkelig homogene konkurransemessige betingelser. Geografiske markeder innen elektronisk kommunikasjon har som nevnt tradisjonelt sett blitt definert med utgangspunkt i det aktuelle nettets utbredelse, samt det stedlige virkeområdet (jurisdiksjon) for den rettslige reguleringen av markedet. 13

79. I grossistmarkedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s er det etter PTs mening lite sannsynlig at grossistkunder vil bytte geografisk virkeområde som følge av en 5-10 % prisøkning i det området de opererer. PT mener også det er usannsynlig at aktører fra et naboområde vil starte utbygging av eget nett for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s som følge av en slik prisøkning. En ren SSNIP-test vil dermed kunne resultere i svært mange geografiske markeder og vil således være lite praktisk. Det vil derfor være nødvendig å vurdere om konkurranseforholdene er tilstrekkelig homogene over hele landet. 80. Det er liten tvil om at det i teorien ville være mulig å definere svært mange geografiske markeder for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s i Norge. Faktisk kunne man med et slikt utgangspunkt definere hvert enkelt samband som et eget relevant marked. En kunde som etterspør et samband for eksempel til en bestemt adresse i Oslo kan ikke substituere et slikt samband med et samband til noen annen adresse. Det er imidlertid åpenbart at en slik tilnærming ville gi et svært uoversiktlig bilde og et uhensiktsmessig antall relevante markeder. 81. Telenors produkt- og prisstruktur for overføringskapasitet i grossistmarkedet gjelder for hele landet. I den grad leveranser er basert på entrepriseavtaler, har PT ikke kunnet avdekke at Telenor opererer med ulik prisstruktur i ulike geografiske områder. PT har således ikke grunn til å anta at Telenor i vesentlig grad differensierer prisen ut ifra geografiske kriterier eller lokal markedssituasjon. 82. Telenor har til nå hatt plikt til å ha et landsdekkende tilbud av overføringskapasitet til sluttbrukere opp til og med 2 Mbit/s. Dette har ført til at det har vært lettere for Telenor å levere samband med høyere hastigheter enn 2 Mbit/s siden selskapet allerede har tilstedeværelse. Telenor er derfor i praksis i stand til å tilby alle typer overføringskapasitet, inkludert overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s, jf. kapittel 3.2 ovenfor. Informasjon som PT har innhentet fra markedsaktørene viser at Telenor møter relativt sett mindre konkurranse på overføringskapasitet på grossistnivå opp til og med 8 Mbit/s enn på høyere hastigheter. 83. Det er kun én alternativ tilbyder av betydning i dette markedet, Ventelo. Ventelo har i stor grad et landsdekkende tilbud, på samme måte som Telenor. Videre er Ventelos produktstruktur i stor grad tilsvarende Telenors produktstruktur. 84. Det er videre en rekke ulike aktører i det norske markedet som stadig utvider sitt dekningsområde og ser ut til å ha klare ambisjoner om ytterligere utvidelser. Eksempler på slike aktører er Ventelo, Fiber Norge, Fiberselskapet og Infiber. 85. Videre har regionale aktører i flere deler av landet i større grad enn ved forrige analyse bygget ut fiber. Dette gjelder både sentrale og mindre befolkede områder av landet. Disse aktørene har muligheten til å tilby overføringskapasitet i sine nett, selv om dette per i dag gjøres i forholdsvis liten grad. Det er imidlertid naturlig å anta at deres tilstedeværelse og mulighet til å tilby denne typen produkter har en disiplinerende effekt på prisingen. 86. PT har basert på ovenstående vurdert det slik at konkurranseforholdene i grossistmarkedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s er tilstrekkelig homogene over hele landet, og at den mest riktige tilnærmingen for dette markedet fortsatt vil være å definere ett nasjonalt marked, det vil si hele Norge. 87. Når det gjelder internasjonale samband, anser PT fortsatt den norske delen av internasjonale samband opp til og med 8 Mbit/s, det vil si fra grensen og til kundens norske adresse, omfattet av det nasjonale markedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s. 14

3.3 Konklusjon markedsavgrensing 88. Basert på vurderingene i dette kapitlet omfatter det relevante markedet etter PTs vurdering grossistsalg av overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s. 89. Videre er markedet geografisk avgrenset til Norge. 4 Kort oversikt over produkter som omsettes i det relevante produktmarkedet 90. Dette produktmarkedet omfatter alt tilbud om overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s til grossistkunder. Med overføringskapasitet menes elektronisk kommunikasjonstjeneste i form av fast etablert kapasitet for signaltransport som innsatsfaktor for produksjon av tjeneste eller som transport mellom ulike geografiske adresser for sluttbrukere, jf. ekomloven 1-5 nr. 6. 91. Markedet omfatter overføringskapasitet produsert på alle tilgjengelige teknologier og overføringsmedier. Totalmarkedet for samband opp til og med 8 Mbit/s besto pr. 31. desember 2010 av i overkant av 16 000 samband. For øvrige avgrensninger av dette produktmarkedet vises det til kapittel 3. 92. Nedenfor følger en beskrivelse av utvalgte grossistprodukter fra Telenor og Ventelo (tidligere BaneTele) som tilbys i markedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s. Digital Punkt til Punkt (Telenor): Digital forbindelse med dedikert båndbredde. Dette produktet leveres med flere ulike grensesnitt, og med kapasiteter fra 64 kbit/s til 10 Gbit/s. Kapasiteter opp til og med 8 Mbit/s vil tilhøre marked 6 i henhold til den valgte markedsavgrensningen. Typiske bruksområder er: - Oppbygging av data- og telenett - Sammenknytning av datanett - Nettverksløsninger som kombinerer tale- og dataoverføring - Aksessamband til Internett Digital Ethernet (Telenor): Digital punkt til punkt forbindelse med dedikert båndbredde som leveres med Ethernet grensesnitt. Leveres med kapasiteter fra 64 kbit/s til 1 Gbit/s. Kapasiteter opp til og med 8 Mbit/s vil tilhøre marked 6 i henhold til den valgte markedsavgrensningen. Typiske bruksområder: - Aksesser til IP-nett - Sammenknytning av lokale datanett (LAN) - Dataoverføring, f.eks. typisk tung trafikk som høyhastighets filoverføring Samband for samtrafikk/emulert Samband for Samtrafikk (Telenor): Samband for samtrafikk er leid samband med fast og dedikert forbindelse mellom Telenors Point of Interconnect (POI) og kundens eget tilknytningspunkt. Leveres med kapasiteter på 2 Mbit/s og er basert på ordinær SDH/PDH-teknologi. Emulert Samband for Samtrafikk er en fast forbindelse mellom to av Telenors samtrafikkområder. Leveres kun med kapasitet på 2 Mbit/s. Både ordinære og emulerte samtrafikksamband tilbys utelukkende til kunder som har inngått samtrafikkavtale med Telenor. Analog Telefontype Samband (Telenor): Analogt samband beregnet for overføring av tale- og mindre datamengder. 15

Leid Linje (Ventelo): Tilsvarende produkt som Telenors Digital Punkt til Punkt, men med kapasiteter fra 64 kbit/s til 2,5 Gbit/s. Kapasiteter opp til og med 8 Mbit/s vil tilhøre marked 6 i henhold til den valgte markedsavgrensningen. POI Access (Ventelo); Tilsvarende en punkt til punkt Ethernet-basert kommunikasjonstjeneste. Tjenesten er nettverksbasert, der hver enkelte tilknytning er logisk atskilt fra andre tilknytninger. Den logiske punkt til punkt-forbindelsen settes opp fra sluttbrukers lokasjon og inn til sentralt mottak (MainPOI). Leveres med ulike hastigheter. Kapasiteter opp til og med 8 Mbit/s vil tilhøre marked 6 i henhold til valgte markedsavgrensning. Ethernet Transport SDH (Ventelo): Basert på SDH-nett bygget i ringstrukturer som gir høy tilgjengelighet. Hastigheter fra 4 Mbit/s til 1 Gbit/ s. Produktet tilbys ved bruk av fast Ethernet fra 50 Mbit/s og nedover. Kapasiteter opp til og med 8 Mbit/s vil tilhøre marked 6 i henhold til valgte markedsavgrensning. Ethernet transport VLAN (Ventelo): Bruker Ethernet 10/100/1000BaseTx og SX for å tilby hastigheter fra 2 Mbit/s til og og med 1 Gbit/s. Kapasiteter opp til og med 8 Mbit/s vil tilhøre marked 6 i henhold til valgte markedsavgrensning. 5 Analyse av markedet 5.1 Generelt om sterk markedsstilling 93. Vurderingene som ligger til grunn for en utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling skal i følge Retningslinjene punkt 76 baseres på en fremadskuende markedsanalyse med utgangspunkt i eksisterende markedsforhold. 94. PT presiserer at det relevante vurderingstemaet er eksistens av sterk markedsstilling, og ikke konkurranseskadelig misbruk av dominerende stilling. For vurderingen av sterk markedsstilling er det således ikke avgjørende om eventuell markedsmakt/dominans faktisk misbrukes eller ikke. Det betyr imidlertid ikke at en tilbyders atferd i markedet er irrelevant for vurderingen av sterk markedsstilling. Selv om strukturelle momenter tillegges størst vekt i vurderingen, vil atferd som bidrar til å skape eller opprettholde konkurransefordeler kunne styrke konklusjonen om sterk markedsstilling. 95. Analysen av sterk markedsstilling tar utgangspunkt i Retningslinjene og PTs metodedokument. 5.2 Markedsandeler og lønnsomhet 5.2.1 Markedsandeler 96. Vurdering av markedsandeler er et naturlig utgangspunkt for analyser av sterk markedsstilling, jf. Retningslinjene pkt. 76. ESA viser til at Kommisjonen legger til grunn at enkel dominans normalt vil kunne finnes hos tilbydere med over 40 % markedsandel. ESA skriver videre: According to established case-law, very large market shares - in excess of 50 % - are in themselves, save in exceptional circumstances, evidence of the existence of a dominant position. An undertaking with a large market share may be presumed to have SMP, that is to be in a dominant position, if its market share has remained stable over time. 16

97. Markedsandeler kan måles i omsetning, volum eller antall kunder. Egenskaper ved det relevante markedet vil være avgjørende for valg av mål for markedsandel, jf. Retningslinjene pkt. 77 og pkt. 78. 98. Markedsandeler i dette markedet kan måles etter flere forskjellige kriterier, for eksempel etter omsetning, volum (antall samband) eller total kapasitet. Tilsynet har ansett det som hensiktsmessig å beregne markedsandeler i det relevante markedet basert på omsetning samt volum/antall samband. PT har vurdert det slik at omsetning er det mest hensiktsmessige kriteriet, blant annet fordi verken volum eller total kapasitet tar hensyn til de ulike typer samband, herunder sambandenes lengde. PT har imidlertid også beregnet markedsandeler basert på volum/antall samband. Tilsynet mener at å inkludere en beregning av markedsandeler basert på volum/antall samband vil være med på å styrke den samlede vurderingen av markedsandeler. Omsetning er det kriteriet ESA anbefaler (Retningslinjene, punkt 78). 99. I forrige markedsanalyse omfattet beregningsgrunnlaget for markedsandeler både eksternt og konserninternt salg. Konserninternt salg gjelder kun Telenors interne leveranser av overføringskapasitet mellom egne selskaper. Det fremgikk av forrige analyse at i prinsippet kunne det argumenteres for at også intern bruk av samband innen samme selskap (egenproduserte samband, såkalt self supply) hos både Telenor og andre tilbydere i dette markedet kunne vært inkludert i totalomsetningen. Ettersom ingen av aktørene opererer med omsetningstall for intern bruk, anså imidlertid ikke PT det som mulig å fremskaffe dette. PT konkluderte den gang med at det ikke var noen grunn til å tro at inkludering av intern bruk av samband ville påvirket konklusjonene i analysen. 100. I oppsummeringen av høringssvar til varsel om vedtak ga PT en vurdering av om produksjonssamband for fasttelefoni burde inngå i markedet på lik linje med de samband som selges eksternt, etter at Telenor tok opp dette i sitt høringsinnspill. PT konkluderte den gang med at disse sambandene etter en helhetsvurdering ikke skulle inngå i de relevante grossistmarkedene for overføringskapasitet. Begrunnelsen var i hovedsak at historisk har Telenors fastnett blitt bygget først og fremst for å produsere fasttelefoni, og nettet har i stor grad blitt dimensjonert ut fra telefonitjenestens kapasitetsbehov. Tilsynet betraktet således i utgangspunktet tjenestene fasttelefoni og overføringskapasitet som to ulike (grupper av) tjenester som baserer seg på én felles fysisk infrastruktur, Telenors fastnett. 101. PT har også i denne runden fått innspill fra Telenor om at selskapsinternt bruk bør tas med i beregningen av markedsandeler, også for andre relevante aktører. Selskapet viser til at ved å ta med kun konserninternt salg påvirkes en aktørs markedsandel av aktørens valg av selskapsorganisering. Etter Telenors syn bør vurderingen av markedssituasjonen for overføringskapasitet ta utgangspunkt i de relaterte sluttbrukermarkedene. Videre hevdes det at man må se bredere enn kun til overføringskapasitet. Telenor mener at ulike integrerte løsninger som nytter også overføringskapasitet som innsatsfaktor må hensyntas, eksempler er VPN som leveres til bedriftskunder og mobiltjenester for operatører med egne nettverk. Telenor er oppmerksom på at det kan være utfordrende for alle relevante aktører å gi informasjon om omsetningstall for slik intern bruk. Det pekes på at det antagelig vil være lettere for aktørene å gi informasjon om volum/antall samband. 102. PT antar at mange av aktørene dette eventuelt gjelder vil kunne få store utfordringer ved å skulle innrapportere data for egenproduserte samband til PT, og at det vil være til dels betydelig usikkerhet beheftet med slike tall. Dette gjelder særlig omsetningstall, som tilsynet antar for en stor del ikke finnes, og i beste fall eventuelt ville måtte estimeres. PT antar imidlertid at det også vil kunne være utfordringer knyttet til å skulle rapportere inn volumtall/antall samband som brukes i egenproduksjon av relevante sluttbrukertjenester. PT 17