Geitedagene 2015 Eivind Kjuus, TINE Råvare

Geitedagene 2015 Eivind Kjuus, TINE Råvare

Agenda Melkevolum og markedsbalanse Kvalitet

Leveranser geitemelk 2000 20,6 2001 19,7 2002 20,1 2003 19,7 2004 20,0 2005 20,0 2006 19,7 2007 19,4 2008 19,4 2009 19,9 2010 20,0 2011 19,5 2012 19,4 2013 18,9 2014 18,6 2015 20,0 Geitedagane 2015 21.8.15

Geitedagane 2015 21.8.15 Regionvise leveranser, mill. ltr

Avdråttsutvikling Gjennomsnittlig økning på 14 kg pr år Geitedagane 2015 Gjelder kun avdrått i geitekontrollen

Salg av geitemelksprodukter Produkt Salg helår (tonn) Salg 1. halvår (tonn) 2013 2014 indeks 2014 2015 indeks G35 4379 4219-4% 1964 1944-1% Ekte geitost 609 555-9% 252 269 7 % Snøfrisk kremost 567 550-3% 317 219-31% Ekte hvit geitost 24 68 183 % 13 55 323 % Snøfrisk hvitost 54 60 11 % 34 21-38% Chevre 37 44 19 % 20 25 25 % Sum 5670 5496-3% 2600 2533-3% Frozen Curd 302 336 11 % 218 151-31% Totalt 5 972 5 832-2 % 2 818 2 684-5 %

Melkeanvendelse og balanse Produkt omr.fakt. Helår (1000 liter melk) 1. halvår (1000 liter melk) 2013 2014 indeks 2014 2015 indeks G35 1,3 5693 5485-4% 2553 2527-1% Ekte geitost 9,6 5846 5328-9% 2419 2582 7 % Snøfrisk kremost 2,7 1531 1485-3% 856 591-31% Ekte hvit geitost 12,2 293 830 183 % 159 671 323 % Snøfrisk hvitost 10,9 589 654 11 % 371 229-38% Chevre 7,1 263 312 19 % 142 178 25 % Sum 14214 14094-1% 6500 6778 4 % Frozen Curd 7,3 2205 2453 11 % 1591 1102-31% Totalt 16419 16547 1 % 8091 7881-3% Melkeleveranse til TINE Råvare 18600 20000 Forbruk i solgte produkter (estimat for 2015 basert på salg 1. halvår) 16547 16116 Omregningsfaktor er basert grunnlaget i PU-ordningen Usikkerhet mht. salgsutvikling ut 2015. Tallene er basert salg 1. halvår

Kvalitet Forventninger og krav til Tine s geitemelksprodusenter

Første halvår 2014 første halvår 2015 Andel melk i 2. og 3. klasse. 2,44 % (volum), 0,68 % - enheter høyere Elitemelk. 91,4 % av volum. 4,1 % poeng nedgang. Tilbakegangen skyldes bakterier og celletall. Mål for 2. og 3. klasse 2016: Bedre enn 1,2%

Første halvår 2014 første halvår 2015 Frie Fettsyrer. Elitemelksandelen forbedret med 0,4 % poeng til 99,2 % (volum). Veid Aritmetisk Middel for frie fettsyrer var 0,44 mmol/l, - 0,05 mmol/l lavere enn 2014. Tørrstoffprosenten økt til 12 %,- 0,10 % poeng høyere. Både protein- og fettprosenten steg med 0,04 prosentpoeng til henholdsvis 3,17 % (protein) og 4,23 % (fett). Laktoseprosenten steg med 0,02 prosentpoeng til 4,6 %. De fleste har levert bedre melkekvalitet. Det er noen få som henger igjen. Utfordringen er derfor å hjelpe de siste til å oppnå bedre melkekvalitet.

Celletall Grensen for 2. klasse er 1401 tusen Grensen for 3. klasse er 1750 tusen

De fleste er veldig bra. Noen få trenger forsterket innsats/støtte. Celletall avr % 2.kl Celletall avr % 3.kl (1) Kåfjord (2) Nordreisa, (50) Ullsfjord (53) Balsfjord (56) Midt-Troms (57) Bardu (58) Astafjord (80) Andøy (81) Vesterålen (83) Bø (88) Lofoten (92) Beiarn og Skjerstad (240) Leksvik (268) (400) Nordvest (402) Stryn (403) Gloppen (408) Jølster (409) Vik og Balestrand (410) Indre Sogn (411) Luster (414) Harøyfjorden (420) Indre Sunnmøre (423) Sunnylven og (424) Søre Sunnmøre (426) Hjørundfjord (457) Hardanger (460) Voss (463) Vaksdal/Modalen (467) Osterøy (470) (472) Askvoll (473) HYFS (474) Gaular og (631) Bjerkreim (651) Hauklid Aust Geit (652) Haukelid Vest (711) Alvdal (712) Folldal (713) Tynset Vest (715) Tolga (716) Os (730) Lesja og Dovre (732) Skjåk (733) Lom (734) Sel og Vågå (743) Fron (744) Ringebu/Fåvang (746) Lillehammer (773) Ål og Hol (777) Vestre Slidre (778) Øystre Slidre (779) Vang (783) Land og Etnedal (852) Søndre Akershus Total 50,00 45,00 40,00 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 Diagramtittel Celletall: Avregning 2. og 3. klasse per produsentlag

(240) Leksvik (730) Lesja og Dovre (414) Harøyfjorden (400) Nordvest (474) Gaular og Høyanger Nord (402) Stryn (463) Vaksdal/Modalen (778) Øystre Slidre (713) Tynset Vest (1) Kåfjord (783) Land og Etnedal (268) Røyrvik/Namsskogan (773) Ål og Hol (410) Indre Sogn (411) Luster (2) Nordreisa, Kvænangen og Langfj (651) Hauklid Aust Geit (50) Ullsfjord (470) Masfjorden/Gulen/Høyanger sør (409) Vik og Balestrand (420) Indre Sunnmøre (733) Lom (92) Beiarn og Skjerstad (473) HYFS (779) Vang (408) Jølster (716) Os (732) Skjåk (472) Askvoll (423) Sunnylven og Stranda (83) Bø (743) Fron (457) Hardanger (80) Andøy (746) Lillehammer (712) Folldal (58) Astafjord (403) Gloppen (652) Haukelid Vest (424) Søre Sunnmøre (734) Sel og Vågå (88) Lofoten (57) Bardu (56) Midt-Troms (53) Balsfjord (744) Ringebu/Fåvang (460) Voss (81) Vesterålen (426) Hjørundfjord (631) Bjerkreim (715) Tolga (711) Alvdal (777) Vestre Slidre (467) Osterøy (852) Søndre Akershus 0 200 400 600 800 1 000 1 200 1 400 1 600 Celletall i tankmelk per produsentlag ( geometrisk middel)

Bakterietall Grensen for 2. klasse er 31 tusen Grensen for 3. klasse er 50 tusen

0,00 (1) Kåfjord (2) Nordreisa, Kvænangen (50) Ullsfjord (53) Balsfjord (56) Midt-Troms (57) Bardu (58) Astafjord (80) Andøy (81) Vesterålen (83) Bø (88) Lofoten (92) Beiarn og Skjerstad (240) Leksvik (268) Røyrvik/Namsskogan (400) Nordvest (402) Stryn (403) Gloppen (408) Jølster (409) Vik og Balestrand (410) Indre Sogn (411) Luster (414) Harøyfjorden (420) Indre Sunnmøre (423) Sunnylven og Stranda (424) Søre Sunnmøre Bakterier avr % 2.kl. Bakterier avr % 3.kl. (426) Hjørundfjord (457) Hardanger (460) Voss (463) Vaksdal/Modalen (467) Osterøy (470) (472) Askvoll (473) HYFS (474) Gaular og Høyanger (631) Bjerkreim (651) Hauklid Aust Geit (652) Haukelid Vest (711) Alvdal (712) Folldal (713) Tynset Vest (715) Tolga (716) Os (730) Lesja og Dovre (732) Skjåk (733) Lom (734) Sel og Vågå (743) Fron (744) Ringebu/Fåvang (746) Lillehammer (773) Ål og Hol (777) Vestre Slidre (778) Øystre Slidre (779) Vang (783) Land og Etnedal (852) Søndre Akershus Total 2,00 4,00 6,00 8,00 10,00 12,00 14,00 16,00 Bakterier: Avregning 2. og 3. klasse per produsentlag

Effekter av høyt celle og bakterieinnhold Vår utfordring er at melk med forhøya innhold av celler og bakterier har Dårligere ystingsegenskaper ( inneholder mindre andel ystbare proteiner) Oftere smaksfeil ( enzymer) Dårligere holdbarhet, mindre lagringsstabile produkter Melk av 2. og 3. klasse kvalitet er derfor kostbar og krevende å håndtere for TINE Råvare. Dette handler om jurhelsestyring > en god utrangeringsstrategi > aktivt forhold til mastittkontroll

Vi har geitehelse i verdensklasse Vi i TINE dokumenterer geitehelse i verdenstoppen. Våre Friskere geiter er dokumentert fri for sykdommene CAE, Byllesjuke og Paratuberkulose. TINE foredler melk fra friske besetninger. Hvordan vedlikeholde den gode geitehelsen? TINE Mastittlaboratoriet i Molde overvåker tankmelk og følger opp resultater for å ivareta dokumentasjon. Nye tilfeller av påvist smitte må håndteres: Mattilsynet vil pålegge restriksjoner i besetninger med mistanke om CAE eller Paratuberkulose. TINE vil i tillegg vurdere å stille krav til byllesjuke ved at nye tilfeller må håndteres, kontrolleres og smittespredning må aktivt forhindres fra dyreholdet for å opprettholde full melkepris. TINE Rådgiving skal ha oppdatert kunnskap om sjukdomskontroll.

Kvalitetsbetalingsregelverket 2016: Mindre justeringer i reglementsteksten; Forenklinger, fjerne rom for tolknings- og mistolkninger 2017: Vurdere videreutvikling innenfor følgende områder: Sporer? Kontinuerlig skala? Bedre samsvar mellom mottatt og avregnet kvalitet på melka? Vi vil bruke høsten og vinteren til å jobbe gjennom ulike problemstillinger Høringer i produsentlagene våren 2016