Innledning. Opptakskrav. Faglig innhold

Like dokumenter
STUDIEPLAN. Bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. 180 studiepoeng. Tromsø

Samfunnssikkerhet og miljø

BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2014/2015

STUDIEPLAN. Bachelor internasjonal beredskap. 180 studiepoeng. Campus Harstad

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte.

STUDIEPLAN. Master i Samfunnssikkerhet. 120 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing.

Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing.

Risiko, sårbarhet og beredskap

STUDIEPLAN. Samfunnssikkerhet og miljø studiepoeng (Societal Safety and Environment)

Master i idrettsvitenskap

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Studieplan 2019/2020

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan 2018/2019

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan 2017/2018

Mastergradsprogram i sosiologi

Samfunnssikkerhet - masterstudium

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse. 180 studiepoeng. Tromsø

Studieplan; årsenhet idrett

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

Studieplan 2014/2015

Helse, miljø og sikkerhet

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

Studieplan, årsenhet idrett

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2014/2015

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

Digital økonomi og organisasjon

Studieplan /1. Bachelor i beredskap og krisehåndtering. Academic level and organisation of the study programme

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Plan for realfagskurs (halvårig)

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2017/2018

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i teologi

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

Studieplanfor bachelor i journalistikk

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan 2017/2018. Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15. Målgruppe. Opptakskrav og rangering. Arbeids- og undervisningsformer

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

Sosialt arbeid, sosionom

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2018/2019

Studieprogrambeskrivelse. 2-årig master i samfunnssikkerhet, med fordypning i Sikkerhet og beredskap i nordområdene

STUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

Studieplan 2015/2016

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Studieplan 2018/2019

STUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap

FORFATTERSTUDIUM 2. UiT Norges arktiske universitet Det kunstfaglige fakultet - Kunstakademiet

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp Med forbehold om endringer

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2019/2020

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Tromsø

Studieplan 2019/2020

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

STUDIEPLAN. Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett studiepoeng, heltid. Tromsø

Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.

Studieplan 2017/2018

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonale styringsverktøy for utdanning

Studieplan 2017/2018

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.

Nettpedagogikk i fleksible studier

Studieplan 2008/2009

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2017/2018

Transkript:

Innledning Samfunnssikkerhet og miljø er et fagområde der en studerer ekstraordinære hendelser og påkjenninger som det moderne samfunnet utsettes for. Trusler mot sikkerhet og robusthet i samfunnet kan være både natur- og menneskeskapte, og kjennetegnes ofte av komplekse mønstre der teknologiske og sosiale faktorer virker sammen. Eksempler på dette er økologiske endringer som påvirker klima og naturforhold, endringer i infrastruktur som energi- og vannforsyning, kommunikasjon, transport samt endringer i sosiale relasjoner og atferd. Håndtering av risikoforhold og trusler bygger på vurderinger og prioriteringer som gjøres av ulike aktører og interessegrupper i samfunnet. Samfunnssikkerhet som studiefelt krever med andre ord en tilnærming med mange ulike faglige perspektiv. Det 3-årige bachelorstudiet i Samfunnssikkerhet og miljø har som hovedmål å gi kandidatene et yrkesrettet studium som kan anvendes innenfor offentlig forvaltning, organisasjoner og privat næringsliv. Studiet fokuserer på forebygging og håndtering av risiko i ulike sammenhenger. Studiet skal i tillegg gi kunnskaper til å bedømme de samfunnsmessige konsekvenser av beslutninger. Miljøaspektet i studiet er viet særskilt oppmerksomhet. Håndtering av ulike trusler mot den sårbare naturen og samfunnene i nordområdene representerer spesielle utfordringer. Industriell og teknologisk utvikling i Barentsregionen, samt beredskapen som blir nødvendig både lokalt og regionalt, krever økt kunnskap om hvordan man forebygger og håndterer kriser i områder med kaldt klima, spredt befolkning og begrenset infrastruktur. Bachelorstudiet i Samfunnssikkerhet og miljø er bygget opp som et tverrfaglig studium i nær tilknytning til ingeniørutdanningen i Sikkerhet og miljø. Som påbygning til bachelorstudiet, tilbyr institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet også master i samfunnssikkerhet med fordypningsretningen Sikkerhet og beredskap i nordområdene. Opptakskrav Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Relevant praksis for opptak på grunnlag av realkompetanse er erfaring fra industri, administrasjon og organisasjonsarbeid. Relevant utdanning er utdanning/kurs innen administrasjon, HMS, organisasjonsarbeid og tekniske fag. Fagkrav: Norsk videregående kurs, Engelsk grunnkurs, Matematikk grunnkurs. Utfyllende bestemmelser finnes i gjeldende forskrift om opptak til universiteter og høgskoler. Faglig innhold Emnenes omfang angis i studiepoeng. Studiet har et omfang på 180 studiepoeng. Ca 40 studiepoeng er felles med ingeniørstudiet i Sikkerhet og miljø. Valgfagene skal kunne bidra til faglig bredde og/eller fordypning. Bacheloroppgaven er en selvstendig oppgave som skal utføres av studenter i grupper eller unntaksvis av enkeltstudenter. Bacheloroppgaven utgjør den avsluttende delen av studiet, og skal være metodeog problem-orientert. Oppgaven bør ta utgangspunkt i en for utdanningen realistisk problemstilling og legges opp slik at studentene får anledning til å bruke kunnskaper og ferdigheter fra relevante fagområder. Bacheloroppgaven kan utføres i samarbeid med en bedrift eller en offentlig virksomhet. 2

Undervisnings- og læringsformer Undervisningsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå studiets læringsmål. I tillegg til faglig utvikling, skal studentene utvikle evner til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Undervisningen foregår på norsk og engelsk. Vurderingsformer/eksamen Vurderingsformene skal velges slik at de bidrar til en god og læringsfremmende testing av kandidatenes kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. Faglige prestasjoner vurderes enten med bokstavkarakterer (tabell 1) eller som bestått / ikke-bestått. Der det ikke kreves vurdering kan fullført/ikke-fullført benyttes. Tabell 1 Generell, kvalitativ beskrivelse av trinnene i bokstavkarakter-skalaen utarbeidet av universitets- og høgskolerådet. Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. For en rekke emner må et arbeidskrav være godkjent før en får gå opp til avsluttende eksamen. Dersom en eksamen består av flere deler, må normalt alle deler være bestått for å få eksamen godkjent. Se ellers Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø. Pensumlitteratur Pensumliste foreligger ved emnets start. Internasjonalisering Det er lagt til rette for utveksling i 5. semester. De som ønsker et utvekslingsopphold bes så tidlig som mulig kontakte internasjonal koordinator ved instituttet. 3

Læringsutbyttebeskrivelser Kunnskap - LUK1: Kandidaten har god innsikt i teorier og problemstillinger innenfor sikkerhet, beredskap og miljøutfordringer med særskilt vekt på nordområdene. Kandidaten har kunnskap om metoder og analytiske tilnærminger som verktøy for vurdering av risiko, sårbarhet og bærekraft. - LUK2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper om samfunnsvitenskapelig metode. Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen eget fagområde. - LUK3: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor eget fagområde, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis. - LUK4: Kandidaten har kunnskap om risikosamfunnet og utvikling av samfunnssikkerhet som fagområde. Kandidaten har god innsikt i disse fagenes rolle for utviklingen i nordområdene, Norge og det internasjonale samfunn. Ferdigheter - LUF1: Kandidaten kan foreta begrunnede valg på bakgrunn av faglig kunnskap og relevant forskning innenfor Samfunnssikkerhet og miljø. Kandidaten kan anvende metoder og analytiske tilnærminger for å belyse praktiske og teoretiske problem-stillinger innenfor faget. - LUF2: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning. - LUF3: Kandidaten kan innhente og anvende informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. - LUF4: Kandidaten kan beherske relevante faglige analytiske tilnærminger og fagterminologi Generell kompetanse - LUG1: Kandidaten kan reflektere over egen rolle som fagperson i prosesser der ulike interesser og etiske avveininger gjør seg gjeldende. - LUG2: Kandidaten kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske og vitenskapelige retningslinjer. - LUG3: Kandidaten kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger, både skriftlig og muntlig, og gjennom ulike relevante uttrykksformer. LUG4: Kandidaten kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre som har bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis. - LUG5: Kandidaten kjenner til vitenskapelig og teknologisk nytenkning innenfor samfunnssikkerhet og miljø, og hvordan dette påvirker samfunnsutviklingen. 4

Samfunnssikkerhet og miljø kull 2014 1. semester SVF-1050 Samfunnsvitenskapelig metode 10 sp. SVF-1201 Miljø og sårbarhet i Arktis 10 sp. SVF-1202 Ulykker og sikkerhet 10 sp. 2. semester SVF-1203 Kommunal sikkerhet og beredskapsplanlegging 10 sp. SVF-1204 Offentlig organisering og styring 10 sp. SVF-1205 Risiko, samfunn og infrastruktur 10 sp. 3. semester SIK-1003 HMS 10 sp SVF-2101 Øvelser i nordområdene 10 sp. SVF-2102 Miljø- og ressursforvaltning 10 sp 4. semester SVF-2103 Risikoanalyse 10 sp. SIK-2002 MTO (Menneske, Teknologi og Organisasjon) 10 sp. SVF-2104 Miljøovervåking 10 sp. 5. semester SVF-2105 Kvalitetssikring og kvalitetsledelse 10 sp. (anbefalt valgemne) Valgemne 10 sp. BED-2012 Prosjektledelse 10 sp (anbefalt valgemne) 6. semester SVF-2106 Krisehåndtering 10 sp SVF-2120 Bacheloroppgave 20 sp. Det tas forbehold om endringer i studieplanen. Endringer innbefatter også emnebeskrivelsene som inngår i studieplanen. 5

Navn Samfunnsvitenskapelig metode Emnekode og emnenivå: Emnetype Engelsk tittel: SVF-1050 Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold 100 % overlapp med ØS204 Samfunnsvitenskapelig metode og statistikk. Relevans i studieprogram Obligatorisk for studenter på bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. Læringsutbytte Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Kontinuasjons-eksamen Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Sikkerhetsopplæring Praksis 6

Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Privatister Andre bestemmelser 7

Navn Emnekode og emnenivå: Emnetype Omfang Miljø og sårbarhet i Arktis Engelsk tittel: Environment and Vulnerability in the Arctic SVF-1201 Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 10 studiepoeng Overlapp 100 % overlapp med SM110 Miljø og sårbarhet i Arktis og 70 % overlapp med SIK-1002 Miljø og sårbarhet i Arktis for ingeniører. Forkunnskapskrav, Ingen ut over opptakskravet til studiet. anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Økologi Oseanografi Meteorologi og klima Forurensinger Relevans i studieprogram Emnet er obligatorisk for studenter på bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten har faglig grunnlag for å forstå økologiske og miljømessige forhold i arktiske områder. Kandidaten har gode kunnskaper om ulike miljøgifter og radioaktive forurensinger som truer naturen i arktiske områder. Kandidaten har gode kunnskaper om følgene av sur nedbør i Arktis samt miljømessige konsekvenser olje- og gassutvinning i arktiske områder. Kandidaten har kunnskap om havstrømmer og klimatiske forhold i Arktis. Kandidaten har kunnskap om klima og effekter av klimaendringene Ferdigheter Kandidaten kan innenfor de nevnte temaene avdekke og analysere et problem av miljømessig eller klimatisk art, samt foreslå tiltak som kan redusere/løse problemet. Generell kompetanse Kandidaten forstår hvordan miljø og klima påvirker naturen i Arktis, samt kan tilegne seg ytterligere kunnskap innenfor nevnte tema. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Forelesninger, øvinger, prosjektoppgave under veiledning. 4 timers skriftlig eksamen. Det gis bokstavkarakter A-F. 8

Kontinuasjons-eksamen Vurdering med flere deleksamener Øvingsoppgavene må være godkjent for å få adgang til eksamen. Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Arbeidskrav Øvingsoppgaver individuelt eller i gruppe. Sikkerhetsopplæring Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum I all hovedsak norsk. Oppgis ved semesterstart. Privatister Andre bestemmelser 9

Navn Emnekode og emnenivå: Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Ulykker og sikkerhet Engelsk tittel: Accidents and Safety SVF-1202 Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 10 studiepoeng 100 % overlapp med SS121 Ulykker og sikkerhet. Ingen utover opptakskravet til studiet. Rammen for emnet er teorier om ulykker i organisasjoner, ulykkesforebygging og ulykkesgranskninger. Emnet er obligatorisk for studenter på bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø Kunnskap: Kandidaten skal ha kunnskap om de ulike faktorene som kan forårsake en ulykke, og hvordan disse kan spille sammen på ulike måter i forkant av ulykken. Videre skal kandidaten ha inngående forståelse for de kulturelle, organisatoriske og kontekstuelle faktorene som kan påvirke forløpet til en ulykke. Ferdigheter: Kandidaten skal være i stand til å analysere en ulykke for videre å kunne formidle og anvende lærings- og oppfølgingspunkter i sammenheng med sikkerhetsarbeid. Kandidaten skal også ha innsikt i hvordan ulike typer systemer er sårbare og robuste på forskjellige måter, og være i stand til å organisere beredskap i tråd med et gitt systems kulturelle, organisatoriske og kontekstuelle egenart. Generell kompetanse: Kandidaten skal kunne planlegge, tilrettelegge og gjennomføre ulykkesforebyggende og -mitigerende arbeid i ulike typer organisasjoner og i ulike miljø, og være i stand til å uføre enkel granskningsmetodikk og/eller benytte funn fra ulykkesgranskninger i slikt arbeid. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Forelesninger, semesteroppgave (gruppevis) med påfølgende muntlig fremføring. Semesteroppgaven gjennomføres under veiledning. Vurderingen skjer på grunnlag av: Semesteroppgave i gruppe Muntlig, individuell eksamen Det gis bokstavkarakter A-F. Semesteroppgaven må være godkjent for å 10

Kontinuasjons-eksamen Vurdering med flere deleksamener få adgang til eksamen. Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Arbeidskrav Semesteroppgave med påfølgende gruppevis framføring. Sikkerhetsopplæring Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Privatister Ingen. Ingen. Norsk (deler av pensum er på engelsk). Oppgis ved semesterstart. Andre bestemmelser 11

Navn Kommunal sikkerhet og beredskapsplanlegging Emnekode og emnenivå: Engelsk tittel: Municipal Safety and Contingency Planning SVF-1203 Emnetype Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 10 studiepoeng Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold 100 % overlapp med SS130 Kommunal sikkerhet og beredskapsplanlegging. Ingen utover opptakskravene til studiet. Rammer for emnet er kommunal beredskap og planlegging, herunder arealplanlegging, samt planleggingsprosesser på kommunalt nivå. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet er obligatorisk for studenter på bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. Kunnskap: Kandidaten skal ha kunnskap om hvordan kommunale planleggings- og beslutningssystemer er bygget opp, og innsikt i rollefordelingen mellom administrasjon og politikk. Videre skal kandidaten kjenne de ulike lover og regler som planleggingen bygger på, og hvilke krav sentrale myndigheter stiller til kommunene når det gjelder vektlegging av samfunnssikkerhet. Ferdigheter: Kandidaten skal kunne anvende relevante verktøy knyttet til kommunal beredskap og planlegging, herunder arealplanlegging. Videre skal kandidaten vite hva som kjennetegner god beredskap på lokalt, interkommunalt og regionalt nivå, og hvilke faktorer som påvirker kommuners evne til å opparbeide god beredskap. Generell kompetanse: Kandidaten skal kunne bidra faglig til å opparbeide og/eller opprettholde beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanlegging, utarbeide og/eller vedlikeholde og skape oppmerksomhet rundt beredskaps- og kriseplaner på kommunalt nivå, samt ivaretakelsen av sikkerhetshensyn i kommunenes arealplanlegging. Undervisning og arbeidsform Forelesninger, øvingsoppgaver og individuell, obligatorisk semesteroppgave. 12

Eksamen og vurdering Kontinuasjons-eksamen Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Sikkerhetsopplæring Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Privatister Andre bestemmelser Vurderingen skjer på grunnlag av: Skriftlig, individuell oppgave Muntlig, individuell eksamen Bokstavkarakter A-F. For å kunne gå opp til muntlig eksamen må den individuelle oppgaven være godkjent. Begge deler må bestås. Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Semesteroppgave. Ingen Ingen Norsk Oppgis ved semesterstart. 13

Navn Emnekode og emnenivå: Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Offentlig organisering og styring Engelsk tittel: Public Organisation and Management. SVF-1204 Kan ikke tas som enkeltemne. 10 studiepoeng. 100 % overlapp medss131 Offentlig organisering og styring. Ingen ut over opptakskravet til studiet. Emnet vil, først, fokusere på ulike organisasjonsteoretiske perspektiv. Det blir lagt vekt på hvordan organisasjoners strukturmessige og aktørmessige faktorer medvirker til å forme individuell og organisatorisk atferd. Videre vil emnet presentere oppbyggingen av det politiske og administrative systemet i Norge. Emnet vil bl.a. belyse følgende tema: Ulike organisasjonsteoretiske perspektiv Forholdet mellom stat og kommune Ulike modeller for planlegging og deres bruksområde Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet er obligatorisk for studenter på bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. Kunnskap: Kandidaten har opparbeidet forståelse for ulike tilnærminger til å analysere organisasjoner. Kandidaten har opparbeidet kunnskap om ulike modeller for organisasjoner oppbygning og funksjon. Kandidaten har utviklet en grunnleggende forståelse for hvordan å analysere planprosesser i det offentlige. Kandidaten har opparbeidet forståelse om oppbyggingen av det politisk-administrative systemet på statlig og kommunalt nivå. Ferdigheter: Kandidaten kan vurdere organisasjoners opp bygning og funksjon med referanse til teori. Kandidaten kan analysere planprosesser innen det offentlige med referanse til ulike faglige tilnærminger. Generell kompetanse: Kandidaten har forståelse av politisk-administrative prosesser. Kandidaten kan innhente, bearbeide og presentere informasjon tilknyttet planprosesser i kommunene. Kandidaten kan organisere og presentere gruppearbeid. 14

Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Forelesninger, seminar, øvinger. 5 timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakter A-F. Kontinuasjons-eksamen For å få adgang til eksamen må 75 % av øvingene, samt presentasjoner på seminar være godkjent. Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Øvinger og presentasjoner på seminar. Sikkerhetsopplæring Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Norsk og engelsk. Oppgis ved semesterstart. Privatister Andre bestemmelser 15

Navn Risiko, samfunn og infrastruktur Emnekode og emnenivå: Engelsk tittel: Risk, Community and Infrastructure SVF-1205 Emnetype Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold 10 studiepoeng. 100 % overlapp med SS120 Risikosamfunnet og samfunnets infrastruktur. Emnet bygger på SVF-1202 Ulykker og sikkerhet. Rammen for emnet er samfunnsfaglig teori om risikosamfunnet, i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Det gis en innføring i grunnleggende teorier om risikopersepsjon, sårbarhet og robusthet, og vi studerer praksis i ulike samfunn i forhold til disse begrepene. Videre studeres sårbarheter i samfunnets infrastruktur, samt ulike verktøy og tiltak for å forebygge og avgrense skader ved svikt, for eksempel i forhold til lokalisering og arealbruk. Relevans i studieprogram Emnet er obligatorisk for studenter på bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. Læringsutbytte Kunnskap: Kandidaten skal ha kunnskap om hvordan vi som samfunn på ulike nivå opplever, definerer og forvalter risiko, og hvordan vi som system gjør valg og prioriteringer i felles sikkerhetsarbeid. Videre skal kandidaten ha inngående forståelse for sårbare og robuste elementer i kritisk infrastruktur i Norge, og hvordan vi ivaretar sikkerheten i ulike sektorer, slik som tele/it, kraftforsyning og samferdsel. Ferdigheter: Kandidaten skal kunne anvende kunnskap om ulike tilnærminger til risiko i forbindelse med sikkerhetsarbeid knyttet til viktige samfunnsfunksjoner, kritisk infrastruktur, transport og samferdsel. Generell kompetanse: Kandidaten skal kunne kople en analytisk tilnærming til risiko med praktisk sikkerhets- og forebyggingsarbeid, og forstå de grunnleggende forutsetningene for sårbarhet og robusthet i et samfunn. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Samlingsbaserte forelesninger, gruppearbeid i form av øvingsoppgaver Muntlig eksamen. Det gis bokstavkarakter A-F. Adgang til eksamen når minst 75% av øvingsoppgavene er godkjent. 16

Kontinuasjons-eksamen Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Sikkerhetsopplæring Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Privatister Øvingsoppgaver. Norsk. Oppgis ved semesterstart. 17

Navn HMS (helse, miljø og sikkerhet) Engelsk tittel: HSE (Health, Safety and Environment) Emnekode og emnenivå: SIK-1003 Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 10 studiepoeng 100 % overlapp med SM112 HMS. Ingen ut over opptakskravet til studiet. Generelt: HMS-regelverk til lands, til sjøs og i lufta, herunder formålet med regelverket Tilsynsmyndighetenes rolle og ansvar Ansvarsfordeling og medvirkning i virksomhetene Hvordan bygge opp et internkontrollsystem/kvalitetssikringssystem Særlig vektlegging av arbeidsmiljøloven og forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontroll-forskriften) Yrkeshygiene og arbeids- og miljømedisin: o Introduksjon til arbeidsmedisin med innføring i hvordan ytre påvirkninger kan ha betydning for menneskekroppen o Kjemikalier o Støy o Vibrasjon o Prøvetakingsstrategi o Inneklima o Yrkesskade/yrkessykdom o Risikokommunikasjon o Administrative normer, HMS datablad og merking Psykososiale forhold: o Arbeidsmiljøloven o Kartlegging av arbeidsmiljøet o Intervensjon/praksis Deltema: konflikt/stress Emnet er obligatorisk for studenter på Studieretning for: Sikkerhet og miljø Samfunnssikkerhet og miljø Kunnskap: Kandidaten har kunnskap om rammene for HMS-arbeid generelt, herunder lovverk, ansvarlige i virksomheter og tilsynsmyndigheter. Ferdigheter: Kandidaten kan planlegge og igangsette HMS-arbeid i henhold til internkontrollforskriften. 18

Generell kompetanse: Kandidaten skal ha innsikt i; a) HMS-lovene og hvordan de utformes og implementeres i virksomheter. b) Begrunnelsen for rammeverket og viktigheten av HMS-arbeid. Undervisning og Forelesninger og øvinger. arbeidsform Eksamen og vurdering 4 timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakter A F. Kontinuasjons-eksamen Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Øvingsoppgavene må være godkjente for å få adgang til eksamen. Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Øvingsoppgaver. Norsk. Oppgis ved semesterstart. 19

Navn Øvelser i nordområdene Emnekode og emnenivå: Engelsk tittel: Exercises in the high North SVF-2101 Emnetype Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 10 studiepoeng Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Ingen. Ingen utover opptakskravene til studiet. Emnet fokuserer på planlegging, gjennomføring og evaluering av ulike typer øvelser i forskjellige organisasjoner og miljø. Særskilte krav, utfordringer og læringsmuligheter som er spesielle for nordområdene vil bli vektlagt. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet er obligatorisk for studenter på bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. Kunnskap: Kandidaten skal ha kunnskap om hvorfor og hvordan øvelser blir organisert, samt kunnskap om regler og lovverk som er relevant i forhold til øvelser. Videre skal kandidaten ha kjennskap til uliketyper øvelser som kan anvendes, både på operativt, taktisk og strategisk nivå, samt egnethet og læringseffekt av disse i ulike typer organisasjoner og miljø. Kandidaten skal ha særskilt kunnskap om de muligheter og utfordringer som er knyttet til øvelser i områder med kaldt klima, spredt befolkning og svak infrastruktur, og hva man har lært fra internasjonale øvelser i Barentsregionen. Ferdigheter: Kandidaten skal kunne bidra på et overordnet nivå til organisering, gjennomføring og læring av øvelser, Undervisning og arbeidsform Generell kompetanse: Kandidaten skal forstå og være i stand til å formidle betydningen av øvelser i norsk og internasjonalt beredskapsarbeid, og ha særskilt kompetanse på øvelser i nordområdene. Videre skal kandidaten vite hvordan ulike typer øvelser planlegges, gjennomføres og evalueres, og ha gode kommunikasjons- og samarbeidsevner i slikt arbeid. Forelesninger, gruppearbeid og praktiske øvelser. Obligatorisk øvelsesrapport. Eksamen og vurdering Muntlig, individuell eksamen. Det gis bokstavkarakter A-F. 20

Kontinuasjons-eksamen For å få adgang til eksamen må øvelsesrapporten være godkjent. Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Sikkerhetsopplæring Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Øvelsesrapport. Norsk og engelsk. Oppgis ved semesterstart. 21

Navn Emnekode og emnenivå: Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Miljø- og ressursforvaltning Engelsk tittel: Environment and Resource Management SVF-2102 Kan tas ikke som enkeltemne. 10 studiepoeng 100 % overlapp med SS133 Ressursforvaltning. Ingen ut over opptakskravet til studiet. Emnet vil først fokusere på miljø- og naturressurser som en global problemstilling og ulike internasjonale avtaler som er etablert for å handtere dette. Deretter gjennomgås ulike teorier, prinsipper og reguleringer som grunnlag for forvaltning av naturressurser. Emnet vil gjennomgå en rekke case over miljø- og ressursforvaltning i nordområdene Emnet er obligatorisk for studenter på bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. Kunnskap: Kandidaten har opparbeidet forståelse for et systemperspektiv på forvaltningen av miljø- og naturressurser. Kandidaten har kunnskap om ulike miljøutfordringer globalt og i nordområdene. Kandidaten har kunnskap om grunnleggende teorier om miljø- og ressursforvaltning. Kandidaten har oversikt over ulike virkemidler for regulering av utnyttelsen av naturressurser. Kandidaten har kunnskap til ulike forvaltningssystemer for miljøog naturressurser i nordområdene. Ferdigheter: Kandidaten kan analysere ulike former for forvaltningen av miljøog naturressurser med referanse til en faglig basert modell. Kandidaten kan vurdere bruken av ulike virkemidler for regulering av utnyttelsen av naturressurser tilknyttet ulike case. Generell kompetanse: Kandidaten har forståelse av menneskelig aktivitets innvirkning på naturen. Kandidaten har forståelse av behovet for en helhetlig og systematisk tilnærming til miljø- og ressursforvaltning. Kandidaten kan organisere og presentere gruppearbeid. 22

Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Forelesning, seminar, øvinger. 5 timers skriftlig eksamen. Bokastavkarakter A-F. For å få adgang til eksamen må 75 % av øvingene, samt presentasjoner på seminar være bestått. Kontinuasjons-eksamen Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Øvinger og muntlige presentasjoner. Sikkerhetsopplæring Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Privatister Norsk og engelsk. Oppgis ved semesterstart. Andre bestemmelser 23

Navn Emnekode og emnenivå: Emnetype Omfang Risikoanalyse Engelsk tittel: Risk Analysis SVF-2103 Emnet kan ikke tas som enkeltemne 10 studiepoeng. Overlapp 100 % overlapp med SM210 Risikoanalyse, 75 % overlapp med SM209 Risikoanalyse for ingeniør og 75 % overlapp med SIK-2001 Risikoanalyse for ingeniører. Forkunnskapskrav, Ingen ut over opptakskravet til studiet. anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Sentrale begreper: risiko, sårbarhet, pålitelighet, usikkerhet. Teorier: Kritisk vurdering av teorier og metoder for sikkerhetsstyring. Sikkerhetsstyringsprinsipper: Analysens plass i sikkerhetsstyringen. Analyseprosessen og nedbrytning av krav. Analyser i ulike faser. Akseptkriterier for risiko (i forhold til personell, miljø og økonomiske verdier). Planlegging og gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser: formål, analysegruppe, tidsplanlegging, kommunikasjon, dokumentasjon, fareidentifikasjon, årsaksanalyse, konsekvensanalyse, bruk av erfaringsdata, risikoberegning, m.m. Beslutningsprosessen. Økonomiske aspekter, kost/nytte-analyser, ALARP. Relevans i studieprogram Emnet er obligatorisk emne i bachelorstudiet i Samfunnssikkerhet og miljø. Læringsutbytte Kunnskap: Kandidaten skal ha kunnskap om begrepet risiko og forskjellige teorier og metoder for risikoanalyse og -styring. Ferdigheter: Kandidaten skal kunne planlegge og igangsette forskjellige teorier og metoder for risikoanalyse. Generell kompetanse: Kandidaten skal ha innsikt i risiko, sårbarhet, pålitelighet, usikkerhet og hvordan risiko identifiseres med hensyn til helse miljø og sikkerhet. Kandidaten skal ha kompetanse når det gjelder bruk av erfaringsdata i risikoberegning Undervisning og arbeidsform Forelesninger, seminar og prosjektoppgave i gruppe. 24

Eksamen og vurdering Vurderingen skjer på grunnlag av: Prosjektoppgave (teller 50 %) 4 timers skriftlig eksamen (teller 50 %) Kontinuasjons-eksamen Vurdering med flere deleksamener Det gis bokstavkarakter A-F. Begge deler må bestås. Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Arbeidskrav Sikkerhetsopplæring Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Et antall obligatoriske innleveringer må være innlevert og godkjent før det blir gitt tilgang til skriftlig eksamen. Nærmere opplysninger om antall gis ved semesterstart. Engelsk. Oppgis ved semesterstart. Privatister Andre bestemmelser 25

Navn MTO (Menneske, Teknologi, Organisasjon) Emnekode og emnenivå: Engelsk tittel: Human, Organization and Technology SIK-2002 Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet kan ikke tas som enkeltemne 10 studiepoeng 100 % overlapp med SM311 MTO (Menneske, Teknologi, Organisasjon) Ingen ut over opptakskravet til studiet. Emnet gir en inngående kunnskap om interaksjonen mellom menneske, teknologi og organisasjon. Studentene skal opparbeide kunnskap om hvorfor ulykker skjer, hvordan ulykkesforløp kartlegges og granskes. Emnet skal gi studentene et innblikk i de utfordringer profesjonsutøvere og operative team står overfor, med hovedvekt på tema som menneskelige faktorer (Human Factors), kommunikasjon, samarbeid og samhandling. Emnet er obligatorisk for studenter på Samfunnssikkerhet og miljø og anbefalt valgfag for studenter på bachelor i Sikkerhet og miljø. Kunnskaper: - Kandidaten har en grunnleggende forståelse for hvordan og hvorfor ulykker inntreffer med hensyn til samspillet mellom menneske, teknologi og organisasjon. - Kandidaten har grunnleggende teoretiske kunnskaper som gir grunnlag for videre fordyping i emnet human factors. - Kandidaten er kjent med vitenskapelig arbeidsmetode. Ferdigheter: - Kandidaten kan identifisere problemstillinger relevant i human factors faget, søke nødvendig informasjon og kvalitetssikre denne som grunnlag for problemløsning. - Kandidaten er kjent med grunnleggende prosesser for sikkerhetsarbeid innenfor transportsektoren i et historisk perspektiv. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Generell kompetanse: - Kandidaten er bevisst etiske aspekter ved ulykkesgranskning - Kandidaten er kjent med hvordan hun/han kan dele sine kunnskaper og erfaringer med andre, både skriftlig og muntlig, og kan samarbeide i gruppe. Forelesning, seminarundervisning, gruppearbeid. Vurdering skjer på bakgrunn av: - Semesteroppgave (teller 40 %) - Muntlig presentasjon av prosjekt (Bestått / ikke bestått) - Individuell muntlig eksaminasjon (teller 60 %) Semesteroppgaven skrives i grupper à 3-4 studenter. Med utgangspunkt i en eksisterende havarirapport skal studentene utvikle egen problemstilling 26

og belyse denne ved hjelp av aktuell teori. Gruppene skal deretter presentere prosjektet muntlig og holde frem de viktigste funnene for medstudenter og andre interessenter. Siste ledd i vurderingen er individuell muntlig eksamen med basis i semesteroppgaven, gruppepresentasjon av prosjektet og pensum. Det gis bokstavkarakter A-F. Semesteroppgaven teller 40 % og individuell muntlig eksamen 60 % av endelig karakter. Muntlig gruppevis presentasjon vurderes med godkjent / ikke godkjent. Kontinuasjons-eksamen Vurdering med flere deleksamener Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Arbeidskrav Sikkerhetsopplæring Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Privatister Andre bestemmelser For å kunne gå opp til muntlig eksamen må studentene ha bestått semesteroppgaven og fått godkjent den muntlige presentasjonen av eksamensprosjektet. Norsk Oppgis ved semesterstart. 27

Navn Emnekode og emnenivå: Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Miljøovervåking Environmental Monitoring SVF-2104 Emnet kan ikke tas som enkeltemne 10 studiepoeng 100 % overlapp med SS132 Miljøovervåking. Bygger på SVF-1201Miljø og sårbarhet i Arktis og SVF2102 Miljø- og ressursforvaltning. Emnet omfatter miljøovervåking i luft, vann (ferskvann og marint miljø) samt på landjorda. Forurensingskilder og effekter av forurensning. Risikorelaterte tema for miljøovervåking, nasjonal og internasjonal lovgivning og norsk miljøforvaltning. Det er spesielt fokus på forurensning i Arktis og risikorelaterte temaer. Eksempler på miljøforurensning, konsekvenser og opprydding vil gis gjennom case og praktiske eksempler. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet er obligatorisk for studenter på studieretning for Samfunnssikkerhet og miljø. Kunnskap: Kandidaten har god oversikt over kilder, årsaker og effekter av forurensning i luft akvatiske og terrestriske miljøer. Kandidaten har oversikt over nasjonale og internasjonale lover, vedtak og konvensjoner som regulerer miljøforurensning og informasjon om deres tilgjengelighet via internett. Kandidaten har god oversikt over metoder og instrumenter for miljø-overvåking. Kandidaten har kunnskap om status når det gjelder forurensing og forurensningens effekt på miljø og menneskers helse i Norge. Kandidaten har spesifikk kunnskap om de typene miljøovervåking og elementene som er nødvendige for å utarbeide en overvåkingsplan. Kandidaten vil på bakgrunn av en rekke relevante case-studier, ha reelle eksempler på miljøforurensning, dens konsekvenser og opprydning. Ferdigheter: Kandidaten kan analysere situasjonen i Norge når det gjelder miljøforurensning, og er i stand til å identifisere kildene, potensielle effekter og hvilke videre handlinger som må gjøres. 28

Kandidaten er i stand til å vurdere alvorligheten av ulykker ved å anvende en spesiell internasjonal skala for hendelser og ulykker til å analysere miljø- og helserisiko. Kandidaten kan velge hvilke miljøkomponenter en bør ta prøve av i ulike tilfeller (luft, akvatisk, terrestrisk forurensning) og ut fra prøvene identifisere egnede målemetoder. Kandidaten er i stand til å identifisere relevante internasjonale konvensjoner eller lokale vedtak og reguleringer i Norge som er mulig å anvende i forhold til luft, akvatisk og terrestrisk forurensning for forvaltning og overvåking. Generell kompetanse: Kandidaten har forståelse for hvordan det totale systemet for miljøovervåking fungerer, med fokus på overvåking i luft, det akvatiske og terrestriske miljø. Kandidaten har forståelse for norsk miljøforvaltning. Kandidaten har forståelse for forurensningenes egenskaper, grad av persistens i miljøet og næringskjedene, effekter på helse og handlinger for lindre. Kandidaten kan delta i gruppearbeid og diskusjoner. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Forelesninger, case-studier, gruppediskusjoner. 5 timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakter A-F Kontinuasjons-eksamen Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Sikkerhetsopplæring Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Privatister Andre bestemmelser Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Undervisningen er på engelsk og/eller norsk. På eksamen kan kandidaten velge mellom å levere på engelsk eller norsk. Oppgis ved semesterstart. 29

Navn Emnekode og emnenivå: Emnetype Omfang Kvalitetssikring og kvalitetsledelse Engelsk tittel: Quality Assurance and Quality Management. SVF-2105 Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 10 studiepoeng. Overlapp 100 % overlapp med SM211 Kvalitetssikring og kvalitetsledelse og 50 % overlapp med MS303 Kvalitetssikring/HMS og ISM. Forkunnskapskrav, Ingen ut over opptakskravet til studiet. anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Emnet gir innføring i fagområdene kvalitetssikring, internkontroll og ledelse, og har som formål å sette studentene i stand til å delta i oppbygging, implementering og drift av kvalitets- og internkontrollsystemer. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet er anbefalt valgfag på studieretning for Samfunnssikkerhet og miljø. Kunnskaper: Kunne forklare kvalitetsfagets historie, tradisjoner og egenart Kunne forklare grunnleggende kvalitetsbegreper, -prinsipper, - modeller og metoder i faget Kunne redegjøre for FoU-arbeid i tilknytning til kvalitet Ferdigheter: Kunne beskrive en virksomhet som et prosessnettverk Kunne utvikle og implementere et formelt kvalitetssystem for en virksomhet med utgangspunkt i ISO-9001:2008 Kunne bruke metoder og teknikker for kontroll og forbedringer av produkter og prosesser Kompetanse: Kunne formidle sentralt fagstoff om kvalitetssikring Kunne drive et kvalitetsprosjekt over tid alene og i gruppe Ha innsikt i yrkesetiske problemstillinger knyttet til kvalitet eller manglende kvalitet Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Forelesninger. Det skrives prosjektoppgave under veiledning. Vurdering skjer på grunnlag av 4 timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakter A-F. 30

Prosjektoppgaven må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. Kontinuasjons-eksamen Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Sikkerhetsopplæring Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Privatister Andre bestemmelser Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Prosjektoppgave. Norsk. Oppgis ved semesterstart. 31

Navn Prosjektledelse Emnekode og emnenivå: Engelsk tittel: BED-2012 Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Emnet er anbefalt valgfag for studenter på bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. Læringsutbytte Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Kontinuasjons-eksamen Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Sikkerhetsopplæring Praksis 32

Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Privatister Andre bestemmelser 33

Navn Krisehåndtering Emnekode og emnenivå: Engelsk tittel: Crisis Management SVF-2106 Emnetype Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 10 studiepoeng. Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram 100 % overlapp med SM320 Krisehandtering. Emnet bygger på SVF-2101 Øvelser i nordområdene. Innenfor rammen av grunnleggende teorier om kriser, vektlegger emnet de praktiske aspektene ved krisehåndtering i Norge. Relevante etaters organisering, koordinering og utfordringer vil bli belyst. Det gis også en innføring i mediahåndtering i kriser og internasjonal krisehåndtering. Emnet er obligatorisk for studenter som tar bachelorstudiet i Samfunnssikkerhet og miljø eller Sikkerhet og miljø. Læringsutbytte Kunnskap: Kandidaten skal ha kunnskap om hvordan norsk krisehåndtering er organisert, på strategisk, taktisk og operativt nivå. Videre skal kandidaten ha kunnskap om ulike aktørers roller og ansvar på et skadested. I tillegg skal kandidaten ha innsikt i medias arbeidsmetoder og utfordringer også de etiske i dekningen av kriser, og en grunnleggende forståelse av hvordan internasjonal krisehåndtering blir organisert. Ferdigheter: Kandidaten skal være i stand til å planlegge og organisere beredskap, håndtering og læring i forhold til ulykker, i henhold til nasjonale regler og forskrifter. Videre skal kandidaten ha evne til å vurdere hvordan lokale forhold kan representere utfordringer i dette arbeidet. Kandidaten skal også kunne forholde seg til media på en fagmessig måte, og være i stand til å organisere informasjonsarbeid i et kriserammet system. Generell kompetanse: Kandidaten skal ha innsikt i norsk beredskap, krisehåndtering og læringsprosesser etter kriser, samt kunnskap om informasjons- og mediehåndtering under og etter en krise. Videre skal kandidaten ha kunnskap om grunnprinsippene i internasjonal krisehåndtering. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Forelesninger og obligatoriske øvinger eller øvelse. 4 timers skriftlig eksamen. Det gis bokstavkarakter A-F. 34

Adgang til eksamen forutsetter godkjente øvinger eller deltakelse på øvelse. Kontinuasjons-eksamen Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Sikkerhetsopplæring Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Privatister Andre bestemmelser Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Øvinger eller øvelse. Nærmere informasjon blir gitt ved semesterstart. Ingen. Ingen. Norsk. Oppgis ved semesterstart. 35

Navn Emnekode og emnenivå: Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Bacheloroppgave Engelsk tittel: Bachelor Thesis SVF-2120 Kan ikke tas som enkeltemne. 20 studiepoeng. 100 % overlapp med SS490 Hovedprosjekt. For å få starte på bacheloroppgaven, må studenten ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår av studieprogrammet Samfunnssikkerhet og miljø. SVF-1050 Samfunnsvitenskapelig metode må være bestått. Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Bacheloroppgaven utgjør den avsluttende delen av ingeniørutdanningen, der studentene benytter de kunnskapene de har ervervet gjennom studiet. Emnet er obligatorisk på studieretning for Samfunnssikkerhet og miljø. Kunnskap: Kandidaten kjenner til relevante metoder og arbeidsmåter innenfor forsknings- og utviklingsarbeid Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer Ferdigheter: Kandidaten kan planlegge, gjennomføre og presentere (muntlig og skriftlig) et større selvstendig arbeid innenfor ett eller flere av studieretningens fagområder. Kandidaten kan anvende relevante metodeverktøy. Generell kompetanse: Kandidaten kan integrere tidligere ervervede kunnskaper og tilegne seg ny kunnskap i løsning av en problemstilling. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Bacheloroppgaven skrives i grupper à 3-4 studenter. Det gis veiledning på oppgaven. Vurderingen skjer på bakgrunn av: 1. Bacheloroppgaven 2. Muntlig presentasjon av oppgaven, sammen med individuell eksaminasjon. For å kunne presentere oppgaven muntlig samt gå opp til individuell eksaminasjon, må oppgaven være bestått. Det gis en samlet 36

bokstavkarakter A-F. Kontinuasjons-eksamen Studenter som ikke får bestått må levere ny oppgaven kommende studieår. Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Sikkerhetsopplæring Praksis Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Privatister Andre bestemmelser Norsk eller engelsk. Oppgis ved semesterstart. 37