Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, Senter for rettsinformatikk, UiO

Like dokumenter
Om dokumentasjon av automatisert rettsanvendelse. Dag Wiese Schartum, Senter for rettsinformatikk, UiO

Prosjektetablering Etablering av rettskildemessig grunnlag. Dag Wiese Schartum

Automatisering av rettslige beslutninger, særlig enkeltvedtak. Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN

Oppgave 1: Rettslig beslutningssystem

Oversikt over systemer med jus i, og grunnleggende perspektiver og hensyn. Dag Wiese Schartum

Automatiseringsvennlig lovgivning. Prof. Dag Wiese Schartum, Senter for rettsinformatikk, Det juridiske fakultetet, UiO

Sætter de eksisterende forvaltningsretlige regler fornuftige rammer for den digitale forvaltning?

Generelt om offentlig forvaltning og retten. Dag Wiese Schartum

Noen rettslige problemstillinger vedrørende rende elektronisk samhandling i offentlig sektor

Om begrepet transformering

Regelverksutvikling. Dag Wiese Schartum

FRA LOVTEKST TIL PROGRAMKODE

Om begrepet transformering

Dokumentasjon, systemutvikling og regelverksutvikling

FRA LOVTEKST TIL PROGRAMKODE

Hvilken rolle spiller personopplysningsloven for forvaltningens saksbehandling?

Oppgave 1a) Overordnede mål for IKT-politikken er blant annet at:

Legitimitet, effektivitet, brukerorientering

Lovregulering av offentlig digital forvaltning

DRI1001 Emnekode 732 Kandidatnummer Dato SIDE 1 AV 10. Kandidatnummer og emnekode vil bli lagt inn automatisk etter at du har levert.

Barnehageforum mai 2014

"Plikt- og rettighetsinformasjon på Internett" Generelle kommentarer Perspektiv og valg av tyngdepunkt

Juridisk metode. Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen

Dokumentasjon, systemutvikling og regelverksutvikling. Forelesning i Finf4001, 26. oktober 2006 Herbjørn Andresen, stipendiat ved Afin

Elektronisk selvbetjening fremskri3 eller selvskudd? Dag Wiese Schartum, Senter for re3sinforma>kk, Avdeling for forvaltningsinforma>kk, UiO

Rettslige aspekter ved informasjonsinfrastrukturer og semantisk interoperabilitet. Dag Wiese Schartum

1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20

Dokumentasjon, systemutvikling og regelverksutvikling

Oppgave 1 a) For å oppsummere så er felleskomponenter deler av systemløsninger som kan benyttes i flere systemer. Disse kan

Del 1. Infrastruktur. Figur 1.

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Juridisk metode. Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen

Dosent Ingun Sletnes. Juss i kommunen 10. januar 2017

DRI2010 Rettskilder og informasjonssøking Introduksjon. Dag Wiese Schartum

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum

Forord. Oslo, november Pål Sørgaard

Last ned Elektronisk forvaltning i Norden. Last ned

Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering

Juridisk metode. Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering

Forelesning i metode - Harmonisering og motstrid

Eksamensoppgave for FINF 4001 "Forvaltningsinformatikk"

Transformering av rettslige regler i forvaltningen

Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen

UTVIKLING AV BESLUTNINGSSYSTEMER

Spesialpedagogisk hjelp, tegnspråkopplæring m.m. Barnehageforum 24. november seniorrådgiver Remi A Møller fagansvarlig Vibeke Gjendemsjø

Automatiseringsvennlig lovgivning hva er det og hvordan gjør man det?

Notat om lover og avtaler informatikere bør kjenne

Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet

OBLIG 2. Utarbeidet av: Ina, Anne, Nora og Usman. Hjemmeside:

Om juridisk metode. Introduksjon

Oppgave 1) DRI1001 Emnekode 704 Kandidatnummer Dato SIDE 1 AV 8

Notat om lover og avtaler informatikere bør kjenne

Overprøving og kontroll i miljøforvaltningen. Nikolai K. Winge Førsteamanuensis i forvaltningsrett,

Personopplysningslovens formål og grunnleggende begreper. Dag Wiese Schartum, AFIN

Grunnleggende juridisk metode

Den juridiske tenkemåten

Oppsummering DRI

Kommentar til. ny forvaltningslov

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Kort innføring i personopplysningsloven

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger. Dag Wiese Schartum

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/ Frøydis Heyerdahl 19. september 2013

Innholdsoversikt. I Em n e t II Fo r s v a r l i g h e t s k r a v III Gr a n s k i n g s u t v a l g e t e t a b l e r e s...

Klagesaker oversendt fra Norad og Fredskorpset. Retningslinjer for behandling i Utenriksdepartementet.

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Den juridiske tenkemåten

«I dommen inntatt i Rt s. 306 i avsnitt 70, uttaler førstvoterende følgende: Den juridiske teori underbygger det jeg her har kommet til.

Sivilombudsmannen Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Kapittel 1 Forvaltning og forvaltningsvirksomhet Kapittel 2 Kravet om rettssikkerhet i forvaltningen

Oppsummering DRI

1 Introduksjon avhandlingens tema Teori og metode... 35

Ny forvaltningslov og digitalisering

GRUNNLEGGENDE JURIDISK METODE FOR ENERGIRETTEN

DRI3010 Emnekode 649 Kandidatnummer Dato SIDE 1 AV 9. Kandidatnummer og emnekode vil bli lagt inn automatisk etter at du har levert.

DRI 1001 Saksbehandlersystemer Forelesning 27. sept. 2006, Arild Jansen, AFIN

Ny personvernlovgivning. Tillitsvalgkonferansen 2017

RETTSKILDELÆRE- HVORDAN «BYGGE» ET VEDTAK? Eilert Eilertsen Advokat og styremedlem NKF byggesak

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Kommunestyret

Diskusjon av informasjons- og data systemer

Personopplysningslovens formål, grunnbegreper og virkeområde. Dag Wiese Schartum, AFIN

GPS-overvåkning og personvern hvordan skal arbeidsgiver forholde seg?

FORVALTNINGSPRAKSIS SOM

Etikk og juss Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre

DRI Lovgivning og rettslig informasjonssøking

Kvess pennen! Ikke husk, forstå! JUROFF 1201 TIME 4-6. «En skriver kvesser pennen» Gerrit Dou 1635 JCFN

1. Forelesning : Introduksjon Arild Jansen, AFIN

Studieplan 2015/2016

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

DRI 2001 Demokrati og og. Styring i informasjonssamfunnet 1. Forelesning 22 aug Introduksjon

Når blir regelverket for en tilskuddsordning en forskrift?

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Robotic Process Automation (RPA) Teknologien, mulighetsrommet og en status ved UiO per 1. April 2019

NORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

Oppsummering DRI 1001

ARKIVLOVUTVALGET BAKGRUNN - MANDAT STATUS

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

TILSYNSRAPPORT. Tilsyn med Inderøy kommune som barnehagemyndighet. Tema: Kommunalt tilskudd til private barnehager rettslige krav til vedtak

Transkript:

Dvs.: Lovgiv i g so er oversatt til progra kode slik at et datamaskinsystem (ikke personer) utfører rettsanvendelsen i den enkelte sak I dagens forvaltning er automatisert rettsanvendelse mest vanlig i statlig asseforvalt i g, e pote sialet er la gt større og det er e politisk ålsetti g å auto atisere er jf. Digital age da for Norge Lov på boks -hva er mulig å automatisere? Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, Senter for rettsinformatikk, UiO Viktig å ikke bla de alle typer auto atiske avgjørelser sa e. Googles avgjørelser er markert forskjellig fra automatiserte avgjørelser i offentlig forvaltning som skjer for å sette lovgivning ut i livet

O auto atiseri g i Digital age da for Norge (Meld. St. 27 (2015 2016) «Som ledd i digitalisering av offentlige tjenester og arbeidsprosesser, kan det være aktuelt med hel eller delvis automatisering av rettslige vurderinger. Automatisering av rettslige vurderinger forutsetter at rettsregler blir uttrykt i programkoder. Dette krever bestemmelser som egner seg for slik regelanvendelse.» (avsnitt 8.3.2)

Hva automatisering av rettsanvendelse er Lovgiv i g so er oversatt til progra kode slik at et datamaskinsystem (ikke personer) utfører rettsanvendelsen i den enkelte sak Betyr at forvaltningsorganet avgjøre rettsspørsmål på forhånd Datamaskinen må ha instrukser om hvordan hver sak skal bli behandlet Jo høyere automatiseringsgrad, jo mer blir avgjort på forhånd Betyr at forvaltningsorganet har avgjort rettsspørsmålene før de har sett en eneste reell enkeltsak! Fra saksdrevet til syste drevet fortolk i g av love

Hvordan automatisering av rettsanvendelsen skjer Det er mennesker som automatiserer! Forhåndsavgjørelsene treffes av en gruppe personer knyttet til systemutviklingsprosjektet, og avgjørelsene får virkning for alle fremtidige saker Det er med andre ord ikke datamaskinene som står for rettsanvendelsen, men en liten gruppe mennesker Konsulentbruk kan gjøre at det blir en utfordring å sikre at det reelt sett er personer i forvaltningsorganet som treffer alle de detaljerte avgjørelsene som er nedfelt i programmene

Transformering: Fra rettskilde til rettsregel strukturert i behandlingstrinn Aktuelle rettskilder i utviklingsarbeidet Lover Forskrifter Stortingets plenumsforslag EUs direktiver og forordninger Lovforarbeider Internasjonale traktater og konvensjoner Rettsavgjørelser Forvaltningsinterne regler (generelle instrukser og retningslinjer om rettsanvendelse og skjønnsutøvelse) Forvaltningens presedensavgjørelser Avgjørelser i eksterne klageorganer Uttalelser fra Sivilombudsmannen Uttalelser fra Justisdepartementets lovavdeling Rettsoppfatninger i juridisk litteratur Avtaler Standarder Programkode fra andre relevante beslutningssystemer Vurderinger i samsvar med rettskildeprinsippene Rettsregler Rettsfaktum (hvis) Formelle inngangskriterier Materielle inngangskriterier Vedtaksbeskrivelser Rettsfølge (så)

Transformering: Fra rettskilder til Formål (f.eks. enkeltvedtak) Vedtak beslutnings(støtte)system Fastsetter hvilke saksopplysninger som er relevante og hvordan disse opplysningene kan komme til uttrykk Fastsetter hvordan opplysningene skal behandles for å komme frem til et rettsriktig vedtak (prøving av vilkår og utførelse av beregninger) Hovedsakelig jurister Utvalg og tilrettelegging av relevante rettskilder Fortolkning og rettslige systemavgjørelser Rettslig kravspesifikasjon Naturlig språk Formelle språk Formell analyse og representasjon: Modellering og programmering Verifisering Bekreftet kravspesifikasjon Testing Systemløsning, algoritme som uttrykker rettsregler Hovedsakelig jurister Hovedsaklig informatikere

Hva kan automatiseres? Automatisk innhenting av maskinlesbare opplysninger Automatisk prøving av om lovens vilkår er oppfylt HVIS SÅ Automatisk beregning, f.eks. av alder og beløp (kontantstøttens størrelse) HVIS barnets alder er < 1 år og > 3 år OG barnet er bosatt i riket OG barnet ikke gjør bruk av barnehageplass ELLER det er skriftlig avtalt redusert oppholdstid OG avtalt oppholdstid er < 20 timer per uke OG barnehagen mottar offentlig driftstilskudd SÅ rett til kontantstøtte Opplysning fra Relevante opplysninger folkeregisteret kan bare innhentes hvis de er definerte og gjort maskinlesbare Opplysning fra kommunen

Hva kan ikke automatiseres? Skjønn kan prinsipielt ikke automatiseres Mulig å lage jukseskjønn ved å erstatte skjønnet med (stor) vilkårsstruktur 9-1.Vilkår for kontrolltiltak i virksomheten (1) Arbeidsgiver kan bare iverksette kontrolltiltak overfor arbeidstaker når tiltaket har saklig grunn i virksomhetens forhold og det ikke innebærer en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren

Noen typiske konsekvenser av automatisert rettsanvendelse Individuell behandling av den enkelte part faller bort (med mindre forvaltningsorganet etablerer manuelle rutiner i visse typer saker/situasjoner) Saksbehandlere får lite/ingen ting å saksbehandle, og kun et lite antall mennesker i det ansvarlige organet har kjennskap til hva maskinen er programmert til Uten dokumentasjon av rettslig innhold får vi svart boks og hemmelig rettsanvendelse Konsekvenser for legalitetskontroll Konsekvenser for rettssikkerhet Konsekvenser for dokumentering for ettertiden

Avslutning Automatisert rettsanvendelse kan være nødendig og forsvarlig innen flere forvaltningsområder Krever imidlertid nærmere refleksjon, regulering og tilrettelegging Problemet er snarere rettferdighet enn rettssikkerhet Skal forvaltningsordninger automatiseres, bør den aktuelle lovgivningen også legge til rette for det, slik at automatiseringen i størst mulig grad er basert på politiske vurderinger (jf. sitatet ovenfor fra Digital agenda for Norge)