FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 3 Juni 2006. Drømmekvinnen

FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 3 Juni 2006 Drømmekvinnen

SPOR Fylkesmagasin for Møre og Romsdal Nr 3-2006 Historiker bak industrieventyr s. 16-17 Styrer uroa s. 5 Ansvarleg utgivar: Møre og Romsdal fylke Ansvarleg redaktør: Fylkesdirektør Ottar Brage Guttelvik Drømmekvinnen s. 24-25 Det store ansiktsløftet s. 27-29 Redaksjonsgruppe: Oddbjørg Aasen Bjørdal, Eivind Sperre Austnes, Tove Eivindsen, Terje Heggem, Ingrid Kvande og Ove Rødal. Ferie i fylket s. 6-10 Tenner for livet s. 12-13 Grafisk utforming: TIBE Reklamebyrå AS Annonsar: MediaPartner AS Tlf. 71 20 61 00 post@mediapartneras.no On the rocks s. 32-33 Trykk: Mediatrykk Opplag: 110.500 eks Fikk trygg havn i Molde s. 42-43 Legger jugendkumlokk på byen s. 38-40 Framsidebilete: Cecilie Skog Foto: Fred Jonny Hammerø Kontakt: spor@mrfylke.no Styrer uroa... 5 Ferie i fylket... 6-10 Spaltisten: Carl Morten Amundsen... 11 Det store ansiktsløftet... 27-29 On the rocks... 32-33 Kort sagt... 36 MILJØMERKET Tenner for livet... 12-13 Legger jugendkumlokk på byen... 38-40 241 Trykksak 599 ISSN 0809-9340 Historiker bak industrieventyr... 16-17 I frontlinjen for elever og lærlinger... 18 Samme ulla... 41 Fikk trygg havn i Molde... 42-43 Kort sagt... 19 Hjernetrim... 44 Mange bekker små... 22-23 Kort sagt... 46-47 Drømmekvinnen... 24 25

12 millionar til Møreforsking God forsking skal gi ny kunnskap og skape ringverknader for både fag og samfunn. Dette er krevjande og føreset inspirerte forskarar, høge forventingar og gode rammevilkår. Den siste tida har vi sett at trenden går mot større forskingsinstitusjonar og høgskolar, samtidig som dei knyt tettare band til kvarandre. Dette er ei naturleg utvikling i ein situasjon der større miljø og nettverk blir prioritert når det gjeld forskingsløyvingar. Større og meir samordna einingar blir sett på som ein føresetnad for å skape sterkare fagmiljø, tverrfagleg samarbeid og betre drift. Dette er ei utvikling vi må ta på alvor. Møreforsking er ei frittståande forskingsstifing som vart etablert av Møre og Romsdal fylkeskommune i 1979. Stiftinga driv mest med oppdragsfinansiert bruksforsking og har eit tett samarbeid med dei tre høgskolane i fylket. Møreforsking fungerer som eit nasjonalt institutt, men har eit spesielt ansvar for å arbeide med forsking som kan utvikle næringsliv, lokalmiljø og offentleg forvalting i Møre og Romsdal. Møreforsking har i dag to avdelingar i Volda og Ålesund og eit dotterselskap i Molde. Sjølv om Møreforsking er eit etablert namn og varemerke, er einingane små både i nasjonal og internasjonal samanheng. Dette gjer at potensialet for meirverdi er stort ved eit tettare samarbeid. Derfor blir Møreforsking no omdanna til eit aksjeselskap med høgskolane og Møre og Romsdal fylke som eigar. Det nye Møreforsking vil slik få ein storleik og slagkraft som gjer dei betre rusta for å møte den nasjonale og internasjonale konkurransen. I tillegg til å gå inn med 200.000 kroner til aksjekapital i det nye selskapet, har fylkestinget bestemt at 11,8 mill. kroner skal setjast av i eit eige forskingsfond som styret i Møreforsking skal forvalte. 2 mill. kroner er øyremerka til ei ekstra satsing på Nordmøre. Vi engasjerer oss fordi god forsking er avgjerande for å få ungdom og bedrifter til å satse i fylket vårt. Da må forskingsmiljø, næringsliv og myndigheiter trekkje i same retning. Saman skal vi sikre forsking for framtida. Ottar Brage Guttelvik Fylkesdirektør Visste du at Møre og Romsdal fylke fordelte om lag 28 mill. kroner av fylket sine eigne midlar til kulturinstitusjonar og frivillige organisasjonar i 2005? yter service for 9.000 skogeigarar som til saman har 3.600 kvadratkilometer skogsareal med 288 mill. kubikkmeter trevirke? brukte om lag 14 mill. kroner i 2005 på å møte miljøutfordringane i fylket? fordelte 10 mill. kroner til kommunale næringsfond i 2005? er med på å styrkje kompetansemiljøa i Møre og Romsdal gjennom delvis finansiering av fire professorat? For 100 år sidan I Romsdal amtssygehus sin årsrapport for 1905 gav sygehuslæge Edv. Kaurin eit oversyn over aktiviteten for fjoråret. Amtssygehuset starta si verksemd i 1862 og kunne no ta i mot 44 pasientar. Kaurin hadde vore leiar av amtssygehuset i nesten 25 år, og i alle desse åra hadde han ført nøye statistikk over resultata. Frå og med 1881 til og med 1905 hadde han behandla 4621 pasientar, med til saman 165.760 forpleiingsdagar. Det årlege pasienttalet hadde veksla mellom 116 og 297, med ei gjennomsnittleg behandlingstid på 35,87 dagar. Gjennomsnittleg dødsprosent var 8,06 %, medan 59,5 % av pasientane hadde blitt heilt friske. Han hadde til saman utført 860 større operasjonar. Av desse var det blant anna 77 fjerningar av svulstar, 55 amputasjonar og 9 operasjonar av grå stær.

prioritert: Trimturar står høgt på Jenny Klinge sin agenda. Jenny Elisabeth Klinge (29) er ein driftig og uredd politikar. Ho gjorde eit brakval etter at ho takka ja til å stille på Senterpartiet si liste ved kommunevalet i 1999. Klinge vart kumulert 200 gonger, berre slått av sjølvaste ordføraren. Dermed bar det rett inn i både kommunestyre, formannskap og fylkespolitikk. Ventilar Vi kastar oss med på den daglege trimturen hennar. Turgåing er ein av Jenny sine fire ventilar i kvardagen, som gjer at ho får rydda opp i hovudet og laga system i tankane. Dei tre andre er akrylmåling, hagearbeid og pianospel. Varaordføraren er sjølvlært både på pianokrakken og med penselen, medan hageinteressa vakna etter at ho trefte ektemannen Endre. Ein tur gjer så godt! Spesielt når eg skal førebu ein tale kjenner eg at det gjer underverker å snøre på meg joggeskoa og kome meg ut i frisk luft. Undervegs kjem eg som regel på kva eg skal seie, og då er det berre å skrive det ned når eg kjem heim, seier Jenny medan ho stavgår opp den vante turløypa. Eg treng slike ventilar, seier Jenny. Alle menneske er skapt urolege i større eller mindre grad, og eg vel å bruke uroa konstruktivt til å utvikle meg i staden for å temme ho med til dømes tv-sjåing, forklarar Jenny. TV-titting blir det lite av for den travle politikaren, men ho medgir at det hender ho kryp opp i godstolen og kosar seg med Sex og singelliv på dvd når ho har nokre kveldsminutt ledig. Den berømte 50-lappen Ei av Jenny Klinge sine fanesaker på fylkenivå er Trygt heim for ein 50-lapp, ei trafikktryggingsordning som gjer at ungdommen kan få seg skyss heim i helgane for 50 kroner. Er ikkje dette ei dyr ordning? Jau, det kostar, medgir Jenny, men det var viktig å prøve ut ordninga. Om noko er dyrt, kjem litt an på korleis ein ser det, legg ho til. Dersom ordninga har gjort at ein ungdom har berga livet i helgetrafikken, er det verdt det sjølv om det kostar ein del i kroner da har vi tent det att i mangfald. Og dette er god distriktspolitikk, slår Sp-politikaren fast. Regionar Kva er ditt syn i regiondebatten? Eg har tru på at regionar skal ha meir makt på kostnad av staten, og det er mogeleg at det kan bli grenseendringar det ser eg ikkje svart på, seier Klinge. Men det er viktig at regionane ikkje blir for store. Og dersom det blir endringar, er det naturleg at vi hamnar i Midt-Norge, og ikkje nedover på Vestlandet, meiner surnadalingen. Som samordningsorgan fungerer Møre og Romsdal fylke svært godt, legg ho til. Jenny-mat Blant fylkespolitikarane er det no eit omgrep som heiter Jenny-mat. Det er noko heilt anna enn sjokoladekake med kokosstrø. I april vedtok politikarane på Styrer uroa fylkestinget at det skal vere jamn tilgang på sunn mat, frukt og grønt på alle møte og konferansar som fylket arrangerer, mykje takka vere Jenny Klinge sin innsats. Eg kjenner at eg treng noko anna enn wienerbrød for å stoppe svolten når eg har sete åtte timar i strekk i møte på fylkestinget, forklarer Jenny. Dårleg mat og lite mosjon er kjelder til Tekst og foto: Ingrid Kvande livsstilssjukdomar, og er ein dødeleg kombinasjon. Derfor har eg vore ein pådrivar for å byte ut søtsakene med sunn, vanleg mat i pausane. Eg har fleipa med fylkesordføraren om at det ikkje er rart det blir fatta så mykje rare vedtak, når politikarane får så dårleg mat! Vi treng skikkeleg kraftfôr! Ho held høgt tempo, varaordføraren i Surnadal. Når det blir for mykje, veit ho korleis ho skal dempe trykket. Ho har nemleg fire ventilar. Ikkje berre politikk Det blir mest politikk i Jenny sin kvardag. Etter at sonen Eirik (5) har fått sin godnattsong, går kveldane med til møteførebuingar og lesing av sakspapir. Men den engasjerte politikaren meiner at det er svært viktig å ha ein annan jobb ved sidan av. Saman med mannen Endre driv ho firmaet Sæterbø Hus og Hage, som tek på seg ymse oppdrag innan målararbeid og hagestell. Til dømes har dei ansvaret for gravstellet på kyrkjegardane i Surnadal. Dette er aller mest mannen min sitt prosjekt, men eg er med så mykje som råd. I sommar skal eg måle garderobane på ungdomsskolen i Surnadal. Dei blir vaniljegule. Det er verkeleg avkoplande arbeid, som gir meg ro i sjela.

Den fineste ferieopplevelsen ligger kanskje rett utenfør stuedøra i eget fylke. Atlanterhavsvegen er kåret til århundrets byggverk, Trollstigen til Norges vakreste biltur, og Geiranger står på Unescos verdensarvliste. Destinasjonsselskapene har laget forslag til fire forskjellige firedagersturer spekket med aktiviteter for en aktiv familie. Bli med på tur i Møre og Romsdal! Ferie i fylket

Norges vakreste biltur Finsetlia og Eikesdalsvatnet. Destinasjon Molde & Romsdal Dag 1: Molde-Midsund-Harøya Finnøya-Ona Molde er den blå byen med en fantastisk natur. For å få full oversikt over fjorden og fjellene, starter vi dagen med frokost på Varden. Varden kan nås til fots eller med bil. Med frokost i piknikurven, kan brødskiva spises mens utsikten beundres. Deretter kjører vi mot ferjeleiet på Mordalsvågen. Kommer vi for sent til ferja, så ikke fortvil. Det er mange spennende stier å utforske ved Julneset like ved ferjekaia. Første stopp på ferjeturen er Midsund. Her utforsker vi steinhulene Bjørneremshelleren og Franskhelleren, som er lett tilgjengelige fra veien. Deretter kjører til vi ferjeleiet på Dryna, tar ferje til Fjørtofta og til Harøya og kjører videre over til Finnøya. Etter enda en ferjetur, er vi framme på fiskeværet Ona med det berømte Ona Fyr fra 1867 og levende keramikkverksteder. Overnatt i telt, eller kanskje på Ona Havstuer? Dag 2: Ona-Gossen-Bud-Atlanterhavsvegen-Averøy Når ferja klapper til kai neste morgen begir vi oss på vei mot Småge på Aukra. Etter 1,5 time er vi framme på ferjekaia på Småge, og kan trø på fast grunn igjen. Vi tar en fottur på de fine stiene ved ferjekaia. Eget friluftskart for Aukra fås på turistkontoret. Når vi først er på Aukra må vi se Nyhamna en av de største industriutbygginger i Europa. Fra Aukra fortsetter vi mot Averøy. Attraksjonene ligger tett i tett: Fiskeværet Bud og Ergan Kystfort, Strømsholmen Sjøsportsenter og Hustadvika. Fra Gjeitøya på Atlanterhavsvegen tar vi båt til idylliske Vikingskip ved Håholmen. Håholmen med vikingeskip og Saga-Siglarhallen. Atlanterhavsvegen ble i fjor kåret til århundrets byggverk og er en av Norges vakreste bilturer. Veien fører oss til Averøya. Langøya og Kvernes er verdt et besøk. Dag 3: Averøy-Kristiansund-Batnfjord- Eidsvåg-Sunndalsøra-Litledalen Neste dag setter vi kursen mot Kristiansund og Atlanterhavsbadet. Senere kjører vi mot Batnfjorden med avstikker til Silsetfjellet og Fisking ved Atlanterhavsvegen. Moldepanoramaet fra Varden. Silsethytta. Vi fortsetter mot Eidsvåg, og får en omvisning på Nesset Prestegard, Bjørnstjerne Bjørnsons barndomshjem. Etter det kulturelle avbrekket fortsetter vi til Sunndalen, svinger opp vakre Litledalen opp til Torbudalen og Aursjøen. Vi finner fram fiskesnøret og prøver fiskelykken i Fattigbekken. Veien ned Finsetlia er en skjult skatt, som får nakkehårene til å reise seg når man sirkler seg ned den bratte lia på smal grusveg. Dag 4: Eikesdal-Eresfjord-Åfarnes Åndalsnes-Vestnes-Molde I dette området må vi oppleve Mardalsfossen, som er verdens fjerde høyeste fossefall. Vi parkerer i Mardalen, og er oppe ved fossen etter ca 45 minutters gange. Vi kjører deretter til Åfarnes der vi leier oss båt og drar på fjorden for å fiske. Det er tid for litt kultur igjen, vi tar tar rv 64 mot Rødven og vi får omvisning i Rødven Stavkirke. Mardalsfossen. I Isfjorden kjører vi opp i Vengedalen, og tar turen opp til Litlfjellet. Turen tar ca. 30 minutter og gir en fantastisk utsikt rett mot Trollveggen, Europas høyeste loddrette stup. Man er ved foten av Romsdalshorn, og Vengetindene rager rett opp ved siden av. I alpebyen Åndalsnes tar vi en ispause før vi kjører opp Trollstigen, nylig kåret til Norges vakreste bilreise. Vi fortsetter videre langs E136 i retning Ålesund. Landbruksmuseet på Gjermundnes har åpent i sommersesongen. Dersom vi heller vil ri, tar vi turen innom Stall Kjersem eller Stall Kjellbotn i Vestnes. Da gjenstår bare ferjetur fra Vestnes til Molde, og rundreisen er fullført.

Fra høyfjell og moskus til havskjær og småtorsk Innerdalen. Bading i Innerdalen. Dødeladen kafé. Grip. Destinasjon Kristiansund og Nordmøre Dag 1: Sunndal-Litldalen-Innerdal Vi begynner i Sunndal: Opp Litldalen: vill, skremmende og fantastisk. Fossene kaster seg utfor stupene, elva i dalbunnen utfordrer laksog ørretfiskeren. Oppe på fjellvidda er moskusen, jerven og villreinens rike. Aursjøhytta er midlertidig stengt i år, men fin å ta en pause ved. Nede i dalen er det tid for en god kopp kaffe med bakkels (vafler) og graut, før ferden går til Innerdalen og Renndølsetra. Seterkost, gode senger, sau og geit og ellers bare frisk luft, reint vatn og en utrolig utsikt mot fjell og bre. Vi går kveldstur opp langs en av de mange stiene slik at dalen åpner seg helt for øyne som ser og ører som lytter til stemningen i Norges vakreste fjelldal. Dag 2: Innerdal-Tingvoll-Kristiansund Neste dag går veien videre ut til Tingvoll hvor det ystes ost, kinnes smør, bakes brød i steinovn, lages syltetøy og saft, og hvor Bygdemuseet viser hvordan det var på skolen, i butikken og hjemme hos nordmøringen i gammel tid. Tingvoll kirke er 900 år gammel, med mystiske ganger, runeskrift på stein i veggen og en gammel, fredet prestegård. Vi besøker Norsøk forsøksgården for biologisk dyrket mat og får oss mat som smaker slik den skal gjøre. Vi fortsetter utover fjorden over fantastiske Krifast, hvor veien går over, på og under vann frem til Kristiansund. Middagen blir ekte bacalao enten på en av fiskerestaurantene eller på Dødeladen kafé hvor et spennende stykke kultur blir en passende dessert. Dag 3: Kristiansund-Averøy-Atlanterhavsvegen-Grip Neste dag starter med to utflukter - først til Averøy og Atlanterhavsvegen, deretter tilbake til Kristiansund og båttur ut til Grip. Båtturen ut gir oss vind i håret, og vel framme gir Norges minste stavkirke, Gripstua, stormoloen og den fantastiske historien om fiskeværet tid til ettertanke. Veidholmen. Dag 4: Kristiansund-Smøla Vi starter dagen med en særegen tur med Sundbåten i Kristiansund, før vi setter kursen mot Smøla. Smøla er omkranset av 5-6000 holmer og skjær, og har et fantastisk landskap. På Veidholmen får vi en hjertevarm velkomst, og tilbringer dagen på havfisketur på selve storhavet.

Storseterfossen Rundtur i verdensarvområdet Herdalssetra. Destinasjon Geirangerfjorden-Trollstigen Dag 1: Dalsnibba-Flydalsjuvet og Vesterås Vi starter med en biltur østover så langt til fjells man kan komme med bil i dette fylket, nemlig til fjelltoppen Dalsnibba 1.500 m.o.h. (privat bomveg siste 5 km fra rv 63). Herfra har man en fantastisk utsikt over fjord og fjell i alle retninger, og har oversikten over store deler av området. På denne turen kjører vi på den gamle turistveien, ferdigstilt i 1889. Vi tar pause og lunsj på Djupvasshytta, eller ved en forlengelse av turen til Grotli Høyfjellshotell. Her kan vi legge inn flere interessante stopp langs veien, men obligatorisk er fotografering av Norges mest fotograferte motiv; Flydalsjuvet. Vi parkerer så bilen ved Vesterås og tar en fottur til den kjente Storseterfossen der vi faktisk kan gå under og bak fossen. En kjempeopplevelse! På Vesterås avslutter vi dagen med en middag eller kveldsmat i låve på gården. Dag 2: Herdalssetra og Ørnesvingen m.m Denne dagen kjører vi over Ørneveien til Eidsdal og Norddal for å besøke Herdalssetra, en unik naturperle med fortsatt aktiv seterdrift. Vi vandrer blant gamle bygninger og levende dyr, tar del i seterdrift og smaker på lokalprodusert mat. Etterpå legger vi inn et stopp i sentrum av den idylliske bygda Norddal. På returen tar vi en avstikker til gården Kilsti, med en fantastisk utsikt over store deler av Norddal kommune. Et stopp på Keramikkfabrikken i Eidsdal gir gode muligheter for å se og kjøpe lokalprodusert kunst fra mange steder i fylket. Vi tar selvfølgelig bilde fra Ørnesvingen! Dag 3: Valldal-Tafjord-Eidsdal I dag tar vi ferja til Valldal og drar på rafting i Valldøla. En kjempeopplevelse! Den som ikke vil rafte kan kanskje heller prøve laksefisket? Valldal er kjent for sine fantastiske jordbær, vi plukker noen kurver rett fra åkeren, og spiser også jordbærkake på en lokal kafé. Gode og mette fortsetter vi til Tafjord, der vi stikker innom Sakariasdammen, Kraftverkmuseet og tar et bad i friluftsbadet. Vi returnerer til Geiranger over Eidsdal og Ørneveien. Geiranger. Dag 4: Fjordsightseeing og Skageflå Vi tar i dag sightseeingbåten på den verdensberømte Geirangerfjorden. Det i seg selv er en fantastisk opplevelse, men vi topper opplevelsen med tur til den forlatte hyllegården Skageflå (200 meter over fjorden). Etter rundturen på fjorden hopper vi av båten og går den bratte stien opp til Skageflå (ca. 35-40 min). Vi nyter medbrakt niste og den fantastiske utsikten og roen. Det var her Storfjordens Venner startet sitt fantastiske arbeid med å restaurere de forlatte fjord- og fjellgårdene. Vi fortsetter den flotte turen opp fra Skageflå, innover via Homlongssetra og tilbake til Geiranger ( dette tar ca. 2 2,5 t). Dette er en kanondag der vi virkelig opplever kjernen i verdensarvområdet.

Destinasjon Ålesund & Sunnmøre Jugendstilsbyen en spesiell opplevelse Dag 1: Bydag i Ålesund Vi starter ferieturen med en bydag i Ålesund. Byen er kjent for sin jugendstilarkitektur, men har også andre opplevelser å by på for store og små. For å sette de minste i stemning begynner vi dagen i Atlanterhavsparken, hvor vi er med på krabbefiske, før vi får se at fiskene mates. Det skjer hver dag kl 13.00, og også kl 15.30 i sommersesongen. Ettersom vi er i jugendstilbyen, blir vi med på en guidet byvandring, enten med bytoget eller til fots. Byen og skjærgården kan også utforskes fra sjøsiden om bord i sightseeingbåten M/S Keiser Wilhelm. Dagen avsluttes med middag på Fjellstua på byfjellet Aksla, der man får full oversikt over byen, fjellene og havet. Det anbefales også å ta turen innom Jugendstilsenteret og Aalesunds Museum som gir et fascinerende innblikk i Bybrannen 1904 og gjenreisningen i jugendstil. Dag 2: Ålesund-Haramsøy Etter frokost setter vi kursen mot Ulla Havsportsenter, som ligger på Haramsøy, ca. 80 km fra Ålesund sentrum. Området innbyr til ulike aktiviteter som fisking, sportsdykking og fridykking, samt sykkel- og fotturer like ute i havgapet. Noe for enhver smak, altså. Et bra overnattingsalternativ er Ulla Rorbuer. Ullahammaren er et gammelt handelssted og fiskevær, hjem for omkring tusen fiskere på slutten av 1800-tallet. Ullasundet er et fredet område for dyr og fugler. Vi unner oss en tur til det vakre Ulla Fyr på Kvernholmen. Fyret er fra 1874 og er i dag vernet. Det finnes mange sjeldne planter, inkludert orkideer, i området. På fyret kan man se ut over Norskehavet og langt nordover og sørover. Dag 3: Haramsøy-Runde Neste dag drar vi til Runde. Ytterst ute i havgapet i Herøy kommune ligger den sagnomsuste fugleøya. Den vesle øya har ikke mer enn 150 fastboende innbyggere, men fra februar til august hvert år er det hekkesesong, og mer enn 500.000 fugler inntar øya. Rundt 80 arter er påvist hekkende, og over 230 arter er registrert på Runde i alt. Fuglefjellet er det sydligste i Norge, og er det mest artsrike sjøfuglstedet i landet. Fuglelivet er aktivt året rundt på øya. Hele sommeren kan du bli med på guidede sightseeingturer med båt rundt Runde, og dette er en fantastisk mulighet til å få se fuglelivet på nært hold. Runde blir også kalt Skatteøya, etter gullfunnene fra det forliste hollandske skipet Akerendam fra 1725, og området er fantastisk til dykking og fisking. Utsikt fra Aksla. Fôring av fiskene i Atlanterhavsparken. Dag 4: Runde-Sande Neste dag skal vi på grottevandring, og vi drar til Dollsteinhola i Sande kommune. Dollsteinhola ligger på vestsida av Sandsøy i Sande kommune. Dette er en av de underligste grottene i landet, og den er omtalt i flere historiske skrifter fra langt tilbake i tid. Grotta er 180 meter lang, og har 5 rom som er skilt med lange, trange passasjer. En må være godt kledd og utstyrt for å ta seg inn i grotta, for på turen inn må en klatre over 3-4 meters høye steinblokker, krype i trange passasjer, og holde seg i tau på veg ned en 30 meter lang bratt og sleip bakke. Dollsteinhola er i dag et kulturvernområde. Det knytter seg mange sagn til Dollsteinhola. Blant annet blir det sagt at den legendariske Kong Arthur av England gjemte bort både en gullringskatt og Den Hellige Gral her på 500-tallet. Ingen av disse er funnet til dags dato. Lokalkjent guide er nødvendig for å gå inn til bunnen av grotta. Fra Sandsholm tar det ca. 2 timer med båt tilbake til Ålesund. Mer: www.visitmr.com Bidragsytere: Torunn Dyrkorn, Per Arne Westavik, Marit H. Giske og Geir Gjerde. Foto: Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norge AS, Per Eide, Einar Ekroll, Roger Engvik, Alfred Lüpke, Terje Holm, Oddgeir Visnes, Øyvind Leren, Destinasjon Molde & Romsdal, Destinasjon Geirangerfjorden-Trollstigen, Destinasjon Ålesund & Sunnmøre. Sandsøy. Fuglekikking på Runde. 10

fra scenekanten Carl Morten Amundsen er teatersjef ved Teatret Vårt. Money talks Det har slått meg ofte: Næringslivsfolk skal alltid komme trekkende med firmanavnet sitt og logoen sin. Merkevarebygging heter det. Uansett hvor stygg denne logoen er, må de på død og liv lage flagg av den eller t-skjorter eller luer. Lederne i selskapene syns nok det er fint sånn. Det hadde jeg også gjort, hvis jeg drev i fiskefôr-industrien, for eksempel. Vi vil jo gjerne holde på med noe som peker ut over oss selv og den daglige tralten. Vi har lyst på fest i hverdagen og en høyere oppgave. Men hvis det ikke var så mye annet å melde om enn fiskeslo og dårlig lukt, ville jeg nok lett etter muligheter til å sublimere litt, jeg også. Hva sier ordboken? Sublimering, i psykoanalysen bet. for omdanning av en drift, især seksualdriften, til høyere mål, slik at den finner utløsning i skapende kunstnerisk eller vit. virksomhet eller i sosialt arbeid. Nå er neppe seksualdriften sentral i fiskefôrindustrien tror jeg da men jeg tenker som så at det kanskje kan være litt kjedelig i lengden i den bransjen, og at man kanskje har lyst på andre mer opphøyde verdier. Oppi fiskefôret kan man si. Eller til det. Fiskefôr alene blir liksom for stusselig som livsinnhold betraktet: Nå er jeg ikke ute etter fiskefôr spesielt, eller dem som arbeider med det; produserer det eller selger det eller administrerer det. Det er viktig med fiskefôr. Uten fiskefôrindustri, ingen oppdrettsnæring, og oppdrettsindustrien er stor og viktig for landet og alt det. Det var bare ment som et eksempel. For egentlig hadde jeg tenkt å skrive om Aker stadion. At jeg ikke synes noe særlig om navneskiftet. Jeg syns det er plumpt. De har rettnok ikke hengt opp store Aker-flagg på stadion i blått og oransje. Det står bare Aker stadion med rene, elegante bokstaver på begge kortsidene. Det er ikke noe forsøk på noen logo-greier. Det er bare navnet som står der. Men likevel. Det er noen som har protestert, naturligvis. De syns ikke det tar seg ut. Det var ikke en del av avtalen den gang stadion ble bygd, sier de. De synes det er rart at den skal skifte navn nå så mange år etterpå. Vel, hva har dette med fiskefôrindustrien å gjøre? Ingenting. Fiskefôr-snakket mitt avsporte meg nesten helt. Jeg ville bare si noe om næringslivsfolks begeistring for egne firmanavn. Dette handler ikke om fiskefôr i det hele tatt. Jeg kjenner i grunnen ikke til at fiskefôr-bransjen skulle være hardt inne i norsk fotball heller. Det finnes så vidt meg bekjent ingen Skretting stadion. Selv om det i grunnen klinger ganske godt. Stopp!! Nå avsporer jeg igjen. Altså Aker stadion. Som sagt syns jeg det er litt trist at den ikke heter Molde stadion lenger. Men det er ikke noe man kan gjøre noe med. Jeg kan bare si det, si at det er litt trist. Det er trist at alt er til salgs, at alt må bli gjenstand for reklame, at pengene rår så usminket. Jeg vet det er samfunnsutviklingen, og navneskiftet på Molde stadion er ikke en gang et viktig skritt på veien mot et stadig mer pengestyrt samfunn. Men det er et lite eksempel. Jo da, jeg vet. Aker-konsernet har lagt igjen massevis av penger i Molde fotballklubb. Og nå vil de ha litt igjen. Og, ja, det er sikkert grunn til å være takknemlig for det. Men lenge innbilte jeg meg at det var litt bedre stell her på nordsiden av Romsdalsfjorden siden det lekre stadionbygget ikke het noe slags firmanavn. Det var bare oppkomlingene i sør som hadde stadionet sitt oppkalt etter danskebåten. Trodde jeg. Det var tull og tøys. Moldenseren er ikke håret bedre enn naboen i sør. Og det er vel bare et tidsspørsmål når Skretting eller BioMar kan åpne fotballstadion et eller annet sted. Carl Morten Amundsen Foto: Fred Jonny Hammerø 11

Vil ha tenner for livet Tannråte og gebiss. Ikkje ord som tenner entusiasmen, men som heldigvis blir meir og meir utdaterte. Tannhelsa i Møre og Romsdal er på veg opp att etter nokre små tilbakeslag. Tekst og foto: Ove Rødal livslang god tannhelse: Peder Gjerde (99) og Jostein Edvardsen Klokset (4 1/2) i Vestnes får begge glede av Tenner for livet -prosjektet. 12

Sju av ti 5-åringar har aldri hatt hòl i tennene. Fleire eldre enn før har sine eigne tenner. Tannhelsa skal no løftast opp på eit endå høgare nivå. Samarbeid mellom tannklinikkar, helsestasjonar, barnehagar, eldreinstitusjonar og heimesjukepleien skal sikre gode kostvanar, god pussing og tenner for livet. Prosjektet er i startgropa, og omfattar barn fra 0-5 år og eldre, uføre og langtidssjuke som er i institusjon eller som har heimesjukepleie. Fylkestannlege Odd Bjørdal i Møre og Romsdal fylke håper bruene som blir bygde mellom tannklinikkane og dei som har den daglege kontakten med dei minste og dei eldste vil fylle dei samarbeidshòla som i dag eksisterer. Gode vanar tidleg Målsettinga med prosjektet, som Sosial-og helsedirektoratet står bak, er å leggje grunnlaget for livslang god tannhelse. Vi ser på denne satsinga som svært viktig og nødvendig, seier Bjørdal. Vaner for god tannhelse blir lagt tidleg. Informasjon til småbarnsforeldre ved helsestasjonene har stor verknad. Barnehagen er ein annan viktig arena for å skape gode vaner. Vi i den offentlege tannhelsetenesta er avhengige av samarbeid med andre for å nå måla om ei betre tannhelse for barn og unge. I dag varierer nivået for mykje frå kommune til kommune, meiner Bjørdal. For dei eldre vil fokus liggje på informasjon om retten til gratis tilsyn, førebygging og behandling i den offentlege tannhelsetenesta, og at dei som har behov for det får nødvendig hjelp til dagleg munnstell og tannhygiene. For å få til dette må den kommunale pleie- og omsorgstenesta og den lokale tannhelsetenesta utvikle gode samarbeidsrutinar både når det gjeld opplæring og praktisk tilrettelegging, seier Bjørdal. Meir utadretta Overtannlege Torgeir Stene og tannpleiar Inger Holmeset er to av Bjørdal sine mange nøkkelpersonar i prosjektet. Dei arbeider begge ved den offentlege tannhelsetenesta i Vestnes. Torgeir Stene har som overtannlege det administrative ansvar for Nordre Sunnmøre og Søre Sunnmøre tannhelsedistrikt, som omfattar 10 kommunar og er eitt av fem tannhelsedistrikt i Møre og Romsdal. Inger Holmeset er ein av tre fast tilsette tannpleiarar i distriktet. Ho har sitt virkeområde i fem av desse kommunane. Deira mål er full aksept for at tannhelsa er ein viktig del av folkehelsa, er deira mål. Ein må tenkje heilskap. Prosjektet Tenner for livet vil vere med på å bevisstgjere at ei god helse og ei god tannhelse er to sider av same sak. Vi må også bli meir utadretta og nytte den helsefremjande og førebyggjande kompetansen til tannpleiarane endå meir, seier Holmeset. Foreldra viktige Tenner for livet et eit flott prosjekt. Vi skal gje dei yngste ein god start, og gjere alt vi kan for at dei som alt har levd eit langt liv framleis skal kunne ta vare på tennene sine, også etter at funksjonsevna har blitt redusert, seier Stene. Han er godt nøgd med responsen frå kommunane etter at ein del av informasjonsmøta om prosjektet er gjennomført. Tenner for livet -prosjektet byggjer på faste system, forplikting for involverte partar og kvalitetssikring for at satsinga skal lukkast. Eit forpliktande, tverrfagleg samarbeid både med helsestasjonstenesta, barnehagane, foreldre og føresette må til. Foreldra er ei særs viktig gruppe å samarbeide med. Det er foreldra som set rammene for barna sine kostvaner og det er derfor viktig å nå dei med rett og god informasjon. Med gode kostvaner er mykje av arbeidet gjort, meiner dei to tannhelseentusiastane. I tillegg kjem god tannpuss med fluortannkrem morgon og kveld og eventuelt fluortablettar. For som Thorbjørn Egner skriv i ei vise: Det blir ikke hòl i ei tann som er rein. Pussevanar I Vestnes har dei allereie kome langt i barnehagane, med fast tannpuss etter frukost. Det fungerer særs bra. Ungane er topp motiverte og dei utfører pussinga med fluortannkremen sjølve, under oppsyn av barnehagepersonellet. Det er med gode vaner som med sykling. Har ein først lært det, vil ein kunne det resten av livet, smiler Stene. Heile kroppen Søtsaker og sukkerhaldig saft er ikkje favorittane til Stene og Holmeset. Sukkerhaldige søtsaker skadar ikkje berre tennene, men er del av eit større helseproblem. Stadig yngre blir råka av diabetes, og overvekt blir meir og meir vanleg. Før fekk barna laurdagsgodt. I dag ser det ut til at dei fleste får søtsaker kvar dag og at skadeverknadene både på tennene og på helsa totalt blir mykje større. Det kan samanliknast med ei toarma vektstang, der skadeverknadane av søtsakene tyngjer sterkt på den eine sida. For å oppvege dette, er det avgjerande at dei førebyggande tiltaka på den andre sida er så gode at dei kan hindre at skadar oppstår, påpeikar Stene. Det einaste som nyttar er å vere på hogget heile tida. For dette er ein evig kamp. Vi kan ikkje sole oss i glansen av resultata eitt år. Skadelege stoff får raskt overtaket i munnhola om vi ikkje har gode rutinar, legg Holmeset til. null hull: Tannpleiar Inger Holmeset kan konstatere at Jostein Edvardsen Klokset ikkje har hatt hòl i tennene. Han pussar tennene kvar dag både heime og i barnehagen. I bakgrunnen følgjer mamma Beate Edvardsen Klokset med. Velvære og verdigheit I tidlegare år var det meir vanleg at eldre personar hadde tannprotesar, og det gjorde munnstellet til ei rimeleg grei oppgåve. Dei som kjem opp i åra framover, vil ha fleire eigne tenner enn dei eldre i dag. Saman med mykje fyllingar og plage med tørr munn blir det ei krevjande oppgåve å halde tannkvaliteten oppe. Ein eigen tannhelsekontakt i institusjonane skal gjere samarbeidet med tannhelsetenesta best mogleg. Generasjonen som no pensjonerer seg, har kosta på seg mykje for å ta vare på eigne tenner. Då har det offentlege ansvar for å hjelpe dei til å behalde tennene livet ut. Gode tenner har mykje å seie for velværet. Vi vil legge til rette for at pleiepersonalet får god opplæring og kan gje dei eldre godt tannstell. Det har med verdigheit å gjere, seier Inger Holmeset. Men dei tilsette har ein travel arbeidsdag. Har dei tid og ressursar til dette? Det offentlege må følgje opp med personalressurser som gjer at alle dei eldre som treng det, får godt tannstell både morgon og kveld. I dag er situasjonen rundt om varierande, med kanskje tannstell berre ein gong om dagen, fortel den røynde tannpleiaren. Drikk heller vatn Saftproblemet har ein også på aldersinstitusjonane. Hyppig safthaldig drikke er ikkje bra for tennene. Vi ser heller at det blir sett fram vatn på nattborda for å unngå at problema blir forsterka, seier Holmeset. Saman med tannhelsekollega Stene er ho klar for å gje Tenner for livet eit saftig fråspark frå startstreken og bidra til at verken dei yngste eller dei eldste si tannhelse blir prega av tidens tann. 13

Historiker bak industrieventyr I 1988 forlot Arne Alnæs klasserommet og elevene på Atlanten videregående skole i Kristiansund for siste gang. Historikeren valgte et nytt liv og gikk inn i familiefirmaet som omsatte for 10 millioner kroner. Tekst: Terje Heggem Foto: Fred Jonny Hammerø Vel 18 år senere selger bedriften GC Rieber Oils, tidligere Alnæs Marine Oils AS, for 250 millioner kroner og er ledende på produksjon av Omega-3 oljer. Arne Alnæs (52) har skrevet industrihistorie i lokalene på Goma. Han representerer det nye Kristiansund i næringslivssammenheng. Utviklingen til GC Rieber Oils as er ikke bare imponerende, men også unik. Så sterk fremstår virksomheten at Møre og Romsdal fylke tidligere i år kåret GC Rieber Oils til Årets bedrift. GC Rieber Oils leverer Omega-3-oljer og tran til verdensmarkedet. De tilbyr alt fra råolje til fullraffinerte produkter som er lukt- og smaksnøytrale. Råstoffet som behandles i anlegget på Goma, kommer ikke fra norsk fisk. Tankbåter fra blant annet Sør-Amerika leverer årlig mellom 30 og 40.000 tonn råolje. Fisken som er grunnlaget for denne rå- oljen, er ansjos og sardiner fra disse havområdene. Slapp norsk sild Den norske silda er nok for slapp for oss, medgir Alnæs. Det er for lite Omega-3 i vår sild. I sardinene fra Sør-Amerika er det inntil dobbelt så mye. Sol og havområder der kaldt og varmt vann møtes, er viktig for å få fisk med optimal mengde Omega-3. Derfor importerer vi all råoljen som vi raffinerer helt opp til spisekvalitet. Når den forlater vårt raffineri er den uten lukt og smak og er veldig attraktiv for produkter du finner i helskostbutikkene, farmasøytiske industri og i såkalt functional food (eksempelvis yoghurt). Det er i det siste segmentet at bruken av Omega-3 oljer vokser mest i dag. Men vi ser at bevisstheten rundt de kvaliteter som finnes i Omega-3, er økende, 16

og det farmasøytiske markedet kommer også raskt. Men GC Rieber Oil lager ikke sluttprodukter? Nei, vi leverer høykvalitetsolje i store volum til merkevareprodusenter. Fra Kristiansund sendes vår olje ned til kontinentet i store tankbiler. Vi har valgt å være en ledende leverandør til dem som utvikler og markedsfører sluttprodukt. En slik strategi gir oss et klarere fokus. Masterplan Bedriftens valg er helt i henhold til den masterplanen som Arne Alnæs utviklet da han gikk inn i den relativt beskjedne familiebedriften i 1988. Fra å være historiker med hovedfagsoppgave om klippfisk, brukte han et par år på å lese seg opp i et helt nytt fag; biokjemi. Det er denne innsikten som la grunnlaget for den forrretningsideen som har gitt Kristiansund et ledende miljø innenfor fremstilling av Omega-3-oljer. Finansielt og strategisk har medeieren, konsernet GC Rieber i Bergen, vært en viktig medspiller for Alnæs. Nyetableringer Vi ser store muligheter for nyetableringer knyttet til denne produksjonsmetoden. Olivita, som er basert på selolje, er eid av GC Rieber Skinn. På området her på Goma har vi sikret oss ytterligere areal, der vi blant annet lokaliserer Fortuna as, en helautomatisert bedrift med tre-fire ansatte. Olivita er kunde av Fortuna. Hydral as, som er et selskap eid sammen med HydroTech, produserer lakseolje fra biprodukter fra laksevirksomheten. Vi ser at vi nå går inn i en ny fase der forskning og utvikling FoU står sentralt, sier Alnæs. Derfor vil vi i tiden fremover rekruttere nye medarbeidere som er sivilingeniører eller har doktorgrad. Våre 24 ansatte består av dyktige fagarbeidere, og representerer et unikt arbeidsmiljø synliggjort blant annet i et sykefravær for 2005 på vel 1,5 %. Arne Alnæs angrer ikke på at han forlot læreryrket. Jeg hadde noen supre år som lektor, men den nysgjerrigheten jeg følte i forhold til dette prosjektet ble for stor. Det måtte prøves før det var for sent. Og erfaringene fra skolen har vært verdifulle; å kunne snakke med folk, som også har gitt innsikt i sosialøkonomi, har vært godt å ha. Medgangsbølge Gründer-rollen har dessuten tiltalt meg. Kristiansundsregionen er nå inne i en medgangsbølge etter at vi i årene etter krigen og helt frem til 80-tallet, var alt for gode og mette. Nå er innstillingen en helt annen. Har vi ideen, visjonene og staheten, kombinert med det kapitalmiljøet vi er i ferd med å få i byen, kan fremtiden bli veldig lys, sier historiker og bedriftsleder Arne Alnæs som med sin eierpost på 24 % i GC Rieber Oils as kan glede seg over store overskudd de siste årene; senest i 2004 med nærmere 20 millioner på bunnlinjen. Det er ikke bare lillebror Frode Alnæs som gjør det bra! Omega-3 livsviktig GC Rieber Oils as i Kristiansund er ledende leverandør av Omega-3-oljer. De mest betydningsfulle Omega-3-fettsyrene finnes i fet fisk, som makrell, sild, sardiner og laks. Omega-3 består av de livsviktige fettsyrene EPA og DHA, som vi ikke kan lage selv. Fisk og fiskeolje er den optimale kilden til EPA og DHA, men man finner også litt Omega-3 i planter og sel. Vanlig kosthold gir bare ca. 25 % av anbefalt daglig inntak, mens ernæringseksperter anbefaler et inntak på minimum 1 gram Omega-3 per dag. En kapsel med Omega-3 er nok til å dekke dagsbehovet. Dersom du sjelden spiser fet fisk kan du doble dosen. Fet fisk altså naturlig fiskeolje inneholder også litt av de gunstige omega-6-7-9 fettsyrene. Forskning har vist at bruk av Omega-3 har gitt gode resultater for hjerte og sirkulasjon, kolesterol og blodtrykk, hjerne, nyrer, ledd og muskler, hudproblemer, immunforsvar, diabetes, astma og allergi, ADHD, barns læringsevne, gravide, depresjoner, demens og betennelser. 17

Det er slett ingen enkel jobb 20-åringen starter i, men selv føler hun verken at alderen er en hindring eller at arbeidsoppgavene blir for mange og store. Jeg tror kanskje at alderen min vil være en fordel. Og når det gjelder det å jobbe for rettigheter og forhold for elever og lærlinger har jeg god ballast fra to år som leder for Elevorganisasjonen i Møre og Romsdal, forklarer Monica Molvær. I tillegg til å ha vært leder for Elevorganisasjonen har Molvær også to år bak seg som elevrådsleder ved Ålesund videregående skole. Til jobben som ombud kommer hun fra læretid på nevnte skole, der hun har vært lærling som IKT-driftsoperatør. Tiden skal vel brukes 50-50 mellom elever i den videregående skolen og lærlinger. Oppgavene kommer til å bli mange, og det er mye som jeg må sette meg inn i. Både Møre og Romsdal fylke som organisasjon, saksbehandling og lovverk blir viktige ting å bruke tiden på i begynnelsen. Det blir litt skummelt, innrømmer hun, før hun korrigerer skummelt til spennende. 1. august begynner Monica Molvær i ny, viktig og spennende jobb. Arbeidsgiver er Møre og Romsdal fylke stillingstittelen er elev- og lærlingombud. Tekst og foto: Pål Are Lilleheim Viktig med engasjement Molvær gikk gjennom en vanlig søkeprosess for å få stillingen, og hun legger ikke skjul på at det at hun fikk stillingen er en liten seier for realkompetansen. Ikke minst fordi det i stillingsannonsen ble spesifikt spurt etter søkere med høyere utdanning. På mange måter har Elevorganisasjonen, som jeg satt som leder for, bidratt til å løfte frem denne stillingen. Først hadde jeg ikke tenkt å søke, fordi dette med høyere utdanning stod så klart definert. Men etter et visst påtrykk fra venninner valgte jeg å søke. Det angrer jeg slett ikke på. Personlig tror jeg at erfaringene mine fra vervene jeg har hatt var avgjørende, sier hun. At hun nå har fått en god stilling i Møre og Romsdal fylke håper hun kan vise at det nytter å engasjere seg. At jeg har vært så engasjert gjennom skoletiden, og etter at jeg var ferdig på videregående, har jeg egentlig litt problemer med å forklare årsaken til. Det er liksom en del av meg. Men nå viser det seg altså at det har gitt resultater, sier hun videre. Løfte elevrådsarbeidet Viktigheten av engasjement er også noe hun ønsker å formidle som ombud for elever og lærlinger. Engasjement og kontinuitet i elevrådsarbeid settes høyt på listen over ting hun vil ta tak i. Å bidra til å få på plass systemer som gir grunnlag for dette vil bli prioritert. Vi må få frem at elevrådsarbeid er mer enn kantinesaker og brusautomater i korridorene. Det handler om elevens hverdag og saker som kan gjøre denne lettere, sier Molvær med et oppriktig engasjement. Elevorganisasjonen og fylket arbeider mye med arbeidsmiljøet for lærlinger og elever. Dette vil jeg også videreføre i min nye jobb. I dag er det skremmende mange elever som ikke vet at det finnes en arbeidsmiljølov for dem, sier hun videre. Tidkrevende I frontlinjen for elever og lærlinger Når hun først blir spurt om fanesaker som hun ønsker å ta med seg i sin nye jobb, er det som den berømte ketchupflasken. For Molvær er smertelig klar over at utfordringene står i kø. Både i forhold til å nå ut til elevrådene, til alle elevene, men også å nå ut til alle lærlingene. For det er ikke bare jeg som skal ut til dem jeg skal jobbe for. Det er også henvendelser som skal komme inn. Dette er er alt fra rettighetssaker, klager og hjelp til juridiske spørsmål, til lovtolking og hjelp til å løse konkrete saker som de ikke klarer å kjøre selv. Oppgavene er mange. Det samme er utfordringene, sier hun, med et smil. Noen ni til fire jobb blir det helt sikkert ikke. Mye tid må også brukes til å reise rundt på skolene og besøke lærlinger på deres arbeidsplasser. Men jeg har et støtteapparat i ryggen. Mange har vært opptatt av å få på plass stillingen, og de ønsker at den skal fungere. Så jeg kommer til å få god oppfølging og skolering, sier Molvær. Til Molde med oransje Monica Molvær skal ha kontor i Molde, samlokalisert med utdanningsavdelingen. Dette er første og fremst av praktiske årsaker, i og med at hun vil ha mye med denne avdelingen å gjøre. Men hun skal rapportere til fylkestinget, og samarbeidet vil foregå med alle politiske partier. 1. juli tar hun en måneds ferie; to uker med avslappende ferie i Tyrkia, før hun skal bruke de siste to ukene frem til 1. august på å flytte til Molde. Som ålesundsjente presiserer hun at den oransje forballdrakten blir med til Molde. Selv om det kanskje er noen som vil reagere på det, ler hun. I en periode vil hun satse på ukependling i hvert fall til hjembyen de helgene AaFK har kamp på Color Line stadion. For jeg har sesongkort der, skjønner du. Og det akter jeg å fortsette å ha, selv om jeg får bostedsadresse i Molde 18

Kort sagt 3000 elevar på uteskole Suksessen held fram for uteskolen i Kultursekken. I år er over 200 lærarar og 3.000 elevar med på opplegget, som er i regi av kulturavdelinga i Møre og Romsdal fylke. Bakgrunnen for satsinga er at ein ønskjer at ungane skal kome seg meir ut i naturen. Programmet er bygd opp kring fleire tema innanfor friluftsliv, kulturhistorie og spennings-opplevingar. Læringa skjer i friluft og det er lite teori. Satsinga har vekt stor oppsikt og sju andre fylke er no i gong med liknande opplegg. Meir: www.mrfylke.no/uteskole Foto: Møre og Romsdal fylke Vassprisen til veteran Sigurd Landsverk vart under årsmøtet for Driftsassistansen for vatn og avløp i Møre og Romsdal tildelt Vassprisen for 2005. Landsverk har vore styreformann i Brattvåg vassverk sidan 1981, og er framleis svært aktiv i bransjen, sjølv om han no har passert 80 år. Som tidlegare entreprenør og byggjeleiar i Haram kommune har Landsverk hatt ein særleg god bakgrunn for vervet som styreformann og etterkvart også driftsoperatør. Meir: www.driftsassistansen.org Foto: Møre og Romsdal fylke Foto: Møre og Romsdal fylke Lars Ramstad takkar av Etter heile 34 år som rektor ved Rauma vidaregåande skole på Åndalsnes går Lars Ramstad frå sommaren av inn i pensjonistane sine rekkjer. Ramstad tok til som undervisningsleiar ved daverande Rauma Yrkesskole i 1968. Fire år seinare vart han rektor. I åtte år, frå 1984 til 1991, hadde Ramstad permisjon frå skolejobben og var fylkesordførar i Møre og Romsdal. Han har også vore ordførar i Rauma, leiar av fylkesskolestyret og i mange år hatt ei viktig rolle i KS sitt demokratiseringsprosjekt i Aust-Europa. Nøkkeltal Møre og Romsdal 2005 Folketal 01. 01. 2006... 244.978 Innflytting... 4.808 (av desse frå utlandet)... 1.601 Utflytting... 5.146 (av desse til utlandet)... 797 Levandefødde... 2.801 Døde... 2.178 Befolkningsvekst... 289 Par som gifta seg... 931 Par som skilte seg... 464 Foto: Alf Vidar Ebbestad, RB Lokal mat på kart 91 verksemder i Midt-Norge, av desse 23 i Møre og Romsdal, er presenterte på eit kart med gardsbutikkar og serveringsstader som tilbyr lokal- og tradisjonsmat. Variasjonen i varespekteret er stor, med mellom anna honning, urter, syltetøy, saft, spekemat, ost og viltkjøtt. Regionen er eit spennande område for dei som søkjer nye matopplevingar, og kartet skal gjere det lettare å finne utsal og produsentar. Vil du ha eit kart? Send e-post til randi.holme@mrfylke.no Miljøstatus på nett Nettstaden Miljøstatus i Møre og Romsdal gir deg oppdatert informasjon om miljøet sin tilstand og utvikling. Tenesta er laga av arealog miljøvernavdelinga i Møre og Romsdal fylke. Nettstaden er ein del av Miljøstatus i Norge som er utvikla av miljødirektorata på oppdrag frå Miljøverndepartementet. Statens forureiningstilsyn er ansvarleg redaktør. Meir: www.miljostatus.no/moreogromsdal Foto: Møre og Romsdal fylke 19

Diskret: Denne vesle dammen pluss skogsveien vil være stort sett det vi ser av kraftverket på Nordvik, sier Per Steinar Husby (t.v.). Mange bekker små... Behovet for elektrisk kraft er stadig et tema, og særlig her i Midt-Norge i disse tider. Små kraftverk popper opp som paddehatter rundt omkring i landet, og bidrar til kraftoppdekking og næringsutvikling i distriktene. På Nordvik i Surnadal kommune legges nå Sagelva i rør av selskapet Nordvikkraft AS. Tekst og foto: Jan Erik Myren Det var for tre år siden at vi begynte å seriøst vurdere muligheten for å produsere elektrisk kraft ved hjelp av Sagelva her på Nordvik, sier Ola Magne Nordvik. Han representerer én av fire grunneiere som slo seg sammen for å bygge kraftverk. Etter å ha møtt Per Steinar Husby fra Hydroplan AS på en konferanse for småkraftverk, begynte snøballen å rulle. Omlag to år skulle det gå med søknader og papirarbeid før konsesjonen ble klar i mai 2005. Men så satte vi antakelig fartsrekord i utbygging og var i gang med produksjon før ett år til var gått, sier Husby. På denne tiden har vi bygd kraftstasjon, lagt nær 4 km med rørgate, bygd 3 km skogsvei og investert 25 millioner kroner. Sammen med Sogn og Fjordane og Hordaland er det Møre og Romsdal som har det største potensialet for kraftutbygging av denne typen. Naturvernere bekymret En kan selvfølgelig diskutere hvor mange elver og vassdrag en kan bygge ut før en blir fattig på natur, sier grunneier Nordvik. Men vi vurderte denne elva som lite tilgjengelig for opplevelser, der den løp godt skjult i sine juv. Allmenne interesser, og konsekvensene for fauna og flora er utredet i konsesjonssøknaden på vanlig måte, sier han. Naturvernorganisasjoner er bekymret, 22

Diskret: Denne vesle dammen pluss skogsveien vil være stort sett det vi ser av kraftverket på Nordvik, sier Per Steinar Husby. Mange bekker små... Behovet for elektrisk kraft er stadig et tema, og særlig her i Midt-Norge i disse tider. Små kraftverk popper opp som paddehatter rundt omkring i landet, og bidrar til kraftoppdekking og næringsutvikling i distriktene. På Nordvik i Surnadal kommune legges nå Sagelva i rør av selskapet Nordvikkraft AS. Det var for tre år siden at vi begynte å seriøst vurdere muligheten for å produsere elektrisk kraft ved hjelp av Sagelva her på Nordvik, sier Ola Magne Nordvik. Han representerer én av fire grunneiere som slo seg sammen for å bygge kraftverk. Etter å ha møtt Per Steinar Husby fra Hydroplan AS på en konferanse for småkraftverk, begynte snøballen å rulle. Omlag to år skulle det gå med søknader og papirarbeid før konsesjonen ble klar i mai 2005. Men så satte vi antakelig fartsrekord i utbygging og var i gang med produksjon før ett år til var gått, sier Husby. På denne tiden har vi bygd kraftstasjon, lagt nær 4 km med rørgate, bygd 3 km skogsvei og investert 25 millioner kroner. Sammen med Sogn og Fjordane og Hordaland er det Møre og Romsdal som har det største potensialet for kraftutbygging av denne typen. Naturvernere bekymret En kan selvfølgelig diskutere hvor mange elver og vassdrag en kan bygge ut før en blir fattig på natur, sier grunneier Nordvik. Men vi vurderte denne elva som lite tilgjengelig for opplevelser, der den løp godt skjult i sine juv. Allmenne interesser, og konsekvensene for fauna og flora er utredet i konsesjonssøknaden på vanlig måte, sier han. Naturvernorganisasjoner er bekymret, 22

og uttaler seg om de fleste utbygginger av denne typen. Men dette anlegget fikk ikke spesiell motbør, forteller Nordvik. Han vil heller fokusere på at de har en vinnvinn-situasjon, i og med at området har fått bilvei opp til 400 meter over havnivå i et yndet utfartsområde. Den vil sannsynligvis øke ferdsel og utfart, ikke minst for de som ikke kommer seg fram uten vei. Området rundt fjellet Nordviksula (1330 m.o.h) er fra før berørt av to høyspentlinjer, som forsyner kraftkrevende industri på Nordmøre og i Romsdal med elektrisk kraft fra Trøndelag. Rørgata på Nordvik krysser under denne strømmens E6, skjult under skogsveien, som skal være det eneste synlige sporet etter hvert. Ennå er det veldig rotete etter gravingen her i lia vår, men vi har tatt vare på torva og topplokket, og skal legge det på plass etter oss. Skogsveitraséen som delvis går over rørgata skal også endres litt, og vil forenkle skogsdrift og uttak av tømmer fra området, forklarer Nordvik som dermed scorer enda et poeng i sin beskrivelse av vinn-vinn-situasjonen. Det er ikke vannmengden, men i hovedsak den store fallhøyden som gjør at et relativt stort småkraftverk kunne realiseres på Nordvik. Sagelva har form som en Y øverst, og den ene greina på Y en skal, når anlegget er fullt utbygd, ledes til hovedinntaket gjennom en 1,1 km lang overføringsrørgate. Produksjonen på 16 GWh tilsvarer årlig strømforbruk for 6-800 husstander. Likevel vil turbinene bare være i drift samtidig i underkant av halve året. Automatisert drift Kraftverket på Nordvik er bygd etter en ganske vanlig modell; ubemannet med automatisert og fjernstyrt drift, nedgravd rørgate og minst mulig miljømessige inngrep. Det er mulig å logge seg på og styre produksjonen over internett. Selve det tekniske utstyret, det vil si turbiner, generatorer, styring, elektronikk og sluser, er en pakkeløsning fra en tsjekkisk leverandør. Men det er i størst mulig grad benyttet lokale entreprenører, lokal kompetanse og lokale fagfolk til utbyggingen. Finansieringen er også skaffet lokalt og regionalt. Økt utbygging Regjeringen ved Olje- og Energidepartementet ønsker økt utbygging av små kraftverk, og legger til rette for dette ved å endre skatteregler og å lette saksbehandlingen både knyttet til etableringen og den senere driften. Dette er distriktspolitikk i aller høyeste grad, sier Nordvik. I tidligere tider ble gjerne grunneiere med fallrettigheter lurt trill rundt til å godta billige kontrakter fra utbyggernes side. Kontraktene hørtes sikkert lukrative nok ut akkurat i det øyeblikket, men stod sjelden i stil med den langsiktige verdien på fallrettighetene. Bidrag til gardsdrift Men i dag kan denne typen kraftutbygging være et svært viktig og kjærkomment bidrag til gardsdriften. Inntekter fra småkraftverk kan i enkelte tilfeller være større enn bidraget fra melkeproduksjonen. Nordvik viser også til at overskudd og opparbeidet kompetanse fra virksomheten ofte blir investert og tilbakeført gjennom nye prosjekter lokalt. Slik kan vi få en ny giv på landsbygda, og sikre primærlandbruksvirksomhet, sier han. I direkte tilknytning til kraftverket vil det i tillegg være oppgaver med tilsyn, brøyting og lignende for grunneierne, tilsvarende ¼ stilling. Leveransen av elektrisk kraft gjøres til det lokale nettselskapet, som er pliktig til å ta imot. Linjebygging fram til tilknytningspunkt er utbyggers ansvar, og vil derfor komme i tillegg til anleggsummen ved etablering av kraftverk. Ledningsnettet i utkantene er ofte heller ikke dimensjonert til å tåle levering fra småkraftverk, sier Husby. Det er derfor viktig at nettet blir bygd ut for å utnytte potensialet som ligger i utbygging av småkraftverk. Hydroplan-modell Fire grunneiere på Nordvik eier 51 % av Nordvikkraft AS fordelt likt mellom seg, mens 49 % av aksjene eies av Hydroplan AS i Sunndal. Konsulentfirmaet har stått for alt papirarbeid med søknader og framskaffelse av kapital, prosjektering og byggeledelse. De bærer også den økonomiske risikoen i prosjektet, og har derfor sikret seg rett til å utpeke styreformann og daglig leder i selskapet i fem år. Hydroplan-modellen har de kalt dette opplegget, som sikrer kraftutbygging med grunneierne i førersetet, uten å ha investert en krone. Vi syns dette fungerer, og har lansert denne modellen for utbygging av rundt ti kraftverk i de nærmeste kommunene rundt oss, sier Husby, og vi er i dialog med enda flere aktuelle. Men vi passer oss for å anbefale kraftutbygging over en lav sko flotte naturperler vil til og med vi bevare. Stort, men smått: Det er store dimensjoner selv om dette kalles småkraftverk. Pipeline : Denne meitemarken på 1.100 meter skal i jorda, og overføre vann til inntakspunktet for kraftverket. automatikk: Kraftverket er automatisk og ubemannet, og kan styres ved at man logger seg på over internett. FAKTA: Små kraftverk deles inn i følgende kategorier: Mikrokraftverk under 100 kw Minikraftverk 100 kw-1.000 kw Småkraftverk 1.000 kw-10.000 kw Nordvikkraft AS: 4.500 kw (eller omlag 6.000 hestekrefter), 16 GWh pr. år (tilsvarer 1.900 kw i gjennomsnitt hver time nok til 6-800 husstander). Største enkeltkolli i stasjonen: 15 tonn. Skifting av lager på turbiner ca. hvert 15. år. Hjemmelshavere: Ola Nordvik, Maria Mikkelsen, Oddvar Mikkelsen og Kristoffer Nordvik: Til sammen 51 %. Hydroplan AS (i Sunndal): 49 % Investering: 25 mill kr. 23

Drømmekvinnen Som første kvinne i verden har hun både besteget de høyeste fjellene i alle sju verdensdeler og vært på de tre polene ; Nordpolen, Sydpolen og Mount Everest. Nå drømmer hun om hvit kjole og ramsalt hav. Tekst: Ingrid Kvande Foto: Fred Jonny Hammerø Cecilie Skog (32) ser ut som en eventyrfigur med sitt varme smil, gnistrende blikk og én av de største hårmankene i landet. Hvem skulle tro at denne lille kvinnen er en av de største ekspedisjonsheltene i verden? På sju år har hun vært på de høyeste fjellene på hvert av kontinentene, the 7 Summits, og nylig kom hun hjem fra Nordpolen. Dermed har hun også de tre polene i beltet. En utrolig prestasjon. Verdens høyeste fjell Ja, det har ballet på seg, sier Cecilie Skog. Det har gått den rette veien hele tiden, og jeg føler meg utrolig privilegert som får lov til å oppleve dette. Da Mt. Blanc ble besteget i 1996 oppdaget Cecilie at hun hadde en kropp som tålte den tynne luften i høyden godt. Det 4.807 meter høye franske fjellet bød på færre komplikasjoner for henne enn for de andre i reisefølget. På den turen skjønte at jeg kunne gå høyt, og dermed ble det en utfordring for meg å se hvor høyt jeg kunne nå, sier hun. 24