Finansdepartementet. St.prp. nr. 66 (2005 2006) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2006

Finansdepartementet St.prp. nr. 66 (2005 2006) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2006

Innhold 1 Hovedinnholdet i proposisjonen 5 1.1 Rammene for finanspolitikken..... 5 1.2 Endringer på statsbudsjettet siden saldert budsjett.................. 6 1.3 Statsbudsjettets stilling........... 9 1.4 Anmodningsvedtak............. 11 2 Forslag om endrede skatteog avgiftsbestemmelser........ 12 2.1 Innledning..................... 12 2.2 Merverdiavgift for overnattingstjenester yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom mv......... 12 2.3 Fritak i engangsavgiften for hydrogenkjøretøy med forbrenningsmotor og presisering av fritaket for elektrisk kjøretøy... 12 2.4 Forslag om endrede bestemmelser for beregning av engangsavgift ved første gangs registrering av bruktimporterte kjøretøy......... 13 2.5 Årsavgift...................... 16 2.6 Produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen...................... 16 3 Forslag under det enkelte departement.................. 17 3.1 Utenriksdepartementet.......... 17 3.2 Kunnskapsdepartementet........ 20 3.3 Kultur- og kirkedepartementet.... 29 3.4 Justisdepartementet............. 30 3.5 Kommunal- og regionaldepartementet................. 41 3.6 Arbeids- og inkluderingsdepartementet................. 43 3.7 Helse- og omsorgsdepartementet. 51 3.8 Barne- og likestillingsdepartementet................. 67 3.9 Nærings- og handelsdepartementet................. 68 3.10 Fiskeri- og kystdepartementet.... 76 3.11 Landbruks- og matdepartementet.............. 77 3.12 Samferdselsdepartementet....... 82 3.13 Miljøverndepartementet......... 87 3.14 Fornyings- og administrasjonsdepartementet.... 92 3.15 Finansdepartementet............ 96 3.16 Forsvarsdepartementet......... 104 3.17 Olje- og energidepartementet.... 105 Forslag til vedtak...................... 110 Vedlegg 1 Endringer etter saldert budsjett.. 133

Finansdepartementet St.prp. nr. 66 (2005 2006) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2006 Tilråding fra Finansdepartementet av 12. mai 2006, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) 1 Hovedinnholdet i proposisjonen 1.1 Rammene for finanspolitikken Norsk økonomi har vokst sterkt i snart tre år, godt hjulpet av lave renter og sterk oppgang i oljeinvesteringene. Sysselsettingen er på rask vei oppover, og arbeidsledigheten faller. Med utgangspunkt i oppdatert informasjon om den økonomiske utviklingen er anslaget for veksten i fastlandsøkonomien i inneværende år justert opp til 3 pst. i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Anslaget for arbeidsledigheten, slik den måles i Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse, er redusert til 3¾ pst. Det har aldri vært flere sysselsatte i Norge enn i dag. Samtidig er det nå klare tegn til at arbeidsmarkedet igjen strammes til. Selv om tilgangen på arbeidskraft utenfra er bedre enn under konjunkturoppgangen i annen halvdel av 1990-tallet, er ledigheten nå kommet ned på et nivå som i tidligere konjunkturoppganger har gått sammen med tiltakende lønnsvekst. Samtidig har kronen styrket seg betydelig gjennom de siste to årene. Dette bidrar isolert sett til å sette lønnsomheten i deler av det konkurranseutsatte næringslivet under press. For å understøtte en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi legger Regjeringen stor vekt på at revisjonen av 2006-budsjettet holdes innenfor den rammen for bruk av oljeinntekter som ble trukket opp ved salderingen av budsjettet. Statsbudsjettet for 2006 ble vedtatt med et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 65,9 mrd. kroner. En ny gjennomgang av budsjettet og de økonomiske utsiktene viser at det er behov for å foreta enkelte justeringer av statsbudsjettets utgifter og inntekter. Ny informasjon om utviklingen i norsk økonomi og innbetalte skatter og avgifter tilsier at de strukturelle skatte- og avgiftsinntektene mv. fra Fastlands-Norge nå anslås 2,5 mrd. kroner høyere i 2006 enn i saldert budsjett. Utenom anslagsendringer for skatter og avgifter, foreslås inntektene økt med om lag 1,8 mrd. kroner. Av dette bidrar økte ubyttebetalinger med til sammen vel 2,0 mrd. kroner, i hovedsak som følge av høyere utbyttebetalinger fra børsnoterte selskaper (Telenor ASA, DnB NOR ASA og Norsk Hydro ASA), mens øvrige inntekter reduseres med knapt 0,3 mrd. kroner. Samlet økes dermed inntektene med 4,3 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett. Økte anslag for skatte- og avgiftsinntekter og økte utbytteinntekter mv. bidrar til at det innenfor et uendret strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd har vært mulig både å gjennomføre nødven-

6 St.prp. nr. 66 2005 2006 dige tilpasninger av bevilgningene til regelstyrte overføringsordninger og finne rom til å prioritere bevilgningsendringer til enkelte viktige områder. Det foreslås i denne proposisjonen netto utgiftsøkninger på 3,7 mrd. kroner. Medregnet forslag om utgiftsendringer på til sammen 0,6 mrd. kroner som tidligere er fremmet for Stortinget, utgjør utgiftsendringene hittil i år 4,3 mrd. kroner. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet holdes dermed uendret på 65,9 mrd. kroner. Bevilgningsendringer på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten er da ikke medregnet. Utgiftene i folketrygden, utenom forslag om regelverksendringer som fremmes samtidig med denne proposisjonen, anslås å bli 1,5 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Anslagsendringene i folketrygden skyldes først og fremst at utgiftene til sykepenger nå forventes å øke med 2,3 mrd. kroner fra saldert budsjett. I bevilgningsanslaget som lå til grunn for saldert budsjett, var det forutsatt at det folketrygdfinansierte sykefraværet i 2006 ville være på samme nivå som i 2005, mens det nå anslås en vekst i dette sykefraværet på 8 pst. fra 2005 til 2006. Områder i folketrygden hvor utgiftene nå anslås noe lavere enn i saldert budsjett, er attføringspenger og attføringsstønader, fødselspenger og adopsjonspenger, samt legemidler og refusjon av egenbetaling under frikortordningen. Som følge av at det ble etablert flere nye barnehageplasser i 2005 enn tidligere antatt, er måltallene for utbygging av nye barnehageplasser i 2006 justert opp. Det legges nå til grunn en kapasitetsvekst i 2005 og 2006 på til sammen 27 000 heldagsplasser, fordelt med 13 500 plasser hvert av årene. Det er 4 600 flere plasser for denne toårsperioden enn lagt til grunn i Regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2006. Samlet foreslås det på denne bakgrunn å øke bevilgningene til barnehager (drift- og investeringstilskudd og skjønnsmidler) med 0,7 mrd. kroner. I denne proposisjonen foreslås det også bevilgningsøkninger til blant annet sykehussektoren, samferdselstiltak for å utbedre riksveier og til å planlegge og forberede nye jernbaneprosjekter, ulike miljøtiltak og økt innsats innen kriminalomsorgen for å redusere soningskøen. Regjeringen foreslår også et nytt tilskudd til utvikling og bruk av digitale læremidler i videregående opplæring slik at tilgang til og bruk av digitale læremidler økes og elevenes læremiddelutgifter reduseres. Regjeringen foreslår videre å fjerne egenandelen for fysioterapibehandling som ble innført 1. januar i år, og øke omfanget av arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Regjeringen prioriterer også tilskudd til utbedringer etter flom og uvær på Vestlandet og i Trøndelag i vinter. Forslagene i denne proposisjonen innebærer en reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 2¼ pst. sammenliknet med regnskap for 2005. Dette er økning på om lag ¾ prosentpoeng sammenliknet med anslaget i Regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2006. I dette kapitlet gjøres det rede for hovedinnholdet i proposisjonen. Kapittel 2 gir en omtale av Regjeringens forslag til endrede skatte- og avgiftsbestemmelser, mens det i kapittel 3 gjøres rede for forslagene til bevilgningsendringer mv. under de enkelte departementene. 1.2 Endringer på statsbudsjettet siden saldert budsjett Tidligere i år er det fremmet forslag for Stortinget som samlet sett øker utgiftene med 584,8 mill. kroner. Dette gjelder merutgifter på 376,5 mill. kroner knyttet til NAV-reformen; 60,0 mill. kroner til prosjekter for verdikjeder for CO 2 og renseanlegg på Kårstø; 58,0 mill. kroner til pneumokokkvaksine for barn; 28,4 mill. kroner til krisestøtteenhet i forbindelse med krisesituasjoner; 28,0 mill. kroner til Kystverket til ytterligere kartlegging mv. av forurensingsfaren fra ubåtvraket utenfor Fedje; 23,9 mill kroner til deltakelse i det europeiske romfartsprogrammet; 7,0 mill. kroner til undersøkelse av fiskefartøyet Westerns forlis og 3,0 mill. kroner til reindriftsavtalen. Utenom bevilgningsendringer på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, fremmes det i denne proposisjonen forslag om økte utgifter på 3 682 mill. kroner. Lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten er da ikke medregnet. Anslagene for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge økes med 2,5 mrd. kroner. I tillegg fremmes det i denne proposisjonen forslag om økte inntekter på 1 770 mill. kroner, hvorav høyere inntekter fra utbyttebetalinger til staten utgjør 2 039 mill. kroner. Utover disse bevilgningsendringene foreslås det til sammen 977 mill. kroner i reduserte bevilgninger på utgiftsposter som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Dette gjelder i hovedsak bevilgningen til dagpenger som settes ned med knapt 1,0 mrd. kroner. På inntektssiden foreslås det redu-

2005 2006 St.prp. nr. 66 7 serte renteinntekter med til sammen 21 mill. kroner. Samlet foreslås det i denne proposisjonen netto økte utgifter med 2 704 mill. kroner og netto økte inntekter med 1 748 mill. kroner. Dette inkluderer ikke lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten. Tabell 1.1 Forslag fremmet etter salderingen av statsbudsjett for 2006 og anslagsendringer som inngår i den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen Mill. kroner Økte utgifter fremmet for Stortinget tidligere i år 585 NAV-reformen 377 Prosjekter for verdikjeder for CO 2 og renseanlegg Kårstø 60 Pneumokokkvaksine for barn 58 Krisestøtteenhet i forbindelse med krisesituasjoner 28 Kystverket, kartlegging mv. av ubåtvraket utenfor Fedje 28 Det europeiske romfartsprogrammet 24 Undersøkelse av fiskefartøyet Westerns forlis 7 Reindriftsavtalen 3 + Utgiftsforslag som fremmes i denne proposisjonen 3 682 Anslagsendringer i folketrygden, herunder sykepenger mv. 1 525 Barnehager 695 Riksveier, rassikring og sykkelstier 175 Reversering av egenandel for fysioterapi 137 Jernbaneverket, oppryddingstiltak 117 Opprydding etter flom og uvær på Vestlandet og i Trøndelag 108 Helseforetakene, omfordeling mellom helseregioner 100 Utlendingsdirektoratet, statlige mottak mv. 90 Styrking av kriminalomsorgen 68 Arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede 65 Ankebehandling ifm. ranet av Norsk kontantservice AS 63 Statlig barnevern, reguleringspremie til bl.a. KLP 60 Tilskudd til digitale læremidler i videregående opplæring 50 Bredbåndstiltak (Høykom) 50 Miljøformål 50 Andre forslag, netto 329 Inntektsforslag som fremmes i denne proposisjonen, utenom renter 1 770 Utbytte fra selskaper 2 039 Salg av Vestbanetomta -450 Brønnøysund, økte gebyrinntekter 85 Skatte- og avgiftsendringer ifm. Revidert nasjonalbudsjett 2006-87 Andre forslag, netto 183 Anslag strukturelle skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge mv. 2 497 = Endring i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet 0 Kilde: Finansdepartementet

8 St.prp. nr. 66 2005 2006 Nye anslag for de regelstyrte stønadsordningene i folketrygden innebærer at utgiftene økes med til sammen 1,5 mrd. kroner. Av dette utgjør anslagene for sykepenger alene 2,3 mrd. kroner, hvor det nå anslås en vekst i det trygdefinansierte sykefraværet på 8 pst. fra 2005 til 2006, mot 0 pst. i saldert budsjett. Den sterke sysselsettingsveksten fra 2005 til 2006 bidrar også til å øke sykepengeutgiftene. Anslagene for øvrige sykdomsrelaterte ytelser er samlet sett om lag uendret fra saldert budsjett, mens anslagene for fødselspenger, tekniske hjelpemidler, legemidler og refusjoner av egenbetaling settes ned med til sammen om lag 0,7 mrd. kroner. Den høye utbyggingsaktiviteten i barnehagesektoren i 2005 får betydelige konsekvenser for utbetalingene av barnehagetilskudd (driftstilskudd, investeringstilskudd og skjønnsmidler) i 2006. Samlet foreslås det at bevilgningene til disse formålene økes med om lag 0,7 mrd. kroner som følge av høyere utbyggingsaktivitet i 2005 enn tidligere lagt til grunn og økt anslag for nye plasser i 2006. I denne proposisjonen foreslås det å fjerne egenandelen på fysioterapibehandling som ble innført fra 1. januar 2006. Det innebærer at egenandelen på 50 kroner for diagnosepasienter innen fysioterapi avvikles fra 1. juli 2006. Det foreslås at bevilgningen til dette formålet økes med 137 mill. kroner. Flommen og uværet på Vestlandet og i Trøndelag i vinter førte til store skader. Regjeringen foreslår at det i alt bevilges 108 mill. kroner knyttet til utbedringstiltak etter skader og ødeleggelser uværet medførte. 40 mill. kroner av dette foreslås brukt til utbedring av skader på veinettet. På Samferdselsdepartementets budsjettområde foreslås det også å øke bevilgningene til riksveier, rassikring og sykkelstier med til sammen 175 mill. kroner. Videre foreslås det en bevilgningsøkning til Jernbaneverket på 117 mill. kroner som skal refunderes til NSB AS til dekning av kostnader for opprenskning av kreosot på et impregneringsverk på Lillestrøm. Antallet asylsøkere og belegget i statlige mottak for asylsøkere og flyktninger anslås høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Det legges også til grunn høyere utgifter til saksbehandling. Det foreslås derfor å sette opp bevilgningen til Utlendingsdirektoratet med 90 mill. kroner. På Justisdepartementets område foreslår Regjeringen en bevilgningsøkning på 62,8 mill. kroner i forbindelse med ankebehandlingen av tingrettsdommen etter ranet av Norsk kontantservice i Stavanger (NOKAS-ranet). Som et ledd i Regjeringens arbeid med å avvikle soningskøen foreslås det å bevilge 67,7 mill. kroner til opprettelsen av 150 nye fengselsplasser, økt kapasitet i friomsorgen og 50 nye plasser på Kriminalomsorgens utdanningssenter. Av dette er 60,3 mill. kroner på Justisdepartementet budsjett, mens 7,4 mill. kroner er på Helse- og omsorgsdepartementets, Kultur- og kirkedepartementets og Kunnskapsdepartementets budsjettområder. Regjeringen vil trappe opp de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede med i alt 1 000 plasser i 2. halvår 2006. Det foreslås derfor at bevilgningene økes med 65 mill. kroner, noe som også inkluderer økte utgifter til administrasjon i Aetat. Utenom satsingen på de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede, foreslås bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak satt ned med 305 mill. kroner, men der tiltaksnivået opprettholdes. Dette skyldes flere forhold, herunder en mindre kostnadskrevende sammensetning av de spesielle arbeidsmarkedstiltakene og at tiltaksprisene i enkelte tilfeller var satt for høyt i saldert budsjett. Videre settes bevilgningen til de ordinære arbeidsmarkedstiltakene ned med 104,6 mill. kroner, som skyldes at utgifter som er innarbeidet i saldert budsjett 2006, ble utbetalt i 2005. Bevilgningsreduksjonene på til sammen 305 mill. kroner vil dermed ikke endre nivået på arbeidsmarkedstiltakene inneværende år. I St.meld. nr. 5 (2003 2004) ble det lagt opp til at omlegging av fordelingen av basisbevilgningene mellom de regionale helseforetakene skal gjennomføres gradvis. Startåret var 2005. Det foreslås nå å øke tilskuddene til helseforetakene (Helse Vest og Helse Midt-Norge) med 100 mill. kroner slik at skjevfordelingen av inntekter mellom helseregionene rettes opp raskere. Det foreslås at bevilgningen til det statlige barnevernet og familievernet økes med 60,4 mill. kroner til reguleringspremier til KLP og fylkeskommunale pensjonskasser. Dette forslaget om økt bevilgning er knyttet til pensjonsrettigheter til tidligere ansatte i fylkeskommunene som nå er overført til det statlige barne- og familievernet. Pensjonsrettigheter til tidligere ansatte som nå er pensjonister eller har gått over i en annen stilling, omfattes også av dette. For å stimulere til bredbåndsutbygging gjennom Høykom-ordningen foreslås det å øke bevilgningen til dette formålet med 50 mill. kroner. Det foreslås også å bevilge 50 mill. kroner til miljøformål, blant annet til kalking, bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og til kjøp av forsvarseiendommer til friluftsformål. Regjeringen har som mål å innføre gratis læremidler i videregående opplæring. Samtidig er det

2005 2006 St.prp. nr. 66 9 ønskelig å stimulere til bruk av digitale læremidler i videregående opplæring. Som et ledd i arbeidet med å få ned kostnadene for den enkelte elev gjennom økt tilgang til og bruk av digitale læremidler, foreslås det å bevilge 50 mill. kroner til utvikling og bruk av digitale læremidler i videregående opplæring. Den høye utbyggingsaktiviteten i barnehagesektoren i 2005 og 2006 innebærer også at anslaget for kontantstøtte må nedjusteres. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 60 mill. kroner. Nye anslag innebærer at det foreslås å sette ned bevilgningen til Statens lånekasse for utdanning med til sammen 67,9 mill. kroner. Økte utbyttebetalinger, særlig fra Hydro, Telenor og DnB NOR, gir økte inntekter på til sammen 2 039 mill. kroner i forhold til saldert budsjett. Gebyrinntekter for Brønnøysundregistrene øker som følge av økt saksinngang blant annet i forbindelse med overgangsregler knyttet til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen. Det foreslås derfor å øke gebyrinntektene med 85 mill. kroner. I saldert budsjett 2006 ble det lagt til grunn at deler av Vestbanetomta skulle selges i inneværende år. Det viser seg likevel at det ikke kan legges til grunn inntekter fra salg av denne eiendommen i 2006. Det innebærer et bortfall av inntekter med 450 mill. kroner, og det foreslås derfor å sette ned bevilgningen med 450 mill. kroner. De enkelte forslagene er nærmere omtalt i kapittel 3 i denne proposisjonen. 1.3 Statsbudsjettets stilling Statsbudsjettets stilling etter forslagene i denne proposisjonen og endrede anslag for skatter, avgifter og renter på statens gjeld og kontantbeholdning, fremgår av tabell 1.2 og 1.3. I det salderte budsjettet for 2006 som Stortinget vedtok i fjor høst, var det oljekorrigerte underskuddet anslått til 70,8 mrd. kroner. De samlede budsjettendringene hittil i år, medregnet endrede anslag for skatter og avgifter, renter på statens gjeld og kontantbeholdning, samt forslag om bevilgningsendringer i denne proposisjonen, gjør at anslag på regnskap for 2006 viser et oljekorrigert underskudd på 68,8 mrd. kroner. Det er 2,0 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Nye anslag for skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge bidrar isolert sett til å redusere det oljekorrigerte underskuddet med 2,5 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett. Inntektene utenom skatter og avgifter anslås å øke med 2,7 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett. Av dette bidrar utbyttebetalinger til å øke inntektene med vel 2,0 mrd. kroner, mens renteinntektene på statens kontantbeholdning anslås 0,9 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. På utgiftssiden innebærer de samlede bevilgningsendringene hittil i år, medregnet forslag om tilleggsbevilgninger i denne proposisjonen, økte utgifter på 3,3 mrd. kroner. Reduserte dagpengeutgifter med knapt 1,0 mrd. kroner er da medregnet. I tillegg er anslag for renteutgiftene samlet sett redusert med 0,1 mrd. kroner. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er i denne proposisjonen beregnet til 348,7 mrd. kroner, som er 20,7 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Anslaget på gjennomsnittlig oljepris i 2006 er oppjustert med 70 kroner, fra 350 kroner per fat i saldert budsjett til 420 kroner per fat i denne proposisjonen. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond - Utland. Det tilbakeføres så midler fra fondet til statsbudsjettet som dekker det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og dermed bringer statsbudsjettet i balanse. Netto avsetning i Statens pensjonsfond - Utland for 2006 anslås nå til 279,8 mrd. kroner, mot 257,1 mrd. kroner i saldert budsjett. Økningen i netto avsetningen til utlandsdelen av Statens pensjonsfond skyldes i hovedsak økningen i netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten siden budsjettet ble saldert i fjor høst. Medregnet renter og utbytte på fondets kapital forventes det nå et overskudd i Statens pensjonsfond - Utland på 327,0 mrd. kroner. Fondets kapital anslås til 1 706,7 mrd. kroner ved utgangen av 2006. En endelig fastsettelse av tilbakeføringen til statsbudsjettet fra Statens pensjonsfond - Utland vil bli foretatt i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2006. Statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter overføring fra Statens pensjonsfond - Utland. Statskassens finansieringsbehov bestemmes dermed av statsbudsjettets lånetransaksjoner. Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås nå til 20,5 mrd. kroner, som er 2,0 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Reduksjonen i finansieringsbehovet må ses i sammenheng med tilbakekjøpsavtaler som innebærer at selskaper hvor staten har eierinteresser, har kjøpt tilbake egne aksjer i markedet. I tillegg har Helse Midt-Norge RHF foretatt en ekstra avdragsinnbetaling på investeringslån fra staten.

10 St.prp. nr. 66 2005 2006 Tabell 1.2 Statsbudsjettets utgifter og inntekter utenom lånetransaksjoner. Mill. kroner Regnskap for 2005 Saldert budsjett 2006 Anslag på regnskap for 2006 1. Statsbudsjettets stilling A Statsbudsjettets inntekter i alt 860 836 933 897 962 878 A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet 296 991 348 339 372 193 A.2 Inntekter utenom petroleumsinntekter 563 845 585 558 590 685 B Statsbudsjettets utgifter i alt 650 055 676 753 683 048 B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet 21 447 20 400 23 515 B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet 628 608 656 353 659 533 Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A.2-B.2) -64 763-70 795-68 849 + Overført fra Statens pensjonsfond - Utland 70 593 70 795 68 849 = Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner 5 830 0 0 2. Statens pensjonsfond - Utland (Statens petroleumsfond i 2005) 1 Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet (A.1-B.1), overføres til Statens pensjonsfond - Utland 275 544 327 939 348 678 Overført til statsbudsjettet 70 593 70 795 68 849 + Renteinntekter og utbytte mv. i fondet 36 866 59 300 47 200 = Overskudd i Statens pensjonsfond - Utland 241 817 316 444 327 029 3. Statsbudsjettet og Statens pensjonsfond - Utland samlet Overskudd 247 647 316 444 327 029 1 Statens pensjonsfond ble opprettet 1. januar 2006 som en overbygning for Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. De to fondene skiftet navn til henholdsvis Statens pensjonsfond - Utland og Statens pensjonsfond - Norge. Kilde: Finansdepartementet Tabell 1.3 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov. Mill. kroner Regnskap for 2005 Saldert budsjett 2006 Anslag på regnskap for 2006 Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomheten Utlån, aksjetegning mv. 71 337 76 568 77 135 Tilbakebetalinger 64 014 54 450 56 994 Statsbudsjettets overskudd 5 830 0 0 = Netto finansieringsbehov 1 493 22 118 20 140 + Gjeldsavdrag 498 328 328 = Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov 1 991 22 446 20 468 Kilde: Finansdepartementet

2005 2006 St.prp. nr. 66 11 1.4 Anmodningsvedtak I denne proposisjonen omtales følgende anmodningsvedtak: Vedtak nr. 120, 8. desember 2004 «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag for å styrke forskningen innen allmennmedisin.» Vedtak nr. 144, 9. desember 2004 (Helse- og omsorgsdepartementet): «Stortinget ber Regjeringen vurdere regelverk som kan sikre at høyspentledninger enten graves ned eller legges i tilstrekkelig avstand til der hvor mennesker har varig opphold. Regelverket må sikre at føre-var-prinsippet ivaretas. Regjeringen må også vurdere å innføre nasjonalt regelverk for byggegrenser mot høyspentlinjer. Regjeringen bes komme tilbake med en slik vurdering i revidert budsjett våren 2005.» Vedtak nr. 175, 15. desember 2004 (Justisdepartementet): «Stortinget ber Regjeringen i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2005 foreta en gjennomgang av alle sider ved forliset av riggen Deep Sea Driller.» Vedtak nr. 350, 19. mai 2005 (Landbruks- og matdepartementet) «Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg, også med uavhengige representanter, for å gjennomgå størrelse på og antall vaktområder for veterinærer, samt en tilpasning av bemanning av områdene etter behov. Utvalgets arbeid bør være avsluttet innen oktober 2005 og må ta utgangspunkt i de økonomiske rammene for den vedtatte avtalen.» Vedtak nr. 368, 30. mai 2005 (Helse- og omsorgsdepartementet): «Stortinget ber Regjeringen vurdere å endre forskriften knyttet til legemiddelloven 13 med sikte på at det ved import av legemidler fra land utenfor det europeiske samarbeidsområdet skal kreves godkjenning av Legemiddelverket ved første gangs import til den enkelte bruker, hvorpå det ved forlenget bruk skal være tilstrekkelig med godkjenning fra den enkelte lege.» Vedtak nr. 189, 14. desember 2005 (Kunnskapsdepartementet): «Stortinget ber Regjeringen legge fram resultatene av evalueringen av Kvalitetsvurderingen i høyere utdanning som egen sak.»

12 St.prp. nr. 66 2005 2006 2 Forslag om endrede skatte- og avgiftsbestemmelser 2.1 Innledning I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006 foreslås følgende endringer i plenarvedtakene på skatte- og avgiftsområdet, jf. forslag til romertallsvedtak: Det foreslås at yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom likevel ikke tas inn i merverdiavgiftsområdet fra 1. september 2006, med mindre slik utleie drives i tilknytning til for eksempel hotelldrift. Det foreslås å gi et midlertidig fritak for engangsavgiften for hydrogenbiler med forbrenningsmotor med virkning fra 1. juli 2006. Det foreslås å endre bestemmelsene for beregning av engangsavgift ved førstegangs registrering av bruktimporterte kjøretøy. Det foreslås redusert tilleggsavgift ved betaling av årsavgift etter forfall for kjøretøy som betaler årsavgift etter den laveste satsen. Det foreslås å redusere produktavgiften til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen. For andre endringer på skatte- og avgiftsområdet vises det til Ot.prp. nr. 77 (2005 2006) Om lov om endringar i skatte - og avgiftslovgivinga mv. 2.2 Merverdiavgift for overnattingstjenester yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom mv. I statsbudsjettet for 2006 ble det vedtatt å ta overnattingstjenester inn i merverdiavgiftssystemet fra 1. september 2006 med en sats på 8 pst. Vedtaket omfatter også yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og fritidseiendommer. Dette vil åpne for store avgiftstilpasninger ved at fritidsboliger kan bygges for utleie og allerede etter 3 år tas ut av virksomheten og over til privat bruk. Ved en slik tilpasning slipper utleier å tilbakeføre fradragsført merverdiavgift ved bygging av fritidsboliger. For å unngå denne typen tilpasninger, og fordi det ville vært vanskelig å avgrense hva slags type profesjonell utleievirksomhet som skulle underlegges merverdiavgift, foreslås det at yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom likevel ikke tas inn i merverdiavgiftsområdet fra 1. september 2006, med mindre slik utleie drives i tilknytning til for eksempel hotelldrift. Denne endringen vil gi et merproveny på om lag 5 mill. kroner påløpt og bokført sammenliknet med saldert budsjett. I provenyberegningen som lå til grunn for saldert budsjett ble det ikke forutsatt en tilpasning som beskrevet. Ved en eventuell tilpasning vil provenytapet bli stort. I dag er formidling av romutleie i hotellvirksomhet mv. utenfor avgiftsområdet, se merverdiavgiftsloven 5b første ledd nr. 10. Denne bestemmelsen er vedtatt opphevet fra 1. september 2006. Det følger av Ot.prp. nr. 1 (2005 2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer avsnitt 25.2.5 at formidling av romutleie i hoteller etc. og yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom skal avgiftsberegnes etter den reduserte satsen som gjelder for selve utleietjenesten. Når området for hvilke utleietjenester som skal omfattes av avgiftsområdet innsnevres, er det naturlig at også området for formidling som skal skje etter den reduserte satsen snevres inn. Departementet foreslår derfor at det gjeninnføres et unntak for formidling av utleie av fritidseiendommer, se forslag til merverdiavgiftsloven 5b første ledd nr. 10. Endringen antas å ha ubetydelige provenykonsekvenser. Forslagene er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 77 (2005 2006), avsnitt 13. Fordi endringene også nødvendiggjør endringer i Stortingets årlige vedtak om merverdiavgift, legges det i denne proposisjonen fram forslag om endringer i vedtaket om merverdiavgift for budsjetterminen 2006. Det vises til 3 nr. 2 bokstav c og ny bokstav f i forslag til vedtak om merverdiavgift. 2.3 Fritak i engangsavgiften for hydrogenkjøretøy med forbrenningsmotor og presisering av fritaket for elektrisk kjøretøy For å bidra til at Norge får erfaring med håndtering av hydrogen som drivstoff, foreslås det at hydro-

2005 2006 St.prp. nr. 66 13 genbiler med forbrenningsmotor blir midlertidig fritatt for engangsavgiften fra 1. juli 2006. Dette er i tråd med anbefalingene til Hydrogenutvalget, jf. NOU 2004:11 Hydrogen som fremtidens energibærer. Fritaket vil bare omfatte kjøretøy med forbrenningsmotor som kun benytter hydrogen som drivstoff, og ikke kjøretøy med motor som i tillegg til hydrogen også kan benytte bensin eller diesel. Fritaket vil også omfatte hybridbiler som er utstyrt med el-motor i tillegg til hydrogenbasert forbrenningsmotor. Dersom et fritatt kjøretøy blir bygget om til bensin eller dieseldrift, skal det betales engangsavgift som bestemt for den avgiftsgruppe motorvognen kommer i etter de regler som gjelder på tidspunktet for endringen. Fritaket gis i en introduksjonsfase. Dersom hydrogenkjøretøy med forbrenningsmotor skulle oppnå en viss markedsandel, vil dette undergrave avgiftsgrunnlaget. Fritaket bør da revurderes. Regjeringen vil gå gjennom avgiftsleggingen av ulike kjøretøy og alternative drivstoff i forbindelse med den varslede omleggingen av bilavgiftene i 2007-budsjettet. Provenytapet av forslaget anslås på svært usikkert grunnlag til om lag 2 mill. kroner påløpt og bokført i 2006. I Stortingets vedtak om engangsavgift 6 nr. 9 er motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift fritatt for engangsavgift. Fritaket ble opprinnelig innført for batteribaserte kjøretøy. Fritaket har senere blitt endret slik at det fremgår klart at også motorvogner hvor elektrisiteten produseres i brenselsceller omfattes. Fritaket for el-biler er ikke ment å omfatte kjøretøy hvor elektrisiteten som benyttes til fremdrift, produseres av diesel- eller bensindrevne aggregater. Dette foreslås presisert i avgiftsvedtaket. Det vises til forslag til romertallsvedtak. 2.4 Forslag om endrede bestemmelser for beregning av engangsavgift ved første gangs registrering av bruktimporterte kjøretøy 2.4.1 Innledning - bakgrunn Som omtalt i St.prp. nr. 1 (2005 2006) Skatte-, avgifts-, og tollvedtak, har det i lengre tid pågått en dialog mellom Finansdepartementet og EFTAs overvåkningsorgan (ESA) om hvilke bindinger som ligger i EØS-avtalen når det gjelder den avgiftsmessige behandlingen av bruktimporterte kjøretøy. ESA har i en grunngitt uttalelse (reasoned opinion) konkludert med at de norske bruksfradragene er i strid med EØS-avtalen. ESA, som baserer sin argumentasjon på flere dommer fra EFdomstolen, hevder at måten avgiften fastsettes på ikke er nøyaktig nok, og at metoden for avgiftsberegningen derfor må legges om. Det er altså ikke avgiftsnivået, men metoden for avgiftsfastsettelsen ESA reagerer på. Under henvisning til EF-domstolens klare praksis har Finansdepartementet, i samråd med Utenriksdepartementet og Regjeringsadvokaten, funnet å måtte akseptere ESAs syn i saken. Både ESA og Stortinget er tidligere varslet om dette. Fastsettelsen av engangsavgiften på bruktimporterte kjøretøy er regulert i forskrift om engangsavgift på motorvogner. Et forslag til forskriftsendringer har vært på høring med uttalelsesfrist 12. april 2006. På bakgrunn av innspillene i høringsrunden arbeides det nå i Finansdepartementet med å etablere et nytt system som kan tre i kraft så rask som mulig, forhåpentligvis i løpet av høsten. Arbeidet skjer i dialog med ESA. Til Stortingets orientering blir det nedenfor redegjort for gjeldende regelverk og de hensyn som ligger bak forslaget som ble sendt på høring. Høringsinstansene har hatt få innvendinger til grunnprinsippene i forslaget. Derimot har flere pekt på at det nye systemet vil komplisere systemet uten at dette nødvendigvis oppveies av noen fordel for avgiftsmyndighetene eller de avgiftspliktige. For øvrig knytter de fleste kommentarer seg til hvordan avgiftsleggingen av ukurante kjøretøy skal skje. Departementet antar at justeringene av det endelige forslaget som følge av høringsrunden blir begrensede. 2.4.2 Gjeldende regelverk Engangsavgiften skal i dag betales ved første gangs registrering av kjøretøy i det sentrale motorvognregisteret. De avgiftspliktige kjøretøyene er delt inn i 10 avgiftsgrupper med dels ulike satser og/eller beregningsgrunnlag. Bruktimporterte kjøretøy avgiftslegges på samme måte som nye, men gis et prosentvis fradrag i avgiften basert på kjøretøyets alder. Fradraget fastsettes etter følgende tabell: Alder over 1 måned Alder over 2 måneder Alder over 3 måneder Alder over 4 måneder Alder over 5 måneder Alder over 6 måneder Alder over 1 år 2 pst. 4 pst. 6 pst. 8 pst. 10 pst. 12 pst. 17 pst.

14 St.prp. nr. 66 2005 2006 Alder over 2 år Alder over 3 år Alder over 4 år Alder over 5 år Alder over 6 år Alder over 7 år Alder over 8 år Alder over 9 år Alder over 10 år Alder over 11 år Alder over 12 år Alder over 13 år Alder over 14 år Alder over 15 år 30 pst. 36 pst. 42 pst. 45 pst. 50 pst. 55 pst. 59 pst. 63 pst. 67 pst. 70 pst. 73 pst. 76 pst. 78 pst. 80 pst. Gjeldende system ble innført i 1995. Før dette utgjorde fradragene i engangsavgiften for brukte kjøretøy, henholdsvis 15 pst. for kjøretøy eldre enn 1 år, 30 pst. for kjøretøy eldre enn 2 år, og 45 pst. for kjøretøy som er 3 år eller eldre. Endringene i 1995 var ett ledd i tilpasningene som ble gjort i forbindelse med tiltredelsen av EØS-avtalen. Utarbeidelsen av fradragene skjedde i samarbeid med ESA. Dagens bruksfradrag er basert på beregninger gjort av Transportøkonomisk institutt (TØI). Beregningene tar utgangspunkt i gjennomsnittlig relativ markedsverdi for brukte biler, førstegangsregistrert i perioden 1979 til 1994, varierende etter årsmodell. Med relativ markedsverdi forstås forholdet mellom historisk nybilpris og dagens bruktbilpris. Ved beregning av gjennomsnittlig relativ markedsverdi er hver bilmodell vektet med den respektive bilmodellens andel av det totale nybilsalg tilsvarende år. Fradragene avspeiler følgelig det gjennomsnittlige økonomiske verdifallet (nominelt) på brukte biler i Norge. Det tas ikke hensyn til andre egenskaper ved kjøretøy enn alder. Noen kjøretøy vil derfor kunne bli ilagt en høyere avgift enn hva bruktverdien for dette kjøretøyet i Norge isolert skulle tilsi, mens andre kjøretøy vil kunne bli ilagt en for lav avgift. Det er grunn til å tro at kjøretøy i siste kategori er overrepresentert blant nyere kjøretøy som har blitt bruktimportert til Norge. I 2005 ble det innført og førstegangsregistrert over 140 000 personkjøretøy i Norge. Bruktbilimporten utgjorde i overkant av 20 pst. av dette. Samme år ble det innført og førstegangsregistrert 37 000 varebiler. Bruktimportens andel er lavere for varebilene, hvilket antas å ha sammenheng med at engangsavgiften er vesentlig lavere for varebiler. 2.4.3 Forholdet til EØS-avtalen Skatte- og avgiftspolitikken er ikke en del av EØSavtalen, og i utgangspunktet er det derfor opp til Norge hvordan skatte- og avgiftssystemene skal innrettes. Skatte- og avgiftssystemene må imidlertid ikke utformes slik at de kommer i strid med EØS-avtalens bestemmelser knyttet til de fire friheter eller statsstøtteregelverket. EØS-avtalens artikkel 14 forbyr avtalepartene å direkte eller indirekte pålegge importerte varer interne avgifter som er høyere enn de som pålegges tilsvarende innenlandske produkter. I utgangspunktet berører ikke dette avgiftens størrelse, så lenge utformingen ikke medfører en diskriminering av importerte varer. EF-domstolen har i flere saker vurdert avgiftsbehandlingen ved bruktimport av kjøretøy opp mot de tilsvarende bestemmelsene i regelverket i EU (Romatraktaten artikkel 90, tidligere artikkel 95). I følge dommene fra EF-domstolen må det ved beregningen av engangsavgift på bruktimporterte kjøretøy tas utgangspunkt i størrelsen på den avgiften som ble ilagt en tilsvarende bruktbil på det innenlandske markedet da den var ny. Denne avgiften vil utgjøre en prosentandel av kjøretøyets verdi som ny, og senere verdireduksjon på kjøretøyet vil medføre at dette avgiftsbeløpet i kroner reduseres forholdsmessig etter hvert som kjøretøyet blir eldre. Avgiften kan med andre ord utgjøre maksimalt samme andel av bilens verdi når bilen er brukt, som når den var ny. EF-domstolen understreker imidlertid at dette ikke nødvendigvis forutsetter at det må foretas en sakkyndig vurdering av det enkelte kjøretøy. For å unngå den administrative byrden som ligger i en slik ordning, åpnes det for at en medlemsstat ved hjelp av faste beregningstabeller, beregnet på grunnlag av kriterier som alder, kilometerstand, stand i alminnelighet, kjøretøyets merke eller modell, fastsetter en verdi for brukte kjøretøy som gjennomgående ligger meget tett på kjøretøyets faktiske verdi. Ved utarbeidelsen av slike beregningstabeller kan medlemsstatene støtte seg til særlige publikasjoner som inneholder gjennomsnittsprisene for brukte kjøretøy på det nasjonale marked. For å være i overensstemmelse med artikkel 90 i Romatraktaten må tabellene, innenfor det slingringsmonn som alltid ligger innbakt i denne type systemer, utelukke all diskriminerende effekt. EF-domstolen synes også å forutsette at et mer grovinndelt system kan tillates dersom den avgiftspliktige i det konkrete tilfellet gis anledning til å prøve om bruksfradragets størrelse er i overens-

2005 2006 St.prp. nr. 66 15 stemmelse med verdifallet på et tilsvarende brukt kjøretøy. 2.4.4 Nærmere om høringsforslaget Innenfor rammene som trekkes opp gjennom EØSavtalen, står Norge fritt til å utforme systemet for fastsettelse av engangsavgiften på bruktimporterte kjøretøy. Det nye systemet bør både ivareta administrative hensyn og hensynet til forutsigbarhet. Forutsetningen er at modellen legges opp slik at bruktimporterte kjøretøy ikke beskattes høyere enn tilsvarende kjøretøy på det innenlandske markedet, og at avgiften fremstår som nøytral. Etter departementets oppfatning har dagens system såpass klare fordeler, ikke minst for de avgiftspliktige, at dette bør videreføres i størst mulig grad. Den modellen som ble sendt på høring bygger derfor på en videreføring av dagens system, samtidig som det åpnes for alternativ fastsettelse, innen en gitt frist, dersom den avgiftspliktige mener at fastsettelsen etter «hovedregelen» ikke er i overensstemmelse med verdifallet på et tilsvarende brukt kjøretøy på det innenlandske markedet. Fristen er i forslaget satt til 15 virkedager. Ifølge forslaget må den avgiftpliktige betale engangsavgift i samsvar med gjeldende bruksfradrag ved førstegangs registrering av kjøretøyet i det sentrale motorvognregisteret. Når avgiften er betalt, kan den avgiftspliktige be om ny avgiftsfastsettelse basert på en individuell beregning. Avhengig av resultatet av den alternative fastsettelsen, vil det skje et etteroppgjør for den avgiftspliktige som enten får tilbakebetalt, eller må etterbetale avgift. På den måte kan den etterfølgende individuelle fastsettelsen gjennomføres uten at registreringsprosessen forsinkes. Dersom den avgiftpliktige ber om en ny avgiftsfastsettelse vil denne være bindende. Den individuelle fastsettelsen skal i følge høringsforslaget skje med utgangspunkt i den avgiften som hadde påløpt dersom kjøretøyet var nytt, og med et fradrag i avgiften som skal kompensere for at kjøretøyet er brukt. Forskjellen fra fastsettelsen etter hovedregelen ligger i at fradraget beregnes individuelt og ikke baseres på et gjennomsnitt. Avgiften som hadde påløpt dersom kjøretøyet var nytt beregnes på vanlig måte med utgangpunkt i kjøretøyets antall hestekrefter, vekt, og motorvolum. Denne avgiften holdes så opp mot verdifallet for det aktuelle kjøretøyet. Verdifallet vil være det forholdstallet som fremkommer ved å sammenhold verdien av kjøretøyet som nytt (inflasjonsjustert historisk pris) og som brukt (gjeldende bruktbilpris). Avgiften som skal pålegges det bruktimporterte kjøretøyet, kan da uttrykkes på følgende måte.: Avgift på bruktbil = Gjeldende bruktbilpris ---------------------------------------------------------------------------------------------- Historisk nybilpris (inflasjonsjustert) * Avgift for et tilsvarende nytt kjøretøy I motsetning til dagens system, som kun baserer seg på gjennomsnittlig verdifall, forutsetter den nye alternative beregningsmetoden at verdifallet kan fastsettes for det enkelte kjøretøy. Verdifastsettelsen må skje med utgangspunkt i verdien av et tilsvarende kjøretøy på det norske bruktbilmarkedet (referansekjøretøy). Avgiftsmyndighetene har pr. i dag ingen egne oversikter over gjeldende bruktbilpriser på det norske markedet, og verdivurderingen må derfor i første omgang bygge på eksisterende oversikter over norske bruktbilpriser. For å fange opp individuelle variasjoner knyttet til det enkelte kjøretøy er det i høringsforslaget lagt opp til at det kan gis et standard fradrag i katalogverdien dersom det aktuelle kjøretøy, som følge av særlige forhold, har en verdi som vesentlig avviker fra det kjøretøyets alder isolert sett skulle tilsi. For de tilfeller der det ikke finnes tilgjengelige prisanslag for det aktuelle kjøretøyet vil ikke forholdstallet kunne angis uten at det foretas en mer individuell verdsettelse. Verdivurderingen må nødvendigvis gjøres på mer skjønnsmessig grunnlag, for eksempel med utgangspunkt i sammenlignbare kjøretøy. Denne oppgaven er i høringsforslaget foreslått lagt til en egen enhet. En avgiftsfastsettelse som i større grad bygger på individuelle kjennetegn ved det enkelte kjøretøy forutsetter av fastsettelsesmyndigheten har anledning til å undersøke det enkelte kjøretøy, samt kontrollere opplysninger og forhold som har betydning for verdsettelsen av kjøretøyet. I høringsforslaget er dette ivaretatt ved å innta krav om at alle bruktimporterte kjøretøy må være teknisk forhåndsgodkjent ved trafikkstasjonen før det kan gjøres henvendelse til avgiftsmyndighetene om avgiftsberegningen.

16 St.prp. nr. 66 2005 2006 2.4.5 Økonomiske og administrative konsekvenser En endring av metode for beregning av engangsavgiften for bruktimporterte kjøretøy medfører en utvidelse av toll- og avgiftsetatens oppgaver, og økte kostnader som etaten vil ha behov for å få kompensert. Forslaget vil også påføre vegmyndighetene økte kostnader. I 2005 ble det bruktimportert i underkant av 34 000 kjøretøy. Det er svært vanskelig å anslå omfanget av anmodninger om alternativ fastsettelse av avgift. I høringsforslaget ble det lagt til grunn et ressursbehov basert på en behandling av inntil 15 000 søknader om alternativ fastsettelse av bruksfradrag. Det vil si en omberegning av allerede fastsatt avgift med skriftlig svar, og enten refusjon av avgift til søkeren eller krav om avgift fra søkeren. Videre vil muligheten for individuell vurdering medføre henvendelser om valgalternativene. De budsjettmessige konsekvensene for toll- og avgiftsetaten er omtalt under kapittel 3.15 Finansdepartementet, kapittel 1610 Toll- og avgiftsetaten. Som nevnt foran jobber departementet nå med den endelige utformingen av forskriften. Dette skjer også i dialog med ESA. 2.5 Årsavgift Etter Stortingets vedtak om årsavgift skal det betales en tilleggsavgift på 250 kroner dersom avgiften ikke er betalt innen forfall. For kjøretøy som betaler årsavgift etter den laveste satsen (365 kroner) skal tilleggsavgiften være 50 kroner. Ved en feil kom dette ikke med i vedtaket for 2006. Departementet har foreløpig håndtert dette ved et generelt vedtak med hjemmel i dispensasjonsfullmakten. Stortingsvedtaket foreslås rettet på dette punktet, jf. forslag til romertallsvedtak. 2.6 Produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen Produktavgiften i fiskerinæringen skal dekke forskjellen mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften, ettersom næringsdrivende i fiskerinæringen i motsetning til næringsdrivende utenfor primærnæringene, ikke er pålagt trygdeavgift med høy sats. I 2006 er forskjellen mellom høy sats og mellomsats 2,9 prosentenheter av inntekten. Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift på hyre, en kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd (0,2 pst. av inntekten), de faktiske utgiftene folketrygden har i forbindelse med frivillig tilleggstrygd for sykepenger, samt utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsløse i næringen. Det er innhentet ny mengde- og prisprognose for 2006, oppdaterte opplysninger om innbetalt produktavgift, kostnader knyttet til utbetalt syketrygd og arbeidsledighetstrygd for fiskere. Den reviderte prognosen for 2006 tilsier at produktavgiften bør reduseres for andre halvår 2006. Grunnen til dette er økt førstehåndsverdi (verdi av omsetning i første ledd) og nedgang i utbetalinger til syketrygd. Ved å redusere avgiften fra 3,0 pst. til 2,4 pst. fra 1. juli vil innbetalt avgift stå bedre i forhold til ytelsene for 2006. Det legges derfor fram forslag om at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 2,4 pst. med virkning fra og med 1. juli 2006, jf. forslag til romertallsvedtak.

2005 2006 St.prp. nr. 66 17 3 Forslag under det enkelte departement 3.1 Utenriksdepartementet Programområde 02 Utenriksforvaltning Kap. 100 Utenriksdepartementet Post 01 Driftsutgifter Den såkalt karikatursaken med påfølgende angrep på de norske ambassadene i Damaskus, Teheran og Jakarta har satt fokus på sikkerheten ved norske utenriksstasjoner. Norge har ikke tidligere opplevd at ambassadebygninger har vært mål for grupperinger som ønsker å skade norske interesser. Det nye trusselbildet vil ha konsekvenser for sikkerhetsarbeidet på utenriksstasjonene både på kort og lang sikt. På grunnlag av erfaringene fra angrepene mot ambassadene, må departementet iverksette tiltak for å bedre sikkerheten for de ansatte på utenriksstasjonene. Tiltakene vil være forskjellig på de ulike stedene, basert på en vurdering av risiko og sårbarhet. Departementet og fagmyndighetene i Norge bør også øke hyppigheten av besøk på utenriksstasjonene for å etterse at sikkerhetsarbeidet følges opp på riktig måte av den enkelte stasjon, samt foreta faglig veiledning på stedet. Karikatursaken har videre aktualisert behovet for å beskytte den datakommunikasjon som går i departementets nett. Tiltak vil bli iverksatt for å hindre innsyn i denne strømmen av informasjon. Ambassaden i Damaskus ble totalskadd i brann 4. februar 2006 som følge av angrep fra protesterende folkemengde. I tillegg til kontorlokaler ble en tjenestebolig totalskadd og ansatte mistet personlige eiendeler. Det er påløpt betydelige merutgifter i forbindelse med hendelsen og til opprettholdelse av ambassadens aktivitet og drift. Departementet fremmet 21. mars 2006 erstatningskrav overfor Syria. For å ivareta ambassadens arbeidsoppgaver og sikre en adekvat kommunikasjon vil det i en overgangsperiode være nødvendig å basere seg på bruk av ambassadekontoret i Beirut som er geografisk nærliggende. Nåværende lokaler i Beirut antas tilstrekkelig med mindre tilpasninger. Angrepet mot ambassaden i Teheran forårsaket skader av mindre omfang enn Damaskus. Etter midlertidig tilhold på hotell, flyttet ambassaden tilbake til kanselliet. Departementet fremmet erstatningskrav overfor Iran 6. april 2006. Det er viktig at departementet kommer i gang med gjenetablering av ambassaden i Damaskus. Tiltakene nevnt ovenfor er kostnadsberegnet til 28,1 mill. kroner i 2006. Som en del av Regjeringens arbeid med nordområdespørsmål, har utenriksministeren opprettet et ekspertutvalg for nordområdene. Utgiftene knyttet til møter i ekspertutvalget er beregnet til 1 mill. kroner. Disse utgiftene er å anse som driftsutgifter, og det foreslås på denne bakgrunn å overføre 1 mill. kroner fra kap. 197, post 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og arktisk samarbeid til kap. 100, post 01 Driftsutgifter. Handlingsplanen for søkerlandene til EU ble avsluttet i 2004. Det er ønskelig å gjennomføre en evaluering av handlingsplanen for å systematisere erfaringer med prosjektstøtte. Det foreslås på denne bakgrunn å overføre 500 000 kroner fra kap. 197, post 70 til kap. 100, post 01, jf. omtale under kap. 197. I forbindelse med avviklingen av en næringsrådsstilling ved EU-delegasjonen i Brussel foreslås det å rammeoverføre 1 756 000 kroner fra Utenriksdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet. Bevilgningen under posten foreslås økt med til sammen 27,844 mill. kroner. Post 21 Spesielle driftsutgifter Det ble i 2005 bevilget 6,5 mill. kroner til utgifter i forbindelse med myndighetenes håndtering av EUs beskyttelsestiltak og antidumpingtiltak mot import av norsk fisk, jf. St.prp. nr. 65 (2004 2005) og Innst. S. nr. 240 (2004 2005). Det gjenstår om lag 5 mill. kroner av det bevilgede beløpet, som er overført til 2006. Norske myndigheter påbegynte en WTO-prosess våren 2005 angående midlertidige beskyttelsestiltak som EU da innførte mot norsk laks, og benyttet i denne forbindelse noen av midlene til innkjøp av juridiske tjenester og tjenestereiser. Imidlertid stilte myndighetene arbeidet med WTO-

18 St.prp. nr. 66 2005 2006 saken i bero forsommeren 2005 fordi norsk laksenæring innledet en dialog med EU om en avtale om en minnelig løsning. Næringen avsluttet dialogen med EU like før jul 2005, etter at det ble klart at Kommisjonen ikke var rede til å inngå en avtale på vilkår næringen fant å kunne akseptere. Næringen har anmodet norske myndigheter om å bringe EUs endelige antidumpingtiltak mot norsk laks av januar 2006 inn for WTO. Regjeringen har besluttet å gjøre dette. De gjenstående midler er ikke tilstrekkelige til å dekke de forventede utgifter til kjøp av ekstern ekspertise på WTO-saker. For 2006 ventes behovet for kjøp av eksterne tjenester i laksesaken etter dette samlet å være på om lag 7,2 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen under posten med 2,2 mill. kroner. Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner Tilsagnsfullmakter under post 72 Finansieringsordningen i det utvidede EØS og post 73 Norsk finansieringsordning i det utvidede EØS Stortinget har vedtatt tilsagnsfullmakter på 450 mill. kroner for hver av de to EØS-finansieringsordningene, jf. Budsjett-Innst. S. nr. 3 (2005 2006), romertallsvedtak VII. Det forventes at det blir innvilget langt flere prosjekter/fond i 2006 enn tidligere antatt. På denne bakgrunn foreslås det å øke tilsagnsfullmaktene under kap. 116, post 72 og 73 fra 450 mill. kroner til 1 250 mill. kroner for hver av postene, jf. forslag til romertallsvedtak. Programområde 03 Internasjonal bistand Innenfor det ODA-godkjente budsjettet for 2006 foreslås omdisponeringer som omtalt nedenfor. I tillegg foreslås bevilgningen på kap. 197 Bistand til ikke-oda-godkjente land og internasjonale miljøtiltak, post 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og arktisk samarbeid redusert med 4,3 mill. kroner. Deler av disse midlene er foreslått omdisponert til kap. 100, jf. omtale ovenfor. Kap. 151 Bistand til Asia Post 78 Regionbevilgning for Asia FNs tusenårsmål er lagt til grunn for hovedinnrettingen av norsk utviklingssamarbeid, herunder tusenårsmål 4 om å redusere barnedødelighet med 2/3 innen 2015. Regjeringens satsing på Den globale vaksinealliansen GAVI inngår i dette arbeidet. Norge ønsker å ta en politisk pådriverrolle internasjonalt og bidra til et strategisk samarbeid om styrket innsats mot barnedødelighet med utvalgte utviklingsland. Midlene skal blant annet dekke økte behov som følge av dette samarbeidet i 2006. Initiativet vil i 2006 i hovedsak fokusere på etablering av samarbeid med India der UNICEF i første omgang er tiltenkt en sentral rolle i gjennomføringen. Dette innebærer en utvidelse av anvendelsesområdet for posten, siden India ikke er et av Norges samarbeidsland. Bevilgningen under posten foreslås økt med 25 mill. kroner. Kap. 160 Post 70 Sivilt samfunn og demokratiutvikling Sivilt samfunn, kan overføres Samarbeidet med frivillige organisasjoner foreslås styrket. Bevilgningen under posten foreslås økt med 10 mill. kroner. Post 75 Internasjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres Det er fra Stortingets side lagt til grunn at riksrevisjonssamarbeidet gjennom INTOSAI (International Organization of Supreme Audit Institutions) Development Initiative er god utviklingshjelp og at drift av sekretariatet skal dekkes av Utenriksdepartementet, jf. Budsjett-Innst. S. nr. 8 (1998 1999). Deler av stiftelsens driftsutgifter ble i 2005 dekket over kap. 100 Utenriksdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter. Fra og med 2006 kan drift av sekretariatet til INTOSAI Development Initiative i sin helhet dekkes over bistandsbudsjettet. Bevilgningen under posten foreslås økt med 2,05 mill. kroner. Kap. 161 Næringsutvikling Virkemidlene under kapitlet kan anvendes i utviklingsland, herunder ODA-godkjente land på Balkan, med bruttonasjonalprodukt per innbygger på opp til USD 5 295, som tilsvarer Verdensbankens grense for lån. Post 75 Post 95 NORFUND tapsavsetting NORFUND grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland Regjeringen foreslår å etablere en ordning for å kunne gi mindre lån med høyere risikoprofil i

2005 2006 St.prp. nr. 66 19 NORFUND. Hensikten er å øke mulighetene NOR- FUND har til å gi lån og til å gå inn som medinvestor i små og arbeidskrevende næringsprosjekter i de fattigste utviklingslandene der risikoen er spesielt stor. Muligheten for lån og annen kapital gjennom NORFUND vil kunne kombineres med andre ordninger for å fremme næringsutvikling i utviklingsland, herunder forundersøkelsesstøtte, og annen faglig bistand. Behovet for en slik låneordning og samkjøring med andre virkemidler innen bistandsbudsjettet er blant annet blitt påpekt av mindre norske aktører som ønsker å engasjere seg i næringsutvikling i fattige utviklingsland. Låneordningen er for direkte investeringer i nevnte kategori av land. Det foreslås å øke bevilgningen til NORFUND med 10 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner til tapsavsetting (post 75) og 5 mill. kroner til grunnfondskapital (post 95). Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati Post 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land OECDs utviklingskomité vedtok i desember 2005 at bistand til Ukraina og Hviterussland kan rapporteres som offisiell utviklingshjelp. I tillegg til Moldova, Kaukasus og Sentralasia, foreslår Regjeringen at det innenfor gjeldende bevilgning i 2006 kan vurderes å anvende om lag 7 mill. kroner til tiltak i Ukraina og Hviterussland. Tiltak rettet inn mot å bidra til å støtte opp om ukrainske myndigheters bestrebelser for politiske og økonomiske reformer etter Oransjerevolusjonen vil bli prioritert. Det vil bli lagt vekt på norsk kompetanseoverføring innenfor ulike sektorer der det er naturlig. I Hviterussland vil tiltak for demokratisering gjennom blant annet å styrke sivilt samfunn og menneskerettigheter, samt fremme av ytringsfrihet og fri presse bli prioritert. Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering Post 70 Forskning og høyere utdanning, kan overføres Som ledd i arbeidet med å styrke Norges engasjement på vaksineområdet, foreslås det å sette av 50 mill. kroner til vaksinasjonsforskning koordinert av Norges forskningsråd, jf. omtale under kap. 170, post 80 Bidrag til globale fond. Bevilgningen under posten foreslås økt med 50 mill. kroner. Post 71 Faglig samarbeid, kan overføres Etterspørselen etter norsk ekspertise har vært stor, og det er ønskelig å styrke samarbeidet innen olje, fiskeriforvaltning og miljø, herunder et samarbeid med Verdensbanken om petroleumsforvaltning. Bevilgningen under posten foreslås økt med 15 mill. kroner. Kap. 166 Tilskudd til ymse tiltak Post 70 Ymse tilskudd, kan overføres Bevilgningen under posten foreslås redusert med 0,86 mill. kroner. Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) Post 21 Spesielle driftsutgifter Enkelte utgifter til flyktninger i Norge kan dekkes over bistandsbudsjettet, kap. 167, post 21. Anslagene for utgifter til flyktninger i Norge over budsjettene til Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet er redusert siden budsjettet for 2006 ble vedtatt. Endringene skyldes justerte beregninger for hvor stor andel av beboerne i statlige mottak som kommer fra ODA-godkjente land og hvor stor andel av beboerne som har vært mindre enn ett år i mottak. Bevilgningen under posten foreslås redusert med 61,19 mill. kroner. Kap. 170 FN-organisasjoner mv. Post 80 Bidrag til globale fond, kan overføres Av de 500 mill. kroner som er satt av til Den globale vaksinealliansen GAVI i 2006, foreslås det å anvende inntil 19 mill. kroner i 2006 til å støtte International Finance Facility for Immunisation (IFFIm Co) som er en ny internasjonal finansieringsmekanisme for vaksinebistand. Støtten gis til den nyopprettede britiske stiftelsen GAVI Fund Affiliate og foreslås å utgjøre 27 mill. USD i perioden 2006 2010, jf. forslag til romertallsvedtak. GAVI Fund Affiliate vil overføre sine krav mot giverne til en annen nyopprettet britisk stiftelse IFFIm Co. IFFIm Co vil deretter låne inn penger i kapitalmarkedet ved å utstede obligasjoner. Lånemidlene vil bli benyttet til å finansiere internasjonale vaksinetiltak godkjent av styret for Den globale vaksinealliansen GAVI. Flere andre givere har gitt tilsagn om å støtte IFFIm Co. For at IFFIm Co skal få gunstigst mulige

20 St.prp. nr. 66 2005 2006 lånevilkår i kapitalmarkedet, er man avhengig av at de deltakende giverlandene avgir rettslig bindende forpliktelser som dekker den tidshorisonten man forplikter seg innenfor. Dette gjelder også for Norges vedkommende. Tidspunkt og beløp for låneopptakene vurderes løpende i forhold til kapitalmarkedet. Avtaleverket pålegger ikke IFFIm Co å dokumentere at utbetalingene fra giverne vil bli brukt opp i løpet av ett år. Dette kan innbære at utbetalte midler akkumuleres. IFFIm Co forbeholder seg videre retten til å bruke fordringene mot giverne som sikkerhet får lånene. Et stortingsvedtak av 8. november 1984 innebærer at tilskudd skal utbetales så nær opp til oppgjørstidspunktene som mulig. Etter Utenriksdepartementets vurdering kan det derfor være behov for Stortingets samtykke til å fravike nevnte stortingsvedtak for å kunne inngå avtale med mottaker som åpner for å utbetale tilskudd før det er behov for å dekke de aktuelle utgiftene og å bruke tilskudd som sikkerhet for lån, jf. forslag til romertallsvedtak. Videre foreslås det innenfor beløpet som er satt av til Den globale vaksinealliansen GAVI å bidra med 50 mill. kroner til vaksinasjonsforskning koordinert av Norges forskningsråd. Midlene foreslås ompostert til kap. 165, post 70 Forskning og høyere utdanning for å bli underlagt prinsippene som ligger til grunn for annen støtte under Utenriksdepartementets forskningsbevilgning. Bevilgningen under posten foreslås redusert med 50 mill. kroner. Kap. 172 Gjeldslettetiltak Post 70 Deltakelse i internasjonale gjeldsoperasjoner, kan overføres Regjeringen foreslår å bidra med samlet 240 mill. kroner i løpet av inntil 5 år til en ny låneordning i Det internasjonale pengefondet, IMF. Ordningen er etablert for å kunne yte lån raskt og på gunstige vilkår til fattige land som utsettes for ytre sjokk som gir negative utslag på betalingsbalansen. IMF har forespurt 51 land og totalt bedt om om lag 5 milliarder kroner i lån og subsidier. Det norske bidraget vil bli anvendt til å subsidiere utlånsrenten og skal dekkes innenfor den til enhver tid gjeldende bistandsrammen. Låneordningen forutsetter at giverne forplikter seg til flerårige bidrag, jf. forslag til romertallsvedtak. Kap. 197 Post 70 Bistand til ikke-oda-godkjente land og internasjonale miljøtiltak Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og arktisk samarbeid Handlingsplanen for søkerlandene til EU ble avsluttet i 2004. Det gjenstår et mindreforbruk til formålet på 3,3 mill. kroner som ikke er disponert på kap. 197, post 70. Mindreforbruket skyldes tilbakeførte midler fra mottakere som ikke har kunnet benytte tildelte midler fullt ut, og mindreforbruket er overført fra 2005. Det foreslås å overføre 500 000 kroner til kap. 100, post 01 for å gjennomføre en evaluering av arbeidet med handlingsplanen, jf. omtale under kap. 100, post 01. Det foreslås videre å overføre 1 mill. kroner til kap. 100, post 01 i forbindelse med dekning av utgifter til møter i utenriksministerens ekspertutvalg for nordområdene, jf. omtale under kap. 100, post 01. Bevilgningen under posten foreslås redusert med til sammen 4,3 mill. kroner. 3.2 Kunnskapsdepartementet Kap. 200 Kunnskapsdepartementet (jf. kap. 3200) Post 01 Driftsutgifter I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005 2006) ble det overført midler fra daværende Barne- og familiedepartementets driftsbudsjett til Utdannings- og forskningsdepartementet i forbindelse med overføring av ansvaret for barnehageforvaltningen. Etter at det opprinnelige overføringsbeløpet ble vedtatt, har det skjedd enkelte endringer, blant annet i lønnsvilkårene for de ansatte som ble overført. Som en følge av dette foreslås det å øke bevilgningen på posten med 375 000 kroner mot en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 800, post 01 under Barne- og likestillingsdepartementet. Kap. 204 Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 3204) Post 01 Driftsutgifter Bevilgningen til Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) ble av Stortinget tilbakeført til kap. 204 etter at den i St.prp. nr. 1 (2004 2005) for Utdanningsog forskningsdepartementet ble foreslått overført til kap. 220, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004 2005). Ved gjenopprettelsen ble det ikke knyttet noen