Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO Vår ref.: 0902010-60 Deres ref.: Vår dato: 29.10.2010 Deres dato: Saksbehandler: KOL / IVO Oversendelse av Tele2s klage på PTs vedtak i tidligere marked 15 Vedlagt oversendes klage fra Tele2 Norge AS (Tele2) datert 26. august 2010. Klagen gjelder Postog teletilsynets (PT) vedtak 5. august 2010 om utpeking av Telenor ASA som tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i grossistmarkedet for tilgang til og samtaleoriginering i offentlige mobilkommunikasjonsnett (heretter kalt markedet for tilgang og originerng i mobilnett, tidligere marked 15). Klagen er rettidig fremsatt, jf. forvaltningsloven 29. Vedtaket er også påklaget av Tele2 AS (Tele2), TDC AS (TDC), Telenor Norge AS (Telenor) og Ventelo AS (Ventelo). Vedlegg 1-6 og 8-9 til denne innstillingen følger også med som vedlegg til de øvrige innstillingene. Siden disse vedleggene er identiske i alle sakene, har PT valgt å oversende kun ett sett. 1 Bakgrunn I medhold av ekomloven 3-2 og 3-3 er PT pålagt å analysere de ulike markedene for elektronisk kommunikasjon og identifisere tilbydere med sterk markedsstilling. Dersom det utpekes én eller flere tilbydere med sterk markedsstilling, skal det pålegges minst én særskilt forpliktelse utover de generelle forpliktelser som følger av ekomloven med forskrifter. Markedet for tilgang og originering i mobilnett ble tatt ut av anbefalingen da EFTAs overvåkingsorgan (ESA) publiserte sin reviderte anbefaling over relevante markeder 5. november 2008. PT har i tråd med anbefalingen avsnitt 2 vurdert om markedet under norske forhold fremdeles kvalifiserer for sektorspesifikk ex-ante regulering. PT varslet 21. oktober 2009 vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i markedet for tilgang og originering i mobilnett. I analysen av markedet (vedlegg til varselet) konkluderte PT med at de tre kriteriene for ex-ante regulering fortsatt er oppfylt og at Telenor har sterk markedsstilling. PT varslet flere særskilte forpliktelser for Telenor for å bøte på identifiserte konkurranseproblemer. Vedlegg 1: Varsel om vedtak med vedlegg 21. oktober 2009. PT mottok kommentarer fra Konkurransetilsynet, NetCom AS (NetCom), Tele2, TDC, Tele2, Telenor og Ventelo. Etter mottak av høringskommentarer hentet PT inn tilleggsinformasjon fra NetCom og Telenor. PT mottok også kommentarer til andre høringssvar fra Tele2, TDC, Telenor Besøksadresse Office address Postadresse Postal address +47 22 82 46 00 Fax: +47 22 82 46 40 Nygård 1 Lillesand Postboks 93, 4791 Lillesand firmapost@npt.no Org.nr: NO 974 446871
og Ventelo. I tillegg mottok PT en rapport av Copenhagen Economics utarbeidet på oppdrag fra Telenor og en rapport av Foros/Steen på vegne av Tele2 og Tele2. Vedlegg 2: Kommentarer til varsel om vedtak og innhentet tilleggsinformasjon. På bakgrunn av varselet og de mottatte kommentarene utarbeidet tilsynet utkast til vedtak som utpekte Telenor som tilbyder med sterk markedsstilling og påla særskilte forpliktelser. Dokumentene ble oversatt til engelsk og notifisert ESA 7. juli 2010, jf. ekomloven 9-3. Utkastet til vedtak ble samtidig lagt ut på PTs hjemmeside. Vedlegg 3: Oversendelsesbrev til ESA, samt utkast til vedtak med tilhørende vedlegg 7. juli 2010. PT mottok 9. juli 2010 kommentarer fra Telenor til foreslått forpliktelse om regnskapsmessig skille slik den fremkom i utkast til vedtak. Vedlegg 4: Telenors brev 9. juli 2010. PT mottok ESAs kommentarer til markedsanalyse og foreslått virkemiddelbruk i brev 30. juli 2010. Vedlegg 5: ESAs kommentarer 30. juli 2010 til PTs utkast til vedtak. Med hjemmel i ekomloven 3-3 og på bakgrunn av markedsanalysene, varsel om vedtak, utkast til vedtak og kommentarer fra aktørene og fra ESA, fattet PT 5. august 2010 vedtak om at Telenor har sterk markedsstilling i markedet for tilgang og originering i mobilnett. Telenor ble pålagt særskilte forpliktelser med hjemmel i ekomloven 3-4 jf. kapittel 4. Vedlegg 6: PTs vedtak 5. august 2010 med vedlegg. Tele2 påklaget 27. august 2010 vedtaket i markedet for tilgang og originering i mobilnett. Vedlegg 7: Tele2s klage 27. august 2010. I henhold til forvaltningsloven 33 jf. kapittel IV og V samt Samferdselsdepartementets Veiledende regler for saksbehandlingsfrister for klager på vedtak fattet av PT etter ekomloven nr. 2 og 3 ble berørte tilbyderne varslet om mottatte klager på vedtaket. Klagene ble også lagt ut på PTs hjemmeside 1. september 2009. Partene fikk 3 ukers frist til å kommentere klagene. PT har ved fristens utløp mottatt kommentarer fra Telenor og TDC til mottatte klager. Vedlegg 8: Vedlegg 9: Brev 22. september 2010 fra Telenor. Brev 22. september 2010 fra TDC. 2 PTs vurdering av Tele2s klagerett PT merker seg at Telenor som part i saken, i brev 1 med kommentarer til klagene fra andre aktører, påpeker at selskapet ikke nødvendigvis er enige i at disse aktørene har klagerett. Konkurranseforhold, herunder at påklagde vedtak har vært ansett å ha stor betydning for den aktuelle aktørs konkurransesituasjon, har i tidligere klagesaker 2 blitt tillagt vekt ved avgrensing av klageadgang. Etter PTs oppfatning må Teles2s interesse som en større konkurrerende aktør i det relevante nedstrømsmarkedet samt at selskapet gjennom eierskapet i Mobile Norway presumptivt vil kunne bli en konkurrent til Telenor i grossistmarkedet, medføre at selskapet har en slik aktuell interesse og tilknytning til saken at vilkåret i fvl 28 første ledd om rettslig klageinteresse er oppfylt. PT mener at vilkårene i forvaltningsloven kapittel VI for å behandle klagen foreligger. 1 Se vedlegg 8 2 Jf. SDs vedtak 20. april 2006, samt SDs vedtak 15. februar 2007 2
3 Tele2s klage 3.1 Innledning Tele2 er enig i at markedet oppfyller vilkårene for ex ante-regulering og at Telenor har sterk markedsstilling. Selskapet påklager utformingen av forpliktelsene om ikke-diskriminering og regnskapsmessig skille. Forpliktelsene må utformes slik at Telenors reelle interne pris kan beregnes. Videre mener Tele2 at marginskvis må defineres i vedtaket slik at det fremgår tydelig når marginskvis foreligger, spesielt i forbindelse med sammenhengen mellom tilgangspris og termineringspris. Tele2 mener også at PT må innføre en pristaksregulering for Telenor. PT oppsummerer nedenfor hovedpunktene i Tele2s klage og gir sin vurdering av hvert punkt. 3.2 Ikke-diskriminering og regnskapsmessig skille Grunnlag Tele2 mener det kan være grunn til å forvente en situasjon der det vokser frem konkurranse i grossistmarkedet for videresalg- og MVNO-tilgang, men ikke for nasjonal gjesting (side 4-5). Etter Tele2s mening viser rapporten fra Copenhagen Economics at Telenor allerede tilbyr bedre vilkår for videreselgere enn for MVNOer og bedre vilkår for MVNO-tilgang enn for nasjonal gjesting. Kravet om ikke-diskriminering må derfor presiseres slik at det fremgår at Telenor ikke kan sette tilgangspriser for videreselgere og MVNOer mer fordelaktige enn for nasjonal gjesting. For å kunne kontrollere at et slikt krav overholdes av Telenor, bør PT også innhente avtaler Telenor gjør med videreselgere på tilsvarende måte som avtaler om MVNO-tilgang og avtaler om nasjonal gjesting. Videre mener Tele2 at PT bør nedfelle som en konkret forpliktelse at Telenor må reforhandle eksisterende kontrakter når nye kontrakter gir bedre vilkår (side 6). Tele2 mener at det er en rekke problemer knyttet til hvordan ikke-diskrimineringsplikten mht. tilgangsprising for Telenors sluttbrukervirksomhet og eksterne kjøpere av tilgang skal forstås og implementeres (side 6-7). Et rent ikke-diskrimineringsprinsipp, slik det fremkommer i PTs vedtak, er ikke et effektivt virkemiddel for å sikre et rimelig prisnivå. Telenor kan likebehandle andre aktører i grossistmarkedet med egne selskaper, men samtidig velge å ta ut profitten i sluttbrukermarkedet for mobiltjenester. For at en ikke-diskrimineringsforpliktelse skal være effektiv, må den gis et mer presist innhold enn det som er gjort i PTs vedtak. Det er etter Tele2s mening avgjørende at Telenors reelle internpris avdekkes. Det er videre uklart for Tele2 hva effekten blir dersom Telenors regnskapsmessige skille skulle gi et negativt resultat (side 7). Slik Tele2 leser vedtaket, vil ikke PT ha noen virkemidler til å pålegge Telenor å fastsette en konkret tilgangspris som ikke gir et negativt resultat. PTs vurdering PT har i vedtaket presisert at kravet til ikke-diskriminering gjelder mellom ulike tilgangsformer herunder tjenesteleverandørtilgang. Ved en eventuell forskjellsbehandling til fordel for tjenesteleverandører og MVNOer sammenlignet med kjøpere av nasjonal gjesting, skal Telenor således dokumentere at forskjellsbehandlingen kan begrunnes objektivt. PT mener at hvorvidt forskjellsbehandling slik Tele2 beskriver innebærer brudd på plikten til ikke-diskriminering, vil måtte avgjøres konkret. PT er derfor ikke enig med Tele2 i at kravet til ikke-diskriminering bør presiseres slik Tele2 ber om. Plikten for Telenor til å oversende PT inngåtte avtaler om tjenesteleverandørtilgang ble opphevet etter at tilsynet for andre gang fant at det var tilstrekkelig konkurranse i denne delen av markedet og at det således ikke var grunnlag for at denne tilgangsformen skulle være omfattet av 3
reguleringen. Ettersom PT har presisert at plikten til ikke-diskriminering omfatter tjenesteleverandørtilgang, vil det være nødvendig å føre tilsyn med at denne siden av plikten til ikke-diskriminering overholdes. Slikt tilsyn vil kunne skje etter klage og ved tilsynets eget initiativ. Etter PTs oppfatning vil det i begge tilfeller være tilstrekkelig at PT i medhold av ekomloven 10-3 kan be Telenor oversende de relevante avtalene. PT mener derfor at det ikke er nødvendig at Telenor pålegges å oversende denne type avtaler på lik linje med avtaler om MVNO-tilgang og nasjonal gjesting. PT kan ikke se at det er grunnlag for å ilegge Telenor en eksplisitt plikt til å reforhandle alle eksisterende avtaler når nye kontrakter gir bedre vilkår. Det følger som nevnt over av ikkediskrimineringsprinsippet at Telenor har plikt til å behandle like tilfeller likt. Implisitt ligger det således en plikt på Telenor til å vurdere om vilkårene i den nye kontrakten får virkning for eksisterende kontrakter gjennom plikten til ikke-diskriminering. I medhold av vedtaket skal Telenor fortløpende oversende alle avtaler om MVNO-tilgang og nasjonal gjesting, samt at tilsynet kan pålegge Telenor å oversende øvrige avtaler i medhold av ekomloven 10-3. Tilsynet vil således også kunne følge opp at endrede vilkår i én avtale i nødvendig grad får virkning for øvrige avtaler. PT fattet 16. mai 2007 vedtak om prinsipper for utarbeidelse av regnskapsmessig skille i marked 15 3. Ved høringen av det tilhørende varselet om vedtak mottok PT høringsinnspill om at Telenors internpriser burde konkretiseres, herunder fra Tele2. PT vurderte høringsinnspillene, men fant at innspillene ikke ga grunnlag for å gjøre endringer i vedtaket. I tilknytning til vedtaket 5. august 2010 har PT på nytt vurdert hvilke prinsipper som skal legges til grunn for det regnskapsmessige skillet og gjort enkelte endringer og presiseringer. PT mener Tele2s klage på dette punktet ikke har frembrakt nye argumenter som gir grunnlag for å fravike PTs tidligere standpunkt vedrørende internpris. For PT er det noe uklart hva Tele2 sikter til når de omtaler pliktene på Telenor som et rent ikkediskrimineringsprinsipp. PT finner grunn til å påpeke at tilsynet ved siden av å stille krav om hyppigere rapportering, også har foretatt presiseringer vedrørende de ulike postene som skal inngå i regnskapsoppstillingen, herunder at utelukkende Telenors egen termineringspris skal inngå i beregningen av Telenors termineringsinntekter. I tillegg har Telenor blitt pålagt å rapportere separat for henholdsvis tale/sms og data. Oppsplittingen og presiseringene vil ha implikasjoner for hvilke poster som kan inngå i de ulike regnskapsoppstillingene. Totalt sett vil disse endringene bidra til å styrke muligheten til å avdekke brudd på kravet om ikke-diskriminering, samtidig som muligheten for at skjevreguleringen i termineringsmarkedene påvirker regnskapsoppstillingene avskjæres. PT mener på denne bakgrunn at gjeldende krav til regnskapsmessig skille i tilstrekkelig grad er egnet til å ivareta hensynet til at kjøper av MVNO-tilgang og nasjonal gjesting kan oppnå positiv margin. Etter PTs oppfatning er krav om ikke-diskriminering understøttet av regnskapsmessig skille således et egnet virkemiddel for å sikre et rimelig prisnivå. Tele2 oppgir at Telenor kan velge om de vil ta ut profitten i sluttbrukermarkedet eller grossistmarkedet. PT kan ikke se at Telenor har mulighet til å opptre uavhengig i sluttbrukermarkedet slik Tele2s resonnement synes å forutsette. Etter PTs oppfatning knytter den største faren for konkurranseskadelig adferd i markedet for tilgang og originering i mobilnett seg til overføring av markedsmakt fra grossistmarkedet hvor Telenor har sterk markedsstilling, til det tilknyttede sluttbrukermarkedet. PT forstår videre Tele2 slik at selskapet uttrykker bekymring for at Telenor kan ta høye og like grossistpriser til både egen sluttbrukervirksomhet og til eksterne og samtidig holde så lave priser i sluttbrukermarkedet at sluttbrukervirksomheten ikke oppnår positiv margin. Etter PTs oppfating vil imidlertid det pålagte regnskapsmessige skillet være egnet til å avdekke slik atferd. I oppsett av regnskapsmessig skille er sluttbrukerinntekter en vesentlig komponent på inntektssiden mens kostnader til nettoperatør er en betydelig komponent på utgiftssiden. Gitt en atferd slik Tele2 beskriver, vil inntektssiden reduseres mens posten for kostnader til nettoperatør vil øke. Dette utgjør således forhold som reduserer muligheten for at et regnskapsmessig skille skal vise positivt resultat. Dersom Telenor setter prisen til egen sluttbrukervirksomhet så høyt at 3 Jf. PTs vedtak om prinsipper for utarbeidelse av regnskapsmessig skille i marked 15 datert 16. mai 2007 4
nedstrømsvirksomheten ikke oppnår fortjeneste, vil det regnskapsmessige skillet ikke vise positiv margin for Telenors sluttbrukervirksomhet, og således være en indikator på at Telenor ikke etterlever kravet til ikke-diskriminering. PT finner på denne bakgrunn at virkemidlene i vedtaket i tilstrekkelig grad er egnet til å forhindre Telenor i en slik atferd som Tele2 beskriver. PT bemerker for øvrig at det potensielle fremtidsbildet Tele2 skisserer på dette punktet synes å bygge på at NetComs tilbud i det relevante markedet overhode ikke har noen korrigerende effekt på Telenors adferd. At PT har funnet at Telenor har sterk markedsstilling, bør etter PTs oppfatning ikke tas til inntekt for en slik oppfatning. Tele2 gir uttrykk for at selskapet finner det uklart hva effekten kan bli av at Telenor skulle fremlegge regnskapsmessig skille med negativt resultat. Dersom PT finner at kravet til ikkediskriminering ikke etterleves, vil PT pålegge Telenor å rette forholdet. PT kan også vurdere om det vil være hensiktsmessig å ilegge tvangsmulkt for å understøtte et eventuelt krav om retting. Det vil således være nødvendig å kunne kontrollere at retting faktisk finner sted. Regnskapsmessig skille er som nevnt over et sentralt virkemiddel for å kontrollere etterlevelse av kravet til ikkediskriminering. Samtidig har PT oppgitt at dette vil måtte bero på en helhetsvurdering hvor andre økonomiske analyser i tillegg vil kunne inngå. PT viser i den sammenheng til at tilsynet i medhold av ekomloven 10-3 også vil kunne innehente opplysninger som er nødvendig for gjennomføringen av vedtaket. Hva som innebærer retting i det konkrete tilfelle, vil måtte sees i lys av grunnlaget for konklusjonen om at plikten til ikke-diskriminering ikke ble overholdt. PT mener på denne bakgrunn at tilsynet i kraft av vedtaket har tilstrekkelige virkemidler for å kunne avdekke eventuelle brudd på kravet til ikke-diskriminering. Etter PTs oppfatning gir ikke ekomloven hjemmel til å kreve tilbake eventuell overpris som følge av brudd på kravet til ikke-diskriminering understøttet av kravet til regnskapsmessig skille. Det vil i alle tilfelle være ubestridt at Telenor i medhold av vedtaket har plikt til å ikke diskriminere. Det synes således klart at eventuelle brudd på kravet til ikke-diskriminering vil kunne gi grunnlag for krav om tilbakebetaling av overpris gjennom det ordinære rettsapparatet. PT mener tilsynet på bakgrunn av blant annet det regnskapsmessige skillet vil kunne fastslå omfanget av et eventuelt brudd på kravet til ikke-diskriminering. PT legger videre til grunn at tilsynets vurderinger vil kunne tillegges stor betydning ved behandlingen av eventuelle krav om tilbakebetaling, og at plikten således vil ha en disiplinerende effekt. PTs vedtak 5. august 2010 har et tidsperspektiv på halvannet til to år. Erfaringene tilsynet gjør ved oppfølgningen av pliktene i gjeldende vedtak vil for øvrig også måtte inngå i en fremtidig analyse av om det relevante markedet tenderer mot konkurranse. PT mener på denne bakgrunn kravet til ikke-diskriminering i seg selv har en verdi og at kravet vil gi Telenor incentiver til å holde prisene innenfor de rammer som reguleringen tillater. Plikten til ikke-diskriminering gjelder kontinuerlig. Dersom Telenor skulle bryte plikten til ikkediskriminering, vil dette være alvorlig for konkurransesituasjonen i det relevante markedet. Ved en eventuell overtredelse av denne plikten vil PT således måtte vurdere å bruke hjemmelen til å ilegge overtredelsesbot i medhold av ekomloven 10-13 første ledd nr. 3. 3.3 Marginskvis Grunnlag Tele2 mener det er uklart hvordan den foreslåtte regulering skal forhindre at tilbydere som benytter nasjonal gjesting blir utsatt for marginskvis (side 8-11). PT har ikke definert hva som menes med marginskvis. Tele2 viser til en sak mellom Kommisjonen og DeutsheTelekom der marginskvis er definert. Etter selskapets mening vil det foreligge marginskvis på terminering av tale dersom tilgangsprisen til Telenor er høyere enn den regulerte termineringsprisen. Grossistprisen vil i denne sammenhengen være Telenors pris for terminering av tale gjennom nasjonal gjesting, mens Tele2s termineringspris vil være å anse som en sluttbrukerpris. Tele2 mener også Deutsche Telecom-saken viser at en vurdering av marginskvis må gjøres for terminering av tale separat. Man kan for eksempel ikke vurdere om eventuelle marginer fra andre deler av mobilvirksomheten kan kompensere for et tap på terminering av tale. For å unngå marginskvis for terminering av tale, må PT sørge for en konkret regulering som sikrer at tilgangsprisen for tale er under den regulerte 5
termineringsprisen. Alternativt kan PT innføre mindre dramatiske kutt i termineringsprisene, for eksempel et mål på 50 øre i stedet for 15 øre. Det er avgjørende for forutsigbarheten i markedet at PT så tidlig som mulig klargjør at det vil foreligge marginskvis dersom den regulerte termineringsprisen er under tilgangsprisen. PTs vurdering PT har i vedtaket fremhevet at regnskapsmessig skille har mange likhetstrekk med marginskvistest. Tilsynet har videre fremhevet at en marginskvistest i mange tilfeller vil gjøres på et lavere nivå, det vil si for enkeltprodukter eller enkelte prisplaner. PT har i vedtaket lagt til grunn at det er nødvendig å legge til rette for at kjøpere av regulert tilgang kan oppnå positiv margin i sin virksomhet. På den bakgrunn har PT pålagt krav om ikke-diskriminering understøttet av regnskapsmessig skille. Etter PTs oppfatning er de pålagte pliktene på Telenor egnet til å oppnå dette formålet. PT mener plikten til regnskapsmessig skille slik den følger av vedtaket 5. august 2010 har likhetstrekk med en marginskvistest. I vedtaket har PT utover å stille krav om hyppigere rapportering også foretatt presiseringer vedrørende de ulike postene som skal inngå i regnskapsoppstillingen, herunder at utelukkende Telenors egen termineringspris skal inngå i beregningen av Telenors termineringsinntekter. I tillegg har Telenor blitt pålagt å rapportere separat for henholdsvis tale/sms og data. Oppsplittingen og presiseringene vil ha implikasjoner for hvilke poster som kan inngå i de ulike regnskapsoppstillingene. Totalt sett vil disse endringene bidra til å styrke muligheten til å avdekke brudd på kravet til ikke-diskriminering samtidig som muligheten for at skjevreguleringen i termineringsmarkedene påvirker regnskapsoppstillingene avskjæres. PT mener på denne bakgrunn at gjeldende krav til regnskapsmessig skille i tilstrekkelig grad er egnet til å ivareta hensynet til at kjøper av MVNO-tilgang og nasjonal gjesting kan oppnå positiv margin. PT er enig med Tele2 i at en kjøper av tilgang isolert sett vil ha negativ margin for mottak av samtaler fra eksterne nett dersom prisen han betaler for tilgang er høyere enn prisen han kan ta for terminering av den samme samtalen. Etter PTs oppfatning er imidlertid problematikken Tele2 tar opp om forholdet mellom tilgangspriser i markedet for tilgang og originering i mobilnett (tidligere marked 15) og termineringspriser i marked 7 reflektert i vedtaket gjennom kravet til ikkediskriminering og regnskapsmessig skille. I det regnskapsmessige skillet skal Telenor demonstrere at selskapets sluttbrukervirksomhet vil oppnå positiv margin ved å benytte vilkårene som gis kjøpere av regulert tilgang. Både inntekter fra terminering og kostnader ved kjøp av tilgang inngår i oppstillingen. En situasjon hvor tilgangsprisene er høyere enn termineringsprisene vil således redusere muligheten for Telenor til å fremvise positiv margin i oppsett av regnskapsmessig skille. Kombinasjonen av ikke-diskriminering og regnskapsmessig skille vil således stille krav til positiv margin på et mer aggregert nivå enn på termineringsproduktet isolert sett. Etter PTs oppfatning vil denne reguleringen være tilstrekkelig til å ivareta hensynet til at kjøpere av tilgang skal kunne oppnå en rimelig fortjeneste samlet sett. PT mener på denne bakgrunn at Deutsche Telekomsaken som Tele2 viser til, ikke er argument for at tilsynet bør knytte krav om ikke-diskriminering direkte til forholdet mellom tilgang og termineringspriser. Vedtaket i marked 7 med betydelig reduserte termineringspriser vil også ha til virkning at kostnader knyttet til kjøp av terminering reduseres. De reduserte varekostnadene er isolert sett en faktor som bidrar til økte marginer. Etter PTs oppfatning bør effekten av de reduserte termineringsprisene også ivareta et slikt aspekt og derfor ikke utelukkende baseres på forholdet mellom kjøperens tilgangspris og termineringspris. På denne bakgrunn har PT i vedtaket lagt vekt på å ivareta det totale inntektsbildet for kjøpere av tilgang gjennom kravet til ikke-diskriminering og regnskapsmessig skille. Det regnskapsmessige skillet er som nevnt over delt mellom hhv. tale/sms og data. PT mener som et klart utgangspunkt at hver av de ulike regnskapsoppstillingene skal fremvise positivt resultat. Når det gjelder Tele2s anførsel om at deler av mobilvirksomheten ikke skal kompensere for tap på terminering av tale, mener PT på bakgrunn av det overstående at kravet til ikkediskriminering understøttet av regnskapsmessig skille bør hensynta flere parametre enn forholdet 6
mellom tilgangspris og termineringspris isolert sett, og videre at denne tilnærmingen ivaretar hensynet til å sikre at kjøpere av tilgang kan oppnå positivt resultat i sin virksomhet. PT oppfatter at Tele2 ber tilsynet sikre margin på termineringsproduktet isolert sett. Selv om PT mener det er relevant å vurdere sammenhengen mellom tidligere marked 15 og marked 7, mener PT det ikke er hensiktsmessig å kreve et fastsatt forhold mellom tilgangsprisene og termineringsprisene. Termineringsprisene i marked 7 er regulert ut i fra et prinsipp om kostnadsorientering. Et krav om at tilgangsprisen skal stå i et bestemt forhold til den regulerte termineringsprisen vil i realiteten innebære krav om kostnadsorientering også for den aktuelle tilgangsprisen. Etter PTs oppfatning synes det forhastet å kreve et statisk forhold mellom tilgangspriser og termineringspriser. Et slikt krav vil i stor grad innebære en form for prisregulering. PT har i vedtaket konkludert med at det ikke er nødvendig eller forholdsmessig å pålegge prisregulering etter ekomloven 4-9. Etter tilsynets oppfatning vil kravet om ikke-diskriminering og regnskapsmessig skille for Telenor være tilstrekkelig til å ivareta margin for kjøpere av tilgang i en situasjon hvor termineringsprisene reduseres. Når det gjelder prisnivå og glidebaner knyttet til termineringsproduktet, viser PT til begrunnelsen som følger av vedtaket for marked 7 4. 3.4 Prisregulering Grunnlag Tele2 mener vedtaket ikke gir grunnlag for å sette konkrete tilgangspriser dersom rapporteringen fra regnskapsmessig skille viser at kravet til ikke-diskriminering ikke er oppfylt eller dersom PT avdekker at det foreligger marginskvis (side 12). Vedtaket bør inneholde en prisregulering som gir PT hjemmel til å fastsette konkrete tilgangspriser for tale, SMS og data. Prisreguleringen må også kunne hindre at marginskvis oppstår. Det kan fastsettes direkte i vedtaket at en tilgangspris for terminering som er over den regulerte termineringsprisen vil innebære marginskvis. Det vil ellers være mest hensiktsmessig med en prisregulering der PT først fastsetter konkrete priser i de tilfeller rapportering av regnskapsmessig skille viser at kravet til ikke-diskriminering ikke er overholdt eller i tilfeller der PT fastslår at det foreligger marginskvis. PTs vurdering PT er enig med Tele2 i at det regnskapsmessige skillet ikke direkte kan benyttes til å fastslå konkrete tilgangspriser. PT har som det følger av vedtaket lagt til grunn at det ikke har vært nødvendig eller forholdsmessig å pålegge prisregulering i dette markedet. Dersom PT hadde ment at det var nødvendig å konkretisere tilgangsprisene og vilkårene ellers var oppfylt, ville PT pålagt prisregulering i medhold av ekomloven 4-9. Derimot har PT ment at det har vært nødvendig å legge til rette for å sikre at kjøpere av tilgang kan oppnå en rimelig margin samlet sett. Etter PTs vurdering er det regnskapsmessige skillet med de presiseringer som følger av vedtaket egnet til å oppnå dette formålet. Tele2 mener PT etter å ha avdekket Telenors internpris må kunne sette internprisen som pristak for Telenors tilgangsavtaler. PT kan ikke se at det er grunnlag for en slik konklusjon. Som PT har oppgitt ovenfor og i vedtaket, innebærer kravet om ikke-diskriminering ikke at det stilles krav om identiske vilkår. Når det gjelder spørsmålet om hjemmel for prisregulering, viser PT til at tilsynet i medhold av ekomloven 3-4 tredje ledd kan endre pålagte virkemidler. Det fremgår av forarbeidene til bestemmelsen at pålagte forpliktelser kan endres når dette er hensiktsmessig. Videre fremgår det at slik endring kan gjøres uten ny markedsanalyse hvis de pålagte forpliktelsene ikke fører frem samt at virkemiddelbruken kan skjerpes dersom de pålagte virkemidlene viser seg å ikke fungere som forutsatt. PT mener bestemmelsen må forstås slik at PT på disse vilkårene senere kan 4 Jf. PTs vedtak i mobiltermineringsmarkedene (Marked 7) av 27. september 2010. 7
pålegge Telenor prisregulering. Det endrer imidlertid ikke PTs vurdering av at virkemiddelbruken i vedtaket er forholdsmessig. 4 Eventuelle nye eller andre opplysninger Det har etter PTs oppfatning ikke fremkommet nye opplysninger fra i tiden etter 5. august 2010 som skulle tilsi en ny og annen konklusjon fra PTs side. 5 Oppsummering og innstilling Tele2s klage medfører ikke noe vesentlig nytt i forhold til tidligere innspill. PT viser derfor til de vurderinger som er foretatt i vedtaket 5. august 2010 og fastholder de standpunkter som fremkommer der. Det har etter PTs oppfatning heller ikke i ettertid fremkommet nye opplysninger som skulle tilsi en endret konklusjon fra PTs side. PT mener videre at det ikke foreligger feil som medfører at vedtaket er ugyldig. Etter en vurdering av Tele2s anførsler og opplysninger, har PT på denne bakgrunn ikke funnet grunnlag for endring eller oppheving av vedtaket av 5. august 2010. PT innstiller derfor på følgende vedtak i klagesaken: Klagen av 27. august 2010 fra Tele2 vedrørende Post- og teletilsynets vedtak av 5. august 2010 i markedet for tilgang og originering i mobilnett tas ikke til følge. I henhold til Veiledende regler for saksbehandlingsfrister for klager på vedtak fattet av Post- og teletilsynet etter Ekomloven punkt 4, kan parter og andre berørte uttale seg om PTs innstilling til SD innen en frist på to uker. Med hilsen Willy Jensen direktør Torstein Olsen avdelingsdirektør Kopi til: Telenor Norge AS Tele2 AS TDC AS Tele2 Norge AS Ventelo AS Vedlegg: 1: PTs varsel om vedtak med vedlegg, 21. oktober 2009 2: Kommentarer til varsel om vedtak 3: PTs oversendelsesbrev til ESA og utkast til vedtak med vedlegg, 7. juli 2010 4: Telenors brev, 9. juli 2010 5: ESAs kommentarer til PTs utkast til vedtak, 30. juli 2010 6: PTs vedtak med vedlegg, 5. august 2010 7: Tele2s klage, 27. august 2010 8: Telenors kommentarer til klagene, 22. september 2010 9: TDCs kommentarer til klagene, 22. september 2010 8