8 N 33, H. M. Kong Olavs «Sira», Johan Ankers siste 8-meter (1938)

KLASSISKE LINJER 8 N 33, H. M. Kong Olavs «Sira», Johan Ankers siste 8-meter (1938) MEDLEMSBLAD FOR KLASSISK TRESEILER KLUBB NR. 8 MAI 1998

Oil Norge DA på sjø og land Ja, Mobil treffer du både på sjø og land. Ikke bare når vi er ute med vår stolthet S/Y MOBELLA. Mobil har en sentral rolle når det gjelder å dekke smørebehovet til norske båteiere. Likeså bistår vi norsk industri med å bedre deres inntjening gjennom optimal smøring på alle områder. Ofte ved hjelp av våre fremtidsrettede syntetiske smøremidler. Ikke minst sitter vi i førerstolen når det gjelder utvikling av smøreolje til bilmarkedet. Helsyntetiske Mobil 1 har lenge vært et begrep på dette området. Like unik både på kalde og varme dager. Spør etter Mobil 1 neste gang du skal skifte olje. STØTTER KLASSISK TRESEILER KLUBB

KLASSISKE Utgiver Redaktør Assistert av Sekretær Grafisk arbeid og produksjon Opplag Trykk Styret Klassisk Treseiler Klubb Chris Ennals Gustav Dietrichson Sophie Berner Linda Faugli Roar Johansen Dag Jacobsen 2000 eksemplarer AS Merkur trykk LINJER Nr. 8 mai 1998 ISSN 0807-1136 Design sponset av Gustav Dietrichson A/S MOBIL OIL A/S STØTTER KLASSISKE LINJER Formannens ord Home and Away Her hjemme gleder vi oss til vårt samarbeid med KNS, "Båter ved broen" i Pinsen, og jeg takker Guttorm, Erling og Arve for deres initiativ, og for å ha tatt ansvar som arrangører. Det blir sikkert en god anledning til å fotografere våre stolte svaner, og vi bestiller pent vær! Mot slutten av juni inviteres vi av Tore Sigernes enda en gang til fest i Bakeriet. Neste dag tar vi farvel med de langveisfarende, og jeg håper mange møter frem. Ute er det ECYU s Konvoi og Swedish Classic Yacht Association s CLASSIC YACHT EVENT i Stockholm som opptar oss i juli. 150 båter fra Sverige og Finnland er allerede påmeldt, så noen norske båteiere med eventyrlyst må dra dit! FENRIS og TARPON er sikre deltagere, fordi de er "over there". Konkurranse KTK har fått flere hyggelige invitasjoner fra nasjonale ECYU klubber å sende en båt til skikkelig konkurranse utenlands i Tyskland, Italia og Sveits. Dette er en spennende og ny utvikling med mange muligheter hvis vi tør. Men finansielle hindringer må overvinnes og eiere må ha tid til å representere KTK. I år ble det "Nations Cup" mellom Norge, Danmark, Sverige og Tyskland under SEILAS regatta i Risør Trebåtfestival. TITANIC- effekten Filmbåten TITANIC er veldig realistisk og originalen var et utrolig fint bygget skip. De fleste av oss har nå kanskje sett filmen og levde en liten stund i april 1912. Forskjellene, førsteklasses-passasjerenes luksuriøse liv i kontrast med "steerage" var en ting som slo oss. Men alle kan glede seg over vakre innredningsdetaljer. Er det nostalgi og leting etter en viss elegans og "style" som medførte at hundrevis besøkte KTK s stand på SJØEN FOR ALLE i år og beskuet modellen av VEMA? Det var et uttrykt ønske å hjelpe oss å bevare våre båter og fint håndtverk ved at så mange kjøpte lodd til å finansiere CARMENS nye interiør. En imponerende innsats av tenåringene i USU (Ullern Seilforening for ungdom) resulterte i 20.000 kr for CARMEN. Ikke dårlig! De vender hjem Jeg er veldig stolt, på vegne av medlemmene, å ta imot igjen i vårt klubbregister flere historiske meterbåter opprinnelig i de gamle KNS årsbøker, etterpå solgt til utlandet: TARPON (10m), FENRIS (8m), MOSK II (10m). Også STORM, Anders Jahres båt gjennom mange år, er nå i KTKs rekker. Jeg ønsker dere en fin sommersesong! 3 PETER ENNALS Photo: Ola Husberg.The goal is Stockholm, 23 26 July, cultural capital of Europe 1998! Formannens og Redaktørens tlf.nr: (0047) 22 14 82 87 (kveld) Søknad om medlemskap sendes til: Klassisk Treseiler Klubb - Postboks 6, 1324 Lysaker. Postgirokonto: 08 24 0518776. Kontingent 1998 kr. 200,- nye medlemmer kr. 50,- ekstra i innmeldingsavgift. Veldig viktig Husk å melde adresseforandring til KTK!

Den kongelige 8 m R, N33 «Sira» 4 GUSTAV DIETRICHSON/ CHRIS ENNALS En høy, krengende mast nedi Sundet. Solskyggen fremhever geometrien i seil som er flatet inn bidevind. Det slanke, dypgrønne skroget løfter et hvitt vannlinjebelte over glinsende svart bunnstoff, piler over en mørk vindflære med stadig mer høyde. Seil som står sånn, en båt som tér seg med slik rase, får et seilerhjerte til å banke. Det kan bare være Sira, 8-meter R, Johan Anker 1938. Her hjemme den siste i regattastand av en stolt klasse. Det er Kongen som kommer. Caspar Brochmann, 1973 H. M. Kong Olav Et fotografi fra Caspar Brochmanns intervju med Kongen gjengitt i Seilas - i forbindelse med hans 80 års dag, KNS 100-års jubileum og avvikling av World Cup for 8-metere på Hankø i 1983. Pokalen hadde da vært i Norge uavbrutt i 20 år. Suksessbåten, Anker-konstruerte «Silja» fra 1930 var ikke lenger i stand til å slå sine mer tidsmessige konkurrenter. Sannsynligvis var dette faktum den direkte årsak til at Johan Anker, sikkert godt støttet av sterke krefter i KNS, engasjerte seg i å få frem en ny 8 m R. De av oss som opplevet H. M. Kong Olav i hans grønnmalte «Sira» med full duk ofte i vindstyrke som fikk andre til å ta både ett og to rev i sine seil i skarp bidevind i indre eller ytre Oslofjord, vil vanskelig glemme det synet. Dette formfullendte skrog, ja kanskje den vakreste konstruksjon noengang, fra Johan Ankers tegnebord, ble sannsynligvis som mange av hans øvrige drømmebåter uten reell bestiller igangsatt i hans hode og deretter anskueliggjort på tegnebordet. Delvis diktert ut fra ønsket om å utprøve nye tanker om linjer og skrogform med høyere fartspotensiale, men like sikkert drevet frem av forretningsmannens sans og behov for new business. Mange av hans tegninger som på forprosjektetstadiet kun var merket med initialene N.N. der han normalt skrev kontrahentens navn, forteller oss dette. Ankers karisma, hans personlige tyngde og dokumenterte kompetanse gjorde ham også til en begavet selger som før bygging ble påbegynt, alltid fant en kjøper i den pengesterke venne- og bekjentskapskrets som omgav ham. Før «Sira» ble levert fra Anker & Jensens Verft A/S til sesongen 1938 hadde han da også, gjennom et opprettet konsortium bestående av Kronprins Olav, Georg von Erpecom, Anders Jahre, Jacob Kjøde og Thomas Olsen, sikret prosjektets finansielle side. Konsortiumkonseptet var basert på at utvalgte/innbudte deltagere spleiset på en planlagt nybygging som, etter at båten i regattaer hadde vist hva den var god for, enten ble solgt eller ved loddtrekning tilfalt et av konsortiemedlemmene til odel og eie. Om «Sira» er det fortalt at båten visstnok ikke ble vunnet av Kronprinsen, men ble ham forært av det konsortiemedlem som egentlig vant loddtrekningen. Historien sier intet om hvem giveren var, heller ikke om Kronprins Olav den gang eller senere ble fortalt sannheten. Det er følgelig mulig at han til sin død har trodd at han vant det store lodd. Hva vi andre vet, er at «Sira» hos Kronprins Olav ihvertfall kom i gode hender. Sammen bragte de Norge heder og verdighet. Og generøst skjenket denne meget gode båt sin seilende eier utallige timer glede og spenning. Båtens mål er: Loa Lvl Bredde Fr. b Dypg. Seilareal 14,70 m 9,76 m 2,51 m 0,89 m 2,00 m 75,90 kvm ET KORT TILBAKEBLIKK I 1937, i seilasene om Kattegatpokalen måtte 8-meteren «Silja» med Olaf Ditlef- Simonsen jr. som forsvarer, gi tapt for den svenske «Yvonne». Sportslig sett var Norge farlig nær bunnen ved slutten av sesongen 1937 og de fleste internasjonale troféer hadde forsvunnet fra KNS premieskap på Dronningen. Medlemsbladet «Seilas» hadde heller ikke mange lyse spådommer til sine seilende lesere når det gjaldt sesongen 1938. 1938 Man skulle kanskje tro at den sekstisyv år gamle Johan Anker både hadde gjort seg ferdig med pokalseilas og at han også hadde nådd toppen som konstruktør, etter å ha markert seg som en av spissene i internasjonal sammenheng i mer enn tre desennier. Men med nybygde N33 «Sira» viser han at det siste ord ikke var sagt, da han i 1938 som rormann i denne vakre båt med det grønne skrog vinner regattaene om Kattegattpokalen tre dager på rad i Gøteborg. Det må ha vært en stor seier for ham både som konstruktør og som rormann: en eminent regattaseiler som fortsatt kunne bite godt i fra seg helst når det blåste riktig friskt høyreist til rors i lo.

5 Stolte over sin far og fornøyde med resultatet må også hans to sønner, Erik og Christian har vært. De seilte begge mannskap ombord i «Sira» under oppvisningen i Gøteborg. Kappseilingen om Kattegatpokalen ble opprinnelig arrangert mellom KDY (Kongelig Dansk Yacht Klub), GKSS (Göteborgs Kungl. Segel Sällskap) og KNS. Med årene utviklet det seg imidlertid til å bli en ren landskamp mellom Sverige og Norge. Seilasene foregikk mellom to båter; en utfordrer og en forsvarer på forsvarerens hjemmearena. Forsommerens seilaser ble dominert av Bergens-seileren Nordahl Wallems nye Bjarne Aas-konstruerte 8 m R «Anne Sophie», men i serieseilasene var «Sira» trimmet og med Anker talentfullt til rors ble det 5 seire til «Sira» ingen til «Anne Sophie» i uttagningsseilasene om Kattegatpokalen. Etter uttagningen skrev Halfdan Hansen at med Johan Anker ombord i «Sira» skulle vi ha berettiget håp om å bringe Kattegatpokalen tilbake igjen. Allerede fra første dags spennende dyst i Gøteborg viste Johan Anker og Sira seg å være den svenske Kattegatbåt, Tore Holm-konstruerte Albatross (som også var ny av året) overlegen. «Albatross» var hurtigere på slør og lens, men «Sira» så mye hurtigere på kryss at den var uslåelig og med tre seire på rad kunne altså båtens konstruktør og rormann reise hjem til Norge for annen gang med dette ærefylte trofé. Første gang var med «Brand» 2 i 1906. 1939 Det skulle seiles olympiske seilaser i Finland i 1940 og Olaf Ditlev-Simonsen jr. besluttet seg for å vende tilbake til 8- meterklassen med nybygde N34 «Frøya», konstruert av Bjarne Aas som jo hadde prestert en lovende båt i «Anne Sofie». «Frøya» ble konstruert som en langt mer lettværs-båt enn Ditlev-Simonsens gamle «Silja» og utfordret «Sira». Med vindhastigheter fra 3 til 14 sekundmeter under uttagningsseilasene på Hankø viste «Sira» seg å være den hurtigste, fortsatt begavet seilt av sin konstruktør, Johan Anker da Kronprins Olav som på dette tidspunkt er blitt båtens eier, var på Amerikaferd med sin hustru. «Sira» ble på ny tatt ut som forsvarer av Kattegatpokalen etter å ha utklasset «Frøya» og «Anne Sophie». «Seilas» forteller at «Sira» i praktisk talt alle seilaser har seilt ca.1 minutt hurtigere enn sine konkurrenter på bidevindsstrekket opp til Selskjær, mens lenseegenskapene er omtrent de samme på alle de 3 båter. «Sira» i høy sjø med sin eier til rors. "Å komme så nær elementene som man gjør under seilas er også svært berikende," uttrykte Kongen i intervjuet med Caspar Brochmann. Foto: Norsk Sjøfartsmuseum. Som i 1938 møtte Johan Anker igjen Tore Holms Albatross i seilasene om Kattegatpokalen, denne gang på Hankø med Georg Lindahl som rormann. Enda en gang seiler Anker «Sira til 3 strake seire; Kattegatpokalen var og ble Norges. Men spennende må det ha vært; Første dag var «Sira» 1 sekund foran «Albatross» i mål. Lindahl hadde loffet opp rett aktenom «Sira» like før mållinjen og «Sira»s spinnaker falt sammen, men båten siger likevel over mållinjen trekvart meter foran «Albatross». I 10 til 14 sekundmeters vind seiler

6 Anker annen dag direkte fra sin svenske konkurrent og lenser over mål 6 minutter og 9 sekunder før «Albatross». Tredje dag vinner Anker i 3 sekundmeters vind med 18 minutter og 12 sekunder. Johan Anker overbeviste alle om «Sira»s fartspotensiale og sin egen kompetanse som rormann når det virkelig gjaldt. Han etterlevet sitt eget råd om at landet aldri måtte gi pokalen fra seg. Umiddelbart etter seilasene om Kattegatpokalen arrangerte Fredrikstad Seilforening en serie internasjonale regattaer på Hankø, den 4. og 5. juli. Nå er «Frøya» og «Anne Sophie» med «Sira» mot svenske «Albatross». «Sira» holdt større høyde enn «Albatross», men denne tjente ganske voldsomt på et langt slag alene østover mot Søstrene. «Sira» blir nummer to første dag, fem minutter etter «Albatross». Annen dag fikk «Frøya» beste start, 20 sekunder etter skuddet og med god fart. «Anne Sophie» var 1 sekund senere og en stund etter kom «Albatross». «Sira» var 2 minutter og 12 sekunder etter. På lensen tok den igjen en god del og rundet ved Skårekrakkken som annen båt. «Frøya» holdt lenge sitt forsprang. Ved merket på Strutskrakkene hadde den «Sira» 55 sekunder og «Albatross» 1 minutt og 50 sekunder etter. «Anne Sophie» var blitt etter. På annen bidevind til Skjolden lå båtene opp i et slag og her gikk «Sira» forbi «Frøya». Det var en flott prestasjon av Anker. rapporterte «Seilas». Festmiddag 5. juli: Klokken 20.00 samles 172 damer og herrer til fest i Badets store spisesal. KNS-formannen O. J. Smith-Housken uttalte at vi ser mange fremmede seilere her i år og vi er glade for at de er kommet, tross vanskelige politiske forhold. Deretter overleverte han Kattegatpokalen til «Sira»s rormann, Johan Anker. Anker takket og sa: Det er med nokså rare følelser jeg står her og blir overrakt Kattegatpokalen. Det var i dette samme lokal jeg hentet den første gang i 1906. Til landsregattaen på Hankø den 6. 9. juli i 1939 deltok fem 8-metere; «Sira», «Frøya», «Anne Sophie», «Albatross» og en helt ny Tore Holm-båt, «Svanevit» som nok ville ha vært en farligere utfordrer enn «Albatross» i seilasene om Kattegatpokalen. Første dag gikk seieren til «Sira» som denne dag ble glimrende seilt av Erik Anker i hans fars fravær. Annen dag ble det en skarp duell mellom de to svenske båter og «Sira»; På annen kryss tok «Svanehvit» ledelsen, sto alene vestover og fikk et solid forsprang. Under denne seilas brakk «Sira»s fokkestag, men Johan Anker som igjen var på plass ved rorkulten klarte allikevel å plassere båten som nr. 2 foran «Albatross». Johan Anker - høyreist til rors i lo vinner regattaene om Kattegat-pokalen tre dager på rad med «Sira» i 1938. Fotografiet på denne og neste side er velvilligst stillet til disposisjon av Thommes Thommesen, sønn av Astrid Roll Thommesen, den yngste av Nini Roll Ankers tre søstre. Med en seier og to 2. plasser mot «Svanehvit»s to seire og én 5. plass vant «Sira» Kongepokalen. 3. 6. august ble det avviklet en internasjonal regatta for 8-metere; «Coppa d Italia» en pokal oppsatt av Kong Umberto i 1898, vunnet av den Tore Holm-konstruerte «Ilderim» i 1938. Seilasene i 1939 gikk således i Sandhamn med Frankrike, Italia, Norge og Tyskland som utfordrere. Kong Olav, nettopp hjemkommet fra sin USA-reise, seilte da for første gang «Sira» i internasjonal sammenheng.

7 Johan Anker med sønnene Christian og Erik hygger seg med "kaffe avec", i Gøteborg etter seilasene i 1938. De hadde alle gode grunner til å være både tilfredse og glade. Den unge mann ved bordet (med sukkerbit i munnen ) er Thommes Thommesen. «Sira» ble nr. 2 første dag etter Frankrike. Annen dags seilas ledet «Ilderim» fra start til mål. Norge kom nest sist. Etter statuttene seilte Frankrike mot Sverige i den avgjørende seilas som igjen ble vunnet av «Ilderim». Den franske «Le Gaulois» ble utsatt for mastehavari i kraftig vind. I den etterfølgende Sandhamnregatta plasserte «Sira» seg, sammen med «Ilderim», på en god 3. plass etter italienske «Pinuccia» og den nye Tore Holm-båt «Atair». KNS Høstregatta ble arrangert 19. 20. august, i skyggen av den farlige utvikling i Polen og Hitlers trusler om invasjon like før Ragnarokk brakte løs! Atmosfæren må ha minnet noen av deltagerne om det som skjedde straks etter Europauken i 1914. Deltagelsen var imidlertid rekordstor med 110 båter, hvorav to 8-metere. «Sira» med sin eier Kronprins Olav ved roret og med Kronprinsesse Märtha ombord vant begge dager. På det første månedsmøte den 2. oktober 1939 hyllet KNS årets pokalseilere. Formannen utbrakte et hurra og gikk så over til å dele ut minne-medaljene til «Sira»s mannskap, Johan og Christian Anker, Hans Struksnes, Nordahl Wallem og Fridtjof Larsen. Deretter grep Johan Anker ordet og uttalte bl a: Formannen nevnte at han syntes det var rart at jeg kunne holde meg så godt som jeg gjør. Men selv synes jeg ikke det er det minste rart og jeg kommer vel ikke til å gi meg på en stund ennå... Nå står vi ved begynnelsen til en ny krig, og vi spør som den gang (1914): Hvordan vil det gå? Hva som enn hender, håper vi alle sammen at vårt eget land vil bli i stand til å holde seg intakt. Vi har våre oppgaver og vi håper vi må bli i stand til å hevde vårt frie flagg som før, vi må vise vilje til det. Det vil jeg drikke for. I denne tale kommer noe av Ankers kjærlighet til fedrelandet til uttrykk, noe som forklarer hans store og ekte engasjement for å redde Norge fra invasjonen 9. april 1940 til han som eneste sivile representant, sammen General Ruge ønsker sine venner, Kong Haakon og Kronprins Olav hell og lykke i det de i Tromsø, den 7. juni går ombord i den engelske destroyer «Devonshire» for fra London å føre kampen mot okkupasjonmaktene videre. Som kjent dør «Sira»s skaper, en av verdens mest begavete og suksessrike meterbåt-konstruktører mindre enn fire måneder senere på Røde Kors Sykehus i Oslo. «SIRA» OG KRIGSTIDEN Fem lange okkupasjonsår skulle kaste sine mørke skygger over landet og norsk seiling; Aprilnatten i 1940 lammet utviklingen av nytt materiell og regattaseilas i Norge. Det ble heller ingen olympiade i Helsingfors i 1940. En fredag i begynnelsen av juni 1941 verserte rykter om at tyskerne dagen etter ville ekvipere seg med de mange vakre båter som lå på svai ved «Dronningen». Det ble travelt på havnen og i løpet av kvelden og natten seilte en flyktende armada stille og rolig ut fjorden i god vind fra nord. Neste morgen dukket tyske soldater opp med en Hafenkapitän Wagner i spissen. Ca 60 båter, tilhørende de som ikke hadde tatt ryktet kvelden før på alvor og seilt dem til tryggere gjem-

8 Johan Ankers legendariske 8m R, N33 «Sira» og Olaf Ditlev- Simonsen jr. s 8 år eldre N26 «Silja», kjempet mot hverandre mer enn en gang. Fotografiet tilhører Thommes Thommesen. mesteder, ble beslaglagt. Etterpå kom turen til verftene. Her lå mange båter som ikke var kommet på vannet i det hele tatt. Godt hjulpet av norske nazister sikret Reichskommissar Terboven seg, bl. a. Kronprinsens «Sira» og 6-meteren «Noreg» til personlig bruk. Tyskernes gjesteopptreden som yachtsmen ble en heller tvilsom forestilling som gikk hardt ut over båter og utstyr. Grunnstøtinger, ufrivillige jibber og ublide møter med brygger og andre båter var dagligkost. For de flestes vedkommende ble vedlikeholdet forsømt. Jernbeslåtte støvler og lavt nivå på såvel sjømannsskap som ansvar satte sine spor på de båter som eierne fikk tilbake etter krigens slutt. I et intervju med Kong Olav i 1980 spør «Seilas»-skribenten, Caspar Brochmann: Hvordan så «Sira» ut etter at Hr. Terboven hade fornøyet seg med henne under okkupasjonsårene? Ikke så verst, noen profesjonelle båtmenn fra Hamburg hadde tatt noenlunde vare på henne. Holderne for maskinpistolene sto ennå ombord da vi tok båten tilbake. Terboven stjal ikke bare alle mine båter, men også Ingar Doblougs store «Rollo». Det var endel komikk. Dobloug som bodde på Snarøen, satt og så på da Terboven seilte «Rollo» på grunn, på Geita. Da gikk Dobloug inn og kom ikke ut mer den dagen. Brochmann avslutter intervjuet med Kongen med følgende spørsmål: Til slutt, Deres Majestet, hvem var den største av våre regatta-rormenn? Jeg sier Johan Anker, selv om hans hoftesmerter de senere år nødvendigvis måtte svekke konsentrasjonsevnen. Men vi hadde andre store. Eugen Lunde var fremragende i lettvær. Og Magnus Konow, bare omvendt. Han var kanskje den største konkurransemannen, best i duellen, når pokalen hang i en tråd! Helt til slutt stiller Caspar Brochmann, Erik Anker som ligger ved Hankø Yachtklubbs brygge med sin «Reka», spørsmålet: Kan Hans Majestet karakteriseres som kappseiler med to ord? Kongen er en fenomenal bidevinds-rormann! Bidevind! Det norske idealet, arven fra Johan Anker. Han som kunne seile en perfekt kryss med ansiktet mot konkurrentene aktenom. Med disse ord avslutter «C.B.» intervjuet. FRED OG TIDEN DERETTER Imponerende fort kom det fart i sakene igjen etter 8. mai 1945. Med sin nyoppussete 6 m R «Noreg» vant Kronprins Olav KNS høstregatta i 1945 den første etterkrigsregatta og stor må hans glede ha vært ved dét skuddet. Forsvaret av første seilas om Kattegatpokalen i 1946 ble lagt i Kronprins Olavs hender. «Sira» skulle seile mot svenske «Svanehvit» med Lindahl ved roret. «Sira» vant også disse seilasene. Dette ble vår daværende Kronprins første bidrag i kampen blant 8-meterne om dette gjeve trofé som følgelig ble i landet. Han viste oss alle at «Sira», også med andre enn Anker til rors, fortsatt var den beste. Om denne vakre og utrolig velseilende båt uttalte forøvrig Kronprins Olav en gang at i mer enn 3 sekundmeter var den sine konkurrenter overlegen. Noe han selv, flere ganger beviste. Også i 1947 ble «Sira» tatt ut til forsvar av Kattegatpokalen. Selvom det i de første årene etter krigen var vanskelig å skaffe det nødvendige for å gjøre båtene seilklare ble likevel sesongen 1947 livlig, med en landsregatta man neppe hadde hatt hverken før eller senere. Kattegatpokalen gikk til sven-

9 ske «Svanehvit» med Folke Wassén ved roret etter en rekke irregulære hendelser med kollisjoner, berøringer og seilas i meget lite vind og i vær ingen legger unødig utpå i. I første seilas ble det avtalt konkurrentene imellom, at Kronprinsen kunne få overlate roret til en annen ombord og gå fra borde hvis det ble lite vind under regattaen, for å bli kjørt til Oslo der han skulle holde en tale. Stillingen var 2 mot 2 da avgjørende seilas skulle foregå samme dag som landsregattaen startet eller rettere sagt skulle ha startet, for funksjonærene valgte å instille seilasene på grunn av vindstyrke opp i mot 20 sekundmeter. Den svenske dommer i seilasene om Kattegatpokalen holdt likevel på start for «Svanehvit» og «Sira». Man ventet på avblåsning, men startskuddet gikk. Tiden også. Etter 8 minutter kom «Svanehvit» seg over startlinjen. Etter ytterligere 9 minutter startet «Sira». I og med at starten ble som den ble var selvsagt resultatet opplagt. Det ble svensk seier, men kampen om Kattegatpokalen 1947 ble avgjort med kun én reell seilas. I 1948 erobrer Kronprins Olav Kattegatpokalen tilbake med «Sira» etter å ha vunnet 1. 2. og 4. seilas med samme motstander som året før. I 1949 er det igjen «Svanehvit» som i lite vind seiler fra «Sira» med omkring 2 minutters forsprang hver dag og tar Kattegatpokalen med til Sverige. I 1949 deltar også Kronprins Olav for første gang med «Sira» i Færder-seilasen som er blitt et etablert faktum, med 33 startende båter. Velseilende og vel seilte «Sira» med bl a Kronprinsesse Märtha som mannskap vant Tristein-pokalen og 8 m R-klassen foran «Lakmé» 5, Sam Ugelstad og sin gamle rival «Silja», nå med Sverre Ditlev-Simonsen ved roret. I Marstrand seiler Kronprins Olav sin «Sira» i 1950 til nye seire mot Folke Wassén i «Svanehvit» og Kattegatpokalen går igjen til Norge. Det står respekt av Kronprins Olavs store engasjement og verdifulle bidrag når det gjaldt Kattegatpokalen. I seks år på rad deltok han som eneste rormann fra Norge mot flere svenske og brakte troféet med hjem annet hvert år med sin «Sira» i skarp duell med Svanehvit. Medtas også båtens seire i 1938 og 1939 blir det en pen resultatliste «Sira» kan fremvise i kampen om denne ettertraktete pokal. Også i 1950 deltar «Sira» i «Færder n». På grunn av sterk vind fant de fleste det tilrådelig å reve allerede ved bøya før start, men enkelte var mer dristige og la i vei med full duk, deriblant vår Kronprins i N 33 «Sira». Blant de første over mållinjen var da også H.K.H. Kronprins Olav som igjen seiret foran «Silja» i 8-meterklassen. I 1951 vant «Sira» med Kronprins Olav i friskt vær under landsregattaen over «Svanehvit», denne gang med Georg Lindahl til rors igjen, men tapte Kattegatpokalen etter at båtene hadde 2 seire hver og Lindahl vant den avgjørende 5. seilas. I 1951 deltok «Sira» for siste gang i «Færder n». Igjen var «Sira» og «Silja» duellanter i 8-meterklassen. «Sira» seiret med Kronprins Olav ved roret. Muligens har Kronprinsen tenkt at han hadde gjort sitt. Ett er i hvert fall sikkert; «Sira»s deltagelse i etterkrigstidens første Færder-seilaser hadde stor betydning for utviklingen av denne massemønstring senere også kalt seilernes Holmenkoll-marsj. I 1952 stilte utrolig nok den 22 år gamle «Silja» med Olaf Ditlev-Simonsen jr.ved roret, som utfordrer i kampen om Kattegatpokalen fortsatt med «Svanehvit» som svensk forsvarer. Etter «Siljas» mastebrekk 3. dag hadde båtene en seier hver. Lindahl avstod da fra videre seilas i Marstrand og pokalen ble i Sverige. I 1955 vant Kronprins Olav

10 både den oppsatte Kongepokal i 8 m R-klassen med «Sira» og KNS ærespris. Samme år deltok han også i KSSS 125-årsjubileum i Sandhamn. 1958 «SIRA»S SISTE KATTEGATSEILAS I forbindelse med KNS 75-års jubileum i 1958 deltar «Sira» i pokalseilasene på Hankø og vinner igjen Kattegatpokalen tilbake til Norge. Denne gang med Finn Chr. Ferner til rors da Kong Olav var på signingsferd etter Kong Haakons død i 1957. Den svenske forsvarer, Atair ble seilt av Robert Ameln. Seilasene strakk seg over 4 dager. Begge båtene er omtrent 20 år gamle og stort sett likeverdige konkurrenter. Svensken slørte og seilte bidevind fortere enn Ferner som trakk det lengste strå på lensen, takket være fremragende spinnakerkjøring og «Sira»s nye spinnaker, Det røde vidunder. Etter småhavarier de to første dager var stillingen 1 1. De to siste dager viste Ferner hva som bor i ham. Den siste og avgjørende seilas ble vunnet med et forsprang på 3 minutter. Kattegatpokalen ble vunnet på Kongens fødselsdag, 2. juli sikkert en hyggelig gave for Finn Chr. Ferner å kunne gi sin seilervenn, båtens eier og dagens bursdagsbarn. Dette var «Sira»s siste kamp om Kattegatpokalen og morsomt er det jo at båt og mannskap i 1958 sørget for det man må kunne kalle en grand sortie i denne sammenheng. WORLD CUP 1983 The International Eight Metre Association (IEMA) World Cup Competition ble startet i 1970 ved Clyde og ble vunnet av «Silja» som på dette tidspunkt var eiet av en skotte. Disse konkurranser ble avholdt i Skandinavia til midten av 1980- årene, da USA og Canada overtok arrangementene. «Sira» deltok ikke i disse regattaer. I 1980 ble det besluttet å gjøre et forsøk på å samle flest mulig 8-metere til regattaer på Hankø i forbindelse med Kong Olavs 80-årsjubileum og KNS 100- års jubileum i 1983. Lars Christian Dahl var initiativtager til dette ambisiøse arrangement som førte til at sytten 8 meter R-båter stilte til start i en World Cup-konkurranse. Til denne jubileumsregatta besluttet Kong Olav seg til ikke bare å delta med sin 45 år gamle «Sira», men også å engasjere seg personlig som pådriver for at den gode idé virkelig skulle bli gjennomført. I regi av Kongelig Norsk Seilforening i samarbeid med IEMA ble Verdens-mesterskapet en suksess. De av oss som opplevet disse seilasene glemmer aldri synet av sytten 8 m R-båter passere Johan Ankers minnesmerke på Garnholmen på vei til start i strålende Hankø-vær. Med aluminium-mast, nye hightech seil, Kronprins Harald som sailing master og Finn Chr. Ferner med fler som mannskap, presterte vår daværende konge å seile sin fortsatt gode «Sira» til en meget hederlig 5. plass. Et resultat det står respekt av; «Sira» hadde ikke vært aktiv i regattasammenheng siden 1958 og mannen ved rorkulten var 80! De første seks best plasserte båter i Hankø World Cup 1983 var: 1. «Iroquois», USA Eugene van Voorhis 2. «Vision», Canada Glen Foster 3. «Andromeda», Sverige Ola Nilsson 4. «Iskareen», Sverige Per Wermelin 5. «Sira», Norge H. M. King Olav V 6. «Silja», Finland John Hertell/K. Ahlström De øvrige norske deltagere «Carron», Alex Hegard, "Pinuccia", Erik Anker og «Snarken», Odd H. Østlund ble henholdsvis nr. 12, 14 og nr. 16. «Snarken» ble seilt helt fra Trondheim til denne seilas. Under World Cup-mesterskapet på Hankø besluttet Kong Olav og Erik Anker seg for å gi den

11 Fra World Cup på Hankø i 1983 der 45 år gamle «Sira» ble mesterlig seilt av sin 80 år gamle eier, Kong Olav. Fotografiene er velvilligst utlånt av Morten Jensen. pokal Erik Anker hadde mottatt for seiren i landsregattaen på Hankø i 1939 til den beste 8 meter R, konstruert før 1960. Pokalen som var blitt pusset blank av Eriks kone, Eva i tidsrommet 1939 1983, ble gitt navnet «SIRA CUP». MINNER FOR LIVET Både før og etter satsingen i 1983 seilte Kong Olav så ofte han hadde tid og anledning sin kjære «Sira», som han må ha hatt et helt spesielt forhold til. Familieturene på fjorden med sin hustru Kronprinsesse Märtha og barna før og etter krigen, regattaopplevelsene og alle gutteturene, ofte med offiserer fra Kongeskipet «Norge» som mannskap, må ha gitt ham mange hyggelige opplevelser og gode minner. Det er fortalt om turer i så hardt vær at Kongens begge hender var nødvendige på «Sira»s rorkult og at han følgelig måtte mates med kyllingstykkene fra Kongeskipets picnic-koffert, av sitt mannskap! Kong Olav kjente kysten mange steder så godt at det ofte ble

12 slått helt inn i fjæresteinene med Kongen rolig til rors, men med et mindre rolig mannskap som ofte lurte på om det kanskje var like greit å hoppe i land! Det er vanskelig i en artikkel som denne å komme utenom Ole Andersen fra Vikane i Hankøsund. Han var fast kuttergast på «Sira» og fulgte sin gode venn og Konge i all slags vær under regattaer og i mer fritidsbetonet lystseilads som kunne være strabasiøs nok. Ikke sjelden ble «Sira»s gjennomvåte seil dandert utover i Hildur og Oles stue til tørk. Å sørge for korrekt flagging med det kongelig splitt-flagg på «Sira»s lange og smekre hekk når den lå ved sin faste bøye syd i Sundet var også en av Oles mange oppgaver. I mange, mange år var også reparasjoner, vårpuss og «Sira»s vinteropplag Oles ansvar på Brødr. Andersens Slipp i Vikane viktige oppgaver som midt på 70-tallet ble overtatt av hans sønn Bjørn. Etter Kong Olavs død i 1991 besluttet hans arvinger seg for å donere 8 m R N33 «Sira» til Marinemuseet i Horten på visse betingelser. Bl. a. skulle den settes i presentabel stand og sjøsettes ved museets dokk og således være en flytende museumsgjenstand i sommersesongen. Båtens tekniske tilstand har i de senere år ikke gjort dette mulig og «Sira» lagres i dag innendørs, utilgjengelig for publikum i ikke sjødyktig stand. Det er fullt mulig å redde dette, legendariske mesterstykke av en båt, men «Sira»s fremtid er dessverre uviss. Det er fristende å ramme denne beretning inn, ved også å avslutte med Caspar Brochmanns kjærtegnende ord om en flott båt og dens flotte eier: Det er midt i juli, pokalseilasene er slutt, og Hankø er seg selv nok. Påhengerne surrer i Sundet, på øya sitter sommerbefolkningen på hver sin knaus, og Kongen seiler «Sira». Der er han nå nede ved Nordkapp, et umiskjennelig høyt storseil lutende bidevind over det lave, slanke skroget, hun får en løft og står opp Kiærholmen på veien hjem til «Norge». Hankø rundt hver dag, sol eller regn. Og folk som pusler på bryggene og i båtene retter seg opp, der kommer n, og de som er eksperter, og det er nesten alle, sier det de sa dagen før, at det er da utrolig til høyde hu tar, makeløs gammel 8-meter og så vakker, ikke som båtene nåtildags. Se så lur han er, Kongen, med dette smale Hankøsundet, Prins Harald med Kronprinsesse Märtha (1939). Fotografiet på denne side er velvilligst stilt til disposisjon av Det Kongelige Slott. finner flærene og seiler seg aldri opp i vindskyggen, ikke han. De vinker. Kongen vinker. Det er godt, det er sommerfred og verda står sikkert til påske når Kong Olav ligger på Vikssiden med sitt hvite langskip, på plassen sin under Kællen. Seilas 12/1980 Johan Anker s kjenningsstander. I dag vaier flagget i vinden på Lillehaugen.

13 At Kong Olav hadde forstand på mer enn seiling og båter forteller hans svar til oss på Caspar Brochmanns spørsmål: "Hvordan får man egne barn interessert i seiling, slik Kongen har oppnådd?" "-barn må ikke tvinges ombord i båt. De bør stilles helt fritt. Man får bare håpe at de kommer. Hjelpe dem litt hvis de er usikre. Fortelle dem hvor hyggelig det er om de blir med. Men det er viktig at de selv bestemmer. På denne måten er det vel at mine barn og barnebarn er blitt så pass interessert". Fotografiet med Prins Harald og Kronprinsesse Märtha på forrige side og Kronprins Olav, Prins Harald og Prinsesse Ragnhild og Astrid på denne side forteller historier om lek og tålmodighet ombord i «Sira». Forfatterne takker Det Kongelige Slott, Finn Chr. Ferner, Henrich Nissen-Lie, Morten Jensen og Lars Christian Dahl for verdifull bistand. «Siras» siste regatta; Hankø 1983. Foto: Morten Jensen

ENGLISH VERSION The royal 8m R 33 SIRA 14 CHRIS ENNALS This sketch of SIRA was on the cover of an invitation to attend "The Sailor Kings" exhibition in Feb. 94 at the Norwegian Maritime Museum to mark the Winter Olympics taking place at Lillehammer. Those of us who have experienced H.M. King Olav under full sail in his dark green painted - the Anker colour - 8m R SIRA, often in winds which would make others reef once if not twice, will never forget that marvellous sight. SIRA was perhaps the most beautifully designed boat ever to come from Johan Anker s drawing board - the summit of his long experience. But even at the age of 67 Anker was still eager to experiment with new ideas and gain greater speed from refining the shape of the hull. Luckily for him, he always had a nose for business and seemed to find a willing syndicate amongst his rich friends to order his boats. This time, for the season 1938, Crown-Prince Olav, Georg von Erpecom, Anders Jahre, Jacob Kjøde and Thomas Olsen all clubbed together to order a new eight metre, which right from the start was given the name SIRA (which means Sire, a courteous form of address in old Norwegian, if the name is not from the river in West Norway called Sira). SIRA s main specifications are: Length overall: 14.70 m Length at waterline: 9.76 m Beam: 2.44 m Draught: 2.20 m Sail area: 75.90 sq. m. The background for the new order was as follows: In 1937 the old Anker 8-metre from 1930, SILJA, a silver medal winner in the 1936 Olympics at Kiel, finally capitulated to the Swedish YVONNE in the Kattegat Cup. The Royal Norwegian Yacht Club (KNS) had managed to win this trophy more often than not in a competition originally between Denmark, Norway and Sweden, but in recent years the sole challenge had come from the Royal Swedish Yacht Club in Gothenburg. A new eight would have to win back the cup for Norway. SIRA was not the only newcomer in the season of 1938. Bjarne Aas, Anker s rival down at Fredrikstad, had received an order from the Bergen sailor Nordahl Wallem; this new eight was named ANNE SOPHIE. But in the selection races for the Kattegat Cup, SIRA, with Anker as helmsman, proved superior in all 5 starts. Anker must have been relieved, because his last eight metre, VIKING, had not performed satisfactorily in the 1936 selection races for the Olympics. SIRA, the challenger down in Gothenburg, faced ALBATROSS, also a new boat, designed by Tore Holm. ALBATROSS was faster in sidewind and running downwind, but SIRA was far superior when running on a tack, so that Anker, again at the helm, with his sons Erik and Christian in the crew, won three races in a row and thus could take home the trophy once again to KNS. The last time Anker had personally won the cup was as far back as 1906, with BRAND 2, so over 30 years later he must have treasured this particular victory. In the KNS autumn regatta, Crown-Prince Olav tried out SIRA himself, and won over SILJA and FENRIS; a notice in SEILAS early in 1939 informed its readers that the Crown Prince had now become the owner of SIRA. After the first season, the syndicate members had drawn lots; the winner of the lottery could then take over the boat. The actual winner seems to have arranged things so that SIRA was presented to the Crown Prince, and Olav thought he had won! Be that as it may, Crown-Prince Olav had a busy early summer schedule of official duties in 1939, comprising a tour of the United States with Crown-Princess Martha from April- July. In his absence, it was arranged that Anker would sail the boat. For the season 1939, yet another 8-metre, FRØYA, had been produced by Bjarne Aas, this time for Olaf Ditlev-Simonsen, who had been at the helm on SILJA in the 1936 Olympics. For 1940 the sailing Olympics were scheduled for Helsinki; this explains the high level of sporting activity throughout this summer, in spite of the dark war clouds which menaced. There was always the hope that the cataclysm could be averted, at least for Scandinavia, with its strong tradition of neutrality which had kept this area of Europe out of WW I. Yet again in the Kattegat Cup, Johan Anker with SIRA defeated ALBATROSS, this time with a new helmsman, George Lindahl, over three races in succession. Especially the first race was exciting; SIRA s spinnaker collapsed just before the finishing line, but the momentum carried SIRA over the line a head in front of the Swedish boat, coming up fast from behind. In varying winds, strong the second day, and weak the third day, SIRA won convincingly. The Swedes would have to find another boat; she came in the shape of SVANEVIT Swanwhite. Directly following the Kattegat Cup, Fredrikstad Sailing Club (near Hankø) arranged a twoday sailing event. Besides the Scandinavians, France, Germany, Italy and Great Britain had sent representatives to compete in the various classes. In the 8-metre class,

FRØYA and ANNE SOPHIE joined SIRA in the fight against ALBATROSS. On the first day ALBATROSS won a convincing victory, with SIRA in second place 5 minutes behind, but on the second day Anker sailed up against the wind and passed both ALBATROSS and FRØYA, the leader, to snatch the victory. In the Hankø regatta, the third event to take place in quick succession that week, Tore Holm s new SVANEVIT finally entered the lists, and won two victories during the three day tournament. Erik Anker was helmsman on board SIRA the first day, sailed brilliantly, and won. The second day, Johan Anker took over SIRA again, but the forestay broke. Nevertheless, he crossed the line second, in front of ALBA- TROSS. So SIRA won the King s Cup, set up especially for the event, having one victory and two second places as compared to SVANEVIT s two victories and a fifth place. It was this cup, taken home by Erik Anker, which later became the SIRA Cup, donated by Erik and (King) Olav in 1983 to the International Eight Metre Association (IEMA) for the best placed 8 built before 1960, in the annual World Cup event. By August 1939, Crown-Prince Olav had returned from the States, and was now eager to represent KNS and Norway in two events at Sandhamn (near Stockholm). In the Coppa d Italia, Olav must have needed time to get acclimatized, because SIRA came in second to last. The Swedish ILDERIM, the moral victor of the 1936 Olympics (because of disqualification she was actually fourth) won the Coppa for the second year running. An interesting collection of eights had assembled at Sandhamn: besides SIRA and ILDERIM, French LE GAULOIS, Italian PINUCCIA and yet another Tore Holm design, ATAIR, competed against each other. In the second event, Crown- Prince Olav acquitted himself honourably, taking a tied third place with ILDERIM. The final sailing event in Norway before the outbreak of war on 1 September was the KNS autumn regatta, held 19-20 August. With only a further 10 days to go before Germany invaded Poland, and the subsequent declarations of war, one can perhaps draw a parallel to the famous Europe Week 1914, held just before the outbreak of Armageddon in early August, when the competing sailors were blissful in their ignorance. However, this time, the participants at the KNS autumn event must surely have realized the gravity of the international situation. Olav took part with SIRA, and Martha was on board as crew. The photos of Prince Harald and the Princesses in the cockpit of SIRA were taken about this time - the last precious family moments of the dying sailing season. Model of «Sira» displayed in the Royal Palace, Oslo. Photos: Guttorm Guttormsen. On 2 October 1939, KNS held a meeting to congratulate those members who had represented their club and country. Commemorative medals were handed out and SIRA s crew were acclaimed: Johan Anker, Christian Anker, Hans Struksnes, Nordahl Wallem and Fritjof Larsen. At this meeting, Anker made a moving and emotional speech; he jokingly remarked that he intended to keep going for a good while yet. His toast was for Norway to remain a free country, come what may. On 9 April 1940 the calamity of German invasion befell Norway, but the Royal Family escaped from Oslo. At the end of May, Johan Anker met King Haakon and Crown- Prince Olav for the last time in Tromsø, north of Norway, and bade them farewell on 7 June (see the detailed account in English in CLASSIC LINES, November 1997). During the war and occupation of Norway, SIRA was confiscated by Reichscommissar Terboven for his personal use. In 1980, King Olav was asked by the editor of SEILAS how SIRA had fared. The King replied that professional boatsmen from Hamburg had been put in charge of her maintenance. When His Majesty took possession again of SIRA at the end of the war, the machine gun holders were still on board, but otherwise there was not much damage, luckily. By 1946, the Kattegat event had started up again; everything got back to normal surprisingly quickly, in spite of the general lack of materials and boating equipment. This time Crown- Prince Olav was entrusted and succeeded with the prestigious task of defending the trophy against the dangerous challenger SVANEVIT, with Lindahl again at the helm.. The following year, 1947, with the same two boats, when the score was two races won by each boat, the final day was marred by almost gale force 15

16 beaten her old rival SILJA to boot (now representing Finland)! The table of results is presented in the SNARKEN article. winds (20 sec.m.). The Swedish referee surprisingly signalled for the start, which caught SIRA napping. She crossed the startline 9 minutes behind SVANEVIT, and could not catch up. The cup again returned to Gothenburg. The next four years there was a ding-dong battle between the two boats, with victories in 1948 and 1950 for SIRA, the latter victory taking place away, down in Marstrand, the usual Swedish venue. To round off the story about the Kattegat Cup, SIRA lost it in 1951, and was replaced by her arch-rival SILJA, who made an astonishing comeback. SVANE- VIT was again the eternal opponent. Unfortunately SILJA broke her mast on the third day, so SVANEHVIT again won the series. In 1958, the 75th jubilee year of KNS, there was a grand finale of the Kattegat Cup in the 8- metre class (the statutes were then changed and it was competed for by other classes) at Hankø. SIRA was this final time matched against ATAIR with Robert Ameln at the helm. Olav, the new King, had just received his coronation blessing up at Trondheim and was on a royal tour of the Norwegian coastal towns. In his absence, Finn Chr. Ferner, Norway s silver medallist in the 6-metre class at Helsinki in 1952 and former winner of the Gold Cup, was helmsman on SIRA. Again the struggle was extremely close, but SIRA s new weapon, the red wonder of a spinnaker, clinched matters in the final race, thanks to skilful handling by Ferner, who came in 3 minutes ahead. This victory was a fine present from his sailor friend to His Majesty on 2nd July (King Olav s birthday). SIRA made her mark in two other connections before we must close this account on the occasion of her diamond jubilee (1938-1998). In 1947, members of KNS who were primarily interested in cruising rather than regatta sailing, started a passage race from Oslo (at Dronningen) to Færder lighthouse and back again. As we recall from all the publicity surrounding the 50th jubilee of the Færder Seilas last year, CARMEN IV, a cruising 8-metre, won the first year. But it was Crown-Prince Olav and SIRA who by their participation during the years 1949-51 really got the passage race going as a significant event in the Norwegian sailing calendar. In recent years over 1000 boats have participated. SIRA s swan song was in 1983. The IEMA had been founded a decade or so earlier, and had been organizing a World Cup event each year, with venues mostly in Sweden and Finland at this time. Eights from USA and Canada were shipped over, and often stayed the winter in Europe so as to compete the following year. Since KNS would be celebrating its hundred years, with King Olav s eightieth birthday falling on 2 July, what better festivities could be planned than a world championships for the 8-metre class organized by KNS and IEMA jointly? King Olav declared his willingness to participate with SIRA, and the boat was re-equipped for the occasion with an aluminium mast and new high tech sails, donated by officers on board the Royal Yacht NORGE. Crown-Prince Harald and Finn Chr. Ferner mustered as crew, with King Olav at the helm. After 6 races, SIRA was in 4th position, and had done best of the vintage eights against modern IRIQUOIS, but as one race had to be discarded, her final placing was 5th, an extremely creditable result, and SIRA had For many years, SIRA had been moored down at Hankø for the summer season, and as a pure leisure pursuit, King Olav used to sail round the island almost daily with crew usually made up of officers from NORGE. Many hair-raising anecdotes have been told by sailors who have tried to keep up with His Majesty, he steering SIRA into rock-infested waters in the thrill of the chase, they not daring to match his intimate knowledge and follow him thither. SIRA was in fact the only regatta yacht sailed for pure enjoyment by King Olav and the Royal Family. After King Olav s death in 1991, his heirs decided to donate SIRA to the naval marine museum in Horten on certain conditions. The museum was to maintain her and put her on the water each summer as a floating museum piece. Unfortunately SIRA now needs a comprehensive restoration before she can float or sail again. She is under cover, sealed off from the public, at the naval base near the museum. At the time of writing, then, her future is again under consideration. Let us hope that a good solution is found for this incomparable, historic and beautiful international eight metre, the repository of so many happy memories not only for the Norwegian Royal Family, but also for the sailing fraternity at large. ACKNOWLEDGEMENTS. I am most grateful to Ole Østlund, the author of the SNARKEN article, and John Lammerts van Bueren, present Hon. Secretary of IEMA, for providing me with detailed results from the 1983 World Cup.

17

18 Med Snarken til 8m-World Cup på Hankø i 1983 OLE C. ØSTLUND Spiren til ideen om deltagelse i 8-meter World Cup seilasene på Hankø i 1983 ble unnfanget på flyet en gang sommeren 1981. Magasinet for passasjerer med Brathens Safe, På norske vinger, hadde et forsidebilde av Kong Olav ved roret ombord i sin 5,5-meter Norna XI under seilasene i Bahamas det året. Inne i magasinet var der en lengre artikkel om Seilerkongen med avslutning om Kongens seileroppgaver for kommende år: Jubileumsåret 1983 da Kongen fyllte 80 år samtidig som KNS feiret sitt 100 års-jubileum. Kanskje blir det to store seileroppgaver for Kong Olav i jubileumsregattaene, både i 5,5 meter klassen og den gamle hederskronte 8-meter R-klassen sto der skrevet. Min families seilertradisjoner går tilbake til bestefar Ole Østlund, bror til Peder Østlund, og Trondhjem Seilforening fra før første verdenskrig. Farfars annen båt var 8-meteren Lucie IV (byggeår 1912) som gikk i arv og i mange år ble seilt av min far Odd Østlund med bl.a. klasseseier i Færderseilasen 1959. Samme år ervervet far 8- meteren Snarken bygget i 1920, og som Lucie konstruert av Johan Anker. Men sammenlignet med Lucie hadde Snarken kappe og som sådan en bedre egnet turbåt for en familien med to tilvoksende barn. Snarken var konstruert etter den skandinaviske S- regelen av 1917 og ikke den nye R-regelen av 1919. Noe usikkert var det derfor dengang om Snarken kunne delta i WC. I dag kan det relativt sikkert fastslås at Anker under drøftelsene i IYRU i 1919 passet på at hans seneste konstruksjoner også kunne måles inn under R-regelen. I lite vind hadde S-båtene hevdet seg mot de nye R-båtene, men det blåser gjerne friskt utenfor Hankø. Sjansene for å hevde seg med Snarken var derfor etter min mening begrenset, og det å seile helt fra Trondheim til Hankø bare for å delta følte jeg som lite tilfredsstillende. I 1981 hadde jeg også kommet over en annonse i Seilas om en 8mR, fin turbåt, 5 køyer, pentry, WC og motor, som overveides solgt. Det var Irene VI som i 1928 vant Kattegatt-pokalen til odel og eie for KNS og Norge. Den ble satt opp igjen av KNS og etter avtale med GKSS og KDY som alltid vandrende. Blant senere vinnere finner vi norske Silja og Kong Olav s Sira. Min interesse for deltakelse i WC på Hankø vokste utover 1981. Jeg vurderte også muligheten for å bygge en ny båt etter Johan Anker s siste 8-meter prosjekt av 1940, hvorav tillatelse til bruk av tegning ble innhentet fra KNS. Der var imidlertid stor usikkerhet om hvorvidt en ny båt bygget etter gamle tegninger ville kunne hamle opp med nyere konstruksjoner, eller seile bedre enn prøvte konstruksjoner som Irene VI, Silja og Sira. Finansiering var også et problem. Høsten 81 overtok jeg Irene VI. At det aldri ble noen WC seilas med Irene VI er en annen historie, og da far våren 83 bestemte seg for å seile Snarken til Hankø mønstret jeg senere på som mannskap. Som pensjonist i sitt 73 år syntes far dette var en spennende utfordring. FRA TRONDHJEM TIL HANKØ Den 30. juni 1983 skrev jeg i dagboken: Far dro avgårde med båtentil Hankø. Det sto en hyggelig artikkel i Adresseavisen. Jeg bodde på den tiden med familie i Stavanger og opplegget ble atjeg skulle mønstre på i Lervik på Stord for å være med å seile til Stavanger, for deretter å komme ombord igjen på Hankø. Til å hjelpe seg på turen hadde far Harald Berget (20 år), og min nevø Haakon (16 år). Som ofte på Vestlandet om sommeren blåser det enten mye eller det er nærmest vindstille. Snarken har ingen innenbordsmotor, men en 9-hk påhengsmotor med løs tank som festes på styrbord side tvers av cockpit. Den er grei å ha i vindstille for å komme seg i havn, men til ingen nytte i hardt vær. Der er ingen instrumentering ombord utenom kompass, så vindstyrke og fart anslås på skjønn. Strammingen av slepetauet til jolla er en god farts-indikator. Distanser utmåles på draftet. Følgende er gjengitt fra sekstenårige Haakon s logg fra turen: 1. dag 29/6-83 Avreisen gikk fra Skansen ca. kl.14.15, ca 2-3 sek.m. vind og med strøm ut fjorden. Kl 15.14 tok Odd og Harald en genever. Vi har sol og pent vær. Fra kl.16.00 og utover en stund var fjorden helt blank og null vind. En helv...s ettermiddag syntes Harald fordi han og jeg (Haakon) måtte "Snarken" med skipper Odd Østlund under Nordenfjeldske Seileruke i Molde på 60-tallet. rense hele bunnen for bensin som hadde lekket ut denne uken. Spiste ertesuppe og turistproviant til middag. Når klokken var 20.00 var vi ved Rørvik (ca 10 n.m. fra Trondheim) og nå kom vinden fra NNV med ca 6 sek.m. Og vi går utover Trondheimsfjorden. Med meg og Harald til rors! Også morfar - kapteinen. Vinden har igjen løyet og vi er ikke langt fra Agdenes. Motstrøm. Så det går sakte fremover og av og til tilbake. 2. dag 30/6-83 Klokken er 01.00 og vi ligger nesten i dam stilla utenfor Selva. Motstrøm til kl. 03.23. Kl. 02.00 passerte vi Agdenes med nordlig vind av 3-4 sek.m. Kurs 265 grader. Det ble ikke noe vind så man satte på motor og gikk til Kongensvoll. Der lå vi fra 06.30-11.00. Kjørte så motor ut i leia og satte storseil og genoa med vinden fra NØ og

"Snarken" ved kai i Stavanger, fra venstre Harald Berget, Skipper Odd Østlund og Håkon Østlund. Foto: tatt av Stavanger Aftenblad. en båtfart på 5-6 knop. Passerte Terningen fyr kl. 13.30, platt lens med storseil og spridd genoa. Vakt H.B. (Ola Berget). Vi har også seilt med spinnaker, men måtte ta den ned fordi det begynte å blåse mer. Men nå når klokka ble 17.15 satte vi den opp igjen og gjør en 7 knop. Passerte Tyrhaug fyr kl. 18.15, det blåser fra NV styrke 10 m/sek og seiler med en fart av 8-9 knop med storseil og kulingfokk. Haakon har vakt. Er nå kommet til Kristiansund kl. 22.00. Skal ha BIFF!! til middag. Vi har nå seilt 95 nautiske mil av 380 nautiske mil til Lervik på Stord. 3. dag 1/7-83 Vi dro fra Kristiansund kl. 09.05 for motor og ligger nå i havdønninger og meget lite vind. Klokken 11.45 passerte vi Hestskjær fyr med 2 sek.m. vind fra NV. I 12-tiden økte den til 5-6 sek.m. og spaknet igjen. Så vi satte på motor og passerte Kvitholmen fyr kl. 13.30 for motor. Det går sakte men sikkert gjennom Stoppelleia med 3-4 sek.m. vind. Vinden løyet igjen og satte på motor. Gikk til Bud og la oss til for natten.ankomst kl. 18.15. Utseilt distanse til nå 125 n.m., 5 n.m. foran skjema. Kjøttkaker i brun saus med rødvin som drikke servert kl. 19.30. Hyggelig havn. (Byssa på Snarken er den gamle gode foran med to parafinprimuser i slingrebøyler). 4. dag 2/7-83 Vi dro fra Bud kl. 8.30 for motor og kom til Ålesund kl. 15.15 fortsatt for motor p.g.a. at det ikke var noe særlig vind. Dro fra Ålesund 16.23 for motor etter bunkring av bensin. Etter en stund satte vi tryseil og kulingfokk da vinden økte. Da vi var kommet til Hjøringsnes returnerte vi til Ålesund. 5. dag 3/7-83 Vi dro fra Ålesund kl. 11.05 for tryseil og kulingfokk og motor. Etter en stund tok vi inn motoren og seilte. Når kl. var 12.30 tok vi av tryseilet og satte storseil. Når kl. var 13.15 tok vi av kulingfokk og satte fokk 2. Da kl. ble 13.30 satte vi på motor. Det var utenfor Harejde. Når kl. var 19.45 var vi kommet til Haugsholmen før STADT! Vi har nå seilt 180 n.m. av 380 n.m. til Lervik. 6. dag 4/7 + 7. dag 5/7-83. Ligger værfast på Haugsholmen og venter på bedre vær. Sto opp kl. 13.15 og spiste frokost. Det blåser fra syd, styrke liten kuling. Spiste middag og hørte værvarsling kl. 22.00. Bestemte oss deretter for å gjøre et forsøk på Stadt. Liten kuling fra syd-vest og tildels dårlig sikt og en enorm sjø. Skulle nesten tro at OBOS hadde bygd høyblokker på hele Stadt-havet. Ved begynnelsen av Måløy-sundet satte vi motor. I Måløy var vi kl. 07.30. Dro derfra kl. 09.15 for motor. Satte seil etter en stund. For å komme inn til Florø måtte vi bruke motor. 8. dag 6/7-83 Dro fra Florø kl. 09.55. Kom til Lervik på Stord kl. 06.30!! Utseilt distanse på 21 timer ca 130 n.m. PAUSE til fredag kl. 13.00 for da kommer den store onkelen. Her må det legges til at vi fikk slep fra Vilnesfjorden, ca 28 n.m. syd for Florø av frakteskuta Oppsanger til Alversund hvor fraktebåten Sandboy overtok slepet til Lervik.) 9. dag 7/7-83 Hviledag på Lervik på Stord, ventet på Ole. Dagen ble brukt til dierse arbeid på båten. Første dag med skikkelig godt vær. Haakon og Harald var på Grand Hotell og badet. Det ble også foretatt bunkring. 10. dag 8/7-83, fredag Ole kom omsider og vi gikk fra Lervik kl. 16.00. Vi seilte en stund før vinden dabbet av og vi fortsatte til Koppervik for motor. Ankomst kl. 21.00. Mannskapet fikk landlov som ble brukt til tlf. hjem til Trondheim. Ellers en hyggelig kveld med mye livlig diskusjon til sent på natt. 11. dag 9/7-83, lørdag Sto opp i nitiden og vendte Koppervik hekken kl. 9.30. Selvfølgelig var det vindstille så det ble motorkjøring atter en gang. Stoppet og spiste frokost underveis. Så kom det endelig vind, som begynte med platt lens, men det varte ikke lenge. Vinden snudde 180 grader så det var bare å begynne å krysse. Den rommet litt på seg etterhvert. Spinnaker ble heist. Kastet anker i en bukt på Stjærnarøy (Finnøy kommune) ca kl. 15.00. En idyllisk havn. 12. dag 10/7-83, søndag Våknet opp til et strålende vær. Vi satte kurs for Stavanger kl. 11.00 og i dag har vi fått forsterkninger, Margunn og barna, Beate(3 år) og Hanne(0 år). Vindretning sør-vest. Styrken varierte fra 0-5 m. pr. sek. og flat sjø. Motoren ble brukt ca. 1/2 time. Fremme i Stavanger kl. 17.30 hvor vi la oss til kai utenfor Skagen. Var hjemme hos Margunn og Ole om kvelden og grillet. Ole fulgte oss ombord etterpå og vi sa god natt kl. 01.00. 13. dag 11/7-83, mandag Dagen ble brukt til reperasjon av genoablokk-skinner og bunkring. Haakon kom ombord igjen etter en kortere ferie hos sin far. Rogalands Avis var ombord og tok intervju og bilder. Ole innviterte til middag på China-house. Kl. 18.00 satte vi kurs for Tananger. Vi brukte motor den første stun- 19

20 den. Vi fikk også satt den nye spinnakeren som kom ombord i dag. Ole gikk på land igjen. 14. dag 12/7-83, tirsdag Startet fra Tananger kl. 10.45. Fullt storseil og genoa. Passerte Flatholmen fyr kl. 11.05 med kurs for Feistein fyr 199 grader. Vi passerte Feistein kl 12.03. Gjennomsnitt 6,2 knop. Vindretning nord-vest styrke ca 7 m. pr. sek. Kurs 210 grader for Klausgrunnen. Passerte Klausgrunnen kl. 12.36 hvor vinden økte, men fortsatt platt lens. Her tok vi genoaen og fortsatte for storseil. Obrestad fyr ble passert kl. 13.37 og etterpå fulgte Kvassheim fyr kl. 14.38. Vinden frisknet og vi lå jevnt på 10 knop. Det var fortsatt platt lens så når vi surfet sto nålen på loggen og vibrerte på maks utslag. (Ole hadde med en slepelogg ombord i Lervik.) Det ble så hardt at vi strøk storseilet og fortsatte med 4-5 knop på bare masten, før vi satte på kulingfokken. Eigerøy fyr ble passert kl. 15.50. Lille Presteskjær fyr nådde vi kl. 18.30 før vi tok havn i Rekefjorden. Utseilt distanse 55 n.m. Gjennomsnittsfart 6,8 knop. 15. dag 13/7-83, onsdag Tok løs fra Rekefjord kl- 11.40. Som vanlig blåste det mer enn nok for oss. Vi kom ikke langt før vi måtte berge seil. Sjøen var svær. Vi gikk i havn i Svinør, som var en meget pen havn. Et under at jollen henger med. Ellers er været meget bra for en Trønder. 16. da 14/7-83, torsdag Gikk fra Svinør kl 10.15 og ble atter en gang lurt av vinden i havnen og den som var på havet. Hadde alt for mye seil, så det var bare å få det ned. Fortsatte for bare kuling-fokk til Kristiansand. Det blåste vel 12-15 m. pr. sek. fra vest, sjøen var moderat. Kom i havn kl. 17.15. En havn som var full av båter, og fant det meget fornøyelig å gå ut og inn hele tiden. Bunkret soda på land. Brukbar havn. 17. dag 15/7-83, fredag Å for enstrålende morgen!!!! For morro skyld sto vi opp kl. 04.45 i dag morges. Det tok en tid før kroppen våknet (forferdelig tidlig). Vi gikk mange sund og havstykker før vi kom til Arendal for å kjøpe mat og polvarer. Dro kl. 18.00 til Risør. Det ble en sterk sørvest til slutt. Fin havn og godt vær. 60 n.m. til Hankø. 18. dag 16/7-83, lørdag Dro fra Risør kl. 13.00 for NV, men det ble SV når vi kom ut på fjorden. Seilte til Stavern og la oss til der. Fint vær og bra havn. Her traff vi mange kjente!! 19. dag 17/7-83, søndag Dro fra Stavern kl. 10.30 med øst-sør-øst. 30 n.m. igjen. Kom til Hankø kl. 14.45 etter å ha møtt mange Maxi-ratere og andre båter. Vår gjennomsnittsfart var 7.8 knop. Nå har vi seilt ca. 700 n.m. fra Trondheim. Her er det mange båter i havnen på Hankø. Det var en sliten, men glad gjeng som etter nesten 3 uker kunne kaste anker utenfor Vikene i Hankø-sundet på indsiden i forhold til Kongeskipet. FORBEREDELSER TIL START Jeg fikk kontakt med far, Håkon og Harald ombord i Snarken søndag 17.juli 1983. Da de dro fra Trondheim var tidsplanen ankomst Hankø 18 juli, altså en dag foran skjema. Første regattadag var mandag 25 juli, men før det, inspeksjon/måling av båter lørdag 23 juli og trimmingsseilas 24 juli. Det ga oss 5 dager til forberedelser for å gjøre Snarken start klar. Det øvrige mannskapet var ikke ventet til Hankø før i slutten av uken. Fars ungdomsvenn Jens Wilhelm Øwre Johnsen og Paal Haug Jensen fra Trondheim. Snarken skulle tømmes for unødvendig utstyr, båten slipsettes og bunnen vaskes. Far flyttet inn på Hankø Fjordhotell, mens Håkon og Harald ble inn kvartert ombord i hurtigrute. Øystein var sønn av Roar Hoff, også en nær venn av far fra Trondhjems Seilforening. Øystein var interessert i å være med å seile, hvilket der ble muligheter til da Jens Wilhelm ute i regattauken ble værende på land. Som leseren forstår var der inget samtrent mannskap ombord på Snarken, men en gjeng seilere på tur fra Trondheim. Vi avtalte med brødrene Andersen på Vikane Slip om oppbevaring av utstyr, turseil, kokeutstyr, ekstra anker, kjetting, tauverk og påhengsmotor. Vi ble tildelt en oppbevaringsbås på loftet i skuret ved siden av slippen som gjennom årene hadde blitt brukt til den slags under vinteropplag. De første dagene gikk stort sett med til å orientere oss og tømme båten klar til slipsetting. Kong Olav s Sira stod på land lenger borte på slippen nypusset og fin i bunnen klar til utsett. Mens vi holdt på kom Kongen på land og inspiserte Sira. Vi nikket ærbødig med hodet. Kjetting var ikke lengre et krav under 8 m regelen. Men å lette Snarken for 60 m kjetting forut viste seg senere å bli en Hankø Yacht Club