ROS-analyse. Områdereguleringer i Askim kommune

Askim kommune ROS-analyse Områdereguleringer i Askim kommune Området Brugata, Askim stasjon og sentrum syd og Området vest for Dr.Randersgate, nord for Skolegata og øst for Askimbyen skole 2015-04-28

J04 2015-04-28 Revidert ifm. utførte geotekniske undersøkelser og ToAHe KHMe AHU gjelder planområdet Brugata, Askim stasjon og sentrum syd J03 2014-02-27 Revidert i fbm endelig ferdigstillelse av planforslag AHU ToAHe AHU J02 2013-09-26 Revidert etter utvidelse av planområdene ToAHe KHMe AHU J01 2012-11-19 Endelig versjon MCBRY KHMe AHU A01 212-10-22 For fagkontroll MCBRY KHMe Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 110, NO-3191 Horten Apotekergaten 14, NO-3187 Horten 2015-04-28 Side 2 av 25

Innhold 1 Innledning 5 1.1 Bakgrunn 5 1.2 Forutsetninger og forenklinger 5 1.3 Begreper og forkortelser 6 1.4 Styrende dokumenter 7 1.5 GRUNNlagsdokumentasjon 8 2 Beskrivelse av analyseobjektet 9 2.1 Om analyseobjektet 9 2.2 Planlagt arealbruk 10 3 Metode 11 3.1 Innledning 11 3.2 Fareidentifikasjon 11 3.3 Sårbarhetsvurdering 11 3.4 Risikoanalyse 12 3.4.1 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens 12 3.4.2 Vurdering av risiko 13 3.5 Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak 13 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 14 4.1 Innledende farekartlegging 14 4.2 Sårbarhetsvurdering 16 4.2.1 Ekstremnedbør 17 4.2.2 Transport av farlig gods 18 4.2.3 Elektromagnetiske felt 18 4.2.4 Nærhet til jernbane 18 4.2.5 Viktige offentlige bygg 18 5 Konklusjon og oppsummering av tiltak 20 5.1 Konklusjon 20 5.2 Oppsummering av tiltak 20 Vedlegg I Risikoanalyser 22 2015-04-28 Side 3 av 25

Sammendrag Med utgangspunkt i områderegulering av to tilstøtende sentrumsområder i Askim; «Området Brugata, Askim stasjon og sentrum syd» og «Området vest for Dr Randers gate, nord for Skolegata og øst for Askimbyen skole», er gjennomført en risikoog sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Denne omfatter begge planområdene og etterkommer plan- og bygningslovens krav om ROS-analyser ved all planlegging (jf. 4.4). Planområdene fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsattt fulgt, som lite sårbare. Det har blitt utført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaene som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Ustabil grunn Ekstremnedbør Transport av farlig gods Elektromagnetisk stråling Nærhet til jernbane Viktige offentlige bygg Det er, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i disse planområdene. Tiltakene er oppsummert i kapittel 5.2. Denne revisjonen er utført i forbindelse med utførte geotekniske undersøkelser (ref.1.5.5) for Askim sentrum og omfatter planområdet Brugata, Askim stasjon og sentrum. 2015-04-28 Side 4 av 25

1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Askim kommune har igangsatt områderegulering med konsekvensutredning for to tilstøtende sentrumsområder i kommunen. Disse er «Området Brugata, Askim stasjon og sentrum syd» og «Området vest for Dr Randers gate, nord for Skolegata og øst for Askimbyen skole». Bakgrunnen er at kommunen ønsker å vurdere arealdisponering, utbyggingsprinsipp og fortetting/transformasjon innenfor bærekraftperspektivet for sosial, økonomisk og økologisk bærekraft i denne delen av Askim sentrum. Man ser også behovet for å vurdere mer helhetlige løsninger for parkering, veisystem, grønnstruktur, uteoppholdsarealer og lekearealer. Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROSanalyser) ved all planlegging, jfr. 4.3: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap." Byggteknisk forskrift TEK 10 gir sikkerhetskrav i forhold til naturfare (TEK 10 7-1,2,3 og 4), og det er gitt et generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot fremtidige naturfarer. Videre stiller NVEs retningslinjer 2-2011 Flaum og skredfare i arealplaner krav om at det ikke skal bygges i utsatte områder. Tilsvarende gir andre lover og forskrifter krav om sikkerhet mot farer. Blant annet skal man ta hensyn til beregninger om fremtidens klima. Se oversikt i styrende dokumenter i kapittel 1.4. Denne ROS-analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarheter og risikoforhold ved det aktuelle planområdet, og identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. 1.2 FORUTSETNINGER OG FORENKLINGER Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: ROS-analysen er en overordnet og kvalitativ grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av DSB. Analysen omfatter farer for 3. person, ytre miljø og materielle verdier. Vurderingene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet. 2015-04-28 Side 5 av 25

Analysen tar kun for seg forhold knyttet til driftsfasen (ferdig løsning), dersom ikke helt spesielle forhold med betydning for anleggsfasen avdekkes. Analysen omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige og sammenfallende hendelser. Det ligger noen faglige forutsetninger til grunn for planarbeidet. Dette er blant annet at jernbanen og Osloveien skal opprettholdes som viktige transportårer inn til sentrum og at planovergangen nord for jernbanestasjonen ikke skal stenges. Temaer knyttet til dette er likevel vurdert for sårbarhet. Fortetting av sentrumsområder kan være sårbarhetsøkende i seg selv. Jo mer bebyggelse, infrastruktur og mennesker som er plassert på et område, jo større sårbarhet er det ofte for de farer som i denne analysen er vurdert med et økt farepotensiale. 1.3 BEGREPER OG FORKORTELSER Tabell 1.3 Begreper og forkortelser Uttrykk Konsekvens Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Safety Samfunnssikkerhet Sannsynlighet Beskrivelse Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til hva som vil bli konsekvensene. Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser Tiltak som påvirker sannsynligheten foreller konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoreduserende tiltak består av forebyggende tiltak og konsekvensreduserende tiltak. Sikkerhet mot uønskede hendelser som opptrer som følge av en eller flere tilfeldigheter. Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner, og å ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe Security Sårbarhet DSB Klif Sikkerhet mot uønskede hendelser som er resultat av overlegg og planlegging. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse, og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klima- og forurensningsdirektoratet 2015-04-28 Side 6 av 25

Uttrykk NGU Beskrivelse Norges geologiske undersøkelse NVE Norges vassdrags- og energidirektorat 1.4 STYRENDE DOKUMENTER Tabell 1.4 Styrende dokumenter Ref. Tittel Dato Utgiver 1.4.1 NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 1.4.2 Byggteknisk forskrift TEK 10. Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) FOR-2010-03-26-489 1.4.3 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) 2008 Standard Norge 26.3.2010 Kommunal- og regionaldepartementet 2008 Miljøverndepartementet 1.4.4 Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet 1.4.5 Storulykkeforskriften 2005 Justis- og beredskapsdepartementet 1.4.6 Forskrift om strålevern og bruk av stråling 1.4.7 Samfunnssikkerhet i arealplanlegging 1.4.8 Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven 1.4.9 NVEs retningslinjer nr. 2-2011: Flaum og skredfare i arealplaner 1.4.10 Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan og bygningsloven 1.4.11 StrålevernInfo 14:2012 Radon i arealplanlegging 1.4.12 Havnivåstigning. Estimater av framtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. Revidert utgave. 2010 Helse- og omsorgsdepartementet Jan 2010 DSB 2011 DSB 2011 Norges vassdrags- og energidirektorat Sept 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2012 Statens strålevern 2009 Klimatilpasning Norge 2015-04-28 Side 7 av 25

1.5 GRUNNLAGSDOKUMENTASJON Tabell 1.5 Grunnlagsdokumentasjon Intern ref. Navn Dato Utgiver 1.5.1 Planprogram områderegulering med konsekvensutredning for «Området Brugata, Askim stasjon og sentrum syd». 1.5.2 Planprogram områderegulering med konsekvensutredning for «Området vest for Dr Randers gate, nord for Skolegata og øst for Askimbyen skole». Sept 2012 Sept 2012 Askim kommune Askim kommune 1.5.3 Geoteknisk rapport. Konsekvensvurdering basert på sammenstilling av tidligere geotekniske undersøkelser. 1.5.4 Miljøtekniske undersøkelser Fase 1. Områderegulering for to områder i Askim sentrum. 1.5.5 Geoteknisk rapport. Askim sentrum Geoteknisk rapport for reguleringsplan 1.5.6 Veileder for kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner 28.6.2013 Norconsult AS 10.6.2013 Norconsult AS 20.03.2015 2011 NVE 1.5.7 Veileder for vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper 2011 NVE 1.5.8 Offisielle kartdatabaser NVE, Miøjødirektoratet, DSB, NGU, Statens strålevern, Statens vegvesen, Statkart.no m.fl 2015-04-28 Side 8 av 25

2 Beskrivelse av analyseobjektet 2.1 OM ANALYSEOBJEKTET Det aktuelle området ligger vest i Askim sentrum. Planområde «Området vest for Dr Randers gate, nord for Skolegata og øst for Askimbyen skole» avgrenses av Dr Randers gate i øst, Skolegata i sør, Askimbyen skole i vest og en grusbane i nord. Figur 1 kartutsnittet under viser «Området vest for Dr Randers gate, nord for Skolegata og øst for Askimbyen skole». Området som er avgrenset med tykk rød strek er en utvidelse av opprinnelig planområde og er omfattet av denne analysen. Planområde «Området Brugata, Askim stasjon og sentrum syd» er et tilstøtende areal i sør og øst. Dette grenser til Storgata og Møllegata i nord, Oslogata i øst og sør og Skolegata og Gamle Askimbyen skole i vest. 2015-04-28 Side 9 av 25

Figur 2 kartutsnittet under viser «Området Brugata, Askim stasjon og sentrum syd». Området som er avgrenset med tykk rød strek er en utvidelse av opprinnelig planområde og er omfattet av denne analysen. Disse to planområdene behandles samlet i denne ROS-analysen. Området er relativt flatt og i dag bearbeidet med bygg, parkeringsplasser, parker, veier og jernbane. Det inneholder blant annet Askim rådhus, Askim jernbanestasjon, Askim rutebilstasjon, offentlig og privat næringsvirksomhet og private boliger i tillegg til sentrumsveinett og jernbanelinjen gjennom Askim. Det er en planovergang med bom for biltrafikk og gående/syklende over jernbanelinjen. Fv128 Osloveien går delvis langs med og delvis inne på planområdet, og denne krysser under jernbanelinja helt øst på området. 2.2 PLANLAGT AREALBRUK Områdereguleringen er initiert for å vurdere videre utvikling av dette området. Blant annet er det aktuelt med fortetting av området, både i høyden og når det gjelder bygningstetthet. Man ønsker å utrede potensialet for å bygge flere boliger og næringsbygg samtidig som dette ikke skal gå på bekostning av grøntarealer og sol/skyggeforhold. Det har også i planarbeidet blitt gjort vurderinger av å etablere ny bilbro over jernbanen vest for stasjonen, for å avlaste eksisterende planovergang. Vurderinger av ny bilbro finnes i vedlegg «Analyser og vurderinger av alternativer». Det er ikke gjort vurderinger av sårbarhet og risiko knyttet til ny bilbro. 2015-04-28 Side 10 av 25

3 Metode 3.1 INNLEDNING Analysen av risiko for menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref. 1.4.1). Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref. 1.4.7). Det er gjennomført en innledende farekartlegging hvor relevante farer tas med videre til en sårbarhetsvurdering. Farer som vurderes med moderat eller høy sårbarhet, vurderes i en detaljert risikoanalyse i Vedlegg I. Gjennom fareidentifikasjonen, sårbarhetsanalysen og risikovurderingene, vil det bli fremmet tiltak som foreslås implementert. Disse sårbarhets- og risikoreduserende tiltakene oppsummeres i kapittel 5.2. 3.2 FAREIDENTIFIKASJON Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. I kapittel 4.1 gjøres det en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i en tabell basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref. 1.4.7) og andre veiledninger utarbeidet av relevante myndigheter. Det benyttes oppdaterte kartdata til fareidentifikasjonen. 3.3 SÅRBARHETSVURDERING De farer som fremstår som relevante gjennom innledende farekartlegging, tas videre til en sårbarhetsvurdering i kapittel 4.2. I denne analysen graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Det gjennomføres en detaljert risikoanalyse for farer hvor analyseobjektet fremstår som moderat eller svært sårbart. Sårbarhet kan omtales som det motsatte av robusthet, og sårbarhetsbegrepet brukes når en er opptatt av konsekvensene av en inntruffet hendelse. 2015-04-28 Side 11 av 25

3.4 RISIKOANALYSE 3.4.1 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens De farer som fremstår med forhøyet sårbarhet i kapittel 4.2, tas videre til en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse i Vedlegg I. Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. Konsekvensene er vurdert med hensyn til Liv og helse, Ytre miljø og Materielle verdier. For Materiell verdi inngår også samfunnsverdier, slik som brudd i viktige samfunnsfunksjoner. Tabell 3.4-1 Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en gang hvert 1000 år 2. Moderat sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 100-1000 år 3. Sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 10-100 år 4. Meget sannsynlig Gjennomsnittlig hvert 1-10 år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en gang per år Tabell 3.4-2 Konsekvenskategorier Konsekvenskategori 1. Svært liten konsekvens 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Meget stor konsekvens Beskrivelse Ingen personskade Ubetydelig miljøskade Materielle skader < 100 000 kr / ingen skade på eller tap av samfunnsverdier Personskade Lokale* miljøskader Materielle skader 100 000-1 000 000 kr / ubetydelig skade på eller tap av samfunnsverdier Alvorlig personskade Regional** miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år Materielle skader 1 000 000-10 000 000 kr / kortvarig skade på eller tap av samfunnsverdier Dødelig skade, en person Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år Store materielle skader 10 000 000-100 000 000 kr/ skade på eller tap av samfunnsverdier med noe varighet Dødelig skade, flere personer Irreversibel miljøskade Svært store materielle skader > 100 000 000 kr / varige skader på eller tap av samfunnsverdier * Med lokale miljøkonsekvenser menes konsekvenser på utslippsområdet eller i umiddelbar nærhet av utslippspunktet. ** Regionale konsekvenser omfatter konsekvenser som strekker seg utenfor planområdet Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Dersom farene skred og flom er relevante for planområdet, analyseres disse i henhold til akseptkriterier gitt i TEK10 og det benyttes egne intervaller for sannsynlighet og konsekvens. 2015-04-28 Side 12 av 25

3.4.2 Vurdering av risiko De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen nedenfor. Tabell 3.4-3 Risikomatrise KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig 3.5 SÅRBARHETS- OG RISIKOREDUSERENDE TILTAK Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er kost/ nyttemessig hensiktsmessig. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene. 2015-04-28 Side 13 av 25

4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 4.1 INNLEDENDE FAREKARTLEGGING Nedenfor følger en oversikt over relevante farer for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante. Fare Vurdering NATURBASERTE farer omhandler de naturlige, stedlige forholdene som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Skred-/rasfare Området er relativt flatt og ikke kartlagt som skred-/rasutsatt. Temaet vurderes ikke. Ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord) Flom i vassdrag (herunder isgang) Springflo/stormflo/bølgeo ppskylling Vind/ekstremnedbør Havnivåstigning Skog- / lyngbrann Området består av hovedsakelig av fyllmasse over leire, og det er også identifisert kvikkleireforekomster innenfor planområdet Brugata, Askim stasjon og sentrum. Temaet vurderes. Det ligger ikke flomutsatte vassdrag på eller i nærheten av reguleringsområdet. Temaet vurderes ikke. Området har ikke sjønær beliggenhet. Temaet vurderes ikke. Askim er ikke spesielt utsatt for vind. Forventninger om fremtidens klima viser at det trolig blir mer nedbør i Norge, og da særlig i form av periodevis ekstremnedbør. I sentrumsområder kan dette medføre utfordringer med håndtering av overvann. Temaet vurderes. Området har ikke sjønær beliggenhet. Temaet vurderes ikke. Det ligger ikke skogs- eller lyngområder på eller i umiddelbar nærhet til reguleringsområdet. Temaet vurderes ikke. 2015-04-28 Side 14 av 25

Fare Radon Vurdering Området er ikke kartlagt mht. forekomst av radon eller alunskifer. Områder vest for reguleringsområdet er kartlagt med moderat aktsomhet for radon. Teknisk forskrift inneholder krav til gjennomføring av tiltak for å hindre uønskede radonkonsentrasjoner i inneluft. Disse forutsettes fulgt ved bygging av nye bygg hvor mennesker skal oppholde seg over tid. Temaet vurderes ikke nærmere her. VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Det ligger ikke industrianlegg på eller i umiddelbar nærhet til reguleringsområdet. Det må gjøres nye vurderinger av dette dersom det i fremtidige planfaser er aktuelt å etablere slike. Temaet vurderes ikke. Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensning i grunn Elektromagnetisk stråling INFRASTRUKTUR VA-anlegg Det ligger ikke anlegg som er potensielle kilder til større kjemikalieutslipp eller annen akutt forurensning på eller i umiddelbar nærhet til reguleringsområdet. Det må gjøres nye vurderinger av dette dersom det i fremtidige planfaser er aktuelt å etablere slike. Temaet vurderes ikke videre her. Østfoldbanens østre linje går gjennom reguleringsområdet og Askim stasjon ligger på området. I tillegg går Fylkesvei 128 Osloveien delvis langs med og delvis innenfor reguleringsområdet. Temaet vurderes. Fase 1 vurderinger er gjennomført (jfr.1.5.4). Konklusjonene sier at det ikke er særlige forhold som tilsier at grunnen er uegnet for videre utbygging, men på grunn av mye fyllmasser som kan være forurenset, bør man gjennomføre Fase 2 miljøundersøkelser dersom det skal gjøres inngrep i grunnen. Dette forutsettes fulgt opp i det videre og det gjøres ikke ytterligere vurderinger av temaet i denne analysen. Reguleringsområdet inneholder høyspentanlegg og høy- og lavspentlinjer i luft og bakke. Temaet vurderes. Det ligger i dag ikke VA-anlegg på eller i umiddelbar nærhet til planområdene. Temaet vurderes ikke. VA-ledningsnett Det ligger VA-ledningsnett på området i dag. Teknisk infrastruktur og deriblant VA-ledningsnett er eget tema i konsekvensutredningen. Temaet vurderes ikke videre her. Trafikksikkerhet Nærhet til jernbane Eget tema i konsekvensutredningen. Temaet vurderes ikke her. Østfoldbanens østre linje går gjennom planområdet. Temaet vurderes. 2015-04-28 Side 15 av 25

Fare Eksisterende kraftforsyning Drikkevannskilder Vurdering Ansvarlig kraftselskap i området har uttrykt at det er behov for å styrke kraftforsyningen i området dersom det gjøres utbygginger. Teknisk infrastruktur og deriblant kraftforsyning er eget tema i konsekvensutredningen. Temaet vurderes ikke her. Det ligger ikke drikkevannskilder på eller i nærheten av reguleringsområdet. Temaet vurderes ikke. SÅRBARE OBJEKTER: Anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare Helse- og omsorgsinstitusjoner Reguleringsområdet inneholder to kommunale boligeiendommer som disponeres av Frivillighetssentralen. Disse skal imidlertid selges. Temaet vurderes ikke. Viktige offentlige bygg Kulturminne Natur Askim rådhus, Askim jernbanestasjon og Askim bussterminal ligger på planområdet. Askimbyen skole og Askim stadion ligger like utenfor området. Temaet vurderes. Vurderes som eget tema i konsekvensutredningen. Vurderes ikke her. Dette er et allerede tett utbygd sentrumsområde hvor natur ikke er relevant. Temaet vurderes ikke. TILSIKTEDE HANDLINGER: Forhold ved analyseobjektet som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger Tilsiktede handlinger Det er ingen forhold ved analyseobjektet som gjør at det er utsatt for tilsiktede handlinger. Temaet vurderes ikke. På bakgrunn av innledende farekartlegging, er følgende temaer vurdert som relevante for vurdering i den etterfølgende sårbarhetsvurderingen i kap. 4.2: 4.2 SÅRBARHETSVURDERING Følgende farer fremsto i fareidentifikasjonen som relevante, og det gjøres en sårbarhetsvurdering av disse: 4.2.1 Ustabil grunn Ustabil grunn Ekstremnedbør Transport av farlig gods Elektromagnetisk stråling Nærhet til jernbane Viktige offentlige bygg Det er utført geotekniske undersøkelser (ref. 1.5.3 og 1.5.5) som har avdekket kvikkleire. For planområdet Brugata, Askim stasjon og sentrum er det i området i sørvest ikke tilfredsstillende sikkerheten mot skred, derfor er det oppgitt en faresone i området (ref. 1.5.5). 2015-04-28 Side 16 av 25

Utsnitt av kart som viser faresone Evalueringen av faregraden viser at det er lav faregrad i aktuelt område. For å oppnå tilfredsstillende sikkerhet anbefales topografiske endringer ved å fjerne masser fra toppen av skråningen. Det er beregnet at det er nødvendig å fjerne cirka 360 m 3 (ref. 1.5.5) Det aktuelle arealet skal innarbeides som aktsomhetssone i plandokumentene. Den geotekniske rapporten (ref. 1.5.5) er begrenset til vurdering av områdestabilitet for eksisterende forhold. Stabilitet ved eventuelle utgravninger og oppfyllinger må evalueres i detaljprosjekteringen. Påvirkning av stabiliteten som følge av peleramming og lignende må også ivaretas i detaljprosjekteringen. Tidligere og nå utførte undersøkelser viser varierende fundamenteringsforhold og må i henhold til dette undersøkes i detalj for hver bygning. Generelt bedømmes det at fundamentering for lette bygninger, for eksempelvis enetasjesbygninger kan etableres med sålefundamentering eller ved bruk av kompensasjonsgrunnlegging. For tyngre bygg må fundamentering generelt utføres med peler til fjell/fast bunn. Forutsatt at det gjøres tiltak som beskrevet ovenfor vurderes planområdet som lite sårbart for dette temaet. 4.2.2 Ekstremnedbør Askim er ikke særlig utsatt for mye nedbør, men beregninger om fremtidens klima innebærer forventninger om økt nedbør, og da særlig i form av perioder med ekstremnedbør. Dette kan medføre problemer med å få vannet unna i sentrumsområder i disse periodene, og det blir liggende i gatene. Ytterligere fortetting av sentrumsområder kan også bidra til å øke dette problemet. Overvann er ikke et uttrykt problem med dagens nedbørsmengde og overvannshåndtering. Området vurderes derfor i dag som lite sårbart overfor overvann, men det er nødvendig å utvikle 2015-04-28 Side 17 av 25

gode og fremtidsrettede løsninger for håndtering av store nedbørsmengder når dette området nå omreguleres. Det gjøres ikke en risikoanalyse. 4.2.3 Transport av farlig gods Østfoldbanens østre linje går gjennom reguleringsområdet. Fv128 Osloveien går langsmed og delvis inne på reguleringsområdet. På Østfoldbanens østre linje går det hovedsakelig persontrafikk, og kun godstrafikk når forhold på vestre linje gjør det nødvendig. Det foregår en utredning om man skal åpne for godstrafikk også på østre linje, men Jernbaneverket har uttrykt at dette er lite trolig. I og med at dette er et sentrumsområde, er det mye bebyggelse og ferdsel både rundt jernbanelinjen og fylkesveien. Ytterligere fortetting av bebyggelse og anlegg i området vil også kunne forsterke konsekvensene av en eventuell hendelse. Området vurderes med dagens arealbruk, planer om fortetting og med utgangspunkt i at det skal vurderes å åpne for godstrafikk på jernbanelinjen, som moderat sårbart. Det gjøres en risikoanalyse. 4.2.4 Elektromagnetiske felt Det finnes i dag flere trafoer, høyspentlinjer og lavspentlinjer i luft på reguleringsområdet, i tillegg til kabler i bakken. Høyspentlinjer er blant annet knyttet til jernbanesporet. Ansvarlig kraftselskap har uttrykt at det vil være behov for forsterkning av kraftforsyningen dersom området fortettes. Dette innebærer trolig etablering av ny trafo og nye høyspent- og lavspentlinjer. Linjer vil trolig legges i kabler. På grunn av områdets eksisterende bygningstetthet, og fremtidige fortettingsplaner, vurderes det å være moderat sårbart for elektromagnetiske felt. Dette hovedsakelig knyttet til eksisterende linjer og anlegg i luft og etablering av eventuelle nye anlegg og linjer som følge av planlagt fortetting. Det gjøres en risikoanalyse. 4.2.5 Nærhet til jernbane Østfoldbanens østre linje går gjennom planområdet på langs fra øst til vest. Planområdet inneholder også Askim stasjon og det går en planovergang som knytter Askim sentrum sør og nord over linjen. Denne styres med bom. Dette innebærer at det er mye bebyggelse omkring jernbanesporet og det er mye personferdsel som krysser sporet. Området vurderes som moderat sårbart og det gjøres en risikoanalyse. 4.2.6 Viktige offentlige bygg Askim rådhus, Askim jernbanestasjon og Askim bussterminal ligger på planområdet. Askimbyen skole, Kulturskolen og Askim stadion ligger like utenfor området. Sårbarhet ved dagens arealbruk: Askim rådhus ligger nordøst på planområdet, og grenser til Kirkegata, Dr Randers gate og Skolegata. Vest for rådhuset ligger parkeringsplass, bebyggelse og en grusbane. Det er ikke forhold knyttet til arealbruk rundt rådhuset i dag som tilsier forhøyet sårbarhet. 2015-04-28 Side 18 av 25

Askim jernbanestasjon ligger sør på planområdet, og grenser til Jernbanegata i sør og parkeringsplasser, bebyggelse og parkområde i nord. Askim busstasjon ligger på andre siden av Jernbanegata. Det er ikke forhold knyttet til arealbruk rundt jernbanestasjonen i dag som tilsier forhøyet sårbarhet. Askim bussterminal ligger helt sør på planområdet, avgrenset av Jernbanegata i nord, parkeringsplass i øst og vest og Fv128 Osloveien i sør. Askim jernbanestasjon ligger på andre siden av Jernbanegata. Det er ikke forhold knyttet til arealbruk rundt bussterminalen i dag som tilsier forhøyet sårbarhet. Askimbyen skole og Kulturskolen ligger nordvest for det aktuelle reguleringsområdet. Tilstøtende arealbruk på planområdet er bebyggelse. Det er ukjent hva disse byggene brukes til i dag, men det fremkommer ikke av tilgjengelig dokumentasjon at disse brukes til noe som gjør området sårbart. Askim stadion ligger nordvest for reguleringsområdet. Omkringliggende områder består av grøntområder og bebyggelse. Det er ikke særlige forhold ved dagens arealbruk som tilsier økt sårbarhet for stadion eller områdene rundt. For å unngå å bygge sårbarhet for eksisterende offentlige bygg, er det viktig at man i senere planfaser sikrer at det ikke etableres virksomhet som er i konflikt med disse i deres nærområder. Eksempelvis gjelder dette industrianlegg med eksplosjonsfare eller virksomhet som er uforenelig med mye ferdsel av barn og unge. Slike bør ikke etableres i umiddelbar nærhet til de eksisterende viktige offentlige byggene. I tillegg må man sikre god og sikker adkomst til institusjonene i eventuelle anleggsperioder i nærområdene. Området vurderes i dag som lite sårbart med hensyn til viktige offentlige bygg. Det gjøres ikke en risikoanalyse. 2015-04-28 Side 19 av 25

5 Konklusjon og oppsummering av tiltak 5.1 KONKLUSJON Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Ustabil grunn Ekstremnedbør Transport av farlig gods Elektromagnetisk stråling Nærhet til jernbane Viktige offentlige bygg Av disse fremsto planområdet som moderat sårbart for transport av farlig gods, elektromagnetisk, nærheten til jernbane, og det ble derfor utført risikoanalyser for disse farene. Analysen av faren "nærhet til jernbane" viste en uakseptabel risiko for liv og helse og det er indentifisert risikoreduserende tiltak. Det er også identifisert tiltak for farene som risikoanalysene avdekket akseptabel risiko. Det er også, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er sammenfattet i kapittel 5.2. 5.2 OPPSUMMERING AV TILTAK Nedenfor gjengis risikoreduserende (forebyggende og skadebegrensende) tiltak fremkommet av fareidentifikasjonen, sårbarhetsvurderingene og risikovurderingene: Fare Ustabil grunn Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Det er gjennom geotekniske undersøkelser avdekket kvikkleire og det er oppgitt en faresone for skred i området (ref. 1.5.5). Det vises til kap. 4.2.1 for tiltak som anbefales for å oppnå et tilfredsstillende sikkerhet mot skred. Det forutsettes at disse følges ved utbygging i området og markeres som hensynssone i planen. 2015-04-28 Side 20 av 25

Fare Ekstremnedbør Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Utvikle gode og fremtidsrettede løsninger for håndtering av ekstremnedbør og hindre problemer med mye overvann. Etablere skille mellom overvannsnett og avløpsnett. Radon I henhold til krav i TEK 10, gjennomføre radonreduserende tiltak ved eventuell prosjektering og bygging av nye bygg hvor mennesker vil oppholde seg over tid. Brann/eksplosjon ved industrianlegg Gjøre nye vurderinger dersom det i fremtidige planfaser er aktuelt å etablere slike på området. Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Transport av farlig gods Forurensning i grunn Elektromagnetisk stråling Gjøre nye vurderinger av dette dersom det i fremtidige planfaser er aktuelt å etablere virksomhet med særlig fare for slike utslipp. I den videre planleggingen, ta høyde for at det i fremtiden vil kunne transporteres farlig gods på Østfoldbanens østre linje. Innføre redusert fartsgrense på jernbanestrekningen. Ivareta sikkerhetssoner ved etablering av bygg/anlegg i nærheten av jernbane og fv. 128. Gjennomføre Fase 2 miljøundersøkelser dersom det skal gjøres inngrep i grunnen. Følge Statens stråleverns retningslinjer med hensyn til utbygging i områder med høyspentanlegg og ved eventuell etablering av nye høyspentanlegg. VA-ledningsnett Kartlegge og hensynta eksisterende nett under eventuell graving i forbindelse med nye bygg, veier eller anlegg. Nærhet til jernbane Eksisterende kraftforsyning Viktige offentlige bygg Innføre redusert fartsgrense på jernbanestrekningen. Etablere alternative krysningsmuligheter for gående og syklende. Etablere egen bom for gående og syklende. I samarbeid med ansvarlig kraftselskap, vurdere behovet for å styrke kraftforsyningen i området. Se for øvrig temautredning «Teknisk infrastruktur». Unngå å bygge inn sårbarhet for disse ved etablering av ny bebyggelse/anlegg. Gjelder også anleggsfasen. 2015-04-28 Side 21 av 25

Vedlegg I Risikoanalyser Hendelse 1 Transport av farlig gods Drøfting av sannsynlighet: Årlig mottar DSB rapporter om omkring 60 hendelser med transport av farlig gods i Norge. Dette tallet omfatter hendelser med farlig gods på vei og jernbane. Det er rimelig å anta at hendelser med farlig gods vil forekomme hyppigst i de områdene hvor det fraktes mest gods. ÅDT på Osloveien gjennom Askim er i dag omtrent 15 000. Det er foreløpig ikke beregnet forventet ÅDT for fremtiden. Fv128 går i stor grad parallelt med E18 gjennom Akershus og Østfold, og det forventes at det meste av trafikk med farlig gods går på E18. Det fraktes i normalsituasjonen i dag ikke godstrafikk på Østfoldbanens østre linje. Det utredes imidlertid om det skal åpnes for dette, og det brukes som utgangspunkt for denne analysen. Dagens situasjon er også slik at det fraktes gods her når forhold på vestre linje gjør det nødvendig. Forhold som bidrar til å øke sannsynligheten for ulykker med transport av farlig gods på jernbane i reguleringsområdet, er at Askim stasjon ligger i midt i Askim sentrum. Stasjonsområder er, blant annet på grunn av bremsing og akselerering, mer utsatt for ulykker enn strekninger uten stoppunkter. Ulykker med transport av farlig gods vurderes som sannsynlig. 2015-04-28 Side 22 av 25

Drøfting av konsekvens: Liv og helse Andelen hendelser hvor det vil oppstå brann eller eksplosjon ved ulykker med farlig gods er erfaringsmessig svært lav. Potensialet for store konsekvenser av slike ulykker på vei og jernbane er generelt høyere i sentrumsområder, fordi en ulykke med transport av farlig gods vil kunne ha større følger for liv og helse enn det ville i områder med mer spredt bebyggelse og ferdsel. Erfaringsmessig medfører ikke en slik hendelse konsekvens utover fører av vogntog/ lokomotiv men på bakgrunn av sentrums lokalisering av området vurderes konsekvensene til opp mot middels. Miljø: I de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grunnen. Konsekvensene for ytre miljø vurderes som middels, og størst potensial vil kunne inntreffe ved ulykker på jernbane, hvor mengden farlig gods ofte er stor. Men det må her bemerkes at sannsynligheten for slike store ulykker vurderes som lavere enn det som er lagt til grunn her. Materielle verdier: Ulykke med transport av farlig gods kan gi konsekvenser for materielle verdier i form av midlertidig stengt vei/jernbane, redningsaksjon, opprydningsarbeid og erstatning av ødelagt materiell. Konsekvensene vurderes til opp mot middels. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Materielle verdier X X X 2015-04-28 Side 23 av 25

Hendelse 2 Elektromagnetisk stråling Drøfting av sannsynlighet: Dette er et sentrumsområde med tett bebyggelse, noe som øker sannsynligheten for at kilder til elektromagnetisk stråling er lokalisert i områder hvor mennesker oppholder seg. Denne sannsynligheten vil øke ytterligere dersom man i fremtidige planfaser kombinerer ytterligere fortetting av bebyggelse og anlegg og man etablerer nye kilder til elektromagnetisk stråling på grunn av behov for økt kraftforsyning. Det tas imidlertid utgangspunkt i at hensynet til elektromagnetisk stråling er ivaretatt ved utviklingen av dette området til slik det fremstår i dag, og at dette også vil gjelde fremtidig utvikling. Sannsynligheten for at mennesker blir utsatt for elektromagnetisk stråling over akseptabelt nivå i Askim sentrum i dag vurderes som moderat sannsynlig. Drøfting av konsekvens: Liv og helse Statens strålevern har definert et utredningsnivå for langvarig eksponering for elektromagnetisk stråling på 0,4 µt. Det er definert et grensenivå for magnetfelt på 200 µt for mennesker. Det er usikkert hvilke konsekvenser det kan gi om man utsettes for langvarig elektromagnetisk stråling. Forskning viser at det kan gi noe forhøyet fare for leukemi hos barn. For øvrig kan man ikke påvise andre helsemessige konsekvenser. Det ligger til grunn et føre var prinsipp i Norge og personer skal utsettes for så lav stråling som mulig. Konsekvensene vurderes som opp mot middels. Miljø: Elektromagnetisk stråling har ikke konsekvenser for ytre miljø. Materielle verdier: Elektromagnetisk stråling har ikke direkte konsekvenser for materielle verdier. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Materielle verdier X X X 2015-04-28 Side 24 av 25

Hendelse 3 Nærhet til jernbane Drøfting av sannsynlighet: Østfoldbanens østre linje går på langs gjennom planområdet. Askim stasjon ligger også på planområdet. Denne inneholder en planovergang for biltrafikk og gående/syklende. Noen tog kjører kun forbi Askim stasjon, uten å stanse. De mest relevante hendelser som kan skje i forbindelse med jernbanen er kollisjon tog person, tog bil, tog tog, avsporing og ulykke i forbindelse med høyspentledning, hendelse med transport av farlig gods. Når det gjelder godstrafikk fraktes det i normalsituasjonen i dag ikke godstrafikk på Østfoldbanens østre linje (se og vurdering knyttet til temaet transport av farlig gods). Askim stasjon og planovergangen innenfor planområdet øker sannsynligheten for slike ulykker. Planlagt fortetting av Askim sentrum vil også kunne øke sannsynligheten for slike hendelser, da dette gir økt ferdsel i området. En uønsket hendelse her vurderes som sannsynlig. Bakgrunnen for dette er i hovedsak knyttet til hendelser som kan inntreffe i planovergangen. Drøfting av konsekvens: Liv og helse. En ulykke knyttet til jernbanen har potensiale for å ha store konsekvenser for liv og helse dersom det skjer en kollisjon, avsporing eller hendelse i forbindelse med høyspentledningen. Når det gjelder mer indirekte konsekvenser for liv og helse, er dette hovedsakelig knyttet til en situasjon der planovergangen er ute av funksjon og utrykningskjøretøyer må kjøre alternative kjøreruter. Det er imidlertid ikke lokalisert nødetater i Askim som gjør at en slik hendelse gir vesentlige tidstap. Konsekvensene for liv og helse vurderes til opp mot store. Miljø: Hendelser knyttet til nærhet til jernbane vil kun gi svært små konsekvenser for miljø. Materielle verdier: En kollisjon eller avsporing har potensiale til å gi store kostnader i forbindelse med redningsarbeid, opprydning og reparasjon. I tillegg blir trolig jernbanelinjen ute av drift over en periode. Konsekvensene for materielle verdier vurderes som middels. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi 1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Materielle verdier X X X 2015-04-28 Side 25 av 25