Energiframskrivning mot 2050



Like dokumenter
Hvordan fremtidig energibruk påvirker fornybarbrøken

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Robuste strategier for usikker framtid - Trade-off mellom miljø og kostnad

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping"

Hvordan påvirker begrenset fremsyn investeringer i norsk vindkraft?

Ta kraften i bruk Administrerende direktør Oluf Ulseth, PTK 2014

Verdensmester i energi- og klimavennlig aluminiumsproduksjon

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Konsekvenser for vannkraftsystemet

Teknologiutvikling som suksesskriteriet for fremtidens industri

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping" Steffen Møller-Holst Markedsdirektør. Norsk hydrogenforum Styreleder

MARKEDSUTVIKLING Hvordan tilpasse oss framtidas markeder?

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

ODYSSEE-MURE. Utvikling i energibruk og indikatorer. Eva Rosenberg Institutt for energiteknikk

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Næringslivets NOx-fond TOMMY JOHNSEN, DAGLIG LEDER NÆRINGSLIVETS NOX-FOND MILJØFORUM, 20. SEPT. 2017

Elsertifikater. CenSES Position paper. CenSES årskonferanse, 5-6. desember Kari Aamodt Espegren Institutt for energiteknikk

BIOMASSEPOTENSIALET I NORGE. Seminar om biodrivstoff, ZERO 27/ Torjus Folsland Bolkesjø

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

TRANSES Final Workshop Energiprognoser til Har forbruksveksten stagnert? Bjørn Grinden SINTEF Energiforskning AS

VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING?

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Mulige effektutfordringer på forbrukssiden. Dag Spilde Energiavdelingen i NVE

Energisystemmodellering av Norge

Norsk solenergiindustri - Renewable Energy Corporation En suksesshistorie. Efiks - oktober Alf Bjørseth

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Utviklingen i varmemarkedet og etterspørsel etter skogindustriprodukter.

Energiscenarioer og energisystemmodellering

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Christine Molland Karlsen

Visjon om Trøndelag og Jämtland som levende laboratorium for fossilfritt samfunn

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Kraftbalanse, kvotehandel og prisforventning EBL Temadag 29. jan Bent Johan Kjær - Statkraft Energi AS

FNs klimakonferanse i København. Marianne Karlsen Seniorrådgiver

ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet

Energieffektive bygg for fremtiden - tendenser i markedet. Inger Andresen, dr.ing. Seniorforsker SINTEF Byggforsk Professor II, NTNU

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng

Offshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde,

Presentasjon på FAGSEMINAR FORNYBAR ENERGI I SOGN OG FJORDANE. Høgskulebygget i Sogndal fredag 18.januar kl

Hydros industrielle agenda Nye 100 år

Energifokus og fremtidsperspektiver for Hydros aluminiumproduksjon

" Hva er mulighetene fram mot 2040 for hydrogen?"

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION

Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU

Ny kraft. innenlands bruk eller. eksport?

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Virkninger på kraftsektoren av klimaendringer Rolf Golombek CREE modellforum Oslo,

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

Rapport: Program for energieffektivisering i industrien PFE. Program for energieffektivisering i industrien

Teknologi for et bedre samfunn

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Meløyseminaret, 4. april 2017 Tomas Fiksdal

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

November Stig Andersen

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte

Vindparktilkopling til offshore installasjonar

Norwegian climate and energy politics after the Commission on Low GHG Emissions

Elektrifisering og Kraft fra Land Miljøvennlig og lønnsomt

LUFTFARTSKONFERANSE BIODRIVSTOFF TIL SIVIL LUFTFART FRA IDÉ TIL REALISERING. Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Seksjonsleder, Rambøll Energi

Innhold. Bakgrunn. Metode. Resultater

Industri i Norge vekst i fremtiden. Arvid Moss Konserndirektør, Energi og Forretningsutvikling Statnetts høstkonferanse 3.

Hva vet vi om energibruken i husholdningene? Birger Bergesen, NVE

Hvordan påvirker nullutslippsbygg effektbruken i Norge?

Hvilken rolle spiller solenergi for nullutslippsbygg i Norge?

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Neste steg fra passivhus til nullutslippsbygg

Rollen til norsk fornybar kraftproduksjon i 2050 Scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft eller stor leverandør av fornybar energi

Christian Skar Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) Kristiansand,

Klimakur Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?

HR konferansen 2008 Klima for utvikling. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Transkript:

Energiframskrining mot 2050 Norges Energidager 22-23. oktober 2015 Kari Aamodt Espegren Institutt for energiteknikk

Utikling a en referansebane for energibruk i Norge mot 2050 Det finnes ingen energiframskrining med åpenhet i forhold til forutsetninger i Norge Referansebanen skal ære et utgangspunkt for idere analyser Arbeidet har ært diskutert i seks workshops med deltagelse fra industri, myndigheter og forskningsmiljøer: Statnett Statkraft NVE Enoa/Transnoa Miljødirektoratet OED Vestlandsforskning SINTEF NTNU, KULT Uniersitetet i Oslo, TIK-senteret 16.10.2015 2?

Metodikk A Projection of driers / actiity Energy-serice demand Energy system model Energy statistics Energy by end-use I Indicator - Base year - Deelopment E = I * A TIMES- Norway Use of energy carriers & technologies Statistics of driers Energietterspørsel = etterspørsel etter energitjenester (input til TIMES-Norway) Energibruk = bruk a ukike energibærere (output fra TIMES-Norway) 16.10.2015 3

REFeranse framskrining og alternatier - mhp energieffektiisering, energipriser og industriaktiitet 16.10.2015 4

Husholdninger - Energibruken øker, men mindre enn befolkningseksten - Energibruk per person reduseres 16.10.2015 5

Industri REFeransebane = dagens niå Kjente nedleggelser og utidelser er inkludert i REF HIGH og LOW scenario illustrerer usikkerheten i industriutiklingen REF endringer etter 2010: Nedleggesler: Södra Cell Tofte Norske Skog Follum Peterson Linerboard Moss Hunsfos fabrikker Södra Cell Folla REC Scanwafer Porsgrunn Becromal Utidelser: Hydro Sunndal Ormen Lange Valhall Goliat Gjøa Martin Linge LOW aktiitet: Ingen kraft fra land til offshore installasjoner fra 2040 Kun 2 treforedlingsbedrifter i 2020 Redusert produksjon a primær metaller Generelt redusert aktiitet Electricity specific demand (TWh/year) 70 60 50 40 30 20 10-2010 2020 2030-2050 2030 HIGH aktiitet: Hydro Karmøy (pilot + fullskala prod.) Økt produksjon a primær metaller og kjemisk industri Snøhit kraft fra land til tog 1 & 2 Utsira elektrifisering Ny industriaktiitet 2040-2050 2030 2040-2050 Mining Refineries Other Pulp&paper Chemical Other metals Aluminium 16.10.2015 7 REF LOW act. HIGH act.

Bruk a elektrisitet I REF blir det en økning på 21 TWh i 2050 sammenliknet med i dag HIGH industriaktiitet, ingen restriksjoner på BEV gir en økning på 36 TWh LOW industriaktiitet, høye energipriser, og la transportekst gir en reduksjon på 9 TWh Electricity consumption (TWh/year) 180 160 140 120 100 80 60 High act. & pop. HIGH actiity REF REF-EE LOW actiity Low act. & pop. Statistics 40 20 0 1975 2000 2025 2050 Year 16.10.2015 9

Total energibruk øker til 250 TWh i REF Energy consumption (TWh/year) 350 300 250 200 150 100 50 High act. & pop. HIGH actiity Reference path REF-EE LOW actiity Low act. & pop. Statistics 0 1990 2000 2010 2020 Year 2030 2040 2050 16.10.2015 10

Sammenlikning REF Etterspørsel etter energitjenester og sluttbruk a energi Etterspørsel < bruk i serice (økt bruk a bio-kjeler) Etterspørsel > bruk i husholdninger (økt bruk a armepumper) Etterspørsel > bruk i biler (mye mer effektie biler) Serice Transport Stationary Residential Industry Total Cars Buses 11% ekst i etterspørsel 8 % ekst i energibruk Energy demand Energy use Freight -50% 0% 50% 100% 150% Change from 2010 to 2050 16.10.2015 11

Utikling i CO 2 -utslipp I REF reduseres CO 2 -utslippene sel om energietterspørselen øker Nye, mer effektie teknologier og alternatie energibærere * Utslippsreduksjoner offshore 16.10.2015 12

Effekt a ulike forutsetninger Buildings Transport Industry REF Increase 2010 to 2050 Energy Efficiency Low industry actiity High industry actiity No restrictions on BEV Lower transportation Energy Efficiency Passie house Low population LLML High population HHMH -30-20 -10 0 10 20 30 40 16.10.2015 13 Change in energy use (TWh/year)

CenSES Energiframskrining sammenliknet med andre framskrininger NOU 2006:18 Et klimaennlig Norge (både el og total energibruk) NOU 2012:9 Energiutredningen (kun framskrining a el) 350 300 Total NOU 2006:18 Total CenSES REF Energy use (TWh/year) 250 200 150 100 Total CenSES REF-EE El. NOU 2006:18 El. NOU 2012:9 El. CenSES REF 50 El. CenSES REF-EE 0 2000 2025 2050 Year 16.10.2015 14

TAKK! IFE, Forskning for en bedre framtid 16.10.2015 Ytterligere informasjon: ea.rosenberg@ife.no og kari.espegren@ife.no 15