Nordland fylkeskommune. Brannkonsept. Søbbesva videregående skole Oppdragsnr:

Nordland fylkeskommune Brannkonsept Søbbesva videregående skole 2012-05-29 Oppdragsnr: 5113252

J01 2012-05-29 Brannkonsept- for bruk Lise Steffensen Lill Irèn Wollvik Anne Gunn Dreyer Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Alsgården, Notveien 17, NO-8013 Bodø n:\511\32\5113252\5 arbeidsdokumenter\53 brann\søbbesva-brannkonsept\lts0083r.docx 2012-05-29 Side 2 av 34

Innhold 1 Innledning 6 1.1 Rapportens innhold 6 1.2 Dokumentasjonens innhold 6 1.3 Revisjoner av dette dokument 7 2 Oppdraget 8 2.1 Opplysninger om prosjekterende 8 2.2 Beskrivelse av oppdrag og ansvar 8 2.3 Avgrensninger og avklaringer til andre fagområder 8 2.4 Vurdering av tverrfaglig gjennomgang av prosjektering 8 2.5 Prosjekt og bygning 9 2.6 Lovverk lagt til grunn for prosjektet 9 2.7 Grunnlag for prosjektering 9 2.8 Samlet brannteknisk prosjekteringsdokumentasjon 9 3 Detaljprosjektering, utførelse og bruk 10 3.1 Forhold som spesielt må ivaretas ved detaljprosjektering 10 3.2 Forhold som spesielt må ivaretas i ombyggingsfasen 10 3.3 Forhold som spesielt må ivaretas i bruksfasen 11 4 Dokumentasjon av brannsikkerhet 12 4.1 Valgt prosjekteringsmodell 12 4.2 Særskilte vurderinger 12 4.2.1 Rømning fra kontorer og klasserom i bygg 3 12 5 Branntekniske forutsetninger 14 5.1 Beskrivelse av byggverket 14 5.2 Virksomhet og bruk 14 5.3 6-1 etasjeantall og areal 15 5.4 11-2 og 11-3 Risikoklasse og brannklasse 15 5.5 11-5 Sikkerhet ved eksplosjon 15 5.5.1 Spesiell risiko 15 5.6 11-7 seksjonering 15 5.6.1 Brannenergi 16 5.7 11-10 Tekniske installasjoner 16 5.7.1 Kompressorhus 17 5.8 11-11 Generelle krav om rømning og redning 17 5.8.1 Dimensjonerende antall personer 17 5.8.2 Grunnlag for persontall 17 5.8.3 Assistert rømning 17 5.9 11-12 Rømning og redningstider 17 5.9.1 Automatisk brannalarmanlegg 17 5.9.2 Ledesystem for rømning 18 n:\511\32\5113252\5 arbeidsdokumenter\53 brann\søbbesva-brannkonsept\lts0083r.docx 2012-05-29 Side 3 av 34

5.9.3 Automatisk slokkeanlegg 18 5.10 11-6 Brannspredning til nabobygninger 18 5.11 11-7 Tilrettelegging for rednings- og slokkearbeid 19 5.11.1 Stedlig brannvesen, utstyr og innsatstid 20 5.11.2 Innsatsmuligheter ved bygningen 21 5.11.3 Særskilt brannobjekt 22 5.12 Eventuelle lokale rammebetingelser 22 6 Brannteknisk hovedutforming 23 7 Referanseliste 34 n:\511\32\5113252\5 arbeidsdokumenter\53 brann\søbbesva-brannkonsept\lts0083r.docx 2012-05-29 Side 4 av 34

Sammendrag Norconsult er engasjert av Nordland fylkeskommune i forbindelse med ombygging av videregående skole avdeling Søbbesva. Bygningens bruk som skole for yrkesfaglinjen skal videreføres, og deler av det som i dag er verksted skal bygges om til kantine. Planløsning i forbindelse med kontor og klasserom skal også endres. Brannteknisk konsept utarbeides i forbindelse med kravspesifikasjon for ombyggingen. Norconsult AS søker i denne fasen ikke ansvarsrett for brannteknisk prosjektering, således er dette dokument ment som en orientering om branntekniske forhold som må ivaretas i videre fase av prosjektet. Spesielle branntekniske hensyn: Kontroll og vedlikehold av eksisterende ventilasjonsanlegg, herunder; brannspjeld og branntettinger. Konstruksjoner som skal ha brannklasse- og som er eksisterende skal kontrolleres. Disse må utbedres dersom de ikke tilfredsstiller krav angitt på branntegningene. Eksisterende brannklassifisert konstruksjon skal verifiseres av kvalifisert personell. Der det er benyttet uklassifisert fugemasse i tilslutning vegg/dekke (teknisk rom) skal dette utbedres. Heldekkende brannalarmanlegg, kategori 2 med direktevarsling til alarmsentral skal etableres. Nytt brannalarmanlegg skal omfatte hele brannseksjonen, de lokaler i tilstøtende bygg som tilhører samme brannseksjon skal også inkluderes i nytt anlegg. Heldekkende ledesystem for rømning- etableres for hele brannseksjonen. Spesielle utfordringer: Seksjoneringsvegg i akse 10, se kapittel 5.7 n:\511\32\5113252\5 arbeidsdokumenter\53 brann\søbbesva-brannkonsept\lts0083r.docx 2012-05-29 Side 5 av 34

1 Innledning Norconsult AS er engasjert av Nordland fylkeskommune for å ivareta brannteknisk prosjektering i forbindelse med ombygging ved Søbbesva videregående skole. Oppdraget består i å utarbeide en overordnet brannstrategi med tilhørende branntekniske tegninger. 1.1 RAPPORTENS INNHOLD Denne rapporten skal beskrive bygningens helhetlige konsept for sikkerhets ved brann. Rapporten har til hensikt å dokumentere at utformingen av byggverket tilfredsstiller funksjonskravene i byggteknisk forskrift. Valgte løsninger følger i hovedsak utprøvde og anerkjente metoder (preaksepterte) ytelseskrav i veiledningen. Brannsikkerhetsstrategi og tegninger omfatter ombyggingen. Arbeidet tar utgangspunkt i nivå A i henhold til byggdetaljer 321.026 Brannsikkerhetsstrategi. Dokumentasjon og kontroll, som vist i figur 1. Figur 1 Tverrfaglig kvalitetssikring og kontroll 1.2 DOKUMENTASJONENS INNHOLD Brannteknisk prosjekteringsdokumentasjonen består av følgende dokumenter: Dokument Datert Revisjon Utarbeidet av Dette dokument lts0083r 2012-05-29 J01 NO/v Lise Steffensen Branntegning F.1.01 2012-05-29 J01 NO/v Lise Steffensen n:\511\32\5113252\5 arbeidsdokumenter\53 brann\søbbesva-brannkonsept\lts0083r.docx 2012-05-29 Side 6 av 34

1.3 REVISJONER AV DETTE DOKUMENT Dette delkapittel inneholder informasjon om revisjoner av dette dokument. Revisjon J01 er første utgave av dokumentet. J- for bruk, og 01 for første utgave. I senere revisjoner skal det beskrives hva som er revidert. Når bygningen er ferdig skal dokumentet revideres til "for forvaltning, drift og vedlikehold" (FDV). Dette må bestilles når bygningen er ferdig ombygd. n:\511\32\5113252\5 arbeidsdokumenter\53 brann\søbbesva-brannkonsept\lts0083r.docx 2012-05-29 Side 7 av 34

2 Oppdraget I dette kapitlet beskrives grunnleggende informasjon om oppdraget som ansvarsforhold, kontrollform, avgrensninger for oppdraget og hvilke deler av byggverket som oppdraget relaterer seg til. 2.1 OPPLYSNINGER OM PROSJEKTERENDE Utførende for brannteknisk prosjektering i henhold til 321.026 nivå A er Brann ing. Lise Steffensen. Sidemanns kontroll utføres av siv.ing Lill Irèn Wollvik. Oppdragsleder i Norconsult AS er siv.ing Anne Gunn Dreyer. Norconsult har i henhold til egne rutiner gjennomført dokumentert egenkontroll av brannsikkerhetsstrategi og branntegninger. Fram til 1. juli 2012 gjelder Forskrift av 24. juni 2003 nr. 749 om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK) ved valg av kontrollform. I denne type prosjekter har det ikke vært vanlig at det blir stilt krav om uavhengig kontroll av brannteknisk prosjektering. Krav om obligatorisk uavhengig kontroll for brannteknisk prosjektering trer i kraft 1. januar 2013. Dokumentasjon av de kvalifikasjonskrav som gjelder i henhold til Godkjenningsforskriften ivaretas ved at Norconsult AS har sentral godkjenning for prosjektering i aktuell tiltaksklasse. 2.2 BESKRIVELSE AV OPPDRAG OG ANSVAR Norconsult AS er brannteknisk rådgiver i forbindelse med ombyggingen av Fauske videregående skole på Søbbesva. Oppdraget består i å utarbeide en overordnet brannsikkerhetsstrategi med tilhørende tegninger som viser de branntekniske løsningene. Rapporten har til hovedhensikt å dokumentere at hoved utformingen av bygget slik der er planlagt vil tilfredsstille funksjonskravene i Byggteknisk forskrift. 2.3 AVGRENSNINGER OG AVKLARINGER TIL ANDRE FAGOMRÅDER Brannteknisk detaljprosjektering dekkes ikke i brannsikkerhetsstrategien og må således gjennomføres av de ansvarlige for de områder som påvirkes av de branntekniske føringer som er gitt i denne rapporten. Ansvarsfordelingen er definert ved hjelp av RIF s dokument Ansvar for planlegging av brannsikkerhet, 2005. 2.4 VURDERING AV TVERRFAGLIG GJENNOMGANG AV PROSJEKTERING Det enkelte fagområdet er ansvarlig for å innlemme relevante føringer fra denne rapport i sin prosjektering. Regelverket åpner imidlertid for at det bør gjennomføres tverrfaglig kontroll i veiledningen til SAK, kapittel 8. (uavhengig kontroll i medhold av SAK kapittel 14 trer i kraft 1. januar 2013.) n:\511\32\5113252\5 arbeidsdokumenter\53 brann\søbbesva-brannkonsept\lts0083r.docx 2012-05-29 Side 8 av 34

Fordi ansvaret for detaljprosjektering av de branntekniske løsningene er delt på flere fagområder, kan det oppstå situasjoner der prosjektering og kontroll av de forskjellige områdene ikke lett henger sammen. Da kan man kan få grenseområder hvor resultatet av prosjekteringen kan bli enten motstridende eller utelatt fordi den ene tror at den andre ivaretar problemet og omvendt. Slike grenseflater er ofte vesentlige for resultatet. Norconsult anbefaler at man gjennomfører tverrfaglig kontroll av brannteknisk detaljprosjektering. Erfaringsmessig vil slik kontroll kunne avdekke forhold som ellers ikke ville ha blitt tilfredsstillende ivaretatt. I produksjonsfasen er det satt krav til tverrfaglig kontroll i prosjektets ytelsesspesifikasjon. 2.5 PROSJEKT OG BYGNING Oppdragsgiver Navn på oppdraget Navn på byggverket Adressen til byggverket Nordland fylkeskommune Ombygging Søbbesva videregående skole Løvgavlveien 11, 8200 Fauske Gårds og bruksnummer 103/1158 2.6 LOVVERK LAGT TIL GRUNN FOR PROSJEKTET Bygget skal tilfredsstille Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og veiledninger. Følgende hoveddokumenter legges til grunn for prosjekteringen: Byggteknisk Forskrift 2010 Veiledning til Byggteknisk Forskrift, 1. januar 2012 For vurderingen av enkelte forhold og løsninger er også annen litteratur blitt lagt til grunn. Dette fremkommer av referanser i rapporten og den tilhørende referanselisten i slutten av rapporten. Prosjekteringen forutsettes å følge preaksepterte løsninger i veiledningen til Byggteknisk forskrift. Øvrige faglitteratur denne rapporten henviser til er gjengitt i kapittel 7, referanser. 2.7 GRUNNLAG FOR PROSJEKTERING Grunnlag for brannteknisk prosjektering er tegninger utarbeidet av arkitektstudio, samt befaring ved bygget torsdag 22. mars 2012. 2.8 SAMLET BRANNTEKNISK PROSJEKTERINGSDOKUMENTASJON Samlet brannteknisk dokumentasjon består av dette dokument, lts0083r og tilhørende tegninger F.1.01 og F.1.02 utarbeidet av Norconsult AS ved brannteknisk rådgiver Lise Steffensen. n:\511\32\5113252\5 arbeidsdokumenter\53 brann\søbbesva-brannkonsept\lts0083r.docx 2012-05-29 Side 9 av 34

3 Detaljprosjektering, utførelse og bruk I dette kapitel beskrives viktige forhold som må ivaretas i de forskjellige fasene som vanligvis følger etter brannsikkerhetsstrategien, nemlig detaljprosjektering, utførelse og bruk 3.1 FORHOLD SOM SPESIELT MÅ IVARETAS VED DETALJPROSJEKTERING Ved detaljprosjektering og kontroll av branntekniske forhold må det legges særlig vekt på bygningsdeler og detaljer som erfaringsmessig kan medføre rask og eller omfattende brannspredning og grenseområder mellom ulike fag. Eksempler på slike deler og detaljer er (kun relevante områder er tatt med): Automatisk brannalarmanlegg (styringer, etc.) Ledesystem Brannsikring av ventilasjonsanlegg som skal gå ved brann og forrigling mot brannalarmanlegg. Tilrettelegging for brannvesenet Plassering av, og dekning til, manuelt slokkeutstyr Branncellebegrensende konstruksjoner, eventuelt himlinger, etc Tilslutninger og gjennomføringer i brannklassifiserte konstruksjoner Grenseområdene mellom fagene er beskrevet i dokument RIF, Ansvar for planlegging av brannsikkerhet, 2005 3.2 FORHOLD SOM SPESIELT MÅ IVARETAS I OMBYGGINGSFASEN I byggefasen er det spesielt viktig at man gjennomfører en tilfredsstillende kontroll av utførelse (KUT). Ved slik kontroll er det viktig at de legges spesiell vekt på ting som man erfaringsmessig vet kan gå galt. Ting som erfaringsmessig anses som viktig å ta opp er beskrevet i, for eksempel, Byggdetaljer 321.025, Byggdetaljer 321.028 og Brandskyddshåndboken (Brandskyddslaget och Brandteknik, LTH, 2005). Disse referansene nevner, for eksempel, følgende forhold: Montering av brannklassifiserte dører og glasskonstruksjoner. Reell fri bredde på og åpningsmekanisme på dører. Monteringsanvisninger/materiale (følges monteringsanvisninger og brukes rett materiale for overflater, dører, gjennomføringer, etc.). Beslag på brann- og rømningsdører. Branntekniske installasjoner (brannalarm, ledesystem). Skilting (stemmer denne med branntegning/prosjektering?). Gjennomføringer, ventilasjonskanaler, etc. n:\511\32\5113252\5 arbeidsdokumenter\53 brann\søbbesva-brannkonsept\lts0083r.docx 2012-05-29 Side 10 av 34

Disse forholdene bør derfor sjekkes så sant de er aktuelle, mens andre forhold kan velges ut fra en mer generell vurdering av hvor detaljert man ønsker å gjennomføre kontrollen. 3.3 FORHOLD SOM SPESIELT MÅ IVARETAS I BRUKSFASEN Funksjonen til alle brannsikringstiltak er avhengig av at det føres tilstrekkelig ettersyn, kontroll og vedlikehold. Det er derfor viktig at det etableres kontrollavtaler for de aktive tiltakene (her brannalarmanlegget, ledesystemet og brannslanger/ håndslokkere). Det må også opprettes et system for internkontroll av disse tiltakene og at den passive brannsikkerheten ikke forringes. Regelmessige øvelser og kontroller er viktige deler av arbeidet med å vedlikeholde et høyt sikkerhetsnivå. I henhold til Forebyggende forskriften 2 1 har eier hovedansvar for å dokumentere at byggverket er forskriftsmessig bygget og utstyrt. For å opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå for byggverket i dets driftsfase kreves det at virksomhet/bruker av byggverket gjennom internkontroll etter HMS forskriften sørger for at branntekniske tiltak og innretninger alltid virker som forutsatt. Det må derfor opprettes en branndokumentasjon for objektet for å sikre at de relevante kravene etterleves og at sikkerheten i bygget blir tilstrekkelig ivaretatt. Denne må foreligge for bygningen åpner. Her vil alle relevante forhold fra prosjekteringsfasen måtte innarbeides. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til, forhold som: Spesielle forhold rundt passive, aktive og organisatoriske tiltak inkl. ettersyn, kontroll og vedlikehold. Tiltak under unormale driftsforhold for eksempel ved utkobling av brannalarmanlegg, varme arbeider, etc. Begrensninger i forhold til personbelastning, bruk og virksomhet. n:\511\32\5113252\5 arbeidsdokumenter\53 brann\søbbesva-brannkonsept\lts0083r.docx 2012-05-29 Side 11 av 34

4 Dokumentasjon av brannsikkerhet I dette kapitel følger en beskrivelse av valgt dokumentasjonsmodell sammen med resultater og konklusjoner av eventuelle alternative løsninger. 4.1 VALGT PROSJEKTERINGSMODELL Preaksepterte ytelser i veiledningen til byggteknisk forskrift av 2010. 4.2 SÆRSKILTE VURDERINGER 4.2.1 Rømning fra kontorer og klasserom i bygg 3 Avstanden mellom bygg 2 (til venstre) og bygg 3 (til høyre) er 2,5 meter. Yttervegg i bygg 2 er utført i ubrennbare materialer, det er høyt plasserte vindu i fasaden. Vinduene er plassert så høyt at det vil være liten fare for varmestråling i en rømningsfase. Kontorer: Rømningsvei fra kontorer vil være ut gjennom bygningens hovedinngang. Sekundær rømningsvei skal etableres ved at det etableres minimum et åpningsbart vindu i hvert kontor. Klasserom: Rømningsvei fra klasserom går via korridor til det fri. Klasserommene vil også ha alternativ rømningsvei via vindu. Rømning er ivaretatt fra disse rommene. Figur 2 Bilde av åpning mellom bygg 2 (til høyre) og bygg3 (til venstre) Både klasserom og kontorer har mulighet til å ta seg ut via kantine til det fri, men dette er ikke en godkjent rømningsvei for disse rommene, og skal således ikke merkes. Generelt: Rømningsvindu skal tilfredsstille krav i NBI 520.391 og være sidehengslet og utadslående. Bygg 2: I bygg 2 mellom akse 10 og 12 er det vaskehall med tilhørende fasiliteter, det er lav brannenergi (under 50 MJ/m 2 ) og rommet er utført i ubrennbare konstruksjoner. Vaskehallen har ikke tilstrekkelig brannmotstand i fasade og innvendig hjørne mot bygg 3. Bygningene er eksisterende og yttervegg (i akse 12) i bygg 2 er av ubrennbare materialer. I akse 10 mellom vaskehall og øvrig n:\511\32\5113252\5 arbeidsdokumenter\53 brann\søbbesva-brannkonsept\lts0083r.docx 2012-05-29 Side 12 av 34

bygning etableres brannvegg/seksjoneringsvegg, denne veggen er eksisterende og skal utbedres i henhold til beskrivelser i 5.6. Del av bygg 2 som ligger innenfor samme brannseksjon som bygg 3 skal inkluderes i nytt brannalarmanlegg. Det er for å sikre hurtig varsling dersom en uønsket hendelse inntreffer. Se pkt 5.9.1 Automatisk brannalarmanlegg. Konklusjon rømningssikkerhet: Rømningssikkerheten fra klasserom og kontorer i bygg 3 vurderes som tilstrekkelig ivaretatt i henhold til byggeforskriften. Vaskehall i bygg 2 har lav brannenergi, og yttervegg er utført i ubrennbare materialer. n:\511\32\5113252\5 arbeidsdokumenter\53 brann\søbbesva-brannkonsept\lts0083r.docx 2012-05-29 Side 13 av 34

5 Branntekniske forutsetninger I dette kapitelet gis en generell beskrivelse av det aktuelle byggverket og de grunnleggende branntekniske forutsetninger. 5.1 BESKRIVELSE AV BYGGVERKET Skolen er en eksisterende bygning som i dag har samme bruk som den vil ha etter ombygging. Visuelle registreringer ved befaring viser at hoved og sekundært bæresystem er utført i ubrennbare materialer. Skillevegger er i hovedsak utført i ubrennbare materialer. Bygningen er oppført ca 1980. Bygningen som skal ombygges er merket under med en rød firkant. Tilstøtende bygg er plassert med en avstand på ca 2,6 meter. I forbindelse med ombyggingen skal også inngangen utvides med et tilbygg til høyre i den røde firkanten. Tilstøtende bygning har brannvegg i akse 10 (se branntegning). Veggens utførelse må kontrolleres av kvalifisert personell og utbedres slik at den møter dagens krav til seksjoneringsvegg REI 90 M. Figur 3 http://kart.finn.no/ 5.2 VIRKSOMHET OG BRUK Bygningen brukes av videregående skole, yrkesfaglige studieretninger. Bygningen inneholder kontorer, klasserom og verksted. Etter ombygging skal bygningen også inkludere kantine for bygningens brukere, samt tilhørende fasiliteter. n:\511\32\5113252\5 arbeidsdokumenter\53 brann\søbbesva-brannkonsept\lts0083r.docx 2012-05-29 Side 14 av 34

5.3 6-1 ETASJEANTALL OG AREAL Bygningen har en tellende etasje. Grunnflatearealet er på henholdsvis 1690 m 2 i bygg 2, og 1088 m 2 i bygg 3. Ombyggingen omfatter bygg 3. Etter ombygging av bygg 3 vil også kompressorrom, samt tilbygg inngå i bygningens areal og det vil medføre at bygg 3 får et areal på 1144 m 2. 5.4 11-2 OG 11-3 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE Risikoklassen i bygningen bestemmes ut fra den virksomheten byggverket er planlagt for og de forutsetninger menneskene i byggverket har til å bringe seg selv i sikkerhet. Skoler plasseres i henhold til preaksepterte ytelser i risikoklasse 3. Med en tellende etasje plasseres bygningen i brannklasse 1. 5.5 11-5 SIKKERHET VED EKSPLOSJON Det er ikke opplyst om at det skal foreligge spesielle brann eller eksplosjonsfarlige stoffer i bygningen. 5.5.1 Spesiell risiko Det er ikke opplyst om spesiell risiko i form av spesielt brannfarlige aktiviteter eller spesielt farlig lagring i bygningen. Tanker for brannfarlige varer er plasser i god avstand til bygget. 5.6 11-7 SEKSJONERING Byggteknisk forskrift: Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at en brann inne i en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle tap. En brann skal, med påregnelig slokkeinnsats, kunne begrenses til den brannseksjonen der den startet. Veiledningen til byggteknisk forskrift: I bygninger med normal brannenergi (50 400 MJ/m 2 ) kan største bruttoareal uten seksjonering være 1200 m 2. Når det installeres heldekkende brannalarmanlegg kategori 2 med direktevarsling til brannvesenets nødsentral, kan største bruttoareal uten seksjonering være 1800 m 2. Vurdering av behov: På grunn av at minsteavstand på 8 meter ikke er ivaretatt mellom de to nabobyggene må det brannteknisk ses på som en brannseksjon. Reell avstand mellom byggene er ca 2,5 meter. Søbbesva videregående skole (samlet for bygg 2 og 3) har et bruttoareal på 2834 m 2 (etter ombygging). For å ivareta ytelseskrav i veiledningen til byggteknisk forskrift må det enten etableres heldekkende sprinkleranlegg i begge bygg, eller etableres seksjoneringsvegg mellom byggene. Fra et kostnadsmessig aspekt antas det å være mest formålstjenlig å etablere seksjoneringsvegg. Seksjoneringsvegg/brannvegg skal etableres i akse 10 i bygg 2. Eksisterende vegg er utført i betong, og har en tykkelse på 260 mm. Med standard overdekningen på armeringen vil denne veggen holde 90 minutter. Det vurderes som sannsynlig at veggen tilfredsstiller brannmotstand i 90 minutter. Veggen må sikres ytterligere i form av at alle kanaler/ gjennomføringer tettes. Det gis ikke anledning til å føre ventilasjonskanaler gjennom veggen, dersom eksisterende kanaler skal opprettholdes må disse utstyres med brannspjeld EI120. Det må kontrolleres om takkonstruksjoner holder tilsvarende brannmotstand. Dersom det ikke kan verifiseres at takkonstruksjon har n:\511\32\5113252\5 arbeidsdokumenter\53 brann\søbbesva-brannkonsept\lts0083r.docx 2012-05-29 Side 15 av 34

brannmotstand tilsvarende REI 90, må brannveggen forlenges med 0,5 over tak, samt 0,5 ut fra yttervegg. Tilslutningene må ha samme brannklasse som veggen. Veggen skal tilfredsstille REI 90 M A2,s1-d0 [A90]. Se branntegning for detaljer. 5.6.1 Brannenergi Dimensjonerende brannenergi er hentet fra NBI 520.333 med utgangspunkt i NS-EN 1991-1- 2:2002+NA:2008, og er basert på bruk av statistiske verdier for mobil brannenergi samt vurdering av brannenergi bundet i bygningskonstruksjonen. Mobil brannenergi for dette bygget vil variere, verdier er oppgitt i m 2 gulvflate. Kontorlokaler har 511 MJ/m 2, klasserom har 347 MJ/m 2, kantine har 300 MJ/m 2, bibliotek har 2000 MJ/m 2. Vurdering av mobil brannenergi i verksted kan sammenliknes med bilforretning eller hangar og settes til 200 MJ/m 2. (ref. NBI-blad 520.333- brannbelastning i bygninger. Beregninger og statistiske verdier.) I tillegg vil det i praksis være et bidrag til den totale brannenergien fra bygningskroppen, men for bygninger i brannklasse 1 kan dette bidraget neglisjeres. Samlet sett så er brannenergien i bygget Brannenergi gulvflate total omhyllingsflate =MJ/m 2 Omhyllingsflate. Spesifikk brannenergi per omhyllingsflate vil normalt ligge mellom 1/3 og 1/5 av energien per gulvflate. Dimensjonerende spesifikk brannenergi kan ut fra overstående forutsettes å være middels (50 til 400 MJ/m 2 ) for bygningen. Enkelte områder i bibliotek vil ha høyere brannenergi enn dette, men dette gjelder mindre områder og forventes ikke å ha innvirkning på den samlede brannenergien. 5.7 11-10 TEKNISKE INSTALLASJONER Det etableres nytt ventilasjonsanlegg som skal omfatte klasserom, kontorer og kantine. Eksisterende anlegg i 2. etasje skal kun serve verksteddelen av bygningen. For nytt anlegg gjelder regler i medhold av dagens krav til ventilasjonsanlegg. Ventilasjonsanlegget skal fungere ved brann. Det skal monteres bypass, samt at ventilasjonsanlegget fratrekkskanal skal isoleres i full lengde. Eksisterende anlegg skal gjennomgås. Alle gjennomføringer skal branntettes, samt at brannspjeld skal kontrolleres og festes forskriftsmessig til konstruksjonen. Ventilasjonsanlegget skal fungere ved brann. For både eksisterende og nytt anlegg gjelder følgende: Anlegget skal forrigles mot brannalarmanlegget slik at det ved eventuell kvelds- og nattsenking vil økt til maksimal drift ved brann. Hensikten er å frakte ut brann og røykgasser fra brannrommet og å hindre at røyk spres i tilluftskanalen ved at trykket i brannrommet blir uhensiktsmessig høyt. n:\511\32\5113252\5 arbeidsdokumenter\53 brann\søbbesva-brannkonsept\lts0083r.docx 2012-05-29 Side 16 av 34

5.7.1 Kompressorhus Tilluftsrist i kompressorhus i innvendig hjørne må tettes, ny rist må etableres. Plassering av ny rist må ta hensyn til minimering av støy til de nærliggende kontorer. Dører skal ha brannklasse EI 30, dører er defekt og må skiftes ut. Det kan ikke være lufterist i disse dørene. Figur 4 Bilde av kompressorhus 5.8 11-11 GENERELLE KRAV OM RØMNING OG REDNING 5.8.1 Dimensjonerende antall personer Plan Område Valgt dimensjonerende persontall 1. etasje Kontorområdet 20 1. etasje Klasserom 50 1. etasje Kantine 60 1. etasje Verksted 30 5.8.2 Grunnlag for persontall Dimensjonerende antall personer er basert på antall arbeidsplasser og klasseromplasser i bygningen. Rømningskapasitet i bygningen er høyere enn personbelastning tilsier. Persontallet er også basert på dagens bruk i bygningen. Det er lite sannsynlig at disse funksjoner vil ha samtidig bruk. Maksimalt tillatt persontall settes til 160 personer. 5.8.3 Assistert rømning Det er ikke forutsatt assistert rømning i dette prosjektet. Rømning av personer med funksjonsnedsettelse skal ivaretas organisatorisk. 5.9 11-12 RØMNING OG REDNINGSTIDER 5.9.1 Automatisk brannalarmanlegg Bygningen skal ha heldekkende automatisk brannalarmanlegg kategori 2, med direktevarsling til brannvesenets nødsentral. Eksisterende anlegg i nabobygg kan ikke utvides da dette anlegget er av eldre modell og ikke leveres lengre. Det skal installeres nytt heldekkende anlegg slik beskrevet over, i tillegg skal det legges til rette for varsling mellom byggene. Hele brannseksjonen skal dekkes av nytt brannalarmanlegg, det betyr at også vaskehallen som opprinnelig tilhører nabobygg (bygg 2) skal inkluderes i nytt brannalarmanlegg. n:\511\32\5113252\5 arbeidsdokumenter\53 brann\søbbesva-brannkonsept\lts0083r.docx 2012-05-29 Side 17 av 34

I områder hvor ordinære optiske detektorer ikke er hensiktsmessig skal det vurderes bruk av andre deteksjonsmetoder, eksempelvis kan være aspirasjon eller linjedeteksjon i verksteddel. RIE er ansvarlig for å detaljprosjektere brannalarmanlegget. 5.9.2 Ledesystem for rømning Ledesystem for rømning skal prosjekteres i henhold til NS 3926. Hovedprinsippet for ledesystemer i henhold til denne standarden lavt lokalisering av komponenter. Ledesystemet skal inkludere markeringslys over utgangsdører og nødbelysning i tilfelle strømutfall. Nødbelysning skal også plasseres utenfor dør til det fri. Etterlysende komponenter skal sikres tilstrekkelig oppladning av lys i tiden forut for en rømningssituasjon. Dette skal tas hensyn til i de byggverk hvor det etableres bruk av nattbelysning eller strømsparing. 5.9.3 Automatisk slokkeanlegg Det er ikke krav om automatisk slokkeanlegg i denne bygningen, dersom det etableres seksjoneringsvegg som ivaretar kravene som stilles jf denne rapport. Eventuell installasjon av sprinkleranlegg skal gjøres i henhold til NS-EN 12845. 5.10 11-6 BRANNSPREDNING TIL NABOBYGNINGER Figur 5 Situasjonsplan, bygningene står med ca 2,5 meters mellomrom. Viser til kapittel 5.6 om seksjonering. Bygningene er plassert med en innbyrdes avstand på ca 2,5 meter og har en total grunnflate på 2834 m 2 (etter ombygging). Avstanden mellom bygningen gjør at de brannteknisk regnes som en brannseksjon. Eksisterende seksjoneringsvegg i akse 10 må rehabiliteres for å ivareta krav om største bruttoareal jf 11-7 tabell 1. Alternativ til seksjoneringsvegg er fullsprinkling av begge bygg. n:\511\32\5113252\5 arbeidsdokumenter\53 brann\søbbesva-brannkonsept\lts0083r.docx 2012-05-29 Side 18 av 34

5.11 11-7 TILRETTELEGGING FOR REDNINGS- OG SLOKKEARBEID Det skal tilrettelegges for effektiv slokkeinnsats ved bygningen. Det er viktig at brannvesenet finner den informasjonen de har behov for ved ankomst til bygningen. Det skal være tilgjengelig orienteringsplan som brannvesenet kan benytte ved innsats plassert ved betjeningspanelet til brannalarmanlegget. Det skal være tilgjengelighet for brannvesenet til bygningene. Det skal derfor installeres nøkkelsafe ved hovedinngang, nøkkelsafe skal inneholde nøkler til begge bygningene. n:\511\32\5113252\5 arbeidsdokumenter\53 brann\søbbesva-brannkonsept\lts0083r.docx 2012-05-29 Side 19 av 34

5.11.1 Stedlig brannvesen, utstyr og innsatstid Fauske er underlagt Salten Brann IKS som er et interkommunalt samarbeid i saltenkommunene. Fauske med sine 9600 innbyggere (2012) har deltidsansatte brannkonstabler i rullerende vaktordning. Det er 5 på hvert vaktlag i hjemmevakt. Vaktstyrken har bo - og arbeidsplikt i nærheten av brannstasjonen. På dagtid er utrykningstiden 4 minutter, på natt er den 6 minutter. Kjøreturen opp til industriområdet på Søbbesva ca 2,3 km og beregnet til 5 minutter. Brannvesenet på Fauske har 3000 l vann tilgjengelig på bil 1, tankvogn er stasjonert i Valnesfjord ca 13 km unna og har en innsatstid til Fauske på ca 20 minutter. Stigebil må hentes fra Bodø. Figur 6 Kjørestrekning fra Fauske brannstasjon til Løvgavlveien 11. Hentet fra gule sider 2012-04-18 Brannvesenets bemanning er i henhold til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. n:\511\32\5113252\5 arbeidsdokumenter\53 brann\søbbesva-brannkonsept\lts0083r.docx 2012-05-29 Side 20 av 34

5.11.2 Innsatsmuligheter ved bygningen Brannalarmanlegget skal inkludere orienteringsplan som brannvesenet kan benytte seg av ved innsats i bygget. Det er mulig å entre bygningen fra flere innganger, alle innganger/utganger skal merkes godt. Figur 7 Kart over vannledningsnett med brannkummer. Fått av Fauske kommune ved Frode Ramskjell VVA Hovedinngang og angrepsvei for brannvesenet. BK er brannkummer tegnet inn av Fauske kommune. Det er et behov for å gjøre utbedringer på eksisterende vannledning i området, dette er å anse som et kommunalt ansvar. Brannvesenet har informasjon om dårlig vanntrykk i området. n:\511\32\5113252\5 arbeidsdokumenter\53 brann\søbbesva-brannkonsept\lts0083r.docx 2012-05-29 Side 21 av 34

5.11.3 Særskilt brannobjekt Bygningen er registrert av Salten brann IKS som særskilt brannobjekt. Salten brann IKS har registrert avvik i forbindelse med tilsyn, avviket gjelder mangelfull dokumentasjon. 5.12 EVENTUELLE LOKALE RAMMEBETINGELSER Norconsult AS er ikke kjent med at det foreligger spesielle lokale rammebetingelser i prosjektet. Dersom Fauske kommune stiller spesielle betingelser i forbindelse med rammetillatelse må RIBr orienteres for vurdering av eventuelle tiltak. Rammetillatelse foreligger ikke per dd, når denne foreligger skal eventuelle branntekniske hensyn inkluderes i brannkonsept. n:\511\32\5113252\5 arbeidsdokumenter\53 brann\søbbesva-brannkonsept\lts0083r.docx 2012-05-29 Side 22 av 34

6 Brannteknisk hovedutforming VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Dokumentasjons form Iht preaksepterte ytelser Generelle krav til sikkerhet ved brann 11-2 Risikoklasse Risikoklasse 2 og 3 Kontor og skole 11-3 Brannklasse Brannklasse 1 Brannklassen bestemmes med utgangspunkt i den høyeste risikoklassen i bygget i henhold til 11-3, tabell 1. Bæreevne og stabilitet ved brann og eksplosjon 11-4 Bærende hovedsystem Sekundere, bærende bygningsdeler, etasjeskillere Trappeløp R 30 [B30] R 30 [B30] R 30 [B30] Bygningen er utført i betong Dekket/etasjeskiller mellom planene må i tillegg tilfredsstille klasse EI (integritet og isolasjon). Bærende bygningsdel under øverste kjeller - - Utvendig trapp - Ikke prosjektert med utvendig trapp Takkonstruksjon 11-5 Sikkerhet ved eksplosjon R30 [B30] - RIBr er ikke opplyst om at det her skal foreligge noen områder med eksplosjonsrisiko. Dersom det skulle være slike områder må RIBr kontaktes for særskilte vurderinger. Tiltak mot antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk 11-6 Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Bygningen må plasseres slik at avstand til nabogrense er minst 4 meter og Prosjektert løsning ivaretar disse kravene. n:\511\32\5113252\5 arbeidsdokumenter\53 brann\søbbesva-brannkonsept\lts0083r.docx 2012-05-29 Side 23 av 34

VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad avstand til nabobygg er minst 8 meter. Lave byggverk - Ivaretatt Høye byggverk - - Stor risiko for brannspredning 11-7 Brannseksjoner, størrelse 11-8 Brannceller, klassekrav Sjakter Bygningen utstyres med heldekkende automatisk brannalarmanlegg kategori 2 med alarmoverføring til nødsentral. Etablering av seksjoneringsvegg i akse 10. EI 30 [B30] Eventuelle sjakter må utføres som egne brannceller. Norconsult kjenner ikke til, eller har fått opplysninger om, at det er nærliggende byggverk som representerer økt fare for brannspredning. Bygningens største etasjeareal er før ombygging 2778 m 2 og etter ombygging 2834 m 2, uten seksjoneringsvegg. Etter ombygging vil arealer som er i tilknytning til bygningen, samt utbygg inkluderes i bruttoarealet til bygg 3, dvs et samlet areal på 1144 m 2. Etablering av seksjoneringsvegg i akse 10 vil resultere i at brannseksjonene har et areal på henholdsvis 1325 m 2 og 1509 m 2. Branncelleinndelingen fremgår av branntegningene. Det er viktig for å oppnå tilfredsstillende brannsikkerhet ved at sammenføyninger mellom branncellebegrensende bygningsdeler (vegger, tak og gulv) er tette og holder samme brannmotstand som bygningsdelen. Dører og porter i brannklassifisert e bygningsdeler, klassekrav Vinduer i brannklassifisert e bygningsdeler, klassekrav Generelt: EI 30-S a [B30] Alle dører i brannklassifiserte bygningsdeler og sjakter som ikke er klassifisert for røyktetthet (klasse Sa), må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider for å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. Dører i brannskiller kan stå åpne, dersom disse lukkes automatisk ved brannalarm. Unntak her er dører til tekniske rom.. - Samme som branncellebegrensende vegg. n:\511\32\5113252\5 arbeidsdokumenter\53 brann\søbbesva-brannkonsept\lts0083r.docx 2012-05-29 Side 24 av 34

VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Trapperom, type Tr1 Det er kun forbindelse til teknisk rom i 2. etasje via trapp. Øvrig bygning er utført i en etasje. Røykventilering av heissjakt Ikke aktuelt Røykkontroll Brannspredning i fasade Brannspredning i innvendig hjørne Branncelle over flere plan Ikke aktuelt - ivaretatt - Ikke aktuelt - Ikke aktuelt Garasjer - Ikke aktuelt Brannsluse - Ikke aktuelt Rom for lagring av brensel - Norconsult må konfereres hvis aktuelt. Husdyrrom - Ikke aktuelt 11-9 Materialer og produkters egenskaper ved brann Overflate/klednin g på vegger og tak i branncelle inntil 200 m² Overflate/klednin g på vegger og tak i branncelle større enn 200 m² Overflate/kledn. i sjakter og hulrom D-s2,d0 [In2] / K 2 10 D-s2,d0 [K2] D-s2,d0 [In2] / K 2 10 D-s2,d0 [K2] B-s1,d0 [In1] / K 2 10 B-s1,d0 [K1] Gulvbelegg i rømningsvei D fl -s1 [G] Overflate på vegger/tak i rømningsvei B-s1,d0 [In1] / K 2 10 B-s1,d0 [K1] n:\511\32\5113252\5 arbeidsdokumenter\53 brann\søbbesva-brannkonsept\lts0083r.docx 2012-05-29 Side 25 av 34

VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Overflate på ytterkledning Tak Isolasjon i konstruksjoner D-s3, d0 [Ut2] B ROOF (t2) [Ta] [ubrennbar] A2-s1,d0 [ubrennbar] Ytterveggen skal utformes slik at den hindrer brannspredning i fasade. 11-10 Tekniske installasjoner Kompressorhus Ventilasjonsanleggets funksjon og styring ved brann Ventilasjonsanlegg Ventilasjonsaggregat i egen separat branncelle. Anlegget må utføres i ubrennbare materialer [A2- s1,d0]. Ventilasjonsanlegg et skal ikke bidra til brann og røykspredning. Avtrekk fra kjøkken må føres med branncellebegrensende konstruksjon EI 30 A2,s1-d0 helt til utblåsningsrist eventuelt i egen sjakt med samme brannmotstand. Avtrekkskanaler må ha fettfilter og kunne rengjøres i hele sin lengde. Kanaler og ventilasjonsutstyr må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røyk spredning. Tilluftsrist må plasseres slik at den ikke havner i innvendig hjørne. Plassering må også ta hensyn til minimering av støy for de nærliggende kontorer. For å redusere risikoen for røykspredning via kanalene skal anlegget gå som normalt under brann, men ved deteksjon av røyk i tilluftskanalen skal anlegget stoppes. Hvis ventilasjonsanlegget har kvelds/- nattsenking må det forringes til brannalarmsentral slik at anlegget girer opp og går i normal dagtidsdrift ved utløst brannalarm for å hindre røyk- og brannspreding via kanalnettet. Eksisterende ventilasjonsanlegg skal også forrigles mot nytt brannalarmanlegg i bygningen. Detaljprosjekteres av RIV Nytt ventilasjonsanlegg skal monteres med bypass, samt at fratrekk skal brannisoleres i full lengde. Eksisterende ventilasjonsanlegg skal gjennomgås og branntettes, samt at brannspjeld skal kontrolleres og festes n:\511\32\5113252\5 arbeidsdokumenter\53 brann\søbbesva-brannkonsept\lts0083r.docx 2012-05-29 Side 26 av 34

VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad forskriftsmessig til veggkonstruksjonen. Gjennomføringer i akse 10, brannvegg skal sikres med brannspjeld EI 120. Dette gjelder både fratrekk og tilluft. Vann-, avløpsrør og lignende Rør og kanalisolasjon Elektriske installasjoner, kabler Elektriske installasjoner Gjennomføring Samme krav som for gjennomføringer generelt. Må ikke svekke konstruksjonen. Større mengder brennbare kabler (større enn 50 MJ/løpemeter korridor/hulrom) må ikke føres ubeskyttet gjennom rømningsvei. Dimensjoneres iht. aktuelle regelverk; Forskrift om elektrisk lavspenningsanlegg. Må utføres slik at man opprettholder Plastrør inntil 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil EI 90 A2- s1,d0 [A90] og isolerte lettvegger inntil EI 60 A2-s1,d0 [A60] dersom det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert tettemasse. Støpejernsrør med diameter inntil 110 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A60] når det tettes rundt rørene med godkjent/klassifisert tettemasse eller støpes rundt når konstruksjonen har en tykkelse på minst 180 mm. Avstand til brennbart materiale fra rør som går igjennom brannklassifisert bygningsdel må være minst 250 mm dersom de ikke er isolert. Ansvarlig for detaljprosjektering er RIV, iht. Preaksepterte ytelser I VTEK rør og kanalisolasjon punkt 1 eller 2a og 2b. Beskyttelse kan oppnås ved innkapsling i brannklassifisert sjakt minst EI 30 [B30]. Rømningsvei i denne bygningen er korridor. Strømforsyning fra tavlerom til ventilasjonsaggregat, brannalarmanlegg, ledesystem etc. må funksjonssikres ved brann. Tilfredsstillende sikkerhet kan oppnås ved at kabler legges i innstøpte rør med overdekning minst 30 mm eller at det brukes kabler som beholder sin funksjon/driftsspenning i minst 30 minutter. Installasjoner som skal fungere under slokking må sikres strømtilførsel i nødvendig tid. Alle gjennomføringer må branntettes med n:\511\32\5113252\5 arbeidsdokumenter\53 brann\søbbesva-brannkonsept\lts0083r.docx 2012-05-29 Side 27 av 34

VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad samme brannmotstand som den skillende konstruksjonen. sertifiserte løsninger. Oversikt over hvilke produkter som er godkjent innenfor de respektive grupper finnes i Byggnormserien, perm 2 Godkjennings- og kontrollordninger, utgitt av Norsk Byggtjeneste. Tilrettelegging for rømning og redning 11-11 Generelle krav Byggverk skal utformes for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettel se. Prosjektert løsning ivaretar dette. 11-12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Det må utarbeides evakueringsplaner før skolen tas i bruk etter ombygging. For byggverk i risikoklasse 5 og 6, øvrige byggverk for publikum, samt arbeidsbygninger, skal det foreligge evakueringsplaner før byggverket tas i bruk. Slokkeanlegg - Ikke aktuelt Evakueringsplaner Brannalarmanlegg eller røykvarslere Byggverk skal ha heldekkende automatisk brannalarmanlegg. Brannalarmanlegg kategori 2, med direktevarsling til brannvesenets alarmsentral. Det vises til melding HO-2/98 Brannalarm. Detaljprosjekteres av RIE. Ledesystem Byggverk i RKL 3 skal ha ledesystem. Detaljprosjekteres av RIE. Ledesystem bør prosjekteres iht. NS 3926. Hvis el-basert ledesystem må funksjon/drift være sikret i minst 30 minutter ved brann. 11-13 Utgang fra branncelle Fra branncelle skal det minst være - én utgang til sikkert sted - eller utgang/utganger til to uavhengige n:\511\32\5113252\5 arbeidsdokumenter\53 brann\søbbesva-brannkonsept\lts0083r.docx 2012-05-29 Side 28 av 34

VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad rømningsveier Avstand til utgang i branncelle Trapper Utganger fra branncelle som består av flere etasjer Maks 30 meter Maks 50 meter Tr1 Fra teknisk rom i 2. etasje. Gjelder riskoklasse 3 Gjelder risikoklasse 2 Trapperom Tr1 må være utført som egen branncelle. Ivaretatt Vindu som rømningsvei Avstand fra utgang til nærmeste trapperom eller utgang Sidehengslet vindu, fri bredde minimum 0,5 m fri høyde minimum 0,6 m. h+b minimum 1,5 m Maks 30 m Alle oppholdsrom skal ha to uavhengige rømningsretninger til det fri. Vinduer vil være et supplement til dette. Ivaretatt Antall utganger Minimum 2 Dør til rømningsvei, fribredde Minimum 0,9 m Gjelder risikoklasse 2 (10 x 21 M) Det er ikke mange mennesker i byggverket, og med flere uavhengige rømningsveier anes fri rømningsbredde på minimum 0,9 meter å ivareta kravene i veiledningen til byggteknisk forskrift. Dør til rømningsvei, åpning Dør til rømningsvei, låsesystem Maks åpningskraft 20N Dør med selvlukker må ha automatisk døråpner. Dør må ha et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake, med Dører skal være lett å åpne med ett grep og uten bruk av nøkkel. Skal ivaretas av RIE i forbindelse med detaljprosjektering. n:\511\32\5113252\5 arbeidsdokumenter\53 brann\søbbesva-brannkonsept\lts0083r.docx 2012-05-29 Side 29 av 34

VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad mindre andre tiltak gir tilsvarende sikkerhet. Dør til rømningsvei, slagretning Forventet antall (dim) personer Dør skal slå ut i rømningsretning. Rom for mindre enn 10 personer kan ha dør som slår mot rømningsretningen. Dør til rømningsvei kan være låst dersom den åpnes automatisk ved alarm og det i tillegg er en tydelig merket knapp for manuell åpning. Maksimalt tillatt persontall er 160 11-14 Rømningsvei Rømningsvei skal være egen branncelle som tilrettelegges for sikker rømning og på en oversiktlig måte leder til sikkert sted. Dør i rømningsvei skal kunne åpnes manuelt med ett grep og uten bruk av nøkkel. Avstand i rømningsvei Dør i rømningsvei, fribredde Samlet fribredde i rømningsvei Tilsvarende avstandskrav som Avstand fra utgang. Se 11-13 Minimum 1,2 m Minimum 0,9 m - Gjelder risikoklasse 3 Gjelder risikoklasse 2 Ivaretatt Svalgang som rømningsvei Automatiske skyvedører - Ikke aktuelt Ikke aktuelt Dør i rømningsvei, åpningskraft og låssystem 11-15 Tilrettelegging for redning av Tilsvarende som dør til rømningsvei. Se 11-13. - Ikke aktuelt n:\511\32\5113252\5 arbeidsdokumenter\53 brann\søbbesva-brannkonsept\lts0083r.docx 2012-05-29 Side 30 av 34

VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad husdyr Tilrettelegging for slokking 11-16 Tilrettelegging for manuell slokking Antall. plassering Brannslanger Byggverk skal være tilrettelagt for effektiv manuell slokking av brann. Bygg i RKL 3 må ha brannslange som rekker inn i alle rom. Skal dekke alle arealer. Skum, pulver eller CO 2 når/hvis ønskelig Innvendig diameter minst 19 mm og maks lengde 30 m. Slokkeutstyret må plasseres slik at det er lett synlig (evt. merkes godt) og står på et lett tilgjengelig sted. Brannslange må ikke være lenger enn 30 m ved fullt uttrekk. Ved plassering av brannslanger må det tas hensyn til eventuell innredning (møbler, inventar, reoler og hyller) som kan begrense slangenes rekkevidde. En viss overlapping anbefales. Skal ikke plasseres i trapperom. Detaljprosjekteres av RIV. Detaljprosjekteres av RIV. Håndslukkeapparater har forskjellige bruksområder og effektivitetsklasser. Det må derfor velges egnet apparat (minimum 6 kg pulverapparat eller tilsvarende). Brannslokkeutstyr Håndslokkeapparat Husbrannslanger - - Merking av slokkeutstyr 11-17 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Adkomst og innsatsmulighet Merkes med etterlysende plogskilt med piktogram eller tilsvarende. Nøkkelsafe ved hovedinngang Det skal være kjørbar adkomst til Skal detaljprosjektertes i henhold til NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. Eller tilsvarende regelverk. (Detaljprosjekteres av RIE). Det skal legges til rette med nøkkelsafe ved hovedinngang for brannvesenets innsatspersonell, nøkler til begge bygg skal legges i nøkkelsafe. Kriterier for brannvesenets adkomst og innsatsmuligheter forutsettes ivaretatt. n:\511\32\5113252\5 arbeidsdokumenter\53 brann\søbbesva-brannkonsept\lts0083r.docx 2012-05-29 Side 31 av 34

VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad bygget og god tilkomst til alle byggets fasader. Adkomst til hoveddør - For å sikre rask tilgang til bygget (utenfor normal arbeidstid) bør det plasseres universalnøkkel i nøkkelboks for brannvesenet. Tilgjengelighet i byggverket Tilgjengelighet til sentrale installasjoner. Hulrom, loft, sjakter, etc. må være tilgjengelige for inspeksjon. Merkes tydelig i bygget. Eventuelle sjakter som er åpne over flere plan må ha klassifiserte inspeksjonsluker i topp og bunn. Tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling kan ivaretas ved inspeksjonsluker eller ved at himling består av nedfellbare elementer. Det bør ikke være mer enn 10 m mellom inspeksjonsluker i en tett/fast himling. Eksempelvis brannalarmsentral og hoved vannkran. Plan under øverste kjellergulv - - Parkeringskjeller - - Brannmannsheis - - Tilgang til slokkevann utendørs Minst 50 l/s fordelt på minst to uttak. Skal kunne brukes uavhengig av årstid. Brannkum/hydrant skal være plassert innenfor 25-50 meter fra inngangen til hovedangrepsvei. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av bygningen dekkes. Tilgang til slokkevann er et kommunalt ansvar. Fauske kommune er bevisst på at vannforsyningen i området ikke er tilstrekkelig ivaretatt jf dagens krav. Brannvesenet er også orientert. Dette vurderes som et tiltak på et eksisterende bygg, og vil ikke gi økt behov for slokkevann. I tillegg etableres seksjoneringsvegg som vil kunne begrense omfanget av en eventuell brann i bygningen. Tilgang til slokkevann innendørs - Det forutsettes at kommunens samt stedlig brannvesen er bevisst utfordringen i forhold til vannforsyning i området. Krav i VTEK er 50 l/s fordelt på to uttak. n:\511\32\5113252\5 arbeidsdokumenter\53 brann\søbbesva-brannkonsept\lts0083r.docx 2012-05-29 Side 32 av 34

VTEK Forhold Løsning Kommentar/merknad Brannvesenets innsatstid og byggets klassifisering iht. dim. forskr. 2-4 og 4-8 Iht. Dimensjoneringsforskriften Sikring mot nedfall Orienteringsplan I byggverk i rkl 3 må det ved inngangen til hovedangrepsvei være en orienteringsplan. Vinduer, fasadeplater og utkragede bygningsdeler festes med ubrennbare festemidler. Orienteringsplanen må inneholde nødvendig informasjon om brannskillende bygningsdeler, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, branntekniske installasjoner (alarm- og slokkeanlegg brannvernleder og annet viktig personell, samt oversikt over særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker). Orienteringsplan bør plasseres ved brannalarmsentralen. n:\511\32\5113252\5 arbeidsdokumenter\53 brann\søbbesva-brannkonsept\lts0083r.docx 2012-05-29 Side 33 av 34

7 Referanseliste 1) TEK 10 - Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven, 2010. 2) VTEK 10 - Elektronisk / dynamisk veiledning til TEK 10: http://byggeregler.be.no/index.php, pr. november 2010. 3) Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften), 2010-03-26, Kommunal- og regionaldepartementet. 4) RIF, Ansvar for planlegging av brannsikkerhet, 2005, RIF Organisasjonen for rådgivere. 5) Byggdetaljer 520.333 Brannbelastning i bygninger. Beregninger og statistiske verdier, Byggforsk kunnskapssystemer, 2009. 6) Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, med veiledning, tilhørende Brann og eksplosjonsvernloven. 7) Byggdetaljer 321.026 Brannsikkerhetsstrategi. Dokumentasjon og kontroll. Sending 1-2003. 8) Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 26.juni 2002 tilhørende Brann og eksplosjonsvernloven. 9) Brandskyddshandboken, Brandskyddslaget och LTH Brandteknik, 2005. NS 3926, Visuelle ledesystemer i byggverk, 1. oktober 2009. 10) Byggdetaljer 321.025 Dokumentasjon og kontroll av brannsikkerhet, Sending 1, 2003, Byggforsk 11) Byggdetaljer 321.028 Brannteknisk utførelse. Dokumentasjon og kontroll i byggefasen, sending 2, 2003, Byggforsk 12) Byggdetaljer 321.036 Rømning fra bygninger ved brann, mai 2007. 13) Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen, juni 2009, tilhørende Brann og eksplosjonsvernloven. (Link: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20090608-0602.html) 14) NS-EN 13501-1 og -2 Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler, Standard Norge, november 2003 15) NS-EN 1991-1-2 Laster på konstruksjoner ved brann Vedlegg: Branntegning F.1.01 J01 første n:\511\32\5113252\5 arbeidsdokumenter\53 brann\søbbesva-brannkonsept\lts0083r.docx 2012-05-29 Side 34 av 34