Felles kravspesifikasjon for HFK

Like dokumenter
Hordaland Fylkeskommune BIM og DAK Manual v0.2

PA 0602 TEGNINGSNUMMERERING

PA 0602 TEGNINGSNUMMERERING

Ytelsesbeskrivelse for BIM-prosjekt

DAK-MANUAL FOR BYGGTEGNINGER FREDRIKSTAD KOMMUNE

Prosjekt BIM -manual. Prosjekt: OCCI Ullern Innovasjonspark. Revisjon: 3. Dato:

BIM-MANUAL. Alta brannstasjon. Trine Østmo. Alta kommune Besøksadresse: Sandfallveien 1, 9510 ALTA Postadresse: Postboks 1403, 9506 ALTA

BIM i prosjektet Tannklinikk - Østfold Fylkeskommune. Revisjonsdato emne utført Generelt ØFK

S I V I L A R K I T E K T E R M N A L O G M N I L SOLA KOMMUNE SOLA SYKEHJEM B I M H Å N D B O K F O R S O L A S Y K E H J E M S N Y B Y G G

RETNINGSLINJER FOR DAK-TEGNINGER

DAK-MANUAL VERSJON 3.0. Funksjons- og ytelseskrav - DAK. Ansvarlig utgiver: Utleie v/ Eiendomsinformasjon

DAK-MANUAL. Revisjonshistorikk Revi sjon. Dato Kommentar Ansv Første utkast LKA/JEA

Vedlegg 1: Utfylling av prosjektinformasjon

05 KRAVSPESIFIKASJON TEGNINGER INNHOLD

1. ORIENTERING Denne kravspesifikasjonen erstatter alle tidligere retningslinjer vedr. utarbeidelse av drifts- og vedlikeholdsinstrukser.

K103 Molde vgs. Anbudsbefaring totalentreprise 23. januar 2014

BIM OG KONTRAKTER. - grunnlag for samspill og reduksjon av konflikt. Novapoint Brukermøte 24. april 2013

I D M, G E O R E F E R E R I N G. Georeferering. Beskrivelser av prosess og data for georeferering av BIM. Versjon : draft 1.0.

I TEK 10 Kapittel 4. Dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) heter det:

PA 0605 ROMNUMMER PROSJEKTERINGSANVISNING PA Dokumenteier: B-direktør Utgiver: FS Dokumentansvarlig: EF

Ytelsesbeskrivelse for BIM- prosjekt

GRUPPE 3 - BYGGING! buildingsmart Norge konferanse Ι 2. september Overdragelse/! FDV! Prosjektering! detaljfase! Bygging! Prosjektoppstart!

Time Kommune. BIM og dokumenthåndtering Frøyland Skule

Funksjons- og ytelseskrav - DAK (Data Assistert Konstruksjon)

MagiCAD i et BIM-prosjekt. Beskrivelse av prosessen med IFC import og eksport i et BIM-prosjekt ved bruk av MagiCAD.

Det skal arrangeres et oppstartsmøte med fokus på krav til tegninger.

BIM Requirements (MEP)

Komme i gang. Kapittel 1 - Komme i gang... 3

P07 Overdragelse til entreprenør

Lagret som: KS Filformat: DOC

2170 Akuttpsykiatri Østmarka, Totalentreprise Spørsmål, svar og tilleggsinformasjon til konkurransegrunnlaget

Side 1 av EIKERTUN. BIM instruks ØVRE EIKER KOMMUNE. OEC Consulting AS

INNHOLDSFORTEGNELSE. Denne spesifikasjonen beskriver overordnede krav til tekniske tegninger produsert i DAK som skal overleveres Nettselskapet.

Prosjekt: Sunde skole Utbygging 2008 Byggeier: Gjerstad kommune

BYGGEPROGRAM. Rådhuset Utbedring varmeanlegg

Byggeweb Prosjekt Brukerveiledning Arbeidsområdet

Erfaringsrapport. Innmåling og modellgenerering BIM. Prosjektinfo:

Revit Tillegg til Gretheshus III og IV

BIM i bygging. Bim til Georeferering BIM til byggegrop BIM på Site. Bim som arbeidsform.

Dialogkonferanse Kjell Ivar Bakkmoen Fagansvarlig BIM Prosjekt Nytt Østfoldsykehus. BIM - Muligheter og utfordringer

BIM OG DETS INNVIRKNING PÅ PROSJEKTERINGSPROSESSEN HVA ER BIM? HVA SKJER I DAG?

Bruk av åpen_bim på byggeplassen (og hvordan etablere den) buildingsmart Norge

BIM KOORDINATOR (BIMK)

7 Forprosjektering 7.1 Generelt

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg

DDS-CAD Arkitekt versjon 10. Innhold... Side. eksport... 3

Kapittel. Kapittel 1. Komme i gang Komme i gang Kapittel 1

buildingsmart Norge konferanse Ι 2. september 2010 OPPSUMMERING! NORGE

DEL MED TILLIT Novapoint Brukermøte 2017

KRAVSPESIFIKASJON FDVU KS 9001

Åpen BIM i energisimuleringer

LEAN OG BIM PROSJEKTERING OG UTFØRELSE: KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN

Innhold... Side. eksport... 3

Gjennomgang reeksport av IFC fra Revit og ArchiCAD.

MODELLBASERT PROSJEKTERINGSKONTROLL

BIM som verktøy i produksjonsfasen og over i drift ved Kenneth Gjessingen og Lars Chr Christensen

Heidi Berg Utarbeidet i samarbeid med Erling Tronsmoen, Vianova Systems og Odd Erik Rommetvedt, Aas-Jakobsen

PA 0605 ROMNUMMER PROSJEKTERINGSANVISNING REVISJONSLISTE PA REVISJONER Rev. nr Dato Pkt Revisjonen gjelder

PROSJEKT KOMMUNALE BYGG FDV- DOKUMENTASJON

Eiendomsavdelingen ved

E2 Leveranser av modelldata ut på anlegg Praktiske erfaringer og muligheter

Retningslinjer for DAK tegninger. Innhold

PA 0802 TVERRFAGLIG MERKESYSTEM (TFM)

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-C FDVU-DOKUMENTASJON NS Osmarka-Utvendig vedlikehold av kraftstasjon og drivstoffbygning /762

Modellbasert prosjektering/ prosjektgjennomføring

Nytt østfoldsykehus - Kalnes

Frokostseminar for arkitektfaget SAMSPILL MELLOM BYGG OG TERRENG - GIS-BIM 9. juni 2010

Konkurransegrunnlag Del II Bilag A2 ARBEIDSOMFANG Totalentreprise

Byggherrens åpenbim-bestilling Case Østensjø skole. 25. april Hvordan gå frem som byggherre for å bygge kompetanse og stille rette krav

IVAR, august 2008 KRAVSPESIFIKASJON ELEKTRONISKE DOKUMENTER I PROSJEKT

BIM på større sykehus

Rev. Dato Revisjonen gjelder Utarbeidet av: Godkjent A Tegningsnummerering/BIM rutine SGJ CF. PA-Bok for Torstvedt Skole og Barnehage

MMI Modell Modenhets Indeks

Prosjekteringsanvisning 7

Fellesprosjektet E6 Dovrebanen Håndbok V770

Skien kommune / Eiendomsenheten.

Dokumentplan. Gand videregående skole. Oppdragsgiver: Prosjekt: Dok.nr. Tittel Dato Rev. Side 1 av 3. Rev./ Forsendelsenr 01 Dato:

Hvordan lykkes med LEAN i hele prosjektet fra prosjektering, til igangkjøring tekniske anlegg

Overordnede krav til sluttdokumentasjon

VEILEDNING TIL AVKLARING AV ANSVAR OG RETTIGHETER VED BRUK AV åpenbim Status: Høringsforslag

TILBUDSKONKURRANSE PROSJEKTERINGSGRUPPE (RÅDGIVERE RIB, RIV, RIE) LØDINGEN KOMMUNE 1-10 SKOLE. Konkurransegrunnlag

Hadsel Eiendom KF. 28 Omsorgsboliger Stokmarknes - prosjekteringsgruppe Ytelsesbeskrivelse RIB

GRUPPE 1 - PROSJEKTOPPSTART

Deltegning + fritt definert tak... 3

Fagmodell landskap til samordningsmodell Katrine Myklestad, Norconsult

Praktiske erfaringer med

TEGNINGER HVA KREVES?

Rammeavtale interiørarkitekt-, landskapsarkitekt- og arkitekttjenester. Bilag 1 Krav til leveranser

Kapittel 2 - Stenderverk/bindingsverk... 3

Skanska BIM prosjektering til FDV. Rupert Hanna BIM Knowledge Manager, Skanska 07.Januar 2014

åpenbim, gjennomførings- og entreprisemodeller

Erfaring fra Nytt østfoldsykehus - detaljprosjekt/bygging

OSL Økt toalettkapasitet - Pir øst. Vedlegg beskrivelse. Orienterende billedserie

YTELSESBESKRIVELSE FOR RÅDGIVER I ELEKTROINSTALLASJONER BYGGHERRESTYRTE ENTREPRISER

YTELSESBESKRIVELSE FOR ARKITEKT BYGGHERRESTYRTE ENTREPRISER (Standardytelser og avkryssede variable ytelser skal inngå i leveransen)

TIL DETALJPROSJEKT 2010 PROSJEKTORGANISASJON PROSJEKTERINGSVERKTØY PROSJEKTERFARINGER

Opparbeidelse av et universelt utformet nærmiljøanlegg tilrettelagt for barn, unge og voksne. Der aktivitetene deles inn i soner for hver målgruppe.

BIM Manual. Sande kommune Prosjekt Skafjellåsen barnehage

Geodatamiljøets rolle i et modellbasert prosjekt

Trondheim eiendom. Flatåsen skole, SFO. M:\2014\14024 Flatåsen skole, SFO\6. Utsendelser\Anbud Doffin\Bilag A Arbeidsomfang.docx

Transkript:

Felles kravspesifikasjon for HFK 1

Innhold 1 Overordnet orientering for Felles kravspesifikasjon for HFK... 4 1.1 Målgruppen... 4 1.2 Roller... 4 1.2.1 BIM/DAK ansvarlig... 4 1.3 Fraviksbehandling... 4 2 Bruk av en... 5 3 Innledning... 5 4 Grunnregler... 6 4.1 Oppstartsmøte... 6 4.2 Oppbygging av modell... 6 4.2.1 Eksisterende bygg... 6 4.2.2 Nye bygg... 6 4.3 Utveksling av filer... 7 4.3.1 RVT/Revit Server... 7 4.3.2 Alle formater unntatt RVT... 7 5 Fagmessig innholdsfordeling av elementer... 7 6 Kritiske elementer i prosessen... 7 6.1 Felles origo (0 punkt)... 7 6.2 Felles etasjehøyder... 7 6.3 Detaljeringsnivå... 8 6.4 Klassifisering av objekter... 8 6.5 Romnummer... 8 7 Kontroll av formater... 8 7.1 DWG... 8 7.2 RVT... 8 7.3 IFC... 9 7.4 Originalformat... 9 8 Tegningsnummerering... 9 9 Diverse... 10 9.1 Arkformater... 10 9.2 Revisjoner... 10 2

9.3 Tilhørighet... 11 9.4 Kollisjoner... 11 9.5 Objekt ID... 11 9.6 Objekter (familier)... 11 10 Endringer i byggeperioden utført av entreprenør... 11 11 Overlevering av «som bygget» modell... 12 3

1 Overordnet orientering for Felles kravspesifikasjon for HFK Hordaland fylkeskommune (heretter HFK) stiller, som bestiller, byggeier og leietaker, strenge krav til sin bygningsmasse. Disse kravene er nedfelt i felles kravspesifikasjoner for HFK. Kravspesifikasjonene er oppslagsverk og kravene i disse skal følges for alle aktører som utfører arbeider med bygg i HFK. en er en del av Felles kravspesifikasjon for HFK. 1.1 Målgruppen Aktører som har oppdrag/aktivitet i HFKs bygningsmasse i forbindelse med: Utvikling Bygging Forvaltning Drift og vedlikehold 1.2 Roller I HFKs investeringsprosess er disse rollene definert: HFKs Eigedomsseksjonen er byggherre (tiltakshaver) i ethvert byggeprosjekt for HFK. Eigedomsseksjonen er delt inn i en avdeling for utvikling og bygging av nye prosjekter, og en avdeling for drift og vedlikehold av fylkets samlede eiendomsmasse. Eigedomsseksjonen vil utnevne en prosjektleder for enhver byggesak. Vanligvis vil prosjektleder være fast ansatt i Eigedomsseksjonen, men for større prosjekter kan det også være aktuelt å leie inn en ekstern prosjektleder fra et annet firma. I de fleste byggesaker vil Eigedomsseksjonen engasjere eksterne rådgivere for hvert fagfelt. I mindre saker, hvor ekstern rådgiver ikke blir engasjert, vil fagansvarlig ved Eigedomsseksjonen fungere som rådgiver. I tilfeller hvor en byggesak blir gjennomført som totalentreprise, vil entreprenøren opptre med egne fagrådgivere. Ved søknadspliktige byggesaker vil HFK vanligvis engasjere ekstern rådgiver for å opptre som ansvarlig søker. I noen tilfeller vil også Eigedomsseksjonen stå som ansvarlig søker. 1.2.1 BIM/DAK ansvarlig Eigedomsseksjonen vil utnevne en BIM/DAK ansvarlig for enhver byggesak. Vanligvis vil BIM/DAK ansvarlig være fast ansatt i Eigedomsseksjonen, men for større prosjekter kan det også være aktuelt å leie inn en ekstern BIM/DAK ansvarlig fra et annet firma. 1.3 Fraviksbehandling Fraviksbehandling er en rutine som gjennomføres når det av en grunn ikke er mulig å oppfylle kravene i HFKs kravspesifikasjoner, prosjektbeskrivelse, funksjonsbeskrivelser osv. Fravik som er kjent i planleggingsfasen av prosjektet, skal komme tydelig frem i prosjektbeskrivelsen. Fravik som er omfattet av prosjektbeskrivelsen, skal ikke fraviksbehandles. Fravik som ikke er 4

omfattet av prosjektbeskrivelsen, skal fraviksbehandles. Dersom HFK stiller krav som avviker fra prosjektbeskrivelsen, skal disse fraviksbehandles. Fraviksrutine for avvik fra HFKs kravspesifikasjoner: Det skal fylles ut et fraviksskjema med begrunnelse for hvorfor man ønsker fravik fra kravspesifikasjonen. Fraviksskjemaet sendes til prosjektleder for fraviksbehandling (avtaltes i prosjektet). Prosjektleder behandler fraviket og svar sendes tilbake. Alle fravik skal dokumenteres og følge prosjektet i dets levetid. Fraviksskjema gjøres tilgjengelig ved oppstart av prosjektet. 2 Bruk av en en er en del av Felles kravspesifikasjon for HFK og gir en detaljert beskrivelse av leveranse og oppbygging av BIM prosjekter for HFK. Dokumentet retter seg mot alle som har leveranseansvar i prosjektet og vil sikre lik utforming på alle BIM modeller og DAK tegninger uavhengig av entreprenør og leverandør, noe som er nødvendig for å sikre en kontinuerlig utvikling av modellen gjennom byggets levetid. BIM modellen er en viktig del av byggets FDVU dokumentasjon. Se også HFKs FDVU manual. Fravik fra en skal meldes i eget fraviksskjema og håndteres som beskrevet i avsnitt 1.3 Fraviksbehandling. 3 Innledning en skal sikre de deler av et BIM prosjekt der vesentlige feil kan oppstå og der feilene kan medføre tap av tid, kvalitet og hindre videre bruk av BIM modellen. Dette gir en kontinuerlig utvikling av modellene som informasjonsbærere gjennom byggets levetid. Med informasjon menes både bygget og komponentenes form og tekst/tall materiale. Modellene blir således en kritisk del av HFK sin forvaltningsprosess (FDVU). Denne manualen vil definere hva HFK anser som norm for et BIM prosjekt. Hovedfokuset i prosessen er å forløpende ta vare på all nødvendig informasjon i BIM modellen slik at neste ledd i prosessen kan nyttiggjøre denne. Det er spesielt to faktorer som er kritiske i denne prosessen. Den ene er hvordan informasjon bygges inn i BIM modellen og den andre er kommunikasjonen mellom involverte parter. Ansvaret ligger hos både avsender og mottaker. Avsender må legge informasjonen i korrekt form og på avtalt sted. Mottaker må sørge for å bruke informasjonen og ikke «finne opp alt på nytt». HFK bruker pr 22.04.2014 Autodesk Revit 2014 som sitt BIM verktøy. Prosjekter/ombygginger i eksisterende bygningsmasse vil derfor komme fra eksisterende modeller og senere bli matet tilbake i disse. Dersom prosjekterende rådgiver selv bruker samme plattform, bearbeides originalfilen direkte. Dersom andre BIM verktøy benyttes, skal all utveksling skje via IFC 2x3. 5

4 Grunnregler HFK har satt opp en del grunnregler for å sikre en homogen modellbase og effektiv bruk av denne. 4.1 Oppstartsmøte Etter kontraktsinngåelse skal BIM/DAK ansvarlig utnevnt av HFK innkalle involverte aktører til et oppstartsmøte. Før dette møtet skal hvert deltagende firma utpeke en navngitt person som sin BIMansvarlige. Dette skal være en person som deltar i det aktuelle prosjekt gjennom bruk av firmaets eget BIM program. Til oppstartsmøtet skal hver deltager bringe egen PC. Formålet med møtet er å sikre en felles forståelse av hvordan filer utveksles. Det skal også enes om hvilke programmer, formater og versjoner som skal benyttes, samt tidspunkt og sted for utveksling. Det skal ikke forekomme noen form for parallell distribusjon av modeller/tegninger. 4.2 Oppbygging av modell Det er ikke tillatt å pakke andre formater inn i de avtalte formater. Dersom det brukes applikasjoner på toppen av avtalte programmer, skal det sikres at utvekslede filer ikke inneholder rester/funksjonalitet som hindrer /forsinker videre bruk av filen. 4.2.1 Eksisterende bygg For eksisterende bygg som skal videre bearbeides i Revit, gjelder følgende krav: Model og/eller Survey Point/Project Base Point skal aldri endres. Eksisterende views skal ikke endres foruten de bygningsmessige endringer som skal utføres. Nye views må holdes adskilt fra eksisterende. Project Browser er satt opp med en egen sortering kalt HFK. Denne bruker viewparameterne: Tegningstype og Betegnelse. Alle eksisterende linker skal forbli urørt. Eksisterende modell tilhører fasen «New Construction». Denne skal endre navn til «Fra HFK». Nye faser som tillates er: o Rives o Nytt o Fremtidig (dersom løsninger utarbeides men legges på vent) Alle linkede filer skal legges på eget Workset. Disse navngis etter malen: FAG BESKRIVELSE FILFORMAT. Eksempelvis: ARK Hovedbygg RVT. I feltet for beskrivelse vil ofte byggetrinn brukes på større prosjekter. Alle workset for linkede filer som er etasjespesifikke skal settes som IKKE «Visible in all views» Det skal IKKE opprettes etasjer som ikke eksisterer i bygget. D.v.s. etasje for underkant av dekke, himlingshøyder, osv. 4.2.2 Nye bygg For nye bygg tegnet i Revit, gjelder følgende krav: Model og/eller Survey Point/Project Base Point settes av arkitekt. Fagmodeller henter denne inn FØR tegning/prosjektering startes. Faser holdes til et minimum. På store bygg bør faser følge byggetrinn Alle linkede filer skal legges på eget Workset. Disse navngis etter malen: FAG BESKRIVELSE FILFORMAT. Eksempelvis: ARK Hovedbygg RVT. I feltet for beskrivelse vil ofte byggetrinn 6

brukes på større prosjekter. Alle workset for linkede filer som er etasjespesifikke skal settes som IKKE «Visible in all views» Det skal IKKE opprettes etasjer som ikke eksisterer i bygget. D.v.s. etasje for underkant av dekke, himlingshøyder, osv. 4.3 Utveksling av filer 4.3.1 RVT/Revit Server For RVT formatet skal Revit Server brukes. Informasjon om tilgang og oppsett av dette fås ved å kontakte BIM/DAK ansvarlig hos HFK. Pr. 22.04.2014 brukes Revit Server 2014 4.3.2 Alle formater unntatt RVT For alle andre formater enn RVT gjelder følgende retningslinjer: Det skal også foreligge tegningsliste fra respektive firma. Listen skal beskrive alle filer som legges ut og kun dette. HFK ønsker at også planlagte tegninger inngår i denne listen med angivelse av forventet dato for fremtidige tegninger. Alle tegninger og modeller skal kun forekomme én gang! 5 Fagmessig innholdsfordeling av elementer Hvert fag har hver sin modell. Dersom modellen overstiger 300 MB, skal den deles opp i flere filer. De involverte fag skal i størst mulig grad unngå modellering av andre disipliners elementer. Dette gjelder eksempelvis søyler. Disse hører naturlig hjemme hos RIB, men vil i starten av en designfase tegnes inn av arkitekt. I det øyeblikk RIB modellen inkluderer disse, skal de fjernes fra arkitektmodellen. Unntaket fra denne regelen er vegger der arkitekt har plassert vindu/dør. Veggen som arkitekten bruker for å plassere døren/vinduet endres til å hete ARK betong og gis en 10mm tykkelse. Veggens høyde endres også slik at den i sin helhet blir «spist opp» av døren/vinduet. For en detaljert oversikt, se Statsbyggs BIM manual, avsnitt 1.2 kapittel 5.5 (www.statsbygg.no ). Frem til det tidspunkt der korrekt type element velges, skal alt tegnes som anonyme elementer. Slik vil det bli enkelt og holde oversikt over hva som er bestemt. 6 Kritiske elementer i prosessen 6.1 Felles origo (0 punkt) Felles origo er avgjørende for riktig koordinering av modeller. Punktet skal legges til nærmeste rutekryss hentet fra et kart over området liggende sørvest for byggene slike at man slipper negative koordinater. Punktet skal legges i respektive programmers naturlige 0 punkt (wcs, Project Base Point startup location), slik at man lett kan veksle mellom et lokalt origo og EUREF 89 NTM koordinat. Ved eksport til IFC må man ikke bruke EUREF verdien, da dette vil medføre problemer for de aller fleste programmer. 6.2 Felles etasjehøyder Enighet om etasjer er viktig å få på plass så raskt som mulig. Dette inkluderer høyden, etasjenavn og om det er ok fg eller ok betong. Alle modeller skal ha like etasjebetegnelser. 7

6.3 Detaljeringsnivå Felles kravspesifikasjon for HFK Under prosjekteringsarbeidet vil både modellen som en helhet og enkeltobjekter gjennomgå en gradvis økning av detaljering. Detaljeringsgraden skal behovsstyres. Dette er nødvendig både for å styre riktig mengde arbeid til riktig tid og for å unngå feilkommunikasjon. I praksis vil dette eksempelvis komme til uttrykk i navngivning og materialbruk. 6.4 Klassifisering av objekter Under selve tegnearbeidet er det viktig at man hele tiden passer på å bruke riktig type objekter til alt som tegnes. Man skal f.eks. ikke bruke verktøyet for dekker for å tegne terreng. 6.5 Romnummer Nummerering av rom skal starte fra byggets hovedinngang, fra venstre og med urskiven. Nummeret skal være tresifret hvor første bokstav er etasjebetegnelse. For bygg med korridor der antallet rom på høyre og venstre side er likt, gis rom på venstre side partall og rom på høyre side oddetall. Etasjer under bakkenivå gis betegnelse som anvist i tabell nr.1, se kapittel 8 Tegningsnummerering. 7 Kontroll av formater BIM/DAK leveransen er en del av FDVU dokumentasjonen. Sluttoppgjør vil ikke bli utbetalt før endelig leveranse er kontrollert og godkjent av HFK. Det vil bli tatt stikkprøver av filer som legges ut for deling og av overleverte filer ved prosjektets slutt etter følgende kriterier: 7.1 DWG Versjon 2010. Ingen Proxygraphics Ingen ulogisk gruppering/blokking av objekter. Eksempelvis dør og vegg som ett. Lagbruk etter NS8351 Målsetting etter NS8306 Filnavn = tegningsnummer Andre deltageres tegninger skal alltid linkes inn i egen tegning. Ingen polylinjer med tykkelse >0 Geometri i 1:1 i Model Space. Ramme og tittelfelt i Paper Space/Layout 7.2 RVT Filnavn = byggnummer + beskrivelse + fag Versjon 2013 Purget Minimal bruk av Inplace Families Konsekvent og logisk navngiving av objekter Views som ikke brukes på sheets skal ikke forekomme. Rendreringer skal ikke lagres i modellen. Linjetykkelser skal ikke endres 8

Familier lastet inn i modell må kvalitetssikres på forhånd. Dette gjelder spesielt de som lastes ned fra internett. Underlag linket inn i form av DWG/DXF/DGN/SAT/SKP skal holdes til et minimum. Dette skal ikke brukes for å representere geometri som går inn under kapittel 5.5 i Statsbyggs BIMmanual. Dette gjelder også i Legend views. 7.3 IFC Klassedefinisjoner skal være i henhold til Statsbyggs BIM manual. Ubrukte objekter skal fjernes fra modell FØR eksportering. 2D underlag skal ikke finnes i modellen ved eksport. 7.4 Originalformat Dersom andre program enn Revit eller AutoCAD er brukt for utarbeidelse av modeller/tegninger, skal også originalfilen inngå som en del leveransen. 8 Tegningsnummerering Nummerering av tegninger skal utføres etter følgende mal: 1. Byggnummer (4+2 siffer) 2. Etasje (2 siffer) (se tabell 1) 3. Fag (se tabell 2) 4. Type tegning (2 siffer) (se tabell 3) 5. Løpenummer (3 siffer) (Hvis delplan) 6. Revisjon (dersom nødvendig) Tabell 1 02M Mezzanin over 2.etg. 02 Plan 2.etg. 01 Plan 1.etg. Normalt første etasje over kjeller/u.etg 00U Plan 1. etasje under 1.etg. 001 Plan 2. etasje under 1.etg. Tabell 2 A Arkitekt B Byggteknikk D Andre installasjoner E Elektroteknikk, sterkstrøm/svakstrøm F Branndokumentasjon G Geologi (hydologi), grunnforhold H Medisinsk virksomhet (helse) I Interiørarkitekt K Kulisser, teater, etc. L Landskap M Medisinsk utstyr 9

P S T U V W Prosess Automatisering og sentral driftskontroll Tele og automatisering (eks. sentral driftskontroll) Utsmykking VVS Vei, trafikk Tabell 3 Type Felles Arkitekt Bygg VVS EL 10 Utendørs Kart, situasjonsplan, terreng, landskap, Grunnplan, graving/ Grøfter, grunnledning, Utv. anlegg, teknisk plan planer sprenging bunnledning, profiler 20 Plantegning Etasjeplan, takplan, møbleringsplaner Fundament, dekker Etg.plan, teknisk plan Etg.plan, teknisk plan 30 Komplettering Himling, gulvbelegg, fliser, materialer Utsparinger, armering Belysning, armatur 40 Snitt, oppriss, Hovedsnitt Snitt Snitt fasader 50 Detaljer Detaljer Detaljer Detaljer Detaljer 60 Skjemaer Vindu, dør, rom Element Isometrisk Strømveis/ koblingsskjema 70 Prinsipp Systemskjema Systemskjema Systemskjema Systemskjema 80 90 Utsmykning 9 Diverse 9.1 Arkformater For 2D tegninger brukes standard A4, A3,A2 og A1. Det er også tillatt å bruke forlengede varianter av disse. Formatet A0 skal kun brukes i særskilte tilfeller. Det skal innhentes skriftlig tillatelse før dette formatet brukes. 9.2 Revisjoner Første utsendelse av en tegning skal ikke markeres med revisjon. Der revisjoner blir nødvendig, skal bokstavangivelser brukes. 10

9.3 Tilhørighet Felles kravspesifikasjon for HFK Familier skal ha tilhørighet til den etasjen de forekommer i. 9.4 Kollisjoner Familier skal ikke kollidere. F.eks. skal søyler, vegger, etc. ikke gå igjennom dekker. 9.5 Objekt ID Når en familie er plassert inn i modellen og denne er sendt ut enten som originalformat eller IFC, skal man ved eventuelle endringer unngå å slette den opprinnelige familien, dersom det er mulig. Hensikten er å beholde familiens unike ID. Familiens ID er ofte knyttet til kollisjonskontrollrapporter, beskrivelser, etc. 9.6 Objekter (familier) HFK har sitt eget sett med objekter og disse skal brukes så langt de dekker prosjektets behov. HFKs sett med objekter blir fortløpende utvidet. Dersom andre objekter må brukes i stedet, skal det sikres at info fra disse kan overføres til HFKs egne objekter. Dette sikres enklest ved å legge inn infoen til objektene via tabeller. Objektene skal være korrekt modellert, men ikke for detaljert. F.eks. kan dører vise dørhåndtak, men ikke med avrundede kanter selv om det er virkeligheten. Denne type detaljering øker modellens størrelse uten å tilføre noe av verdi. 2D familier tillates brukt i situasjoner avklart på forhånd. For navngivning av objekter gjelder følgende retningslinjer: Stor bokstav i hver del Kortest mulig Ingen mellomrom, bruk _ Der det finnes fem eller flere varianter, skal Type Catalog brukes. 10 Endringer i byggeperioden utført av entreprenør Under byggeperioden vil det oppstå situasjoner som grovt sett kan deles i to grupper: Endringer som ikke krever omarbeidelse av tegninger. o Disse skal kommuniseres til BIM/DAK ansvarlig som så avgjør om BIM modellen skal oppdateres. HFK ønsker at denne kommunikasjonen skjer via enten egen Revit modell, IFC fil eller DWG. Dersom Revit modell velges skal dette være en separat modell som ikke lengre synkroniseres mot Revit Server. Endringer som krever omarbeidelse av tegninger. o Her skal respektiv fag disiplin oppdatere modell på Revit Server. 11

11 Overlevering av «som bygget» modell Ved overlevering av «som bygget» modell skilles det mellom tre ulike utgangspunkt: Modell utlevert av HFK og bearbeidet i Revit: o Project Browser oppsettet kalt HFK skal ikke endres. Prosjekterende kan egne oppsett i tillegg til dette. De views som finnes skal ikke fjernes eller endres. Nye views skal da komme i egen gruppering. Det samme gjelder for sheets. Modell utlevert av HFK og bearbeidet i annet BIM program: o Kun de views som trengs for hver etasje vil komme med og dermed må Project Browser settes opp fra bunnen av. Ansvarlig for dette avtales i hvert enkelt prosjekt. Nybygg o Revit o Annet BIM program «Som bygget» modellen er en del av FDVU leveransen. Se også HFKs FDVU manual. 12