Ditt Bate Magasin for våre medlemmer og boligselskap Nr. 1 : 2015 Fulldistribusjon Et liv på hjul side 16 Fra Gosenrevyen til BBC side 4 Kompiser i kollektiv side 24
Leder Folk vil alltid trenge boliger Vi er spesialister på salg av borettslagsboliger Stavanger: Løkkeveien 51. Tlf: 51 50 90 66 borettslagsmegleren@em1.no Åpningstider: man fre 09.00 16.00 eiendomsmegler1.no Øyvind Bjørgengen Mobil: 911 83 380 Marianne Thu Salvesen Mobil: 909 87 848 Jarl Tjelta Mobil: 452 29 439 Lena Underbakke, Prosjektmegler Mobil: 958 04 160 Stian Edvardsen Mobil: 908 41 991 Boligmarkedet har vært svært urolig i det siste. Det merkes i hele landet. Med den enorme økningen i boligprisene de siste 10 årene, er det helt naturlig. Prisene må justeres med jevne mellomrom. Vår region har hatt en prisvekst på over 30% mer enn i resten av landet. Veksten fortsatte i 2014 med 3,5% prisvekst i Rogaland. Det forventes det samme i 2015. Så her er det ikke snakk om at prisene faller, de bare øker mindre enn før. Mange faktorer spiller inn på boligprisene. I vår region kommer vi ikke utenom at det bygges for få boliger til å fylle behovet. Behovet er på mellom 2 000 og 3 000 boliger i året. I fjor ble det ikke ferdigstilt mer enn ca 1 100 boliger totalt i hele fylket, så her er det en jobb å gjøre. Bate ønsker å ta sin del av ansvaret ved å dekke 10% av det totale behovet. Vi tenker langt fram og plan legger boliger i tråd med de behovene våre medlemmer har. I året som gikk leverte vi tett på 250 boliger. Det vil vi gjøre de neste årene også. Vi bygger boliger med god kvalitet til en enda bedre pris slik at flere kan komme seg inn på bolig markedet. Vi tror en lavere pris, kombinert med dagens lave rentenivå, vil gjøre det mulig for flere av de unge å skaffe seg egen bolig. I tillegg vil vi fortsatt utvikle spesialløsninger for enkeltgrupper, som ungdom uten egen kapital, studenter, grupper med spesielle behov og seniorer. Men for å få dette til er vi avhengige av at kommunene i regionen og Husbanken stiller opp og deler våre langsiktige mål. Et godt eksempel på det er vårt nye prosjekt Goagarden for unge på Randaberg, som står klar om noen måneder. Vi gleder oss til å åpne dørene for 32 nye unge familier i etableringsfasen uten egen kapital. Folk vil alltid trenge et sted å bo. Bate vil bidra til at dette er mulig for alle. Vi tenker langt fram for vår region. Beste hilsen Paul A. Boxill administrerende direktør Foto: Tom Haga Innhold Portrett: Ole Christoffer Ertvaag.... 4 Byplansjef Anne Skare om bymiljø... 8 Arkitekturpsykologen om gode uterom.... 10 Bomiljø: Gauselengen.... 12 Sykling gir frihet.... 16 Tenk miljø!.... 18 Bomiljø: Vistespeilet... 20 Boalternativ: studentkollektiv.... 24 Fakta om forkjøpsretten.... 28 Juridisk spalte.... 29 Batenytt.... 30 Medlemstilbud Rabatter med fordelskortet... 45 Sandnes: Elvegaten 23. Tlf. 51 60 44 44 sandnes@em1.no Åpningstider: man fre 10.00 16.00 eiendomsmegler1.no Cecilie Vik Mobil: 91 33 89 29 Dan Chruickshank Mobil: 41 41 66 31 Øyvind Rege Mobil: 99 12 89 44 UTGITT AV REDAKSJON PUBLISERINGSBYRÅ Bate boligbyggelag Ansvarlig redaktør Impress Media Paul Boxill Avdeling Stavanger DESIGNMAL: Aldente /al-dente.no Løkkeveien 51 Redaktør PB 88 Sentrum, 4001 Stavanger Eli Guttormsen FORSIDEFOTO: Jan Inge Haga eli.guttormsen@bate.no Avdeling Sandnes OPPLAG: 90 000 Storgata 41, 4307 Sandnes Sentralbord Stavanger 51 84 95 00 PB 630, 4305 Sandnes Sentralbord Sandnes 51 68 31 00 ANNONSER Impress Media 965 18 000 ÅPNINGSTID bate.no impressmedia.no Man til fre 08.00 15.30
Portrett Ole Christoffer Ertvaag ble som tenåring med på Gosenrevyen for å få oppmerksomhet. I høst ser du ham i storserie på BBC. Men stjernenykker nekter han å få. Skuespill handler om å gjøre hverandre gode, sier 27-åringen fra Stavanger. Tekst: Elisabeth Rongved. Foto: Jan Inge Haga Det er jo litt overveldende, sier Ole Christoffer Ertvaag. Det er formiddag på Rogaland Teater. For oss uinnvidde virker det stille i gangene, men Ertvaag har for sikkerhets skyld tatt en telefon til sminkøren for å høre om garderoben fotografen ville ta bilde i, er ledig. Han kan husreglene. 27-åringen er på hjemmebane her, selv om han for tiden er i permisjon fra teateret. For mens vi så Ertvaag begå vågale operasjoner som sabotøren Birger Strømsheim i Kampen om Tungtvannet, tilbrakte han selv vinteren i Budapest og Praha. Der spiller han vikingen Sven i tv-serien The Last Kingdom, som har premiere på BBC i høst, og som omhandler samlingen av England på slutten av 800-tallet. Kjente skuespillere fra flere land er med i serien, som er beskrevet med begreper som «episk» og «et storslått historisk drama». Skuespill er teamsport Det er jo sinnssykt fett å få være med på en sånn produksjon. Alt er så enormt mye større enn det jeg er vant med. Bare cateringteamet er jo større enn en hel norsk filmproduksjon. I norske filmer har skuespillerne direkte dialog med regissøren og produsenten hele tiden. Her er jeg litt mer for meg selv, kan du si. Og det er jo en litt flyktig tilværelse, å hele tiden skulle reise mellom byer, bytte hoteller, og være en del av en enorm produksjon med store budsjetter og store konstellasjoner. Det blir jo litt mer press. Da er det noe helt annet å komme på jobb her på teateret. Det er jo litt deilig å jobbe med kolleger man kjenner godt. Men det er jo fantastisk kjekt å få jobbe på en internasjonal produksjon. Hjem til Stavanger Lokalt ble Ertvaag velkjent som Yngve i Mannen som elsket Yngve. Siden ble det Teaterhøyskolen og rolle i Pornopung. De siste årene har det imidlertid vært Stavanger som har vært hjemme, med samboer og leilighet i byen, manussamarbeid med blant annet Stian Kristiansen, og flere roller på Rogaland Teater. Men sønnen til suksessentrepenøren Ole Ertvaag måtte reise ut av Stavanger for å finne ut at det er her han vil bo. 4 / Ditt Bate Ditt Bate / 5
Som tenåring blir man jo ofte litt lei av den byen man har vokst opp i. Men på Teaterhøyskolen innså jeg hvor stor stjerne Rogaland Teater faktisk har i Norge. Etter hvert begynte kompisene mine fra videregående å flytte tilbake til Stavanger, og med familien min her, ble det naturlig å flytte hjem. Jeg vet ikke om det er fordi man ser en by med andre øyne når man er 25 enn når man er 18, men jeg ble forelska i Stavanger igjen. De siste par årene her hjemme, har vært de beste i mitt liv. Nå er Ertvaag ansatt på åremål på Rogaland Teater. Jeg mener oppriktig at dette er Norges beste teater, og jeg har sagt til Arne (teaterdirektør Arne Nøst, journ.anm.) at jeg ønsker å jobbe her så lenge jeg har mulighet. Teateret er bunnsolid i alle ledd. Men jeg er heldig som får lov til å gjøre andre jobber innimellom. Jeg opplever at jeg får i pose og sekk. Gruppearbeid Egentlig var det en tenåringsgutts behov for å vise seg frem som gjorde at Ertvaag ble med på Gosenrevyen for 13 år siden. Men ganske snart kjente jeg på kroppen at dette var noe jeg ville. Dette å skape kunst, å agere med andre. Skuespill er jo en kollektiv kunstart. Det var også noe av det kjekkeste med å være med i sabotørgjengen i Kampen om Tungtvannet. Siden det var en hel gjeng som ble fremstilt, fikk vi den ensemblefølelsen som ellers er forbeholdt teateret. På Teaterhøyskolen snakket vi mye om å gjøre hverandre gode, og det tror jeg er sant. Gjør man andre gode, vil også de gjøre deg bedre. Tungtvannet ble tidenes norske seersuksess, med over 1,3 millioner seere. Selv om teamet bak filmen ventet at den ville slå an, hadde de ikke sett for seg slike tall. Fant veien ut Douglas ble litt norsk med sin rolle i The heroes of Telemark. Men som de fleste norske skuespillere har Ertvaag stort sett holdt seg på hjemmebane frem til i høst. Lenge var det nærmest en sensasjon å se andre norske navn enn Liv Ullmann på internasjonale filmplakater. De siste årene har imidlertid navn som Ingrid Bolsø Berdal, Aksel Hennie og Tobias Santelmann vært å se på utenlandske produksjoner. Ertvaag mener det å jobbe internasjonalt utvider horisonten. Det er jo ingen som går rundt på Teaterhøyskolen og tenker at hm, kanskje jeg skal få en rolle i Game of Thrones. De fleste håper jo først og fremst å få jobb på et norsk teater. Det har dessuten ikke vært noe særlig kultur for norske skuespillere å prøve seg i utlandet. Men agenten min, Lene Seested, har et fantastisk pågangsmot og viser oss at det er fult mulig for norske skuespillere å konkurrere internasjonalt. Men det er ikke sånn at jeg går rundt og planlegger å bli en A-lister i Hollywood. Kanskje blir det bare med denne BBC-produksjonen. I så fall er det kult i seg selv. Men å reise ut er blitt en del av meg, og noe jeg har lyst å fortsette med. Hvis jeg får sjansen igjen. For selv en fremadstormende skuespiller, med gode kritikker, kunstfaglig tyngde og etter hvert solid erfaring i bagasjen, kan kjenne på det: Den der lille tvilen er der jo alltid. Er jeg egentlig god nok? Men jeg velger å tro at jeg bruker den usikkerheten til å holde meg skjerpet. Hvis man tar for gitt at man får lov å jobbe med dette, da taper man litt av den edgen som gjerne gjør at man blir hakket bedre, mer interessant, mer levende. Hvis man skal utfordre seg selv i skuespilleryrket, så må man utenfor komfortsonen, så må man videre. Det morsomme er jo alle anklagene om alt som er rett eller galt fremstilt. Vi har hele tiden vært klare på at vi har laget en dramatisk film basert på historiske hendelser, ikke en dokumentar. Men det er jo klart det engasjerer. Tungtvannsaksjonen er kanskje det Norge er mest kjent for i forbindelse med andre verdenskrig. Om folk ikke husker aksjonen, så husker de Kirk Douglas. FAKTA Navn: Ole Christoffer Ertvaag Alder: 27 Kommer fra: Stavanger Aktuell: Norsk skuespiller med internasjonal debut, i tv-serien The last Kingdom. Serien har premiere på BBC i høst. Bio: Bakgrunn fra Rogaland Teaters Barne- og Ungdomsteater. Utdannet på Romerike Folkehøgskole og Teaterhøgskolen. Filmdebut som Yngve i Mannen som elsket Yngve (premiere 2008). Har hatt roller i spillefilmen Pornopung, og i tv-serien Kampen om Tungtvannet. Spiller Casper Wessel i den dansknorske filmproduksjonen Tordenskiold, med premiere i 2016. - På Teaterhøyskolen snakket vi mye om å gjøre hverandre gode, og det tror jeg er sant. Gjør man andre gode, vil også de gjøre deg bedre, sier Ole Christoffer Ertvaag. 6 / Ditt Bate
Bymiljø Satser på bilfrie møteplasser Jeg er opptatt av å få til gode møteplasser i byen. Steder for aktivitet eller hvile, sier byplansjef Anne Skare i Stavanger kommune. Tekst: Kari Arnøy. Foto: Jan Inge Haga. Byplansjefen mener det er viktig med gode uterom og gode utemiljø. Uterom som er med på å skape opplevelser. Hvorfor er det viktig? Folk bor i by. Hvis en bare skal sitte inne kan en likeså godt bo på landet. Det er det som er kvaliteten med by; en er sammen med folk uten å være med dem. Skare forteller om nødvendigheten av mange møteplasser, både små og store. Men uterommene trenger ikke bare være torg og plasser. Tenk på Blå promenade. Den er langstrakt og går langs sjøen. Vi er heldige som har lang sjølinje. Tilpasset lokalt klima Byplansjefen vil tenke helthetlig. I sentrum er det kanskje ikke så mange muligheter, men for eksempel i Storhaug øst kan planleggerne tenke ut hvilke uterom og møteplasser de kan få til. Og Skare er opptatt av forskjellige slags offentlige uterom og utemiljøer: Vi må tilpasse oss lokalt klima. Det kan være bra med vind i håret, men noen steder må være skjermet. Hun er glad i parkrom som bindes sammen og trekker fram Jåttåvågen som et eksempel på planlegging av gode uterom. Hovedgrepet der er uterommet. Vi kan bygge hva som helst hvis vi har definert hvordan uterommet skal være og hvor parkene skal være. Rom for aktivitet Skare har vært byplansjef siden 1998. Hva er hun mest fornøyd med? Jeg er veldig fornøyd med plangrepet. Som i Hillevåg, der vi har definert hva som er viktig. Vi vet ikke hva som skal bygges, men vi vet hvordan uterommet skal være. Hvis folk skal bo i by må vi ha med noen kvaliteter inn. Det må være rom for aktivitet. Det henger også sammen med folkehelse. Trivsel og grønt. Vi er opptatt av minimumskrav. En by uten barn er ikke en by vi vil ha. Hvis barn trives, trives alle andre. I Stavanger har vi hatt en lekeplassnorm slik at et visst antall boliger har ført til krav om barnehage. Dette har vi nå omdefinert til uteromskrav slik at det blir laget møteplasser til for eksempel grilling om sommeren. Det er også viktig at det er sol på disse plassene, sier Skare. Skriker etter utvikling Hun er fornøyd med hvor mye Stavanger etter hvert har fått gjort med uterommene. Jeg er veldig fornøyd med Stavanger sentrum og kvalitetene der som er tatt vare på og utviklet. Jeg er også veldig fornøyd med Stavanger stadion og sammensetningen av leiligheter og uterommene der. Arkitekturen kan vi alltids diskutere, men som plan- og boligområde er jeg fornøyd. Det er gode uterom og stor sammensetning av leiligheter. Hvor klør du etter å ta fatt? Hillevåg, Paradis og Mariero. De stedene skriker etter utvikling. Forbilde for andre Skare forteller at Stavanger har mye besøk fra andre kommuner som vil se på det som har skjedd på Storhaug, i Jåttåvågen og i Bjergsted. Mange er også interessert i utbygginger som Tastarustå, Jåttå og Madla/Revheim. Kommunen står for områdereguleringen og offentlig tjenesteyting. Så kommer private inn og detaljregulerer. Vi har fått til mye i Stavanger kommune. Skare vil at vi skal få mange opplevelser i uterommene. Men uterom med biler og bilkjøring mister noe. Bilene må vekk, det er en forutsetning for gode uterom og godt utemiljø, sier byplansjef Anne Skare i Stavanger kommune. Hvilke konsekvenser får dette for Bate og andre utbyggere? 8 / Ditt Bate Anne Skare, byplansjef i Stavanger kommune. Leder byplanavdelingen med 30 medarbeidere. Avdelingen legger til rette for vern og utbygging i kommunen i samsvar med lokale og sentrale mål og vedtak. Avdelingen er faginstans for arkitektonisk og miljømessig utvikling, samt samordning av byens infra- og bebyggelsesstruktur. Ditt Bate / 9
Gode uterom Foto: Pål Lauklie blir brukt Men uterommene er truet av den digitale virkeligheten, sier arkitekturpsykolog Oddvar Skjæveland. STAVANGER 05.-10. MAI 2015 Tekst: Kari Arnøy. Foto: Athenas. Arneageren er forbilledlig, det er oppskrift på et perfekt uterom Barn og unge er mindre ute nå enn tidligere. Dermed er uterommenes betydning truet, og det er vanskelig å si hvordan vi skal takle dette. Vi vil at uterommene skal være digitalfrie soner, men til innebruk finnes det dataspill som gjør at en må hoppe eller bevege seg. Kanskje vi kan digitalisere uterommene, undrer Skjæveland. er nok å tenke på barna. Men de mangler kommersiell tenkning, og de må ikke overlate alt til arkitekter og landskapsarkitekter. De må bruke økonomer, butikkdrivere og atferdsprofesjonene under planleggingen, mener Oddvar Skjæveland. KORT OM ARKITEKTURPSYKOLOGI Arkitekturpsykologi handler om hvordan vi påvirkes av og bruker rommene vi er i. Ellers handler gode uterom i boligområdene i stor grad om siktlinjer. Fordi siktlinjene gjør at foreldre har god kontroll på bakkenivå. For lite visuell kontakt gjør at bruken går ned. Men hvis en tar vekk bilene og bygger benker og planter trær gjør det folk tryggere. Foreldrene kan være inne uten å miste kontrollen, og samtidig bli bedre kjent med hverandre og dele på ansvaret ute. Et godt uteområde skaper ikke bare gode lekeområder, det skaper også vennskap, sier Skjæveland. Når det gjelder sentrale byrom sier Skjæveland at utfordringen er å få dem i bruk. Han tror det mest avgjørende er detaljhandel som butikker, serveringssteder og kiosker, og trekker fram Domkirkeplassen og Arneageren som eksempler på gode uterom i Stavanger. Domkirkeplassen mangler detaljhandelen, men er til gjengjeld lunt, både visuelt og klimatisk. Arneageren har hyggelig detaljhandel og er i småskala, tilpasset menneskene. Arneageren er forbilledlig, det er oppskrift på et perfekt uterom. Det er det sentrale stedet i Stavanger. Samtidig står det i en struktur av gate og smau. Hvordan kan en planlegge for å skape slike uterom? En må tenke småskala og detaljhandel i planleggingen. Planleggerne har lett for å tenke tradisjonelt. De tenker at det Faget er tverrfaglig med tunge bidrag fra antropologer og sosiologer. Det er også anvendt i fysisk planlegging, med samarbeid mot arkitektfagene (arkitekt, landskapsarkitekt og interiørarkitekt), by- og areal planleggere og andre som driver planlegging og eiendoms utvikling. Den etablerte internasjonale betegnelsen er «environmental psychology». Det har blitt oversatt med omgivelsespsykologi eller miljøpsykologi, det sistnevnte er mest brukt. Miljøpsykologi kan deles i to; det bygde miljø og naturmiljøet. Det bygde miljø benevnes da som arkitekturpsykologi («architectural psychology»). Det viktigste tidsskriftet for miljøpsykologi er «Journal of Environmental Psychology». Oddvar Skjæveland er psykolog/ organisasjonspsykolog med doktorgrad i arkitektur psykologi fra Universitetet i Bergen og Göteborgs Universitet. Han har publisert en rekke artikler og bøker innen området miljøpsykologi. GEORG OG SARAH RIEDEL med Bjergsted Jazz Ensemble KARI BREMNES : LISA EKDAHL : EMILIE NICOLAS SNARKY PUPPY MED STAVANGER SYMFONI ORKESTER : LARS DANIELSSON GROUP COME SHINE MED GJESTER : MARILYN MAZUR CELESTIAL CIRCLE : MATHIAS EICK GROUP DAVE HOLLAND PRISM : ELLEN ANDREA WANG TRIO : SIGNIFICANT TIME : JACOB YOUNG GROUP : BJØRN ALTERHAUG BAND : NILS ØKLAND BAND : JIM BEARD BAND VIDAR SCHANCKE PROSJEKT : IBRAHIM ELECTRIC KARIN KROG OG SCOTT HAMILTON : RANDI TYTINGVÅG Billettbestilling 51 53 70 00 eller billettservice.no : For mer informasjon se maijazz.no GENERALSPONSOR 10 / Ditt Bate
Bomiljø Når livet går på skinner Det snakkes mye om 10-minuttersbyen. Om å bo ti minutter unna det meste: Jobb og skole. Natur og kultur. Butikker og tilbud. Om å ta tog, sykkel og føttene fatt og la bilen stå. På Gausel er 10-minutterbyen blitt en realitet. Tekst: Elisabeth Rongved. Foto: Elisabeth Tønnesen. 3D: EVE. 12 / Ditt Bate Ditt Bate / 13
Ikke langt fra Gausel stasjon og Hinna Park ligger Gauselengen borettslag. Boligblokkene inneholder miljøvennlige og gjennomtenkte løsninger. Fra Gauselengen kan du sykle langs sjøen til Stavanger, eller komme deg raskt både nord- og sørover med toget. I Gauselengens nabolag finner du det meste; Viking fotballstadion, Stadionparken kjøpesenter, kafeer og spisesteder, båtforening og turområder - og sykkelsti hele veien til Sandnes, Forus og Stavanger. Der andre bydeler har en plan, har Gausel en hel visjon «Et liv på skinner». I realiteten kan det handle om å spise frokost på toget om morgenen. Om å la dagens treningsøkt bli sykkelturen til jobb. Om å kunne ta et glass vin når du møter noen i byen fordi du ikke trenger å kjøre bil hjem. På Gausel er 10-minuttersbyen blitt en realitet. Der andre bydeler har en plan, har Gausel en hel visjon. I Forusvisjonen beskrives nemlig Gausel, en del av Forus Øst, som «de store muligheters område». Visjonærene snakker om byutvikling og bomiljø. For den som bosetter seg her, er mulighetene langt på vei realisert. Farvel til tidsklemma Gauselengen borettslag ligger åtte minutter med toget fra Stavanger, fire fra Sandnes, og så nærme Forus på tohjulingen at du egentlig kan droppe de fancy sykkelklærne. Du rekker jo knapt å bli svett. Men er du av den aktive sorten, kan du alltids legge inn en tur til Jåttånuten før Dagsrevyen. Ettermiddagens nødvendige ærender er uansett kjapt unnagjort med Stadionparken som nabo. Hvis du ikke vil ta deg god tid, da. Snope i butikker og drømme deg bort på kafé. En tur på Vinmonopolet og i blomsterbutikken før helgen. Hinna Park har fått alt nå. Kanskje trives du best når du slår av en prat med naboene, eller ser på at ungene utforsker lekeplassen. Da er du velkommen i nabolaget. Siden dette er siste prosjektet i rekka, er det ikke snakk om å bo på en byggeplass. I Gauselengen blir du en del av et allerede etablert bomiljø. Like ved Gauselengen ligger Gauselvågen og Boganes. Her er barnehage og skole, båtforening og idrettshall. Standard Leilighetene som er under utbygging er i størrelsesorden fra 48 og 104 kvadratmeter, med ett, to eller tre soverom. De tre blokkene er på fire etasjer, og har heis, universell utforming og livsløpsstandard. Dét, og alt det andre du forventer når du kjøper ny bolig: Lyse, energieffektive leiligheter. Eikeparkett på gulvene og fliser på badet. Kjøkken fra Norema. Soverommene er vendt mot øst, slik at du er sikret svale netter også om sommeren. Vinduene har energiglass som hindrer varmetap og gir god lysutnyttelse. Alt det praktiske er lagt vekt på. Og så det som bare er deilig: Som at du har én uteplass utenfor soverommet, og en annen utenfor kjøkkenet. Ute er det fine grøntområder og gode lekeplasser. Og vi bare minner om det: Når du bor i borettslag, så slipper du å tenke på vedlikehold. Forresten, det er plass til bilen din her. I underetasjen, for å være presis. Det betyr at tunet, der ungene løper rundt, er bilfritt. For meg ble bil en dyr og irriterende utgiftspost. Det er fint å ha tilgang til bil, men jeg har ikke noe behov for å eie min egen. For oss er bilkollektivet i Stavanger en topp løsning, sier Ådne Sæverud. Ådne og kona er en av rundt 60 husstander i Stavanger og Sandnes, i tillegg til flere bedrifter, som er medlem i bilkollektivet. Ådne tror langt flere kunne likt å dele bil med andre. For av og til-bilister Dette er en super løsning for alle som ikke er avhengig av å ha bil hver dag, men som gjerne vil ha bil av og til. Man kan bestille bil akkurat når man trenger den, eller god tid i forveien. Man søker opp biler ved hjelp av app eller nettside, og det er nesten alltid biler tilgjengelig. Bilene er av nyere dato, og man får tilgang til biler i Tromsø, Kristiansand og Oslo. Vi har biler sentralt i Stavanger, og vi ønsker å utvide til å få plasser også i Sandnes. Vi har både varebil, stasjonsvogn, Bo uten bil Enkelt å ikke eie bil Ådne Sæverud (36) solgte bilen for fire år siden. Som medlem i bilkollektiv har han fortsatt tilgang til bil når han vil. Tekst: Elisabeth Rongved småbil og syvseter. Jo flere medlemmer vi får, jo flere biler og oppstillingsplasser vil vi få, sier Ådne. Stor gevinst Ådne håper bilkollektivet i Stavanger vil få like stor oppslutning som i Oslo, der det er over 3000 medlemmer og 70 biloppstillingsplasser. Totalt er det over 5000 medlemmer og 200 biler på landsbasis. Han mener gevinsten er stor både for medlemmene og for samfunnet. I Bilkollektivet går det rundt ti husholdninger på en bil. Selv om ikke Bilkollektivet ble etablert som et miljøtiltak, så er det selvsagt en miljøgevinst både å produsere færre biler og å ha færre biler på veiene. Ønsker du mer informasjon? Se bilkollektivet.no. 14 / Ditt Bate Ditt Bate / 15
Kongeparken 1 2 3 Sykling gir frihet Våre tre syklister er enige: Sykling betyr frihet. Men hva sykler de og hvorfor? Tekst: Elisabeth Rongved. Foto: Jan Inge Haga Navn: Per Morten Mosness (65). Hobbysyklist og Navn: Lise Brunborg (30). Gründer av Stavanger Ysteri, 1 spinninginstruktør hos Sats Elixia Sandnes. 2 livstilssyklist. 3 Sykkel: Bros Magic MTB, en flott sykkel som kan brukes på asfalt, grus og terreng. Sykkelliv: Jeg sykler hver dag. Sykling betyr frihet for meg, i tillegg til at det er en ideell treningsform når man har fått noen idretts skader etter et aktivt liv. Med sykkelen kommer jeg til nesten over alt. Jeg er så heldig å bo i Sandvedparken, med enkel tilgang til de mange fantastiske sykkelturområdene vi har i regionen. Jeg kom bi nerer bilkjøring og sykling, og er entusiast, men ikke fanatisk. Vi har jo ikke et veldig sykkelvennlig klima i Rogaland. Vår, sommer og høst sykler jeg mye ute, men om vinteren blir det mest inne i spinningsalen. Sykkelvisjon: Det er ofte konflikt mellom bilister, fotgjengere og syklister, så en sykkelstamvei mellom Sandnes og Stavanger vil bli fantastisk. Sykkel: Jeg har flere, men bruker mest en GT mountain bike som jeg har bygget om til å bli en veisykkel. Sykkelliv: Jeg sykler alltid. Til jobb, til butikken, over alt. Gjerne på ferie også. Den fineste sykkelturen jeg har vært på, var i Lofoten. Jeg setter også i stand gamle sykler, og har i dag fire sykler og en etthjulsykkel. Siden jeg ikke har førerkort, er sykkelen mitt viktigste transportmiddel. Frihetsfølelsen er det beste med å sykle, men jeg liker også at jeg slippe å lete etter parkering, sitte i kø eller vente på bussen. Sykkelvisjon: Jeg skulle ønske det var bedre tilrettelagt for å sykle i byene, og at sykkelstiene ble lagt et stykke unna de eksosfylte bilveiene. Mekkestativer ved sykkelstativene hadde også vært bra! Navn: Jan Sindre Stokka (26). Student og el-syklist. Medlem i Syklistenes Landsforbund. Sykkel: Vanlig bysykkel som jeg selv har gjort om til el-sykkel. Sykkelliv: Jeg fikk el-sykkel for seks år siden, som et alternativ til bil. Det er mye billigere enn bil, jeg får frisk luft og naturopplevelser på kjøpet, og kan parkere over alt. El-sykkel er mer bekvemt og raskere enn vanlig sykkel. Man svetter ikke så mye som når man sykler, og kan derfor kle seg i skikkelig regntøy, så været er ikke noe problem. Treningssyklistene ser jo litt rart på oss med elsykkel, men for meg er sykkel først og fremst et fremkomstmiddel. Sykkelvisjon: Den største drømmen er en sykkeltunell mellom Stavanger og Sandnes. 16 / Ditt Bate Ditt Bate / 17
Miljøtips Bytt og bli glad! Brukervennlige nettløsninger, apper og smarttelefoner har gjort det stadig mer populært å bytte ting og tjenester. Mange har hørt om bytteringer på Facebook, men har du hørt om LETS? Tanken bak LETS er at kunnskap, evner og ferdigheter er til for å deles. Alle kan bidra og alle kan delta med noe. LETS står for Local Exchange Trading System. Tjenester byttes mot tjenester, og hensikten er å skape en økonomi basert på deling og gjenbruk av ressurser. På lets.no kan du melde deg inn og registrere tilbud og ønsker. Det kan være alt fra å bytte snømåking med datahjelp, barnevakt mot vindusvask eller kanskje håndverkertjenester mot hundepass. Det er åpent for at enkeltpersoner og husholdninger, bedrifter og organ isasjoner kan registrere seg for bytte av ulike tjenester. Du kan også lese mer om LETS på deres Facebookgruppe. Tenk miljø! Det er mye du som forbruker kan gjøre for en mer miljøvennlig hverdag. Kilder: Framtiden.no, Renovasjonen.no Bli kvitt bosset Etter stor suksess og mye begeistring fra publikum i testperioden, tilbyr nå Stavanger, Sola og Sandnes kommune innbyggere i alle bydeler gratis henting av grovavfall og farlig avfall. Grovavfall er ting som er så store at de ikke får plass i vanlig bossdunk eller innkastluker i nedgravde containere. Farlig avfall er det du vanligvis putter i den røde beholderen, slik som spraybokser, batterier, lyspærer og småelektrisk. Henting bestiller du via www.hentavfall.no. Dersom det er en felles aksjon i sameie eller borettslag, koordineres bestillingen av styret (egen bestillingsside). Dersom man bor i borettslag og er alene om levering, benytter man den ordinære bestillingsordningen. Og mens vi snakker om boss; ikke alt er søppel. Kanskje andre kan bruke det du ikke lenger trenger? Et par gamle ski, en sykkel du ikke lenger bruker, mormors ørelappstol eller klærne ungene har vokst ut av Hvis du har brukbare ting du vil bli kvitt, sjekk ut byens loppemarkeder, bruktbutikker, Byttebua på Forus gjenvinningsstasjon eller legg ut en annonse på eksempelvis finn.no/torget. Matvettregler Du kaster over 46 kg mat i året. Framtiden i våre hender har i samarbeid med Coop utarbeidet ni enkle tips til hvordan du kan ta bedre vare på maten din. 1. Legg ikke ut på handletur uten handleliste. Før du handler mat, bør du planlegge hva du skal kjøpe. 2. Gå ikke på handletur på tom mage. Når du er sulten handler du ofte mer mat enn du trenger. 3. Hold orden i kjøleskap og skap. Gi matvarene faste plasser, så holder du oversikt over hva du har til enhver tid. 4. Vis respekt for hygiene og temperatur. Vær nøye med hygienen på kjøkkenet. Avkjøl restemat og oppbevar den i tette bokser. Kjøleskapet bør være 4 eller lavere. Kjøtt og fisk bør ligge nederst der det er kaldest. 5. Vær rustet til å utnytte matrestene i nye retter. Ha alltid nød vendige basisvarer som mel, egg og pasta tilgjengelig. 6. Lytt til erfarne restebrukere. Det finnes mange gode resteoppskrifter på matvett.no. 7. Bruk syn, lukt og smak for å sjekke om maten er holdbar. Mat som er merket best før kan vanligvis spises etter angitt dato. 8. Spar på restene og frys dem ned om nødvendig. 9. Frys ned matvarer i tide og i passe store porsjoner. Det er ingen skam å tine opp bare det du trenger. Del mer Det er mange ting vi kan ha bruk for innimellom, men slett ikke daglig. For eksempel en tilhenger. Eller høytrykkspyler, hekksaks, motorsag, plenklipper... Hvorfor ikke gå sammen med naboene, eller venner i nærheten, om å dele på utstyr som dette? Det er miljø smart, økonomisk og det løser et oppbevaringsproblem dersom du har lite plass. Psst! Mange borettslag har gode ordninger for deling av for eksempel hageutstyr. Miljøbevisst klesvask Vi vasker klær langt oftere i dag enn vi gjorde for 20 år siden. Av og til holder det kanskje å henge klærne til lufting eller fjerne en flekk med klut? Men når du skal vaske, velger du da svanemerket eller NAAFmerket vaskemiddel? Svanemerket stiller strenge krav til innholdsstoffer i vaskemidler, bortsett fra at merket godtar parfyme. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) stiller samme krav til innholdsstoffer, samt et sett med tilleggskriterier. Blant annet totalforbud mot parfyme i vaskemidlene. Et av kravene til svanemerkede vaskemidler er dessuten at de skal vaske helt rent ved 40 grader. I mange tilfeller holder det med 30 grader. Undertøy og tøybleier blir rene ved 60 grader. Hvis klærne ikke er veldig skitne, kan du også droppe forvask og velge et kortprogram. På den måten sparer du både på vann- og strømforbruk, i tillegg til at klærne holder seg lenger. 18 / Ditt Bate Ditt Bate / 19
Bomiljø Vistespeilet borettslag i Randaberg har et energiverk i kjelleren. Energien hentes fra væske, 200 meter ned i berget under borettslaget. Det gir varmt vann og varme til 60 leiligheter. Tekst: Elisabeth Rongved. Foto: Jan Inge Haga Beboerne i Vistespeilet borettslag går komfortabelt barbeint på badegulvet, dusjer og tar av jakken når de kommer inn, som alle andre nordmenn. Men menneskene i de 60 husstandene tenker neppe over i det daglige at varmen og varmtvannet er produsert akkurat der de bor. Energien hentes 200 meter ned i berget under oss, sier utbyg gingssjef Rein Olav Hansen i Bate, og åpner en dør i parkeringskjelleren. Og hjertet av anlegget er her inne. Selvforsynt kraft Fornybar fremtid De fleste nybygg i regionen benytter fjernvarme fra Lyses fjernvarmenett, men dette var ikke mulig for dette boligprosjektet, som ligger i flotte omgivelser med Nordsjøen som blikkfang. Det er et politisk mål å satse på fornybar energi i Norge. Nye bygg må oppføres etter byggetekniske forskrifter fra 2010, på fagspråket kaldt TEK10. Disse setter strenge krav til energibruk. Tiltak som isolasjon, gode vinduer og varmegjenvinning av ventilasjon må være på plass. 60 prosent av energien skal komme fra fornybare kilder. I følge Enova vil fremtidens boliger trolig produsere mer energi enn de bruker, og dermed være såkalte plusshus. I det tekniske rommet ved parkeringskjelleren i Vistespeilet peker og forklarer Hansen og prosjektleder Ordin Tveiterå hvordan energien produseres i borettslaget. Vi har seks borebrønner som henter væske fra berget. Dette omdannes til energi i varmepumpa her, og disse tre blå varmtvanns tankene leverer vann til hele seksti leiligheter, viser Tveiterå. For hver kwt som går med på å drifte varmepumpa, produseres tre ganger så mye energi. Dette er nok til å varmer opp vannet til beboerne, selv om litt elektrisitet må til for å få varmtvannet opp til de forskriftsmessige 75 gradene. I tillegg går varmen til gulvvarme på badet, og til radiatorene i leilighetene, sier Nilsen. 20 / Ditt Bate Ditt Bate / 21
I det tekniske rommet ved parkeringskjelleren produseres energien til Vistespeilet borettslag. Norges Astma- og Allergiforbund anbefaler varmepumper knyttet til vannbåren varme for oppvarming. Borettslagets styreleder Jan Nilsen bekrefter at inneklimaet er godt i den nye leiligheten. Ikke radiator, retter Tveiterå. Det heter viftekonvektor. Det er egentlig en radiator med vifte i. Ja, det stemmer selvsagt. Og det gjør at varmen sirkulerer og gir langt bedre inneklima enn ved tradisjonelle panelovner, fremholder Nilsen. Inneklima At inneklimaet blir bra med vannbåren varme, er noe mange er enige i. Norges Astma- og Allergiforbund anbefaler varmepumper knyttet til vannbåren varme for oppvarming. I tredje etasje i A-blokka bor borettslagets styreleder Jan Nilsen. Han bekrefter at inneklimaet er godt i den nye leiligheten. Luften er veldig behagelig her, sier han med et smil. Sannsynligvis vil Jan Nilsen også smile når han mottar den første fakturaen på varmtvann og varme. Disse boligene ble først ferdigstilt og innflyttet i sommer. Siden vi fortsatt er i første driftsår, har vi ikke oversikten over kostnadsforskjellen i forhold til konvensjonelle løsninger, som elektrisk oppvarming. Men at kostnadene er lavere enn i tradisjonelle boliger, er helt sikkert, sier Rein Olav Hansen i Bate. VISTESPEILET Vistespeilet borettslag ligger på Goa i Randaberg. 60 leiligheter fra 61 til 97 kvm, fordelt på tre blokker. Ferdigstilt og innflyttet juni 2014 vistespeilet.no HVORFOR FORNYBAR ENERGI? Fornybar energi konkurrerer først og fremst med energiproduksjon basert på kull, olje og gass samt kjernekraft. Årsakene til at man støtter fornybar energi er flere: Miljø- og klimahensyn Forsyningssikkerhet og redusert importavhengighet Industri og næringsutvikling (Les mer på fornybar.no) Gratulerer med ny TV! Nå kan du bruke ipaden til å boltre deg i alt av kanaler og opptak du har på T-We boksen. Med TV på ipad får du tilgang til alle TV-kanalene og alle opptakene du har gjort på din T-We Box. Perfekt når barna vil se tegnefilm og du vil se viktigere ting. Les mer og bestill på: T-We.no 22 / Ditt Bate
Boalternativ Kompiser og samboere Studentkollektiv: Krangel om oppvasken, øl til frokost og fest hver kveld? Hos en kompisgjeng i Hillevåg er det snarere oppgavelister og fredagstaco som gjelder. Tekst: Elisabeth Rongved. Foto: Marie von Krogh 24 / Ditt Bate Ditt Bate / 25
Vi hadde egentlig bestemt oss for å ha husmøte hver uke, sier Jakob Ruus (21). Å få, og opprettholde, vennskap i studentperioden, kan være en utfordring for mange som flytter til nye byer. I et nyoppusset rekkehus på Hillevåg, mellom ryddige hager med trampoliner og hekker, bor fire 21 år gamle kamerater. Bendik Hostad Kongsgård, August Galtung, Jakob Ruus og Magnus Hallerud Christensen er godt i gang med andre semester av studieåret på UiS og har delt kjøkken, bad og X-box et halvt år. Studentkollektiv. Mange er det som har vært igjennom dén epoken. Mange er det nok også som må flire og riste litt på hodet ved minnene. Det var han med kompisen som bodde på sofaen i stua i mange måneder. Hun som spiste all maten din og nektet å betale strømregningen. Og alt det andre: oppvasken, høylytte kjærestepar, usolidariske med-boere i eksamenstiden, krangling om rydding og innetemperatur. Og oppvasken, oppvasken, oppvasken. Akkurat det med oppvasken har de løst, kameratgjengen fra Kjelsås i Oslo. «Fordeling av oppgaver i familien» står det på en liste, som seg hør og bør henger på kjøleskapet. Gangen skal holdes i orden, kjøkkenet skal ryddes. August har vært i Forsvaret, men bedyrer at han ikke er noe strengere enn de andre av den grunn. Dette regimet har de kommet frem til i fellesskap. Først hadde vi liksom tenkt at alle skulle holde orden sammen. Men det funka jo ikke, sier Magnus. Har vært heldige Det er nå over 10 000 studenter i Stavanger, og mangel på gode og budsjettvennlige studentboliger har vært et tilbakevendende problem. For de fire i bofelleskapet var det imidlertid ikke vanskelig få tak i bolig. Vi sleit ikke i det hele tatt. Kusina til Bendik kjente dem som eier dette rekkehuset, og hun la inn et godt ord for oss. Kusina til Bendik hadde etter alt å dømme dekning for påstandene sine. I studentkollektivet anno 2015 er det proteinpulver i bokhylla, melk i kjøleskapet, og ølflaskene og pizzakartongene er forskriftsmessig kildesortert. Det brenner friskt i en moderne vedovn i stua. Under en presenning på terrassen ligger ved de fire har kjøpt gjennom Finn.no, nok til å holde for en lang, kald vinter. Husleia på 20 000 er fordelt basert på soveromstørrelse. Det tre-etasjers rekkehuset med terrasse og altan er fullt møblert, nyoppusset og bare noen minutter med buss eller sykkel fra universitetet. Er dette standarden oljebarna forventer? Jeg trodde vi kom til å sitte mer for oss selv på rommene. Men vi er jo nesten alltid sammen oppe i stua, sier Jakob. Middag spiser de hver for seg, men hver fredag er det dekket til tacoaften. Da rydder vi, ser på Senkveld eller en film, og gjør det litt romantisk! Å bo alene på en studenthybel ville nok blitt veldig ensomt, tror Magnus. De andre er enige. Det beste med å bo i kollektiv er at man har kompiser rundt seg hele tiden. Det er alltid noen å gjøre noe sammen med. Det kan nesten bli litt vel sosialt til tider, sier August, til samtykkende humring fra de andre. Drømmesamboeren Til høsten skal Magnus og August flytte fra Stavanger, og dersom kollektivet skal fortsette å eksistere, må det noen nye inn. Vi diskuterte det forleden hvordan den perfekte person for vårt kollektiv er. Det er nok en som er strukturert i forhold til studiene, men som kan være litt laidback også. For mellom eksamensperioder og festhelger er det hverdager, også for studenter. Rydding, støvsuging, og nevnte vi oppvask? Noen diskusjoner blir det. Men jeg må innrømme at jeg trodde vi kom til å møte flere problemer enn vi har gjort, sier Jakob. Siden vi kjenner hverandre, er vi trygge på å gi beskjed og tør å diskutere ting. Det hadde sikkert vært vanskeligere å ta opp ting dersom vi hadde vært usikre på hverandre, tror Magnus. Vi er blitt kjent med hverandre på en ny måte nå som vi bor sammen. Det kunne jo gått begge veier, men det har heldigvis slått bra ut, sier Jakob. Noe ukentlig familieråd har det ikke blitt behov for. En typisk kveld er at Jakob (foran til venstre) og August spiller X-box, Magnus sitter og ser på, mens Bendik maser om at vi heller skal se film. Vi har vært kjempeheldige med denne boligen, men det går jo nesten ikke an å finne billige, dårlige studenthybler lenger. Alt er av høy standard nå. Men det er ikke sånn at vi er kresne heller, sier August. Vi kunne vent oss til mye. Men det er mye bedre å ha det nyoppussa og rent, enn å bo på en kjip studenthybel, til nesten samme husleia, samtykker Magnus. TIPS FOR DEN SOM BOR I KOLLEKTIV Det kalles kollektiv eller bofelleskap når flere personer leier en bolig. Man har hvert sitt soverom, men deler kjøkken, stue, bad og andre fellesområder. Leieutgifter deles enten likt, eller i forhold til soveromstørrelse eller lignende. Husk at du kommer tett innpå dem du bor med. Tenk nøye over hvem du vil bo sammen med. Maten deler de ikke på. Magnus trenger ikke melkeglass. Orden må man ha... Sosialt Det var Jakob som kom først til Stavanger, likte seg i byen, og rekrutterte kameratgjengen fra barndommen til Rogaland. Selv om de savner skiføret og Nordmarka, er alle unntatt Magnus enige om at Stavanger er en finere by enn Oslo. Stavanger er en veldig ok by å studere i. Vi har blitt veldig godt tatt i mot, og byen er mer kompakt enn det vi er vant med. Det er kort avstand til alt. Vær klar over egne uvaner, og ta opp ting før det blir store problemer. Bli enige om regler for utgifter, husarbeid og hensyn. Vær ryddig med papirer, kontrakter og forholdet til huseier. Det beste er når alle har egen kontrakt med huseier. Kilde: Ung.no En 2013-undersøkelse utført av TNS Gallup på vegne av studentsamskipnadene i Norge, viste at en av seks studenter er ensomme. «Den panteposen blir full i løpet av en uke. Men ikke bare ølflasker, altså». Studentlivet kan fort bli ensomt. Bendik og kameratene vil heller dele bolig, enn å bo alene på studenthybel. 26 / Ditt Bate Ditt Bate / 27
Først til mølla Den største fordelen ved å være medlem av et boligbyggelag er at du får forkjøpsrett til drømmeboligen. Å ha forkjøpsrett betyr at du går foran andre i konkurransen om boligbyggelagets nye eller brukte boliger. Når du ønsker å benytte forkjøpsretten melder du din interesse for deretter å velge å tre inn i det høyeste budet. Vær oppmerksom på at forkjøpsrett blir forhåndsutlyst og at fristen for å melde seg kan gå ut før boligen legges ut på Finn.no. Medlemmer med lengst ansiennitet går foran andre medlemmer, og ansienniteten løper fra den dagen du melder deg inn i Bate. For å benytte forkjøpsretten må du ha vært medlem fra dagen før fristen for forkjøpsrett går ut. Andelseiere i samme borettslag som boligen for salg ligger i, har prioritet fremfor øvrige medlemmer. Dersom noen har lik ansiennitet, avgjøres salget ved loddtrekning. FORKJØPSRETTPORTALEN Medlemmer kan melde forkjøpsrett elektronisk ved å registrere seg som brukere på forkjøpsrettportalen Klikk deg inn på ukens boliger under feltet «Forkjøpsrett» i menyen under «Medlemskap og fordeler». Velg «Registrer deg» og registrer informasjonen som kreves. Du blir nå opprettet som bruker. Neste gang du skal melde forkjøpsrett, logg inn med brukernavnet og passordet du har opprettet. Gå inn på boligen du vil melde forkjøpsrett på, og klikk deretter på «Meld forkjøpsrett». Kontroller at skjemaet du får opp er ok, og klikk «Meld forkjøpsrett» igjen for å sende skjemaet. Du vil få en bekreftelse på e-post straks skjemaet er sendt. Dersom du har meldt forkjøpsrett på flere boliger får du oversikt over disse ved å klikke på «Vis mine prøvinger jeg har meldt forkjøp på». Ønsker du å trekke deg fra en bolig du har meldt forkjøpsrett på, klikke på «Slett forkjøp på denne prøvingen» Juridisk spalte Trefelling i borettslag Når et borettslag er nytt plantes det trær og busker både av borettslaget og av den enkelte andelseier og alle er fornøyde. Men trær vokser fort og etter hvert begynner de å ta sol og utsikt fra noen. Det oppstår derfor diskusjon om trærne skal hugges eller ikke. Boliger med forkjøpsrett blir kunngjort på bate.no hver uke. Medlemmer har da en uke på seg til å melde sin interesse før boligene legges ut på det åpne markedet, i hovedsak finn.no. Har du spørsmål, kan du ta kontakt med Bate på forkjopsrett@bate.no Gjelder naboloven i borettslag? En andelseier har spurt om nabolovens bestemmelser gjelder mellom andelseierne i et borettslag. Svaret er nei. Naboloven gjelder mellom naboeiendommer og ikke mellom personer som har tilknytning til samme eiendom, slik som andelseierne i et borettslag har. Når det oppstår uenighet om ett eller flere trær i et borettslag skal hugges, er det borettslagsloven som gjelder. Utgangspunktet er at det er borettslaget som eier både tomten og bygningene i laget, dette omfatter også de trærne som måtte stå der. Noen andelseiere hevder at det er de som eier visse trær siden det er de som engang plantet dem. Dette stemmer imidlertid ikke. Andelseierne har fått lov til å plante trærne, men de står på borettslagets tomt, og det er borettslaget som formelt sett eier trærne og som rår over dem. Etter borettslagsloven 8 8 er det styret i borettslaget som leder lagets virksomhet og som med visse unntak skal treffe alle beslutninger. Utgangspunktet er derfor at styret bestemmer om trær skal hugges eller beskjæres. Dersom det er snakk om mange trær, slik at hugging vil medføre en vesentlig endring av tomta, må saken avgjøres av generalforsamlingen, jfr. lovens 8 9. Dersom trærne ikke stikker inn på naboeiendommen er det 3 som får anvendelse. Etter denne bestemmelsen kan ingen ha et tre som er til skade eller særlig ulempe stående nærmere naboens hus, hage ol. enn tredje parten av tre høyden. Men er det vesentlig om å gjøre for eieren, vil han allikevel kunne ha lov til å ha treet stående. Da må treet være til større glede for eieren, enn det er til Elise Folkvord ulempe for naboen. Ved vurderingen vil det bli lagt vekt på om trærne for eksempel skaper ly for eieren, hindrer innsyn eller er av en spesiell estetisk verdi, mens det for naboen vil kunne være spørsmål om trærne tar sol, utsikt eller om han blir plaget av nedfall av løv og kvister. Når gjelder naboloven? Naboloven gjelder mellom borettslaget og borettslagets naboer. OBS: Dersom borettslaget har problemer med trær på naboeiendom er det alltid styret i borettslaget som må henvende seg til naboen, og ikke den enkelte andelseier. Det finnes sær bestemmelser om trær i naboloven 3 og 12. Etter 12 kan eieren ikke ha trær som stikker inn på naboens eiendom. Dersom eieren, innen rimelig tid etter å ha fått varsel, ikke har fjernet det som stikker inn på nabotomta, kan naboen kutte eller skjære av grener og røtter langs grenselinjen, dersom disse er til nevneverdig skade eller ulempe. ELISE FOLKVORD Juridisk sjef i Bate boligbyggelag 28 / Ditt Bate Ditt Bate / 29
Batenytt Jazz med Bate Bate fortsetter som sponsor av Maijazz/Jazzforum, og har nylig fornyet avtalen. Medlemmer i Bate får nå et enda bedre tilbud, og kan kjøpe to billetter per medlemskort til alle konserter i regi av Stavanger Jazzforum, samt til utvalgte konserter under Maijazz. Årets «Bate-konserter» MEDLEMSKORT Jan Johansen Medlemsnr: 185024 Kortnr: 505 600 370 Gyldig til: 05/16 Samle bonus mens du handler Med fordelskortet kan du handle hos en rekke ulike leverandører og samle opp bonus. Gå inn på fordelskortet.no for å få en full oversikt over leverandører. under festivalen som åpner 5. mai er Marylin Mazur, Lisa Ekdahl og den store familiekonserten i Stavanger konserthus søndag 10. mai med Georg Riedel. Riedel har blant annet skrevet musikken til flere kjente Astrid Lindgren-filmer. Unntak for mer Kortet gir deg tilgang til mange medlemsfordeler. Bruk dem og spar penger. Se mer på bate.no Bate boligbyggelag 51 84 95 00 verdiavgift fjernet medlem@bate.no bate.no Signatur Fra nyttår ble unntaket for merverdiavgift på forvaltningstjenester til tilknyttede borettslag opphevet. Unntaket, som er gitt i merverdiavgiftsloven 3-16, ble i sin tid innført fordi en mente mer verdiavgift på disse tjenestene ville kunne ha «uheldige konsekvenser for forvaltningsstrukturen i boligsamvirke». Regjeringens begrunnelse for å oppheve unntaket er å sikre statens inntekter, hindre konkurranse vridning og gjøre reglene enklere. NBBL har, siden forslaget kom i fjor sommer, arbeidet sterkt i mot opp hevelsen uten å lykkes. For Bate boligbyggelag sine kunder med årsavtale beholdes eksisterende priser, med unntak av tilleggstjenestene. Endringer gjelder kun såkalte tilknyttede boligselskap. NYHET! Boligbyggelaget til Mariero Bate, regionens største lokale boligbyggelag, flytter høsten 2015 inn i nytt bygg på Mariero. Dette er et resultat av Sandnes og Stavanger boligbyggelag 16. januar 2014 slo seg sammen til ett lag. Vi er svært glade for at vi nå får samlet alle våre dyktige medarbeidere i nye, moderne lokaler. Dette vil gi en mer effektiv drift og et enda bedre tilbud til våre kunder, sier administrerende direktør i Bate, Paul Boxill. Kontrakten med Rønning Eiendom AS ble nylig signert og bygget er snart ferdig. Bate satser stort på kontakt med sine kunder på nett, men når det er behov for å besøke boligbyggelaget blir det nå lettere adkomst i nye moderne lokaler. Instagram Bate boligbyggelag er på Instagram med bilder fra hverdagen i Bate. Håper du vil følge oss. Du finner oss under navnet Bate boligbyggelag. #bate #batefordel #bateboligbyggelag #smartenkeltoggreit. Mange kjenner Bate 32 prosent svarer at de kjenner til Bate boligbygge lag i en undersøkelse utført av Epinion før jul. Undersøkelsen som ble foretatt i hele regionen viser at svært mange har fått med seg at Sandnes og Stavanger boligbyggelag har fusjonert og blitt til Bate. Til sammenligning hadde Stavanger boligbyggelag en kjennskap på 69 prosent i fjor; en merkevare som da hadde eksistert siden 1946. Det foreligger ikke tilsvarende undersøkelser for Sandnes bolig byggelag i fjor og vi har derfor ikke sammenligningsgrunnlag her. Undersøkelsen ble gjennomført av analysebyrået Epinion sent i fjor høst og rundt 600 personer over 18 år deltok. 11 prosent av de spurte svarte at de bor i borettslag. NYTT HOVEDKONTOR: Bate flytter inn i disse lokalene på Mariero høsten 2015. Følg oss på 30 / Ditt Bate Ditt Bate / 31
Boliglån EPSI-2012 EPSI-2013 EPSI-2014 Lurer du på hvor EPSI-2010 mye du kan låne? EPSI-2011 oss på 02002, så gir vi deg svaret. Norges mest fornøyde TV- og bredbåndskunder - 5. året på rad. Takk for tilliten! For bestilling eller mer informasjon, ta kontakt med vårt kundesenter på 05973 (0LYSE). sr-bank.no
GLASS gjør en forskjell Årets olivenoljer nye har kommet! Ute, inne, oppe og nede! Velkommen til vår spennende butikk i Lagerveien 17 på Forus Tlf 51 89 19 19 / 51 81 92 00 www.pilkington.no OLIVENOLJESPESIALISTEN Du finner oss i Østervåg Stavanger og Langgata i Sandnes - Tlf: 51 85 60 00 facebook.com/oliviersco-stavanger-og-sandnes oliviers-co.no Besøk våre nettsider - her finner du mer informasjon om våre produsenter, våre produkter og oppskrifter som gjør at du kan skape matmagi på ditt kjøkken. www.oliviers-co.no Rydde opp? TRENGER DU MER PLASS? Ingen leieberegning på containere de første 10 dagene Vi kan bidra på DUGNADEN ved å levere containere til konkurransedyktige nettopriser. Tlf. 51 800 800 www.renovasjonen.no
DEN GODE FØLELSEN innovativ, miljøvennlig og nydelig! Geostone fra italienske Piemme Pris fra kr. 599,- NYHET 2015! RAFT TRENING Ditt lokale treningssenter i lyse delikate lokaler Gratis parkering rett foran inngangen = tid til overs Mer enn 40 gruppetimer i uken, nyheter hver høst og vår = variasjon Godt sosialt miljø og gratis fersk kvernet kaffi = trivsel GRATIS BARNEPASS Samarbeid med Raft-klinikken fysioterapeuter og kiropraktorer Samarbeid med Raft BHT bedriftshelsetjeneste Mulighet for gode totalpakker for bedrifter Daglig leder Anne Tomasgaard PRØV OSS! Vi ligger bare 9 minutter fra Tjensvollkrysset og 5 minutter fra Tastatunnelen. Raft-klinikken Tlf 51 73 40 40 Randabergveien 300, 4070 Randaberg www.raft-klinikken.no/trening VI TILBYR: Hotellrom og leiligheter med utsikt Restaurant og spaavdeling Selskaper og feiringer Møter, seminarer, teambuilding og blåturer Nærhet til mange flotte fjellturer i Ryfylke FORUS T: 51 44 31 66 Åpent: 9-19 (9-14) SANDNES T: 51 68 15 50 Åpent: 9-16 (Lør stengt) /modenafliser modena.no STAVANGER T: 51 88 08 90 Åpent: 7-17 (9-14) Tors: 7-19 BRYNE T: 51 48 96 60 Åpent: 7-16 (9-14) Tirs-tors: 7-18 EGERSUND T: 51 49 55 60 Åpent: 7-17 (9-14) Tors: 7-19 Velkommen til Spa-hotell Velvære på Hjelmeland Tlf. 48 05 06 00 post@spahotellvelvaere.no www.spahotellvelvaere.no
ACsenteret har siden 2003 solgt og installert varmepumper til privatboliger og næringsbygg. Fokus på kvalitet og langsiktighet har gjort oss til Rogalands største leverandør av varmepumper. På landsbasis er vi den største merkeuavhengig leverandøren og har nå passerte mer enn 25.000 solgte varmepumper. VARMEPUMPER Som medlem av Bate BBL får du 10% avslag på alle våre varmepumper! impressmedia.no foto: Minna Suojoki Vi har alt i blomster 10 % medlemsrabatt med Bate boligbyggelags fordelskort Interflora Kolnes-Zwerg Blomster AS Lars Hertvervigsgate 3 tlf 51 93 99 50 www.kolnes-blomster.no kolnes-blomster@interflora.no NORDIC ECOLABEL 231 057 HÅG Capisco 8106 in Fame Design: Peter Opsvik www.acsenteret.no Tilbudet gjelder veil. priser og kan ikke kombineres med andre tilbud/kampanjer. Auglendsveien 14 4021 Stavanger Tlf: 51 88 55 80 - anbefales på det varmeste HÅG Capisco Puls er inspirert av HÅG Capisco, et norsk designikon gjennom de siste 30 årene. Utgangspunktet er en dyp forståelse for kroppen og vårt konstante behov for bevegelse. Resultatet: en arbeidsstol spesielt utviklet for deg som jobber i et aktivt og moderne miljø. sig-halvorsen.no Kom inn og se vår nye tapetkolleksjon - Botanic garden Husk at Bate medlemmer alltid får 20 % rabatt og 5 % bonus hos Flügger farve Ny tapetkolleksjon Skal du pusse opp badet? Trenger du rørlegger? Kontakt oss for trygg og fagmessig hjelp til små og store oppdrag. Besøk butikken vår på Vibemyr for inspirasjon og gode ideer. Bryne tlf 51 77 96 00 Egersund tlf 51 46 39 90 Klepp tlf 51 42 26 60 Sandnes tlf 51 68 23 00 Tau tlf 51 74 98 61 4534 44/14 Jærveien 2-4, 4319 Sandnes Tlf. 51 66 71 72 Åpent 7-17, lørdag 9-14 Forusskogen 1, 4033 Stavanger Tlf. 51 80 07 68 Åpent 7-17, lørdag 9-14 Solakrossen 14, 4050 Sola Tlf. 51 69 71 33 Åpent: 7-17, lørdag 9-14 ALLRENT AS Stokkaveien 37, 4024 Stavanger Tlf: 51 53 40 60 www.allrent.no post@allrent.no Daglig rengjøring av alle typer lokaler Kantinedrift Vikartjenester Vinduspuss Utvasking av boliger med mer!