Pasientinformasjon Brystkreft
INNHOLD VELKOMMEN... 4 BAKGRUNN... 5 OPERASJONSMETODER... 6 BRYSTBEVARENDE OPERASJON... 6 FJERNING AV HELE BRYSTET... 6 UNDERSØKELSE AV LYMFEKJERTLER I ARMHULEN... 7 VAKTPOSTDIAGNOSTIKK... 7 AKSILLEDISSEKSJON... 7 FOR PASIENTER SOM SKAL HA DAGKIRURGISK BEHANDLING... 7 FORBEREDELSER VED SYKEHUSET... 7 Lege og sykepleier... 8 Røntgen merking... 8 Vaktpostlymfeknutemerking... 8 Blodprøver... 8 Blodtrykk/ puls... 8 Planlegging av bedøvelse... 8 DINE FORBEREDELSER TIL OPERASJONEN... 8 Faste... 8 Medisiner... 8 Hygiene... 9 Verdisaker... 9 Hjemreise... 9 OPERASJONSDAGEN... 9 Oppmøte... 9 OPERASJON... 9 ETTER OPERASJONEN... 10 Dagkirurgisk hvile... 10 Utreisesamtale... 10 FOR PASIENTER SOM SKAL LEGGES INN I SYKEHUS FOR OPERASJON... 10 FORBEREDELSER VED PREOPERATIV POLIKLINIKK (GASTRO SØR 1. ETG)... 10 Legeundersøkelse... 10 Sykepleiesamtale... 10 Blodprøver... 10 Blodtrykk/ puls... 10 EKG... 11 Planlegging av bedøvelse... 11 INNLEGGELSE... 11 Oppmøte... 11 Røntgen merking... 11 Vaktpostlymfeknutemerking... 11 Medisiner... 11 Kroppsvask... 12 Faste... 12 Samtale med kirurg... 12 Operasjon... 12 ETTER OPERASJONEN... 12 Overvåking... 12 Smertebehandling... 12 Utskriving... 12 ETTER UTSKRIVING... 13 2
INFORMASJON FRA FYSIOTERAPEUT... 13 BRYSTPROTESER... 13 SMERTER... 14 SÅRPLEIE... 14 KONTROLL ETTER UTSKRIVELSE... 14 BRYSTREKONSTRUKSJON... 14 HVA MED ØSTROGEN TABLETTER?... 15 KOMPLIKASJONER... 15 SEROM = ANSAMLING AV SÅRVÆSKE... 15 BLØDNING... 15 SÅRINFEKSJON... 15 REDUSERT BEVEGELIGHET I SKULDER OG ARM... 15 LYMFEØDEM (HEVELSE I ARMEN)... 15 SKADE AV NERVER... 16 AKTUELL TILLEGGSBEHANDLING... 16 STRÅLEBEHANDLING... 16 MEDISINSK TILLEGGSBEHANDLING... 16 Cellegift... 16 Antihormonbehandling... 17 Immunterapi (Herceptin)... 17 Bisfosfonat... 17 PSYKOSOSIALE FAKTORER - OPPFØLGING OG TILBUD... 17 SAMTALEGRUPPER FOR BRYSTKREFTOPERERTE... 17 BRYSTKREFTFORENINGEN... 18 VARDESENTERET... 18 MONTEBELLOSENTERET... 18 RØROS REHABILITERING... 19 KONTAKTPERSONER... 20 OPPMØTETID FOR DEG SOM SKAL OPERERES PÅ DAGKIRURGISK ENHET... 21 OPPMØTE:... 21 Røntgenmerking (event.)... 21 Lymfeknutemerking (event.)... 21 Operasjonsdag:... 21 OPPMØTETID FOR DEG SOM SKAL LEGGES INN I SYKEHUS FOR OPERASJON... 22 PRE- OPERATIV POLIKLINIKK... 22 OPPMØTE PÅ SENGETUN BRYST-, ENDOKRINKIRURGI OG KAR KIRURGI... 22 Røntgenmerking (event.)... 22 Lymfeknutemerking (event.)... 22 Operasjonsdag:... 22 NOTATER... 23 3
Velkommen Velkommen til Bryst/ endokrinkirurgisk avdeling ved St. Olavs Hospital. Dette heftet inneholder informasjon til deg som skal behandles for brystkreft. Det beskriver hele forløpet fra forundersøkelser, operasjon på dagkirurgen og/eller operasjon som inneliggende pasient til videre oppfølging. Operasjonen utføres av spesialister ved Bryst/ endokrinkirurgisk avdeling, som har stor ekspertise innenfor området, og den videre behandlingen vil skje i tett samarbeid med erfarne radiologer (røntgenleger), patologer og onkologer (kreftleger). Din kontaktsykepleier/ erfarne sykepleiere vil være tilgjengelig for deg gjennom hele forløpet. Vi vil oppfordre deg til å lese dette heftet grundig, da vår erfaring er at kunnskap om hva som skal skje gir økt trygghet. Du er alltid velkommen til å kontakte oss, hvis du har spørsmål, eller er i tvil om noe. Se kontaktliste bak i heftet. NB! Vi ber om at du tar med deg dette heftet hver gang du er i kontakt med oss. Vennlig hilsen Personalet ved Bryst/ endokrinkirurgisk avdeling St. Olavs Hospital HF, august 2013 4
Bakgrunn Brystkreft er ondartede forandringer som oppstår i brystkjertelvevet. Brystkreft er den klart hyppigste kreftformen hos kvinner. Hvert år får cirka 3000 kvinner diagnosen, og det utgjør omlag 22 % av alle krefttilfeller hos kvinner. Dette betyr at hver 10. 11. kvinne vil utvikle sykdommen. En sjelden gang rammer brystkreft også menn. Brystkreft kan arte seg på tre forskjellige måter: Som forstadium til kreft (DCIS eller LCIS) Som kreft Som avansert kreft (svulsten må behandles med kjemoterapi før evt. operasjon) Innenfor disse tre gruppene finner vi undergrupper som sier oss noe om svulstens vekstmønster. Behandling av brystkreft vurderes ut i fra svulstens størrelse, kreftcellenes egenskaper og om kreftcellene har spredd seg til nærliggende lymfeknuter. Det er mikroskopisk undersøkelse av brystvevet som sier hvilken svulsttype man har. Mennesker reagerer forskjellig, og gjerne til ulik tid når de får en kreftdiagnose. Noen reagerer umiddelbart når de får diagnosen, mens andre reagerer når de skal fortelle det til familie og venner. For mange er det vanskelig å forstå at de har fått kreft. Man kan ikke se situasjonen klart, man er rystet, noe som ofte medfører at man har vanskelig for å huske den informasjonen som blir gitt av leger, sykepleiere og fysioterapeuter. Vi håper at dette heftet vil hjelpe deg å finne svar på noe av det du lurer på. 5
Operasjonsmetoder Den behandlingen vi tilbyr bygger på mange års norske og internasjonale studier og erfaringer, og den blir jevnlig evaluert og justert. Du har selv mulighet til å være med å bestemme/påvirke hvilken type behandling du skal få. Legen vil hjelpe deg med råd og veiledning, og du vil bli tilbudt en behandling tilpasset din type kreft. Brystbevarende operasjon Ved brystbevarende operasjon fjerner legen kun selve svulsten og det omkringliggende vevet. Om du får tilbud om brystbevarende operasjon avhenger av din alder, svulstens type, størrelse, utbredelse og plassering. Størrelsen på brystene har også betydning. For at en brystbevarende operasjon skal være like trygg som det å fjerne hele brystet anbefales strålebehandling. Dette er for å hindre tilbakefall. Denne behandlingen starter 6-8 uker etter operasjonen, eller etter gjennomført kjemoterapi. Det er viktig at du er klar over at man ikke kan være sikker på at operasjonen har vært vellykket før prøveresultatene (mikroskopisk undersøkelse av vevet) foreligger. Det vil si cirka tre uker etter operasjonen. Av og til viser disse prøvesvarene at ny operasjon er nødvendig. Det kan enten dreie seg om å ta litt mer av området rundt svulsten, eventuelt fjerne hele brystet. Etter brystbevarende operasjon anbefales det at man bruker en BH som gir god støtte. Gjerne en sports-bh som du tar med deg operasjonsdagen/ når du legges inn. Fjerning av hele brystet Ved denne operasjonsmetoden fjernes hele brystet. Brystet består av fettvev og kjertler. Muskulatur under brystet fjernes ikke. 6
Undersøkelse av lymfekjertler i armhulen Ved brystkreft og enkelte tilfeller av forstadium til brystkreft, er det viktig å avdekke om det finnes spredning av brystkreftceller til nærliggende lymfeknuter. For å operere så skånsomt som mulig har man utviklet en metode som kalles vaktpostdiagnostikk. Vaktpostdiagnostikk Metoden går ut på å lokalisere den lymfeknuten som ligger nærmest kulen/ forkalkningen i brystet ditt. Dette gjøres som regel dagen før operasjonen, og er et hjelpemiddel for kirurgene som skal operere deg. Undersøkelsen utføres ved Nukleærmedisinsk avdeling. Bildet viser hvordan et stoff som injiseres rundt en tumor fordeler seg og spres via lymfebanene. Lymfebanene er her tegnet som grønne og lilla. Lymfeknuten som er lilla illustrerer en vaktpostlymfeknute, altså den lymfeknuten som stoffet ble drenert til først. I tillegg settes det også under operasjonen et blått fargestoff inn i brystet. Dette suges opp i lymfebanene og er også et hjelpemiddel for å finne vaktpostlymfeknuten som i tillegg til å være radioaktiv blir farget blå. Blåfargen skilles ut via nyrene og gjør at urin og avføring blir blågrønn et døgns tid etter operasjonen. Under operasjonen tas vaktpostlymfeknuten ut og sendes til en foreløpig mikroskopisk undersøkelse (frysesnitt). Kirurgen får resultatet av undersøkelsen under operasjonen. Hvis det ikke er tegn til spredning av kreft til denne vaktpostlymfeknuten, avsluttes operasjonen. Dersom det foreligger spredning vil kirurgen fjerne alle lymfeknutene i armhulen. Aksilledisseksjon Ved aksilledisseksjon fjernes alt fettvevet med tilhørende lymfeknuter i armhulen. Det legges inn et dren (plastslange) i såret i forbindelse med operasjonen for å drenere sårvæske. For pasienter som skal ha dagkirurgisk behandling Forberedelser ved sykehuset Dagen før operasjonen møter du på mammapoliklinikken i Gastrosenteret 1.etg. sør. 7
Lege og sykepleier På mammapoliklinikken vil du få en samtale med sykepleier, og eventuelt kirurgen som skal operere deg. Sykepleier viser deg hvor du skal møte opp for de ulike undersøkelser og behandling, samt vil kunne svare på eventuelle spørsmål. Røntgen merking Dersom svulsten din ikke kan kjennes, men bare ses på mammografibilder, må den merkes med en tynn ståltråd dagen før operasjonen. Dette gjøres på mammografiavdelingen. Vaktpostlymfeknutemerking Dersom du skal ha vaktpostlymfeknutemerking, vil du dagen før operasjonen få satt en radioaktiv isotop rundt svulsten ved Nukleærmedisin (Isotoplaboratoriet). Se side 8. Blodprøver Rutinemessig vil det bli tatt blodprøver av alle pasienter som skal gjennomgå en operasjon. Blodtrykk/ puls Rutinemessig vil det bli målt blodtrykk og puls. Planlegging av bedøvelse Dersom du ønsker det kan du få tilbud om samtale med anestesilege før operasjonen. For de fleste operasjoner i brystet vil man benytte narkose (helbedøvelse). Samtidig som du puster surstoff på en maske, gis sovemedisin direkte i en blodåre på armen. Du sovner raskt uten noen form for ubehag, og vil sove og være smertefri under hele operasjonen. Når operasjonen er ferdig opphører tilførsel av narkosemidler, og du våkner. Dine forberedelser til operasjonen Vær oppmerksom på følgende: Faste Du må ikke spise fast føde, drikke melk, røyke, bruke snus, tygge tyggegummi, spise pastiller/ drops etter kl. 24.00 kvelden før operasjonen, men du kan drikke 1-2 glass vann, saft, kaffe eller te uten melk inntil kl. 06.00 operasjonsdagen. Tannpuss utføres som vanlig. Medisiner Bruker du medisiner forordnet av lege, skal du ta disse med et ½ glass vann tidlig operasjonsdagen. Hvis du bruker blodfortynnende medisiner (for eksempel Marevan, Albyl-E, Plavix) må du avklare med kirurgen og/ eller din fastlege om du må slutte med disse før operasjonen og eventuelt når. 8
Bruker du insulin må du ta hensyn til at du faster og evt. vente med morgendosen til etter operasjonen. Hygiene Du skal dusje og vaske hår hjemme om morgenen på operasjonsdagen. Du skal ikke bruke neglelakk, sminke, parfyme eller smykker (inkl. piercing). Ikke smør kroppen med bodylotion. Ta på deg nyvaskede klær etter at du har dusjet. Det kan være komfortabelt med tøy som ikke strammer over operasjonsstedet. Verdisaker Sykehuset tar ikke ansvar for verdisaker som smykker, penger og lignende. Hjemreise Du må sørge for å ha avtale med en voksen, ansvarlig person som kan hente deg ved utreise og være hos deg til neste morgen. Dette er en forutsetning for å bli operert ved dagkirurgisk avdeling. De som bor i Trondheim og nabokommunene med reisevei under en halv time reiser hjem etter operasjonen de andre overnatter på pasienthotellet. Du kan ikke sykle, kjøre bil, motorsykkel eller annet kjøretøy de første 24 timene etter operasjonen. Operasjonsdagen Du møter på dagkirurgisk enhet i 2. etasje gastro-sør. Her vil du bli tatt i mot av en sykepleier. Oppmøte Se oppmøtetid bakerst i heftet. Hvis du på grunn av lang reise har behov for overnatting før du møter på sykehuset, bestiller vi rom til deg på pasienthotellet. Dette avtales på diagnosedagen eller i samtale med sykepleier i etterkant. Dersom du ikke fikk snakket med legen på forberedelsesdagen (dagen før operasjon), kommer legen som skal operere deg og snakker med deg før operasjonen på operasjonsdagen. Det blir da gjort en endelig planlegging med tegning på brystet. OBS: Tegningen (merkingen) blir gjort med tusj, som kan sverte av på klær. Operasjon Etter at du er klargjort til operasjon blir du kjørt i seng til operasjonsstua. Her blir du tatt i mot av en anestesisykepleier og en operasjonssykepleier. Selve operasjonen varer en til to timer, og du vil bli godt ivaretatt av operasjonsteamet. 9
Etter operasjonen Dagkirurgisk hvile Etter avsluttet operasjon blir du kjørt til dagkirurgisk hvile i seng. Her observeres du inntil bedøvelsen har gått ut, vanligvis i 2-4 timer. Du kan spise og være i aktivitet etter kort tid. Kirurgen vil komme og snakke med deg og da ordnes alle papirer som du skal ha med deg hjem. Hvis du har behov for sykmelding og/ eller rekvisisjon til fysioterapeut, ordnes dette før hjemreise. De som skal overnatte på pasienthotellet blir fulgt over dit når de er i stand til det. Øvrige reiser hjem. Utreisesamtale Dagen etter operasjonen møter du til utreisesamtale hos sykepleier på mammapoliklinikken. Man skifter bandasje og ser at såret ser greit ut og fjerner eventuelt dren. Du får informasjon om sårbehandlingen videre og om mulige komplikasjoner. Du vil også få en samtale med fysioterapeut (se for øvrig eget avsnitt med informasjon fra fysioterapeut). Dersom du ønsker det vil du kunne få besøk av en representant fra Brystkreftforeningen (se for øvrig om brystproteser i eget avsnitt). For pasienter som skal legges inn i sykehus for operasjon Forberedelser ved preoperativ poliklinikk (gastro sør 1. etg) Forberedende dag ved preoperativ poliklinikk holdes 1-3 uker før operasjonen. Denne dagen må du regne med å være hos oss i ca. 4-5 timer, og du vil få informasjon om operasjonen, innleggelsen og aktuell behandling videre. Still spørsmål hvis det er noe du lurer på. Ta gjerne med pårørende om du ønsker det. Legeundersøkelse Du vil bli tatt imot og legen gjennomfører en helsesjekk. Du vil også bli informert og undersøkt av en bryst-/ endokrinkirurg. Hvis du har andre sykdommer som krever vurdering av en spesialist før operasjonen, blir du henvist til dette. Sykepleiesamtale Etter legeundersøkelsen vil en sykepleier gi deg informasjon om forløpet, og svare på eventuelle spørsmål. Blodprøver Rutinemessig vil det bli tatt blodprøver av alle pasienter som skal gjennomgå en operasjon. Blodtrykk/ puls Rutinemessig vil det bli målt blodtrykk og puls. 10
EKG Noen pasienter skal ta EKG (hjertekardiogram). EKG blir tatt av sykepleier på poliklinikken. Planlegging av bedøvelse Du blir undersøkt av en anestesilege som vil sikre seg at du er frisk nok til å kunne tåle en bedøvelse og en operasjon. Sammen med anestesilegen gjennomgår du eventuelle sykdommer som du har. Deretter avtaler dere hvordan du skal bedøves under operasjonen. For de fleste operasjoner i brystet vil man benytte narkose. Samtidig som du puster surstoff på en maske, gis sovemedisin direkte i en blodåre på armen. Du sovner raskt uten noen form for ubehag, og vil sove og være smertefri under hele operasjonen. Når operasjonen er ferdig opphører tilførsel av narkosemidler, og du våkner. Det blir gitt lokalbedøvelse i alle operasjonssår. Dette betyr at det er lite smerte fra sårene de første timene etter inngrepet. Innleggelse Oppmøte Nøyaktig tidspunkt for oppmøte avtales på preoperativ poliklinikk, og er avhengig av hvilke forundersøkelser som skal gjøres. Hvis du på grunn av lang reise har behov for overnatting før operasjonen bestiller vi rom til deg på pasienthotellet. Dette avtales på preoperativ poliklinikk. Røntgen merking Dersom svulsten din ikke kan kjennes, men bare ses på mammografibilder, må den merkes med en tynn ståltråd dagen før operasjonen. Dette gjøres på mammografiavdelingen. Vaktpostlymfeknutemerking Dersom du skal ha vaktpostlymfeknutemerking, vil du dagen før operasjonen få en sprøyte med radioaktivt stoff satt rundt svulsten ved Nukleærmedisin (Isotoplaboratoriet). Se side 8. Medisiner Du får alle dine medisiner av oss mens du er innlagt, operasjonsdagen er ikke noe unntak. Du får morgenmedisinene av oss hvis ikke annet er spesielt avtalt. Hvis du bruker øyedråper, salver eller inhalasjonsmedisin, tar du dette med til innleggelsen. 11
Kroppsvask Kvelden før operasjonsdagen, eventuelt samme morgen skal du dusje. Du skal ikke bruke neglelakk, sminke, parfyme eller smykker (inkl. piercing). Ikke smør kroppen med bodylotion. Ta på deg nyvaskede klær etter at du har dusjet. Faste Dagen før operasjonen skal du faste fra midnatt. Det betyr at du ikke skal spise, røyke, bruke snus eller tygge tyggegummi etter kl. 24.00. Du kan drikke frem til ca. 2 timer før operasjonen, men kun vann, saft, kaffe og te uten melk. Tannpuss utføres som vanlig. Samtale med kirurg Dagen før, eller på morgenen operasjonsdagen kommer legen som skal operere deg og snakker med deg. Det blir da gjort en endelig planlegging med tegning på brystet. OBS: Tegningen (merkingen) blir gjort med tusj, som kan sverte av på klær. Operasjon Etter at du er klargjort til operasjon blir du kjørt i seng til operasjonsavdelingen, som ligger i 2. etasje i Gastro sør. Her blir du tatt i mot av en anestesisykepleier og en operasjonssykepleier. Selve operasjonen varer en til to timer, og du vil bli godt ivaretatt av operasjonsteamet. Etter operasjonen Overvåking Når du er ferdig operert blir du kjørt til overvåkningen i seng. Etter en kortere oppvåkningsperiode på postoperativ avdeling kommer du tilbake til sengeposten. Du kan spise etter kort tid og være i aktivitet etter eget ønske og behov. Smertebehandling Etter operasjonen kan det være smerter i såret og du vil derfor få smertestillende medisin fast det første døgnet. Utskriving Hele oppholdet på sykehuset varer som regel 2-4 dager. Dagen etter operasjonen får du besøk av en fysioterapeut. De vil instruere deg i øvelser du kan begynne å gjøre for å få tilbake full bevegelighet i arm og skulder på operert side (se for øvrig eget avsnitt med informasjon fra fysioterapeut). Dersom du ønsker det vil du kunne få besøk av en representant fra Brystkreftforeningen. Hun vil blant annet kunne gi hjelp til tilpasning av midlertidig utvendig brystprotese ved behov og annen praktisk informasjon (se for øvrig eget avsnitt om brystproteser). Utskrivningsdagen får alle som trenger det rekvisisjon til fysioterapi, brystproteser og sykemelding. Alle nødvendige skjema for transport blir ordnet av oss. 12
Etter utskriving Informasjon fra fysioterapeut Fysioterapeuten vil informere deg om tilpasset fysisk aktivitet umiddelbart etter operasjonen og i tida etterpå. Du vil få instruksjon i øvelser for å ivareta bevegeligheten i skulderen og armen på operert side. Det er viktig at du gjentar hver øvelse tre til fem ganger to ganger daglig for å eventuelt bedre og opprettholde bevegeligheten. Ingen øvelser skal gjøre vondt. Hvis du har fått fjernet alle lymfeknutene i armhulen i forbindelse med operasjonen, vil du også få informasjon om hvor du kan henvende deg dersom du skulle få problemer med lymfødem (hoven arm pga ansamling av lymfeveske) etter operasjonen. Det er vanlig med noe hevelse i operasjonsområdet den første tiden etter operasjon, men dersom det skulle vedvare hevelse i operasjonsområdet utover 4-6 uker bør fysioterapeut eller lege kontaktes for vurdering. Alle som opereres med fjerning av brystet og/eller alle lymfeknutene i armhulen, får henvisning til poliklinisk fysioterapi. Denne henvisningen kan du bruke dersom du synes det er vanskelig å komme i gang med øvelsene på egen hånd, hvis du opplever stivhet og smerte i skulder og nakke eller hvis du skulle få hevelse i operert sides arm. Fjerning av alle lymfeknutene i armhulen gir rett til gratis fysioterapibehandling så lenge den starter innen seks måneder etter operasjonen. Hvis du har spørsmål om øvelser etter operasjonen, ta kontakt med oss på telefon: 72 82 75 25 Hvis du skal ha stråle eller cellegiftbehandling ved St. Olavs Hospital, vil du få tilbud om individuell trening eller å delta i treningsgruppe ledet av fysioterapeut. Det er gruppetrening to ganger pr uke. Lurer du på noe i forhold til fysisk aktivitet og trening under og etter kreftbehandling, ta gjerne kontakt med fysioterapeutene på Kreftavdelingen. For påmelding til gruppe eller evt. andre spørsmål, ta kontakt med oss på tlf. 72 82 53 60 Brystproteser Den som får operert bort hele brystet vil ha behov for en utvendig protese. Før man reiser fra sykehuset får man med seg en bomullsprotese som man kan ha de første ukene etter operasjonen. I tillegg får du en rekvisisjon på utvendig silikonprotese med liste over forhandlere. Det kan være lurt å vente med å tilpasse denne protesen til såret er grodd og eventuelle reaksjoner i operasjonsområdet er borte. Det finnes flere forskjellige protesetyper. De tradisjonelle protesene er beregnet til bruk sammen med spesial- BH, hvor det på den opererte siden er laget en lomme som protesen kan ligge i. Det finnes også proteser som limes direkte på huden. Hos proteseforhandler vil du få god hjelp til å finne det som passer best for deg. 13
Smerter Det varierer mye fra pasient til pasient hvor vondt man har etter operasjonen, men som regel har man lite smerter etter operasjonen. Når du blir utskrevet vil du, hvis du har behov for det, få med deg resept på smertestillende tabletter. Hvis du får bruk for flere reseptbelagte smertestillende tabletter skal du kontakte fastlegen din. Noen angir at de får mer smerter i form av stikkinger i området etter en tid. Dette skyldes trolig groprosessen og er ikke farlig. Sårpleie Etter operasjonen vil det kunne sive litt væske fra sårene. Blir bandasjen gjennomtrukket av blod eller væske, bør den skiftes. Du kan som regel dusje uten bandasje etter 3 dager. Fjern ytre bandasjer, men la den innerste tapen sitte på. Eventuelle strips fjernes etter maks 14 dager og erstattes med Micropore papirtape som skiftes ukentlig. Du bør bruke Micropore tape på operasjonsarrene i minst 3 mnd etter operasjonen. Så lenge arrene er røde og fortykkede er det gunstig å bruke tape. Man kan dusje med tapen, men lufttørk tapen godt før du tar på klær. Tapen skiftes ved behov eller når den faller av. Såret er sydd sammen under huden og det er således ingen sting som skal fjernes. Arrene bør ikke utsettes for sol/solarium det første året da det kan gi røde/hovne arr. Kontroll etter utskrivelse Ved avreise fra sykehuset vil du få en kontrolltime på poliklinikken ca 3 uker etter operasjonen, fortrinnsvis hos den kirurgen som opererte deg. Her blir operasjonsområdet kontrollert og du får det endelige svaret fra den mikroskopiske undersøkelsen av det som ble fjernet under operasjonen. Avhengig av hva denne undersøkelsen viser, blir det avgjort om det er aktuelt med tilleggsbehandling. Hvor du skal ha kontroll det første året avhenger av eventuell tilleggsbehandling. Etter 1-årskontrollen på sykehuset vil kontrollene hovedsakelig foregå hos primærlege. Du skal ha kontroll hver 6. måned med klinisk undersøkelse av operasjonsstedet og gjenværende bryst. I tillegg anbefales mammografi hvert år de første 10 årene etter operasjonen. Man tas ut av mammografiscreeningprogrammet i denne perioden for å unngå dobbelt opp med mammografi. Brystrekonstruksjon Mange er fornøyd med å bruke en utvendig brystprotese og synes dette fungerer godt, mens andre synes dette er lite tilfredsstillende og ønsker brystrekonstruksjon. Snakk i så fall med legen din på kontrollen om dette. Det er i hovedsak to metoder for rekonstruksjon. Den ene metoden går ut på å operere inn en silikonprotese som erstatning for det brystet man har mistet. Her finnes det ulike typer og man vil få god informasjon fra plastikkirurg om hvilken protese som vil egne seg best for den enkelte. Denne metoden egner seg dårlig for den som har fått strålebehandling da strålingen fører til at huden blir mindre elastisk. Den andre metoden går ut på å bygge opp et nytt bryst av eget vev. I hovedsak vil dette være vev fra magen eller den skrå ryggmuskelen 14
Kontrollen med tanke på mulig tilbakefall av brystkreftsykdommen blir ikke vanskeligere etter slike operasjoner. Hva med østrogen tabletter? Mange kvinner i overgangsalderen har problemer med hetetokter, depresjoner, søvnvansker og tørre slimhinner. For noen er plagene så store at behandling med østrogen kan være aktuelt. Bruk av østrogentabletter frarådes. Årsaken er at kvinner som får tilført hormoner lettere kan få tilbakefall av brystkreftsykdommen. Eventuell lokal østrogenbehandling i skjeden (stikkpiller) må vurderes individuelt. Komplikasjoner Ved enhver operasjon er der en viss risiko for komplikasjoner, dette gjelder også ved brystkreftoperasjoner. Serom = ansamling av sårvæske Etter operasjonen vil det normalt produseres noe sårvæske i operasjonsområdet. Noen ganger kan det bli så mye at man føler at det sprenger over arret. Dette er ikke farlig, men det kan bli behov for å tappe ut væsken. Dette er en enkel prosedyre som gjøres av sykepleier på poliklinikken på ukedagene og eventuelt av vakthavende lege på kirurgisk avdeling i helger og høytider. Blødning Blødning skjer sjelden og vanligvis kort tid etter operasjonen, som regel innen det første døgnet. Du vil merke hevelse og smerte i form av at det sprenger i sårområdet. Ta kontakt med sengeposten (telefonnummer bak i heftet) hvis du er på pasienthotellet eller hjemme. Noen ganger er det tilstrekkelig å legge stram kompresjon over såret. Andre ganger må man åpne såret for å få stanset blødningen. Dette gjøres på operasjonsstua i narkose. Sårinfeksjon Ved mistanke om betennelse eller uttalt væskesiving fra operasjonsarrene, fjern tapen. Deretter kan du dusje og la huden tørke. Om uttalt siving eller påvirket allmenntilstand, ta kontakt med oss for vurdering (telefonnummer bak i heftet). Det er ikke uvanlig med betennelsesreaksjon på sting som ligger under huden. Dette kan gi punktvise lokale betennelsesreaksjoner. Noen gang må stinget fjernes, andre ganger går det over av seg selv. Redusert bevegelighet i skulder og arm For å forebygge dette er det viktig å følge retningslinjer gitt av fysioterapeut (se side 15). Lymfeødem (hevelse i armen) Symptomer på lymfødem er som tidligere nevnt tyngdefornemmelse og hevelse i arm og hånd. Plagsomt og varig lymfeødem gir grunnlag for rekvisisjon til spesialist i lymfedrenasje. 15
Skade av nerver Oppad i armhulen er det flere større og mindre nerver som forsyner hud og muskulatur i armen med nerveimpulser. Hvis en eller flere av disse nervene blir strukket eller delt i forbindelse med operasjonen, kan det bli en midlertidig eller varig nedsatt hudfølelse i et område på overarmen og i armhulen. Dette må betraktes som en vanlig følgetilstand til inngrepet. En sjelden gang kan pasienten få noe redusert muskelkraft i arm/skulder. Aktuell tilleggsbehandling Behandling av brystkreft i dag er ofte multimodal. Med dette menes at flere behandlingsmåter kombineres for å gi best mulig behandlingsresultat, og for å gi den enkelte pasient muligheter for å bevare brystet. Svulstens størrelse og egenskaper, eventuell lymfeknutespredning og din alder vil ha betydning for hvilken behandling som velges. Ikke alle trenger tilleggsbehandling Strålebehandling De fleste pasienter som har fått utført brystbevarende operasjon skal ha strålebehandling etter operasjonen for å redusere risiko for tilbakefall i brystet. Kvinner som har fått fjernet hele brystet, og hvor det viser seg å være spredning til lymfeknuter i armhulen, skal også ha strålebehandling mot brystveggen og eventuelt armhulen for å redusere risikoen for tilbakefall. Oppstart 6 8 uker etter operasjonen såfremt ikke cellegiftbehandling, varigheten er mellom 3 og 7 uker. Oppstart 3 4 uker etter avsluttet cellegiftkur. En del er sykemeldt i perioden, men med tilstrekkelig arbeidstilpasning kan man være i jobb. Du vil få nærmere informasjon om strålebehandlingen og eventuelle bivirkninger ved Kreftavdelingen. Medisinsk tilleggsbehandling Cellegift Cellegift gis for å forebygge tilbakefall av kreftsykdommen. Det er svulstens type og størrelse som avgjør om man skal ha denne behandlingen eller ikke. Sårene må være tilstrekkelig grodd før oppstart, så behandlingen starter ca 4-6 uker etter operasjonen. Gis poliklinisk på kreftavdelingen hver 3. uke, varighet 18 24 uker Du må forvente å være sykemeldt i behandlingsperioden, og vi anbefaler deg ikke å reise utenlands i perioden. 16
Antihormonbehandling Noen kreftsvulster er hormonfølsomme, dette undersøkes i forbindelse med at brystkreft diagnostiseres. Hormonfølsomme svulster behandles med medisiner som på ulike måter hemmer hormonets påvirkning på kreftsvulsten. Du vil få nærmere informasjon om behandlingen av din behandlende lege og/eller ved Kreftavdelingen. Immunterapi (Herceptin) Avhengig av hvilken type krefttumor du har, så vil omtrent 15% av alle pasienter med brystkreft ha gunstig effekt av å bli behandling med dette stoffet. Behandlingen starter vanligvis etter de fire første cellegiftkurene, totalt 17 kurer med tre ukers mellomrom. Du vil få nærmere informasjon om behandlingen ved Kreftavdelingen. Bisfosfonat Ut fra individuelle vurderinger gis denne behandlingen for å redusere hyppighet av tilbakefall, gis kun til kvinner over 55år. Oppstart innen 6.mnd. etter kirurgi, gis hver 6.mnd. i 5år. Før hver kur skal det utføres kontroll av: Tannstatus, de som ikke har vært til tannlegen det siste året, eller har tegn på caries / betennelse i tannkjøttet må til kontroll hos tannlegen før behandling. Kreatinin Kalcium Du vil få nærmere informasjon om behandlingen ved Kreftavdelingen. Psykososiale faktorer - oppfølging og tilbud Det å få diagnosen brystkreft kan for noen medføre en stor psykisk belastning. Uavhengig av hvilken type operasjon som velges, kan man få endret oppfatningen av kroppsbilde og frykt for tilbakefall av sykdommen. Ofte sitter man også med mange spørsmål i forbindelse med sykdommen og behandlingen og kjenner på behov for noen å snakke med. For deg som skulle ha behov for det, kan du ta kontakt med din kontaktsykepleier og/ eller sykepleier på poliklinikken (se kontaktinfo bak i heftet). Samtalegrupper for brystkreftopererte Som hjelp til å bearbeide følelser, og få svar på ulike spørsmål som måtte komme, vil vi tilby deg å delta i informasjons- og oppfølgingsgrupper. Her er det også lagt vekt på verdien av å møte andre kvinner i lignende situasjon og gi mulighet til å dele erfaringer. 17
Gruppemøtene ledes av sykepleier, men vi benytter oss også av andre fagpersoner som brystkreftkirurg og fysioterapeut. I tillegg har vi besøk av en representant fra Brystkreftforeningen. Hver gruppe består av fem til åtte nyopererte. Møtene varer 1,5 time og tilbys tre ganger pr. gruppe. Brystkreftforeningen Brystkreftforeningen er en pasientforening tilsluttet Kreftforeningen. Foreningens formål er å ivareta de brystkreftoperertes interesser, bl.a. ved å tilby besøkstjeneste, sosialt samvær, temakvelder osv., og de ønsker også å være en pressgruppe mot det offentlige. Besøkstjenesten i Brystkreftforeningen er grunnpilaren i foreningen. Denne består av tidligere brystkreftopererte kvinner som ønsker å dele sine erfaringer med deg. Disse gir praktisk informasjon og veiledning og har tid til å lytte og hjelpe deg videre. Kontaktinformasjon: Brystkreftforeningen Besøksadresse: Tullins gate 2, Oslo, Postadresse: Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo E-post: post@brystkreftforeningen.no Telefon: 02066 Kontakttelefon betjent av tidligere brystkreftopererte Telefon: 02354 Kreftforeningen Telefon: 07877 Vardesenteret Enten du er pasient eller pårørende, Vardesenteret er et sted du kan hente deg litt inn. Vi kan alle ha et behov for å føle oss bedre særlig når sykdom rammer. Velvære, en kaffekopp eller noen å snakke med? Kanskje å utveksle erfaringer med noen som selv har eller har hatt kreft? Uansett hva du trenger det er mye du kan gjøre for å få det bedre. På Vardesenteret må du gjerne ta turen innom for en prat, stille spørsmål, innhente informasjon, og/ eller bare få en kopp kaffe og lese dagens aviser i ro og fred. Kontaktinformasjon: Vardesenteret St Olav Mauritz Hansens gate 1F 7030 Trondheim Vardesenterets telefonnummer: 72 82 63 30 Montebellosenteret Montebellosenteret tilbyr mestringskurs for deltakere med samme krefttype, familiekurs når barn er pårørende og et bredt spekter av temakurs. Kursene varer i en eller to uker. Ta kontakt med Montebellosenteret for veiledning om hvilket kurs som passer for deg eller for hjelp med søknaden. 18
Kontaktinformasjon: www.montebello-senteret.no Mail: post@montebello-senteret.no Tlf.: 62 35 11 00 Røros Rehabilitering For mestring og livskvalitet med fokus på fysisk aktivitet, kosthold og psykisk helse. Gruppebasert rehabilitering med individuell tilpasning. For mer informasjon: www.lhl.no/roros-rehabilitering Mail: resepsjon@rorosrehab.no Tlf.: 72 40 95 00 19
Kontaktpersoner Ved Bryst- og endokrinkirurgisk avdeling ønsker vi å tilby deg en tjeneste som medfører at din kontakt med helsevesenet blir en positiv opplevelse med god kvalitet. Hvis du har spørsmål eller trenger noen å snakke med før operasjonen eller når du kommer hjem etter operasjonen, kan du ta kontakt med din kontaktsykepleier: Navn: Vedkommende kan nås på dagtid på telefon: Skulle vedkommende ikke være tilstede på jobb kan du ringe sykepleier på poliklinikken: Sykepleier: Navn: Telefon: eller Sykepleier: Navn: Telefon: Henvendelser på helg og natt: Sengetun Bryst-, endokrinkirurgi og kar kirurgi, 5. etg i hjerte/lunge senteret. Telefon: 72 82 75 02/ 01 Kontaktsykepleier i sengetunet: Navn: 20
Oppmøtetid for deg som skal opereres på dagkirurgisk enhet Oppmøte: dag den kl. Ved Kirurgisk poliklinikk (Gastrosenteret sør, 1. etg.) Din kontaktsykepleier tar imot deg. Du blir orientert om dagens undersøkelser og vist hvor de skal foregå. Du blir forklart veien/ vist pasienthotellet. Undersøkelser: Røntgenmerking (event.) dag den kl. Lymfeknutemerking (event.) dag den kl. Disse undersøkelsene utføres poliklinisk og medfører derfor egenandeler. Operasjonsdag: dag den kl. Oppmøte ved Dagkirurgisk enhet, 2. etg Gastrosenteret sør. 21
Oppmøtetid for deg som skal legges inn i sykehus for operasjon Pre- operativ poliklinikk dag den kl. Ved Kirurgisk poliklinikk (Gastrosenteret sør, 1. etg.) Oppmøte på Sengetun Bryst-, endokrinkirurgi og kar kirurgi 5. etg i Hjerte,- lunge senteret Dato: Du får nærmere beskjed om klokkeslett. Prøver og undersøkelser som tas: Røntgenmerking (event.) dag den kl. Lymfeknutemerking (event.) dag den kl. Operasjonsdag: dag den kl. 22
Notater................ 23