Munch + Knausgård = SIDE 34 og 35 Jensen hylles og slaktes: Slik splitter han politiet DE SKAL SIDE 12 og 13 NR. 121 TORSDAG 4. MAI 2017 UKE 18 KR. 25,00 DØMME JOHAUG SPORTEN Riksadvokaten slår alarm i ny rapport: GRANSKES SIDE 6 og 7 TALSPERSON: Andrea Voll Voldum i stiftelsen «Vi tror deg» har daglig kontakt med voldtektsofre. Foto: TORE KRISTIANSEN
6 NYHETER TORSDAG 4. MAI 2017 RAPPORT: ETTERFORSKES Av CAMILLA HUUSE Norsk politi er for dårlig på sporsikring, kvaliteten på avhør varierer og bruk av skjulte etterforskningsmetoder blir aldri vurdert i voldtektssaker. Det viser en ny rapport fra Riksadvokaten. Politiet står ovenfor særskilte utfordringer når det kommer til disse sakstypene. Kvaliteten på etterforskningen varierer for mye, den er rett og slett ujevn. De største forskjellene er ikke fra distrikt til distrikt, men fra sak til sak, sier assisterende riksadvokat Knut Erik Sæthre til VG. 275 saker gransket I løpet av 2016 har norske statsadvokater undersøkt 275 voldtektssaker. De har sett på politiets arbeid i oppstarten av en etterforskning, sikring av spor, tidsbruk og systematisk planlegging, samt kvalitet på politiavhør, påtalearbeidet og etterforskningsledelsen. Dette er ikke første gang Riksadvokaten setter søkelyset på voldtekt. I 2007 for ti år siden utarbeidet Riksadvokaten en rapport med konkrete tiltak for å øke kvaliteten på etterforskningen. Resultatene i den nye rapporten er nedslående. Den viser at forslagene fra 2007 ikke har hatt tilstrekkelig effekt. Rapporten understreker hvor viktig det er å anmelde raskt. Bevisbildet i voldtektssaker er utfordrende. Jo raskere man kommer inn og får undersøkt forholdene, dess større sannsynlighet er det for å få oppklart saken, sier Sæthre. Hovedfunnene: Politiet benytter sjelden lydopptak. Den mistenktes forklaring på stedet er kun sikret i ti prosent av sakene. I 77 prosent av sakene ble det ikke ansett som aktuelt, mens det ble unnlatt i 13 prosent av sakene. Åstedsrapport og fotomappe, altså dokumentasjon på hvordan hendelsesstedet og den fornærmede så ut etter hendelsen, ble vurdert som ikke tilfredsstillende i 18 prosent av sakene. Politiet stiller for få spørsmål i avhør om forhold som videre etterforskning kan kontrollere om er riktig såkalte kontrollspørsmål. Politiet bruker ikke skjulte etterforskningsmetoder i voldtektssaker, til tross for at det ble ansett som aktuelt i 63 prosent av sakene. Et eksempel på skjult etterforskningsmetode er kommunikasjonskontroll som er avlytting av telefoner. Politiet ilegger besøksforbud for sjeldent. Selv om det ble ansett som aktuelt i 60 prosent av sakene, ble det bare innvilget i 20 prosent. Bruk av etterforskningsplaner er «langt fra tilfredsstillende». En slik plan skal sikre fremdriften i en sak og styrke muligheten for en rask oppklaring. Den skal inneholde frister, ansvarsfordeling og etterforskningsskritt. En slik plan var aktuelt i 96 prosent av sakene, men manglet i 39 prosent av dem. En stor del av voldtektssakene kodes ikke riktig i politiets system. Feil koding kan føre til at saken får lavere prioritet og blir tildelt mindre ressurser enn den burde. Mellom fire og 22 prosent av alle voldtektssaker var ikke riktig kodet ved starten av etterforskningen. Mange voldtektssaker henlegges, og det er høyere frifinnelsesprosent for disse sakene enn for andre saker. Assisterende riksadvokat Knut Erik Sæthre mener noe av grunnen er at sakene ikke etterforskes godt nok. LOVER TILTAK: Justisminister Per-Willy Amundsen. Foto: ESKIL WIE FURUNES Skal styrke arbeidet Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) sier arbeidet mot seksuelle overgrep er høyt prioritert av regjeringen. Det gjennomføres en rekke tiltak for å styrke politiets arbeid på feltet. Politireformen skal legge til rette for større etterforskningsmiljøer og spesialistkompetanse på voldtekt. I Justisdepartementets tildelingsbrev til Politidirektoratet er det innarbeidet klare føringer om kvalitet og effektivitet i straffesaksbehandlingen av seksuallovbrudd. Amundsen mener undersøkelsen gir «strukturerte og konstruktive tilbakemeldinger» som kan heve kvaliteten på etterforskningen i voldtektssaker. Samtidig forventer vi at rapporten gir verdifull erfaringslæring for politidistriktene for økt bruk av viktige beskyttelsestiltak for ofrene, herunder ileggelse av besøksforbud og bruk av omvendt voldsalarm. 1 AV 10 Nesten én av ti har opplevd voldtekt, ifølge Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress. Bare 11 prosent oppsøker medisinsk undersøkelse den første tiden etter en voldtekt. 80 % HENLAGT 90 prosent av alle voldtekter blir aldri anmeldt, 80 prosent av alle voldtektssaker blir henlagt, ifølge stiftelsen Dixi. 14 prosent av antallet anmeldte saker ender i domfellelse. I 2016 ble 1663 voldtekter anmeldt, mot 1364 i 2015. Det er en økning på 21,9 prosent. 169 DAGER Behandlingen av en voldtektssak skal ta maks 130 dager, ifølge Riksadvokaten. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2016 var 169 dager. ANSIKT UTAD: 7. juli 2016 ble tre menn
7 TORSDAG 4. MAI 2017 FØLER SEG URETTFERDIG BEHANDLET Mange ofre føler at etterforskningen varierer fra sted til sted, og fra etterforsker til etterforsker. Det gjør at flere føler seg urettferdig behandlet, sier Andrea Voll Voldum (21). 7. juli 2016 ble tre menn frikjent for å ha dopet ned og gjengvoldtatt henne. Saken fikk mye oppmerksomhet i media, etter at Voldum sto frem med sin historie. Rapporten fra Riksadvokaten ble også diskutert på denne tiden. Flere eksperter mente rapporten ville gi svar på hva politiet gjør feil i etterforskningen av voldtektssaker, samt underbygge opplevelsene Voldum hadde av møtet med systemet. Engasjert Siden frifinnelsen har 21-åringen jobbet for kvinners rettssikkerhet. Hun har daglig kontakt med flere titalls voldtektsofre gjennom stiftelsen «Vi tror deg», som hun opprettet sammen med blogger June Holm. Mange voldtektsofre forteller om mangelfull etterforskning hos politiet og lang ventetid, sier Voldum. Det gjør at flere føler at de ikke blir trodd i møte med systemet. Hvis politiet hadde fulgt en bestemt mal når de etterforsket denne type saker, ville det løst mange problemer. Da ville ikke etterforskningen blitt oppfattet som så ujevn, tror Voldum. Tidsfrist I 2016 ble det bestemt at saksbehandlingstiden i voldtektssaker ikke skal overstige 130 dager et mål som fremdeles ikke blir nådd. Ifølge Riksadvokaten ligger gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 148 dager, noe han kaller «markant svakere» enn kravet. Den nye rapporten viser at samtlige politidistrikt skårer lavt når det kommer til bruk av etterforskningsplaner ment for å sikre nettopp fremdriften i en sak. Det er viktig med mer fokus på etterforskningen. Politiet bør bli flinkere til å sikre materialet sitt og ta ekstra kopier. Det betyr så mye for den enkelte, sier Voldum. Rapporten I 2007 kom Riksadvokaten med en rapport som pekte på en rekke forhold som svekker kvaliteten av etterforskning og domstolsbehandling etter voldtekter. Det ble fremmet forslag til flere tiltak. frikjent for å ha dopet ned og gjengvoldtatt Andrea Voll Voldum. Nå er hun talskvinne for stiftelsen «Vi tror deg». Foto: TORE KRISTIANSEN Ti år senere kommer Riksadvokaten med en ny rapport. Konklusjonen er at det fremdeles er mye som ikke fungerer optimalt når det kommer til behandling av voldtektssaker.
Foto: TORE KRISTIANSEN 12 NYHETER FREDAG 5. MAI 2017 VG var med Kripos-etterforskerne på job SLIK FOREGÅ Av CAMILLA HUUSE og GISLE ODDSTAD BERGEN (VG) Mannen i rommet er siktet for flere voldtekter av mindreårige jenter. Nå skal han avhøres av en sedelighetsetterforsker fra Kripos. VG får bli med inn i avhørsrommet når Voldtektsseksjonen i Kripos avhører en mann siktet for seksuelle overgrep. Det er første gang seksjonen, som ble opprettet i 2016, lar journalister observere deres avhørsmetoder. Den siktede vet hva han er beskyldt for, men han er ikke blitt konfrontert med de grove, seksuelle påstandene. I dette avhøret ønsker vi å legge beskyldningene frem for ham, sier etterforsker Gunvor Eidsberget Løken. VG møter henne, etterforskningsleder Jon Engum og leder for Voldtektsseksjonen, Ann Kristin Grosberghaugen, på politistasjonen i Bergen. De bistår Vest politidistrikt i en omfattende overgrepssak. Avhørsskryt En ny rapport fra Riksadvokaten viser at etterforskningen av voldtektssaker i Norge ikke er god nok. Men en av tingene politiet får skryt for, er sine avhørsmetoder. Likevel viser rapporten at politiet ikke har klart å etablere nødvendige rutiner for kvalitetssikring, oppfølging og trening på avhørsområdet. Mange av avhørene fremstår som lite planlagte. Derfor er det vanlig at Kripos bistår politidistriktene i spesielt krevende avhør, for å sikre viktige bevis. Det er forskjeller på hvor mye erfaring og mengdetrening etterforskerne har rundt i landet, forklarer etterforskningsleder Løken. VG blir med når hun gjennomfører et såkalt «konfrontasjonsavhør» med en av de tre siktede i en voldtektssak. Før avhøret samles Løken og teamet for å legge en taktikk. Det er viktig at vi borer videre på disse adressene og navnene, sier Jon Engum, og peker på en liste. Legger en plan Løken nikker. I permen på fanget har hun skrevet ned en plan for avhøret. For hvordan hun skal legge frem påstandene, og i hvilke rekkefølge. Jeg konfronterer ham med beskyldningene fra de fornærmede til slutt, sier hun. Munch + Knausgård = Jensen hylles og slaktes: Slik splitter han politiet SIDE 12 og 13 NR. 121 TORSDAG 4. MAI 2017 UKE 18 KR. 25,00 Riksadvokaten slår alarm i ny rapport: GRANSKES V i går DE SKAL DØMME JOHAUG SPORTEN SIDE 6 og 7 SIDE 34 og 35 TALSPERSON: Andrea Voll Voldum i stiftelsen «Vi tror deg» har daglig kontakt med voldtektsofre. Løken er spent. Hun vet at et dårlig avhør potensielt kan skade etterforskningen, og at avhøret hun nå skal gjennomføre, vil bli et viktig bevis i saken. Avhørsrommet etterforskerne bruker er delt i to. I den ene delen skal den siktede sitte sammen med Løken. Rommet er avskilt fra et annet rom, hvor Engum og Grosberghaugen skal observere. Dette er vanlig praksis i straffesaker. VG følger avhøret fra observasjonsrommet. Videoutstyret er rigget opp, lydanlegget dobbeltsjekket. Kripos filmer alle sine avhør. En skjerm viser rommet på andre siden. Den siktede føres inn. Han har på seg olabukse og beige jakke. Setter seg på stolen, med Løken midt imot. Speilet mannen kan se seg selv i, skjuler oss. Får innspill Både den siktede og mannens forsvarer, som er i rommet, vet at VG følger avhøret. I avhørsrommet er etterforskeren veldig fokusert på det som skjer der og da. Derfor er det viktig at vi følger med og kommer med innspill, forklarer Engum. Datamaskinen hans er koblet til en skjerm foran føttene til Løken. I løpet av den neste timen skriver han flere beskjeder til henne. De er korte og konsise, slik at hun rekker å lese dem. Vi skal helst være to når vi gjennomfører avhør. Det er en fordel å ha en ekstra person som følger med, sjekker detaljer og kan diskutere problemstillinger som dukker opp. Du er siktet for straffelovens paragraf 192, som omhandler seksuell handling med barn under 14 år. Jeg vil opplyse deg om viktigheten av at du snakker sant, sier Løken inne i avhørsrommet. Etter en time i avhør diskuterer Løken situasjonen med Engum og Grosberghaugen. Neste skritt blir Voldtekter i Norge En av ti har opplevd voldtekt. Bare 11 prosent oppsøker medisinsk undersøkelse eller behandling den første tiden etter en voldtekt. 80 prosent av alle voldtektssaker blir henlagt. 90 prosent av alle voldtekter blir aldri anmeldt. 14 prosent av antallet anmeldte saker ender i domfellelse. I 2016 ble 1663 voldtekter anmeldt, mot 1364 i 2015. Det er en økning på 21,9 prosent. Behandlingen av en voldtektssak skal ta maks 130 dager, ifølge Riksadvokaten. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2016 var 169 dager. å opplyse mannen om beskyldningene fra de fornærmede, avgjør de. Totalt varer avhøret i tre timer. Mangler bevis Måten Løken legger frem påstandene på, varierer. Noen ganger leser hun opp en beskyldning, for så å vente på at mannen skal ta ordet. Andre ganger snakker hun fort og konfronterende. Mannen responderer på forskjellige måter. Noen ganger blir han stresset. Andre ganger rister han bare uforstående på hodet. Vi har ingen konkrete bevis å slå i bordet med. Det er ofte slik i voldtektssaker, ord mot ord, forklarer Løken. Dette er en av de største utfordringen ved å etterforske en voldtektssak, sier hun. Ofte er det bare to personer til stedet på hendelsestidspunktet, og det finnes få vitner. Politiet må derfor basere sin vurdering av skyldspørsmålet på troverdigheten til den fornærmede og den siktede. I denne saken nekter den siktede for å ha forgrepet seg seksuelt på noen av de tre fornærmede. VG har snakket med mannens forsvarer, Ingvar Baug Frostad, som ikke ønsker å kommentere saken på nåværende tidspunkt. Jeg har fokus på å være objektiv i avhør, uansett hvem jeg avhører. Min jobb er å legge frem anklagene de fornærmede har kommet med, for så å la siktede få forklare seg om dette, sier Løken. camilla.huuse@vg.no DISKUTERER: Jon Engum går gjennom planen for avhøret sammen med kollega INNSPILL: Jon Engum skriver beskjeder til Gunvor Eidsberget Løken på Slik kan han hjelpe henne gjennom avhøret.
13 FREDAG 5. MAI 2017 bb i en voldtektssak: ÅR AVHØRET a Ann Kristin Grosberghaugen. skjermen som står under bordet i avhørsrommet. BAK GLASSET: VG sitter i avhørsrommet sammen med KRIPOS på Bergen sentrum politistasjon. Politioverbetjent Gunvor Eidsberget Løken sitter i avhør med en siktet i en voldtektssak. KREVENDE: Gunvor Eidsberget Løken har god trening med å avhøre både fornærmede og siktede i krevende voldtektssaker. Likevel er hun avhengig av å ha en plan hver gang hun går inn i avhørsrommet.