Evaluering av trygdeetatens og Aetats arbeid med å få uførepensjonister tilbake til arbeid

Prosjektrapport nr. 34/2004 Evaluering av trygdeetatens og Aetats arbeid med å få uførepensjonister tilbake til arbeid Kvantitativ del Nina Jentoft, Kenneth Andresen og Arild Vangstad

Tittel Forfattere Evaluering av trygdeetatens og Aetats arbeid med å få uførepensjonister tilbake til arbeid. Kvantitativ del. Nina Jentoft, Kenneth Andresen og Arild Vangstad Rapport Prosjektrapport nr. 34/2004 Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon 48 01 05 20 Telefaks 38 14 22 01 E-post post@agderforskning.no Hjemmeside http://agderforskning.no

Forord Arbeids- og sosialdepartementet ønsker en redegjørelse om effektene av et arbeid som ble igangsatt i 2001 med målsetting om å få uførepensjonister tilbake i arbeid. Agderforskning fikk høsten 2003 prosjektet: "En evaluering av trygdeetatens og Aetats arbeid med å få uførepensjonister tilbake i arbeid". Denne analysen utgjør den kvantitative delen av prosjektet. I tillegg er det gjennomført en kvalitativ evaluering av reaktiviseringsarbeidet. Disse to analysene presenteres separat. Den kvantitative analysen har som målsetting å beskrive trygdeetatens og Aetats reaktiviseringsinnsats og resultatene av denne på individ og samfunnsnivå. Hovedfokus er lagt på trygdeetatens innsats. Aetats bruk av arbeidsmarkedstiltak rettet mot denne gruppen blir imidlertid også omtalt. Som dere vil se nedenfor står et utrangert datasystem og til dels manglende rapporteringsrutiner i trygdeetaten i veien for å få en tilstrekkelig presis kunnskap om de reaktiviserte og effektene av innsatsen i etatene. Vi håper imidlertid at resultatene som presenteres i denne rapporten kan gi nyttig innsikt til de videre beslutninger om reaktiviseringsarbeidet. Vi vil videre takke alle som har bidratt med informasjon og data til prosjektet og ikke minst takke Arbeids- og sosialdepartementet for oppdraget. Desember 2004 Nina Jentoft Prosjektleder for den kvantitative analysen Gro Kvåle Prosjektleder

Innholdsfortegnelse FORORD...I INNHOLDSFORTEGNELSE...II TABELLOVERSIKT... IV FIGURLISTE... VI SAMMENDRAG...1 1 OM DATAGRUNNLAGET...8 2 UTVIKLING I ANTALL UFØREPENSJONISTER EN SAMFUNNSØKONOMISK UTFORDRING...10 2.1 Utviklingen i antall uførepensjonister 1992-2003...10 2.2 Tilgang til og avgang fra uførepensjonsordningen...12 3 UFØREPENSJONISTERS YRKESDELTAKELSE...16 3.1 Innledning...16 3.2 Hvor stor andel av uførepensjonistene kombinerer arbeid og pensjon?...17 3.3 Uførepensjonister som mister/reduserer sin pensjon på grunn av arbeid...18 3.4 Utviklingen i uførepensjonister som har økt sin arbeidsinnsats, men hvor økningen i arbeidsinntekt ikke overstiger fribeløpet..21 3.5 Hva kjennetegner uførepensjonistene som kombinerer uførepensjon og arbeid...23 4 OM REAKTIVISERINGSPROSJEKTET I TRYGDEETATEN OG AETAT...25 4.1 Innledning...25 4.2 Hva kjennetegner uførepensjonister som er positive til å komme tilbake til arbeid og hvor potensialet for å komme tilbake til arbeid er størst?...25 4.2 Hvor mange uførepensjonister deltar eller har deltatt på reaktiviseringstiltak?...27 4.3 Hvor mange kom i (mer) arbeid?...32 4.4 Hva kjennetegner sysselsettingsforholdet for de reaktiviserte? Et case fra Vest-Agder fylke...37 5 BISTAND FRA AETAT...42 5.1 Om dataene fra Arbeidsdirektoratet/Aetat...42 5.2 Hvilken hjelp ønsker den enkelt bruker og har denne hjelpen bidratt til at noen har kommet i (mer) arbeid?...43 6 I HVOR STOR GRAD ER LØNNSTILSKUDDSORDNINGEN SOM ER ØREMERKET FOR REAKTIVISERINGSARBEIDET TATT I BRUK?...46 6.1 Øremerket tiltak...46 6.2 Bruk av eget lønnstilskudd...47 ii

6.3 Andel i tiltak sammenholdt med beholdning av reaktiviserte uførepensjonister...48 6.4 Bruk av eget lønnstilskudd (lønnssubsidium) sammenlignet med bruk av andre tiltak for målgruppen, herunder det ordinære lønnstilskudd...49 7 HVILKE ØKONOMISKE KONSEKVENSER HAR EN EVENTUELL ØKT JOBBDELTAKELSE HATT FOR DEN ENKELTES INNTEKT...52 7.1 Innledning...52 7.2 Inntektsendringer for uførepensjonister som reduserer sin uføregrad kombinert med økt yrkesinntekt. Hele landet...54 7.3 Inntektsendringer for de reaktiviserte uførepensjonister i Vest- Agder som reduserer uføregraden...56 7.4 Inntektsendringer for gruppen med uendret uføregrad kombinert med økt yrkesinntekt. Hele landet...58 7.5 Inntektsendringer for de reaktiviserte i Vest-Agder som har uendret uføregrad...60 8 REVURDERING AV DE MEDISINSKE KRITERIENE...62 8.1 Identifisering, revurdering og avklaring...62 8.2 Hva sier fylkeskontaktene?...63 8.3 Avsluttende merknader...65 9 NYTTE-KOSTNADSANALYSE AV TRYGDEETATENS OG AETATS ARBEID MED Å FÅ UFØREPENSJONISTER TILBAKE TIL ARBEID...66 9.1 Innledning...66 9.2 Om undersøkelsesopplegget og modellen...68 9.3 Forutsetninger som ligger til grunn for beregningene...75 9.4 Nytte og kostnader for samfunnet...79 9.5 Nytte og kostnader for staten...85 9.6 Avsluttende merknader...90 LITTERATURLISTE...91 FOU INFORMASJON...92 iii

Tabelloversikt Tabell 1: Antall uførepensjonister 2001-2003. I Norge og etter fylker....12 Tabell 2 : Tilgang uførepensjonister 2001-2003. I Norge og etter fylker...14 Tabell 3: Andel uførepensjonister som har hatt hel eller gradert pensjon hele året kombinert med pensjonsgivende inntekt. 1998-2001. Endring i prosentpoeng fra året før i parentes....17 Tabell 4: Antall uførepensjonister som går ned i uføregrad, 1998-2003. Fordelt på kjønn og uføregrad. I prosent av uførepensjonister hele året i parentes...19 Tabell 5: Endringer i uføregrad siste året som andel av antall uførepensjonister. 1. halvår. Etter kjønn...20 Tabell 6: Uførepensjonister som går ut av uførepensjonsordningen i løpet av året og som har økt pensjonsgivende inntekt året etter. 1998, 1999, 2000 og 2001. I prosent av alle uførepensjonister ved slutten av året..21 Tabell 7: Antall uførepensjonister med økt arbeidsinntekt, men innen grensen av fribeløpet. Etter uføregrad og kjønn. I prosent av uførepensjonister hele året i parentes...22 Tabell 8: Hvor mange år som uførepensjonist før siste reduksjon i uføregrad kombinert med økt arbeidsinntekt. 1998-2002. Prosent...23 Tabell 9: Individene fordelt på kjønn og alder. Andel...26 Tabell 10: Høyeste utdanning før uførepensjon fordelt på kjønn. Andel...26 Tabell 11: Yrkesaktivitet før uførepensjon fordelt på kjønn. Andel...27 Tabell 12: Reaktivisering etter fylke. Rapportering av aktiviteten ved utgangen av året...29 Tabell 13: Snakket med som andel av antall uførepensjonister i Norge og alle fylker. 2002 og 2003. I prosent...30 Tabell 14: Andel Vil forsøke av Snakket med for Norge og alle fylker. 2002, 2003 og 1. halvår 2004. I prosent....32 Tabell 15: Andel av vil forsøke som er kommet i (mer) arbeid 2002-2004. For Norge og alle fylker...34 Tabell 16: Andel i arbeid av uførebestanden i 2002...35 Tabell 17: Antall med redusert uføregrad kombinert med økt arbeidsinntekt. Registrert i Rikstrygdeverkets uførepensjonsregistre ved utgangen av året og i reaktiviseringsprosjektet. 2002 og 2003...37 Tabell 18: Arbeidsmarkedsstatus for reaktiviserte uførepensjonister fra 2002 og 2003 i Vest-Agder fylke. I prosent....38 Tabell 19: Arbeidstid per uke for de sysselsatte reaktiviserte i 2001, 2002 og 2003. I prosent....39 Tabell 20: Fordeling på privat, kommunal og statlig sektor. Reaktiviserte i Vest-Agder 2002 og 2003. I prosent...40 iv

Tabell 21: Hva slags hjelp ønsker du for å komme i arbeid (arbeide mer)? Andel...43 Tabell 22: Hva førte kontakten til? Hvilket av følgende utsagn beskriver best din situasjon. Andel...44 Tabell 23: Utgifter for reaktivisering av uføretrygdede 2002-2004...48 Tabell 24: Bruk av tiltak for reaktiviserte uførepensjonister sammenholdt med beholdning. Gjennomsnitt for året....49 Tabell 25: Antall reaktiviserte uførepensjonister på tiltak. Gjennomsnitt for året....50 Tabell 26: Reaktiviserte uføretrygdede fordelt på tiltak. Gjennomsnitt 2004...51 Tabell 27: Bruttoinntekt fordelt på inntektskategorier og inntekt etter skatt. 2000, 2002 og differanse 2000-2002. Hele landet. Løpende kroner. Prosent vekst i parentes...54 Tabell 28: Bruttoinntekt fordelt på inntektskategorier og inntekt etter skatt for reaktiviserte i Vest-Agder som reduserer uføregraden. 2000, 2002 og differanse 2000-2002. Løpende tall. Prosentvis endring i parentes. 57 Tabell 29: Bruttoinntekt fordelt på inntektskategorier og inntekt etter skatt. 2000, 2002 og differanse 2000-2002. Hele landet. Løpende kroner. Prosent vekst i parentes...58 Tabell 30: Bruttoinntekt fordelt på inntektskategorier og inntekt etter skatt for reaktiviserte i Vest-Agder med uendret uføregrad. 2000, 2002 og differanse 2000-2002. Løpende tall. Prosentvis endring i parentes...60 Tabell 31: Modell for nytte-kostnadsanalyse av reaktiviseringsprosjektet...69 Tabell 32: Nøkkeltall i samfunnsøkonomisk lønnsomhetsberegning...80 Tabell 33: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet. I mill. kroner...81 Tabell 34: Økt inntekt ved økt produksjon i staten, 2002...85 Tabell 35: Økte inntekter fra arbeidsgiveravgift, 2002...86 Tabell 36: Økte inntekter fra lønnsskatt, 2002...87 Tabell 37: Sparte utgifter til uførepensjon, 2002...87 Tabell 38: Oppsummering statens nytte og kostnader. I mill. kroner. 2002. 89 v

Figurliste Figur 1: Utvikling i antall uførepensjonister og helt ledige 1992-2003...10 Figur 2: Tilgang nye uførepensjonister 2002. Fordeling på hoveddiagnose.15 vi

Sammendrag Om utviklingen i antall uførepensjonister og deres yrkesdeltakelse Antall uførepensjonister har økt sterkt siden 1992. Uførepensjonene utgjør en betydelig utgiftspost på statsbudsjettet sammen med alderspensjon og andre pensjons- og stønadsutgifter i folketrygden. Dette blir ofte fremhevet i offentlig debatt som et statsfinansielt problem samtidig som arbeidsstyrken reduseres. Utfordringene knyttet til disse forholdene ventes å øke på lang sikt. I tillegg kommer den mer individmessige dimensjon. Selv om opplevelsen av å være en uførepensjonist vil variere sterk fra person til person, avhengig av personlige forhold som helse, sivilstatus og økonomi, opplever mange det tungt at helseplager har satt dem utenfor arbeidslivet. I del 2 av rapporten gis blant annet en kort omtale av utviklingen i antall uførepensjonister fra 1992 til 2003 sammenliknet med utviklingen i antall helt ledige i samme periode. Antall helt ledige varierer som ventet i takt med konjunkturene i økonomien, mens antall uførepensjonister har økt i hele perioden. Fra 1992 til 2003 har antallet økt med 65 000 uførepensjonister, tilsvarende 5 900 per år. Det har siden slutten av 1990-tallet vært satt i verk flere tiltak for å stimulere uførepensjonister til deltakelse i arbeidslivet, som hevingen av fribeløpet, utvidelsen av "frysperioden" og mulighet for lavere gradering av uførepensjonen. I 2001 startet arbeidet med å få uførepensjonister tilbake i arbeid (reaktiviseringen) over hele landet. I del 3 gis en presentasjon av uførepensjonisters yrkesdeltakelse med utgangspunkt i tall fra Rikstrygdeverkets uførepensjonsregistre. Det vises der at tiltakene som ble iverksatt mot slutten av 1990-tallet sannsynligvis bidro til økt yrkesdeltakelse. Vi finner at om lag en av tre uførepensjonister kombinerer uførepensjon (hel og delt) med arbeidsinntekt. Denne andelen har økt svakt siden slutten av 1990-tallet og frem til i dag. Videre ser vi at antall uførepensjonister som går ned i uføregrad fra 1998 til 2003 er mer enn fordoblet siden 1998, men som andel av alle uførepensjonistene samme år utgjør de en forsvinnende liten andel, 0,5 % i 2003. Med utgangspunkt i de siste inntektsdata (2002) er tidshorisonten imidlertid for kort til å kunne konkludere med effekter av reaktiviseringsprosjektet. 1

Hva kjennetegner uførepensjonister som kombinerer uførepensjon og arbeid? Andelen som kombinerer uførepensjon og arbeid er relativt lik mellom kvinner og menn. Tradisjonelt har denne andelen vært noe større blant menn. Det er altså flest kvinner som har økt sin arbeidsinnsats i perioden 1998-2003. Det store flertallet av disse menn og kvinner er i alderen 40-59 år. Disse trekkene stemmer godt overens med funn fra en brukerundersøkelse foretatt av Agderforskning i 2003 blant uførepensjonister som var registrert i forbindelse med reaktiviseringsprosjektet. Dette indikerer at uførepensjonistene som deltar i reaktiviseringsprosjektet skiller seg lite fra gruppen som kombinerer uførepensjon og arbeid generelt når det gjelder kjønns- og aldersfordeling. Når vi ser på hvor mange år individene har som uførepensjonist før siste reduksjon i uføregrad, finner vi at vel 50 % har vært uførepensjonist i kort tid før denne siste endringen (0-5 år), mens hele 20 % har vært uførepensjonist lenge (11 år +). Dette mønsteret har vært relativt stabilt fra 1998 til 2002, til og med to år inn i reaktiviseringsprosjektet. Det er derfor liten grunn til å tro at satsingen fra og med 2001 trekker til seg en spesiell gruppe av de uføre, for eksempel de som har vært kort tid borte fra arbeidsmarkedet. Hvor mange er blitt reaktivisert? Resultatene av arbeidet med at få uførepensjonister tilbake til jobb omtales i del 4. Mens den kvalitative analysen viser at dette arbeidet fikk stor betydning for dem som fikk anledning til å være direkte involvert i prosjektet fra trygdeetaten og Aetat; og ikke minst brukerne; kan vi i denne kvantitative delen vise til omfanget av aktivitet i prosjektet. Aktiviteten var som forventet varierende mellom fylkene, og den kvalitative analysen bekrefter at det innen fylkene var variasjon i prioritering mellom trygdekontor. Det er imidlertid vår oppfatning at det er nedlagt et stort arbeid i etatene jevnt over hvor samarbeid mellom trygdeetaten og Aetat stod sentralt. Vi ønsker å framheve arbeidets store sosiale betydning for brukerne. Siden arbeidet startet i 2001 og til og med juni 2004 hadde etatene samtaler med 23 412 uføretrygdede. Antallet samtaler reduseres imidlertid med over 5 000 fra 2002 til 2003. Av alle dem som trygdeetaten og Aetat har snakket med siden prosjektet startet opp og ut 1. halvår 2004, sier 46 % (10 835) at de ønsker å komme i 2

(mer) arbeid. Tall fra RTVs registre viser at vel 30 % av disse lykkes. Antallet som kom i (mer) arbeid er noe høyere i 2003 enn i 2002. I 2003 ble det uttrykt en målsetting for prosjektet fra sentralt hold. Målsettingen var at minst 2 % av uførebestanden mellom 18-50 år skulle komme i (mer) arbeid. I praksis ble personer over 50 år også forsøkt reaktivisert. Vi finner at målsettingen ikke ble nådd helt for hele landet, men variasjonen mellom fylkene er stor. Det ser imidlertid ut som at jo lengre nord en kommer i landet, jo større har utfordringene knyttet til dette prosjektet og dets målsettinger vært. Om tiltaksbruk i Aetat Rikstrygdeverkets oversikt over reaktiviseringsprosjektet viser at 4 649 uførepensjonister er formidlet til Aetat, henholdsvis 2 543 i 2002, 1 400 i 2003 og 706 i 1. halvår 2004. Vi kommer nærmere inn på bistand fra Aetat og Aetats tiltaksbruk, herunder om det øremerkede lønnstilskuddet, i del 5 og 6. Aetats oversikter viser at mange av uførepensjonistene i reaktiviseringsprosjektet har kommet i jobb via arbeidsmarkedstiltak. I alt var 349 på tiltak i 2002, 832 og 1 011 henholdsvis i 2003 og 2004. I 2004 mottok 55 % av disse arbeidsmarkedstiltak som arbeid med bistand, øremerket lønnstilskudd, varig tilrettelagt arbeid, arbeidspraksis, ordinært lønnstilskudd eller plass i en arbeidsmarkedsbedrift. Skolegang var imidlertid det klart mest populære tiltaket, brukt i 45 % av tilfellene. Resultatene som følge av økt skolegang kommer ikke fram i denne evalueringen. Som ledd i reaktiviseringen av gruppen uføretrygdede ble det opprettet et eget tiltak, et lønnstilskudd som skal forbeholdes uførepensjonister. Det ble satt opp egne budsjett i hvert fylke, men det var likevel mulig å benytte dette tiltaket utover det tildelte budsjett. Vi finner at omfanget målt i kroner er økt fra 2002 til 2004 (31 %), men det er et betydelig underforbruk i forhold til budsjett. Det øremerkede lønnstilskuddet ble brukt i 10 % av tilfellene i 2004. Andelen var noe lavere i 2002 og 2003. En kan basert på disse tallene fastslå at dette øremerkede lønnstilskuddet er brukt mindre enn forventet. Resultater fra en brukerundersøkelse foretatt av Agderforskning i 2003 blant uførepensjonister som av trygdeetaten i Vest-Agder har blitt oppfattet som positive til å vurdere muligheten til å komme tilbake i arbeid, viser at en betydelig gruppe av disse trenger noe annet enn et lønnstilskudd, en mer kontinuerlig veiledning og hjelp. En annen årsak til den lave bruken av lønnstilskuddet er at tiltaksspekteret er stort. Det øremerkede lønnstilskuddet 3

utgjør bare en mindre del av tiltaksbruken. Dernest er det ordinære lønnstilskuddet også tatt i bruk til denne gruppen, noe som skyldes at nye tiltak er tregere å ta i bruk enn de tiltak en måtte kjenne fra før. Uførepensjonister som er registrert i Aetat, men som ikke har mottatt et arbeidsmarkedstiltak, er i en kartleggings- og ventefase. Andelen uførepensjonister uten tiltak er 66 % på landsbasis i 2002. Denne andelen reduseres til 44 % i 2003. Aetat hadde problemer med å ta imot den store gruppen av uførepensjonister som ble overført til dem i 2002, men har utover i 2003 og 2004 kommet opp på et tiltaksnivå for denne gruppen som ligger opp mot snittet for yrkesrettet attføring for øvrig. Av alle dem som deltok i reaktiviseringsprosjektet var mange fornøyde med å komme i aktivitet generelt sett, det være seg foreningsarbeid og/eller annet ulønnet arbeid basert på frivillinghet. Agderforsknings erfaringer basert på den kvalitative studien tilsier at det er sjeldent en kan si at innsatsen er bortkastet. Enkelte brukere stod uten konkrete resultater, men hadde i alle fall forsøkt og funnet ut at helsesituasjonen faktisk var til hinder for å arbeide (mer). Å fokusere på tilfellene som på kort sikt er kommet i (mer) arbeid er en målrettet og konkret men ganske snever måte å vurdere bidraget fra dette prosjektet på. Det er viktig også å fokusere på de ikke økonomiske effekter. Om sysselsettingsforholdet Vi har ikke data som kan beskrive sysselsettingsforholdet for de reaktiviserte på landsbasis. Selv om vi hadde hatt det, så ville tidshorisonten være for kort til å si noe nyttig om arbeidsforholdets varighet. Men for å gi et visst bilde på hva som kjennetegner sysselsettingsforholdet, tok vi utgangspunkt i de reaktiviserte uførepensjonistene i ett fylke, Vest-Agder. Det vi fant var at svært mange av uførepensjonistene hadde et ansettelsesforhold (som lønnstaker) før de ble registrert i prosjektet. Bidraget fra prosjektet betyr derfor for mange at innsatsen ytterligere trappes opp. Andelen som ikke var sysselsatt før de ble reaktivisert ligger mellom 30 og 40 %. Vi fant videre et moderat tilbakefall før ett år var gått (-10 %). Deltidsarbeid i form av 1-2 dagers uke er dominerende, 20 % arbeider heltid. Privat sektor ansetter ca to tredjedeler og kommunal sektor ca en tredjedel. Statlig sektor tar lite fatt i sitt ansvar som arbeidsgiver. Disse trekkene stemmer godt overens med det inntrykk en sitter igjen med etter samtaler med brukerne. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Den samfunnsøkonomiske lønnsomhetskalkylen er omtalt i del 9. Vi har kommet fram til at prosjektet er samfunnsøkonomisk ulønnsomt på kort sikt. 4

Basert på en gjennomgang av de relevante tallfestbare elementer; og basert på et knippe til dels strenge forutsetninger er dette vår slutning dog før de ikke-tallfestbare virkningene er vurdert. Prosjektet bør likevel videreføres hvis de ikke-tallfestbare virkningene vurderes å mer enn oppveie for dette økonomiske tapet og hvis en kan forvente en samfunnsøkonomisk gevinst i årene som kommer. Hvor ulønnsomt prosjektet er i en økonomisk forstand avhenger av hvilke forutsetninger en legger til grunn, og hvor høy nytte en vurderer de ikke-tallfestbare virkningene å ha. Vi har erfart fra vårt arbeid ute blant brukerne og saksbehandlerne i trygdeetaten og Aetat at dette arbeidet har hatt en positiv sosial effekt for de involverte. Slike forhold får vi ikke tatt høyde for i våre beregninger. I tillegg ser vi ikke på effekter over tid på grunn av meget stor usikkerhet omkring effekter på individnivå. Hvor lenge står disse uførepensjonistene i arbeid og hva skjer om få år med alle dem som påbegynte et utdanningsløp? Hovedformålet med nytte- kostnadsanalyser er å kartlegge og synliggjøre konsekvensene av et tiltak. I vår gjennomgang har vi systematisert den informasjonen vi har om tiltaket. En nytte- kostnadsanalyse har best relevans jo mindre innslaget er av forhold som ikke eller vanskelig kan måles ved betalingsvillighet. I dette prosjektet er det et stort innslag av slike forhold. Som dere vil se av gjennomgangen i del 9, så er det bare ett element som opptrer på nyttesiden i en samfunnsmessig vurdering - og det er merverdiskapningen (inntekter ved økt produksjon) som følge av at flere uførepensjonister arbeider mer. På kostnadssiden opptrer kun bevilgningene i en samfunnsmessig sammenheng. Vi har beregnet verdiskapingen som følge av prosjektet 2001/2002 til å ligge i intervallet 0-115 millioner kroner. Merverdien endres drastisk med hvilke forutsetninger en legger til grunn. For eksempel er det slik at hvis en forutsetter at uførepensjonistene fortrenger annen arbeidskraft som kunne ha gjort en tilsvarende jobb, vil denne merverdi i økonomisk forstand bli lik null og en står igjen med bevilgningene (-153 mill. kroner) som resultat for samfunnet. Det samme resultat oppnår en hvis en forutsetter at disse uførepensjonistene ville ha skaffet seg arbeid uavhengig av innsatsen i etatene. Den andre ytterlighet er at en forutsetter ingen fortrengning og/eller at ingen av uførepensjonistene klarer seg selv. Da vil økt verdiskaping gi en samlet gevinst på 115 millioner kroner, men prosjektet er stadig i økonomisk forstand ulønnsomt for samfunnet på kort sikt. Dette er imidlertid før de ikke-tallfestbare elementene er vurdert. Bedret livskvalitet, positiv signaleffekt for bedriftene, et mer inkluderende 5

arbeidsliv og ringvirkninger av økt inntekt er eksempler på ikke-tallfestbare nytteelementer som drøftes, mens vi på kostnadssiden kan nevne verdiskaping som uføretrygdede alternativt hadde skapt, økte produksjonskostnader inkl. kvalifisering av arbeidskraft utover det lønnstilskuddet skal dekke og effektivitetstap ved skattefinansiering. Det er imidlertid for få år etter oppstart for å kunne si noe om de langvarige virkningene. En rimelig antakelse kan være at endringene først fører til en viss økning i arbeidsinnsatsen - deretter vil flere øke arbeidsinnsatsen til et slikt nivå at det medfører redusert uføregrad eller avgang fra ordningen, mens andre vil falle ut av arbeidslivet. Hvorvidt prosjektet vil bli samfunnsøkonomisk lønnsomt om få år, avhenger på den ene siden av kostnadene til fortsatt drift. Legges det ikke inn ekstra ressurser til dette arbeidet, kan en ikke påregne et resultat lik det vi fikk i 2002. Samfunnsøkonomisk lønnsomhet avhenger i fortsettelsen på den andre siden av arbeidsinnsatsen til uførepensjonistene samlet sett ( gamle og nye reaktiviserte) i årene som kommer. Andre elementer som nevnes i vår gjennomgang er av mer omfordelende art mellom gruppen av uførepensjonister, bedriftene, stat og kommunesektoren. Vi finner at til tross for sparte trygdeutgifter på om lag 36 mill. kroner i 2002 gikk ikke prosjektet med overskudd for staten på grunn av de høye bevilgningene som ble tilført prosjektet. Uførepensjonistene og bedriftene er vinnerene. Omtalen i del 7 viser at uførepensjonistene som kommer i (mer) arbeid får en markert økning i både yrkesinntekt og inntekt etter skatt fra 2000 til 2002 som følge av dette. Avsluttende kommentarer Utviklingen i arbeidsmarkedet er styrt av markedskreftene, og i en situasjon med et stadig svekket arbeidsmarked i perioden 2001-2003, var det tunge mekanismer en skulle prøve å påvirke og komme i inngrep med i arbeidet med å få flere uførepensjonister tilbake til arbeid. Vår oppfatning, basert på funn i den kvalitative studien, er at potensialet er stort men at mentalitet og holdninger endres sakte både blant uførepensjonistene selv, hos saksbehandlerne i etatene og næringslivet. For å bidra til en redusert veksttakt i antall uførepensjonister, er det nødvendig å arbeide på flere fronter. Vi må tilstrebe å redusere tilgangen til uførepensjon, og i denne sammenheng blir det viktig å ivareta dem som kommer på tidsbegrenset uførestønad. På den andre siden er det også viktig å gi uførepensjonister en ny sjanse til å arbeide (mer). Holdninger må endres og arbeidslivet gjøres mer tilgjengelig også for denne gruppen. 6

Det er vanskelig å vite hva en kunne forvente av resultater på kort sikt. For å få full effekt av ressursinnsatsen og arbeidet som legges ned, må en imidlertid ha stabile rammebetingelser over tid. Derfor må en også med en viss nøkternhet studere resultatene så kort etter oppstart av prosjektet. Nøkterne forventninger må en også ha tatt i betraktning at det tross alt er en liten gruppe av alle uførepensjonister som årlig er aktuelle for økt yrkesdeltakelse. 7

1 Om datagrunnlaget I prosjektbeskrivelsen av 6. juni 2003 gir departementet en gjennomgang av hvilke problemstillinger som den kvantitative delen av prosjektet burde omfatte. Agderforskning holdt seg til disse problemstillingene i sitt tilbud. I tilbudet ble mulige framgangsmåter og løsninger skissert, også mulige utfordringer i datagrunnlaget. Det er lagt til grunn at Rikstrygdeverket (RTV) og Arbeidsdirektoratet er våre primære datakilder som også nevnt i prosjektbeskrivelsen til departementet. Manglende registreringsrutiner og et utrangert datasystem (INFO-trygd) hindrer en tilfredsstillende utredning fordi de reaktiviserte ikke er registrert som personer i Rikstrygdeverkets registre, noe som gir et svært begrenset og til dels upålitelig datatilfang. Brukerne som er med i reaktiviseringsprosjektet blir ikke "merket" i systemet og kan derfor ikke følges over tid i RTVs registre. Det datamaterialet RTV innhenter fra fylkene om disse uførepensjonistene er i form av "øyeblikksbilder". Dette umuliggjør en enkel kobling av den samlede populasjonen av reaktiviserte mot andre dataregistre. Dette er svært uheldig å hindrer at en kan få en tilfredsstillende presis kunnskap om de reaktiviserte. I Aetat er reaktiviserte registrert som personer, men muligheten til å si noe om hvordan det går i arbeidslivet med dem som har vært innom Aetats tiltaksapparat, er begrenset på grunn av lav svarprosent på sluttmeldekortet, men også fordi at evalueringen kommer kort tid etter oppstart av reaktiviseringsprosjektet. Dette kombinert med varigheten på tiltak i Aetat og etterslep i dataregistrering gjør at nytten av videre registerkoblinger vurderes som liten. I vårt arbeid har vi, på grunn av de datamessige begrensingene, vært nødt til å ta utgangspunkt i "det vi har". Det vil si: 1) RTVs innsamlede "øyeblikksbilder" av de reaktiviserte 2) RTVs registre for uførepensjonistene og pensjonsgivende inntekt 3) Arbeidsdirektoratets/Aetats registre blant annet for alle reaktiviserte registrert hos dem, herunder personer på yrkesrettede tiltak. For å bedre datatilfanget har vi benyttet: 4) Arbeidslivssenter i Vest-Agders datafil over reaktiviserte i 2002 og 2003 (registrert på personnummer). Når vi senere i rapporten viser til data 8

over de reaktiviserte fra Vest-Agder fylke eller lignende er det dette materiale vi viser til. Dette materialet er koblet opp mot: 5) Sysselsettingsdata i arbeidstakerregisteret ved Statistisk sentralbyrå (SSB) 6) Inntektsdata fra SSB Tilsvarende har vi koblet til inntektdata for alle uførepensjonister som øker arbeidsinnsatsen i den aktuelle perioden. Som et supplement har fylkeskoordinator i Tilbake til arbeid fra Rogaland bidratt med enkelte nøkkeltall og egne beregninger på sitt materiale. Vi har videre også anvendt resultater fra en brukerundersøkelse av reaktiviserte i 2003 utført av Agderforskning. Agderforskning la ikke til grunn å foreta en egen datainnsamling av noe omfang i sitt prosjekttilbud. Etter å ha vært i kontakt med noen av fylkeskontaktene i Tilbake til arbeid er vår oppfatning at flere fylker ikke har laget oversikter på personnummernivå fra starten av, men mer brukt opptellingsmetoden. Det skulle i prinsippet være mulig å spore sakene igjen på det enkelte trygdekontor (for en som har god hukommelse) men dette vil være ressurskrevende for fylkestrygdekontorene. Noen fylker vi har vært i kontakt med sier det ville være svært vanskelig å rapportere de reaktiviserte fra og med prosjektstart på personnummer i dag og er lite villig til det. For å sikre tilfredsstillende datakvalitet er det også en fordel med en prosjektkoordinator som har vært med en stund, gjerne helt fra prosjektstart. Flere av fylkene har hatt stor gjennomtrekk av ansatte både i koordinerende stillinger og generelt sett blant sentrale saksbehandlere. I Agderforsknings tilbud ble det anført at en i den kvantitative, som i den kvalitative delen ville prøve å kategorisere dataene inn etter fylkenes organisering av reaktiviseringsarbeidet, i henholdsvis linjemodellen, prosjektmodellen og nettverksmodellen. Etter å ha vært i kontakt med alle fylkeskontaktene for prosjektet "Tilbake til arbeid" og drøftet organisering av reaktiviseringsarbeidet fra oppstarten og fram til i dag, gikk det frem at svært mange av fylkene endrer organisering underveis og at flere har benyttet seg av flere former for organisering parallelt. Dette umuliggjør rapportering etter type organisering i denne evalueringen. 9

2 Utvikling i antall uførepensjonister en samfunnsøkonomisk utfordring 2.1 Utviklingen i antall uførepensjonister 1992-2003 Antall uførepensjonister har økt hvert år siden 1992. Trygdeutgiftene til uførepensjonister representerer i dag en stor utgiftspost på de offentlige budsjetter. Ved utgangen av 2003 var det 301 214 uførepensjonister i Norge, som representerer 10,4 % av befolkningen mellom 18-67 år. Svært mange er av den oppfatning at utgiftsutviklingen i uførepensjonsordningen for øyeblikket er en av de store statsfinansielle utfordringer. I tillegg kommer den individmessige dimensjon. Selv om hver tredje uførepensjonist har arbeidsinntekt ved siden av uførepensjonen, er det flere som av personlige grunner ønsker å øke arbeidsinnsatsen eller å komme tilbake i arbeid. I den kvalitative delen av dette prosjektet kommer en inn på hva det er som motiverer den enkelte bruker til å jobbe (mer) og hva de legger i begrepet livskvalitet. Figur 1: Utvikling i antall uførepensjonister og helt ledige 1992-2003. I 1000 350 300 250 200 150 100 50 0 Uføre Helt ledige 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Kilde: Trygdestatistisk årbok 2004 og arbeidsledighetsstatistikken 2003. I figur 1 vises utviklingen i antall uførepensjonister og antall helt ledige i arbeidsmarkedet. Vi finner at antall ledige, siden 1992, har variert i takt med konjunkturene, mens antall uførepensjonister (med unntak av fra 1992 til 1993) har økt hele veien. Fra 1992 og frem til utgangen av 2003 har det vært 10

en økning på 65 000 uførepensjonister, som tilsvarer en økning på 5 900 per år. Tabellen under viser hvordan utviklingen i antall uførepensjonister har vært i 2001-2003 i Norge og i alle fylker. Den viser også uførebeholdningen i prosent av befolkningen 18-67 år i 2003. Den prosentvise oppgangen 2002-2003 har vært 3,1 % på landsbasis. Blant våre utvalgte fylker er økningen størst i Rogaland og minst i Oppland. Uførepensjonister som andel av befolkningen 18-67 år er 10,4 % for landet. Blant våre fylker er den lavest i Rogaland (7,9 %) og høyest i Vest-Agder (12,8 %), men det er lite som skiller Vest-Agder fra Telemark og Oppland. 11

Tabell 1: Antall uførepensjonister 2001-2003. I Norge og etter fylker. Fylke Antall 31.12.0 1 Antall 31.12.02 Antall per 31.12.03 %-vis endring 2002-2003 Beholdning i % av befolkn. 18-67 år 31.12.03 Norge 285 364 292 224 301 214 3,1 % 10,4 % Østfold 19 381 19 518 20 078 2,9 % 12,4 % Akershus 22 874 23 646 24 664 4,3 % 8,0 % Oslo 28 794 28 864 29 029 0,6 % 8,2 % Hedmark 14 198 14 605 15 229 4,3 % 13,1 % Oppland 13 058 13 397 13 696 2,2 % 12,0 % Buskerud 14 040 14 198 14 528 2,3 % 9,4 % Vestfold 16 480 16 630 17 150 3,1 % 12,5 % Telemark 12 629 12 659 13 072 3,3 % 12,6 % Aust-Agder 8 271 8 425 8 662 2,8 % 13,3 % Vest-Agder 11 862 12 337 12 717 2,7 % 12,8 % Rogaland 17 760 18 434 19 215 4,2 % 7,9 % Hordaland 22 481 23 295 24 092 3,4 % 8,7 % Sogn og 5 274 5 486 5 592 1,9 % 8,7 % Fjordane Møre og 13 902 14 193 14 485 2,1 % 9,7 % Romsdal Sør- 15 970 16 535 17 529 6,0 % 10,2 % Trøndelag Nord- 8 293 8 500 8 799 3,5 % 11,3 % Trøndelag Nordland 18 136 18 357 18 744 2,1 % 12,8 % Troms 11 371 11 504 11 817 2,7 % 12,1 % Finnmark 5 765 5 796 5 891 1,6 % 12,7 % Kilde: Trygdestatistisk årbok 2004. 2.2 Tilgang til og avgang fra uførepensjonsordningen Fra 1993 har antall uførepensjonister økt hvert år. Økningen i antall uførepensjonister ser ut til å fortsette, om ikke så sterkt som tidligere. Den store økningen i tilgang til uførepensjon i siste halvdel og spesielt på slutten av 1990-tallet har sammenheng med flere forhold. En årsak er at befolkningen har økt i aldersgruppene fra 50 år og over hvor 12

uføretilbøyeligheten er stigende. I denne perioden ser det ut til å være flere enn før som kommer fra andre sykdomsrelaterte ytelser som for eksempel sykepenger og medisinsk rehabilitering. Hvert år fra 1997 har 10 000 flere fått innvilget uførepensjon enn det antallet som gikk ut av ordningen samme året. I perioden 1994-2003, med vedvarende økning i antall uførepensjonister, har det vært en reduksjon i andelen som har prøvd attføring. Myndighetens målsetting om en mer skjerpet praksis til utprøving av uførepensjonistene ser ikke ut til å ha blitt fulgt opp godt nok. Dette trenger ikke bare ha sammenheng med lav prioritering, men kan også skyldes eksterne forhold som krav og muligheter i arbeidslivet. Tabellen under viser en gjennomgående økning i antall nye uførepensjonister de siste årene, dette er også tilfellet for de fire utvalgte fylkene i dette prosjektet, dog med noe variasjoner. I Vest-Agder fant det sted en kraftig økning i tilgangen fra 2001 til 2002, med en stor reduksjon fra 2002-2003. Av de fire fylkene er det Oppland som har hatt minst økning i tilgangen når en ser de siste 3 årene under ett. 13

Tabell 2 : Tilgang uførepensjonister 2001-2003. I Norge og etter fylker Fylke Tilgang 2001 Tilgang 2002 Tilgang 2003 Tilgang per 1000 ikke-uføre 2003 %-vis endring i tilgang 2002/2003 Norge 25 296 26 798 28 843 11,0 % 7,6 % Østfold 1 691 1 460 1 834 12,8 % 25,6 % Akershus 2 179 2 452 2 755 9,6 % 12,4 % Oslo 2 574 2 399 2 430 7,5 % 1,3 % Hedmark 1 283 1 327 1 516 14,8 % 14,2 % Oppland 1 164 1 220 1 202 11,8 % -1,5 % Buskerud 1 236 1 143 1 298 9,2 % 13,6 % Vestfold 1 395 1 334 1 644 13,5 % 23,2 % Telemark 885 918 1 194 13,0 % 30,1 % Aust-Agder 579 673 746 13,1 % 10,8 % Vest-Agder 1 038 1 305 1 124 12,9 % -13,9 % Rogaland 1 771 1 919 2 054 9,2 % 7,0 % Hordaland 2 290 2 556 2 454 9,7 % -4,0 % Sogn og 465 622 506 8,5 % -18,6 % Fjordane Møre og 1 215 1 357 1 326 9,7 % -2,3 % Romsdal Sør- 1 335 1 769 2 055 13,3 % 16,2 % Trøndelag Nord- 851 820 835 12,0 % 1,8 % Trøndelag Nordland 1 488 1 623 1 787 13,8 % 10,1 % Troms 931 947 1 114 12,9 % 17,6 % Finnmark 444 494 556 13,4 % 12,6 % Kilde: Trygdestatistisk årbok 2004. Økt utprøving av uførepensjonister I styringsdokumentet for Aetat i 2000 gis det signaler om å prøve flere på attføring før uførepensjonering vurderes. Kvalifisering eller tilrettelegging skal være forsøkt, med mindre åpenbare grunner tilsier at dette ikke er hensiktsmessig. Ved å sammenholde statistikk over utviklingen i antall uførepensjonister og antall under attføring finner vi at økningen i antall uførepensjonister er 14

redusert fra og med 2000, mens antall under attføring har økt relativt kraftig fra år 2000. Det kan derfor tyde på at det er en sammenheng mellom de ovenstående politiske signaler og hvorledes dette har gitt seg utslag i økning ved Aetat og lavere vekst ved trygdeetaten. Antall under attføring i Aetat økte fra 54.600 i 1999 til 57.400 i 2000 (+ 2 800), mens økningen fra 1995-1998 var på under 1.000 pr. år. Mens økningen i antall uførepensjonister var om lag 12.000 i 1998 og 1999 var den 9.700 og 5.800 i år 2000 og 2001. Det er mye som tyder på at det har funnet sted en forskyvning av potensielle uførepensjonister over til yrkesrettet attføring i en viss størrelsesorden. Dette har funnet sted i forkant av reaktiviseringsprosjektet. Figur 2 viser tilgangen av nye uførepensjonister etter diagnose. Figur 2: Tilgang nye uførepensjonister 2002. Fordeling på hoveddiagnose Annet 23 % Psykisk 23 % Nerve/øye/øret 8 % Sirkulasjonssyst. 10 % Muskel/skjellett 36 % Kilde: Trygdestatistisk årbok, 2003. 15

3 Uførepensjonisters yrkesdeltakelse 3.1 Innledning Det er satt i verk flere tiltak for å stimulere uførepensjonister til deltakelse i arbeidslivet. Helt tilbake til Attføringsmeldingen fra 1992 (St.meld.nr.39) ble det understreket at folketrygdens stønadsordninger burde utformes slik at de fremmet aktivitet framfor passivitet. I Velferdsmeldingen fra 1994 (St.meld.nr.351994-95) ble dette fulgt opp. Sandmannutvalget, NOU 2000:27 Sykefravær og uførepensjonering. Et inkluderende arbeidsliv, fremmet forslag om å gjøre uførepensjonsordningen mer fleksibel og derved tilrettelegge for at flere uførepensjonister skulle komme tilbake i arbeid helt eller delvis (Kahn og Opdalshei, Søkelys på arbeidsmarkedet 2001). En kan si at "Arbeidslinjen" har stått sentralt i sosialpolitikken de siste 12 årene. Men det skjedde ikke så mye på feltet før den politiske behandlingen av Velferdsmeldingen. Der ble det vedtatt tiltak som skulle fremme uførepensjonisters yrkesaktivitet. For det første ble det såkalte fribeløpet hevet fra 1/2 G til 1 G (58 778 kroner i 2004). Fribeløpet angir det inntektsbeløpet en uførepensjonist kan tjene før det skjer en revurdering av uførepensjonen. For det andre ble "frysperioden" for uførepensjonen utvidet fra ett til tre år. Formålet med denne endringen er at uførepensjonister skal få mulighet til å prøve seg i arbeidslivet i tre år uten å risikere å miste uførepensjonen hvis det viser seg ikke å fungere. Et tredje tiltak som ble iverksatt var forsøk med lavere gradering av uførepensjonen. Fra 1. mai 1997 ble det innført en forsøksordning der en kunne få uførepensjon ned til 20 % ett år etter at uførepensjonen ble innvilget (vanligvis kreves nedsatt arbeidsevne med minst 50 %). I september 2001 ble det innført en prøveordning med gunstigere avkortingsregler som skulle stimulere ytterligere til økt arbeidsinnsats. Denne ordningen gjelder foreløpig fram til 1. januar 2006. Nedenfor viser vi med utgangspunkt i tall fra RTVs registre, at disse endringene sannsynligvis bidro til økt yrkesdeltakelse fra 1998-2002. 16

3.2 Hvor stor andel av uførepensjonistene kombinerer arbeid og pensjon? Vi starter med å vise hvor stor andel av uførepensjonistene som hadde uførepensjon hele året kombinert med pensjonsgivende inntekt samme år. Pensjonsgivende inntekt er: Personinntekt etter skatteloven 12-2, dog regnes ikke pensjon, føderåd, livrente som er et ledd i en pensjonsordning i arbeidsforhold, rehabiliterings- og attføringspenger og overgangsstønad. Grovt sagt snakker vi her om uførepensjonister som har hatt arbeidsinntekt ved siden av uførepensjonen. Tabell 3: Andel uførepensjonister som har hatt hel eller gradert pensjon hele året kombinert med pensjonsgivende inntekt. 1998-2001. Endring i prosentpoeng fra året før i parentes. Totalt Kvinner Menn 1998 32,7 31,9 33,7 1999 33,8 (+1,1) 33,4 (+1,5) 34,5 (+0,8) 2000 34,9 (+1,1) 34,8 (+1,4) 34,9 (+0,4) 2001 35,4 (+0,5) 35,5 (+0,7) 35.3 (+0,4) Kilde: RTV. Tall for 2002 kommer våren 2005 ifølge RTV. Oversikten over viser andelen av uførepensjonistene som hadde uførepensjon hele året (hel eller gradert) ved utgangen av 1998, 1999, 2000, og 2001 som kombinerer denne med pensjonsgivende inntekt samme år. Vi ser at denne andelen stiger i hele perioden både for kvinner og menn. Stigningen er sterkest for kvinner, og sterkest på slutten av 1990-tallet. At veksten er sterkest for kvinner kan skyldes at yrkesaktiviteten har økt sterkere for kvinner enn menn på slutten av 1990-tallet, og at kvinner derfor i større grad beholder sin tilknytning til arbeidslivet etter uførhet (Kahn og Opdalshei, Søkelys på arbeidsmarkedet 2001). Supplerer vi dette bildet med tall fra St.prp.nr 1 Arbeids- og sosialdepartementet (s 159) over andelen av dem som har hatt hel uførepensjon hele året og som har hatt arbeidsinntekt i samme år, 1998, 2001 og 2002, finner vi at andelen ikke fortsetter å øke i 2002 men ligger rimelig stabilt. Andelene var henholdsvis 26,0 i 2001 og 25,3 i 2002. Til sammenligning var andelen 22,9 i 1999. Utviklingen over tid er nærliggende å forklare med konjunkturene i arbeidsmarkedet generelt. Figur 1 ovenfor viser at antallet helt ledige i arbeidsmarkedet stiger svært lite fra 1997/1998 til godt ut i 2001. Fra og med 17

2001 stiger antallet helt ledige ganske markert, og økonomien går inn i en nedkonjunktur som vedvarer i alle fall til og med høsten 2003. Dette forteller i alle fall to ting; For det første at situasjonen i arbeidsmarkedet er av betydning for hvor mange som til enhver tid kombinerer uførepensjon og arbeid, og for det andre at utviklingen i arbeidsmarkedet ikke var på sitt mest gunstige da reaktiviseringsprosjektet startet opp. Vi klarer ikke å skille effektene av de ulike tiltak som er satt inn for å stimulere flere uførepensjonister til å arbeide mer fra hverandre. Vi kan heller ikke skille effektene av dem fra betydningen av utviklingen i arbeidsmarkedet. Imidlertid indikerer tallene at tiltakene fra slutten av 1990- tallet synes å ha hatt en viss effekt. I dette arbeidet settes søkelys på reaktiviseringsprosjektet: Tilbake til arbeid som startet i 2001. Gjennom dette arbeidet settes fokus på at ved siden av at den enkelte uførepensjonist må være motivert for å arbeide, trenger mange hjelp for å finne et arbeid som kan passe til deres helsemessige utfordringer. Det er imidlertid for tidlig å si noe om effekten av reaktiviseringsprosjektet ut fra denne illustrasjonen. 3.3 Uførepensjonister som mister/reduserer sin pensjon på grunn av arbeid I dette avsnittet skal vi fokusere på hvor mange uførepensjonister som reduserer eller mister sin pensjon på grunn av arbeid. Tabellen nedenfor viser en oversikt over antall uførepensjonister som går ned i uføregrad. De aller fleste uførepensjonister som går ned i uføregrad gjør dette som følge av at deres arbeidsinntekt er økt så mye at uføregraden etter folketrygdloven skal revurderes. Det finnes imidlertid tilfeller hvor trygdeetaten på grunnlag av nye opplysninger fra uførepensjonistens lege om medisinske forhold (helsetilstanden er blitt bedre) har revurdert/redusert.uføregraden. Dette skjer imidlertid etter det vi erfarer svært sjeldent, og det er, slik vi forstår det, liten grunn til å tro at slike tilfeller skal opptre mer hyppig i perioden 2001-2003 enn årene før. 18

Tabell 4: Antall uførepensjonister som går ned i uføregrad, 1998-2003. Fordelt på kjønn og uføregrad. I prosent av uførepensjonister hele året i parentes I alt 1998 612 (0,3) 1999 689 (0,3) 2000 641 (0,3) 2001 763 (0,3) 2002 1215 (0,4) 2003 1390 (0,5) Kilde: Rikstrygdeverket 2004. Samlet Kvinner Menn Delvis Helt I alt Delvis Helt I alt Delvis Helt uføre uføre uføre uføre uføre uføre 185 427 328 107 221 284 78 206 180 509 401 113 288 288 67 221 176 465 373 107 266 268 69 199 194 569 450 128 322 313 66 247 268 947 688 167 521 527 101 426 357 1033 788 213 575 602 144 458 Som vi ser av tabellen er det få som går ned i uføregrad. Fram til 2001 ligger antallet relativt stabilt, for så å øke noe i 2001 og ytterligere i 2002 og 2003. Tallene indikerer således at reaktiviseringsarbeidet har hatt en positiv effekt. Denne gruppen av uførepensjonister utgjør likevel en liten andel av alle uførepensjonister dette året, fra 0,3 prosent i 1998-2001 til 0,4 prosent i 2002 og 0,5 prosent i 2003. Inntrykket er derfor at en ganske liten andel av uførepensjonistene øker sin arbeidsinnsats så mye at uføregraden reduseres etter at de er blitt uførepensjonister. Av alle uførepensjonister som går ned i uføregrad er det flest som går fra en situasjon med hel uførepensjon til gradert enn fra en gradert pensjon til ytterligere nedgradering. Andelen som gikk fra full pensjon til gradert økte fra 74 % i 1998 til 78 % i 2002 for så å gå noe ned igjen til 74 % i 2003. Det er flere kvinner enn menn som går ned i uføregrad. Andelen kvinner er 57 % i 2003. Grunnlagsdataene til oversikten over viser videre at det store flertallet er i aldersgruppen 40-59 år. Når det gjelder antallet graderte uførepensjonister som øker sin arbeidsinnsats finner vi en svak nedadgående trend fra 1998 til 2000. Fra 2000 til 2003 økte antallet 103 %. Spesielt er veksten sterk fra 2001 til 2002 19

(38 %) og fra 2002 til 2003 (33 %). Dette kan indikere at reaktiviseringsarbeidet har hatt den virkning at flere uførepensjonister med gradert pensjon øker arbeidsinnsatsen enn tidligere. Dette understreker at reaktiviseringsarbeidet har medført at flere arbeider litt mer. Tabell 5: Endringer i uføregrad siste året som andel av antall uførepensjonister. 1. halvår. Etter kjønn. Årstall Økning i uføregrad Reduksjon av uføregrad I alt Kvinner Menn I alt Kvinner Menn 1. halvår 1998 2,1 2,6 1,5 0,1 0,1 0,1 1. halvår 1999 2,1 2,4 1,6 0,2 0,2 0,2 1. halvår 2000 2,0 2,4 1,5 0,2 0,2 0,2 1. halvår 2001 1,9 2,3 1,4 0,2 0,2 0,2 1. halvår 2002 1,8 2,2 1,4 0,3 0,3 0,3 1. halvår 2003 1,8 2,2 1,4 0,4 0,4 0,4 1. halvår 2004 1,8 2,2 1,5 0,4 0,4 0,4 Kilde: Rikstrygdeverket 2004. Merknad: Eventuelle mottakere av tidsbegrenset uførestønad er ikke med i tabellen. Tabellen ovenfor viser økninger og reduksjoner i uføregrad andel av antall uførepensjonister 1. halvår 1998-2004. Først og fremst ser vi at det er en svært liten andel av alle uførepensjonene som blir endret i løpet av et år, og vi ser at denne andelen ligger relativt stabilt. Imidlertid ser vi at andelen reduksjoner av uføregrad øker svakt og at andelen økninger i uføregrad reduseres tilsvarende svakt. Det er ikke større forskjeller å spore mellom kjønnene, men kvinner har en noe sterkere nedgang i andelen som øker sin uføregrad. De absolutte tallene bak denne tabellen viser at antallet økninger i uføregraden har ligget stabilt i perioden 1. halvår 1998 til 1. halvår 2004, mens det er betydelig økning i tilfeller av reduksjon av uføregrad. Antallet reduksjoner i uføregrad har steget siden 1998, og aller sterkest har økningen vært siden 2001. Kvinner har stått for en markert større antall reduksjoner enn menn 20

Tabell 6: Uførepensjonister som går ut av uførepensjonsordningen i løpet av året og som har økt pensjonsgivende inntekt året etter. 1998, 1999, 2000 og 2001. I prosent av alle uførepensjonister ved slutten av året. Antall per år Prosent 1998 623 0,24 1999 713 0,26 2000 501 0,18 2001 568 0,20 Kilde: Rikstrygdeverket. Siste tilgjengelige tall er 2001. Som det fremgår av tabellen ovenfor er det få uførepensjonister som går ut av ordningen. Andelen av alle uførepensjonister ved slutten av året har blitt svakt mindre siden 1999. Denne tallrekken, som for øvrig er oppdatert så langt nyeste inntektsdata rekker, gir ingen indikasjon i retning av innsatsen igangsatt i 2001, men viser utviklingen i etterkant av regelendringene i 1997. Grunnlagstallene for tabellen viser at antallet uførepensjonister som går ut av uførepensjonsordningen i løpet av året og som har økt inntekt året etter fordeler seg helt jevnt mellom kvinner og menn. De fleste som går ut av uførepensjonsordningen er mellom 40-59 år. I 1999, 2000 og 2001 hadde over 60 % av dem som gikk ut av uførepensjonsordningen gradert pensjon avgangsåret. 3.4 Utviklingen i uførepensjonister som har økt sin arbeidsinnsats, men hvor økningen i arbeidsinntekt ikke overstiger fribeløpet Nedenfor viser vi en oversikt over uførepensjonister som har økt sin arbeidsinnsats men ikke mer enn at (mer)inntekten kommer inn under fribeløpet (1 G). Dette kan være uførepensjonister som mottar hel uførepensjon, men også uførepensjonister med gradert uførepensjon. 21

Tabell 7: Antall uførepensjonister med økt arbeidsinntekt, men innen grensen av fribeløpet. Etter uføregrad og kjønn. I prosent av uførepensjonister hele året i parentes. Samlet Delvis uføre Helt uføre I alt Kvinne Mann I alt Kvinne Mann I alt Kvinne Mann 1998 37 592 (14,6) 20 631 16 961 14 733 9 790 4 943 22 859 10 841 12 018 1999 38 819 (14,4) 22 055 16 764 15 512 10 671 4 841 23 307 11 384 11 923 2000 41 334 (14,8) 2001 43 137 (15,1) 2002 46 609 (15,9) 23 317 18 017 15 772 10 574 5 198 25 562 12 743 12 819 24 654 18 483 16 739 11 319 5 420 26 398 13 335 13 063 27 451 19 158 19 928 13 743 6 185 26 681 13 708 12 973 Kilde: Rikstrygdeverket 2004. Inntekstdata oppdatert til 2002. Vi ser av tabellen ovenfor at antallet uførepensjonister som har økt arbeidsinntekt men ikke mer enn at det ligger innen grensen av fribeløpet har økt hvert år fra 1998 til 2002. Spesielt sterk har veksten vært fra 2001 til 2002 (8 %), første året av reaktiviseringsprosjektet. Tabellen viser at det er flere kvinner enn menn som har økt arbeidsinntekten innenfor grensen av fribeløpet. I 2002 er 60 % kvinner. Andelen som øker arbeidsinntekten under fribeløpet er, i hele perioden vi ser på, størst blant dem med hel uførepensjon, men andelen reduseres fra 61 % i 1998 til 57 % i 2002. Blant dem med hel uførepensjon er fordelingen ganske jevn mellom kjønnene. Kvinnene dominerer derimot sterkt blant dem med gradert pensjon. I perioden 1998-2002 har veksten vært sterkest blant dem med gradert pensjon. Fra 2001 til 2002 har det vært en markert oppgang i antallet graderte uførepensjonister som øker arbeidsinntekten inn under fribeløpet (19 %). For dem som har hel pensjon ligger antallet rimelig stabilt i samme periode. 22

3.5 Hva kjennetegner uførepensjonistene som kombinerer uførepensjon og arbeid Kjennetegn ved uførepensjonistene som kombinerer uførepensjon og arbeid, basert på tabellene ovenfor, er: 1) Andelen som kombinerer uførepensjon og arbeidsinntekt er helt jevn mellom kjønnene de siste årene. Tradisjonelt har denne andelen vært noe større blant menn. 2) Det er flere kvinner enn menn som øker sin arbeidsinnsats (går ned i uføregrad) i perioden 1998-2003. I 2003 er andelen kvinner 57 %. 3) Det er også flest kvinner som begynner å arbeide litt mer (arbeidsinntekt øker mindre enn 1 G). I 2002 er andelen 60 % kvinner 4) Det store flertallet er i aldersgruppen 40-59 år. Hvor lenge har individene vært uførepensjonert før (den siste) økning i arbeidsinnsats? Nedenfor studerer vi dette forholdet på gruppen uførepensjonister som har redusert uføregrad 1998-2002 kombinert med økt arbeidsinntekt året etter. Tabell 8: Hvor mange år som uførepensjonist før siste reduksjon i uføregrad kombinert med økt arbeidsinntekt. 1998-2002. Prosent Tid som uførepensjonist før redusert 1998 1999 2000 2001 2002 uføregrad 0-5 år 51,9 57,6 55,0 53,1 52,4 6-10 år 29,0 23,3 22,6 24,6 26,8 11 år + 19,1 19,1 22,4 22,3 20,8 Kilde: Rikstrygdeverket Andelen 0-5 år er lavere i 2002 enn for eksempel i 1999-2001, men er i perioden 1998-2002 rimelig stabil. Andelen 6-10 år er noe redusert i perioden mens andelen som har vært uførepensjonister 11 år eller mer ligger ganske stabilt. Reaktiviseringsprosjektet ser så langt ikke ut til å ha endret vesentlig på disse strukturene. En kunne tenke seg at et slikt tiltak, som bygger på motivasjon og frivillighet, relativt sett ville appellere mest til dem som har en kort karriere som uførepensjonist og derfor burde ha et relativt nærere forhold til arbeidslivet. Tallene underbygger ikke dette, men indikerer heller at hvilken livsfase den enkelte uførepensjonist er i kan ha betydning for muligheten til å komme tilbake i arbeid. Den store andelen uførepensjonister 23