Informasjon om. Optikk og lys - UNIK3480/4480

Like dokumenter
Informasjon om. Optikk og lys - TEK3010/4010

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

Mer enn bare et kamera (Publisert versjon, inneholder bare FFIs egne bilder.) Bilder kommer fra mange kilder

Fysikkens forhold til teknologien. Bo Andersen Administrerende direktør, Norsk Romsenter

Attending courses at ITS. Kaja Mosserud-Haavardsholm Programme coordinator, ITS

Beskrivelse av studieretning innen Materialer, Nanofysikk og Kvanteteknologi

Masterclass i partikkelfysikk

Studieplan for Fysikk 1

Studieplan for FYSIKK 2 Studieåret 2016/2017

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Kompetanse i skolen Årsstudium i fysikk.

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Læreplan i fysikk 1. Formål

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter

IET Faglærermøte 26. jan 2007

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

AST1010 En kosmisk reise

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1

Hyperspektralt kamera Forsker Torbjørn Skauli. Kaffemaskin. Datamaskin

Studentoppgaver innen radiometri ved Justervesenet

Kan vi lære litt kvantefysikk ved å lytte til noen lydprøver? Arnt Inge Vistnes Fysisk institutt, UiO

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Trygve Helgaker. 31 januar 2018

Spektroskopi. Veiledning for lærere

VELKOMMEN TIL INTERNATIONAL MASTERCLASSES 2017 FYSISK INSTITUTT, UNIVERSITETET I OSLO

Kurland, desember 2016 Arnt Inge Vistnes

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

VELKOMMEN TIL MAT-INF 1100

Innhold. Innledning 13

Studieplan for Naturfag 2 ( trinn)

Biofysikk og Medisinsk fysikk - BMF

Framdriftsplan (endelig versjon pr ) FY1002/TFY4160 Bølgefysikk Høstsemesteret Litteraturhenvisninger:

Emnebeskrivelse og emneinnhold

Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene?

Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene?

Nanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO år. HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi. VÅR 1. år 1. år Master i nanoteknologi

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

1 av 5 12/26/ :48 AM

Fagorientering 30. jan 2013 REALFAG

Konstruksjoner og materialer - masterstudium

Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing.

Studieplan - KOMPiS Fysikk 2 (8-13)

Centre for Theoretical and Computational Chemistry. Trygve Helgaker Universitetet i Oslo

3-SEMESTERSORDNINGEN. Gjennomføring. Emnebeskrivelser Vedlagt er emnebeskrivelser for matematikk og fysikk på 3-semestersordningen:

Mathematics and Physics - Master of Science Degree Programme

Nanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO år. HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi. VÅR 1. år 1. år Master i nanoteknologi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

MASTER I REALFAG MED TEKNOLOGI femårig lærerutdanningsprogram

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN)

Fysikk og virkelighetsoppfatning

Fysikk og virkelighetsoppfatning

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram

CERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen

Velkommen til MEK1100

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

Vi leter etter deg som vil se hele bildet. Master i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi

TEMA ROMFART. 10 vi reiser i rommet

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår

1 av 5 01/04/ :12 PM

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN)

strategi har et SFF for å ivareta kunnskaper og ferdigheter

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 ( trinn) med vekt på trinn

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

Studiehåndbok. Bachelor i matematiske realfag (B-MR) FYSIKK INFORMATIKK MATEMATIKK STATISTIKK

Alumniundersøkelsen 2018

Studieplan for Teknologi og forskningslære

NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi EKSAMEN I FYS135 - ELEKTROMAGNETISME

Periodisk Emnerapport FYS2210 Høst2009

STUDIEPLAN. <Forkurs i realfag> <0> studiepoeng. <Narvik, Alta, Bodø*, Mo i Rana*>

2MNF171-2 Naturfag 1, emne 2: Begynneropplæring i naturfag

Skjema for å opprette, endre og legge ned emner

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

FYS 2150.ØVELSE 14 GEOMETRISK OPTIKK

Fra program til emner

INNLEDNING. Tilpassede kurs og kurs hos kunde krever minst 3 deltagere.

Dannelse som element i teknologutdanningene

Velkommen til MEK1100

<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram

Toårig masterstudium i fysikk

Rekrutteringsstrategi for SFI-SIMLab (og SFI-CASA)

Fysikk og virkelighetsoppfatning

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Optikk 1/30/2017. Forelesning 6: Optikk Teleskoper

MATEMATIKK OG NATURFAG BACHELORPROGRAM FYSIKK

Studieprogram Nanoteknologi

3.6 MASTERGRADSPROGRAM I FYSIKK

ESERO AKTIVITET Grunnskole

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Fysikk og matematikk - masterstudium (5-årig) MTFYMA år. HØST 1. år 1. år Master i fysikk og matematikk

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Transkript:

Informasjon om Optikk og lys - UNIK3480/4480

Hvorfor er optikk og lys interessant? Syn: Med lys kan levende ting orientere seg i verden Milan Nykodym CC BY-SA 2.0 Belysning: Lyskilder gjør verden synlig "Display": Mønstre av lys som formidler informasjon Kim Hansen CC BY-SA 3.0 Loozrboy CC BY-SA 2.0 Avbildning: Lagre bilder av verden

Hvorfor er lys interessant? Kommunikasjon: Det meste av internett består av lyssignaler i optiske fibre BigRiz CC-BY-SA-3.0 Sensorer: Lys kan brukes til å samle informasjon om verden Energi: Sollys driver jordas økosystem, snart også husene våre. Lasere kan skjære og brenne. Iven Eissner CC-BY-SA-3.0

Hvorfor er lys interessant? Medisin: Lys kan se inn i organer og oppdage sykdom. Noen ganger kan lyset også kurere. Michael Wynn CC-BY-SA-3.0 Filosofi: Lys er sentralt i vår beste teori for viktige naturfenomener. Likevel er lyset ennå ikke helt forstått. Fabrizio Carbone/EPFL CC-BY-4.0 Estetikk: Lys kan være vakkert i seg selv, og dert lar oss se verdens skjønnhet. by Gnangarra commons.wikimedia.org

Hvorfor er lys interessant? Verdiskapning og arbeidsplasser: Store forskningmiljøer, spesielt SINTEF og FFI Mange norske bedrifter er basert på optisk teknologi, for eksempel...

Tomra

Kongsberg

Prox dynamics / FLIR

Scatec solar

Barco Projectiondesign

Hvorfor inføre optikk som nytt emne ved UiO? Fotonet er en viktig bærer av informasjon og energi (Sammenlign med antall emner som handler om elektroner, eller bits.) Optikk er en viktig, interessant og morsom del av fysikken Optikk er et verktøy i mange andre fagfelt Et grunnleggende optikkurs har manglet ved UiO i mange år Det er mye aktivitet innen optikk på Kjeller, hos FFI og IFE. Derfor: - emnet finansieres av ITS på Kjeller (tidligere UNIK) - rekruttering av studenter til Kjellerinstitusjonene er en baktanke

Forkunnskaper Matematikk kalkulus og vektoranalyse grunnleggende Fourieranalyse elementær trigonometri Bølgefysikk harmonisk oscillator, bølgelikning, fasor-notasjon grunnleggende bølgefenomener som diffraksjon og dispersjon Elektromagnetisme Maxwells likninger elektromagnetiske bølger i 1D Poyntings vektor Kvantemekanikk fotonets energi og impuls emisjon, absorpsjon og spredning av fotoner Slapp av, vi frisker opp dette på starten

Emnekode, bachelor- og master-variant "Optikk og lys" tilbys på master- og bachelor-nivå med emnekoder Master-varianten UNIK4480 har en semesteroppgave i tillegg Bachelor-varianten UNIK3480 er gjort tilgjengelig fra august 2017 UNIK-emnekoder vil bli endret fra 2018, sannsynligvis til TEK UNIK3480/4480 Optikk og lys - Info p.14

Hvem foreleser? Torbjørn Skauli Siv. ing. i fysikk fra NTH 1990 (nåværende NTNU), Dr.Scient (PhD) i fysikk fra UiO 1997 Forsker hos FFI fra 1990, også Prof. II ved UiO Har jobbet med infrarød avbildning, halvlederfysikk, fjernmåling og spektral avbildning Stéphane Nicolas Mastergrad i fysikk fra Paris VI univ 1995, Siv. ing fra Institut d Optique 1997 (Frankrike) Forsker hos FFI fra 2002, tidl. SINTEF Har jobbet med mikro-optikk, adaptiv optikk, satellitt, forplantning av laserlys i atmosfæren

FFI - litt reklame FFI ansetter sommerstudenter: - spennende arbeidsoppgaver - bra veiledning - sosialt miljø for sommerstudenter FFI tilbyr masteroppgaver: - mange spennende muligheter i optikk og andre fag - langt fra alle oppgavemuligheter averteres, så ta kontakt! FFI utlyser ofte stillinger: - varierte arbeidsoppgaver - gode muligheter for faglig utvikling - gunstig kombinasjon av lønn og arbeidsvilkår FFI-forskere tilbyr emner på ITS, bl.a.: - UNIK4480/3480 Optikk og lys - UNIK4330 Avbildning og deteksjon av optisk og infrarød stråling - UNIK4390 Laserfysikk og ulineær optikk - UNIK4690 Maskinsyn

Emnebeskrivelse Lysets fysikk: fotoner, bølger, polarisasjon, stråler. Beregning av strålegang og lysmengde. Analytisk og numerisk beregning av egenskapene til optikk for avbildning og belysning: linser, speil, prismer og sammensatte linsesystemer. Beskrivelse av linsefeil og korreksjon av slike. Gaussiske (laser-)stråler. Introduksjon til lysdetektorer, bildesensorer, optiske fibre, interferometri og spektroskopi. Optiske instrumenter: bl.a. øye, kamera, mikroskop og teleskop. Praktiske demonstrasjoner og forsøk inngår i forelesningene.

Hva lærer du? Emnet gir innsikt i lysets fysikk, og et godt grunnlag for å forstå optiske målinger og optisk teknologi. Etter å ha lært dette emnet vil du: kunne bruke optiske komponenter og systemer kunne bruke, og velge blant, ulike modeller for lys (stråle, bølge, felt eller partikkel) kunne beregne lysmengde og strålegang i optiske systemer kjenne virkemåten til noen viktige typer optiske instrumenter Som masterstudent vil du skrive en fordypningsoppgave i et tema fra emnet, som om ønskelig kan velges med tilknytning til masteroppgaven.