Fysikkens forhold til teknologien. Bo Andersen Administrerende direktør, Norsk Romsenter

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fysikkens forhold til teknologien. Bo Andersen Administrerende direktør, Norsk Romsenter"

Peder Nilsen
7 år siden
Visninger:

1 Fysikkens forhold til teknologien Bo Andersen Administrerende direktør, Norsk Romsenter

2 Tett, fysikken betyr alt for teknologien (nesten) Fysikk Teknologi Oppfi nner

3 3 For stort, må begrenses! Første begrensning; eksempler fra innsikt i grunnleggende fysikk med viktige teknologiske konsekvenser. Andre begrensning; eksemplene skal også ha avgjørende betydning for romvirksomheten. Utgangspunkt i Newton, Maxwell og særlig Einstein. Eksempel der innsikt i og forståelsen av fysikk er avgjørende for vellykket norsk romteknologi.

4 Den siste trollmann Optikken Teleskoper Spektrografer Optisk kvalitet Bevegelseslovene Raketter Gravitasjonsloven Satellitter Romfart Navigering av sonder

5 Teori og praksis Faraday-Maxwell-Hertz-Marconi Elektromagnetismen Transport av elektromagnetisme Radiokommunikasjon Signalforståelse Radaravbildning Den teknologiske utviklingen har gitt uvurderlige verktøy for ny fysisk innsikt. Kravene fra fysikken teknologidrivende i perioder, ellers krig, rom og kommers.

6 Avgjørende for romteknologi

7 Annus Mirabilis og litt til Fotoelektrisk effekt (1905) Spesielle relativitetsteori (1905) Masse - energi ekvivalens (1905) Gravitasjonsteorien (generelle relativitetsteori (1915)) Stimulert emisjon (1919)

8 Fotoelektrisk effekt A. Becquerell, Hertz, Planck Einstein. Avgjørende for mange teknologier: Solceller Lysmålere Sensorer (CCD) Behovene fra romsiden viktig, men militærbehov drivende. Digitale sensorer med høy følsomhet har revolusjonert astrofysikken spesielt og fysikken generelt.

9 Fotoelektrisk effekt A. Becquerell, Hertz, Planck Einstein. Avgjørende for mange teknologier: Solceller Lysmålere Sensorer (CCD) Behovene fra romsiden viktig, men militærbehov drivende. Digitale sensorer med høy følsomhet har revolusjonert astrofysikken spesielt og fysikken generelt.

10 Masse energi ekvivalens Utviklingen av atomkraft- og våpen det da største enkeltstående forsknings, utviklings og teknologiprosjekt. Ønsket om å frakte kjernefysiske våpen mot en opplevd fiende var motivasjonen for rakettutviklingen etter Uten dette, en romalder ville ha inntrådt betydelig senere.

11 Relativitetsteoriene SR kobling mekanikk og elektomagnetisme, Newton for stor fart. GR Newton for store masser. Helt avgjørende for vår innsikt i hvordan Universet er bygget opp, men praktisk nytte?? Hvor må vi ta hensyn til relativistiske effekter i dagliglivet.

12 Stimulert emisjon Maxwell-Planck-Einstein Teoretiske grunnlag for utvikling av laser. Laser i mange former essensielle for for de fleste områder av fysikken: Lidar Avbildning Måling Oppvarming Laserteknologien nyttes til kjøling av enkelt atomer (Bose-Einstein kondensater)

13 Norske koblinger fysikk - teknologi Kristian Birkeland Sol-Jord fysikk Elektrisk kanon Hydro Odd Dahl og utviklingen av CERN. FFI og IFA UiB/Prototech/Gamma-Medica Flere eksempler fra SI på kjernefysikk- og romsida. AME AME Space (Norspace) Presens

14 Norspace SAW (Surface Acoustic Wave) filter, analoge filtre for radiosignaler. Krever en kombinasjon av: Fysikk elektromagnetisme Fysikk materialfysikk/teknologi Produksjonsteknologi Håndverk Kun mulig gjennom stadig utvikling av alle sidene. Mer enn 8500 SAW enheter i rommet, verdens største leverandør kg på de fleste kommunikasjonssatellitter.

15 15 Konklusjon Utviklingen av flere grener av fysikken en forutsetning for den teknologiske og økonomiske utvikling vi har sett. Fysikken har vært en krevende kunde av teknologien, direkte eller indirekte. Teknologisk utvikling innen sensorer og metrologi har vært helt avgjørende for gjennombrudd i fysikken. Forsvar, kommersielle interesser og rom har vært de viktigste drivkreftene fysisk relevant teknologi de siste 60 år. Symbiosen mellom fysikk og teknologi vil fortsette

Like dokumenter

Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter

Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter Hvordan er Universet dannet og hva er dets skjebne? Hvilke lover styrer de forskjellige skalaene? Hvorfor og hvordan utviklet universet