KARMØY KOMMUNE Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 14.01.08 Tid: Kl. 16.00 MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19/21. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 1/08 04/248 OVERSENDELSESFORSLAG FRA KOMMUNESTYRET 2/08 07/2174 ARAFJELLET VINDPARK HØRING AV FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM 3/08 05/3312 HØRINGSUTTALELSE TIL SØRHEIMUTVALGETS INNSTILLING - INNTEKTSSYSTEMET FOR KOMMUNENE 4/08 04/3439 HØRINGSNOTAT OM NY BARNEHAGELOV 5/08 08/40 STAVANGERREGIONENS EUROPAKONTOR I BRUSSEL. FORLENGELSE AV AVTALE FOR PERIODEN 2008-2012 6/08 06/513 GODKJENNING AV RAMMEAVTALE MELLOM DEN NORSKE VETERINÆRFORENIG OG KS OM ORGANISERING OG GODTGJØRING FOR DELTAKELSE I KLINISK VETERINÆRVA 7/08 07/1594 UTSIRA OFFSHORE VINDKRAFTVERK - UTTALELSE TIL HØRING 8/08 04/3659 LOKAL NORM FOR LEGETJENESTER I SYKEHJEM
9/08 01/1435 KLOAKKERING. TJØSVOLL. ERVERV DEL AV GNR. 12, BNR 265 OG 266. UT- SENDING AV FORHÅNDSVARSEL OM EKSPROPRIASJON OG EVENT. FORHÅNDSTILT. 10/08 08/149 REFERATLISTA 11/08 08/150 EVENTUELT Karmøy rådhus, 08.01.08 Kjell Arvid Svendsen ordfører Thomas Vatne formannskapssekretær
Sak 1/08 OVERSENDELSESFORSLAG FRA KOMMUNESTYRET Saksbehandler: Sissel Nilsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 04/248 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 1/08 Formannskapet 14.01.08 Forslag 1 Bedre og billigere I T løsning m.m. (Eli M. Rovik) Forslag 2 Traseplanlegging ny riksveiforbindelse (Geir S. Toskdal) Forslag 3 Kraft til utbygging av K6 på Karmøy (Jakob Eng) Side 3 av 46
Sak 1/08 SAKSFRAMSTILLING I kommunestyrets møte 18.12.07 ble følgende forslag oversendt formannskapet uten realitetsvotering: Forslag 1 Bedre og billigere I T løsning m.m. (Eli M. Rovik) Vil ordfører ta initiativ overfor Haugaland Kraft/evt andre kraftselskaper for mulig å få til en bedre og billigere løsning innen I T. I tillegg bes det om tilbud på Karmøy kommunes eiendomsmasse innen fiber/kabler som kommunen eier. Forslag 2 Traseplanlegging ny riksveiforbindelse (Geir S. Toskdal) Det tas nødvendig kontakt med vegmyndighetene for å sikre rask framdrift i traseplanlegging for forbedret og ny riksveiforbindelse over Karmøy og diagonalen på fastlandet. Kommunen vil da kunne revidere kommuneplanen og starte konkret reguleringsplanlegging som sikrer kvalitet i saksgangen for innbyggerene og en god tempoplan for prosjektet. Forslag 3 Kraft til utbygging av K6 på Karmøy (Jakob Eng) Ordfører får fullmakt til å skrive brev på vegne av kommunestyret. Brevet refereres i neste kommunestyremøte. Side 4 av 46
Sak 2/08 ARAFJELLET VINDPARK HØRING AV FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 07/2174 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 2/08 Formannskapet 14.01.08 Forslag til vedtak: 1. Karmøy formannskap finner at Vindmyran AS melding med utredningsprogram i henhold til plan- og bygningslovens 33-3, kan legges til grunn for utarbeiding av konsekvensutredning for etablering av vindpark på Karmøy. 2. Karmøy formannskap vil påpeke at tiltakets karakter betinger at det ved utarbeiding av konsekvensutredningen legges stor vekt på visualisering av tiltakets konsekvenser. 3. Karmøy formannskap forutsetter at det i tråd med etablert praksis blir utarbeidet reguleringsplan for tiltaket. Side 5 av 46
Sak 2/08 ARAFJELLET VINDPARK HØRING AV FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM Bakgrunn: Vindmyran AS har sendt melding til Norges Vassdrags- og energidirektorat om en planlagt vindpark ved Arafjellet på Fosen i KArmøy. Tiltakshaver planlegger en vindpark med en samlet installert effekt på inntil 20 MW bestående av 4indmøller. Hver vindturbin vil ha installert effekt på mellom 2 og 5 MW. Tårnhøyden på en kan bli opptil 100 meter. Totalarealet for selve vindparken er foreløpig beregnet til 1,2 km 2. Se vedlagte kart. Lovgrunnlag for meldingen. Det planlagte tiltaket er konsesjonspliktig etter energilovens 3-1. I forbindelse med en søknad om konsesjon, skal virkninger av tiltaket beskrives og utredes. Planlegging av vindkraftverk medfører plikt til melding og konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven med forskrift. Ansvarlig myndighet er NVE som sender meldingen til uttalelse til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner og legger den samtidig ut til offentlig ettersyn i kommunen. Jf plan- og bygningsloven 33-3 annet ledd. Den ansvarlige myndighet skal deretter fastsette et utredningsprogram på grunnlag av meldingen og uttalelsene til denne. Jf plan- og bygningsloven 33-4. På grunnlag av fastsatt utredningsprogram skal konsekvensutredningen gjøre rede for tiltaket, aktuelle alternativer, tiltakets virkninger på miljø, naturressurser og samfunn og hva som kan gjøres for å avbøte skader og ulemper som tiltaket kan medføre. Jf. Plan- og bygningsloven 33-5. Krav til innholdet i meldingen: I følge forskrift om konsekvensutredninger, vedlegg III, skal melding med forslag til utredningsprogram inneholde følgende: A. En kort beskrivelse av tiltaket og antatte problemstillinger i forhold til miljø, naturressurser eller samfunn. Det skal legges vekt på alternative løsninger, utforming og lokalisering. Videre skal det gis en oversikt over offentlige og private tiltak som er nødvendige for gjennomføring. En redegjørelse for forholdet til kommunale/ fylkeskommunale planer og hvilke tillatelser som er nødvendige fra offentlige myndigheter. En beskrivelse av antatte problemstillinger i forhold til konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Dette skal gjøres på bakgrunn av tilgjengelige opplysninger på meldingstidspunktet. Side 6 av 46
Sak 2/08 B. Et forslag til utredningsprogram. Utredningsprogrammet skal være konsentrert om de spørsmål det er nødvendig å få belyst for å kunne ta stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår tiltaket kan gjennomføres. Vurdering av innkommet melding med forslag til utredningsprogram: Karmøy kommune som høringsinstans har mottatt melding med forslag til utredningsprogram ved brev datert 07.11.07 og med frist for å komme med merknader innen 21.12.07. Etter avtale med saksbehandler i NVE er fristen forlenget med en måned. Den innkomne melding med forslag til utredningsprogram inneholder følgende: 1. Innledende forhold, bakgrunn og krav om konsekvensutredning. 2. Generell beskrivelse av forslaget, beskrivelse av teknologi for produksjon av vindkraft, alternative lokaliseringer samt en kort beskrivelse av konsekvenser for miljø og samfunn. 3. Meldingen inneholder også et forslag til utredningsprogram med følgende hovedpunkter: Landskap, kulturminner/kulturmiljø og friluftsliv Flora og fauna Støy Annen arealbruk Samfunnsmessige forhold Se vedlagte forslag til program. Rådmannens vurdering: Karmøy kommune skal i den foreliggende uttalelse ikke vurdere konsekvensene av en etablering av vindkraftverk, men vurdere hvilke forhold som skal utredes. Den konkrete vurdering av tiltaket gjøres på et senere trinn i prosessen, nå er problemstilling å finne ut hva som skal utredes for å framskaffe et best mulig beslutningsgrunnlag. Rådmannen kan ikke se at det i det foreliggende forslag til utredningsprogram er utelatt tema som er relevante for en endelig beslutning om utbygging av en vindpark. Rådmannens generelle erfaring med andre konsekvensutredninger et at dokumentene ofte blir svært omfattende og at det er i noen grad er vanskelig å skille mellom svært beslutningsrelevante konsekvenser og det som er mindre vesentlig. Rådmannen er derimot mer opptatt av at konsekvensutredningen blir utarbeidet med utgangspunkt i at illustrasjoner, digitale framstillinger og kart er viktig elementer for å kunne beskrive konsekvensene. Spesielt er det viktig i forhold til et tiltak som det foreliggende der det er all grunn å regne med at vurdering av de visuelle konsekvenser vil bli et debattert tema. Rådmannen har registrert at moderne digital teknologi gir muligheter for å produsere illustrasjoner med en kvalitet som var ukjent for bare få år siden. Side 7 av 46
Sak 2/08 For Karmøy Vindpark, det andre vindkraftprosjektet som er behandlet i Karmøy, ble det utarbeidet reguleringsplan for anlegget paralllet med konsekvernsutredningens. Rådmannen forutsetter at dette også blir gjort for Arafjellet Vindpark. Rådmannens konklusjon: Rådmannen vil med henvisning til ovenstående vurdering, anbefale at formannskapet gir sin tilslutning til at Vindmyran AS melding med forslag til utredningsprogram for Arafjellet Vindpark, legges til grunn for utarbeiding av konsekvensutredning for tiltaket. Jf plan- og bygningsloven 33-3. Rådmannen i Karmøy, 07.01.08 Arnt Mogstad sign. Side 8 av 46
Sak 3/08 HØRINGSUTTALELSE TIL SØRHEIMUTVALGETS INNSTILLING - INNTEKTSSYSTEMET FOR KOMMUNENE Saksbehandler: Kjell Noremark Arkiv: 103 &85 Arkivsaksnr.: 05/3312 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 3/08 Formannskapet 14.01.08 Forslag til vedtak: Karmøy kommune viser til sin tidligere uttalselse til Borgeutvalgets innstilling. Denne er lagt ved. Til forslaget fra Sørheimutvalget har Karmøy kommune følgende uttalelser: Det er positivt at Sørheimutvalget som en del av sitt mandat også fikk som oppgave å vurdere det inntektsutjevnende tilskudd, noe som var savnet i Borgeutvalgets mandat. Når det gjelder opplegg for utgiftsutjevningen kommenteres det ikke her, siden dette var en del av Borgeutvalgets innstilling som Sørheimutvalget ikke har gått nærmere inn på. Det vises derfor i denne forbindelse til Karmøy kommunes ovennevnte uttalelse fra januar 2006 på dette punkt. 1. Forholdet skatt og rammetilskudd i finansieringen av kommunene. Karmøy kommune som minsteinntektskommune vil isolert sett tjene på at skatteandelen av inntektene blir lavere enn 50% som er forslaget fra Sørheimutvalget. Men det prinsipielle i at kommunens inntekter også bør ha en sterk lokal forankring tilsier imidlertid en relativ høy skatteandel. Etter en samlet vurdering er vi av den oppfatning at den lokale forankring, der det er en sammenheng mellom de som betaler skatten og de som skal bruke de kommunale tjenestene bør veie tyngst. I tillegg er det en nær korrelasjon mellom lønnsvekst og skatteinntekter, slik at for eksempel større lønnsvekst enn budsjettert også vil medføre høyere skatteinntekter, noe som kan dempe effekten av lønnsmerutgiftene. En klar forutsetning for dette standpunktet er imidlertid at skatteinntektene i større grad enn i dag må utjevnes mellom kommunene, og det vises i denne forbindelse til punkt 2 i uttalelsen. Under denne forutsetning kan Karmøy kommune også støtte forslaget om ikke å innføre prognosebasert inntektsutjevning. Karmøy kommune er for øvrig enig med utvalget i at eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke skal inngå i det skattegrunnlaget som skal ligge til grunn for utjevning av skatteinntektene mellom kommunene. 2. Utjevning av skatteinntekter mellom kommuner. Hvis målet er at alle kommuner i landet skal kunne gi et noenlunde likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere, særlig innenfor basisområdene helse og sosial og skole, tilsier dette langt sterkere inntektsutjevning enn i dagens system. Siden utgiftsutjevningen i inntektssystemet jevner utgiftsforskjellene mellom kommunene ved at kommuner som er billige å drive får et trekk i innbyggertilskuddet, og kommuner som er dyre år drive får et tillegg til innbyggertilskuddet vil det, bortsett fra spesielle distriktspolitiske tilskudd, bare være størrelsen på skatteinntektene som avgjør tjenestenivået (mengde/kvalitet) i en Side 9 av 46
Sak 3/08 kommune. Siden skatteinntektene er meget ujevnt fordelt tilsier dette også at det kan bli store ulikheter i tjenestetilbudet til innbyggerne i landet alt etter hvilke kommuner de tilhører. Dagens nivå på inntektsutjevningen er imidlertid på langt nær tilstrekkelig til å kunne gi likeverdige tjenester over hele landet. For å kunne oppfylle kravet om noenlunde likeverdige tjenester i kommunene mener Karmøy kommune derfor at skatteutjevningen bør bli atskillig sterkere enn det som er forslaget fra Sørheimutvalget. Dagens symmetriske modell for utjevning bør derfor ha en kompensasjonsgrad og trekkprosent på minst 80%. 3. Selskapsskatt. Karmøy kommune mener at stabilitet og likeverdige tjenestetilbud bør veie tyngre enn en eventuell selskapsskatt fra en eventuell næringsetablering på grunn av økt næringssatsing. Selskapsskatten fra en slik næringsetablering vil i beste fall ligge en del år fram i tid, ellers er det høyst sannsynlig helt andre forhold enn distriktskommuners satsing på næringsutvikling som avgjør hvor bedrifter med overskuddspotensiale, og dermed skattepotensiale vil etablere seg. Slike bedrifter har en tendens til å trekkes mot sentrale strøk av Norge, særlig de store sentra, nesten uansett tilrettelegging i distriktene. De sentrale strøk som fra før har høyest skatteinntekter, vil høyst sannsynlig profittere mest på en slik ordning. Dette betyr at skatteforskjellene igjen øker. (Det var de største bykommunene som tjente mest på innføring av selskapsskatt, og som naturlig nok vil tape mest hvis den fjernes). Selskapsskatten bør derfor utgå som kommunal skatt og erstattes med at kommunene får beholde en større del av personskatten. 4. Distriktspolitiske tilskudd i inntektssystemet. Karmøy kommune har ingen særlige merknader til Sørheimutvalgets forslag på dette punkt, annet enn at det synes som om utvalgets forslag kan være et mer treffsikkert og rettferdig fordelingssystem for distriktspolitiske tilskudd som en del av inntektssystemet enn dagens ordning. Det representerer også en forenkling ved at det bare blir et tilskudd. 5. Vekst, fraflytting og befolkningsoppdatering. Selv om Karmøy kommune p.g.a. vekst i folketallet sannsynligvis ville ha tjent på fremdeles å ha oppdatering av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen i budsjettåret, aksepteres forslaget fordi det vil føre til større forutsigbare inntekter for hele kommune-norge. Forutsetning er at inntektsutjevningen blir oppdatert med nye folketall slik som nå, og slik som foreslått av utvalget. Når det gjelder utvalgets forslag om at kommuner med sterk befolkningsvekst skal tildeles en egen vekstkompensasjon innen inntektssystemet, synes dette fornuftig begrunnet. En aksept av at vekst koster, medfører også at det vil være urimelig å ikke ta hensyn til dette i inntektssystemet i en eller annen form, og utvalgets forslag til kompensasjonsordning kan være en mulig løsning. Hvis datagrunnlaget ennå ikke er godt nok til å fange opp kapitalutgifter i utgiftsutjevningen, bør det arbeides videre for å få utarbeidet mer sikre kriterier på dette området, slik at kostnadsnøklene også kan fange opp denne store utgiftsposten. Side 10 av 46
Sak 3/08 6. Skjønnsmidler i inntektssystemet. Sørheimutvalget mener at en størst mulig andel av midlene som fordeles gjennom inntektssystemet bør fordeles etter faste kriterier, og at en reduksjon i skjønnsmidlene, og en styrking av de faste tilskuddene, er et skritt i riktig retning for et mer rettferdig inntektssystem. Karmøy kommune har ikke noen særlige innvendinger mot forslaget fra Sørheimutvalget på dette punktet. 7. Overgangsordningen. Karmøy kommune mener at Sørheimutvalgets forslag er en klar forbedring i forhold til dagens ordning som oppleves som komplisert og uoversiktlig. Vi savner likevel bedre vurdering av om trekkbeløpet kr. 300,- er et riktig beløp, og om på hvilken måte det eventuelt skal justeres. Kr. 300,- pr. innbygger vil for mange kommuner være et for stort beløp å endre tjenestene med fra et år til et annet, dette særlig siden disse kommunene også må være med på å finansiere ordningen ved trekk i innbyggertilskuddet. Side 11 av 46
Sak 3/08 SAKSFRAMSTILLING 1. Innledning Inntektssystemets formål er å fordele statlige rammetilskudd til kommunene og fylkeskommunene. Inntektssystemet ble innført i 1986 og er senere blitt revidert flere ganger. Den største endringen skjedde i 1997 med bakgrunn i Rattsøutvalgets forslag. Etter dette har det skjedd flere større og mindre endringer i inntektssystemet. I oktober 2003 ble Borgeutvalget oppnevnt for å gjennomgå systemet, og å komme med forslag til endringer. Utvalget gav sin innstilling i 2005 og ble deretter sendt på høring. Etter utløp av høringsfristen ønsket regjeringen å legge fram et nytt inntektssystem for kommunene våren 2008 (kommuneproposisjon 2009), og i forbindelse med dette ble det satt ned et tverrpolitisk utvalg som ble bedt om å vurdere elementer i inntektssystemet, og som var av politisk karakter, samt å vurdere deler av inntektssystemet som ikke var en del Borgeutvalgets mandat. Det tverrpolitiske utvalget, benevnt som Sørheimutvalget, avga sitt forslag 26.10.07, og det ble deretter sendt ut på høring med frist 28.01.08. KS har bedt om å få synspunkter og kommentarer fra kommunene innen 09.01.08, for å få laget en samlet oversikt over de ulike høringssvarene før saken sendes til sentralstyret. 2. Borgeutvalget Som nevnt ovenfor ble Borgeutvalget innstilling sendt ut på høring i 2005. Karmøy kommune avga sin høringsuttalelse i formannskapets møte 30.01.06, sak 18/06. Høringsuttalelsen er lagt ved til orientering. 3. Kort sammendrag av Sørheimutvalgets forslag 3.1. Sørheimutvalget som besto av representanter fra de politiske partiene på Stortinget har vurdert deler av inntekts- og finansieringssystemet. (Dvs. også store deler av Borgeutvalgets innstilling). Sørheimutvalget leverte sin innstilling 26.10.07, og nedenfor vil det bli gitt et kort sammendrag av utvalgets konklusjoner på de temaene utvalget ble bedt om å vurdere. 3.2. Forholdet mellom skatt og rammetilskudd i kommunefinansieringen Hensynet til lokal forankring trekker i retning av en høy skatteandel, mens hensynet til fordeling, forutsigbarhet og stabiliseringspolitikken trekker i retning av en lav skatteandel. Utvalget har i sin vurdering lagt stor vekt på hensynet til lokal forankring og lokalt demokrati. Utvalget mener at det er prinsipielt viktig at en betydelig andel av kommunenes inntekter samlet sett, fra kommunale skatteinntekter, og at det vil være uheldig med en kommunal sektor som i større grad er avhengig av statlige overføringer. På dette grunnlaget konkluderer utvalget med at skattens andel av kommunenes totale inntekter bør ligge på rundt 50%. Side 12 av 46
Sak 3/08 I tillegg mener utvalget at kommunene bør kunne håndtere usikkerhet rundt skatteinngangen det enkelte år, og utvalget ønsker derfor ikke en ordning der staten garanterer for deler av avviket mellom anslått og faktisk skatteinngang, dvs. utvalget ønsker ikke prognosebasert skatteinntekt. 3.3. Utjevning av skatteinntekter mellom kommuner. Utvalget var i mandatet bedt om å vurdere om dagens ordning for utjevning av skatteinntekter mellom kommunene er tilfredsstillende. Her deler utvalget seg i flere fraksjoner. Utvalgets flertall (AP. KrF, Frp og SV) ønsker å beholde dagens modell for inntektsutjevning, men øke den symmetriske inntektsutjevningen fra 55% til 60%. Medlemmet fra Høyre ønsker å beholde dagens modell uten endringer, dvs. inntektsutjevning på 55%. Medlemmene fra V og SP, ønsker en langt mer omfattende utjevning av skatteinntektene. Disse medlemmene går primært inn for å utvikle en modell som løfter aller kommunene opp til minst 95% av landsgjennomsnittet, og at dette i all hovedsak finansieres av kommuner med skatteinntekter over ca 115% av landsgjennomsnittet. 3.4. Selskapsskatt Utvalget er også her delt i sin konklusjon. Medlemmene fra AP, SP og SV foreslår at ordningen med kommunal selskapsskatt avvikles, og at den andelen av skatten som selskapsskatten i dag utgjør legges på skatt på alminnelig inntekt og formue. Medlemmene fra H, KrF, V og Frp foreslår at dagens ordning med kommunal selskapsskatt videreføres, men disse partiers medlemmer deler seg når det gjelder hvilken modell en skal velge. Medlemmene fra KrF og V foreslår å videreføre skattesimuleringsmodellen ved tilbakeføring av inntekt fra selskapsskatt til kommunene, mens medlemmene fra H og FRP foreslå primært å gå over til en skattefondmodell. 3.5. Distriktspolitiske tilskudd i inntektssystemet. Utvalgets flertall (AP, SP, SV, V, H og KrF) foreslår at dagens regionalpolitiske tilskudd i inntektssystemet samles til ett nytt distriktspolitisk tilskudd. Kriteriene for fordeling av det nye tilskuddet kobles til det distriktspolitiske virkeområdet som ligger til grunn for den øvrige distriktspolitikken. Et nytt distriktspolitisk tilskudd skal brukes til å sette kommuner som sliter med fraflytting og dårlige levevilkår i stand til å gi et bedre utbygd tjenestetilbud til innbyggerne enn gjennomsnittskommunen, for om mulig å demme opp for ytterligere fraflytting. Innenfor det distriktspolitiske tilskuddet ønsker utvalget å prioritere kommunene i Nord-Norge spesielt. Et prioritering av nordområdene innenfor inntektssystemet er viktig for at kommunene i dette området skal være i stand til å forvalte landsdelens naturressurser på en god måte, samt å hevde Norges interesser i nordområdene. 3.6. Vekst, fraflytting og befolkningsoppdatering Utvalget foreslår å avvikle oppdateringen av innbyggertallene midt i budsjettåret for beregning av innbygger tilskuddet og utgiftsutjevningen. Oppdateringen foreslås erstattet med at beregningen av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen baseres på innbyggertall pr. 1. juli året før budsjettåret. Utvalget mener at dette bidrar til å øke forutsigbarhet i rammetilskuddet til kommunene. Samtidig er det viktig at kommunene så langt som mulig får kompensert for endringer i befolkningstall og befolkningsammensetning. Utvalget foreslår derfor at ordningen med oppdatering av innbyggertallene ved beregning av inntektsutjevningen videreføres som i dag. Dette for at vekstkommuner raskest mulig skal få kompensasjon for nye innbyggere. Side 13 av 46
Sak 3/08 Utvalget forslår også at det innføres en egen vekstkompensasjon i inntektssystemet. Kompensasjonen tildeles kommuner som gjennom en treårs periode har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst de siste tre årene utover en gitt vekstgrense. Vekstgrensen er satt til det doble av gjennomsnittlig årlig vekst på landsbasis den siste treårsperioden. Vekstkompensasjonen foreslås tildelt som et beløp, kr. 50.000,- pr. nye innbyggere utover vekstgrensen. 3.7. Skjønnsmidler i inntektssystemet Utvalget mener at en størst mulig andel av midlene som fordeles gjennom inntektssystemet bør fordeles etter faste kriterier, og at en reduksjon i skjønnsmidlene, og en styrking av de faste tilskuddene er et skritt i riktig retning for et mer rettferdig inntektssystem. Utvalget forslår å redusere den totale skjønnsrammen til kommunene, og forslår at regionalpolitisk begrunnet skjønn trekkes ut av skjønnsrammen og legges inn i det nye distriktspolitiske tilskuddet. I tillegg foreslår utvalget at kompensasjon for endringer i inntektssystemet i perioden 2002 2006 tekkes ut fra skjønnsrammen og legges inn i innbyggertilskuddet. Utvalget foreslår også at det innføres en ny vekstkompensasjon (se ovenfor) i inntektssystemet og at denne kompensasjonen finansieres ved et likt prosentvis trekk i alle fylkesrammene. Hensyn som skal ivaretas gjennom skjønnet bør begrenses til bl.a. å omfatte spesielle lokale forhold som ikke fanges opp av utgiftsutjevningen, og spesielt ved hendelser som oppstår i løpet av året. Utvalget mener også at kompensasjonen for økt sats for differensiert arbeidsgiveravgift (DAA) fortsatt bør ligge innenfor skjønnsrammen med en særskilt fordeling. 3.8. Overgangsordningen Overgangsordningen skal skjerme kommunene mot brå endringer i inntektsgrunnlaget fra et år til et annet. Utvalget forslår at dagens overgangsordning erstattes med en helhetlig inntektsgaranti (INGAR) for sterk negativ avvik fra landsgjennomsnittlet i rammetilskuddet fra et år til et annet, uavhengig av om årsaken til utviklingen er endring i kriteriedata, befolkningssammensetning, innlemming av øremerkede tilskudd osv. Endringer i inntektsutjevnede trekk/tilskudd som følge av endret inntektsutjevning og endringer i rammetilskuddet som følge av endret selskapskatt vil ikke bli kompensert gjennom inntektsgarantitilskuddet. Utvalget mener at en kommune gjennom en inntektsgarantitilskudd skal få kompensert for en utvikling av rammetilskuddet som ligger mer enn 300 kroner lavere enn landsgjennomsnittlig vekst pr. innbygger. Tilskuddet skal finansieres ved et likt trekk pr. innbygger for alle landets kommuner. HØRINGSUTTALELSE Karmøy kommune viser til sin tidligere uttalelse til Borgeutvalgets innstilling. Denne er lagt ved. Til forslaget fra Sørheimutvalget har Karmøy kommune følgende uttalelse: Det er positivt at Sørheimutvalget som en del av sitt mandat også fikk som oppgave å vurdere det inntektsutjevnede tilskudd, noe som var savnet i Borgeutvalgets mandat. Når det gjelder opplegg for utgiftsutjevningen kommenteres det ikke her, siden dette var en del av Borgeutvalgets innstilling som Sørheimutvalget ikke har gått nærmere inn på. Det vises Side 14 av 46
Sak 3/08 derfor i denne forbindelse til Karmøy kommunes ovennevnte uttalelse fra januar 2006 på dette punkt. Ad. pkt. 3.2. Forholdet skatt og rammetilskudd i finansieringen av kommunene Hovedbegrunnelse for kommunal beskattningsrett er hensynet til at en del av kommunens inntekter skal ha lokal forankring. Dette tilsier at en stor del av kommunens inntekter bør komme i form av skatt. Skatteinntektene er imidlertid ujevnt fordelt mellom kommunene, og for å få utjevnet denne forskjellen burde dette tilsi at en lavere andel av kommunesektorens finansiering burde komme fra skatt. Forskjellig skatteinntekter mellom kommunene blir imidlertid i noen grad utjevnet i inntektutjevningen (minsteinntektstilskuddet). Men en stor andel av inntektene fra skatt kan også føre til større svingninger i inntektene fordi kommunene selv bærer risikoen for at skatteinntektene kan bli høyere enn lavere enn antatt. Ønske om stabil og forutsigbare inntekter til kommunene tilsier derfor også en lav skatteandel. Karmøy kommune som minsteinntektskommune vil altså isolert sett tjene på at skatteandelen av inntektene blir lavere enn 50% som er forslaget fra Sørheimutvalget. Men det prinsipielle i at kommunes inntekter også bør ha en sterkt lokal forankring tilsier imidlertid en relativ høy skatteandel. Etter en samlet vurdering er vi av den oppfatning at den lokale forankring, der det er en sammenheng mellom de som betaler skatten og de som skal bruke de kommunale tjenester, bør veie tyngst. I tillegg er det en nær korrelasjon mellom lønnsvekst og skatteinntekter, slik at for eksempel større lønnsvekst enn budsjettert også vil medføre høyere skatteinntekter, noe som kan dempe effekten av lønnsmerutgiftene. En klar forutsetning for dette standpunktet er imidlertid at skatteinntektene i større grad enn i dag må utjevnes mellom kommunene, og det vsies i denne forbindelse til pkt. 3.3. i uttalelsen. Under denne forutsetning kan Karmøy kommune også støtte forslaget om ikke å innføre prognosebasert inntektsutjevning. Karmøy kommune er for øvrig enig med utvalget i at eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter ikke skal inngå i det skattegrunnlaget som skal ligge til grunn for utjevning av skatteinntektene mellom kommunene. Ad. 3.3. Utjevning av skatteinntekter mellom kommuner Hvis målet (kravet) er at alle kommuner i landet skal kunne gi et noenlunde likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere, særlig innenfor basisområdene helse og sosial og skole, tilsier dette langt sterke inntektsutjevningen i dagens system. Sidene utgiftsutjevningen i inntektssystemet jevner ut utgiftsforskjellene mellom kommunene ved at kommuner som er billige å drive får et trekk i innbyggertilskuddet, og kommuner som er dyre å drive får et tillegg til innbyggertilskuddet vil det, bortsett fra spesielle distriktspolitiske tilskudd, bare være størrelsen på skatteinntektene som avgjør tjenestenivået (mengde/kvalitet) i en kommune. Siden skatteinntektene er meget ujevnt fordelt tilsier dette også at det kan bli store ulikheter i tjenestetilbudet til innbyggerne i landet alt etter hvilke kommune de tilhører. Dagens nivå på inntektsutjevningen er imidlertid på langt nær tilstrekkelig til å kunne gi likeverdige tjenester over hele landet. For å kunne oppfylle kravet om noenlunde likeverdige tjenester i kommunene mener Karmøy kommune derfor at Side 15 av 46
Sak 3/08 skatteutjevningen bør bli adskillig sterkere enn det som er forslaget fra Sørheimutvalget. Dagens symmetriske modell for utjevningen bør derfor ha en kompensasjongrad og trekkprosent på minst 80%. 3.4. Selskapsskatt Selskapsskatten er meget ujevnt fordelt mellom kommunene, og i tillegg er skatten mye mer usikker og uforutsigbar enn personskatten. Hensynet til likeverdig tjenestetilbud og hensynet til stabile og forutsigbare rammer tilsier derfor at selskapsskatten utgår som kommunal skatt og blir erstattet av at kommunene får beholde en høyere andel av personskatten. På den annen side er det påpekt at skatt fra selskaper vil kunne styrke kommunenes insentiver til å legg til rette for næringsutvikling lokalt, og kan også i noen grad sikre at verdiene blir igjen der de skapes. Imidlertid er det vanskelig å dokumentere om det er kommunal selskapsskatt som i størst grad påvirker kommunepolitikernes arbeid med næringsutvikling. Karmøy kommune mener at stabilitet og likeverdige tjenestetilbud bør veie tyngre enn en eventuell økt selskapsskatt fra en eventuell økt næringsetablering på grunn av økt næringsatsing. Selskapsskatten fra en slik næringsetablering vil i beste fall ligge en del år fram i tid, og ellers er det høyst sannsynlig helt andre forhold enn distriktskommuners satsing på næringsutvikling som avgjør hvor bedrifter med overskuddspotensiale, og dermed skattepotenstiale, vil etablere seg. Slike bedrifter har en tendens til å trekkes mot de sentrale strøk av Norge, særlig de store sentra, nesten uansett tilrettelegging i distriktene. De sentrale strøk, som fra før har høyest skatteinntekter, vil høyst sannsynlig profittere mest på en slik ordning. Dette betyr at skatteforskjellene igjen øker. (Det er de største bykommunene som tjente mest på innføringen av selskapsskatt, og som naturlig nok vil tape mest hvis den fjernes). Selskapsskatten bør derfor utgå som kommunal skatt og erstattes med at kommunene får beholde en større del av personskatten. 3.5. Distriktspolitiske tilskudd i inntektssystemet Karmøy kommune har ingen særlige merknader til Sørheimutvalgets forslag på dette punkt, annet enn at det synes som at utvalgets forslag kan være et mer treffsikkert og rettferdig fordelingssystem for distriktspolitiske tilskudd som en del av inntektssystemet enn dagens ordning. Det representerer også en forenkling ved at det bare blir et tilskudd. 3.6. Vekst, fraflytting og befolkningsoppdatering Selv om Karmøy kommune på grunn av vekst i folketallet sannsynligvis ville ha tjent på fremdeles å ha oppdatering av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen i budsjettåret, aksepteres forslaget fordi det vil føre til større forutsigbare inntekter for hele kommune-norge. Forutsetningen er at inntektsutjevningen blir oppdatert med nye folketall slik som nå, og slik som foreslått av utvalget. Når det gjelder utvalgets forslag om at kommuner med sterk befolkningsvekst skal tildeles en egen vekstkompensasjon innen inntektssystemet synes dette fornuftig begrunnet. En aksept av at vekst koster, medfører også at det vil være urimelig å ikke ta hensyn til dette i inntektssystemet i en aller annen form, og utvalgets forslag til kompensasjonsordning kan være en mulig løsning. Side 16 av 46
Sak 3/08 Hvis datagrunnlaget ennå ikke er godt nok til å fange opp kapitalutgifter i utgiftsutjevningen, bør det arbeides videre for å få utarbeidet mer sikre kriterier på dette opprådet, slik at kostnadsnøklene også kan fange opp denne store utgiftsposten. 3. 7 Skjønnsmidler i inntektssystemet Sørheimutvalget mener at en størst mulig andel av midlene som fordeles gjennom inntektssystemet bør fordeles etter faste kriterier, og at en reduksjon i skjønnsmidlene og en styrking av de faste tilskuddene er et skritt i riktig retning for et mer rettferdig inntektssystem. Karmøy kommune har ikke noen særlige innvendinger mot forslaget fra Sørheimutvalget på dette punktet. 3.8. Overgangsordningen Overgangsordningen i inntektssystemet er utformet med sikte på å begrense virkningene av inntektsendringer fra år til år som følge av: innlemming av øremerkede tilskudd (eller uttrekk av midler), oppgaveendringer og systemendringer (endringer i selve inntektssystemet). Dagens overgangsordning sikrer altså at endringer i rammetilskuddet som følge av innlemming av øremerkede tilskudd, oppgaveendringer og systemendringer gjennomføres gradvis over en 5 års periode. Innlemming av et øremerket tilskudd fører for eksempel til at fordelingen av midlene gradvis går over fra den fordeling det hadde søm øremerket tilskudd til en fordeling etter inntektssystemets kriterier. Denne ordningen er opplevd som uoversiktlig og unødig komplisert derfor har Sørheimutvalget foreslått at dagens overgangsordning erstattes med en helhetlig inntektsgaranti for sterkt nedgang (avvik fra landsgjennomsnittet) i rammetilskuddet i et år til et annet, uavhengig av om årsaken til utviklingen er endring i kriteriedata, befolkningssammensetning, innlemming av øremerkede tilskudd o.s.v. Karmøy kommune mener at Sørheimutvalgets forslag er en klar forbedring i forhold til dagens ordning som oppleves som komplisert og uoversiktlig. Vi savner likevel en bedre vurdering av om trekkbeløpet kr. 300,- er et riktig beløp, og om på hvilken måte det eventuelt skal justeres. Kr. 300,- pr. innbygger vil for mange kommuner være et for stort beløp å endre tjenestene med fra et år til et annet, dette særlig siden disse kommunene også må være med på å finansiere ordningen ved trekk i innbygggertilskuddet. Side 17 av 46
Sak 3/08 Rådmannen i Karmøy, 03.01.08 Arnt Mogstad sign. Side 18 av 46
Sak 4/08 HØRINGSNOTAT OM NY BARNEHAGELOV Saksbehandler: Ragnhild Hovden Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 04/3439 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 66/07 Hovedutvalg skole og kultur 12.12.07 4/08 Formannskapet 14.01.08 Forslag til vedtak: Karmøy kommune gir innspill til Kunnskapsdepartementets høring knyttet mot to punkter: 1 - Det gjennomføres ett hovedopptak om våren. Videre vil det være fortløpende opptak knyttet til individuelle søknader, der foreldre skal ha krav på plass innen 2 måneder fra søknaden er registrert i kommunen. 2 Karmøy kommune ønsker alternativ 1 i forslag til Lov om barnehager, ny 14 - kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager : Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle ikke-kommunale barnehager i kommunen som har søkt om godkjenning senest i løpet av 2009, og som følge av dette er godkjent, jf. 10 og 11. Barnehager som søker om godkjenning etter 2009, kan kommunen finansiere. Kommunen skal fastsette regler for kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager i kommunen, jf. første og andre ledd. De fastsatte reglene for kommunalt tilskudd skal inneholde bestemmelser om utmåling, søknadsprosedyrer, klageadgang, revisjon og de rutiner og regler som er truffet for å unngå overkompensasjon og sikre tilbakebetaling av eventuell overkompensasjon. Reglene for kommunalt tilskudd skal sikre overholdelse av de til enhver tid fastsatte regler om foreldrebetaling og sikre et kvalitativt godt barnehagetilbud i kommunen i tråd med gjeldende lover og regelverk Kommunens vedtak etter andre ledd kan påklages til fylkesmannen. Hovedutvalg skole og kultur behandlet saken den 12.12.07, saksnr. 66/07 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 19 av 46
Sak 4/08 SAKSFRAMSTILLING Bakgrunn Kunnskapsdepartement har sendt ut forslag til endringer i barnehageloven på høring. Forslaget omfatter: - innføring av en lovfestet rett til barnehageplass - innlemming av statstilskuddene til barnehager i inntektssystemet til kommunene - finansiering av ikke-kommunale barnehager - innhenting av nødvendige data i barnehagesektoren Kunnskapsdepartementet ber om merknader til høringsnotatet innen 3. januar. Flere instanser har bedt om at fristen forlenges til 1. februar, men departementet har avslått dette. Fylkesmannen gir likevel åpning for at eventuelle endringer som måtte skje via den politiske behandlingen i kommunen kan ettersendes i løpet av januar 2008. Ut fra vedtaket som blir fattet av hovedutvalg skole og kultur sendes kommunens kommentarer til høringen. De endringer som formannskapet eventuelt måtte vedta i sitt møte den 14. januar ettersendes. Karmøy kommune har notert seg to punkt som de gjerne vil kommentere. Dette gjelder: 1. forslag om lovfestet rett til barnehageplass 2. finansiering av ikke-kommunale barnehager 1. Forslag om ny lovtekst vedrørende rett til barnehageplass Lov om barnehager, ny 12a. Rett til barnehageplass Barn som fyller ett år senest ved oppstart i barnehage, jf. 12, har etter søknad rett til å motta et barnehagetilbud i samsvar med denne lov og tilhørende forskrifter. Barnet har rett til et barnehagetilbud i den kommunen der det er bosatt. Kommunen skal ha minimum ett opptak i året. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen Regjeringserklæringen sier at det skal innføres en lovfestet rett til barnehageplass når full barnehagedekning er nådd. Departementet foreslår at rett til barnehageplass knyttes til at barnet har fylt ett år ved oppstart i barnehage, og at retten trer i kraft i 2009. Vi antar at dette vil skje til barnehagestart høsten 2009. Regjeringen skriver i sitt høringsnotat om å vurdere to opptak i året, og ønsker tilbakemelding på kommunenes vurderinger av ett eller to opptak i året og vurdering av kostnader ved innføring av to opptak. Rådmannen mener at det bør være ett hovedopptak om våren, slik det er nå. Videre vil det være fortløpende opptak knyttet til individuelle søknader, der foreldre skal ha krav på plass innen 2 måneder fra søknaden er registrert i kommunen. Praktisk og økonomisk vil det bety lite fra eller til om det er ett eller to hovedopptak i året. Side 20 av 46
Sak 4/08 2. Finansiering av ikke-kommunale barnehager. Lov om barnehager, ny 14. Kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager Alternativ 1: Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle ikke-kommunale barnehager i kommunen som har søkt om godkjenning senest i løpet av 2009, og som følge av dette er godkjent, jf. 10 og 11. Barnehager som søker om godkjenning etter 2009, kan kommunen finansiere. Kommunen skal fastsette regler for kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager i kommunen, jf. første og andre ledd. De fastsatte reglene for kommunalt tilskudd skal inneholde bestemmelser om utmåling, søknadsprosedyrer, klageadgang, revisjon og de rutiner og regler som er truffet for å unngå overkompensasjon og sikre tilbakebetaling av eventuell overkompensasjon. Reglene for kommunalt tilskudd skal sikre overholdelse av de til enhver tid fastsatte regler om foreldrebetaling og sikre et kvalitativt godt barnehagetilbud i kommunen i tråd med gjeldende lover og regelverk Kommunens vedtak etter andre ledd kan påklages til fylkesmannen. Alternativ 2: Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle ikke-kommunale barnehager i kommunen som har søkt om godkjenning senest i løpet av 2009, og som følge av dette er godkjent, jf. 10 og 11. Barnehager som søker om godkjenning etter 2009, og som følge av dette er godkjent, jf. 10 og 11, har rett på kommunalt tilskudd dersom finansiering av barnehagen ikke medfører vesentlige negative følger for tilsvarende virksomhet i kommunen. Kommunen skal fastsette regler for kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager i kommunen, jf. første og andre ledd. De fastsatte reglene for kommunalt tilskudd skal inneholde bestemmelser om utmåling, søknadsprosedyrer, klageadgang, revisjon og de rutiner og regler som er truffet for å unngå overkompensasjon og sikre tilbakebetaling av eventuell overkompensasjon. Reglene for kommunalt tilskudd skal sikre overholdelse av de til enhver tid fastsatte regler om foreldrebetaling og sikre et kvalitativt godt barnehagetilbud i kommunen i tråd med gjeldende lover og regelverk. Kommunens vedtak etter andre ledd kan påklages til fylkesmannen. Følgende endring foreslås i 8 sjette ledd (nytt syvende ledd): Kommunen forvalter de statlige øremerkede tilskuddene til ikke-kommunale barnehager i kommunen. Kommunen kan ikke avkorte det kommunale tilskuddet etter 14 som følge av et slikt statlig tilskudd. Alternativ 3: Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle ikke-kommunale barnehager i kommunen som har søkt om godkjenning senest i løpet av 2009, og som følge av dette er godkjent, jf. 10 og 11. Side 21 av 46
Sak 4/08 Barnehager som søker om godkjenning etter 2009, kan kommunen finansiere. Kommunen har plikt til å gi tilskudd slik at godkjente ikke-kommunale barnehager, jf. første og andre ledd, får kommunalt tilskudd med minst X prosent av det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i kommunalt tilskudd. Kommunens vedtak etter andre ledd kan påklages til fylkesmannen. Alternativ 4: Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle ikke-kommunale barnehager i kommunen som har søkt om godkjenning senest i løpet av 2009, og som følge av dette er godkjent, jf. 10 og 11. Barnehager som søker om godkjenning etter 2009, og som følge av dette er godkjent, jf. 10 og 11, har rett på kommunalt tilskudd dersom finansiering av barnehagen ikke medfører vesentlige negative følger for tilsvarende virksomhet i kommunen. Kommunen har plikt til å gi tilskudd slik at godkjente ikke-kommunale barnehager, jf. første og andre ledd, får kommunalt tilskudd med minst X prosent av det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i kommunalt tilskudd. Kommunens vedtak etter andre ledd kan påklages til fylkesmannen. I forbindelse med overgang til rammefinansiering av barnehagesektoren har det vært behov for å vurdere ulike alternativer for hvordan den kommunale finansieringen av ikke-kommunale barnehager skal håndteres. Regjeringserklæringen inneholder mål som har betydning for finansieringssystemet, herunder at det må sikres en tilstrekkelig og forutsigbar finansiering av de ikke-kommunale barnehagene. I tillegg er det flere andre forhold som utformingen av finansieringssystemet i større eller mindre grad bør ta hensyn til. Kvaliteten i barnehagene i forhold til innhold og bygg skal opprettholdes. Det er en målsetting at alle barnehager skal ha realistiske driftsvilkår, og at kvaliteten på tilbudet ikke avhenger av hvor i landet man bor. Tilpasninger i tråd med lokale behov og prioriteringer er et mål i barnehagesektoren. Det er videre et ønske om et visst mangfold i sektoren, og det er derfor viktig at statens bestemmelser ikke begrenser mulighetene til å opprette særskilte ønskede barnehagetilbud. Statens systemer bør være enkle å forstå og forvalte for både barnehagene, kommunene og staten. Ikke minst er det mål om å sikre at offentlige midler brukes på en effektiv og målrettet måte, og videre sikre at offentlige midler til barnehager brukes til barnehagedrift. Det er også et mål om økt kommunalt selvstyre. Det er utfordrende å finne en løsning som fullt ut sikrer at alle relevante hensyn blir ivaretatt. Det drøftes to forhold tilknyttet finansieringen av ikke-kommunale barnehager. Det ene er hvorvidt det skal lovfestes en finansieringsplikt for kommunene overfor de ikke-kommunale barnehagene og om en slik finansieringsplikt skal gi en korrespondere rett til finansiering for alle godkjente barnehager. Departementet mener at de eksisterende barnehagene skal ha en rett Side 22 av 46
Sak 4/08 til finansiering, men at kommunene i forbindelse med overgang til rammefinansiering bør få en mulighet til å selv vurdere om nye barnehager i kommunen skal finansieres. Det andre forholdet er etter hvilke regler de ikke-kommunale barnehagene skal motta finansiering etter. Dette gjelder både eksisterende ikke-kommunale barnehager og de barnehagene kommunen fatter vedtak om at skal motta kommunalt tilskudd. Kommunene har etter gjeldende rett en finansieringsplikt overfor ikke-kommunale barnehager gjennom forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlig tilskudd. Forskriften foreslås opphevet når rammefinansiering av sektoren inntrer. Departementet foreslår i forbindelse med overgang til rammefinansiering av barnehagesektoren å pålegge kommunen en plikt til å finansiere eksisterende godkjente ikke-kommunale barnehager. Med eksisterende godkjente ikke-kommunale barnehager mener departementet de barnehagene som har søkt om godkjenning senest i løpet av 2009 og som følge av søknaden har fått godkjenning, jf. barnehageloven 10 og 11 (se neste avsnitt). Det samme vil gjelde for barnehager som tilbyr faste plasser i midlertidige lokaler senest i løpet av 2009. Alle eksisterende godkjente ikke-kommunale barnehager i kommunen vil etter at statlige tilskudd er innlemmet i rammetilskuddet til kommunene, fremdeles ha en lovfestet rett til kommunalt tilskudd. 10. Godkjenning Kommunen avgjør søknad om godkjenning etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold, jf. 1 og 2. Kommunen kan ved godkjenningen sette vilkår for driften med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. 11. Familiebarnehager Godkjenning av familiebarnehager omfatter virksomhetens organisering og det enkelte hjems egnethet som lokale for familiebarnehagedrift. Departementet kan gi forskrifter om godkjenning og drift av familiebarnehager. Departementet foreslår at kommunen gis en skjønnsmessig adgang til å vurdere om ikkekommunale barnehager som søker om godkjenning etter 2009, skal motta kommunalt tilskudd. Dette innebærer at ikke-kommunale barnehager som etableres etter 2009, ikke vil ha en lovfestet rett til kommunalt tilskudd. I de fire alternative lovforslagene beskriver alternativ 1 og 2 et fritt kommunalt skjønn. Kommunen fastsetter selv regler, rutiner og bestemmelser. I alternativ 3 og 4 beskrives et begrenset kommunalt skjønn. Her gis sentrale forskrifter og rammer for barnehagers tilskudd, samt at kommunen kan avslå å gi kommunalt tilskudd dersom den nye barnehagen fører til overkapasitet i kommunen. Rådmannens konklusjon Gjeldende retningslinjer for tilskudd til ikke-kommunale barnehager bygger på Forskrift om likeverdig behandling av barnehager. Alle fire ovennevnte alternativer pålegger kommunen å gi kommunalt tilskudd til alle ikke-kommunale barnehager som har søkt godkjenning i 2009 og som følge av dette får godkjenning, jf. 14 avsnitt 1. Barnehager som bygges etter 2009 skal behandles etter nye regler, og det er disse reglene departementet ønsker innspill omkring. Side 23 av 46
Sak 4/08 Utgangspunktet er om kommunen selv skal stå fritt til å lage egne vedtekter som regulerer barnehagebygging og tilskudd, eller om staten skal ha noen føringer. I 10 og 11 i barnehageloven pålegges kommunen å avgjøre søknad om godkjenning etter vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold. Kommunen kan ved godkjenningen sette vilkår for driften med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid. Godkjente ikke-kommunale barnehager vil dermed ha en forutsigbarhet i forhold til retten til kommunalt tilskudd. Rådmannen mener at det mest fornuftige er at kommunen stilles fritt. Vi kan da ta utgangspunkt i kommunens eget behov for barnehageplasser generelt eller plasser innrettet mot særskilte tiltak. Kommunen kan videre se på kostnader til egne kommunale barnehager når vi eventuelt skal vurdere tilskudd til nye barnehager. Det vil da kunne være fornuftig å ha et tilskudd knyttet mot store enheter og en annen mot mindre. Ut fra dette mener rådmannen at alternativ 1 bør vedtas: Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle ikke-kommunale barnehager i kommunen som har søkt om godkjenning senest i løpet av 2009, og som følge av dette er godkjent, jf. 10 og 11. Barnehager som søker om godkjenning etter 2009, kan kommunen finansiere. Kommunen skal fastsette regler for kommunalt tilskudd til godkjente ikke-kommunale barnehager i kommunen, jf. første og andre ledd. De fastsatte reglene for kommunalt tilskudd skal inneholde bestemmelser om utmåling, søknadsprosedyrer, klageadgang, revisjon og de rutiner og regler som er truffet for å unngå overkompensasjon og sikre tilbakebetaling av eventuell overkompensasjon. Reglene for kommunalt tilskudd skal sikre overholdelse av de til enhver tid fastsatte regler om foreldrebetaling og sikre et kvalitativt godt barnehagetilbud i kommunen i tråd med gjeldende lover og regelverk. Kommunens vedtak etter andre ledd kan påklages til fylkesmannen. Alternativ 1, 2. avsnitt gir kommunen selv en mulighet til å avgjøre om søknad om godkjenning etter 2009 skal gi rett til kommunalt tilskudd. Kommunen må etter 3. avsnitt fastsetter regler for kommunalt tilskudd. De fastsatte reglene for kommunalt tilskudd skal inneholde bestemmelser om utmåling, søknadsprosedyrer, klageadgang, revisjon og de regler som er truffet for å unngå overkompensasjon og sikre tilbakebetaling av eventuell overkompensasjon. Reglene gir da kommunen mulighet til å foreta prioriteringer og valg etter fastsatte regler for kommunalt tilskudd. Dette er, etter rådmannens mening, i tråd med hensikten med å overføre tilskuddet fra særtilskudd til rammetilskudd: kommunen prioriterer selv og foretar valg utfra kommunens behov for nye barnehagerplasser. Når endringene i Lov om barnehager er vedtatt av Stortinget, må kommunen ut fra dette lage de nødvendige vedtak knyttet mot opptak av barn og finansiering av ikke-kommunale barnehager. Dette vil bli fremmet i egen sak. Side 24 av 46
Sak 5/08 STAVANGERREGIONENS EUROPAKONTOR I BRUSSEL. FORLENGELSE AV AVTALE FOR PERIODEN 2008-2012 Saksbehandler: Inger Kallevik Haavik Arkiv: 036 Arkivsaksnr.: 08/40 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 5/08 Formannskapet 14.01.08 Forslag til vedtak: Karmøy formannskap vedtar å inngå ny samarbeidsavtale for driften av Stavangerregionens Europakontor i Brussel for fireårsperioden 2008-2012. Kostnaden per år i avtaleperioden er på kr. 172.571,-. Beløpet belastes 1195.11000.10060. Side 25 av 46