SAMLET PLAN FOR VASSDRAG VEST-AGDER FYLKE MANDAL OG MARNARDAL KOMMUNER VASSDRAGSRAPPORT. NØDING 119 MANDALSELVA Ol NØDINGFOSS 02 HAUGSFOSS MARS 1984

SAMLET PLAN FOR VASSDRAG VEST-AGDER FYLKE MANDAL OG MARNARDAL KOMMUNER VASSDRAGSRAPPORT NØDING 119 MANDALSELVA Ol NØDINGFOSS 02 HAUGSFOSS MARS 1984 ISBN 82-7243-283-8

.?_01(lIjV') WO -- j.. ~ /Y/?'Oj ~86t vyvw "G -(pvvvvv?~v?yn "VVrd ~orwvs? ~o~%fvoyd-vv?pøn ~v Vv?YOpyn~ yoj ~ovvrvvny-o o~vvp ovovrorv~~nvvv?yøv pow Vowwvv r?~ -00 ("~"W YoddnyvovvoYO~V? 0rvo/0r (yovnww0o/ o~yøyoq r?~ VV?YØV pd vopvov vo~yoddvm "Vo~yoddvy? 7VY3o/Vq VO~V?rV-oVYP?q "yjf (~o~%fvoyd? YOpPywovvj oo/~rn pd +~VYP?q YVV oyop?oqyvpowvvj oo/o/0y V] "~ovyov') WOj (oo/rnj YOpv~-+vo~? Yop?oqYVpoW-Vvrd ~orwvs ~v ~YoV?POY vo ~r?~vvowwvv Yo vo~yoddvyvvvypvvv~ "Vovo/?rVoWWVv oppywo ~o? VVYPVVV~ /yo+%f voyd orrv YO~v YoVv?yopyn~ orvvo?voy ~+v+oyoj y?rq ~op YPV ~oypvo?rq vvo/ ovovv?yopyn~vvo~%vv0o/ ov?døroyoj 00 "+oppywo? -ovypvvv~ opovyo~ pvvo ~ron+vo~o (Yo~%fvoyd -vvrd +orwvs oypvv pow vvovvowwvv? ~o~%fvoyd ov P V?PVO~pøv ~op yo (VYo~ovv?wyn~rno/ vo ~r?~ (~~rv~jnr?yj (vyo~yn~vv ovovvoyo~v? yoprofv ~op YPV V?ryæs "~yorov~ ~o+%fvoyd ~v Vv?yopyn~ vo VYj ~n ppofo/v YVV VO (o-o?døroyoj Yo OVV?p ~v voo/0y~vyopvn ~op pw ovovv?yopyn~vvo~%vv0o/ yoprofv +op YPN 'vv?vvnq+n rron~vo~o Vo po~ ovovvo~%vv0o/ ~v Vv?yopyn~ vo ~~V~oyoj ovovwofo/v? +op Yo oyop?~ 'vv?vvnq -~n r/on+vo~o Vo ~v V?vvov~vn ovovvoyo~v?yoo/nyq oo/?/n op yoj?pyo~ V~OpPywo~%fvoyd ~v VV~YOV?j?vvv/o/ Vo ~~V~oyoj Yo ~op YO~v yovwofo/v o~ pow (Vv?yowwnvddo ~Y0o/ Vo yoprovovv? ~ "dvn 'ovo~?~vvyo~rv o~ op yoj ~Vy -vdov ~yopyn~ yo ovovvo~%vvon 'v~v~owon? o/v~vv? -00 VV?pØN oypon yoj yøv rrofj? vofvv~v~jvyo/ pow g ~/v vo vovvoj -vvnvh vo vovvojvv?pøn? yovo1vv~v+jvyo/ o+vyvdov pow ~ "~r~ :Yo~?~VVyo+rv o~? +yopyn~ yo +0~o/01voyd ~v VOvv?vvnq~n '~o~%fvoyd ~v vv?vvnq~n //on~vo~o vo po~ ovovvo~%vv0o/ Yoyopyn~ vo ~OpPYWO? YOVVOyo+v~yoo/nyq Yo~?Yo/voq '~ovvyp -vvv~vrvpvvw? VV?pØN +o~%ivoyd yoj Yo~ovv?/nwvvv?-ovnq~n yoj YøfvopoY vo+yoddv~ 'oo/rnj yopv~-~vo~? ~op?oqyv-vvrd ~orwvs ~v rop wov ~op?oqyv+n yo vo+yoddvyvvvypvvv~ ovvoa :PYOYo.:i

INNHOLDSFORTEGNELSE: Side: Forord Fortegnelse over kartbilag l NØDING. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN I.l Naturgrunnlag 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling l - l l - l l - 5 2 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is og vanntemperatur 2.1 Naturvern 2.2 Friluftsliv 2.3 Vilt 2.4 Fisk 2.5 Vannforsyning 2.6 Vern mot forurensning 2.7 Kulturminnevern 2.8 Jordbruk og skogbruk 2.9 Reindrift 2.10 Flom- og erosjonssikring 2.11 Transport 2 - l 2 - l 2 - l 2-4 2-7 2-9 2-12 2-14 2-16 2-18 2-20 2-20 2-21 3 VASSKRAFTPROSJEKTENE 3.1 Utbyggingsplaner i li9 Mandalsvassdraget 3.2 Hydrologi 3.3 Vassveier 3.4 Kraftstasjon 3.5 ADleggsveier. Tipper. Masseuttak. Anleggskraft. Samband. 3.6 Kompenserende tiltak 3.7 Innpassing i produksjonssystemet Linjetilknytning 3.8 Kostnader pr. 1.1.82 3 - l 3 - l 3-3 3-5 3-7 3-11 3-12 3-14 3-15

Side: 4 VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4 - l 4.0 Virkninger på naturmiljøet 4 - l 4.1 Naturvern 4-6 4.2 Friluftsliv 4-8 4.3 Vilt 4-10 4.4 Fisk 4-11 4. 5 Vannforsyning 4-15 4.6 Vern mot forurensning 4-17 4.7 Kulturminnevern 4-21 4.8 Jordbruk og skogbruk 4-22 4.9 Reindrift 4-29 4.10 Flom- og erosjonssikring 4-29 4.11 Transport 4-30 4.12 Regional økonomi 4-31,5 OPPSUMMERING 5 - l 5.0 Utbyggingsplan 5 - l 5.1 Konsekvenser ved evt. utbygging 5-2 6 KILDER 6 - l

Fortegnelse over kartbilag TEMA KARTBILAG NR. Utbyggingsplan Anleggsveier, tipper, linjer 3.2A/3.2B 3.3A/3.3B Bosetting/kommunegrenser Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern l 2 3 4 5 6 7 8 Landbruk/reindrift* Flom- og erosjonssikring Transport* 9 Is/vanntemperatur/klima 10 * For denne/disse interessene e r det ikke utarbeidet temakart. Alle kartbilagene er samlet bakerst i rapporten, med unntak av kartbilagene 3.2 og 3.3 som følger e tter kap. 3.

l l l NØDING. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN 1.1 Naturgrunnlag Utbyggingsprosjektet er lokalisert til Mandalselva på strekningen mellom Øyslebø i Marnardal kommune og Holum i Mandal kommune, ca. 12 km nord for Mandal sentrum. Utbyggingsprosjektets beliggenhet framgår av fig. l neste side. 1.1.2.1 Berggrunnsgeologi Området tilhører det store sørnorske grunnfjellsområdet med bergarter tilhørende det såkalte Agderkomplekset. Berggrunnen domineres av øyegneis. Dette er vesentlig omdanne de portfyriske granitter og granodioritter med store, opptil 20 cm, krystaller av alkalifeltspat. Bergartene har strøkretning nord-sør. 1.1.2.2 Geomorfologi Mandalselva og dens dal følger bergartenes strøkretning. Dalen er nedskåret i en relativt jevnhøy heieflate. Denne regnes å tilhøre en paleisk (gammel) overflate som er dannet under nærmest tropiske forhold før istidene. Heieflaten tilsvarer også det subkambriske peneplanets form. Mellom Håfjell (174 m.o.h.) og Jogelsåsen (132 m.o.h.) - Illværsheia (156 m.o.h.) går Mandalselva i stryk (Haugsfoss) i en stor canyon. Her finnes ]3ngs og delvis i løpet flere jettegryter av varierende størrelse. øst for Lauvheia går også elva i stryk (Nødingfoss) i en ganske smal, men. ikke særlig dyp nedskjærihg.

( LOGNA \.-'"\ \ i' I ~'-') \ ( l" I // r.? ; 1 ~ ~I I I '~,.-,"-"" \ J t \ ) ( ) /,.; Vest-Agder Fylke I1 Tegnforklaring I Gren'?:"' i-,sdb0isfe!t! Tunnel Damanlegg - Kraftstasjon ~ Regulert vann 30 km Figur 1. Prosjektets beliggenhet i M(;'1Cla!svassdragets ner/hørs(ef!.

l 2 Mellom de to strykpartiene har elva nærmest form aven smal, langstrakt innsjø. 1.1.2.3 Kvartærgeologi Det vurderte området ligger sør for Ra-trinnet, men nord for Spangereidtrinnet. Det ble således isfritt mellom 11.000 og 12.000 år før nåtiden. Marin grense ligger ca. 16-20 m høyere enn dagens havnivå. Terreassene av glasifluvialt materiale ved Holum og Hauge ligger i dette nivået. Disse er trolig terrasser som stammer fra en større sandurslette som lå sør for isen under avsmeltingsfasen. Den aktuelle elvestrekningen ligger i et område med kystklima. Temperaturforholdene i området kan illustreres med data fra Mandal. Ved Mandal varierer normal månedmiddeltemperatur mellom 71,loC og +15,7 C. Høyeste og laveste målte tempera~ turer er +30,8 C og 718,loC. Gjennom hele vinteren kan det forekomme perioder med mildvær og regn. Normal årsnedbør i området varierer stort sett mellom 1400 og 1600 mm. Nedbøren er l et "normalår" nokså jevnt fordelt over hele året, men med et minimum i mars-mai og et maksimum i oktober-november. Vekstsesongen - definert som antall dager med døgnmiddeltemperatur over 6 C -' er omkring 185 dager i området. Mandalselvas nedbørfelt ved Nødingfossen er 1764,7 km 2 Midlere vannføring ved Nødingfossen e~ 87,9 m 3 /s. Midlere avløp i nedbørfeltet mellom Haugsfoss og Nødingfoss er 40 1/km 2.s, mens midlere avløp for hele nedbørfeltet ned til Nødingfoss er om lag 50 1/km 2.s.

l 3 Vannføringen i Mandalselva er regulert. I fig. 2 er gjengitt vannføringsmålinger fra Kjølemo vannmerke ca. l km oppstrøms Nødingfossen. Vannføring over året er her gjengitt for vassdraget før (1911-20) og etter (1971-80) reguleringsinngrepene. mj/s } )... I 250~OO 200.00 /1911-20 150.00 100.00 50.00 1971-80 0.00 JUN I JUL I A.UG I SEP OKT I NOV I DES ~igur 2. Vannføring i Mandalselva ved Kjø1emo vannmerke før (1911-20) og etter (1971-80) de største reguleringsinngrepene. Ukemiddelverdier. Kilde: NVE/Vassdragsdirektoratet, Hydrologisk avdeling.

l 4 Det framgår av fig. 2 at vannføringen er karakterisert ved markert vårflom i april-juni og høye vannføringer utover høsten. Reguleringene har medført økt vintervannføring, redusert vår- og høstflom og mindre sommervannføring. Fysisk-kjemiske målinger av vannkvaliteten i Mandalselva viser at elvevannet i området mellom Nødingfossen og Haugsfossen har et lavt innhold av næringssalter og er sterkt surt (ph ca. 4,5). Sulfatinnholdet er relativt høyt, mens innholdet av partikulært og organisk materiale er lavt. Vassdraget må karakteriseres som næringsfattig (oligotroft). Naturgeografisk hører Nøding- og Haugsfoss til Sørlandets eikeskogsregion. Elva er preget av hyppige vannstandsendringer og dels stri strøm. Vannstanden i Nomevatn følger elva. Artsantallet er lavt og ned mot strykpartiene dominerer lav og mose. Elveslettene har antakelig vært bevokst med "blåmose-furuskog" slik som heia er nå, men det meste av elveslettene er dyrka opp. Artsrik alm - lindeskog dominerer på vestsida av Haugsfoss og finnes spredt rundt Nomevatn. Ellers dominerer blåbær-eikeskog og lågurt-eikeskog i liene. Arealfordelingen i de vassdragsnære områder langs den aktuelle elvestrekningen, framgår av kartbilag 9.

l 5 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling. Anleggsvirksomheten vil foregå i Mandal og Marnardal kommuner. Dagpendlingsområdet består i tillegg til Mandal og Marnardal av kommunene Audnedal og Lindesnes. Som fellesbetegnelse på kommunene i dagpendlingsområdet brukes heretter "regionen". Tabell 1.1 Utvikling i folketallet fra 1900 fram til 1982, utgangen av året. Ar Mandal Marnardal Audnedal Lindesnes Regionen 1900 8638 2477 1825 5643 18583 1946 8124 2705 1883 4283 16995 1970 11148 1995 1399 3888 18430 1980 12125 2204 1583 4035 19947 1982 12206 2247 1598 4147 20198 Kilde: Statistisk sentralbyrå. Tabell 1.2 Naturlig tilvekst, flytting og samla tilvekst i %, gjennomsnitt for årene 1980-82. Mandal Marnardal Audnedal Lindesnes FylKet Naturlig tilvekst 0,3 0,1 0,2 0,2 O, 5 Netto flytting 0,3 0,7 O, 7 0,8 0,3 Samla tilvekst 0,6 0,8 0,8 1,0 O, 8 Kilde: Statistisk sentralbyrå.

l 6 Av tabellene 1.1 og 1.2 framgår at samtlige kommuner i regionen har hatt en viss økning i folketallet fra 1970 fram til 1982. I perioden 1980-82 har befolkningsveksten vært størst i Lindesnes med 1,0 %. For samtlige kommuner er den naturlige tilveksten lav. Dette skyldes i stor grad skjev aldersfordeling med en stor andel av befolkningen over reproduktiv alder. Med unntak av Mandal er befolkningsveksten i stor grad opprettholdt ved tilflytting. I henhold til befolkningsprognosen l tabell 1.3, antas folketallet i Mandal å øke med ca. 17 % i perioden 1982-2000. I samme perioden antas folketallet i M.arnardal og Audnedal å øke med ca. 6 %, mens det ventes en svak nedgang i folketallet i Lindesnes. Det må understrekes at den skisserte befolkningsutvikling forutsetter naturlig tilvekst pluss samme flyttetendens som siste tre år. Endrete sysselsettingsforhold m.m. vil imidlertid kunne endre dette bildet vesentlig. Tabell 1.3 Folketallet i kommunene pr. 31.12.1982 og framskriving av folketallet l kommunene, fordelt på aldersklasser. Alt. Kl - 82 - Naturlig tilvekst pluss flytting ut fra flyttetendensen siste 3 år. 1982 1990 2000 --------------- --------------- --------------- 0-16- 0-16- 0-16- Kommune Tot 15 66 67+ Tot 15 66 67+ Tot 15 66 67+ Mandal 12206 25 62 12 13295 24 63 14 14388 24 63 13 Marnardal 2247 27 59 15 2298 24 61 14 2383 24 113 13 Audnedal 1598 27 56 17 1649 25 59 16 1688 23 63 13 Lindesnes 4147 25 58 16 4041 23 59 18 3972 21 64 15 Regionen 20198 26 61 14 21283 24 62 15 22431 23 63 13 -------------------------------------------------------------- Fylket 138739 25 63 12 145640 23 64 13 152910 22 65 13 Kilde: Statistisk sentralbyrå.

l 7 En eventuell utbygging vil foregå på elvestrekningen mellom Nøding i Mandal kommune og Øyslebø tettsted i Marnardal kommune. Det er spredt bosetning på begge sider av elva på denne strekningen. I alt er det bosatt ca. 600 personer i området hvorav ca. 160 personer i Mandal kommune og ca. 440 personer i Marnardal kommune, hovedsakelig i Øyslebø tettsted. Riksveg 455 følger østre side av vassdraget på hele den aktuelle strekningen og det går fylkesveg langs vestsiden av vassdraget. Fra anleggsområdet er avstanden til Mandal sentrum ca. km, til kommunesenteret i Marnardal ca. 10 km, til kommunesenteret Konsmo i Audnedal ca. km og til kommunesenteret Vigeland i Lindesnes ca. 24 km. l '1?...L.::::.... Av tabell 1.4 framgår fordelingen av de yrkesaktive på ulike næringer i kommunene i regionen. Arbeidskraftregnskap for kommunene framgår av tabell l.s. T....d..,il.~ll 1.4 Yrkes~ktlvl:. lg :"lr oq over, C'Lter Ih('rlrlCJ O~J kj::drln. 1970 (i parentes) og 1980. Over 500 timer. Prosent i næringsgrupper ------------------------------------------------ Primær- Bergv. Bygg! Vareh. Transp. Of~ Kommune I~enn Kvinner Tor:a1t næring ind. anl. m.m. t Jene5~' Mandal 2872(2971) 1220(1024) 4092(3995) 4 (8 ) 32(37) 9 (9 ) ls (13) 9(10) 31(22) Marnardal 551 ( 593 ) 262 (215 ) 313 (808) 23 (42 ) 16 (14 ) 17 ( 12) 8 (5 ) 8 (11) 27 ( 14 ) Audnedal 356 (411 ) 155 ( 149) 511 ( 560) 22 (42) 1R(l4j 16(16) 5 ( 4 ) II (9 ) 27 (13 i Llndesnes 905(1043) 399 (379) 1304(1422) 15(25) 29 (25) 14 (13) 9 (9 ) 8 (13) 24 ( 14 l Regionen 4684(501t1) Lu36(17o' J 0720(5785} 10(18) 28 (? '1... : ':'2.,11) 12 i 10) 9(18) 2~~19) ------------------------------------------------------------7""-------------------------- Fylket 32847 ( 33948) 16649 ( 13 4 9 O) 49496 i 4743 B ) 5 ( 10 ) 26 ( 27 ) 10 ( 11) 14 ( 13 ) 9(12) 35(2-1) Kilde: Folke og boligtellingene 1970 og 1980. SSB.

l 8 Tabell l.s Arbeidskraftregnskap for kommunene. Alle tall for 1980. Mandal Marnardal Audnedal Lindesnes Tilbud arb.kraft 4198 828 530 1339 - Arbeidsløshet 106 ls 19 35 Sysselsatte bosatt l kommunen 4092 8 l ~. Sll 1304 'l 1 :: - Utpendling L, 98 ':"~..J 8S 431 + Innpendling 532 128 55 118 Ettersp. arb.kraft 4126 726 477 971 Kilde: Folke- og boligtellinga 1980. SSB. Fra 1980 til 1982 har det vært en markert økning i arbeidsløsheten i regionen, fra 175 til 280 i gjennomsnitt for året. Relativt har økningen vært størst i Mandal med 180 arbeidsløse i gjennomsnitt i 1982 mot 106 i 1980. Økningen i antall arbeidsløse har vært minst i Audnedal og Marnardal i denne perioden. I samtlige av kommunene i regionen er sysselsettingen i primærnæringene om lag halvert i perioden 1970-1980. I Marnardal og Audnedal har imidlertid primærnæringene fortsatt en sentral stilling med hhv. 23 % og 22 % av de yrkesaktive i 1980. For regionen som helhet sysselsatte primærnæringene 10 % av de yrkesaktive. i 1980. Totalt jordbruksareal i regionen er 46352 daa, hvorav ca. 85 % er fulldyrka. Gjennomsnittlig størrelse på driftsenhetene er ca. 42 daa inklusive leiejord: Andelen leiejord er ca. 34 % av det totale jordbruksarealet i drift. (Kun 8 % av brukene har mer enn 100 daa jordbruksareal) 50 % av eiendommene har et produktivt skogareal mindre enn 250 daa. Disse eiendommene utgjør 14 ~ av det produk~ tive skogareal i regionen. (I Marnardal bare rundt 3 %).

l 9 Tabellen under viser at deltidslandbruk er vanlig i regionen. -- Kun -på ca ~- 3 O % av brukene kommer- mer~ enn-so% av nettoinntekten fra gårdsdriften. I Marnardal er tilsvarende tall ca. 48 %. Denne relativt høye sysselsettingsandelen, spesielt i øvre deler av denne kommunen, har bl.a. sammenheng med liten tilgang på arbeidsplasser i andre næringer. Kombinasjonen jord-jskogbruk har større betydning i denne delen av regionen. Antall Andel av familiens nettoinntekt som kommer fra bruket bruk prosent < 10 10-49 50-89 90+ 1099 517 245 120 217 Kilde: Landbrukstellinga 1979. Industri,~ergverk, bygge- og anleggsvirksomhet hadde om lag 43 % av sysselsettingen i regionen i 1980, mot ca. 38 % i 1970. Regionen har samlet et stort antall bedrifter og selskaper som en evt. kraftutbygging vil kunne dra nytte av. Bedrifter og selskaper innen regionen vil kunne utføre nødvendig transportarbeid. Det samme gjelder levering av sand, pukk, grus og tørnmerprodukter sam-t entreprenørvirksomhet. Det har tradisjonelt vært et større antall anleggsarbeidere i regionen. Dette gjelder særlig kommunene Marnardal og Audnedal. Disse har deltatt under Sira-Kvina utbyggingen, utbyggingen av Øvre Otra og ved kraftutbyggingsprosjekter i Mandalselva. Det Er tldligere bygget to kraftstasjbner~-marnard~l~ Bjelland kraftstasjon ble satt i drift i 1975 og Laudal kraftstasjon ble satt i drift i 1981. Ved begge utbyggingene ble det nyttet lokale leveranser og arbeidskraft. Dette gjelder også for den pågående utbygging av Smeland kraftstasjon i Åseral kommune.

l 10 1.2.3 Kommunale ressurser Kommunenes inntekter og utgifter pr. innbygger i 1981 framgår av tabell 1.6. Tabellen bli~ nærmere omtalt i kap. 4.12 Regional økonomi. Tabell 1.6 Kommuneregnskaper 1981. Mandal Marnardal Audnedal Lindesnes?}-' lke-::: Folketall 31.12.1981 12142 2214 1602 4097 137835 (kr. pr. innbygger) Skatter og alm. avgifter 3625 4207 3063 3128 4395 Skatteutjamn. 453 723 1498 732 203 Overf. til undervisn. 905 1815 1676 1082 785 Driftsinnt.* 7596 10490 11258 9765 8 j -j Driftsutg.** 6671 9646 10272 9097 8002 Utg. nybygg/ nye anlegg** 788 2073 "1042 383 1107 Lånegjeld 3367 4884 5490 4454 --------------------------------------------------------------- Renter/avdr. i % av skatter og skatteutj. 15 15 22 20 % tilskudd undervisn. 65 80 75 80 ~ / - Kilde: Statistisk sentralbyrå. * Inkl. skatter, overføringer, ekskl. kommunens forretningsdrift. ** Ekskl. kommunens forretningsdrift. Boligbyggingen l tabell 1.7. kommunene har variert noe fra år til o ar, jfr.

l 11 Tabell 1.7 Igangsatt boligbygging. 1980 1981 1982 Mandal Marnardal Audnedal 102 25 10 47 26 18 62 1 ~ -~ 8 Lindesnes 14 39 21 Kilde: Fylkesplan for Vest-Agder 1984-87. En evt. kraftutbygging vil hovedsakelig gl virkninger l Mandal og Marnardal kommuner. Mandal har ~ilrettelagt boligarealer i Frøyslandsområdet nord for Mandal sentrum og har reservearealer i Ime-heia på østsiden av byen. Disse boligområdene vil kunne dekke behovet flere år framover. All bebyggelse i disse områdene forutsettes tilknyttet kommunalt vannforsynings- og avløpsnett. Marnardal har for generalplanperioden 1984-1995 som målsetting å kunne tilby boliger i alle kommunens tettsteder/grendesentre. Det legges til opp til årlig å kunne bygge ca. 20 boliger. Gismerøya sørøst for Mandal sentrum er regulert til industriformål. Kommunen legger her opp til å kunne tilby eksisterende bedrifter ekspansjonsmuligheter. Området vil også være et tilbud til nye bedrifter som ønsker å etablere seg i kommunen. Marnardal kommune har ledig kapasitet på tre eksisterende industriområder. Ingen av kommunene forutsetter videre utbygging innen skolesektoren de nærmeste årene. Samlet er varehandel sektoren i utbygd. de to kommunene meget godt

2 l 2 BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is og vanntemperatur (kartbilag 10) Mellom Øyslebø og Nøding er elva som oftest isfri hele Vlnteren, men det kan legge seg is på rolige partie~ mellom strykene. Fra Nøding til Mandal har elva svært lite fall og her er det ofte et stabilt isdekke. Før de nåværende reguleringer ble igangsatt, kunne det gå store isganger i Mandalselva, dette e~ nå blit~ sjeldent. Nomevatn er stabilt islagt hver vinter. Vanntemperaturen er målt ved Kjølemo i perioden 1970-73 og ved utløpet av Mannflåvatn l perioden 1975-81. Temperaturen ved Kjølemo lå disse årene på +1-3 C i vintermånedene og steg til +15-18 C l juli/august. Nedenfor Nøding brukes elva som tverrgående ferdselsvei og som lekeplass når isen er god nok. på NOIllevatn brukes isen som transportvei for tømmer. 2.1 Naturvern (kartbilag 2) Området ligger i Mandalsvassdraget som er et av de store nord-sørgående vassdragene på Sørlandet. Disse er tydelig strukturbetingende og følger berggrunnens strøkretning. Terrengformen både ved Nøding- og Haugsfoss viser dette klart. Ved Haugsfoss er dalen trang med bratte skogkledte lier. Nedenfor er landskapet åpnere og har et kolle/åspreg. Dalbunnen virker flat pga. en stor sand og grusterrasse som ble avsatt foran isfronten ved slutten av siste istid. Senere har elva gradvis gravd ut sitt nåværende løp i disse massene, og flater i ulike nivå er dannet. Dalbunnen er for det meste oppdyrket. Elveløpet smalner av ved Nødingfossen som går i stryk gjennom en sprekke sone i berggrunnen. Det

2 2 Området er for lite til a c Vlse stor variasjon l vegetasjon, og kulturpåvirkning har redusert det naturlige mangfoldet sterkt ved oppdyrking, beitin~ og grøfting. Det er lite vannplanter i elva pga. strøm- og vannstandsvariasjoner. Naturlige sonasjoner er lite utviklet. Nedre del av liene har mye artsrik edellauvskog med interessante plantearter. avlange Nomevatn ligger i en markert forsenkning med bratte lier i vest. I øst er lia slakere og mer oppbrutt av dalsøkk. Vegetasjonen er stedvis frodig og skaper variasjon i landskapet mht. produktivitet, form og farge. Vannføringen er utjamnet over året etter store kraftutbygginger lenger opp i vassdraget, men vannføringen endres ofte brått. Gråhegrekoloniene ved Øyslebø og Nomevatn ses lett fra vei, og individer fra disse ses ofte langs vann og vassdrag i området. Det er fisketilgangen, særlig i Nomveatn, som gir grunnlag for dette særtrekket. Nøding- og Haugsfossen skiller seg landskapsmessig ut som særpregede og varierte områder. Ved Haugsfoss er landskapskvalitetene knyttet til terrengform, vegetasjon, elveløp og kulturpåvirkning. Ved Nødingfossen er det i første rekke terrengform og elveløpet som gjør området særpreget. Dalen ved Haugsfoss er også av geologisk interesse. Elva går her i kraftige stryk i en relativt trang og dyp canyon. Langs eller i løpet finnes flere velutviklede jettegryter. Ved Hauge ligger et tydelig terrassenivå som kan tilsvare marin grense i området. Lia langs vestsida av Haugsfossen har floristisk interessante forekomster. Vegvortemjølk, fuglereir og moskusurt er eksempler på lite vanlige arter som vokser her.

2 3 Et edellauvskogområde ved sørenden av Nomevatn var med i "Verneplan for edellauvskog i Vest-Agder". Alm-lindeskog og blåbær-eikeskog dominerer. Gråhegrekoloniene ved Øyslebø og Nomevatn er verdifulle i landsdelssamrnenheng. 2.1.3 Referanseområder KUlturpåvirkningen i området svekker områdets mulige referanseverdier, men fisketilgangen og gråhegrekolonienes størrelse gir området forskningsmessig verdi. Kolonien ved Nomevatn har vært gjenstand for vitenskapelig undersøkelse. Edellauvskogen ved sørenden av Nomevatn og lia vest for Haugsfoss har noen uvanlige arter, og arter med plantegeografisk interessant utbredelse. Disse områdene har derfor verdi som referanseområder, f.eks. for vitenskapelig dokumentasjon av arters miljøkrav. 2.1.4 ~~f9 f!~g_ey_yeee9feg '_!_E g!2~e!_2g_~eei2~e!_2e~~ ~!}~~9 Området er lite og dels sterkt kulturpåvirket, men landskapet er forholdsvis variert. Mandalselva er for øvrig sterkt preget av reguleringsinngrep, men Nøding- og Haugsfossen bidrar til å øke landskapets variasjon. Gråhegrekoloniene er de største kjente innlandskoloniene i landsdelen, og har stor regional verdi. Edellauvskogen ved sørenden av Nomevatn og området ved Haugsfoss er også verdifulle i regionale sammenheng. Ved Haugsfoss er det både landskapsmessige, geologiske og botaniske interesser.

2 4 2.2 Friluftsliv (kartbilag 3) Ved Haugsfoss er dalen trang med bratte frodige edellauvskoglier. Haugsfossen domineres av stryk, delvis med mellomliggende høler. Elveløpet og den gamle "Daleveien" er dominerende elementer i dette klart avgrensede landskapsrommet. Nedenfor vider landskapet seg ut og får et kolle-/åspreg. Bunnen av dalen består hovedsakelig av mektige løsmasser dominert av sand- og grussletter. Elva er stilleflytende. Elveløpet smalner av ved Nødingfossen som går i stryk gjennom en markert sprekkesone i berggrunnen. Terrengform og elveløp gjør området særpreget. Det avlange Nomevatn ligger i en markert forsenkning i terrenget med bratte lisider i vest. I øst er lia slakere og mer oppbrutt av dalsøkk (tverrdaler). Vegetasjonen er stedvis frodig og skaper variasjon i landskapet mht. produktivitet, form og farge. Vannet er fiskerikt (røye, abbor). Haugsfoss og Nødingfossområdet gir rike muligheter for naturopplevelser pga. det varierte landskapet. Deler av partiene langs fossene er egnet for ferdsel til fots. Den gamle "Daleveien" kan brukes både i rekreasjons- og friluftslivssammenheng. Terrenget har flere oversikts- og utsiktspunkter. Områdene er godt egnet til fiske. Vannstrengen i det mellomliggende partiet er godt egnet for bading ag båtsport (roing, padling).

2 5 Nomevatn rommer kvaliteter for rik naturopplevelse (deltautforminger, fugleliv, frodig vegetasjon). Deler av strandlinjen er egnet til bading. Vannet er godt egnet til båtsport og fiske. Terrengformen langs vestsiden av vannet fører til at ferdsel til fots stedvis er vanskelig. I de høyereliggende delene av områdene mellom hovedvassdraget og Nomevatn og Nomeheia øst for Nomevatn, er terrenget småkupert med gode muligheter for ferdsel til fots sommer og vinter. Deler av dalbunnen mellom Nødingfossen og Haugsfossen er oppdyrket og begrenser arealet til friluftsformål. Det samme gjelder områdene med grusuttak. Veiene langs hovedvassdraget og Nomevatn kan lette tilgjengeligheten for flere grupper brukere. Reguleringer lenger oppe i vassdraget påvirker vannstanden i hovedvassdraget, med variasjoner l løpet av et kort tidsintervall. Dette kan påvirke fiskeforholdene og vanskeliggjøre aktiviteter som bading, båtsport og lek på isen. Beitepåvirkningen i søndre delen av Nomevatn har gitt et åpnere skogbilde med enkler~ framkommelighet. Den aktuelle elvestrekningen har en lengde på ca. 6 km. Dette forhold øker den potensielle ve~dien for lokalbefolkningen og tilreisende. Hovedvassdraget og Nomevatn må ses på som avgrensete enheter i friluftssammenheng. De høyereliggende skogtraktene inngår som en del av større skogpartier. Atkomsten til store deler av området er lett. Området er godt egnet til ulike aktiviteter særlig i sommerhalvåret. Både lokalbefolkningen og tilreisende kan få dekket friluftsbehov i området.

2 6 Store deler av det stilleflytende partiet i hovedvassdraget blir brukt til bading. Nesten hver gård har hatt sin badeplass. Det er registrert to badeplasser i Nomevatn som bl.a. blir brukt av foreninger og lag. Sportsfiske med stang etter sjøørret foregår i Nøding- og Haugsfossområdet. Garn og annen redskap blir brukt i noen grad. Fisket utøves av lokalbefolkningen. Lokalbefolkningen driver fiske i Nomevatn bl.a. etter røye. De stilleflytende partiene av elva og Nomevatn brukes til båtsport, dvs. roing og padling. Forsvaret bruker Grimefossen nord for Nødingfossen som øvingsområde for elvepadling. I Nødingfossområdet er det laget turløyper,. bl.a. naturstier, til bruk både om sommeren og vinteren. Den gamle "Daleveied'blir mye brukt av turister som stopper på egnete steder. Nomeheia blir brukt som et allsidig turområde. på strekningen Haugsfossen til Nødingfossen ligger det ialt ca. 6 hytter. Lokalbefolkningen driver jakt l områdene. Mandal kommune har ialt ca. 12.000 innbyggere hvorav ca. 5000 bor i bykjernen i Mandal ca. 12 km sør for Nødingfossen. Tettstedet Øyslebø l Marnardal kommune, l km nord for Haugsfossen har ca. 440 innbyggere. Atkomsten til de forskjellige delene av feltet er god. Området kan fra naturens side tilby et variert landskap med en lang elvestrekning og dermed rike muligheter for et variert friluftsliv. Feltet er både ut ifra egnethet

2 7 og bruk et av de viktigste friluftsområdene i Mandal kommune og for befolkningen i nedre deler av Marnardal. Lokalbefolkningen har ikke alternative elvestrekninger i nærheten. Elvestrekningen gir naturopplevelser for til-/gjennomreisende av ulike kategorier. 2.3 Vilt (kartbilag 4) I 1982 ble det felt ca. 4,5 elg/lo km 2 i området. Dette var over gjennomsnittet for Vest-Agder (3,4 elg/lo km 2 ). Bestanden er i vekst. Om sommeren brukes både innmark og utmark som beite, om vinteren er det særlig hogstflater, koller og skogkanter som brukes.. Rådyrbestanden er god og det finnes hjort i området. Hare er det en god bestand av nå, og beverbestanden er tett. Det er minst to beverhytter på den aktuelle elvestrekningen og flere langs sidebekker. _ Rev, grevling, mår, mink, røyskatt og snømus bruker området, og gaupe er sett. Skogsfuglbestanden har vært liten i mange år, men har tatt seg noe opp de tre siste årene. Det er kjent fire tiurleiker innen det omtalte området. Hubro og ørn registreres av og til, mens små rovfugl er vanlige i området. Ved Nomevatn og Øyslebø holder Vest-Agders største innlandskolonier av gråhegre til. Ungeproduksjonen kan være så høy som ca.. 150 stykker. Det hekker også canadagås ved Nomevatn. Det er ikke funnet andre verdifulle fugleforekomster i området, men det er ikke gjort grundige registreringer ved Nomevatn.

2 8 Området er så lite at en egentlig ikke kan vurdere representativitet, og pga. nåværende regulering har vassdraget liten verdi som typeområde. 2.3.3 Referanseverdi Hægrekolonien er enestående ved å være den største kolonien ved ferskvann i landsdelen. Kolonien har vært gjenstand for vitenskapelig undersøkelse. Minkende fisketilgang ellers i fylket kan gi Nomevatn betydning som et "nøkkelområde" for vitenskapelig dokumentasjon av hegrenes bestandsendringer. Produksjonen av hegreunger viser at biotopen er god for denne arten~ Nom~vatn eir-god næringstilgang, og reirområdet vest for Nomevatn ligger godt beskyttet. Produksjonen av elg, rådyr og bever er også god. 2.3.5 Bruksverdi Området er lite og dekker først og fremst deler av et lokalt behov for jaktområder. Ved organisering og utleie av småviltjakt, kan områdets betydning øke noe. Publikums mulighet til å se på dyrelivet er meget god. Hegrekolonienes beliggenhet må framheves, den ene synlig fra Øyslebø sentrum, den andre godt beskyttet, men likevel synlig fra offentlig vei. Fugl fra koloniene kan ses mange steder i komrll.uneneomkr ing.

2 9 2.4 Fisk (kartbilag 5) Mandalselva var tidligere lakse- og sjøaureførende til Kavfossen nord for Bjelland, en strekning på om lag 45 km. Ovenfor Kavfossen er aure og ål eneste naturlige utbredte fiskearter. I Nomevatn er det aure, sjøaure, røye, abbor, ål og 3-pigget stingsild. Bekkerøye blir i dag satt ut i reguleringsmagasin og fisketomme vann i vassdraget. Mandalsvassdraget har vært en meget god lakse- og sjøaureelv. Størst utbytte ga fisket i 1884 med 34.704 kg laks og sjøaure. Fra 1900 til 1920 var det en sterk nedgang i fangstene. I perioden 1970-1980 har de offisielle fangstene av laks og sjøaure variert mellom 6 og 500 kg. Det riktige tallet ligger nok høyere da det ikke er alle fangstene som innrapporteres. Siden<1972 har fangstene av Bjøaure vær::t tiltakende, og etter 1976 har det blitt fanget mer sjøaure enn laks. Oppgangen av fisk i Mandalselva blir i dag i stor grad hindret av terskler ved Laudal kraftstasjon. Den om lag 6 km lange strekningen av Mandalselva som blir berørt ved en eventuell utbygging, har i dag en tynn bestand av laks og en middels bestand av sjøaure. Det settes årlig ut laks- og sjøaureyngel i Mandalselva og i kalkede sideelver. Reproduksjon av sjøaure foregår fortsatt i vassdraget. Ifølge lokale grunneiere foregår også en viss reproduksjon " av laks. I sidevassdraget Logåna, like nedenfor Laudal kraftstasjon, ble det i mai 1982 startet systematisk kalking veo..oruk av kalkmølle. Resultatene av dette arbeidet synes meget lovende.

2 10 Nomevatn ble prøvefisket i oktober 1983. Det ble fanget 145 stasjonære aurer, l sjøaure, l abbor, l ål og l 3-pigget stingsild. Kroppslengden til den stasjonære auren varierte fra 9,0 til 26,5 cm. og kondisjonen må betegnes som dårlig, k-faktoren var i gjennomsnitt 0,85. Bestanden av røye og abbor betegnes av lokale fiskere som god. Ut fra vannets beliggenhet må en også anta at det har en god bestand av ål. Reguleringsinngrep og forsuring er de viktigste faktorene som påvirker fiskens leveforhold i Mandalselva. Nomevatn har en gunstigere surhetsgrad enn selve Mandalselva. Dette kan blant annet skyldes at Nomevatn ligger under den marine grense slik at kalkholdige sedimenter er med på å buffre den sure nedbøren. Mandalsvassdraget er et av de største vassdragene på Sørlandet. Samtlige av regionens fiskearter er representert med bestander i vassdraget. Nomevatn er bare i mindre grad påvirket av sur nedbør og kraftutbygginger. Fiskeartenes krav til ulike biotoper synes å være tilfredsstilt innenfor det aktuelle området. 2.4.3 Referanseverdi Nomevatn som fremdeles er relativt uberørt av større naturinngrep, har kvantitativt gode bestander av aure, røye, abbor og ål. Slike stedegne bestander er av stor referansernessig verdi da denne regionen er sterkt påvirket av sur nedbør. Pga. sine gode fiskebestander benytter skolene i området Nomevatn som ekskursjdnsomr~de~' DVF-Fiskeforskningen har benyttet Mandalsvassdraget til lakseforskning. Statistikk over laksefisket i elva foreligger fra før århundreskiftet og fram til i dag.

2 Il Den aktuelle strekningen av Mandalselva med tilløpsbekker er i dag viktige gyte- og oppvekstområder for sjøaure. Tidligere var dette også viktige gyte- og rekrutteringsområder for laks. Bedres vannkvaliteten, vil dette bli meget viktige områder for lakseproduksjon. Nomevatn med tilløpsbekker har gode gyte- og produksjonsområder for sjøaure, aure, røye og abbor. Aurens og røyas vekst er noe begrenset fordi tettheten av fisk er meget høy. Produksjonen synes meget god, og bestandene bør beskattes langt hardere enn i dag. Bestanden av ål synes å være meget god. 2.4.5 Bruksverdi Den aktuelle elvestrekningen ligger mellom Holum og Øyslebø, og er såled?s nær knyttet til større befolkningssentra._ Det er god atkomst til områdene. Det er stor interesse for fiskestellstiltak i Mandalselva. Arbeidet drives i regi av Mandalselvas Fiskeriforening som disponerer et fond på kr. 250.000,-. I tillegg vil en i fiskestellsarbeide kunne nytte Marnardal kommunale fiskefond på kr. 500.000,-. I fiskestellsarbeidet tas det sikte på å opprettholde god vannkvalitet i sidevassdragene Logåna, Finnsåna og Høyeåna for utsetting av laks og sjøaure. I tilknytnlng til Finnsåna er det klekkeri som har muligheter til å levere fisk til vassdraget. Det er grunneierne som disponerer fiskeretten og det blir ikke solgt fiskekort. I de nedre deler av Mandalselva har det imidlertid fra gammelt av vært drevet et utstrakt sportsfiske med håndredskap ettei. laks og sjøaure mot betaling av vanlig fisketrygdavgift. Dette fisket foregår ennå, og det tas fangster som ikke blir registrert. Ellers i Mandalselva blir det fisket med laksegarder, garn og krokredskap. I Nomevatn blir det fisket med garn og krokredskap.

2-12 I tillegg til fisket og den rekreasjonsverdi dette gir, brukes Nomevatn og Mandalselva både som ekskursjonsområde og til forskning. Området har således stor bruksverdi. Bruksverdien vil øke ytterligere hvis bestanden av laks og sjøaure tiltar og fisket gjøres tilgjengelig for allmennheten gjennom salg av fiskekort. 2.5 Vannforsyning (kartbilag 6) 2.5.1 Bruksverdi Langs Mandalselva mellom Nødingfossen og Haugsfossen er det bosatt ca. 160 personer, i sin helhet i Mandal kommune. Bosettingen er spredt langs begge sider av vassdraget. All bosetting langs denne delen av vassdraget baserer vannforsyningen på separate brønner. I områdene langs vassdraget dekkes vannforsyningen fra grunnvannsbrønner. I de deler av nedbørfeltet som har sparsomt med løsavsetninger (områdene vest for vassdraget) er_brønnene stort sett anlagt i tilknytning til mindre bekker. Nedenfor Nødingfossen forsyner Holum vannverk bebyggelsen fra Slettan til Kaddeland på vestsiden av vassdraget og Øvre Møll på østsiden av vassdraget. Vannverket tar vann fra Ljosevann ca. 3 km vest for Holum. Vannbehandling er kloring og alkalisering. Ca. 150 husstander er knyttet til vannverket. Det kommunale vannforsyningsnettet i Mandal sentrum dekker 'områdene langs vestsida av vassdraget opp tilormestad og områdene langs østsida av vassdraget opp mot Sandnes. Øyslebø tettsted i Harnardal,kommune 'J:1ordf0;::"Ha1.J.gsfossen, er dekket av kommunal vannforsyning. Mjåvatn ca. 2,5 km sørøst for Øyslebø sentrum er vannkilde for det kommunale vannforsyningsnettet, som i tillegg til Øyslebø tettsted dekker vannforsyningen langs vassdraget opp til Marnardal.

2 13 Det er om lag 210 husstander knyttet til det kommunale vannforsyningsnettet. Vannbehandlingen består av alkalisering og kloring. Det kommunale vannforsyningsnettet med inntak i Mjåvatn er dimensjonert for 4000 p.e. Kapasiteten kan økes vesentlig ved pumping fra Birkelandsvatn ca. l km øst for Mjåvatn. Innenfor det området som i dag dekkes av kommunal vannforsyning i Marnardal kommune er det fortsatt en del husstander som ikke er tilkopla. I Øyslebø tettsted har de fleste av disse separate brønner eller sandspisser i løsavsetningene langs elva. Bebyggelsen på Skaue, rett nord for utløpet av Nornevatn, har felles vannforsyning fra brønn som er anlagt i lia øst for riksvei 455. Bebyggelsen på Nome har vannforsyning fra Stemtjønn nordøst for Nome. For bebyggelsen langs vassdraget mellom Haugsfossen og Nødingfossen er felles vannforsyning fra Asevatnet nordvest for Holmesland et alternativ til dagens separate løsninger. Asevatnet er nevnt som aktuell framtidig drikkevannskilde i Fylkesplanen for Vest-Agder. For den del av bebyggelsen som i dag har felles vannforsyning fra Ljosevatn er det lite aktuelt med alternative løsninger. Et mulig, men lite realistisk alternativ til dagens vannforsyning for bebyggelsen langs vassdraget opp til Haugsfossen, er framføring av vannforsyningsnettet fra Mandal sentrum. Moslandsvatn er også en aktuell alternativ vannforsyningskilde.

2 14 For bebyggelsen på Skaue og Nome i Marnardal kommune er alternativet til dagens løsninger tilkopling til det kommunale vannforsyningsnettet. Dette er et mer aktuelt alternativ for den delen av bebyggelsen innen det kommunale vannforsyningsområdet som i dag har separate løsninger. 2.6 Vern mot forurensning (kartbilag 7) 2.6.1 Bruksverdi Mandalselva er i dag resipient for utslipp av avløpsvann fra en befolkning på ca. 4300 (Mandal sentrum ikke medregnet), hvorav ca. 960 er tilknyttet renseanlegg (Kyrkjebygd i Åseral, Kilen i Songdalen, Heddeland og Øyslebø i Marnardal). Ca. 60 personer er tilknyttet felles jordrenseanlegg (Sveindal i Audnedal og Laudal i Marnardal). Vassdraget er også resipient for landbruksforurensninger og arealavrenning (diffuse tilførsler). Elveavsnittet mellom Haugsfossen og Nødingfossen er i dag resipient for utslipp av avløpsvann fra spredt bebyggelse (ca. 160 personer), tilførsel av forurensninger fra landbruket og arealavrenning. All bebyggelse langs den aktuelle elvestrekningen har separate avløpsløsninger. For det meste av bebyggelsen antas avløpsløsningene å være av lav standard, mens nye hus i området har infiltrasjonsanlegg. Infiltrasjonsmulighetene er gode. I tettbebyggelsen på Krossen sør for Nødingfossen, er det felles avløpsnett for 60-70 hus. Avløpet går via slamavskiller til vassdraget.. Det er p2.anlagt utvide_t ti.l 100-150 J::us. Bebyggelsen opp tilormestad på vestsiden av vassdraget og opp mot Sandnes på østsiden av vassdraget er tilknyttet avløpsnettet for Mandal sentrum.

2 15 I Marnardal kommune er det offentlig avløpsnett i Øyslebø tettsted. Dette føres til Øyslebø renseanlegg som har mekanisk/kjemisk rensing. Renseanlegget er dimensjonert for 500 p.e. og har tilknyttet ca. 350 p.e. Renseanlegget er aktuelt å utvide til 800 p.e. Renseanlegget har en svært flomutsatt beliggenhet. Under flomperiode høsten 1983 sto vannet ca. 0,3 m over golvet i anlegget. Ovenfor Øyslebø er områdene langs elva mellom Heddeland og Marnardal tilknyttet offentlig avløpsnett. Dette føres til Heddeland renseanlegg. Renseanlegget har mekanisk/ kjemisk rensing og er dimensjonert for 800 p.e. Ca. 230 p.e. er tilknyttet renseanlegget i dag. Bebyggelsen på Skaue, Skjævesland og Usland ved Øyslebø har -separate avløp?løsninger med utslipp i grunnen via slamavskiller. Dette gjelder også bebyggelsen på Nome. Mandalselva er lite påvirket av forurensqinger fra boligkloakk og jordbruksvirksomhet i det aktuelle området. Det er ingen aktuelle alternativ til vassdraget som resipient for bebyggelsen ovenfor Nødingfossen. Det er imidlertid aktuelt å samle avløpene fra bebyggelsen på østsiden av vassdraget mellom Stoveland og Hauge. Disse kan føres som felles utslipp til elva via renseanlegg med biologisk rensing. Det er videre aktuelt å utvide avløpsnettet for bebyggelsen i Krossen til å omfatte områdene Moen og Kaddeland. Dette forutsetter felles utslipp i vassdraget via renseanlegg med biologisk eller kjemisk rensing. : Liknende saneringsplaner er også aktuelle for bebyggelsen langs østsiden av vassdraget mellom Lindland og Møll og for Sodeland-området på vestsiden av vassdraget.

2 16 I Marnardal kan det være aktuelt å øke tilknytningen til Øyslebø renseanlegg som alternativ til dagens separate avløpsløsninger for bebyggelsen på Usland, Skjævesland og Skaue. Det synes ikke å være alternativer til dagens separate løsninger for bebyggelsen på Nome. For bebyggelsen langs vassdraget nord for Øyslebø er det aktuelt å øke tilknytningsgraden til Heddeland renseanlegg ved forlengelse av ledningsnettet til Marnardal sentrum. 2.7 Kulturminnevern (kartbilag 8) på Skjævesland nord for Øyslebø er det funnet en steinøks og en steinalderboplass som delvis er intakt. Det er muligheter for å finne steinalderboplasser videre nedover Mandalselva. De mest markante kulturminner fra forhistorisk tid langs strekningen Øys"lebø til Nøding er gravminner fra jernalderen. Gravhauger ligger enkeltvis eller i felt langs Mandalselva. Det største feltet ligger på Brinsdal og består av 15 hauger. Andre typer kult-minner er en fallosstein som står på den middelalderske kirkegården på Øyslebø og 2 bautasteiner på Fuskeland, lengst sør på elvestrekningen. Det er gjort flere funn fra eldre og yngre jernalder. Gravminner, kirkegården og funn vitner om en solid jordbruksbygd i jernalderen og middelalderen. Kulturminnene fra nyere tid kan i hovedsak knyttes til gårdsdrift, vassi'-;:-ev r.e innretninger, f rd.selog et riktlakae~,-c fiske.

2 17 Den faste bosetningen har lange tradisjoner. Her er bevart mye gammel gårdsbebyggelse. Eldst er våningshusene, mange av dem er fra midten eller siste halvdel av l800-tallet. Disse godt bevarte husene i to etasjer eller halvannen etasje er typiske for Vest-Agder. I tilknytning til gårdene er det bevart rester etter sager, kverner og dessuten gamle slåttemarker. Elva var fra,gammelt aven viktig ferdselsvei, og her var et rikt laksefiske. Fra det tradisjonelle fisket med kastegarn, hov og settegarn er det bevart fiskebuer, blant annet en spesielt gammel og interessant ved Nødingfoss, redskapsbuer og oppmurte kasteplasser. Etter midten av l800-tallet ble det vanlig å leie ut stangfiske til utlendinger. Herfra er blant annet bevart tufter etter en engelsk "lakselord"-villa, og fra denne fører en oppmurt karjolvei fram til fiskeplassen. De gamle kjøreveiene er viktige kulturminne~. Veistrekningen langs elva fra Øyslebø til Holum blir nå foreslått fredet av Riksantikvaren. Veien ble bygd før 1850 og ble noe fornyet i 1868. Lange strekninger av veien har bevart sin gamle form med stabbesteiner, forstøtningsmurer og broer. på østsiden av Nornevatn er det også en godt bevart veistrekning, denne skal være fra 1895. Fra Holmesland og oppover i lia mot nordvest kan en se spor etter en gamml ridevei/kløvsti. Dette var den eldste ferdselsveien nordover. Veien er grasbevokst og har steinheller som trapper enkelte bratte steder. I den tida fungerte Holmesland som overnattingssted for ferdafolk.

2 18 Kulturminnene er typiske og av lokal og regional interesse. De har stor kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi. Den gamle veien er sjelden og blir sannsynligvis fredet. Kulturminnene ligger nær vann og mange har funksjonell tilknytning til vann. Store deler av Mandalsvassdraget er allerede utbygget. Dette øker verneverdien av det aktuelle området. 2.8 Jordbruk og skogbruk (kartbilag 9) Vannkraftprosjektet omfatter en strekning av Mandalsvassdraget innenfor kommunene Mandal og Marnardal. Data for landbruksnæringen er derfor delt etter kommunegrensene. Tabell 2.1 Data for grunnkretsene Fuskeland, Holmesland og Stoveland sammenliknet med hele Mandal kommune og grunnkretsene Øyslebø og Skjævesland sammenliknet med hele Marnardal kommune. Grunnkretsene Fuskeland, Holræsland og Stoveland Mandal kommune Øyslebø/ Skjæveslandområdet Marnardal kommune Antall bruk m/areal i drift Derav hovedinntekt " side inntekt Jordbruksareal i drift Prod. barskog " lauvskog Skogavvirkning Storfe Sauer (voksne og lam) Svin Høns 48 1387 daa 15860 " 6454 " 1654 m 3 125 89 39 431 561 75 468 11649 daa 72140 " c-:!"""",,\ "...J,"..i.~" 11190 m 3 1290 1040 765 6208 33 298 17 ca 100 16 198 1304 daa 11420 daa 21849 " 232118 " 3318 " 31297 " 3772 " 22473 m 3 238 1679 10 420 Il 189 149 9105

2 19 De tre grunnkretsene omfatter et noe større område enn delnedbørfeltet til vassdragsstrekningen som ligger innenfor Mandal kommune. Det er ca. 950 deka~ dyrka mark fordelt på 24 gårdsbruk l de vassdragsnære områder mellom Nødingfossen og Haugsfossen i Mandal kommune. Det vil si ca. 40 dekar jordbruksareal i drift pr. bruk. Grunnkretsene Øyslebø og Skjævesland dekker det området i Marnardal kommune som blir berørt av det fremlagte vasskraftprosjektet. Jordbruksarealet i drift ligger i hovedsak i vassdragsnære områder i dalbunnen. Ca. 560 dekar av dette er lavtliggende og flomutsatt. 2.8.2 Jordbruk -------- Jo~dbruket på den aktuelle vassdragstrekningen i de to kommunene er noenlunde av samme karakter. Gårdsbruka er relativt små. Middelstørrelsen er omkring 40 dekar jordbruksareal i drift. En stor andel av jorda i drift er leiejord. Bruka har en størrelse som er noe i overkant av gjennomsnittet for resten av de to kommunene. Grasproduksjonen dominerer. Det er også noe dyrking av korn og poteter samt bær og grønnsaker. Melkeproduksjon og oppforing av ungdyr (storfe) betyr likevel mest. Jorda er god og av det bedre i de to kommunene når det gjelder egnethet for maskinell drift og for ulike slag jordbruksvekster. Jordbruket i området er stabilt og det er relativt små muligheter for nydyrking og videreutvikling. En mer intensiv bruk av jorda ved bær- og grønnsakdyrking kan være mulig. Dette er for store arealer avhengig avelvevannstanden på grunn av flomprob12mer.

2 20 Skogbruket er svært viktig for bruka på den aktuelle vassdragsstrekningen i begge kommuner. Tabellene viser at det produktive skogarealet i snitt er større på bruka i Øyslebøområdet. Det er mer lauvskog på Fuskeland, Holmesland og Stoveland. Denne nordligste delen av Mandal kommune må likevel regnes som den beste for skogbruket i kommunen. I Marnardal drives et aktivt skogbruk i store deler av kommunen. Aktiviteten i form av hogst- og kulturtiltak i det aktuelle området ligger opptil det som er vanlig i kommunen. Ved mer veiutbygging kan skogbruket utvikles i de aktuelle delene av de to kommunene. Dette gjelder spesielt områdene som grenser til Nomevatn. Disse ligger driftsmessig vanskelig til på begge sider av kommunegrensen. Generelt kan en si landbruket sysselsetter en større andel av befolkningen i Marnardal enn. ~ Mandal. I Mandal er antal~et støttebruk høyere. Dette har bl.a. sammenheng med at tilgangen på arbeidsplasser i andre næringer til nå har vært større i mer sentrale strøk. Landbruket i Marnardal, spesielt øvre deler av kommunen, er i større grad grunnlaget for bosettingen enn forholdet er i Mandal. 2.9 Reindrift Det knytter seg ikke reindriftsinteresser til området. 2.10 Flom- og erosjonssikring (kartbilag 9) Langs Mandalselva mellom Haugsfossen og Nødingfossen er det CeL 4 O O dekarj oro.bruksa::ceal- somt.r liger utsatt for oversvømmelse ved flom i vassdraget. Mellom Haugsfossen og Øyslebøfossen (på Øyslebø og Skaue) er det 237 dekar fulldyrka mark som er sterkt flomutsatt.

2 21 I hele Øyslebø-området, dvs. opp til og med Heddeland, er ca. 560 dekar flomutsatt. En kjenner ikke til større erosjonsproblemer l vassdraget. 2.11 Transport (kartbilag 9) Som nevnt i avsn. 2.0 brukes elva som tverrgående ferdselsvei nedenfor Nøding når isen er god nok. Nornevatn brukes for tømmertransport på isen.

3 - l 3. VANNKRAFTPROSJEKTENE 3.1. utbyggingsplaner i 119 Mandalsvassdraget. Mandalsvassdraget strekker seg fra heiområdene i kommunene Valle, Bygland og AseraI i nord og renner ut i havet gjennom Mandal by i sør. utbyggingen er lokalisert til elvestrekningen fra Øyslebø til Holum i Vest-Agder Fylke. Ved utløpet av Nomevatn på Øyslebø har elven et nedbørsfelt på 1728 km 2 og en midlere årlig vassføring på 86,4 m3/sek. Elvestrekningen har 2 konsentrerte fall. Det foreligger 2 alternativer for utbyggingen. Alt. A. Fallene foreslås utbygd i 2 stasjoner. l stasjon i Haugsfoss, øvre fall ved Øyslebø, og l stasjon i Nødingfoss, nedre fall ved Holum. For prosjektene gjelder disse hoveddata. Samlet effekt (installasjon) Produksjon (midlere år) Utbyggingskostnad (01.01.82) 19,4 MW 94,1 GWh 179 Mill.kr Alt. B Fallene foreslås utbygd i l stasjon ved at elven ledes inn i Nomevatn, stasjonen får inntak i sørenden av vannet og utløp like sør for Nedre Nøding. For begge alternativene vil det være akutellt å øke installasjonen hvis det utføres tilleggsreguleringer i vassdraget, eller hvis installasjonen i Skjerka økes. For prosjektet gjelder disse hoveddata. Samlet effekt (installasjon Produksjon (midlere år) Utbyggingskostnad (01.01.82) 20 MW 87,4 GWh 253 Mill.kr 3.l.A Kraftverksprosjektene Alt A. Bilag 3.2.A Kart.

3-2 3.l.l.A 02 Haugsfoss kraftverk For kraftverket gjelder disse hoveddata. Samlet effekt (installasjon) Produksjon (midlere år) utbyggingskostnad (01.01.82) 13 MW 63,5 GWh 102 Mill kr Kraftverket vil utnytte et brutto fall på ~1,8 m og få en installasjon på 2 x 6,5 MW med en slukeevne på 132 m3/sek. tilsvarende en brukstid på 5700 timer. Kraftstasjonen plasseres i dagen på vestsiden av elven, like nord for Holmesland, ca. 1,5 km syd for Øyslebø sentrum. Dammen plasseres sammen med stasjonen. Dammens overløpshøyde er 19,0 som forutsetter en vannstand ved Øyslebø tilsvarende nåværende vannstand ved middel vannføring. Eksisterende vei på vestsiden må legges om i en lengde av ca. 0,5 km. Det er også vurdert to andre alternativet med dam i det midterste stryket og et med dam i det øverste stryket. Ut fra kostandsmessige vurderinger er ikke disse foreslått som utbyggingsalternativer. 3.l.2.A Ol Nødingfoss kraftverk. For kraftverket gjelder disse hoveddata. Samlet effekt (installasjon) Produksjon (midlere år) Utbyggingskostnad (01.01.82) 6,4 MW 30,6 GWh 77 Mill.kr Kraftstasjonen plasseres i dagen på vestsiden av elven, ved Holum. Kraftverker vil utnytte et brutto fall på 5,8 m. Dammen plasseres sammen med stasjonen. Dammens overløpshøyde er kt. 6,7 som gir vannstand ovenfor Nødingsfossen tilsvarende nåværende vannstand ved middelvannføring. Kraftverket får en installasjon på 2 x 3,2 MW med en slukeevne på 132 m3/sek. tilsvarende en brukstid på 5700 timer. Det bygges 0,5 km anleggsvei i forbindelse med anlegget. _3.1~3~A Det er også vurdert et tredje alternativ med dam i det 0'Jerstestryket. Ut fra kostn-ad'5:rr:-es,s-i-ge_he1'1sya--~~"_ er ikke dette foreslått som utbyggingsalternativ~ - - ---