12372 PNN - Oppfølgingsprogram for VEAS tunnelen

Like dokumenter
Kap. 5 Uttak og sikring av berg

Norges Geotekniske Institutt

Notat G-01. Åsveien bro, Vennesla Ingeniørgeologisk prosjektering Prosjekt: Innledning. Åsveien bru, Vennesla kommune

HVA FINNES OG HVA BLIR BRUKT?

Endring av trase og påhugg medfører omregulering og inndragelse av nye arealer.

NOTAT. 1 Innledning. 2 Geologi/utført sikring SAMMENDRAG

(8c) Prosjekteksempel Barcode Basement, Bjørvika, Oslo. Fundamentering på borede stålrørspeler (BSR-peler)

Hvordan sikre mot skader og hva skal til for å utføre et boreoppdrag i tettbygde strøk? Gunvor Baardvik, NGI

Vurdering av deformasjoner knyttet til byggegroper

1 Innledning. 2 Grunnlag. 3 Grunnforhold

NOTAT N01-A01

Statens vegvesen. Fv281 Tofte - Kana. Knusersvingen. Vurdering av bergskjæringer mellom profil Geologisk notat

Ras og sikringsvurdering av fjellskjæringer ESR JK STIS REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

E18 BOMMESTAD-SKY UTFORDRINGER I BYGGEGROP BØKESKOGEN MARIELLE ØYVIK/ANDREAS GJÆRUM

Lilleby B4 - Fundamentering og skråning mot City Lade

DAMMENSVIKA INGENIØRGEOLOGISKE VURDERINGER FASE 1

Nytt hovedkontor for DnB NOR i Bjørvika

Geoteknisk vurdering, Sandstad vannbehandlingsanlegg

Ingeniørgeologisk 3D-modellering, eksempel Oslofjordforbindelsen

Foreliggende notat inneholder en grov kostnadsvurdering for fundamentering av 15 m høye næringsbygg på tomta.

Eksisterende beskrivelser og behov for forbedrede beskrivelser

NOTAT. 1. Generelt. 2. Geoteknisk kategori og -konsekvensklasse GS-BRU, NUMEDALEN. FUNDAMENTERING

Geotekniske vurderinger REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Bergoverdekning og bergkvalitet i forhold til bygging av tunnelen skal vurderes av Statens vegvesen og Nye Veier AS.

Det skal i denne entreprisen installeres stålkjernepeler for å ta opp både trykk- og strekkrefter.

Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse 21.jun.17 P.nr. IAS2189 Kathinka Martinsen Arne Instanes, tlf Tlf.

Ingeniørgeologisk prosjektering

Ras i Løsberga 30. juni 2008 Erfaringer og anbefalinger

M U L TI C O N S U L T

NOTAT. Figur 1: Utomhusplan (kilde: LINK Arkitektur)

RAPPORT. RoAF. Lørenskog. Gjenvinningsstasjon Reguleringsplan. Geoteknisk rapport r

State of the art Boreteknikk

OPPDRAGSGIVER Fiskeridirektoratet, Bergen. OPPDRAGSGIVERS KONTAKTPERSON Tor-Arne Helle

Klar til utsendelse Bård Steinsland Frode S. Arnesen Bård Steinsland REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

Glitrevannverket IKS DAM GLITRE REHABILITERING AV FLOMLØP OG FORSTERKING AV DAM. Byggetekniske arbeider. Vedlegg B

KAPITTEL 4 Strekkforankring

Handelsbygg Holding AS

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

kapittel Beredskap og ulykkesrisiko, jf. Plan- og bygningsloven_ 4-3.(kap7.7)

Tinn kommune - Sikring Skibakkesletta. Oppdragsgiver: Kontaktperson: Kontraktreferanse: For Norges Geotekniske Institutt. Rapport utarbeidet av:

Bolting i berg. Historisk halvtime. Bergingeniør Per Bollingmo. Multiconsult ASA

Gjeldende regelverk legges til grunn for prosjekteringen, og for geoteknisk prosjektering gjelder dermed:

RINGVEI VEST BYGGETRINN 2 SANDEIDE - LIAVATNET VURDERING AV FUNDAMENTERINGSFORHOLD OG RYSTELSESKRAV TIL BEBYGGELSE

Teknisk notat. Innhold. Innledende vurdering av grunnforhold

Bergskjæringer - reviderte prosesser bedrer kvalitet og sikkerhet. Harald Fagerheim Prosjekt og kontrakt Vegavdelingen - Vegdirektoratet

3 Grunnlagsmateriale. 4 Observasjoner i felt. 5 Geologi. Sandeidet. Bjørndalen

Supplerende sikring av bergskjæring må avklares med byggherren.

Stabilitets- og sikringsvurdering av bergskråning Asbjørn Øystese Frode Johannesen Asbjørn Øystese

Utarbeidet Astrid T. Øveraas Espen Thorn Espen Thorn REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Metoder for boring. Geir Veslegard, Hallingdal Bergboring Fagdag 26. november

Effekter av boring og forslag til forbedrede prosedyrer og metoder

CAMPUS ÅS - SPRENGNING I FAST MORENE FOR RAMMING AV SPUNT

NOTAT Norconsult AS Ingvald Ystgaardsv. 3A, NO-7047 Trondheim Tel: Fax: Oppdragsnr.:

Kabelforbindelse Sogn-Ulven. Alternativ tunneltrasé ved Sinsen Hageby.

Snarøya skole Geoteknisk bistand ifm med fjerning av bergmasser i en underetasje.

Geoteknikk KONTAKTPERSON Lars Hjelde Lars Hjelde

Vedlegg: Plantegning for terrengavlasting, tegningsnr rig-teg-002.

Statens vegvesen Region midt D1-1 Fv. 30 Sokna Bru - Rehabiliteringstiltak

VURDERING/RISIKOVURDERING

NOTAT. Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG

INGENIØRGEOLOGISK TILLEGGSNOTAT TIL KONKURRANSEGRUNNLAG T02 SØRKJOSFJELLET

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV. Entekbygget - Vurdering av geologisk og geoteknisk forhold av eksisterende anlegg i grunnen

TRIOject injeksjonslange

Full kontroll ved tunneldriving Innledning

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

Teknisk notat. Skredfarevurdering for Ytstebøen boligfelt. Innhold

Statens vegvesen. Notatet er kontrollert av Ole Christian Ødegaard, vegteknisk seksjon, Ressursavdelingen.

Statens vegvesen. Detaljregulering Fv. 900, Holmestrand Sentrum

TRONDHEIM TEKNOBYEN GEOTEKNISK NOTAT INDHOLD. 1 Grunnforhold. 1 Grunnforhold 1. 2 Terreng 5. 3 Fundamenteringsforhold og byggegrop 5.

TBM for dummies: Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler. Andreas Ongstad, Norconsult

Statens vegvesen. Notat. Ingeniørgeologisk vurdering av Alternativ Innledning

SBF2012 A Åpen. Rapport. Stabilitetsvurdering av bergknaus. Forfatter Ida Soon Brøther Bergh. SINTEF Byggforsk Infrastruktur

Geoteknikk KONTAKTPERSON Tore Tveråmo

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

NOTAT Geologi - Sikringsprinsipp

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-A OPPDRAGET. Prosjekt Oppgradering veg S7-S8 i Blåtind skytefelt. Totalentreprise NS 8407.

R.1611 rev.02 Biskop Darres gate 13

Naboinformasjon fra Sporveien: Lørenbanen Oppstart tunnelarbeid

Emne: Vurdering overordnede forhold ifm. berguttak

Mål. Ikke ras på stuff. Ikke behov for rehabilitering av bergsikring

Statusrapport Holmestrandtunnelen

Kystfarled Hvaler - Risikovurdering av sprengningsa rbeider over Hvalertunnelen

Statens vegvesen. Ev 39 Tunnel Jektevik-Børtveit. Geologisk vurdering av tunnel for mulig strossing.

TP 10487/12372 PNN Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum. Entreprise K202 Graving / pigging / spunt ADDENDUM 1. Statsbygg

Forprosjektrapport side 1 av 11


Sigurd Holo Leikarnes SHLei Lars Olav Grande - LaOGr Tor Bolsø ToBol 1. BAKGRUNN 2 2. RAMMEMETODER Spunt, ramming med fallodd 3

Statens vegvesen ønsker en vurdering av skjæringsstabilitet ved Fv543 Eidshøg km19,830 20,009.

GS-VEG LANGS LOSBYVEIEN INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Eksisterende grunnundersøkelser 2. 3 Feltarbeider 2. 4 Laboratorieundersøkelser 2

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til?

Teknisk notat. Innledende vurdering av grunnforhold, stabilitet og fundamenteringsprinsipper

DATARAPPORT FRA GRUNNUNDERSØKELSE

Metodikk og dokumentasjon ut fra Eurocode 7

Arkitektgruppen Cubus AS

Teknisk notat. Sikring av delområde Breiset vest. Innhold. 1 Innledning 2 2 Farevurdering 2 3 Skisseløsning til tiltak 5 4 Referanser 6

Rv Kvalsund tunnel i Tromsø kommune Berg og Bergsikring

Prosjekt: Side Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum

Transkript:

Teknisk notat Til: Rambøll Norge AS v/: Svein Borgen Kopi til: Dato: 30. april 2014 Rev. nr./ Rev. dato: 0 Dokumentnr.: 20100525-20-TN Prosjekt: Nasjonalmuseet Utarbeidet av: Roger Olsson og Tor Georg Jensen Prosjektleder: Tor Georg Jensen Kontrollert av: Vidar Kveldsvik 12372 PNN - Oppfølgingsprogram for VEAS tunnelen Innhold 1 Innledning 2 2 Grunnlag VEAS tunnelen 2 3 Risikomomenter 3 4 Tiltak rundt VEAS-tunnel 3 4.1 Tiltak 1 innmåling av bergoverflaten og VEAS-tunnel 3 4.2 Tiltak 2 kjerneboring 3 4.3 Tiltak 3 installasjon av rystelsesmålere og prøvepigging 4 4.4 Tiltak 4 installasjon av kryssbolter over VEAS-tunnel 4 4.5 Tiltak 5 tetting av eventuelle lekkasjer opp i byggegrop fra VEAStunnel 4 4.6 Tiltak 6 installasjon av vertikale bolter over VEAS-tunnel 4 4.7 Tiltak 7 kontroll av VEAS-tunnelen 5 4.8 Tiltak 8 kontroll med boring av injeksjonshull, stag og peler nær VEAS tunnelen 5 4.9 Tiltak 9 Kontroll og oppfølging av eventuell forurensning i byggegropa 5 5 Referanser 6 Kontroll- og referanseside

Dokumentnr.: 20100525-20-TN Side: 2 1 Innledning Innledende arbeider knyttet til bygging av nytt Nasjonalmuseum, på Vestbanetomta i Oslo, startet vinteren 2014. Den første store grunnentreprisen, som omfatter etablering av en tett omsluttende, spuntet byggegrop, har planlagt oppstart sommeren 2014. Det nye museet bygges over traseen for VEAS tunnelen, en kloakktunnel, som fører kloakk til VEAS renseanlegget nær Slemmestad. Byggingen innebærer uttak av berg over VEAS tunnelen, og videre fundamentering på berget over tunnelen. Under spunt etableres en injeksjonsskjerm i berg. Spunt blir forankret med stag i berg. Der hvor VEAS tunnelen passerer under spuntlinja vil den være inntil de to sistnevnte tiltakene. Prinsippløsninger for uttak av berg og fundamentering over VEAS tunnelen er beskrevet i rapport G-rap-010 Fundamentering over VEAS tunnelen /1/. I brev datert 08.07.2013 har Vann og avløpsetaten i Oslo (VAV) godkjent de prinsipielle løsninger som presenteres i forannevnte rapport. I brevet skriver VAV videre: Vann- og avløpsetaten vil imidlertid kreve at Statsbygg utarbeider et oppfølgingsprogram for sikring av VEAS-tunnelen, som en del av den videre planleggingen og byggingen. Det vil være en forutsetning at den legger opp til et videre samarbeid mellom VAV og Statsbygg, hvor partene jevnlige møtes og går igjennom fremgang og status på sikringsarbeider under byggeprosessen. Programmet må foreligge og være omforent før IG kan anbefales. Dette notat omhandler de tiltak som planlegges gjennomført for oppfølging av VEAS-tunnelen i forbindelse med etablering av byggegrop og fundamentering for det nye Nasjonalmuseet. 2 Grunnlag VEAS tunnelen VEAS-tunnelen, fra Cort Adelers gate til Rådhusplassen, er bygget i perioden ca. 1978-82. Det har vært knyttet en viss usikkerhet til bergmassekvalitet, samt tilstand og eksakt plassering av tunnelen. Tegning 1200/260 Avløpssystem Oslo sentrum, rev H datert 24.03.1981/2/ angir stikningsdata og utført sikring for tunnelen. VAV angir at utførende for tunnelen har bekreftet at stikningsdataene er fulgt ved bygging. Uttalelsen underbygges av en rapport fra Oslo oppmålingsvesen; Tunnelsystem VEAS, Oslo sentrum /3/. Det har ikke vært mulig å komme inn i tunnelen for befaring / inspeksjon av tilstand, og for verifikasjon av tunnelens eksakte plassering ved innmåling / skanning. Dette på grunn av utfordringer knyttet til sikkerhet for personell, fordi "vannstand" i tunnelen kan gå opp vesentlig på kort varsel. Stengning av tunnelen har vært vurdert som uaktuelt, ettersom dette ville innebære å slippe urenset kloakk ut i Oslofjorden.

Det er derfor data fra tegning 1200/260 /2/ som ligger til grunn for den plassering av VEAS tunnelen som er benyttet i prosjektet. VAV har i november 2013 utført videoinspeksjon i tunnelen, ved at en flåte / båt med tre videokameraer er sent gjennom tunnelen. En gjennomgang av filmene har gitt et inntrykk av bergmasse kvaliteten samt utført bergsikring. Videoopptakene synes å samsvare med tegning 1200/260 hva angår utførte sikringstiltak i tunnelen. Dokumentnr.: 20100525-20-TN Side: 3 3 Risikomomenter Det vil være flere risikomomenter ved etablering av byggegrop, samt ved fundamentering av bygg. Følgende kan ansees å være hovedpunktene: - Gjennomboring inn i tunnel ved etablering av tetteskjerm under spuntfot og ved boring av stag. - Innlekkasje av injeksjonsmasse ved injisering av tetteskjerm under spunt - Lekkasje av forurenset vann fra VEAS-tunnel opp i byggegrop - Nedfall av blokker fra tak pga. pigging av blokker i byggegrop. Eventuelt også ved uttak (saging) av berg. - Gjennomboring til tunnel ved etablering av sikringsbolter over VEAS-tunnel - Eventuelle vertikale bolter over VEAS tunnelen blir for lange, og overfører last fra topp til bunn, noe som muligens da kan presse ned noen blokker i tunneltaket - Påføring av konsentrerte punktlaster like over VEAS tunnelen. 4 Tiltak rundt VEAS-tunnel 4.1 Tiltak 1 innmåling av bergoverflaten og VEAS-tunnel Etter at løsmassene er fjernet i bunn av byggegrop skal bergoverflaten skannes med en laserskanner (LiDAR), som gir inndata for generering av en bergoverflate med x-, y-, og z-koordinat. Målingene utføres fra 2-3 steder i området. Det må være etablert minst to fastpunkter på berg. Deretter genereres et koordinatsatt kotekart. Nøyaktighet ved slike målinger vil være fra få millimeter opp til 1 2 cm. Målingene gir mulighet for en mest mulig nøyaktig bestemmelse av ansettspunkt for bolter som skal installeres over tunnelen. 4.2 Tiltak 2 kjerneboring Ettersom det ikke har vært mulig å kvalitativt vurdere bergmassens kvalitet, planlegges det noen kjerneborhull ned mot VEAS-tunnelen. Omfang vil bli vurdert etter at løsmassene i byggegropa er fjernet. Resultatene vil brukes for å verifisere antatte forhold.

Dokumentnr.: 20100525-20-TN Side: 4 4.3 Tiltak 3 installasjon av rystelsesmålere og prøvepigging Etter at løsmassene er fjernet i byggegropa planlegges det å etablere noen rystelsesmålere i borehull slik at disse kommer nært VEAS-tunnelen. Deretter skal det prøvepigges for kontroll av størrelse på rystelser på grunn av pigging, slik at disse holder seg innenfor rammeverket. Det vurderes også muligheter for å installere utstyr for deformasjonsmåling i borehull plassert nær tunnelen. 4.4 Tiltak 4 installasjon av kryssbolter over VEAS-tunnel For å hindre større blokknedfall skal det installeres kryssbolter over VEAS-tunnelen før berget tas ut i byggegropa. Dette skal utføres med følgende arbeidsrekkefølge: 1. Med bakgrunn i utførte målinger i tiltak 1, og evt. tiltak 2, skal plassering, retning og lengde for boring av kryssboltene bestemmes. 2. Entreprenøren utfører boring med hullstørrelse tilpasset bergbolter med diameteren 32 mm. 3. Hullene renskes og deretter senkes 8 m lange bergbolter ned til bunnen av hullet samtidig som gyseslangen er med bolten. 4. Boltene gyses fast. 4.5 Tiltak 5 tetting av eventuelle lekkasjer opp i byggegrop fra VEAStunnel Tidvis kan det være slik at VEAS-tunnelen går full. Den kan da ha ca. 1 bar overtrykk, tilsvarende en stigehøyde opp til kote + 2,15. Dette vil kunne medføre at kloakk fra VEAS-tunnelen trenger opp i byggegropa, både fordi UK byggegrop ligger ved ca. kote -6,5, og fordi avstanden mellom bunn byggegrop og tak VEAS tunnel vil bli ca. 4,5-5,5 m. Dersom dette skulle inntreffe skal disse områdene injiseres fra dagen. 4.6 Tiltak 6 installasjon av vertikale bolter over VEAS-tunnel Konsentrerte punktlaster på berg over VEAS tunnelen skal unngås. I hovedsak løses dette ved at det etableres vekslingsbjelker, som fører konsentrerte laster ut til side for tunnelen, jfr. /1/. Der hvor VEAS tunnelen ligger like over E18 tunnelene etableres en lastfordelende plate. I områder under den lastfordelende platen, hvor VEAS tunnelen ikke har utstøping, skal det eventuelt installeres vertikale bolter etter at berget er tatt ut ned til endelig utgravingsnivå. Dette avgjøres etter kontroll / inspeksjon av frilagt bergoverflate.

Dokumentnr.: 20100525-20-TN Side: 5 Ved behov skal det skal bores og installeres 5-8 stk bergbolter (diameteren 32 mm) per løpemeter tunnel, og med senteravstand 1 m tvers tunnelen. Boltene skal kuttes slik at de stopper minimum 0,3 m under bunn byggegrop. Dette for at det ikke skal overføres noen laster via boltene, og ned i bergmassen og taket på VEAS-tunnelen. Boltene skal være fullt innstøpte og være varmforsinket og pulverlakkert. Boltene skal avsluttes 1,0 m fra tak VEAS-tunnel. Det er oppgitt at taket i tunnelen varierer mellom kote -11,7 og -12. Ved en eventuell gjennomboring inn i VEAS-tunnelen kan kloakk komme opp i byggegropa. Dersom dette skulle skje må en pakker plasseres i bunn av hullet for tetting (akkurat over tak i tunnelen), og hullet injiseres fra toppen omgående. Et nytt hull må deretter bores for bolter. 4.7 Tiltak 7 kontroll av VEAS-tunnelen Man bør med jevne mellomrom sende båten med kameraer gjennom tunnelen for å kontrollere tunnelens tilstand. Dette bør minimum gjøres: etter injeksjon av tetteskjerm under spuntfot i nærheten av tunnelen etter installasjon av kryssbolter, for å se at ingen av disse har kommet ned i tverrsnittet etter prøvepigging, jfr. Kap. 4.3. etter at de vertikale boltene eventuelt er installert 4.8 Tiltak 8 kontroll med boring av injeksjonshull, stag og peler nær VEAS tunnelen Byggegrop med tunnel er tegnet opp i en 3D modell som gir mulighet for å bestemme maksimal lengde på injeksjonshull, og nødvendig retning på stag, for å kunne utføre tiltakene med minst mulig risiko for å treffe tunnelen. Det samme gjelder for boring av peler som bygget fundamenteres på. Nødvendig informasjon gis til utførende entreprenør i arbeidstegninger. Oppfølging av at arbeidene utføres i henhold til gitte retningslinjer utføres i regi av byggherren. 4.9 Tiltak 9 Kontroll og oppfølging av eventuell forurensning i byggegropa Entreprenør for grunnentreprisen pålegges å føre kontroll med om det er forurensning / kloakk som finner veien ut i byggegropa, og pålegges også å treffe alle nødvendige forholdsregler i forhold til HMS og sikkerhet for mannskaper som arbeider i byggegropa. Nærmere plan / retningslinjer for dette utarbeides av entreprenør etter at denne er valgt.

Dokumentnr.: 20100525-20-TN Side: 6 5 Referanser /1/ NGI 11873 PNN Nasjonalmuseet Fundamentering over VEAS tunnelen G-rap-010 2013-01-28, rev 1 2013-04-25 NGI 20100525-37-R rev 1 datert 25. april 2013 /2/ Strømme AS Oslo vann og kloakkvesen, sak 1200, tegning nr 260 Tunnel Festningen Filipstad, Stikningsplan pkt A13 pel 3350, rev. H, datert 24/3-81. Mottatt fra VAV i brev datert 4.1.2012. /3/ Oslo oppmålingsvesen Tunnelsystem VEAS Oslo Sentrum Datert 27.10.1983 Mottatt i møte med VAV 10.12.2013