Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen

Like dokumenter
Sjøbunn i Nordsjøen påvirket av hydrokarboner (THC) og barium

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Sedimentovervåking Martin Linge 2015

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø

Sedimentovervåking og grunnlagsundersøkelser 2013

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva. Miljøgifter i innsjøer i nord

WAAGEDAMMEN. SAMMENFATTENDE SEDIMENTRAPPORT

Har programmet gitt den informasjon man ønsket? Erik E. Syvertsen

Miljøovervåking Region 2 i 2015

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.

FORUNDERSØKELSE FORURENSET GRUNN BJØLSTADSLETTA P-PLASS

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Tillatelse etter forurensningsloven

Radioaktivitet i produsert vann

Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region II i 2006

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05

til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS

Tilførselsprogrammet

Usikkerhet rundt de kjemiske analysene. Anders Bjørgesæter UiO

Oppsummering av Hva skal gjøres i 2015?

Veileder - søknader om mudring og utfylling

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]

M U L T I C O N S U L T

Vedlegg til årsrapport 2018

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016)

KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN COWI AS FBSE-2011/33. Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer

Tillatelse etter forurensningsloven

NOTAT-O2-A MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER

Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008

Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet

NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del. Foreløpig rapport pr

Vannforskriften. Møte om Forvaltningplan Nordsjøen Skagerak og Vannforskriften 2. desember 2010

Hvordan prioritere hvilke tunneler som bør oppgraderes med rensetiltak?

Olje-/kondensat og gassleveranse på norsk sokkel, mill Sm 3 o.e. 100 Total HC

Tillatelse etter forurensningsloven

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø)

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database

Er det mest miljøgifter i sør eller i nord?

Søknad om tiltak i sjø - opprydding av forurensede sedimenter i Kittelsbukt

Tillatelse etter forurensningsloven

Egenrapportering Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016

Side 1 / 7

Tillatelse etter forurensningsloven

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking

Miljøovervåking Region VI Haltenbanken 2006

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

FUGRO Global Environmental & Ocean Sciences

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

Miljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10

Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011

Mineralnæringen i Nord-Norge Sjødeponi utredning og forskning

Kilder: Mengder: Oppdrett: Bosetting: Kommentarer: KART. Resipient for store mengder avløpsvann fra kloakk. Rekreasjonsområde.

Mottakskrav til jord- og gravemasser og rivingsmasser, Franzefoss Pukk

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Miljøovervåking offshore forskriften og retningslinjene Helsfyr Endring av forskriftene nye retningslinjer

Olje og gass Innholdsfortegnelse. Side 1 / 226

Miljøovervåking av olje- og gassfelt i Region IV i 2011 Sammendragsrapport

Vedtak om tillatelse til aktivitet innen forurenset område ved Njord A

Sjødeponi økologisk levedyktig løsning?

Vannprøvetaking ved. Svene Pukkverk 2017 SVENE PUKKVERK

Utfordringer på Brakerøya og Lierstranda. Presentasjon til Fylkesmannens sitt møte den 15. oktober 2008

VEDLEGG # 20 Miljøtekniske undersøkelser: Tolkning av analyseresultater

Tillatelse etter forurensningsloven

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

Overvåking av avrenning til Nessielva

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland

MAREANO-biomangfold. Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså. Foreløpige resultater fra 2006

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.:

Månedsrapport. Månedsrapport Mai Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema Mai Notat nr. 5. Til. Statens Vegvesen Region Øst

VEDLEGG 8 VEDLEGG 0LOM WHNQLVN UDSSRUW

RAPPORT LNR Supplerende sedimentundersøkelser i Tvedestrandsfjorden og Østeråbukta i 2004

Statens vegvesen. Notat. Eva Preede Elisabeth Gundersen. Sedimentprøver i Farrisvannet. Elisabeth Gundersen

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET

Ren Drammensfjord. Frokostmøte 27. april Arne Pettersen, Amy Oen, Hans Peter Arp, Espen Eek

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

Overvåking Ormen Lange og grunnlagsundersøkelse Aasta Hansteen

Tillatelse etter forurensningsloven

Miljøteknisk rapport sediment

THC og alifater er olje olje. Eirik Aas, Sivilingeniør Miljøkjemi

SØKNADSSKJEMA FOR MUDRING OG DUMPING I MARINE OMRÅDER. Søknaden gjelder(kryss av) Mudring Dumping Annet (spesifiser)

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

Tillatelse etter forurensningsloven

Forum for Offshore Miljøovervåkning 2004 Sedimentovervåking Hvor går veien videre? OLF s koordineringsgruppe for miljøovervåkning

Usikkerhet rundt de kjemiske analysene. Anders Bjørgesæter UiO

Månedsrapport. Månedsrapport April Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema April Notat nr. 4. Til

Transkript:

Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Utført av Akvaplan-niva AS for faggruppen for Nordsjøen 20.05.2010 TA-nummer: 2658/2010

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Bunnundersøkelser Petroleumsvirksomhetens påvirkning på miljøet har blitt overvåket i Nordsjøen siden 1970- årene. I 1996 ble overvåkningen endret fra å undersøke hvert enkelt felt til å dele de norske havområdene inn i 11 regioner, der regioner med petroleumsvirksomhet overvåkes hvert 3. år. Nordsjøen omfatter Region I - IV. Figur 1 viser en oversikt over feltenes fordeling i de fire regionene. Figur 1: Oversikt over feltene som er undersøkt i Region I til IV. Overvåkningen foregår ved prøvetaking av bunnsediment med vanveen-grab ved flere stasjoner. Det blir tatt prøver til kjemiske analyser og til bunndyrsanalyser. Ved sammenlikning med prøver fra regionale stasjoner kan man si noe om bunnsedimentene er påvirket av forurensning eller ikke. Miljøgifter fra petroleumsvirksomhet Overvåkingen rundt oljeinstallasjoner omfatter hovedsakelig nivåer av totale hydrokarboner (THC), di- og poly-aromatiske hydrokarboner (PAH/NDP) og tungmetaller, bl. a. kvikksølv (Hg), bly (Pb) og kadmium (Cd), i sediment. Alle forbindelsene/stoffene kan gi skadevirkninger på dyr og planter. Miljøgiftene kommer ut i miljøet ved utslipp av borekaks og slam, og såkalt produsert vann. Oljebaserte borevæsker (OBM) inneholder bl.a. tungt nedbrytbare oljer og tungmetaller som fester seg til borekaks og - slam og legger seg på bunnen rundt borehullet. Frem til 1993 kunne 1

oljebasert boreslam og kaks slippes urenset ut til sjøen under boreoperasjoner. Da ble det innført forbud mot utslipp av boreslam og - kaks der OBM var brukt. Dette blir nå renset før det slippes ut. Produsert vann inneholder hydrokarboner, BTEX (bensen, toluen og xylen), naftalener, PAH, alkylfenoler, alifatiske hydrokarboner, metaller, organiske syrer og ulike tilsetningskjemikalier. Også produsert vann blir renset, men det er i første rekke hydrokarbonene som fjernes i renseprosessen ettersom det ikke er tillatt å slippe ut vann som inneholder mer enn 30 mg olje/l. Det er ingen restriksjoner på hvor mye produsert vann som kan slippes ut. Nivåer og trender En rapport som oppsummerte miljøsituasjonen i Nordsjøen fra 1996-2006 (Renaud et al., 2008) viste at innholdet av THC og metaller i bunnsedimenter var høyest ved stasjonene nærmest oljeinstallasjonene for deretter å avta med økende avstand fra installasjonen. Nivåene av de nevnte miljøgiftene har holdt seg lave og relativt stabile siden 1996. Svingninger i nivåene skyldes endringer i aktivitet på feltene. Ser man på regionene hver for seg er det varierende resultat, men ingen klare trender i nivåer av miljøgifter. I Region I gikk THC-nivåer opp i perioden 1996-2002, for så å synke fram til siste undersøkelse i 2008. I Region II sank THC-nivåene fra 1997-2003. I Region III og IV varierte THC-nivåene med dybde, samt at det ikke var noen generell økning eller minking i nivåene. Figur 2 viser nivåer av utvalgte metaller og hydrokarboner i den øverste cm av sediment rundt Ekofisk i Region I fra 1989 til 2008. Man kan se at innholdet av metaller og hydrokarboner steg fra 1989 til 1993. Dette var hovedsakelig på grunn av bruken av OBM og utslipp av borekaks og boreslam. Etter forbudet i 1993 så man en tydelig nedgang i innhold av alle miljøgiftene nevnt ovenfor. Nivåene har vært lave og stabile siden 1996. Kun i 2002 var nivåer av THC i sediment over antatt null-effekt konsentrasjonen (PNEC) på 50 ppm. På gamle felt, som Ekofisk, sees det samme mønsteret med kraftig nedgang av miljøgifter etter 1993. Figur 2: Utviklingen i konsentrasjoner for Hg, Pb og Cd (t. v.) og for PAH/NDP og THC (t. h.) ved Ekofisk fra 1989-2008. Den røde linjen markerer 50 ppm som er antatt verdi som må overstiges for å få en effekt på bunnfauna. 2

Figur 3 viser nivåer av utvalgte metaller og hydrokarboner i den øverste cm av sediment rundt Snorre TLP i Region IV fra 1991 til 2008. Snorre TLP er et nyere felt enn Ekofisk og utslipp av borekaks og slam med OBM rakk ikke å bli så omfattende for dette feltet før forbudet i 1993. Nivåene har vært lave og stabile gjennom alle årene med prøvetaking. Figur 3: Utviklingen i konsentrasjoner for Cd og Hg, Pb (t. v.) og for PAH/NDP og THC (t. h.) ved Snorre TLP fra 1991-2008. Den røde linjen markerer 50 ppm som er antatt verdi som må overstiges for å få en effekt på bunnfauna. Påvirket areal Bunnfaunaen påvirkes bl. a. av miljøgiftutslipp og endringer i bunnsubstrat ved utslipp av finpartikulært boreslam eller grovkornet kaks. Effekter på bunnfaunaen måles ved å se på hvor stort område rundt installasjonene som har unormal sammensetning av fauna sammenliknet med regionale stasjoner som vanligvis ligger 5 10 km fra installasjonene. De regionale stasjonene antas å være representative for et naturlig bunndyrsamfunn. En vanlig respons på forurensing er at noen følsomme arter reduseres i antall eller forsvinner helt, og at andre mer forurensingstolerante arter forekommer i høyt antall. Det generelle mønsteret for et forurenset område er at antall arter går ned, mens antall individer av noen få arter øker. Stasjonene som prøvetas velges ut på grunnlag av resultatene fra tidligere undersøkelser og boreog utslippshistorikk siden siste undersøkelse. Generelt tas prøver fra tre til fire stasjoner i transekt langs den domnierende strømretningen, samt to til tre stasjoner i transekt vinkelrett ut fra strømretningen. Regionale stasjoner velges slik at de gir mest mulig informasjon om de naturlige geografiske og topografiske variasjoner i sedimentene i området/regionen. Figur 4 viser hvor stort areal av hver region i Nordsjøen der forhøyede nivåer av THC og forstyrret bunnfauna er funnet. Størrelsen på arealer med forhøyede THC-nivåer varierer sterkt og man kan ikke se en generell trend i til økning eller minking innad i regionene. En grunn til variasjonene kan være at det ved hver prøvetaking ikke ble tatt et likt antall felt og stasjoner. En annen årsak kan være at metode for beregning av areal for kontaminert sediment og forstyrret fauna varierer avhengig av hvilket firma som gjør undersøkelsen. For nærmere opplysninger om beregning av areal, se de enkelte rapporter fra regionsundersøkelsene. 3

Det er større arealer påvirket i Region I enn i de andre regionene. Etter forbudet mot utslipp av OBM ser man klare tegn på gjenoppretting av normal bunnfauna der OBM ble brukt. Det er likevel verdt å merke seg at det fortsatt er forhøyede nivåer av ovennevnte hydrokarboner og metaller i dypere sedimentlag og at disse forbindelsene kan lekke ut til overflatesedimenter og gi effekter på bunnfauna. Arealer med påvirket bunnfauna har blitt stadig mindre siden 1996 ettersom bunnfaunaen gjenopprettes etter forbudet mot utslipp av oljebaserte borevæsker. Faunaprøver fra stasjoner som ligger 250-500 m fra installasjonene kan være påvirket i negativ retning, men lenger ut enn 500 meter er påvirkningen på bunnfauna lite merkbar. Totalt sett er svært små områder av Nordsjøen påvirket av oljeutvinningen, til sammen under 1 % av det totale området i regionene. Figur 4: Beregnet forurenset areal. Blått = fauna, rødt = THC. Legg merke til forskjellene i skala på hver region. Årlige variasjoner i faunastruktur blir hele tiden observert og kan være et resultat av endringer i petroleumsaktiviteten, men også av naturlig variasjon i rekruttering, dødelighet osv. Faktisk virker det som om naturlige gradienter - som dybde, kornstørrelse på sedimentet, totalt organisk materiale m. fl er viktigere i bestemmelsen av bunnfaunaens struktur i flere regioner enn selve petroleumsinstallasjonene. 4

Referanser Renaud, P.E., T. Jensen, I.H. Wasbotten, H.-P. Mannvik & Helge Botnen, 2008. Offshore sediment monitoring on the Norwegian shelf; A regional approach 1996 2006. Akvaplan-niva rapport nr 3487 03. 42 sider + appendiks. 5