Innledning Del A.0 Generelt Teknoconsult AS er engasjert som brannteknisk rådgiver for prosjektet Sørsida, Rissa. Dette branntekniske konseptet beskriver ytelseskrav som må oppfylles for at krav til brannsikkerhet gitt i TEK skal tilfredsstilles. Definisjoner og forkortelser Følgende forkortelser er benyttet i denne rapporten: TEK; Forskrift om tekniske krav til byggverk (DIBK, 2010) ; Veiledning om tekniske krav til byggverk (DIBK, 2010) Forutsetninger Del A.1 Vurderingene i denne rapporten baserer seg på mottatt tegningsgrunnlag. Det forutsettes at mottatt tegningsgrunnlag er korrekt og datert 01.03.2013. Areal, planløsning og virksomhet Sørsida, Rissa er et boligfelt som består av 3 boligblokker i 4 etasjer (42 leiligheter) med felles p- kjeller under som oppføres i 2 byggetrinn. BT 1 består av 2 boligblokker og BT 2 består av en boligblokk som kommer etter hvert. Byggene vil ikke bli registrert som særskilt brannobjekt (ref 13 i Brann- og eksplosjonsvernloven). Utrykningstid vil være under 10 minutter. Byggene utføres en trapp rømningstrapp, fullsprinkles ihht. Vindu og balkong vil være tilgjengelig for brannvesenets høyderedskaper. Det forutsettes at TBRT disponerer tilstrekkelig slokkemateriell ihht. presisering fra DIBK, datert 25.02.2013. Se vedlegg vedrørende spørsmål og svar fra DIBK. Basert på SAK10 9-4 plasseres brannteknisk prosjektering for tiltaket i tiltaksklasse 3. Byggene har 4 tellende etasjer. Parkering inneholder ikke hoveddel og regnes ikke med i etasjetallet. P-kjeller: BTA ca. 1340 m 2 (ekskludert trapperom og bodareal) Plan 1: BTA ca. 380 m 2 (ekskludert balkonger) Plan 2: BTA ca. 385 m 2 (ekskludert balkonger) Plan 3-4: BTA ca. 370 m 2 (ekskludert balkonger) Brannbelastning Spesifikk brannbelastning for leiligheter/boenheter vil normalt ligge mellom 50 og 400 MJ/m 2 omhyllingsflate (NBI, 2009). Det er ikke noe ved prosjektet som skulle tilsi en høyere brannbelastning, og dimensjonerende spesifikk brannbelastning settes derfor til dette. Personbelastning Personbelastningen vil være lav og vurderes ikke nærmere her da den ikke vil påvirke valg av løsninger i konseptet. Side 2 av 19
Dokumentasjon av valgte branntekniske løsninger Det er valgt å benytte preaksepterte løsninger som grunnlag for de branntekniske løsningen i prosjektet. Brannteknisk utforming Del A.2 Ansvarsområder Under de enkelte punkt i konseptet er det spesifisert hvilket fag som har ansvar for at ytelseskravet blir oppfylt. Det er hvert enkelt fag som har ansvar for å tilfredsstille de ytelseskrav som er spesifisert under deres ansvarsområde. Følgende forkortelser er benyttet: : Arkitekt L: Landskapsarkitekt RIB: Rådgivende ingeniør, byggteknikk RIE: Rådgivende ingeniør, elektro RIV: Rådgivende ingeniør, VVS RIBr: Rådgivende ingeniør, brannteknikk 11-1 Sikkerhet ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold. (2) Det skal være tilfredsstillende mulighet for å redde personer og husdyr og for effektiv slokkeinnsats. (3) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for brannspredning til andre byggverk blir liten. (4) Byggverk der brann kan utgjøre stor fare for miljøet eller berøre andre vesentlige samfunnsinteresser, skal prosjekteres og utføres slik at sannsynligheten for skade på miljøet eller andre vesentlige samfunnsinteresser blir liten. 11-2 Risikoklasse Tabell 1 Risikoklasse Risikoklasse RKL 4 (boligbygning) RKL 2 (parkering) 11-2 tabell Risikoklasser 11-3 Brannklasse Tabell 2 Brannklasse Brannklasse BKL 2 (4 tellende etasjer eks. felles p-kjeller). 11-3 tabell Brannklasser Side 3 av 19
11-4 Bæreevne og stabilitet stiller følgende ytelseskrav til bærende konstruksjoner ihht 11-4 Tabell 1: Tabell 3 Ytelseskrav for bærende konstruksjoner BKL 2 Bygningsdel Brannmotstand Merknader Ansvar Merk Bærende hovedsystem R 60 [B 60] Hovedbæresystem er i betong. RIB Sekundære, bærende bygningsdeler, etasjeskillere og takkonstruksjoner som ikke er del av hovedbæresystem eller stabiliserende R 60 [B 60] Sekundærbæresystem er i betong. Hulldekker i etasjeskillere. RIB Trappeløp R 30 [B 30] Stål/betong. RIB R 30 [B 30] eller A2,s1,d0 Utvendig trapp Ikke relevant. RIB [ubrennbart] 11-5 Sikkerhet ved eksplosjon Ingen problemstillinger avdekket. 11-6 Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Tabell 4 Avstand mellom byggverk Ytelseskrav Merknader Ansvar Merk Avstand mellom byggverk skal være min. 8 m eller branncellebegrensende bygningsdel/brannvegg. Avstand til nærmeste nabobygg er over 8 m. / RIB 11-7 Brannseksjoner I henhold til 11-7 tabell 1 i er største bruttoareal per etasje uten seksjonering 1200 m 2 for byggverk uten heldekkende brannalarmanlegg og med brannbelastning 50 400 MJ/m 2. Maks 1800 m 2 byggverk med heldekkende brannalarmanlegg og med brannbelastning 50 400 MJ/m 2. Ingen problemstilling avdekket for plan 1-4. P-kjeller oppføres som egen brannseksjon med brannmotstand REI 120-M A2,s1,d0 [A 120] mot byggene, siden arealet er over 1200 m2 (oppgitt til 1340 m 2 ). Dette henger også sammen med skille mellom sprinklet og usprinklet areal. Side 4 av 19
11-8 Brannceller Tabell 5 Ytelseskrav overflater og materialer i brannceller Overflater/materialer Ytelser Merknader Ansvar Merk Branncellebegrensende Bygningsdel - generelt EI 60 [B 60]. Leilighetsskillevegger er i betong. RIB Bygningsdel som omslutter trapperom, heissjakt og installasjonssjakter over flere plan EI 60 [B 60]. Se brannvernplaner. Dører og vinduer i branncellebegrensende konstruksjon Tilsvarende brannmotstand som veggen. Se brannvernplaner. Dører og luker i eventuelle sjakter Sa [med anslag og tettelist på alle sider]. Ikke relevant. Dør fra trapperom til leilighet EI 2 30-CSa [B 30 S]. Se brannvernplaner. Kjølesone For å hindre brannspredning mellom brannceller i ulike plan må den vertikale avstanden mellom vinduer i fasaden (kjølesonen) være større enn eller lik vindushøyden. Ivaretatt når bygget er sprinklet. Innvendige hjørner og motstående fasader For å hindre brannspredning må vegg og vinduer i innvendige hjørner og motstående fasader med avstand mindre enn 8 meter ha brannmotstand i henhold til 11-8 tabell 3. Ivaretatt når bygget er sprinklet. / RIB Garasjer Garasjer med større bruttoareal enn 400 m² må skilles fra resten av bygningen med konstruksjoner med brannmotstand minst EI 90 A2- s1,d0 [A 90]. Dette gjelder også som skille mellom sprinklet og usprinklet areal. Pga. størrelse av useksjonert areal må konstruksjonen være REI 120-M A2,s1,d0 [A 120]. Se også krav angitt under 11-12. / RIB Rom som forbinder garasjer og rom for annet formål For garasje over 400 m² må mellomliggende rom utføres som brannsluse. Se brannvernplan, BrU01. / RIB Side 5 av 19
Overflater/materialer Ytelser Merknader Ansvar Merk Brannsluse Skal være skilt fra resten av bygningen med bygningsdeler med brannmotstand minst EI 60 A2- s1,d0 [A 60]. Dør til brannsluse må ha brannmotstand EI 2 60-CSa [B 60 S]. Se brannvernplan, BrU01. / RIB Mellomliggende rom må være ventilert slik at eksosgasser fra garasjen ikke kommer inn i andre rom i byggverket. RIV 11-9 Materialer og produkters egenskaper ved brann Det må velges overflater som tilfredsstiller ytelseskravene gitt i tabellen under. Tabell 6 Ytelseskrav for overflater og materialbruk i BKL 2 Overflater/materialer Ytelser Merknader Ansvar Merk Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei Overflater på vegger og i himling/tak i branncelle inntil D-s2,d0 [In 2] 200 m 2 Overflater på vegger og i himling/tak i branncelle over B-s1,d0 [In 1] 200 m 2 Overflater i sjakter og hulrom B-s1,d0 [In 1] Overflater i brannceller som er rømningsvei Overflater på vegger og i himling/tak B-s1,d0 [In 1] Overflater på golv D fl -s1 [G] Utvendige overflater Overflater på ytterkledning B-s3,d0 [Ut 1] Kledninger Kledning i branncelle inntil 200 m 2 som ikke er rømningsvei K 2 10 D-s2,d0 [K2] Kledning i branncelle over 200 m 2 som ikke er rømningsvei K 2 10 B-s1,d0 [K1] Kledning i branncelle som er rømningsvei K 2 10 A-s1,d0 [K1-A] Side 6 av 19
Overflater/materialer Ytelser Merknader Ansvar Merk Annet Kledning i sjakter og hulrom K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] Rør-og kanalisolasjon Se også 11-10 A2 L -s1,d0 (ubrennbare) RIV Isolasjonsmaterialer A2-s1,d0 (ubrennbare) Takisolasjon utføres i ubrennbare materialer. Taktekking B ROOF (t2) [Ta] Side 7 av 19
11-10 Tekniske installasjoner stiller følgende ytelseskrav til tekniske installasjoner: Tabell 7 Ytelseskrav for tekniske installasjoner Ytelseskrav Ansvar Merk Ventilasjonsanlegg skal være ubrennbare. Avtrekkskanaler fra kjøkken utføres med brannmotstand EI 15/A2-s1,d0 [A15] hvis de ikke ligger i sjakt. Kjøkkenavtrekk bør ha fettfilter, og avtrekkskanalene må kunne rengjøres i hele sin lengde for å redusere faren for antennelse og brann. RIV Ventilasjonskanaler som bryter branncellebegrensende konstruksjoner må branntettes med brannmotstand EI 60. I tillegg må de brannisoleres i henhold til byggdetaljblad. 520.342 (NBI, 2006). Oppheng for kanalene skal ha tilsvarende brannmotstand som brannisolasjonen. RIV Elektriske installasjoner Alle kabelgjennomføringer i branncellebegrensende konstruksjoner må branntettes med brannmotstand EI 60. Vann- og avløpsrør m.m. Plastrør med diameter inntil 32 mm kan føres gjennom branncellebegrensende vegger når det tettes rundt rørene med godkjent/ klassifisert tettemasse. Avstand til brennbart materiale fra rør som går gjennom brannklassifisert bygningsdel, må være minst 250 med mer ihht NBI 520.342 (NBI, 2006) Ventilasjonsanlegg: Leilighet som har eget ventilasjonsanlegg som kun berører leiligheten og ikke er i forbindelse med annen leilighet vil ikke ha brannkrav ut over EI 15 på kjøkkenavkast. Avkastet skal være tilgjengelig for rengjøring i hele sin fulle lengde. Felles ventilasjonsanlegg eller eventuelle felles avkast sikres ved at: - Anlegget går for fult under brann - Det etableres by-pass vifte - Avtrekkskanaler fullisoleres i hele sin fulle lengde - Forrigles mot brannalarmanlegget. Skal gå for fult på utløst brannalarm Rør- og kanalisolasjon kan bidra til rask brannspredning og produksjon av store mengder røyk. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt: 1. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mer enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate, må isolasjonen tilfredsstille klasse A2 L -s1,d0 [ubrennbar eller begrenset brennbar] eller ha minst samme klasse som de tilgrensende overflatene. 2. Dersom den samlede eksponerte overflaten av isolasjonen utgjør mindre enn 20 % av tilgrensende vegg- eller himlingsflate/takflate gjelder følgende: 1. Isolasjon på rør og kanaler i rømningsvei må minst tilfredsstille klasse B L -s1,d0 [PI]. Unntak gjelder isolasjon på enkeltstående rør eller kanal med ytre diameter til og med 200 mm samt isolasjon på rør og kanaler som er lagt i sjakt eller over nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, som minst må tilfredsstille klasse C L -s3,d0 [PII]. 2. Øvrig isolasjon på rør og kanaler i byggverk i brannklasse 2 må minst tilfredsstille klasse C L -s3,d0 [PII]. RIE RIV RIV RIV Side 8 av 19
Ytelseskrav Ansvar Merk Kabler kan bidra til brannspredning og produksjon av store mengder røyk. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt: 1. Kabler må ikke legges over nedforet himling eller i andre hulrom i rømningsvei med mindre 1. kablene representerer liten brannenergi (mindre enn ca. 50 MJ/løpemeter hulrom), eller 2. kablene er ført i egen sjakt med sjaktvegger som har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller 3. himlingen har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller 4. hulrommet er sprinklet 2. Kabler som utgjør liten brannenergi (mindre enn ca. 50 MJ/løpemeter korridor/hulrom), kan føres ubeskyttet gjennom rømningsvei. Dette er et spesifikt unntak som gjelder kabler. Det kan ikke brukes som begrunnelse for andre fravik fra preaksepterte ytelser. Installasjoner som skal ha en funksjon under brann, må ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel i den tiden installasjonen skal fungere. Dette omfatter blant annet strømforsyningen fra tavlerom til heissjakt, motordrevne røykluker, alarmgivere, nødlysanlegg, dørautomatikk mv. Installasjoner som skal fungere under slokking må sikres strømtilførsel i nødvendig tid. Preaksepterte ytelser Følgende ytelser må minst være oppfylt: - Strømforsyning til installasjoner som skal ha en funksjon under brann og slokking må sikres ved beskyttelse med et automatisk slokkeanlegg REI Side 9 av 19
11-11 Generelle krav til rømning og redning (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse. (2) Den tiden som er tilgjengelig for rømning, skal være større enn den tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn en tilfredsstillende sikkerhetsmargin. (3) Brannceller skal ha slik form og innredning at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte. (4) Fluktvei fra oppholdssted til utgang fra branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning. (5) I den tid branncelle eller rømningsvei skal benyttes til rømning av personer, skal det ikke kunne forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning. (6) Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er branneller røykutvikling. 11-12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Tabell 8 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Ytelseskrav Merknader Ansvar Merk Automatisk slokkeanlegg Plan 1-4: Leiligheter og trapperom boligsprinkles iht. NS-INSTA 900 Boligsprinkler type 2 (min. 30- minutters vannforsyning) (Standard Norge, 2009). Kjeller: Boligsprinkling av boder, tekniske rom, lagre, disp. rom, brannsluser og trapperom iht. NS-INSTA 900 Boligsprinkler type 2 (30- minutters vannforsyning) (Standard Norge, 2009) Prosjekteres ihht. gjeldende regelverk og standarder. RIV Brannalarmanlegg Brannalarmkategori 2: Heldekkende brannalarmanlegg med optiske røykdetektorer i alle områder med direkte varsling til brannvesenet. Prosjekteres ihht. gjeldende regelverk og standarder. For brannalarmanlegg vises til NS-EN 54-serien om brannalarmanlegg, del 1-25. (Standard Norge, 2003) RIE Røykkontroll og røykventilasjon Trapperom røykventileres med luke i topp og manuell styring ved inngangsplan. Vindu i trapperommet kan benyttes, men vil kreve egen vurdering. Lukeareal minimum 1 m 2. Mekanisk røykventilasjon av parkeringskjeller, samt normal ventilasjon (klima- og eksosventilasjon) og ventilert brannsluse (lufttilførsel inn i brannsluse + 400 m 3 /t) (DIBK, 2000) Prosjekteres ihht. gjeldende regelverk og standarder. / RIE RIV Ledelys Parkeringskjeller og felles rømningsvei skal utstyres med ledelys. Prosjekteres ihht. gjeldende regelverk. Det henvises også til NS 3926 (Standard Norge, 2009) og NBI 321.038 (NBI, 2003) Det må tas hensyn til eventuelle strømsparende tekniske installasjoner hvis dette benyttes. RIE Side 10 av 19
Ytelseskrav Merknader Ansvar Merk Deler av et byggverk med og uten automatisk slokkeanlegg skal være ulike brannseksjoner. Dette betyr at de må skilles med seksjoneringsvegg, jf. 11-7. Dersom de ulike delene av byggverket ikke kan skilles med seksjoneringsvegg må hele byggverket ha automatisk slokkeanlegg. Ihht presisering i http://www.dibk.no/no/tema/sikkerhet1/sporsmal-ogsvar-om-brannsikkerhet/, skal skille mellom sprinklet/usprinklet areal for garasje være min. EI 90 A2-s1, d0 (A90). Men pga arealoverskridelse utføres P-kjeller som egen brannseksjon med brannmotstand REI 120-M A2,s1,d0 [A 120]. P-kjeller er ikke sprinklet. RIV Branntekniske installasjoner merkes Branntekniske installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsats skal være tydelig merket, med mindre de bare er beregnet for personer i én bruksenhet og personene må forventes å være godt kjent med plasseringen. Dette gjelder: manuelle brannmeldere og sentraler for slokkeinstallasjoner, brannalarm, røykluker og nødlys, brannslanger, håndslokkeapparater, branntepper, spesielle verktøy som har en funksjon ved rømning og nøkkelbokser. Forrigling av tekniske anlegg Tekniske installasjoner må forrigles. Ved utløst brannalarm i en leilighet varsles kun leilighet. Hvis deteksjon ikke er stoppet innen 3 minutter, eller at flere enn en detektor løses ut i en leilighet varsles alle. Ved delektering i fellesareal varsles alle. Utløst sprinkler (strømningsvakt utløst) skal forrigles til brannalarm og gir full alarm. Røykluke kan åpnes manuelt av brannvesenet og forrigles ikke til brannalarm. Ved felles ventilasjonsanlegg skal dette starte på utløst brannalarm og gå for fult, se 11-10. RIE/RIV Side 11 av 19
11-13 Utgang fra branncelle Tabell 9 Ytelseskrav for rømning av personer Ytelseskrav Ansvar Merk Utgang fra branncelle må føre direkte til sikkert sted eller til korridor/sluse med adgang til minst to uavhengige rømningsveier. Plan 3-4: Rømning via trapperom til 1. etg og så ut på terreng og sekundær rømning via vindu eller balkong med brannvesenets stigemateriell. Plan 2: Rømning via trapperom til 1. etg og så ut på terreng og sekundær rømning via vindu eller balkong. Plan 1: Rømning direkte ut på terreng og sekundær rømning via vindu eller balkong. P-kjeller: Rømning via trapperom til 1. etg og så ut på terreng. Rømning via vindu som er vist på branntegninger. Vindu for rømning må utføres som beskrevet i Figur 1. For rømningsvindu må høyde UK vindu til planert terreng være maksimum 5 m. Rømningsvindu gjelder for plan 1 og 2. I risikoklasse 4 må minst annethvert rom for varig opphold ha rømningsvindu. Dette gjelder plan 1 og 2. Dør til rømningsvei i RKL 4 må ha fri bredde (lysmål) min. 0,9 (normalt 10 M v/180 graders åpning og 11 M v/90 graders åpning). Det er ikke tillat med en underskridelse mer enn 0,05 m. Selvlukkende dør, benevnt C [S], kan settes i åpen stilling ved hjelp av elektromagnetiske holdere som utløses og lukker døren ved brannalarm. Døren må kunne åpnes igjen med dørautomatikk eller manuelt med åpningskraft på maksimum 20 N. Alle dører med krav til dørautomatikk må ha UPS. Selvlukkende dører kan benyttes, forutsatt at den manuelle åpningskraften er maksimalt 20 N. Dette må imidlertid dokumenteres. Byggverk i RKL 4 må ha minst to stk Tr1-trapperom. Byggverk med heldekkende sprinkleranlegg kan utføres med et trapperom. Forutsetning er at minst ett vindu eller balkong er tilgjengelig for rednings- og slokkeinnsats, jf. 11-17. Dette innebærer at brannvesenet må har tilstrekkelig høyderedskap og at det er etablert oppstillingsplass slik at vindu elle balkong kan nås. Det henvises her til vedlagte vedrørende spørsmål og svar fra DIBK. Ett Tr1-trapperom for plan 1-4 og ett Tr2-trapperom for p-kjeller. Maksimal lengde på rømningsvei i RKL 4 er 30 m. Dette er ivaretatt med foreliggende arkitektonisk design. / RIBr Side 12 av 19
Figur 1: Krav til utforming av rømningsvindu (NBI, 2005) 11-14 Rømningsvei Tabell 10 Ytelseskrav for rømningsvei Ytelseskrav Ansvar Merk I byggverk i RKL 4 må fri bredde (lysmål) i rømningsvei være min. 0,9 m. Fri bredde i trapp må være som for rømningsvei generelt. Rekkverk kan stikke inntil 10 cm ut fra vegg uten at den frie bredden reduseres. Dør i rømningsvei kan manuelt føres til åpen stilling med åpningskraft på maksimum 20 N. Dør i utgang til det fri må ha fri bredde (lysmål) min. 0,9 m (normalt 10 M v/180 graders åpning og 11 M v/90 graders åpning). Det er ikke tillat med en underskridelse mer enn 0,05 m. Dør i utgang til det fri må lett kunne åpnes slik at den er enkel å bruke for alle personer, samt ha et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake (ikke smekklås). 11-15 Tilrettelegging for redning av husdyr Ikke relevant. Side 13 av 19
11-16 Tilrettelegging for manuell slukking Tabell 11 Tiltak for manuell slukking Ytelseskrav Ansvar Merk Byggverk i risikoklasse 4 må ha enten håndslokkeapparat eller egnet brannslange som rekker inn i alle rom. Håndslokkeapparat i hver leilighet. Min. 6 kg pulverapparat og brannslanger i p-kjeller. Anbefaler maks. 25 m slangetrommel. Slokkeutstyr i p-kjeller skal merkes med plogskilt. Brannvernplaner angir forslag til plassering. / RIV 11-17 Tilrettelegging for rednings- og slukkemannskaper setter følgende ytelseskrav for tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap: Tabell 12 Ytelseskrav for tilrettelegging av rednings- og slukkemannskaper Ytelseskrav Ansvar Merk Det må være kjørbar atkomst for brannvesenets biler fram til bygningen, og oppstillingsplass for brannvesenets biler og utstyr. Angitt som forslag på vedlagte situasjonsplan Tak, sjakter og hulrom må være tilgjengelig for inspeksjon og effektiv slokking. Det må plasseres brannkum 25-50 meter fra inngangen av hovedangrepsvei. Brannkummene må levere 50 l/s fordelt på begge brannkummene. Se vedlagte ledningsplan L / RIB Hele bygget skal være dekket av brannkummer. Kapasiteten må være minimum 50 l/s. RIV Balkonger, vinduer, fasadeplater, utkragede bygningsdeler og lignende bør festes med ubrennbare festemidler. Balkonger og lignende bør forankres i bygningens hovedbæresystem. RIB Stigeledning for brannvesenet i brannslusene i p-kjeller. Forslag plassering stigeledning er angitt på brannvernplan. RIV sjekker og avklarer endelig plassering med det lokale brannvesenet. Type koblinger må avklares med brannvesenet. Stigeledning etableres som kompensering for manglende sekundærangrepsvei til p-kjeller for brannvesenet. Behandlet i del A.3 konsekvensanalyse. RIV Fravik Angrepsvei til brannvesenet skal være uavhengig av rømningsvei, og innsatsvei skal ikke overstige 50 meter. Behandlet i del A.3 konsekvensanalyse. RIB Fravik Det må være en lett synlig orienteringsplan som inneholder nødvendig informasjon om brannskillende bygningsdeler, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr og branntekniske installasjoner (alarm- og slokkeanlegg) for parkeringskjelleren på vegg ved inn- og utkjøringsrampe og i alle angrepsveier. Må lages før bygget tas i bruk. RIB Side 14 av 19
Tilgjengelighet frem til bygningen Kriterier for adkomstvei og oppstillingsplass for utrykningskjøretøyer (www.tbrt.no, 2011): Kjørebredde, minst Biloppstillingsplass for maskinstige (minste bredde) 3,5 m 5,7 m Stigning, maks 1:8 (12,5 %) Fri kjørehøyde, minst Svingradius (ytterkant vei) 4 m 13 m Type kjøretøy Totalvekt Akseltrykk Punktbelastning støtteben Mannskapsbil 15 tonn 9 tonn Lift/stigebil 20 tonn 12 tonn 7,8 kg/cm 2 (30*60 cm) Tankbil 26 tonn 19/2 (boggie) Vedrørende tilgjengelighet for høyderedskap (stigebil/ lift) vises det til rekkeviddediagram (se Rekkeviddediagram for høyderedskap). Brann- og redningstjenestens bærbare stiger rekker, ved optimale forhold, maksimalt 8,5 meter. (www.tbrt.no, 2011) Side 15 av 19
DEL A.3 Fravik fra preakseptert løsning, Konsekvensanalyse Spesifisering og begrunnelse for fravik med kun en angrepsvei til p-kjeller for brannvesenet, uten behov for etablering av en ekstra angrepsvei. 11-17 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Beskrivelse av fravik fra : P-kjelleren utformes med en hovedangrepsvei for brannvesenet og 3 stk sekundærangrepsveier. angir at antall og plassering av brannvesenets angrepsveier til parkeringskjeller må være slik at alle deler av parkeringskjelleren kan nås med maksimalt 50 m slangeutlegg fra angrepsvei. Dersom en kjeller inneholder to eller flere brannseksjoner, må det være minst én angrepsvei til hver brannseksjon. angir også at angrepsvei til p-kjeller må være uavhengig av rømningsveier. Hovedangrepsvei til p-kjeller med 50 m slangeutlegg vil ikke dekke p-kjelleren fullt ut. Derfor er det behov for angrepsvei nr. 2. Denne er gjennom trappeløsning i hvert bygg. Funksjonskrav gitt i TEK: TEK angir at byggverk skal plasseres og utformes slik at rednings- og slokkemannskap, med nødvendig utstyr, har brukbar tilgjengelighet til og i byggverket for rednings- og slokkeinnsats. Kompenserende tiltak: Følgende kompenserende tiltak gjør det mulig å ha kun en angrepsvei til p-kjeller for brannvesenet, uten behov for etablering av en ekstra angrepsvei til p-kjeller: - Etablering av stigeledning med 2 uttak i alle brannslusene i p-kjeller. - Bruk av trappeløsning i hvert bygg som sekundærangrepsvei til p-kjeller for brannvesenet. - Mekanisk røykventilasjon (Det er krav om det, men det kan brukes som kompenserende tiltak). Konsekvensvurdering: Oppstår det en brann i nærheten av angrepsveien til p-kjelleren for brannvesenet, kan slokkemannskapene benytte seg av trapperommene (3 stk sekundærangrepsveier til p-kjeller) og gå inn i brannslusene for tilkobling av slange på stigeledning og så begynne å slokke brannen der det brenner. TC anser at denne løsningen er god nok. Konklusjon: Det kan konkluderes med at p-kjeller kan utformes med en angrepsvei for brannvesenet gitt at kompenserende tiltak som er beskrevet i rapporten gjennomføres. Sikkerhetsnivået i TEK er ivaretatt. Side 16 av 19
Konklusjon Byggene er planlagt utført i henhold til kombinasjonsløsning av preaksepterte løsninger i og fravik fra. Fravik er dokumentert i konsekvensanalyse. Det konkluderes med at krav til brannsikkerhet gitt i TEK er tilfredsstilt, forutsatt at byggene utføres som beskrevet i denne rapporten. Bibliografi DIBK. (2010). Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK 10). Direktoratet for byggkvalitet. DIBK. (2000). Røykventilasjon. Temaveiledning. Melding HO-3/2000. Direktoratet for byggkvalitet. DIBK. (2010). Veiledning om tekniske krav til byggverk ( 10). Direktoratet for byggkvalitet. NBI. (2003). 321.038 Ledesystem for rømning. Norges byggforskningsinstitutt. NBI. (2009). 520.333 Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier. Norges Byggforskningsinstitutt. NBI. (2006). 520.342 Gjennomføringer i brannskiller. Norges byggforskningsinstitutt. NBI. (2005). 520.391 Vinduer som rømningsvei. Forutsetninger og utførelse. Standard Norge. (2009). NS 3926 - Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. Standard Norge. Standard Norge. (2003). NS-EN 54 Brannalrmanlegg. Standard Norge. Standard Norge. (2009). NS-INSTA 900 Boligsprinkel Del 1: Dimensjonering, installering og vedlikehold. Standard Norgge. www.tbrt.no. (2011, 04 15). Hentet 02 15, 2013 fra http://www.tbrt.no/files/retningslinjer%20for%20tilrettelegging%20revidert15042011.pdf Side 17 av 19
Vedlegg: 1. Spørsmål og svar fra DIBK vedrørende ett trapperom utført som rømningsvei og minst ett vindu eller balkong som er tilgjengelig for rednings- og slokkeinnsats, jf. 11-17. Skal brannvesenet gi aksept for vindu eller balkong som skal være tilgjengelig for brannvesenets høyderedskaper i boligblokker inntil 8. Etasjer og brannvesenet hindre oppføring av boligblokker som er høyere enn det de har utstyr for eller ressurser til? Brannvesenet skal dimensjoneres i forhold til den risiko bebyggelsen representerer. Dette framgår av Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen, som sier at kommunen skal ha et brannvesen som er organisert og dimensjonert på grunnlag av den risiko og sårbarhet som foreligger. Dersom forutsetningene endres, f.eks. ved at kommunen åpner for en annen type bebyggelse enn den tradisjonelle på stedet og som brannvesenet er dimensjonert for - må organiseringen og dimensjoneringen av brannvesenet vurderes på nytt basert på en risiko- og sårbarhetsanalyse. Konsekvenser av at det tillates å bygge høyere byggverk enn tidligere i en kommune, bør derfor vurderes av kommunen - inkl. brannmyndigheten - på planstadiet, slik at man unngår denne problematikken i forbindelse med konkrete byggesaker. Spørsmål knyttet til krav i Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen må rettes til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Byggeforskriften (TEK10) stiller bare krav til selve byggverket. Dette omfatter blant annet at byggverket skal være tilgjengelig og tilrettelagt for rednings- og slokkemannskap, jf. 11-17. TEK10 11-13 sier at brannceller i byggverk i risikoklasse 4 med inntil 8 etasjer kan ha utgang til ett trapperom utført som rømningsvei forutsatt at minst ett vindu eller balkong er tilgjengelig for rednings- og slokkeinnsats. Vindu/balkong er altså her ikke å regne som en ordinær rømningsvei, men skal likevel være tilgjengelig og tilrettelagt for den innsatsen brannvesenet er kapable til å utføre. Brannvesenets aksept er ikke lenger relevant. Det er ikke nødvendig med brannvesenets aksept for å oppfylle krav i TEK10 om at byggverket skal være tilgjengelig. Publisert 25. februar 2013 Link: http://www.dibk.no/no/tema/sikkerhet1/sporsmal-og-svar-om-brannsikkerhet/ Side 18 av 19
2. Parkeringskjellere Branner i større parkeringskjellere har vist seg vanskelig å håndtere for brannvesenet. Det må derfor gjøres særskilte tiltak for å tilrettelegge for rednings- og slokkeinnsats i slike objekter. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt: 1. I parkeringskjellere som har bruttoareal mindre enn 400 m 2 eller har et automatisk slokkeanlegg, er det tilstrekkelig med normal ventilasjon (klima- og eksosventilasjon). 2. Parkeringskjellere uten automatisk slokkeanlegg og med bruttoareal større enn 400 m 2 må ha røykventilasjon. Dette kan være termisk røykventilasjon i samsvar med kapittel 10 i Melding HO-3/2000 Røykventilasjon. Temaveiledning eller mekanisk røykventilasjon basert på lateralt/langsgående ventilasjonsprinsipp. 3. Mekanisk røykventilasjon må ha ventilasjonsretning vekk fra inn- og utkjøringsrampe til parkeringskjelleren og til røykutkast i motsatt ende av rommet, plassert slik at røykspredning til overliggende byggverk unngås i størst mulig grad. 4. Røykventilasjonen må dimensjoneres slik at det oppnås en lufthastighet i alle deler av rommet som hindrer tilbakestrømming av brannrøyk, normalt minst 1,0 m/s. 5. Antall og plassering av brannvesenets angrepsveier til parkeringskjeller må være slik at alle deler av parkeringskjelleren kan nås med maksimalt 50 m slangeutlegg fra angrepsvei. Dersom en kjeller inneholder to eller flere brannseksjoner, må det være minst én angrepsvei til hver brannseksjon. 6. Angrepsvei må være uavhengig av rømningsveier. 7. Det må være en egen branncelle mellom heissjakt og parkeringskjeller. Denne branncellen kan ikke være en del av brannvesenets angrepsvei. For parkeringskjeller over 400 m² må branncellen utføres som brannsluse. 8. Angrepsveier (trapperom) til parkeringskjellere med plan under øverste kjellergulv må ha brannsluse med tørropplegg for slokkevann på hvert plan. 9. Angrepsvei må være skilt fra resten av byggverket med murte eller støpte bygningsdeler med brannmotstand minst EI 60 A2-s1,d0 [A 60]. 10. Det må være en lett synlig orienteringsplan som inneholder nødvendig informasjon om brannskillende bygningsdeler, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr og branntekniske installasjoner (alarm- og slokkeanlegg) for parkeringskjelleren på vegg ved inn- og utkjøringsrampe og i alle angrepsveier. Røykventilasjon av parkeringskjeller er et tiltak for tilrettelegging for rednings- og slokkeinnsats. Røykventilasjon erstatter derfor ikke brannalarmanlegg eller automatisk slokkeanlegg. Side 19 av 19
14852 t. _oy=zog pee.pro"uu {s41 a 3 \ 't1 't8748 \ ú ou9o}u9**í.22 18749 18751 3Z \qô 14344 14343 / rì 't0 18750 P{c 4 P a Ø (tj \-t o o l4 I Ê P m VL 32 PEL J, VL 32 l) )./ a tr I n + l?8 I I WN Rensemlegg wn Bmseng tr Oljeutskillu a Smdfangskum Grmpunk @ Pumpekun o Septiktank a Slmawkiller E Sluk med smdftng tr Sluk ^ Utslippspunkt Hyrhmt Pumpestasjon spillvmn Imtak Pumpestæjon,a Km o Kum E o wn Reduksjonskum Rmsemlegg (sp) må som ôr enlerende. O Rissa Kommune Anúepunk N Kommunalteknikk Dato: sig : 2012.11.01 TGR Mllestol* 1: I ^ 000