MAX MIN RESET. 7 Data Inn Data Ut. Load

Like dokumenter
UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

F = a bc + abc + ab c + a b c

UNIVERSITETET I OSLO

Dagens temaer. Sekvensiell logikk: Kretser med minne. D-flipflop: Forbedring av RS-latch

EKSAMEN (Del 1, høsten 2015)

UNIVERSITETET I OSLO

Høgskoleni østfold EKSAMEN. Emnekode: Emne: ITD13012 Datateknikk (deleksamen 1, høstsemesteret) Dato: Eksamenstid: kl til kl.

INF1400. Karnaughdiagram

1 Vekt 15% 1-a. 1-b. 1-c. 1-d

UNIVERSITETET I OSLO

Høgskoleni østfold EKSAMEN. Dato: Eksamenstid: kl til kl. 1200

Emnenavn: Datateknikk. Eksamenstid: 3 timer. Faglærer: Robert Roppestad. består av 5 sider inklusiv denne forsiden, samt 1 vedleggside.

- - I Aile trykte og skrevne. samt kalkulator

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag INF1400 H04

Dagens temaer. temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation. av sekvensielle kretser. and Architecture. Tilstandsdiagram.

EKSAMEN Emnekode: ITD13012

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

NY EKSAMEN Emnekode: ITD13012

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er

1. del av Del - EKSAMEN

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and. ! Kort repetisjon fra forrige gang

Oppgave 1 JK-flip-flop (Total vekt 20%)

En mengde andre typer som DVD, CD, FPGA, Flash, (E)PROM etc. (Kommer. Hukommelse finnes i mange varianter avhengig av hva de skal brukes til:

Dagens tema. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Repetisjon, design av digitale kretser. Kort om 2-komplements form

EKSAMEN I FAG TFE4101 KRETS- OG DIGITALTEKNIKK

UNIVERSITETET I OSLO.

Løsningsforslag til EKSAMEN

4 kombinatorisk logikk, løsning

IN1020. Sekvensiell Logikk

TELE2010A Digital Systemkonstruksjon

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

Tilstandsmaskiner (FSM) Kapittel 5

Dagens temaer. Architecture INF ! Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and

Løsningsforslag til 1. del av Del - EKSAMEN

Dagens tema. Dagens tema hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er. Tellere og registre

INF2270. Sekvensiell Logikk

Repetisjon digital-teknikk. teknikk,, INF2270

UNIVERSITETET I OSLO

Seksjon 1. INF2270-V16 Forside. Eksamen INF2270. Dato 1. juni 2016 Tid Alle trykte og skrevne hjelpemidler, og en kalkulator, er tillatt.

INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk

INF3340. Tilstandsmaskiner

EKSAMEN (Del 1, høsten 2014)

INF3340/4340. Synkrone design Tilstandsmaskiner

UNIVERSITETET I OSLO

Oppsummering av digitalteknikkdelen

7. Hvilket alternativ (A, B eller C) representerer hexadesimaltallet B737 (16) på oktal form?

Dagens temaer. Dagens temaer er hentet fra P&P kapittel 3. Motivet for å bruke binær representasjon. Boolsk algebra: Definisjoner og regler

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

Digitalstyring sammendrag

IN1020. Logiske porter om forenkling til ALU

Løsningsforslag til 1. del av Del - EKSAMEN

INF3340/4431. Tilstandsmaskiner

MIK 200 Anvendt signalbehandling, Lab. 5, brytere, lysdioder og logikk.

UNIVERSITETET I OSLO

Høgskoleni Østfold. 1. del av Del - EKSAMEN. Datateknikk. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle sporsmal teller likt til eksamen.

Forelesning 3. Karnaughdiagram

Forelesning 5. Diverse komponenter/større system

SIE 4005, 8/10 (3. Forelesn.)

Løsningsforslag til eksamen i INF2270

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

Forelesning 7. Tilstandsmaskin

INF1400. Sekvensiell logikk del 1

, ~', -~ lalle trykte og skrevne hjelpemidler. I Kalkulator som ikke kan kommunisere med andre.

Datamaskiner og operativsystemer =>Datamaskinorganisering og arkitektur

EKSAMEN I FAG TFE4101 KRETS- OG DIGITALTEKNIKK

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk

LØSNINGSFORSLAG 2006

EKSAMEN. Informasjon om eksamen. Emnekode og -navn: ITD13012 Datateknikk. Dato og tid: timer. Fagansvarlig: Robert Roppestad

TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Gunnar Tufte

RAPPORT LAB 3 TERNING

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Fredag 25. mai Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG

Generell informasjon

INF1400. Tilstandsmaskin

UNIVERSITETET I OSLO

1 (vekt 10%) +5V. Rb Out. (Ron)

UNIVERSITETET I OSLO

Forelesning 6. Sekvensiell logikk

Bokmål / Nynorsk / English NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK. Eksamen TFY4185 Måleteknikk

TFE4101 Krets- og Digitalteknikk Høst 2016

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i læreboken. Oppbygging av flip-flop er og latcher. Kort om 2-komplements form

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

INF2270. Datamaskin Arkitektur

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK Fredag 21. mai 2004 Tid. Kl

INF1400. Sekvensiell logikk del 1

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Kort repetisjon fra forrige gang. Kombinatorisk logikk

Kapittel 5 Tilstandsmaskin

Synkron logikk. Sekvensiell logikk; to typer:

Løsningsforslag i digitalteknikkoppgaver INF2270 uke 5 (29/1-4/2 2006)

INF2270. Datamaskin Arkitektur

UNIVERSITETET I OSLO

ITPE2400/DATS2400: Datamaskinarkitektur

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Lørdag 5. juni Tid kl. 09:00 13:00. Digital sensorveiledning

INF1400. Tilstandsmaskin

EKSAMEN I FAG TFE4101 KRETS- OG DIGITALTEKNIKK, LF DIGITALTEKNIKKDELEN AV EKSAMEN (VERSJON 1)

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK

Løsningsforslag til regneøving 6. a) Bruk boolsk algebra til å forkorte følgende uttrykk [1] Fjerner 0 uttrykk, og får: [4]

UNIVERSITETET I OSLO.

Transkript:

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 240 çç Digital Systemkonstruksjon Eksamensdag: 6. desember 2000 Tid for eksamen: 9.00 ç 15.00 Oppgavesettet er p 5 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: Ingen Ingen Kontroller at oppgavesettet er komplett f r du begynner besvare sp rsm lene. Oppgave 1 1-a èvekt 5 èè En krets har inngangene a,b,c,d og en utgang gitt av funksjonen: F=a'b'd+a'bcd+ac'd+ab'cd Forenkle funksjonen ved bruke Karnaugh-diagram og implementer den med et minimalt antall 2-input NAND-porter. Anta at inngangssignalene çnnes i b de invertert og ikke-invertert utgave. 1-b èvekt 5 èè Hva menes med hasard i en kombinatorisk krets? Er dette et problem i en synkron sekvensiell krets? Begrunn svaret. 1-c èvekt 5 èè Gitt funksjonen: F=ab+a'c' Dersom funksjonen implementeres med AND, OR og NOT porter er det da mulighet for at hasarder oppst r? Begrunn svaret. Vis eventuelt hvordan hasarder kan unng s for den gitte funksjonen. èfortsettes p side 2.è

Eksamen i IN 240, 6. desember 2000 Side 2 Oppgave 2 Digitalt termometer Du skal i denne oppgaven designe og implementere et styringssystem til et digitalt termometer som ser ut som f lger: MAX MIN RESET Termometeret m ler temperaturen è0-99 o Cè gjennom en innebygd sensor og viser temperaturen p et display best ende av to -segmenter. Normalt vises n v rende temperatur. Brukeren kan velge heller f vist registrert maksimum eller minimumstemperatur ved trykke inn henholdsvis MAX eller MIN trykknappen. Da skal denne temperaturen vises i 2s f r displayet g r tilbake til vise n v rende temperatur. Termometeret skal hele tiden oppdatere maksimum og minimumstemperaturen, dersom n v rende temperatur g r henholdsvis over eller under den som ligger lagret i termometeret. Brukeren kan çnullstilleç lagret maksimum og minimumstemperatur ved trykke p RESET. Idet brukeren gj r det skal det vises ç00ç p displayet i 1s og maksimum og minimumstemperaturen settes lik n v rende temperatur. Det çnnes tre -bits registre for henholdsvis n v rende, maksimum og minimumstemperatur. Hvert av dem kan representeres med f lgende symbol: Data Inn Data Ut Load En trykknapp gir ut ç1ç i en klokkeperiode n r den trykkes ned. En kan anta at signalet fra en trykknapp er fri for st y. En kan videre anta at temperatursensoren selv er i stand til oppdatere registeret for n v rende temperatur. For eksempel, hvis temperatursensoren m ler 25 o C, lagrer den bin rverdien til dette tallet i registeret. Displayet har innebygd dekoding slik at det tar imot et syvbits bin rtall p inngangen. Dette er korresponderer direkte med tallet è00-99è som blir vist p de to -segmentene. Anta at det çnnes en oscillator med klokkefrekvens lik 1Hz tilgjengelig, samt at brukeren kun trykker ned en av trykknappene av gangen. Spesiçser eventuelt egne forutsetninger du gj r utover oppgaveteksten. 2-a èvekt 5èè Beskriv hvordan to syvbits bin rtall A = A 6 A 5 A 4 A 3 A 2 A 1 A 0 og B = B 6 B 5 B 4 B 3 B 2 B 1 B 0 kan sammenlignes ved hjelp av digitale logiske porter for vise enten A>B, A = B eller A<B. Det skal benyttes en utgang for èfortsettes p side 3.è

Eksamen i IN 240, 6. desember 2000 Side 3 hver av disse, slik at kretsen f r tre utganger. For eksempel, dersom A>B skal utgangen for ça >Bç g h y, mens de to andre er lave. Kretsen kan representeres med f lgende symbol: A B A>B A=B A<B 2-b èvekt 20èè Design en krets for realisere termometerets registrering av maksimum og minimumstemperatur. Ta ogs med i denne kretsen hvordan du kan f displayet til vise nsket informasjon i henhold til beskrivelsen over. Se bort fra innlesningen av trykknapper i denne omgang. Benytt symbolene som er deçnert over sammen med eventuellèeè komponentèerè du mener kreves i tillegg. Tegn deretter et ASM-diagram for en tilstandsmaskin som sjekker trykknappene og s rger for at brukervalg f rer til at displayet viser tilh rende informasjon i henhold til beskrivelsen over. Diagrammet m samsvare med de designvalg som er tatt i f rste del av dette punktet. 2-c èvekt 15èè Implementer ASM-diagrammet du beskrev i forrige punkt i form av en synkron tilstandsmaskin. Bruk D-vipper til lagre tilstandsvariablene. Tegn skjema for kretsen du designer. Bruk s f komponenter som mulig. Kretsen du designer m sammen med èeventuelt en modiçsert utgave avè kretsen du designet i punkt 2-b realisere et fungerende termometer i henhold til beskrivelsen over. 2-d èvekt 15èè Skriv et VHDL program i çbehavioral styleç for hele systemet du beskrev i punkt 2-b. Programmet skal b de s rge for at termometeret registrerer maksimum og minimumstemperatur og er i stand til behandle tastetrykk. Benytt f lgende entitet for systemet: ENTITY termkontroll IS PORT è clk : IN BIT; -- Klokke reset : IN BIT; -- Trykknapp som er ``1'' n r den trykkes inn max : IN BIT; -- Trykknapp som er ``1'' n r den trykkes inn min : IN BIT; -- Trykknapp som er ``1'' n r den trykkes inn senstemp : IN INTEGER RANGE 0 TO 99; -- Registerutgang som inneholder -- n v rende temperatur display : OUT INTEGER RANGE 0 TO 99; -- Utgang som skal g til display è; END termkontroll; èfortsettes p side 4.è

Eksamen i IN 240, 6. desember 2000 Side 4 Oppgave 3 Minne 3-a èvekt 5èè Hvilke hovedtyper av kretser çnnes for permanent lagring av data og program ètradisjonelt kalt ROMè? Hva er fortrinnet med de nyeste typene av kretser framfor de eldre? 3-b èvekt 5èè Hva er en RAM-krets og hvilke fordeler og ulemper har den i forhold til kretstypen i punkt 3-a? 3-c èvekt 10èè Et minnesystem basert p RAM skal designes. F lgende RAM-krets er tilgjengelig: 22 RAM ADR DATA CS 16 DATA: Data inn/ut (16 linjer) ADR: Adresse (22 linjer) CS: Chip Select R/W: Read/Write R/W Den har en lagringskapasitet p 8 Mbyte og kommuniserer med 16 datalinjer. Datalinjene er aktive n r CS=ç1ç, mens de er ikke-aktive èh yohmigeè n r CS=ç0ç. De 22 adresselinjene kan aksessere 2 22 =4M lokasjoner 2 byte ienram-krets. Minnesystemet skal v re p 64 Mbyte totalt og kobles til en prosessor som er representert med f lgende forenklede symbol: CPU DATA ADR 32 24 DATA: Data inn/ut (32 linjer) ADR: Adresse (24 linjer) R/W: Read/Write R/W Prosessoren skal kunne lese og skrive data med 32 bits ordbredde. Bestem det n dvendige antallet RAM-kretser for lage minnesystemet. Tegn deretter et kretsskjema som realiserer det ved bruke symbolene som er deçnert over sammen med eventuellèeè komponentèerè du mener kreves i tillegg. èfortsettes p side 5.è

Eksamen i IN 240, 6. desember 2000 Side 5 Oppgave 4 Embedded Systemer 4-a èvekt 5èè Hvilke grunnleggende egenskaper har et çreaktivt real-time embedded systemç som skiller det fra en tradisjonell datamaskin? Hvorfor kan det v re viktig med en formell designmetodikk for slike systemer? 4-b èvekt 5èè Hva g rikorthet de to hovedtypene av validering av embedded systemer ut p? Hvilke tre trinn best r vanligvis syntesefasen av for et embedded system?