På flukt fra bombene. Nå er det Cow Parade! Fred i Nepal?

På flukt fra bombene Nå er det Cow Parade! Fred i Nepal? U-NYTT 3 2006

Hva er best bistand? Vi som arbeider med bistand og utvikling må leve med en kontinuerlig debatt og diskusjon omkring vårt arbeid. Nytter bistand? Brukes pengene effektivt? Hvilke motiver driver de som arbeider med dette? Vi i Utviklingsfondet følger denne debatten og kritikken som kommer med stor oppmerksomhet, og forsøker å bidra positivt. Nylig har et offentlig utvalg (Rattsøutvalget) levert sin innstilling om «de frivillige organisasjoners rolle i norsk utviklingssamarbeid» Rapporten setter søkelyset på mange viktige problemstillinger, og kommer med en rekke både gode og dårlige forslag. Vår hovedinnvending er at utvalget i liten grad ser viktigheten av støtte til det sivile samfunn i de fattige landene. Vi mener at demokrati og godt styresett i et samfunn avhenger av at det finnes et mangfold av organisasjoner og bevegelser som representerer ulike grupper og interesser. Noen må passe på at myndighetene gjør den jobben de skal gjøre, i form av skoler, matsikkerhet, infrastruktur og alt det andre det er så skrikende mangel på. Utviklingsfondet har mange meninger om norsk og internasjonal bistands-politikk. Siden en betydelig del av vår finansiering kommer fra offentlige myndigheter, er det spesielt viktig for oss å følge debatten. Bistandsdebatten er viktig fordi den også rommer en debatt om kvalitet i bistandsarbeidet. Alt for mye av bistandsdebatten handler om prosenter og milliarder. Ettersom vi ikke er blant de største organisasjonene, er vi nødt til å arbeide hardt for å vise hvordan vårt arbeid drives, og hvorfor det må fortsette, til fattigdom er utryddet og miljøressurser i sør forvaltes på en bærekraftig måte. For å leve opp til disse ambisjonene, må vi stadig tilpasse og forbedre vårt arbeid. Utviklingsfondet er inne i en strategiprosess for perioden 2007-2011, og vi kan allerede nå skimte en rekke endringer. Disse handler på ingen måte kun om tilpasning til forvaltningsmessige trender, men om at verden endrer seg. Vi kommer til å videreføre satsingen på matsikkerhet, miljø, sosial mobilisering og globale strukturer. I tillegg kommer vi til å legge større vekt på: at menneskeskapte klimaendringer har alvorlige konsekvenser for småbønder og gjeterfolk, bl.a i Afrika. pastoralisters (husdyrnomader) rolle i matproduksjon og forvaltning av jord, skog, savanne og biodiversitet. nytenkning i forhold vår arbeidsmåte, spesielt i forhold til forankring og tilstedeværelse i våre prioriterte land. Er det egentlig mulig å bruke 15 millioner i et land på en forsvarlig måte kun gjennom lokale partnere? Når man de fattigste, svakeste partnerne på denne måten? (Se artikkel s 7.) I løpet av høsten vil vi åpne for innspill til strategiprosessen fra våre støttespillere og andre interesserte. Følg med på www.utviklingsfondet.no, og abonner på vårt månedlige, elektroniske nyhetsbrev for å få med deg de siste oppdateringene. Eksport av chili er blitt en nyttig ekstrainntekt for bønder i Malawi. Foto: Camilla Mellemstrand Utviklingsfondet er en frittstående miljø- og utviklingsorganisasjon. Gjennom bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter støttes miljø- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo. Tlf: 23 10 96 00. Kontonummer: 1254 20 17412 U-nytt trykkes på G-print 115g papir, som er trefritt, mattbestrøket og ikke klorbleket. Papiret er sertifisert ISO14001, EMAS. Ansvarlig redaktør: Christoffer Ringnes Klyve. Redaksjonsassistenter: Anette Tjomsland og Anette Wilhelmsen. Utgivelsen og Utviklingsfondets bistandsprosjekter støttes av Norad og Utenriksdepartementet. E-post: u-fondet@u-fondet.no, internett:http://www.utviklingsfondet.no/ Forsidebildet er fra Nepal, og er tatt av Aksel Nærstad/Utviklingsfondet

Ny utviklingsfondet.no WTO og Norge Den 4. september lanserte Utviklingsfondet nye websider. Etter et halvt års arbeid har vi nå både finere design og en mer brukervennlig struktur. Håper vi. Vi vil gjerne ha tilbakemeldinger, så besøk www.utviklingsfondet.no, og si hva du syns! G L O B A L I S E R I N G S K O N F E R A N S E N 2 0 0 6 De som har for mye, blir bare rikere. Hvorfor? Kongeglans i Spikersuppa Norges regjering har lovet en ny kurs. Hva skjer? Venstrepartier vinner valgene i Latin-Amerika. Vinner folkene frihet? Nye bevegelser vil skape en bedre Kronprinsparet markerte sin 5 års bryllupsdag verden. ved Hvem å invitere er 22 vi? frivillige organisasjoner til Spikersuppa i regi av sitt humanitære fond. Standen til Utviklingsfondet var bygd opp Globaliseringskonferansen er for deg som søker kunnskap fordi du vil forandre verden. Vi møtes på Folkets hus i Oslo til fire dager med Globaliseringskonferansen debatt, foredrag, film, teater, bokbad og Globaliseringskonferansen arrangeres for 6. gang konserter. 19. 22. oktober på Folkets Hus i Oslo. Over 40 organisasjoner i Norge står bak arrangementet som i år tilbyr mer enn 60 forskjellige seminarer og Folkets Hus, Oslo i ekte bondestil med høy på gulvet og en bonde i helfigur. Kronprinsessen som selv har vært i Malawi var svært interessert i Utviklingsfondets arbeid med bønder der. verksteder med innledere fra store deler av verden, deriblant Bolivias vannminister Abel Manmani og norske statsråder. For påmelding og fullt program se www. globalisering.no 19. - 22. 19. - 22. oktober 2006 Globaliseringskonferansen arrangeres av Norges Sosiale Forum en guru reklame kreasjon Handelskampanjen arrangerte et meget vellykket åpent møte om WTO med utenriksminister Jonas Gahr Støre den 10. august. Støre la vekt på at det er viktig for alle parter at forhandlingene kommer i gang igjen, samtidig som han påpekte at WTO-regelverket på langt nær er fullkomment. Linn Herning fra Handelskampanjen innledet sammen med Støre. Les begge innleggene på www.handelskampanjen.no Nye (og gamle) ansatte Svend Skjønsberg er tilbake som leder for programavdelingen etter to års permisjon. Tone Dalen har begynt som leder for den nye kommunikasjonsavdelingen. Darya Djamshidi er praktikant i programavdelingen, mens Siv Helen Strømland og Anette Tjomsland er nye praktikanter i kommunikasjonsavdelingen. Husk å melde fra til oss når du flytter, så vi kan sende U-Nytt til din nye adresse. Du kan opplyse om ny adresse på epost: u-fondet@ u-fondet.no, eller på telefon 23 10 96 00. Du kan også velge å ikke få U-nytt i posten i det hele tatt, men heller abonnere på vårt elektroniske, månedlige nyhetsbrev.

Nepal: Landet med ni liv Nepal er en katt med ni liv. Landet lander alltid på beina, om enn ofte noe haltende, sier Utviklingsfondets Nepal-koordinator Olav Myrholt og ser inn i krystallkula for Nepal. Dersom det blir fred i Nepal, reduseres usikkerheten. Foto: Aksel Nærstad/Utviklingsfondet vi forhåpentligvis et prosjekt fra 2007. Humla er det fattigste området i Nepal og det eneste hvor folk faktisk sulter. På grunn av krigssituasjonen har vi bare hatt et pilotprosjekt der, men nå håper vi at dette prosjektet kan bli en av bærebjelkene i Utviklingsfondets arbeid i Nepal. Landreform Blant Nepals befolkning er det også veldig mange jordløse eller folk med for lite jord. Landreform har så langt i forhandlingsprosessen mellom Maoistene og regjeringspartiene ikke vært noe tema, men Utviklingsfondet vil fokusere mer på dette framover. Fra 2007 setter vi i gang et nytt pilotprosjekt hvor vi skal finne ut hvordan det best er mulig å gi jordløse økt tilgang på dyrkningsjord. Men er det fred i Nepal? Myrholt vil ikke gå så langt som å si at det er fred i Nepal. Det er våpenstillstand. Men optimismen og troen på fred og demokrati er større enn på lenge. Utfordringen frem mot valget er å bygge opp et levende lokaldemokrati som vil være roten til en stabil og ansvarlig regjering. I mellomtiden fortsetter Utviklingsfondet også på å lære opp sine partnere i konflikthåndtering. For en litt halt katt kan dette være nyttig. Siv Helén Strømland er kommunikasjonsassistent i Utviklingsfondet. siv.helen@u-fondet.no Utviklingsfondet står overfor mange utfordringer i sitt videre engasjement i Nepal, men Myrholt påpeker at mye har forandret seg til det bedre under våpenhvilen som har vart siden mai 2006. I tiden med åpen konflikt mellom partene i Nepal var det vanskelig å komme ut på landsbygda, enten av sikkerhetshensyn eller av hensyn til lokalbefolkningen. Nå er det blitt mye lettere å komme seg frem, og det har stor betydning for kontakten med våre lokale partnerorganisasjoner, sier Myrholt. Selv om det nå er lettere å besøke prosjektområder, påpeker han at det ikke er snakk om en fullstendig frihet. Maoistene holder fortsatt kontroll over store deler av landsbygda med frykt og trusler om vold. De vil ikke legge fra seg våpnene før de er sikre på at en del ting blir som de ønsker frem mot valget. Dette forstyrrer også fredsforhandlingene fordi krefter i de etablerte partiene mener det er umulig å forhandle om fred mens Maoistene fortsatt har våpen. Nye muligheter i Humla Våpenhvile og håp om en varig fred åpner for nye muligheter. Vi ønsker å utvide vårt arbeid i Nepal, men det må gjøres litt langsomt fordi situasjonen i landet fremdeles er usikker. I området Humla nordvest i Nepal starter Nepal I 1996 erklærte den maoistiske opprørsbevegelsen krig i Nepal I april 2006 erklærte kong Gyandra at han oppga sin absolutte makt, den gamle regjeringen ble gjeninnsatt, og siden da har det vært våpenhvile i landet. Maoistene og regjeringspartiene forhandler nå om premissene for valget til en ny grunnlovsgivende forsamling som er planlagt i 2007.

Hørte bombene falle Fredag 11. august hørte jeg et stort smell, forteller Kushal Gurung (25). Senere samme dag fant vi ut at krigen i nord av Sri Lanka hadde begynt. Jeg ville reise ut av Killinochi, men så stengte regjeringshæren grensene til byen. Nepalske Kushal Gurung er med i Utviklingsfondets fredskorpsprogram og hadde arbeidet med miljøspørsmål i seks måneder da han plutselig ble innestengt i den LTTE- kontrollerte byen. Alle var redde den første dagen, men så roet vi oss ned. Vi måtte bare innfinne oss med at vi ikke kunne komme oss ut av Killinochi, forteller Kushal. Livet i Killinochi Regjeringens bombing fører bare til at folks liv blir vanskeligere, og at støtten til LTTE øker. De som tidligere ikke støttet dem, gjør det nå. De som allerede støttet LTTE har blitt mer radikale, hevder Kushal. Han forteller at da han kom til Killinochi i mars var alt normalt, men at man nå kan se LTTE trene hver dag og at propagandaen har økt. Samtidig smilte folk fortsatt, og livet var som normalt bortsett fra når jetflyene var over oss, sier han. Folk her er veldig fattige, men prisene er blitt like høye som på et femstjerners hotell. Stengningen av hovedveien hindrer tilførsel av blant annet mat og har ført til at forsyningene minker, noe som igjen har ført til drastisk prisstigning. Bensinprisene har steget fra 12 til 18 kroner literen bare i løpet av de siste ukene, forteller Kushal. I resten av Sri Lanka er literprisen på bensinen under syv kroner. Dette er veldig trist, uttrykker han. - Noen av Sri Lankas fattigste mennesker lever nå i det som er blitt det dyreste området på øya. Den lange veien hjem 21. og 22. august sikret Det Internasjonale Røde Kors trygg passasje for 243 sivile fra Killinochi til Vavuniya i regjeringskontrollert område. De humanitære arbeiderne ville ut, men det triste er at det er nå det er mest behov for dem, sier en engasjert Kushal. Etter litt frem og tilbake, fikk Kushal til slutt bli med en Røde Kors-kolonne ut av LTTE-kontrollert område. Da hadde Kushal vært innestengt i Killinochi i elleve dager. Turen til nabobyen Vavuniya tar normalt en drøy time, så vi brakte ikke med oss mat og drikke. Turen endte opp med å ta 12 timer. Det stod mennesker på hver side av grenseovergangen mellom det LTTE- kontrollerte og regjeringskontrollerte området, beskriver han. Tilbake i Nepal Jeg hadde blandede følelser, svarer Kushal på spørsmålet om hvordan det var å forlate Killinochi. - Jeg er blitt knyttet til mennesker, så det var trist å måtte forlate dem og å ikke få tid til en formell avskjed. Når jeg kommer tilbake til Nepal skal jeg ta en pause og tenke på hva jeg skal gjøre videre, avslutter Kushal. Aina Grødahl er Utviklingsfondets fredskorpser på Sri Lanka. Over 20 års konflikt De tamilske tigrene, LTTE, ønsker selvstyre for Sri Lankas tamilske minoritetsbefolkning. Siden 1983 har borgerkrigen pågått. I 2002 inngikk partene en våpenhvileavtale, med norsk tilrettelegging. Siden presidentvalget i desember 2005 har konflikten eskalert. Mer enn 200 000 mennesker er nå på flukt på grunn av konflikthandlinger i nord og øst av Sri Lanka. Utviklingsfondets partnere på Sri Lanka får nå støtte til håndtering av økte stømmer av flyktninger. Både Røde Kors-biler og lastebiler må vente i timesvis på grensa mellom regjeringskontrollert og LTTE-kontrollert område. Foto: Kushal Gurung

Pause i Eritrea Fra og med våren 2006 har Utviklingsfondet måttet fryse aktivitetene i Eritrea. Arbeidet så langt har imidlertid vært alt annet enn forgjeves, og Utviklingsfondet håper det skal bli mulig å gjenoppta støtten til Eritreas fattige og hardt prøvede befolkning. Fritt Eritrea var tittelen på U-nytt nr 2/1991. Etter langvarig kamp mot militærregimet i Etiopia, hadde etiopiske og eritreiske opprørsbevegelser vunnet. Eritrea ble selvstendig stat, og Etiopia fikk flerpartidemokrati. Optimismen var stor i 1991, men siden den gang har Eritrea møtt mange problemer. I 1998 røk de gamle kampfellene i tottene på hverandre, og titusenvis av soldater omkom i en av vår tids mest brutale kriger. Det eritreiske styret er fortsatt totalitært, i en slags halvpermanent unntakstilstand. Utviklingsfondet har støttet aktiviteter i Eritrea siden 1980-tallet. Hovedfokus har vært å sette bønder i stand til å produsere sin egen mat, gjennom distribusjon av såfrø, husdyr og redskaper. Satsing på kvinner har også vært viktig, i en situasjon der svært mange er krigsenker. Opplæring av kvinner har vært viktig i Eritrea. Foto: Knut Nyfløt/Utviklingsfondet - Har oppnådd mye Knut Nyfløt har vært Eritrea-koordinator for Utviklingsfondet i perioden 2003-2006. Han sier at Utviklingsfondet har oppnådd mye i den perioden vi har vært involvert i Eritrea. Vi har fått en god del mennesker permanent ut av matutdelingskøene. Svært mange av dem vi har hjulpet har vært flyktninger som har måttet rømme på grunn av krigene. Disse har gjerne måttet forlate alt, og det er vanskelig å bygge seg opp et utkomme helt fra bunnen av, sier Nyfløt. En tilnærming har vært å hjelpe folk med å flytte tilbake til der de opprinnelig kom fra. Jeg har snakket med gamle damer i flyktningleirene, som står og peker drømmende mot et punkt langt borte mot horisonten. Deres høyeste ønske er å få vende tilbake til landsbyen sin. Dette er imidlertid mer enn sentimentalitet. Livet i en flyktningleir gjør folk passive. De kan ikke drive jordbruk eller husdyrhold slik de er vant til, og blir redusert til passive nødhjelpsmottakere. Derfor har Utviklingsfondet bidratt til at 32 000 flyktninger og internt fordrevne har kunnet vende tilbake til sine hjem. En annen metode har vært å gi kvinner noen få geiter eller kyllinger, samt opplæring i grunnleggende forretningsdrift, sier Nyfløt Mange av kvinnene som fikk fem geiter hver, har nå 18, eller de har skaffet seg et esel eller åpnet en butikk. Noen av kyllingdamene har virkelig slått seg opp på produksjon av lokalt salg av egg og kyllinger. Barna er sunnere fordi de får mer proteiner, og familieøkonomien er på rett kjøl igjen, selv om mange er enker etter den brutale krigen med Etiopia. Tørke fortsatt problem Eritrea er, som resten av Afrikas Horn, utsatt for tørke. Med klimaendringene er dette et problem som sannsynligvis bare vil bli større framover. Klimaet kan ikke Utviklingsfondet gjøre stort med, men det er mulig å gjøre bønder mindre utsatt for variasjonene som finner sted. Mye av det arbeidet vi har støttet har handlet om å redusere sårbarhet. Vi har blant annet støttet planting av gress og trær for å forbedre beiteområdene. Vi har også støttet bygging av steingjerder, brønner og liknende, forteller Nyfløt. Hva skjer nå? Aktivitetene i Eritrea har hjulpet mange permanent ut av fattigdom, og det er etablert systemer for å gjøre gevinstene selvdrevne. Brønner, for eksempel, kan gå i stykker, men en vannavgift skal sørge for vedlikehold. Mange er imidlertid fortsatt sårbare. Vi har delt ut mye husdyr, og det er en risiko for dårligere tilgang til veterinærtjenester. Det er usikkert om landbruksdepartementet vil ha ressurser til å fylle dette gapet. Krav fra myndighetene har nå gjort det umulig å følge opp prosjektene skikkelig. Utviklingsfondet vurderer fortløpende situasjonen, og håper å kunne ta opp igjen aktivitetene i framtiden. Christoffer Ringenes Klyve er informasjonsansvarlig Utviklingsfondet. christoffer@u-fondet.no Utviklingsfondet i Eritrea I perioden 2000-2006 har Utviklingsfondet støttet 46 000 mennesker med dyr og bedrede beiteområder og jordbruksland. 1 000 mennesker har fått opplæring i inntektsgivende aktiviteter. 32 000 flyktninger og internt fordrevne har kunnet vende tilbake til sine landsbyer. 6

Kontor i Etiopia: Å være der det skjer Utviklingsfondet har i alle år vært skeptisk til å sende norske bistandsarbeidere ut i verden. Nå forbereder vi imidlertid oppretting av et kontor i Etiopia, bemannet av en norsk ansatt. Har vi solgt sjela vår? Utviklingsfondet ble til i 1978, i en periode da norsk og internasjonal utviklingshjelp hadde et stort innslag av nordmenn ansatt i utlandet, gjerne på svært gode betingelser. Dette var Utviklingsfondet en slags protest mot, sier Svend Skjønsberg, nylig tilbakevendt som leder for programavdelingen i Utviklingsfondet. Utviklingsfondets metode la vekt på partnerskap med lokale organisasjoner. Ekspertene var, og er, etter vårt syn ikke norske bistandsarbeidere, men aktive endringsagenter blant målgruppen som kan og vil skape varig forbedring der de bor. Nå ser vi at de fleste norske organisasjoner i stor grad har kopiert vår modell. Utekontorene er langt færre, og de som sender folk til utlandet, gjør det fordi de mener det er den beste måten å følge opp prosjekter på. Selv om Utviklingsfondet skal opprettholde partnermodellen, er det viktig at dette med uterepresentasjon ikke bli en hellig ku, mener Skjønsberg. Hvordan nå de fattigste? En sentral planke i Utviklingsfondets fundament er styrking av organisasjoner i sivilsamfunnet i Sør. I mange av landene vi er involvert, er det imidlertid vanskelig å nå de aller fattigste og svakeste organisasjonene på denne måten. I Etiopia ønsker vi å øke fokuset på husdyrnomader (pastoralister), som i svært liten grad er organisert i ryddige, oversiktlige organisasjoner.. Det må ikke bli slik at vi i vår streben etter politisk korrekthet glemmer at vi faktisk sitter på en del kompetanse som våre partnere gjerne vil ta del i. Tilstedeværelse i et land over lengre tid er ofte også nyttig i forhold til å kunne følge den politiske situasjonen, og for å kunne identifisere nye partnere, sier Skjønsberg. Tiltakene vi støtter skal likevel være gjenkjennelige som utviklingsfondske. I Etiopia pågår viktige desentraliseringsprosesser, og tett koordinering med våre partnere, myndigheter og andre aktører er avgjørende for å få vedvarende effekt av arbeidet. Norske myndigheter Opprettelsen av kontor i Etiopia har også sammenheng med omorganisering av norsk bistandsadministrasjon. Hele Utviklingsfondets Etiopia-bevilgning kommer nå via den norske ambassaden i Addis Ababa. Ambassaden forventer naturlig nok at vi er tilgjengelige for møter og oppfølging i Etiopia. Vi har faktisk opplevd den paradoksale situasjonen å måtte reise helt til Addis i ens ærend for å treffe representanter for norske myndigheter. Det er noe ikke vi syns noe særlig om, men vi har lite valg, sukker Skjønsberg. Ikke svømmebasseng Jørn Stave er nå fungerende Etiopiakoordinator på kontoret i Oslo. Forutsatt at Utviklingsfondets tilstedeværelse blir godkjent av etiopiske myndigheter, reiser han til Addis Ababa i januar 2007. Han vil ikke bli erstattet i Oslo og vil få samme lønn som vanlige ansatte i Utviklingsfondet får, uten spesielle frynsegoder. Nei, det blir nok ikke noe svømmebasseng på meg, humrer Stave, som er godt i gang med å planlegge flytting. Christoffer Ringenes Klyve er informasjonsansvarlig i Utviklingsfondet. christoffer@u-fondet.no

B - B L A D Returadresse: Utviklingsfondet Grensen 9B 0159 Oslo Ny høst, nye muligheter Innspurten til CowParade 2006 er i full gang når denne utgaven av U-Nytt går i trykken. Utviklingsfondet vil være til stede i Telemark for å overvære den storstilte ku(nst)-auksjonen på Dyrsku n 8. 10. september. Som mange vet går inntektene fra auksjonen til landbruksprosjektet vårt i Malawi, og vi håper på skyhøye bud. Mye har skjedd i sommer. Spesielt Teleros, kua som ble kidnappet og halshugget i juli, fått mye medieoppmerksomhet. Heldigvis tok kunstneren Ruth Kvålo Dalen affære og dekorerte en ny ku, Hald fram, som erstatning. Vi håper at revet kuene blir bort under auksjonen 10. september, men det hvis ikke skulle være tilfelle, vil du ha muligheten til å skaffe deg din egen ku på nettauksjonen fra 18. september til 9. oktober. Du kan også skaffe deg en ekslusiv pin til minne om Teleros. Se www.utviklingsfondet.no for detaljer. Matrett Mens vi venter på resultatet fra CowParade auksjonen, er vi allerede i full gang med nye kampanjer. Blant annet skal vi markere Matrett på FNs matdag 14. oktober med brask og bram, i år som i fjor. I mellomtiden håper vi dere følger med på nettsiden vår www.utviklingsfondet.no, der det skjer masse spennende om dagen. God solidarisk høst! Teleros erstatter, Hald fram, som ble laget i hui og hast etter kidnappingen. Foto: CowParade Nettauksjon Hvis du ikke har plass til en fullvoksen ku hjemme, kan du i stedet kjøpe din egen mini-ku. Utviklingsfondet har produsert 1000 eksklusive Teleros-pins etter den dramatiske kidnappingen, og du kan sikre deg én hvis du støtter Teleros-fondet med minst 100 kr. Benytt kontonummer 12542017412, og skriv «Teleros-fondet» samt ditt navn og adresse på innbetalingen. Her er det første mann til mølla og ingen tid å miste! Slik kan du støtte Fast giver: Avtalt beløp blir trukket automatisk den 15. hver måned med avtalegiro. Du bestemmer selv beløpets størrelse. Uansett er dette billig for oss, og enkelt for deg. Kampanjer: Vi kan sende deg kampanjene våre en gang i blant. Presanger: Vi kan vi sende gavekort pålydende den verdien du ønsker gaven skal ha. Vi utarbeider gjerne innbydelser eller informasjon og tilrettelegger for innbetaling av gaver. Bøsseinnsamling: Vi kan utarbeide planer for bøsseinnsamling, eller du kan melde deg som bøssebærer. Minnegaver: Du kan hedre minnet til en slektning eller venn med en gave til Utviklingsfondet i stedet for blomster. Pengene kan betales til kontonr. 1254 20 17412 og merkes Minnegave. Testamentariske gaver: Utviklingsfondet kan formidle juridisk bistand, og slipper å betale arveavgift på beløpet. Bedriftsgave: Hvis din bedrift ønsker å støtte Utviklingsfondet og prosjektene våre, har vi flere mulige løsninger. Adopsjon: Vi tilbyr egen ordning for prosjektadopsjon. Givertelefon: Ring 820 43 002, og 100 kroner blir belastet telefonregningen. Spar skatt Alle givere som i løpet av et kalenderår støtter Utviklingsfondet med mellom 500 og 12.000 kroner, kan få skattefradrag. Beløpet du har gitt trekkes fra inntekten før skatten beregnes. Det betyr at du sparer 28 % av det beløpet du har gitt. Personnummer For at du skal få det fradraget du har rett til, må du være registrert i vårt giverregister med personnummer (11 siffer). Send det gjerne på e-post, per brev, eller ring 23 10 96 00. Les mer på www.utviklingsfondet.no eller ring 23 10 96 00