Landbrukets hjemmesider på Internett Notat av Hanne Eldby, Landbrukets Utredningskontor. november 0. Landbrukets Utredningskontor har siden 000 gjennomført jevnlige undersøkelser som dreier seg om gårdbrukeres bruk av Internett. De første undersøkelsene ble gjennomført i samarbeid med Norsk Opinion AS, og de senere årene er det Respons Analyse AS som har foretatt undersøkelsene. Alle undersøkelsene, med unntak av én, har blitt gjennomført rundt månedsskiftet oktober november. Den siste ble gjennomført i perioden. oktober til. november 0. I hver av undersøkelsene er det gjennomført 000 intervjuer med gårdbrukere som er trukket ut fra Produsentregisteret, og utvalget er representativt for næringen når det gjelder geografi og produksjon. I undersøkelsene utført i 000 er ikke personer over 0 år med i utvalget. For å sikre at resultatene er sammenlignbare i alle undersøkelsene, er disse holdt utenfor i resultatene for de øvrige årene. Dette er årsaken til at antallet informanter (N) i flere av tabellene er under 000. Bruk av Internett I dag har alle gruppene av produsenter minst ni av ti som bruker Internett. Lavest ligger bruken hos egg- og fjørfeprodusentene, men denne gruppen er svært liten i antall. Høyest ligger internettbruken hos kornprodusentene, og disse har stort sett ligget over alle de andre produksjonsretningene i grad av internettbruk i alle undersøkelsene. Men mens forskjellene mellom gruppene tidligere år var ganske store, så er gårdbrukerne nå atskillig mer lik i bruk av Internett på tvers av produksjon. Tabell. Utviklingen i bruk av Internett (prosent) Vår 000 00 00 00 00 005 00 00 00 009 00 0 Alle 5 0 Kjøtt 5 5 5 5 Melk 5 5 0 Korn 5 5 Egg 50 5 0 og 0 fjørfe Frukt 5 og grønt 5 5 0 0 5 9 9 9 0 5 9 9 5 50 9 9 5 9 9 5 0 9 9 0 00 0 0 9 0 5 9 0 9 0 5 9 90 9
Andelen av gårdbrukerne som bruker Internett daglig har også økt år for år i perioden, og det er nå om lag tre av fire, prosent, som oppgir dette. Dette er en like høy andel som i 00. Tar vi med de som bruker Internett minst en gang i uka, er vi nå oppe i 90 prosent. Tabell. Stort sett daglig Omtrent annen hver dag Utviklingen i hyppigheten av internettbruk (prosent) 000 00 00 00 00 00 00 009 00 0 5 5 0 0 9 0 - ganger i uka Noen ganger i måneden Sjeldnere, ikke sikker 0 0 9 0 5 5 Bruker ikke Internett 5 5 Totalt 99 5 0 0 0 Kjennskap til hjemmesider i landbruket De av gårdbrukerne som oppgir at de bruker Internett, er videre spurt om de kjenner navngitte hjemmesider i landbruket. I 0 ble det spurt etter hjemmesidene som er listet opp i tabell. Der det finnes data fra tidligere undersøkelser er disse tatt med for å få en utviklingsrekke over tid. Slf.dep.no er den hjemmesiden som flest oppgir at de kjenner til. Det var også den hjemmesiden som flest kjente til i 005. Den overraskende lave andelen som oppga denne hjemmesiden i 00 skyldes feil ved spørsmålsformuleringen i 00. Som nummer to kommer Bondelaget, med 0 prosent som oppgir kjennskap, Norturas medlemssiden med 5 prosent og Agrol med 5 prosent. Tines medlemsside er kjent av halvparten av respondentene, og Landkredittbank.no er kjent av nær halvparten av gårdbrukerne.
Tabell. Kjennskap til hjemmesider i landbruket alle gårdbrukere som bruker Internett (prosent) 000 00 00 00 005 00 00 009 00 0 Medlem.nortura.no 5 55 5 5 Medlem.tine.no 5 50 50 5 5 Bondelaget.no 5 59 5 - - - 0 0 Agrol.no - - - 9 - - 55 5 Slf.dep.no - - - - - - - Landkredittbank.no 5 Totalt (- betyr at det ikke er stilt spørsmål om kjennskap til de aktuelle sidene disse årene) 9 Kjennskap til hjemmeside hos målgruppene Ikke alle hjemmesidene er like aktuelle for alle gårdbrukerne. Naturlig nok retter jo Norturas medlemssider seg nettopp mot deres egne medlemmer. Begrepet målgruppe blir derfor ikke helt presist i denne sammenhengen fordi vi ikke har full oversikt over hvilke varemottakere den enkelte gårdbruker leverer til. Når vi i denne sammenheng snakker om målgrupper, dreier det seg for Norturas del om kjøttprodusenter, og for Tines del om melkeprodusenter. Når vi har skilt ut målgruppene for varemottakernes hjemmesider, viser det seg at hjemmesidene til Tine og Nortura er atskillelig bedre kjent hos sin egen målgruppe som bruker Internett, sammenlignet med alle gårdbrukerne som bruker Internett. Tabell. Kjennskap til hjemmesidene hos målgruppene (prosent) Medlem.nortura.no blant kjøttprod. 000* 00 00 00 00 00 00 009 00 0 0 () 0 (5) 9 () 9 (9) 9 () () 9 (0) Medlem.tine.no blant melkeprod. (0) (0) - 9 (9) (5) 9 () 90 () * undersøkelsen 000 I 00 ble det bare spurt om slf.dep.no, og dette har tydeligvis skapt noe forvirring hos de som er vant til å søke opp landbruksforvaltningen.no eller statenslandbruksforvaltning.no Vi antar derfor at man ville oppnådd flere svar på kjennskap hvis spørsmålet hadde blitt stilt annerledes.
Nytteverdi av hjemmesidene I det følgende vil vi presentere hvor nyttig hjemmesidene til landbrukets organisasjoner oppfattes å være av gårdbrukerne som bruker Internett, og som oppgir at de kjenner til de nevnte hjemmesidene. Figurene under viser derfor ikke utelukkende svarene til målgruppene. Generelt oppgis det høy nytteverdi av alle hjemmesidene det er spurt om. Statens landbruksforvaltning og Norturas medlemsside oppgis som svært eller ganske nyttig av mer enn 0 prosent av de som kjenner sidene. Tines medlemsside og Norges Bondelags hjemmeside oppfattes som svært eller ganske nyttig av over halvparten av de som kjenner sidene. Agrol og Landkreditt Banks sider oppfattes som nyttige av nær halvparten av respondentene som kjenner disse sidene. Nortura Andelen som oppfatter Norturas medlemsside som svært nyttig steg betydelig frem til 005. Generelt har synet på nytteverdien vært stabilt siden 00. Vår 000 9 000 9 00 0 00 9 5 00 0 00 9 00 9 5 5 00 00 5 009 9 0 00 5 0 0 % 0 % 0 % 0 % % 50 % 0 % 0 % 0 % 90 % 00 % TINE TINEs hjemmeside for medlemmer scorer også godt på nytteverdi. Det er noe variasjon fra år til år uten at vi har noen god forklaring på dette.
Vår 000 5 000 5 0 0 00 0 00 00 0 00 5 00 9 009 00 0 9 0 % 0 % 0 % 0 % % 50 % 0 % 0 % 0 % 90 % 00 % Slf.dep.no Denne hjemmesiden er den som betraktes som aller nyttigst av de som kjenner til hjemmesiden. prosent oppgir at den enten er svært nyttig eller ganske nyttig for dem i 0. Dett er noe tilbake fra 00, men da var det langt færre som hadde oppgitt kjennskap til siden. 005 00 5 0 0 % 0 % 0 % 0 % % 50 % 0 % 0 % 0 % 90 % 00 % Bondelaget.no Også Bondelaget.no har variert noe i nytteverdi. Toppåret var 00. I 0 er det 55 prosent som oppgir at siden er svært nyttig eller ganske nyttig. 5
Vår 000 5 5 000 00 9 00 5 00 9 00 005 0 00 00 5 9 0 0 % 0 % 0 % 0 % % 50 % 0 % 0 % 0 % 90 % 00 % Agrol.no Det er spurt om nytteverdien av agrol.no ved to tidligere anledninger. Nær halvparten mener at siden er enten svært nyttig eller ganske nyttig. Det har ikke vært store endringer siden 00, selv om det ser ut til at det er en trend i retning av at færre og færre anser siden som ikke nyttig. 00 5 00 0 0 00 5 0 0 % 0 % 0 % 0 % % 50 % 0 % 0 % 0 % 90 % 00 % Landkredittbank.no Det er bare spurt om resultatene for Landkreditt Bank ved to anledninger. Dette var i 009 og i årets undersøkelse. Tar vi utgangspunkt i disse to årene, har nytteverdien økt betraktelig. I 0 svarer prosent at sidene enten er svært nyttig eller ganske nyttig.
009 9 9 0 9 0 % 0 % 0 % 0 % % 50 % 0 % 0 % 0 % 90 % 00 % Nytteverdi av hjemmesidene hos målgruppene Ser vi på nytteverdien av hjemmesidene hos de som vi har definert som målgrupper for TINEs og Norturas hjemmesider, øker andelen som mener hjemmesidene er nyttig. Det er åtte prosentpoeng flere som mener Norturas medlemsside er svært eller ganske nyttig i målgruppen sammenlignet med i hele populasjonen, for TINEs del øker andelen med hele 9 prosentpoeng. Tabell 5. Nytteverdi av hjemmesider i forhold til målgruppe, 0-undersøkelsen (prosent) Svært Ganske Mindre Ikke Ikke N nyttig nyttig nyttig nyttig sikker Medlem.nortura.no 5 9 5 blant kjøttprodusenter Medlem.tine.no Blant melkeprodusenter 5 0 5