Justis og beredskapsdepartementet Oslo, 25. september 2015 Høringsuttalelse fra Rettspolitisk forening Omorganisering av kriminalomsorgen og Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (endringer som følge av omorganisering av kriminalomsorgen, inngangskontroll, brevveksling mv.) Vi viser til høringsbrev av 19. juni 2015 om endringer i straffegjennomføringsloven, med frist for å komme med uttalelse 25. september 2015. Rettspolitisk forening ber om å bli satt på liste over høringsinstanser ved fremtidige høringer innenfor samme rettsområde. Rettspolitisk forening er en uavhengig forening bestående av jurister, studenter i juridiske fag og andre interesserte. Rettspolitisk forening arbeider blant annet for å forsvare rettsstatlige verdier og å bedre den rettslige situasjonen for sosialt vanskeligstilte grupper. I det følgende har vi kommentert noen av punktene i høringsnotatet. I. Omorganisering av kriminalomsorgen Rettspolitisk forening er positiv til en endring som fører til mer ensartet praksis i fengslene. Det er viktig at departementet sørger for at omorganiseringa bidrar til økt kvalitet i bistand og til resosialisering av fangene. Det er særlig positivt at «enhetsmodellen», som departementet går inn for, kan bidra til økt likhet og ensartet praksis sammenlignet med dagens situasjon. Foreninga er også positiv til at tilsynsrådene opprettholdes. Sivilombudsmannens forebyggende mekanisme mot tortur og umenneskelig behandling er et viktig tillegg til en begrenset tilsynsvirksomhet med kriminalomsorgens behandling av fanger. Denne tilsynsfunksjonen kan imidlertid ikke erstatte tilsynsrådene. Det er for eksempel av særlig viktighet at tilsynsrådene, i motsetning til Sivilombudsmannens forebyggingsmekanisme, besøker fengslene relativt hyppig, fører tilsyn med enkeltsaker samt at de kan følge opp sakene og praksisen i fengslene på en helt annen måte enn det forebyggingsmekanismen gjør. Rettspolitisk forening understreker derfor viktigheten av tilsynsrådenes funksjon og eksistens. Særlige bemerkninger til punkt 7: andre endringer som følge av omorganiseringen Straffegjennomføringsloven 37 Gjeldende rett er at regionen skal kontrollere fengselsbesluttede isolasjonsvedtak etter 14 dagers full isolasjon og 30 dagers delvis isolasjon, jf. strgjfl. 37. I følge retningslinjene til forskrift til
straffegjennomføringsloven 2-1 er det regionsdirektøren som skal avgjøre om fangen skal isoleres i mer enn 14 dager. Regionalt nivås myndighet og plikt er å ta stilling til om fangen fortsatt skal utelukkes. Av forarbeidene følger det at regionen skal treffe et vedtak om fortsatt isolasjon, altså et enkeltvedtak som kan påklages etter vanlige regler. 1 En ny vurdering av saken tilsier en inngående kontroll av fengselets anmodning om fortsatt isolasjon. Etter en eventuell endring av strgjfl. 37 femte og sjette ledd slik departementet nå foreslår, vil bestemmelsen lyde: : «Dersom hel utelukkelse fra fellesskapet overstiger 14 dager, skal lokalt nivå ta stilling til om den innsatte fortsatt skal utelukkes. Dersom utelukkelsen samlet overstiger 42 dager, skal tiltaket meldes til Kriminalomsorgsdirektoratet. Melding skal deretter gis til direktoratet med 14 dagers mellomrom. Utelukkelse etter første ledd bokstavene a til e kan bare strekke seg utover ett år dersom innsatte selv ønsker det. Dersom delvis utelukkelse fra fellesskapet overstiger 30 dager, skal tiltaket meldes til lokalt nivå.» Der det er gjort en fremheving sto det tidligere «regionalt nivå». Endringa vil innebære en oppheving av varslingsrutinene til et overordnet organ ved over 14 dager ved full isolasjon og 30 dager ved delvis isolasjon. Rettspolitisk forening mener at forslaget er egnet til å svekke rettssikkerheten til isolerte fanger i betydelig grad, og at det er i strid med internasjonale anbefalinger. Varsling til et overordnet organ er en svært viktig rettssikkerhetsgaranti. En rapporteringsplikt kan være skjerpende for fengselet selv, som isolerer fangen. Det understreker tiltakets alvorlighetsgrad og bidrar til en grundig vurdering av om det er nødvendig å opprettholde isolasjonen. Å fjerne en slik rettssikkerhetsgaranti vil kunne medføre at fanger blir sittende isolert ut over det som er nødvendig og forsvarlig. Det er avgjørende å ha en ensartet og betryggende praksis på isolasjonsfeltet, særlig tatt i betraktning at isolasjon ofte har store negative helsemessige konsekvenser. Ved delvis isolasjon ut over 30 dager har det ingen hensikt at fengslene skal varsle til seg selv. Når det gjelder hel isolasjon over 14 dager, vil forslaget for det første medføre at varslingen til overordnet organ bortfaller. For det andre, og enda viktigere, vil forslaget medføre at det ikke lenger er et annet og overordnet organ som skal godkjenne forlenget isolasjon ved nytt vedtak om isolasjon. Rettspolitisk forening understreker betydningen av at et utenforstående organ blir involvert i saksbehandlinga. Det er etter vårt syn ikke tilstrekkelig at det tilføres ytterligere saksbehandlingskompetanse i fengslene. En uavhengig vurdering er helt sentral ved langvarige isolasjonsvedtak. I stedet for å oppheve ordningen med kontroll fra overordnet organ, bør det heller foretas en vurdering av om overordnet organ bør kontrollere isolasjonsvedtakene på et tidligere stadium enn etter 14 dager. 14 dager er lang tid i full isolasjon. Det er utfordrende for den enkelte fange å klage på slike vedtak, og inngrepet kan ha store helsemessige konsekvenser etter kort tid. Det er dermed et stort behov for uavhengig kontroll. Rettspolitisk forening mener det bør vurderes om slik kontroll bør foretas etter høyst to døgn i isolasjon.i tillegg til de materielle kravene som følger av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen 1 Ot.prp. nr. 5 (2000-2001) punkt 13.1 til 37.
(EMK) artikkel 3, innebærer bestemmelsen også prosessuelle krav. 2 Krav til prosessuelle garantier for å hindre vilkårlige isolasjonsvedtak innebærer blant annet tilstrekkelige kontroll- og overprøvingsordninger. 3 Spørsmålet om hvorvidt langvarig isolasjon krenker artikkel 3 beror på en helhetsvurdering, hvor blant annet kvaliteten på kontroll- og overprøvingsordningene er av betydning. 4 Manglende kvalitet på ordningene eller realitet i prøvingen kan dermed medføre konvensjonsbrudd. Den europeiske torturforebyggingskomiteen (CPT) har presisert at alle isolasjonsvedtak må ha legal and practical safeguards, og at disse kravene må være innebygget i beslutningsprosessene både for opprinnelige vedtak og ved forlengelse av tiltak. 5 Komiteen har uttrykt et særskilt behov for at "safeguards (...) must be rigorously followed" ved forebyggende isolasjon, fordi slik isolasjon kan resultere i langvarige opphold. 6 Dersom it becomes clear that solitary confinement is likely to be required for a longer period of time anbefaler CPT for det første at det opprettes en tverrfaglig kontrollgruppe, for det andre at det utarbeides en plan for å få fangen ut av isolasjon og for det tredje at et overordnet organ involveres. 7 Dersom departementet velger å fjerne kontroll av overordnet organ etter 14 dagers fullstendig isolasjon eller 30 dagers delvis isolasjon, vil dette være i strid med CPT sin anbefaling. Videre er det åpenbart viktig at et overordna organ kan holde oversikt og tilsyn med selve isolasjonspraksisen i fengslene. Isolasjon er et inngripende tiltak i seg selv, og ved langvarig isolasjon over 14 dager er det høyst nødvendig at det foretas en vurdering av et annet organ. I beste fall er forslaget en glipp som rettes opp ved eventuell vedtakelse. Rettspolitisk forening mener at Kriminalomsorgsdirektoratet må foreta en vurdering av full isolasjon over 14 dager og varsles om delvis isolasjon over 30 dager. En ny vurdering fra Kriminalomsorgsdirektoratet vil innebære at direktoratet fatter vedtak om fortsatt isolasjon etter 14 dagers hel isolasjon. Det vil dermed være behov for et annet klageorgan for disse vedtakene. Rettspolitisk forening foreslår at Justisdepartementet blir klageorgan for vedtak om isolasjon ut over 14 dager. Alternativt må klagebehandlingskompetansen legges til et uavhengig organ. Videre blir melding til Kriminalomsorgsdirektoratet etter 42 dagers isolasjon illusorisk dersom direktoratet selv fatter vedtak hver 14. dag i saken. Melding etter 42 dager bør derfor skje til klageorganet og ikke til direktoratet. Rettspolitisk forening mener på denne bakgrunn atregionalt nivå må byttes ut med Kriminalomsorgsdirektoratet ikke lokalt nivå, slik departementet nå foreslår. Videre må departementet legge kompetansen til å behandle klager på vedtak om isolasjon ut over 14 dager til et annet uavhengig organ. 2 3 4 5 6 7 Zyl Smit & Snacken (2009) s. 279. Babar Ahmad and Others v. the UK, avsnitt 212. Se Rohde v. Denmark, avsnitt 93 og Nasjonal institusjon for menneskerettigheters temarapport om bruk av isolasjon s. 10 flg. CPT/Inf (2011) 28 punkt 64. Ibid. punkt 56 bokstav c. Ibid. punkt 57 bokstav c.
For øvrig vil Rettspolitisk forening påpeke at det er kritikkverdig å legge frem endringene som tekniske, når det viser seg at forslaget innebærer en viktig realitetsendring. Forslaget burde også vært gjenstand for en vurdering i lys av Norges menneskerettslige forpliktelser. Vi ber departementet ta dette i betraktning ved utforming av høringsbrev og høringsnotater i fremtiden. II. Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (endringer som følge av omorganisering av kriminalomsorgen, inngangskontroll, brevveksling mv.) 10. Trekk for oppholdsutgifter ved frigang straffegjennomføringsloven 20 Dette fremstår som en klargjøring av en praksis som ikke har hatt tilstrekkelig hjemmel i lov. Det er ikke første gang en praksis oppstår uten lovgrunnlag i Kriminalomsorgen, og Rettspolitisk forening presiserer at dette åpenbart er klanderverdig. Når det gjelder de materielle endringene, har vi ikke tatt endelig stilling. Etter foreningas syn er imidlertid begrepsbruken uheldig her - Dekning av oppholdet. Departementet sammenligner med at det gjøres i andre institusjoner. Fengsel er ikke en alminnelig institusjon fangene er sperret inne mot sin vilje og ved tvang. Prinsipielt sett bør de ikke måtte betale for å bli påført straff. På den annen side er det bra med tiltak som bidrar til likhet mellom fangene, og det er uheldig hvis noen av de få heldige som får frigangsmulighet, åpenbart har mer ressurser innad i fengselet. Foreninga heller mot at de positive konsekvensene oppveies av de mer prinsipielle betraktningene om at fangene selv betaler for fengselsplassen. 11. Utvidet adgang til kontroll av advokat og offisielle myndighetsrepresentanter i fengsel med høy sikkerhet - straffegjennomføringsloven 27: Rettspolitisk forening mener at dette forslaget kan føre til at det blir vanskeligere for forsvarere å gjøre sin jobb, samtidig som det kan bidra til å svekke tilliten mellom advokat og klient. De argumentene som Advokatforeningen la frem ved innføringen av straffegjennomføringsloven i 2001, er like fullt gjeldende i dag. Rettspolitisk forening kan ikke se at det er sannsynliggjort at situasjonen har endret seg, og ser heller ikke at forslaget er basert på noen tilfeller hvor advokatene har misbrukt den tilliten de får ved mindre kontroll i fengselet. 12. Utvidet brevkontroll i fengsel med høy sikkerhet - straffegjennomføringsloven 30 Vi mener at det ikke er behov for en slik endring, all den tid Kriminalomsorgen faktisk har mulighet til å gjennomføre kontroll. Det fremstår som om endringa er begrunnet i et påstått større trusselbilde når det gjelder radikalisering og ekstremisme. Behovet for utvidet kontroll med en slik udokumentert begrunnelse er ikke tilstrekkelig redegjort i høringsnotatet. En mer omfattende kontroll vil svekke fangers mulighet til kontakt med familie, noe som åpenbart er viktig for en god rehabilitering. Mange fanger har familiemedlemmer som ikke forstår norsk eller engelsk, og et krav om å skrive på et språk som betjentene forstår vil innebære at kommunikasjonen blir avskåret. I mange tilfeller vil fangen selv mangle kompetanse til å skrive på et språk som
betjentene forstår. En slik avskjæring av sentrale menneskerettigheter som retten til familieliv og korrespondanse kan neppe begrunnes i økonomiske hensyn. *** Eventuelle spørsmål kan rettes til Hedda Larsen Borgan, som nås på tlf. 93 41 24 51, eller e- post styret2@rpf.no. Med vennlig hilsen, for Rettspolitisk forening, Hedda Larsen Borgan Styremedlem