Beskrivelse TEKNISK OMRÅDE FOR OPPFINNELSEN

1 Beskrivelse TEKNISK OMRÅDE FOR OPPFINNELSEN [0001] Oppfinnelsen vedrører et sagblad med et båndformet grunnlegeme og uavgrensede tenner som har geometriske, bestemte skjærpartier. Tennene omfatter formlegemer laget av hardt metall forbundet med grunnlegemet. 1 [0002] Sagbladet er utformet til å ha et grunnlegeme dannet som et bånd, som betyr at det er utformet som et sagbånd. Det båndformede grunnlegemet omfatter seter som tjener til anordning av formlegemer av hardt metall. Vanligvis er disse seter fremstilt på det langstrakte grunnlegemet ved fresing. Formlegemene laget av hardt metall er fremstilt som separate elementer, og de er etterpå permanent forbundet med det langstrakte grunnlegemet på setene. Formlegemene laget av hardt metall omfatter skjærpartier av en geometrisk, bestemt form, og de danner sagbladets tenner. NÆRMESTE TEKNIKKENS STAND 2 [0002] Et sagblad er kjent fra tysk patentsøknad DE 42 00 423 A1. Det kjente sagbladet tjener til skjæring av metall. Det omfatter et grunnlegeme omfattende uavgrensede tenner med skjærpartier, hvor tennene er anordnet i repeterende sykluser. Tennene kan være laget av formlegemer laget av hardt metall som er forbundet med grunnlegemet. Hver syklus omfatter minst én tanngruppe omfattende minst tre tenner, idet tanngruppen omfatter tenner av forskjellig høyder og bredder. Alle tennene er utformet til å være symmetriske med hensyn til lengdemidtplanet som strekker seg gjennom grunnlegemet. Tennene omfatter geometriske, bestemte skjærpartier, som betyr at hver tann har en geometrisk, bestemt form omfattende en sponvinkel, en frivinkel, osv. De effektive skjærpartiene av alle tennene er hver dannet av en skjærkant hvor dens indre del strekker seg omtrent vinkelrett på lengdemidtplanet. Avfasninger som skråner mot grunnlegemet er anordnet ved siden av den indre delen til dens utside i et symmetrisk arrangement. På denne måten omfatter skjærkanten hjørner i området av den knekkende skjærkanten samt i overgangsområdet mellom avfasningen og flanken. Formen av skjærkantene på hver tann kan endres ved å øke antallet

2 knekkpunkter. [0004] Et ytterligere sagblad er kjent fra tysk patentsøknad DE 199 63 396 A1. Det kjente sagbladet er anvendt for skjæring av metall. Antall tenner i èn syklus er minst to. Tennene kan være dannet av formlegemene av hardt metall som er forbundet med grunnlegemet. De to tennene er utformet og anordnet til å ha forskjellige høyder og bredder, og de danner en første tanngruppe. En effektiv skjærkant i formen av en knekklinje er dannet på hver tann. Det er en andre tanngruppe som har rette, kontinuerlige skjærkanter som strekker seg over bredden. Tennene av den andre tanngruppen er utformet til å være identiske. Tennene av den andre tanngruppen er tennene som har den største bredden og den minste høyden. Tennene av den første tanngruppen og av den andre tanngruppen kan være anordnet vekselvis. 1 FORMÅL MED OPPFINNELSEN [000] Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et sagblad som har høy skjærkraft uten å forårsake stort materialtap, og som kan anvendes for fremstilling av ulikt dimensjonerte arbeidsstykker og som kan anvendes til saging av stein. LØSNING 2 [0006] Ifølge den foreliggende oppfinnelsen er et formål med oppfinnelsen løst med et steinsagblad som omfatter trekkene i krav 1. [0007] Formlegemene for saging av stein omfatter følgelig en bærer laget av hardt metall og et lag som danner skjærpartiet. Laget har en hardhet på minst 000 HK. YTTERLIGERE TEKNIKKENS STAND 3 [0008] Det er også generelt kjent å skjære stein, særlig granitt, sandstein, marmor og lignende, ved anvendelse av sagelementer som har geometriske, ubestemte skjærpartier. For eksempel er tausager kjent hvor et sirkulerende tau anvendes. Tauet er besatt med sylinderformede segmenter som omfatter et belegg laget av diamanter. Slike tausager leverer bare lav skjærkraft, de kan bare drives med en forholdsvis liten matning, og de produserer en forholdsvis bred snittkanal i steinen

3 slik at det er et stort materialtap under skjæringen. De fremstilte snittene er sjelden rette, og de er forholdsvis grove på snittflaten. [0009] Det er også generelt kjent å anvende abrasive avskjæringshjul som har en forholdsvis stor diamenter for skjæring av stein. Slike kjente avskjæringshjul leverer fordelaktig skjærkraft, men ufordelaktig resulterer de i at en tilsvarende bred snittkanal blir produsert i steinen som skal skjæres. [00] Det er også generelt kjent at horisontale rammesager anvendes for skjæring av stein, hvor disse rammesager generelt har utformingen og anordningen kjent fra rammesager for skjæring av tre. Sagbladene av de kjente rammesagene omfatter et belegg laget av diamanter slik at det ikke er noen geometriske, bestemte skjærpartier. Ulempene med slike kjente rammesager er den lave fleksibiliteten og den store tykkelsen på skivene som fremkommer ved innstillingen av sagen. 1 [0011] Et verktøy for fresing av noter og falser er kjent fra europeisk patentsøknad EP 0 90 408 A1. Dette dokumentet viser og beskriver følgelig en fres. Dette dokumentet er ikke relatert til utformingen av et sagblad. [0012] Et sagblad er kjent fra europeisk patentsøknad EP 0 71 919 A1. Dette dokumentet viser en formtilpasset forbindelse av en innsats av sagbladet i grunnlegemet ved hjelp av en klem- eller pluggforbindelse. Innsatsene kan ha en overflatehardhet på minst 10 HV. 2 [0013] Et bor er kjent fra tysk patentsøknad DE 196 2 8 A1. Dette dokumentet vedrører et bor, særlig for boring av hull i hardt materiale, som f.eks. stein. Dette dokumentet er ikke relatert til utformingen av et sagblad. BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN 3 [0014] Oppfinnelsen vedrører et steinsagblad med et båndformet grunnlegeme og uavgrensede tenner med geometriske, bestemte skjærpartier. Tennene omfatter et formlegeme som er forbundet med grunnlegemet. Formlegemet omfatter en bærer laget av hardt metall og et lag som danner skjærpartiet for skjæring av stein. Laget har en hardhet på minst 000 HK. Det dreier seg altså om et steinsagblad. [001] I denne søknaden, ifølge DIN 880, skal avskjæringsmetoder som fjerner

4 spon og som anvender et skjærparti av en geometrisk, bestemt form forstås til å være tørning, boring, fresing, høvling, rømming, saging og filing. Avskjæringsmetoder som fjerner spon ved anvendelse av et skjærparti av en geometrisk, bestemt form skal forstås som blant annet sliping, honing og lepping. 1 [0016] Følgelig er det nye laget vesentlig hardere enn bæreren av formlegemet laget av hardt metall. Formlegemene danner tennene på sagbladet, og de har en geometrisk, bestemt form omfattende et skjærparti, en skjærkant, en sponvinkel, en frivinkel, osv. Det er tilstrekkelig hvis laget plassert på formlegemene laget av hardt metall er forholdsvis tynt. Det er viktig at laget har en svært høy hardhet, som kun oppnås med få materialer. Spesielt kan laget være laget av polykrystallinsk diamant (PCD) eller kubisk bornitrid (CBN). Slike materialer er for tiden ikke anvendt for sagblader. Laget har derfor en hardhet på minst 000 HK (Knoop hardhet; jf. også DIN EN ISO 44), hvor for lave belastninger gjelder HK ~ HV (Vickershardhet). 2 [0017] Laget kan være anordnet på overflaten av bæreren av formlegemet som vender mot forsiden sett i båndløpsretningen til sagbladet under saging. Laget danner en skjæregg som minst delvis kommer i kontakt med materialet som skal fjernes og materialet som allerede har blitt fjernet. Dette omfatter skjærkanten av skjæreggen. Anvendelsen av dette laget som har en svært høy hardhet i kombinasjon med utformingen av bæreren, fører til den ønskede effekten ved saging av stein at det heller er en slag- eller hammereffekt i steden for en skjærende fjerning av spon. Under denne slag- eller hammereffekten smadres og knuses de minste områdene av steinen, og de fjernes på denne måten. Derved beskytter laget bæreren av formlegemet og dermed forhindres slitasje og utslitning av tannen. 3 [0018] Delen av skjæreggen av laget som kommer i kontakt med steinen har en rund eller avrundet skjærkant sett i en retning mot båndløpsretningen for sagbladet. Dette gjelder minst for èn tann av en tanngruppe, og fortrinnsvis for alle tennene på sagbladet. Følgelig anvendes ikke knekte skjærkanter som de som er kjent i teknikkens stand, og det er ingen hjørner eller skarpe knekkpunkter i området av skjærkanten. Ifølge oppfinnelsen gjelder dette for overgangsområdet mellom skjærkanten og den ryggfrie overflaten, men også for overgangsområdet til flankeflatene av tannen. Den runde formen forhindrer hjørner. Den har en avrundet utforming som kan være dannet av et stort antall buestykker forbundet med

hverandre. Buestykkene kan ha forskjellige radier. I en spesiell konformasjon kan den runde skjærkanten være sirkulær. [0019] Formlegemet omfattende bæreren som er laget av hardt metall, og laget som har en høy hardhet kan være formtilpasset i et sete i det båndformede grunnlegemet, hvor setet blir fremstilt ved fresing. Fresingen vedrører minst den radielle og tangentielle retningen. Den permanente forbindelsen mellom formlegemet laget av hardt metall og det båndformede grunnlegemet kan realiseres ved etablerte forbindelsesmetoder, som sveising, lodding, slaglodding og lignende. 1 [00] Skjærpartiene av en geometrisk, bestemt form av det nye sagbladet for separering av steinmateriale kan i og for seg ha alle trekkene og fordelene som er kjent fra søkerens patentsøknad DE 42 00 423 A1 og/eller patentsøknad DE 199 63 396 A1. Dette omfatter anvendelsen av en variabel inndeling og anordningen av forskjellige tenner i repeterende sykluser. Hver syklus bør omfatte minst en tanngruppe omfattende minst tre tenner som har forskjellige høyder og bredder. Høyden på tilstøtende tenner kan reduseres fra tann til tann, mens på samme tid kan breddene av de samme tilstøtende tennene økes. Det er også mulig å anvende flere tanngrupper i et intermitterende arrangement på grunnlegemet hvor minst tennene av èn tanngruppe bør ha avrundede skjærkanter. En annen tanngruppe kan også ha avrundede skjærkanter men gruppen kan kun omfatte tenner på en identisk form. 2 [0021] Tennene som blir dannet av formlegemene kan ha en negativ sponvinkel, spesielt en sponvinkel mellom ca. -2 og 0. Frivinkelen kan være mellom 0 og 1. En slik frivinkel er relatert til takflaten av en tann og/eller utformingen av flankene. [0022] Det er imidlertid også mulig at tennene som blir dannet av formlegemene har en positiv sponvinkel. I dette tilfellet omfatter de en negativ beskyttende avfasning på ca. mellom 0 til -2. Dette bidrar til realiseringen av en hamrende ødeleggelse av steinmaterialet under saging på en fordelaktig måte. 3 [0023] Skjæreggen av laget av hvert formlegeme kan omfatte et hardt materialbelegg. Aluminiumtitannitrid, titanaluminiumkarbonnitrid eller kromnitrid og lignende er spesielt egnet til dette formålet. Belegget kan også omfatte et stort antall lag. Belegget bør strekke seg over skjæreggen samt over skjærkanten og en

6 del av flankene av hvert formlegeme. 1 [0024] Fordelaktige utviklinger av oppfinnelsen er angitt i kravene, beskrivelsen og tegningene. Fordelene med trekkene og kombinasjonene av et stort antall trekk nevnt i begynnelsen av beskrivelsen, tjener kun som eksempler og kan anvendes alternativt eller kumulativt uten nødvendigheten av utførelsesformer ifølge oppfinnelsen som må oppnå disse fordelene. Ytterligere trekk kan tas fra tegningene, særlig fra de illustrerte utformingene og dimensjonene av et stort antall komponenter i forhold til hverandre samt fra deres relative arrangement og deres operative forbindelse. Kombinasjonen av trekk i forskjellige utførelsesfomer av oppfinnelsen eller av trekk av forskjellige krav som er uavhengige av de valgte referansene av kravene er også mulig og som herved er motivert. Dette vedrører også trekk som er illustrert i separate tegninger, eller som er nevnt ved beskrivelse av dem. Disse trekkene kan også kombineres med trekk av forskjellige krav. Videre er det mulig at ytterligere utførelsesformer av oppfinnelsen ikke har trekkene som er angitt i kravene. KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE [002] I det følgende er oppfinnelsen nærmere forklart og beskrevet med hensyn til foretrukne utførelseseksempler som er illustrert i tegningene. Fig. 1 viser et sideriss av en første eksemplifiserende utførelsesform av det nye sagbladet. 2 Fig. 2 viser et riss av en del av spissene av tennene som sett i en retning mot båndløpsretningen av sagbladet. Fig. 3 viser et sideriss av et formlegeme som delvis utgjør en tann. Fig. 4 viser et frontriss av formlegemet i Fig. 3. Fig. viser et sideriss av en andre eksemplifiserende utførelsesform av det nye sagbladet.

7 BESKRIVELSE AV TEGNINGENE [0026] Den eksemplifiserende utførelsesformen av et nytt sagblad 1 vist delvis i Fig. 1 omfatter et båndformet grunnlegeme 2, som på en etablert måte har et rektangulært tverrsnitt. Tennene 3 er anordnet på siden av grunnlegemet 2 vist i figuren. Tennene 3 er uavgrenset, og de er fortrinnsvis utformet og anordnet til å være symmetriske med hensyn til lengdemidtplanet 14 av grunnlegemet 2. Tennene 3 har en bredde som er større enn bredden av grunnlegemet 2. 1 [0027] Tennene 3 er dannet eller delvis dannet av formlegemer 4. Hvert formlegeme 4 utgjøres for sin større del av en bærer 21 laget av hardt metall. På èn side eller overflate omfatter formlegemet 4 et lag laget av et materiale som er hardere enn det harde metallet som bæreren 21 av formlegemet 4 er laget av. Hardheten av laget som er permanent forbundet med det harde metallet som bæreren 21 av formlegemet 4 er laget av, er minst 000 HK (Knoop hardhet, jf. DIN EN ISO 44). Egnede materialer som har en slik uvanlig hardhet er spesielt polykrystallinsk diamant (PCD) eller kubisk bornitrid (CBN). 2 [0028] Formlegemene 4 omfattende lagene er fast innsatt i seter 6. Setene 6 samt den øvrige formgivelsen av det båndformede grunnlegemet 2 på siden hvor tennene 3 er anbrakt skjer fortrinnsvis ved fresing. Formlegemene 4 er permanent forbundet med materialet av grunnlegemet 2 på setene 6, for eksempel ved sveising, lodding eller slaglodding. Setene 6 er utformet på en slik måte at hvert formlegeme 4 er formtilpasset i minst to retninger som er tilnærmet vinkelrett i forhold til hverandre. Formlegemet 4 er festet slik at lagene vender mot båndløpsretningen 7 av sagbladet 1. [0029] Det kan sees i Fig. 1 at formlegemene 4 som danner tennene 3 er anordnet med en negativ sponvinkel 8. Sponvinklene 8 til alle tennene 3 kan være identiske. Det er imidlertid også mulig at de negative sponvinklene 8 skiller seg fra èn tann 3 sammenlignet med en annen tann 3, slik at èn danner tanngrupper, for eksempel omfattende tre tilstøtende tenner 3, hvor de negative sponvinklene 8 blir repetert for de respektive tennene 3 i hver gruppe. Negative sponvinkler 8 særlig mellom -2 og 0 anvendes. 3 [00] Det kan sees i Fig. 1 at tennene 3 kan være anordnet ved en variabel inndeling. Tennene 3 kan også ha forskjellige høyder og/eller bredder. Hver tann 3

8 på den frie overflaten av laget som vender mot forsiden sett i båndløpsretningen 7 omfatter en skjæregg 9 som i sin øvre del ender i en skjærkant. Den øvre delen av skjæreggen 9 og skjærkanten danner sammen et skjærparti 11. Formlegemene 4 som danner tennene 3 er anordnet ved en frivinkel 12 slik at det fremkommer en ryggfri flate på hver tann 3. [0031] Fig. 2 viser den relative utformingen av områdene av skjærpartiene 11 av tre tenner 3 i deres projeksjon mot båndløpsretningen 7. En tann 3 1 kan sees som er etterfulgt av en andre tann 3 2, sett mot båndløpsretningen 7, den andre tannen 3 2 blir etterfulgt av en tredje tann 3 3. Dette gjør det klart at tanngruppen omfatter minst tre tenner 3 1, 3 2, 3 3. Denne gruppen repeteres i sykluser. Hver syklus omfatter minst èn gruppe, dvs. minst tre suksessive tenner 3. Imidlertid er andre utforminger og anordninger av tennene, tanngruppene og syklusene også mulige. 1 [0032] Det kan sees at tannen 3 1 omfatter en skjæregg 9 1 som på sin øvre ende går over til en skjærkant 1. Skjærkanten 1 har en sirkulær bueform, og den går over til en flanke 13 på sin høyre side og på den venstre siden, og danner et hjørne hver. Flankene 13 og de respektive flankevinklene er identiske for alle tenner 3 1, 3 2 og 3 3, og de sammenfaller i projeksjonen. 2 [0033] Den følgende tannen 3 2 omfatter også en skjærkant 2. Det kan sees at skjærkanten 2 er dannet av en kombinasjon av en rekke radier slik at èn oppnår den avrundede formen som er vist. I midtpartiet, dvs. ved siden av lengdemidtplanet 14, omfatter skjærkanten 2 et rett stykke 1 2 hvori radien altså er uendelig stor. Et buestykke 16 2 med en endelig radius er anordnet ved siden av det rette stykket 1 2. Til slutt går hvert buestykke 16 2 over i et annet buestykke 17 2. Overgangen mellom buestykkene 16 2 og 17 2 er fortrinnsvis realisert ved en felles tangent. Buestykket 17 2 er forbundet med flanken 13 nesten uten et knekkpunkt. 3 [0034] Den tredje tannen 3 3 i tanngruppen omfatter også en avrundet skjærkant 3. Skjærkanten 3 utgjøres her også av et rett stykke 1 3 og to buestykker 16 3 og 17 3. Buestykkene 17 3 er anordnet på en måte og bestemmes ved en radius valgt på en måte slik at den er forbundet med flanken 13 i en tangensiell retning. Overgangspunktet ligger noe under punktet hvor tannen 3 3 har sin største bredde. Minst èn av tennene 3 1, 3 2 og 3 3 har en form som beskrevet med henvisning til tann 3 3. Det er imidlertid også mulig å utforme alle tennene 3 i tanngruppen på denne måten for å forhindre knekkpunkter på overgangene til flankene 13.

9 [003] Det kan også sees i Fig. 2 at tennene 3 1, 3 2 og 3 3 er utformet og anordnet til å ha forskjellige høyder og bredder. Tannen 3 1 er tannen som har den største høyden og den minste bredden. Tannen 3 3 er tannen som har den minste høyden og den største bredden. Tannen 3 2 ligger mellom tennene 3 1 og 3 3. Imidlertid er rekkefølgen på tennene 3 1, 3 2 og 3 3 i båndløpsretningen 7 ikke obligatorisk. Tennene 3 1, 3 2 og 3 3 kan ha de samme eller forskjellige sponvinklene 8. Frivinkelen 12 på ryggen av tennene 3 kan også variere. Hver tann 3 1, 3 2 og 3 3 fortrinnsvis bare skjærer med det partiet av dens skjærkant som fritt rager ut i projeksjonen ifølge Fig. 2. På denne måten fjernes materialstrimler fra snittkanalen, som er tilfelle i teknikkens stand som tidligere beskrevet. Fjerning av materialstrimlene skjer imidlertid ikke flis for flis, men i stedet heller ved hjelp av en hammerlignende ødeleggelse av materiale, hvor de enkeltvise, strimmelformede partiene av steinmaterialet i snittkanalen smadres og knuses. 1 2 [0036] Fig. 3 og 4 viser en foretrukket utførelsesform av det nye formlegemet 4. Formlegemet 4 omfatter bæreren 21 som er laget av hardt metall som på dens ene side er forbundet med laget som er laget av PCD eller CBN. Laget er tynnere, vanligvis vesentlig tynnere, enn bæreren 21 av formlegemet 4. Med den frie overflaten av laget, danner formlegemet 4 skjæreggen 9, som på sin øvre ende går over til skjærkanten. Som Fig. 4 viser er skjærkanten utformet til å ha en bueform. I sitt nedre parti omfatter formlegemet 4 respektivt en forsenkning 18 eller en kanal, hvis bredde tilsvarer tykkelsen av det båndformede grunnlegemet 2. Ved å vurdere utformingen og anordning av setene 6 i kombinasjon med forsenkningen 18, blir det klart at hvert formlegeme 4 i alle tre retninger er fast anbrakt på en bestemt og formtilpasset måte på grunnlegemet 2. 3 [0037] Fig. viser en annen eksemplifiserende utførelsesform av sagbladet 1 omfattende grunnlegemet 2 og tre tenner 3 1, 3 2 og 3 3 i tanngruppen. Det kan forstås at antall tenner 3 i tanngruppen også kan være mindre eller større enn tre. I det foreliggende tilfelle er tennene 3 1, 3 2 og 3 3 anordnet ved en positiv sponvinkel 19. Sponvinkelen 19 av de enkeltvise tennene 3 1, 3 2 og 3 3 kan velges til å være identiske med eller forskjellige fra. Det samme gjelder for inndelingen. Imidlertid går hver skjæregg 9 av laget, som er anordnet ved en positiv sponvinkel 19, over til en negativ beskyttende avfasning i dens øvre parti. Skjærkanten ligger på de høyeste stedene på den beskyttende avfasningen. Den beskyttende avfasningen strekker seg inne i laget. På grunn av den beskyttende avfasningen oppnås også en negativ vinkel i området av skjærkanten slik at den ønskede

hammer- og knuseeffekten av skjærelementene 11 med hensyn til steinmaterialet også blir mulig med denne utførelsesformen av oppfinnelsen. [0038] Det er mulig å anordne et hardt materialbelegg 22 på deler av skjæreggen 9 og/eller den beskyttende avfasningen omfattende skjærkanten av laget. Av hensyn til klarheten i tegningene er dette bare vist for tannen 3 3 i Fig.. Det skal imidlertid forstås at de andre tennene 3 også omfatter et slikt hardt materialbelegg 22. Det harde materialbelegget 22 kan også strekke seg over en del av flankene 13 av tennene 3. Det harde materialbelegget 22 kan spesielt bestå av aluminiumtitannitrid, titanaluminiumkarbonnitrid eller kromnitrid. LISTE OVER HENVISNINGSTALL 1 2 1 Sagblad 2 Grunnlegeme 3 Tann 4 Formlegeme Lag 6 Sete 7 Båndløpsretning 8 Negativ sponvinkel 9 Skjæregg Skjærkant 11 Skjærparti 12 Frivinkel 13 Flanke 14 Lengdemidtplan 1 Rett stykke 16 Buestykke 17 Buestykke 18 Forsenkning 19 Positiv sponvinkel Beskyttende avfasning 21 Bærer 22 Hardt materialbelegg 3

11 PATENTKRAV 1 1. Steinsagblad (1), omfattende et båndformet grunnlegeme (2) og uavgrensede tenner (3) med geometriske, bestemte skjærpartier (11), hvor tennene (3) omfatter formlegemer (4) av hardt metall som er forbundet med grunnlegemet (2) og omfatter en ryggfri flate og flankeflater, hvor tennene (3) dannet av formlegemene (4) omfatter en negativ sponvinkel (8) eller en positiv sponvinkel (19) med en negativ beskyttende avfasning () fra 0 til -2, hvor formlegemene (4) omfatter en bærer (21) av hardt metall og et lag () som danner skjærpartiet (11) for saging av stein, hvor laget () har en hardhet på minst 000 HK, hvor laget () danner skjæreggen (9) av formlegemet (4), og hvor partiet av skjæreggen (9) av laget () som kommer i kontakt med steinen omfatter en rund skjærkant () uten skarpe knekkpunkter i området av overgangen mellom skjærkanten () og den ryggfrie flaten og i området av overgangen mellom skjærkanten () og flankeflatene. 2. Steinsagblad (1) ifølge krav 1, karakterisert ved at laget () består av PCD eller CBN. 3. Steinsagblad (1) ifølge krav 1, karakterisert ved at den runde skjærkanten () er dannet til å være sirkulær. 2 4. Steinsagblad (1) ifølge minst ett av krav 1 til 3, karakterisert ved at formlegemet (4) av bæreren (21) av hardt metall og laget () er holdt formtilpasset i et sete (6) utfrest i det båndformede grunnlegemet (2).. Steinsagblad (1) ifølge minst ett av krav 1 til 4, karakterisert ved at formlegemene (4) som danner skjærpartiene (11) er tilveiebrakt på det båndformede grunnlegemet (2), spesielt med en variabel inndeling, i repeterende sykluser og hver syklus omfatter minst en tanngruppe av fortrinnsvis minst tre tenner (3) som har forskjellige høyder og forskjellige bredder.

12 6. Steinsagblad (1) ifølge minst ett av krav 1 til, karakterisert ved at tennene (3) som er dannet av grunnlegemet (2) har en negativ sponvinkel (8), spesielt mellom -2 og 0, og/eller en frivinkel (12) fra 0 til 1. 7. Steinsagblad (1) ifølge minst ett av krav 1 til, karakterisert ved at tennene (3) som er dannet av formlegemene (4) har en positiv sponvinkel (19) med en negativ beskyttende avfasning () fra 0 til -2. 8. Steinsagblad (1) ifølge minst ett av krav 1 til 7, karakterisert ved at laget () danner skjæreggen (9) av formlegemet (4) og skjæreggen (9) omfatter et hardt materialbelegg (22), spesielt av aluminiumtitannitrid, titanaluminiumkarbonnitrid eller kromnitrid.