Gammel glissen urskogsnær fjellskog. Foto: Sigve Reiso Tilrådning om vern Forslag om vern av Fjellstulfjellet naturreservat i Notodden kommune Fylkesmannen i Telemark - 19.05.2016
Tilrådning om vern Forslag om vern av Fjellstulfjellet naturreservat i Notodden kommune INNHOLD 1. Forslag... 2 2. Hjemmelsgrunnlag... 2 3. Verneverdier... 3 4. Andre interesser... 3 5. Trusler mot verneverdiene... 4 6. Saksbehandling... 4 7. Viktige endringer under behandlingen av verneplanen.... 5 8. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser.... 5 9. Lokal og sentral høring... 5 9.1. Generelle merknader ved lokal og sentral høring... 6 9.2 Generelle merknader til forskriftene ved lokal og sentral høring... 6 9.3 Fylkesmannens kommentarer og tilrådninger til de generelle merknadene... 7 9.4 Merknader til det foreslåtte området... 7 9.5 Fylkesmannens kommentarer og tilrådning til det foreslåtte området... 10 Vedlegg: 1 A: Forslag til forskrift for Fjelstulfjellet naturreservat. 13 1 B: Forslag til avgrensing av Fjellstulfjellet naturreservat... 16 1
1. Forslag Fylkesmannen legger med dette fram forslag om vern av arealer på privat grunn i Notodden kommune i Telemark fylke. Tilrådningen omfatter ett nytt reservat i medhold av naturmangfoldloven. Forslaget til vern er basert på ordningen med frivillig vern av skog på privat grunn. Området som foreslås vernet er: Navn på område Grunneiere Gnr./bnr. Kommune Totalt areal (daa) Verneverdi Merknader Fjellstulfjellet naturreservat 41/1, 41/2, 42/41 og 94/1 Notodden 9 765 Nasjonal *** Grenser til verneverdig areal på Statskog SF i Buskerud 2. Hjemmelsgrunnlag Området foreslås vernet som naturreservat i medhold av lov av 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). I loven er det gitt hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier i 35 til 39. Generelle mål for områdevern følger av naturmangfoldlovens 33. Formålet med det enkelte verneområdet må imidlertid beskrives konkret og knyttes opp mot vilkårene som gjelder for den enkelte vernekategori i 36 og 37. Naturreservat er det strengeste vernet etter naturmangfoldloven. Vedtak om opprettelse av naturreservater treffes av Kongen i statsråd etter naturmangfoldlovens 37, som lyder slik: Som naturreservat kan vernes områder som a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt type natur, c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst eller e) har særskilt naturvitenskapelig verdi. Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. 2
Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for bevaring av det biologiske mangfold, skal det samtidig med vernevedtaket legges fram et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk kompensasjon til private som bidrar til områdets skjøtsel. Vurdering i forhold til naturmangfoldlovens kap. II Med hensyn til kunnskapsgrunnlaget (jf. 8 i nml), så foreligger det god dokumentasjon av arter og naturtyper i områdene, jf. omtalen i kap. 3 Verneverdier. Restriksjonene på inngrep og tiltak som innføres med verneforskriftene vil beskytte verneverdiene, og den bruken som tillates videreført vil etter vår vurdering ha liten negativ virkning på dem. Effekten av vernet på verneverdiene og naturmangfoldet vil således være positiv. Prinsippene i 9-12 framstår dermed ikke som relevante i saka. 3. Verneverdier Et vern av det foreslåtte området vil sikre arealer som har nasjonal verneverdi. Verneplanarbeidet er utført med bakgrunn i følgende rapport: Reiso S. 2015. Naturverdier for lokalitet Fjellstulfjell, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. http://borchbio.no/narin/?nid=5561 Formål Formålet med naturreservatet er å verne et skogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn av forekomst av store og sammenhengende naturskogsområder av furu, med mange gamle trær og mye død ved. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av lite påvirket, urskogsnær fjellgranskog og forekomst av mange sjeldne og trua arter av vedboende sopp knyttet til både furu- og granskogen. Etter Fylkesmannens vurdering tilfredsstiller arealet krava som naturmangfoldlovens 37 setter for områder som kan vernes som naturreservat. 4. Andre interesser Planstatus for området Arealene er avsatt til LNF-område i kommuneplanens arealdel. Toppområdene rundt Rukkubergene og Vinbekkhorn er av stor betydning for friluftsliv, og det går turløyper opp hit fra parkeringsplassen på Jerpetjønnhovet og hyttene ved Jerpetjønn. Det ligger en hytte på gnr./bnr. 41/1 ved Bjønntjønn. 3
5. Trusler mot verneverdiene Skogsdrift kan i deler av området være en trussel mot verneverdiene. Ferdsel og beiting anses ikke å være noe trussel i området i dag. 6. Saksbehandling Bakgrunn Vern av skog har de siste 15 år vært prioritert i verneplanarbeidet i Norge. Gjennom behandling av St.meld. nr. 25 (2002-2003) slutta Stortinget seg til Regjeringens innstilling om en kraftig opptrapping av skogvernet i Norge. St.meld. nr. 25 trakk opp viktige prinsipper og satsingsområder for en opptrapping av skogvernet. Mellom annet at et utvida skogvern skulle følge de faglige rådene i rapporten Evalueringen av skogvernet i Norge, laget av NINA og Skogforsk. I meldinga ble frivillig vern trukket frem som en viktig strategi for det framtidige skogvernet i Norge. Frivillig vern betyr at skogeier(-ne) tilbyr staten vern av egen skog. Miljøvernmyndighetene vurderer tilbudet og gjør naturfaglige registreringer for å kartlegge verneverdiene. Om det etter ei slik registrering er aktuelt å fremme et verneforslag for det aktuelle arealet, skal det gjennomføres forhandlinger med grunneier om avgrensing, verneforskrifter og økonomisk erstatning. Det vanlige er at når staten og grunneier er enige om disse punkta vil området gjennomgå vanlig saksbehandling i tråd med naturmangfoldloven. Etter avtale med grunneier kan melding og høring av verneforslag likevel gjøres før avtale er signert. Konkret om området Tilbud om frivillig vern av Fjellstulfjellet naturreservat ble mottatt fra grunneierne via AT Skog SA den 4. juli 2014. Det ble gjennomført naturfaglige undersøkelser av arealene i området feltsesongen 2014 og rapportene forelå våren 2015. Forhandlinger om erstatning er gjennomført vinteren/vår 2015/16 og dels parallelt med meldings- og høringsfasen. Meldingsfasen Formell oppstart på verneplanarbeidet ble meldt 15. desember 2015. Innkomne merknader ble nærmere kommentert i høringsdokumentet. Høringsfasen I samsvar med naturmangfoldloven og saksbehandlingsreglene til denne, jf. DN - Håndbok 17/ 2001 Områdevern og forvaltning, sendte Fylkesmannen forslaget til vern ut på høring 15. februar 2016, med frist 22. mai 2016. Det ble foretatt en felles lokal og sentral høring. Ved fristens utløp var det kommet inn 5 uttalelser til lokal høring og 10 uttalelser til sentral høring. Videre saksgang Fylkesmannen sender nå, på bakgrunn av høringsdokumentet og innkomne uttalelser, tilrådning om vern til Miljødirektoratet. På bakgrunn av at det er gjennomført forhandlinger 4
og inngått avtale om vern med grunneierne der forslag til forskrift inngår, vil det vanligvis ikke bli gjort annet enn mindre justeringer i forskrifta etter høring. Direktoratet fremmer så saken for Klima- og miljødepartementet som deretter vil forberede saken og legge fram forslag om vernevedtak for Kongen i statsråd. Etter vernevedtak ved kgl.res. vil erstatningen i tråd med avtalen bli utbetalt av Miljødirektoratet. Fylkesmannen får deretter vanligvis i oppdrag å bekjentgjøre vedtaket og sørge for at naturreservatet blir forsvarlig merket og skiltet. Dette gjøres normalt av jordskifteretten, som etter begjæring fra Fylkesmannen oppretter sak om grensegang for området. 7. Viktige endringer under behandlingen av verneplanen. Det foreslås ingen endring av navn på området, men det er gjort noen mindre justeringer av vernegrensa rundt to hytter med festetomt på eiendom gnr./bnr. 42/41 ved Jerpetjønn. 8. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser. Det er etter Fylkesmannens vurdering ikke behov for forvaltningsplan for dette området. Vi anser oppsynsbehovet for å være lite. 9. Lokal og sentral høring Verneplanen ble sendt på lokal høring til grunneierne, Notodden kommune, til Telemark fylkeskommune, samt til følgende berørte brukerorganisasjoner, regionale statlige etater, næringsinteresser og lokale interesseorganisasjoner: Gransherad bondelag, Heddal og Lisleherad skogeierlag, Hjartdal og Notodden småbrukarlag, Notodden Energi Nett AS, Notodden jeger- og fiskerforening, Notodden Lufthavn AS, Notodden Turlag, Forum for natur og friluftsliv i Telemark, Kongsberg og Omegn turistforening, Naturvernforbundet i Telemark, NJFF i Telemark, Norsk Ornitologisk forening i Telemark, NVE Region Sør, Statens Vegvesen Region Sør, Telemark Turistforening, Telemark Bonde og småbrukarlag, Telemark Bondelag, Telemark Botaniske forening, Telemark Orienteringskrets, Telemark Sau og Geit. Direktoratet for mineralforvaltning har dessuten i brev av 22. april 2016 informert Trond Gisle Bjørsland, Ulefoss om verneplanarbeidet, da han er tildelt en undersøkelsesrett etter mineralloven i et område som berører deler av det planlagte verneområdet. Verneplanen ble sendt på sentral høring til: Landbruksdirektoratet, Kommunenes sentralforbund, Forsvarsbygg, Statens Kartverk, Stedsnavnetjenesten for Østlandet og Agderfylkene, Direktoratet for kulturminneforvaltning, Direktoratet for mineralforvaltning, Norges Geologiske Undersøkelser, NSB hovedadministrasjon, Jernbaneverket, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Vegdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Norges Bondelag, Norsk Sau og Geit, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NORSKOG, Norges Luftsportsforbund, 5
Naturvernforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Botanisk Forening, Botanisk museum NMH, Norsk Orkideforening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, WWF Norge, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges handikapforbund, NHO Reiseliv, Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund, Norsk Biologforening, SABIMA, Norsk institutt for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt - Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet i Bergen, NTNU, Fakultetet for naturvitenskap og teknologi - NTNU, Vitenskapsmuseet - NTNU, Ringve botaniske have og Universitetet for miljø- og biovitenskap. 9.1. Generelle merknader ved lokal og sentral høring Lokal høring Ingen merknader Sentral høring Kartverket (e-post av 18. 04.2016) uttaler at: «Datasettet for naturvernområder og forslag til verneområder, inngår fra 1. januar 2015 i det offentlige kartgrunnlag, jf. plan- og bygningsloven 2-2 og kart- og planforskriften kapittel 2. Det offentlige kartgrunnlaget skal danne kunnskapsgrunnlag for avgjørelser etter plan- og bygningsloven. Se også liste over godkjente datasett på https://register.geonorge.no/register/det-offentlige-kartgrunnlaget. Kartverket forutsetter at kartet over verneområdet utarbeides i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon mv. som finnes på nevnte nettsted. Videre forutsetter vi at vernemyndigheten melder inn navnene på de respektive naturreservatene til Kartverket for registrering i Sentralt stadnamnregister. Melding sendes Sentralt stadnamnregister ved Kartverket, postboks 600 Sentrum, 3507 Hønefoss eller på e- post - post@kartverket.no. Vi viser her til lov om stadnamn av 18. mai 1990 nr. 11 12.» 9.2 Generelle merknader til forskriftene ved lokal og sentral høring Lokal høring Ingen merknader. Sentral høring Forsvarsbygg (brev av 20.04.2016) uttaler at: «Vi viser til mottatte høring av verneforslag etter naturmangfoldloven Frivillig vern av skog i fire områder i Telemark: Fjellstulfjellet NR i Notodden kommune, utvidelse av Gjuvet NR i Tinn kommune, og Gygrestolen NR og Langedalsfjellet NR i Bø kommune. Forsvarsbygg gir høringssvar til denne type saker med det utgangspunkt å ivareta Forsvarets arealbruksinteresser. Vi har ingen merknader til planavgrensningen i sakene. Vi har derimot en støttende kommentar til deres forslag til verneforskrift som fremkommer i høringsdokumentene. Forslaget til verneforskrifter inneholder et generelt ferdselsforbud for motorkjøretøy: 6
Motorisert ferdsel til lands er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy. Videre er det i forslagene til verneforskrifter gitt en unntaksbestemmelse fra ferdselsforbudet: Bestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: -Landing og start med Forsvarets luftfartøy. Forsvarsbygg vil understøtte nødvendigheten av at dette unntaket for Forsvarets luftfartøy inngår i verneforskriftene. Dette er også i tråd med Forsvarets syn på øvingsvirksomhet som militær operativ virksomhet. Militær operativ virksomhet i luften omfatter også den treningsvirksomhet som er nødvendig for at Luftforsvarets enheter til enhver tid skal ha den beredskap og kompetanse som politiske myndigheter krever. Forsvarsbyggs utgangspunkt i skogvernsaker er at områdene, som i hovedsak er dekket av skog og ofte ulendt terreng, i praksis ikke gir mulighet for landing med helikopter. Det er ikke Forsvarets hensikt å skaffe generell landingstillatelse, men snarere å knytte eventuelle forbud til den virksomhet som utgjør en reell trussel for verneområdene, samt unngå uhensiktsmessige flykart som må oppdateres oftere og som blir overlesset med landingsforbudsområder.» 9.3 Fylkesmannens kommentarer og tilrådninger til de generelle merknadene Når det gjelder uttalelsen fra Kartverket, så vil de endelige vernekartene bli produsert sentralt og i tråd med gjeldende regelverk. Når det gjelder innmelding av navn på nye verneområder i Sentralt stedsnavnregister viser vi til kommentarene fra Klima- og miljødepartementet i foredrag til kgl. res. i desember 2015. Departementet viser til «at Kartverket gjøres kjent med nye vernevedtak gjennom brev fra Klima- og miljødepartementet for å tinglyse vernevedtakene på berørte eiendommer. Da Kartverket også er ansvarlig for Sentralt stedsnavnregister, må det forutsettes at Kartverket samtidig sørger for innmelding til Sentralt stedsnavnregister.» 9.4 Merknader til det foreslåtte området Lokal høring: Statens vegvesen Region Sør (brev av 26.02.2016), har ingen merknader. NJFF Telemark (brev av 12.04.2016) uttaler at: «NJFF Telemark har gjennomgått forslaget til verneforskrift for Fjellstulfjellet naturreservat, så langt vi ser ivaretar denne våre interesser. NJFF Telemark har derfor ingen merknader til verneforslaget.» Telemark Orienteringskrets (e-post av 23.04.2016.) uttaler at: «Telemark Orienteringskrets ga tidligere tilbakemelding på oppstartsmeldingen for frivillig vern av skog i området Fjellstul i Notodden kommune, se vårt svar datert 25.jan 2016. Orienteringskretsen har ingen nye kommentarer til de nye høringsdokumentene. Det som er viktig for orienteringskretsen er at Notodden O-lag fortsatt må få anledning til å bruke området til orienteringsopplegg etter gjelde regler for dette.» 7
Trond Gisle Bjørsland (møte 02.05.2016), har fått undersøkelsestillatelse etter minerallovens 13 i et areal som overlapper noe med det foreslåtte naturreservatet. Han har i møtet opplyst at hans prosjekt med undersøkelser etter mineralforekomster er helt i startfasen, og han har videre sagt at han vil avstå fra å gå inn i det som er planlagt som naturreservat. Bjørsland har gjentatt dette i telefonsamtale den 19. mai i år. Grunneier Arnfinn Haave, gnr./bnr. 94/1 og grunneier Ingrid Haave, gnr./bnr. 41/1 og 2 har tegnet inn noen stier og enkle traktorsleper en ønsker å vedlikeholde slik som de er på vernetidspunktet. Traktorslepene vil kun bli benytta til transport av felt elg. Sentral høring: Luftfartstilsynet (brev av 29.01.2016 ) har ingen synspunkt i samband med dette skogvernet. WWF - Norge (e-post av 22.02.2016) uttaler følgende: «WWF støtter vern av området Fjellstul i Notodden. Området på statsgrunn i Kongsberg har mest sannsynlig også verneverdi og det bør her kjøres en verneprosess for den samtidig. Særlig i lys av Regjeringen og Stortingets vedtak om nykartlegging av statseid skog med tanke på vern.» Språkrådet (brev av 23.02.2016) har ingen merknader til navneforslaget Fjellstulfjellet naturreservat, og viser til tidligere tilrådning i brev av 11.1.2016. Jernbaneverket (brev av 04.03.2016) uttaler følgende om området Fjellstul: «Området for denne planen går helt ned til Jernbaneverkets eiendom og vi vil i den forbindelse vise til jernbanelovens 10 som tar for seg retten til fjerning av skog/vegetasjon innenfor 30 m fra jernbanelinjen. Dette av hensyn til togfremføring eller at omgivelsenes sikkerhet tilsier det. Ut over dette har ikke Jernbaneverket merknader til planen.» Norsk organisasjon for terrengsykling, NOTS, (e-post av 15.04.2016) uttaler at: «Norsk organisasjon for terrengsykling (NOTS) er positive til at skog vernes mot moderne maskinelt skogbruk og er glade for at ferdsel med sykkel tillates på eksisterende stier i områdene som foreslås vernet, tilsvarende friluftsloven 2 og føringer gitt av Regjeringen[1] og Miljødirektoratet[2]. Vi vil påpeke at det bør være naturlig å verne Fjellstulfjell og Raudtjernsfjell som ett samlet naturreservat med felles forskrift da disse grenser mot hverandre, kun med fylkesgrensa som en administrativ grense og rett strek gjennom området som ønskes vernet. Vi vil oppfordre til at stier kartlegges og tegnes inn på verneplankart og meldes inn til Kartverkets N50 som en del av forvalting av verneområdet. NOTS arbeider for å fremme en god ferdselskultur på sykkel i utmark, blant annet med stivettreglene[3]. Vi ønsker å unngå at terrengsykling skader naturmiljøet, men på riktig grunnlag. Stiens eneste vern er bruk, og vi er opptatt av at stier holdes i hevd og mener at sykling på sti bidrar til dette fordi syklende har større rekkevidde enn gående. Gamle ferdselsveier har ofte bærekraftige trasévalg som har blitt til gjennom mange generasjoners bruk og tåler bruk av tråsykkel. [1]: Stortingsmelding om friluftsliv, Meld. St. 18 (2015 2016) [2]: Vernevedtak 2016, Kgl. Res. 10.12.2015 [3]: http://nots.no/stivettreglene» 8
Landbruksdirektoratet (brev av 05.04.2016) uttaler følgende: «Landbruksdirektoratet har merket seg at dette naturreservatet opprettes gjennom frivillig vern der grunneier har tilbudt areal til vernemyndighetene. Av høringsdokumentet går det ikke fram om og i tilfelle hvordan området i dag nyttes i landbrukssammenheng. Det er opplyst at det kun er stier som går gjennom området i dag, ingen veger. Landbruksdirektoratet anser derfor at beiting er den mest påregnelige landbruksmessige utnyttelsen av området. Forslaget til vernebestemmelser er imidlertid slik utformet at det fortsatt vil være mulig å nytte området til beite for husdyr dersom dette skulle være aktuelt. Vi ber om at det går klart frem av forskriften hvor og på hvilken måte melding om uttransport av syke og/eller skadde beitedyr skal skje. Vi gjør oppmerksom på at det må være mulig å sende slik melding også utenom ordinær arbeidstid. Landbruksdirektoratet ser av forslaget til vernebestemmelser ( 7 bokstav c) at det kan søkes dispensasjon for hogst av etablerte plantefelt. Det er ikke opplyst under punktet om vegetasjon, skogstruktur og påvirkning at det finnes noe slikt plantefelt innenfor det foreslåtte verneområdet. At det da skal være mulig søke dispensasjon for hogst av etablerte plantefelt synes derfor unødvendig, all den tid det er totalt forbudt å plante eller så trær eller annen vegetasjon innenfor verneområdet.» NVE (brev av 21.04.2016), uttaler at: «Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) har foretatt en enkel gjennomgang av høringsdokumentet. Vi kan ikke se at det foreslåtte naturreservatet eller foreslåtte verneforskrifter er i konflikt med vassdragsinteresser eller kjente energiressurser. Vi ser at områdekonsesjonær Notodden Energi Nett AS samt Statnett SF også er høringsinstanser, slik at eventuelle konflikter vedrørende nett dermed kan bli vurdert.» Direktoratet for mineralforvaltning DMF (brev av 22.04.2016) uttaler at: «DMF uttalte til melding om oppstart av verneplanprosess 1. februar 2016 at det ikke var registrert kjente mineralressurser eller bergrettigheter innenfor verneområdet. Det har nå tilkommet nye opplysninger i saken. DMF tildelte 14.mars2016, i henhold til mineralloven 13, en undersøkelsesrett som delvis går inn i verneområdet. I følge Norges geologiske undersøkelse (NGU) er det ikke dokumentert at området er undersøkt, og det finnes per i dag derfor ingen registreringer av mineralressurser innenfor verneområdet. Om viktige mineralressurser blir båndlagt som følge av vernet er derfor usikkert. Ut fra de opplysningene DMF sitter med i dag, har vi ikke grunnlag for å be om at området unntas fra vern. DMF anser likevel den som er tildelt bergrettigheten å være en berørt part i saken, Og vi ønsker derfor å informere rettighetshaver Om verneforslaget. Varslet blir sendt i et eget brev med kopi til Fylkesmannen i Telemark.» 9
9.5 Fylkesmannens kommentarer og tilrådning til det foreslåtte området Fylkesmannens kommentarer og tilrådning Mindre språklige endringer og rettelser i forskriftene blir ikke kommentert nærmere. Større endringer og tilføyelser er vist i kursiv. Jernbaneverket peker på de rettigheter de har rett til fjerning av skog/vegetasjon innenfor 30 m fra jernbanelinjen. Det planlagte verneområdet Fjellstulfjellet vil ikke komme så nær jernbanelinjen at det vil komme i konflikt med Jernbaneverket sine interesser. NOTS påpeker at Fjellstulfjellet naturreservat bør forlenges inn i Buskerud og omfatte Raudtjernsfjell. WWF Norge påpeker også at det mest sannsynlig er verneverdier på tilstøtende arealer i Buskerud. Vi kan i den forbindelse nevne at Fylkesmannen i Telemark og Fylkesmannen i Buskerud gjennom sine tilrådninger vil samordne forskriftene og legge til rette for et sammenhengende verneområde over fylkesgrensa. NOTS har oppfordret til kartlegging av stier i området, men det vil ikke bli gjort noen ekstra innsats for å tegne inn andre stier enn de som grunneierne og Notodden Turlag har gjort oss oppmerksomme på i meldingsfasen. Når det gjelder uttalelsen fra Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), så fremgår det at DMF så sent som den 14. mars 2016 har gitt Trond Gisle Bjørsland, 3830 Ulefoss, undersøkelsesrett etter mineralloven på et areal som overlapper litt lengst i nord med vår forslag til skogreservat. DMF har ingen opplysninger som tilsier at dette har betydning for verneprosessen, men mener at vedkommende med undersøkelsesrett er å anse som part i saken. Fylkesmannen mottatt kopi av brevet fra DMF til Trond Gisle Bjørsland, der han gjøres oppmerksom på verneplanarbeidet og oppfordres til å ta kontakt dersom han har opplysninger som kan være av betydning for saken. Bjørsland har tatt kontakt med Fylkesmannen og har i møte den 02.05.2016 orientert oss om sine planer. Han vil som tidligere nevnt begrense sitt undersøkelsesområde slik at foreslått verneområde i Fjellstulfjell ikke berøres. Det er derfor ingen reell konflikt med foreslått verneplan. I samsvar med innspill fra grunneierne Arnfinn Haave og Ingrid Haave vil aktuelle stier og traktorsleper bli avmerka på vernekartet og det vil bli tatt inn en ny bestemmelse som følger: 4 g). Vedlikehold av enkle traktorsleper inntegna på vernekartet i samsvar med tilstand på vernetidspunktet. I tillegg vil det bli åpnet for at det kan kjøres ut felt storvilt med traktor/atv etter disse traktorslepene som er inntegna på vernekartet. 6 d) Nødvendig motorferdsel for kjøring av felt storvilt på traktorsleper inntegna på vernekartet. Landbruksdirektoratet ønsker at det skal gå klart fram av forskriftene hvor og på hvilken måte melding om uttransport syke eller skadde dyr skal skje, og at det må være mulig å sende slik melding også utenom ordinær arbeidstid. 10
I verneforskriften står det i 5 pkt. a) at «Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen.» Vi mener det er tilstrekkelig omtale av problematikken. Enten det er grunneiere eller andre som har beitedyr i det aktuelle området, vil det være mulig å gjøre seg kjent med hvem som har oppsynsmyndigheten og avtale hvordan man skal komme i kontakt med oppsynet, også utenom ordinær arbeidstid. Fylkesmannen vil ikke tilrå noen endringer i forskriften på dette punkt. Landbruksdirektoratet mener at bestemmelsen i 7 c) om hogst av etablerte plantefelt er unødvendig. Dette er en standard bestemmelse vi er pålagt å ha med i forskriftene, og eventuell bruk av denne bestemmelsen er å regne som skjøtsel. Vi kan opplyse om at denne så langt ikke er brukt i noen verneområder i Telemark. Når det gjelder uttalelsen til Telemark Orienteringskrets, så har de i meldingsfasen kommet med forslag til bestemmelser som de ønsker inn i verneforskriftene. Fylkesmannen er pålagt å bruke standard formulering i forskriftene, og dette blir ikke ytterligere kommentert her. Notodden O-lag har kart som dekker deler av området og Fylkesmannen er innstilt på at den aktiviteten skal kunne tillates videre, men etter vernevedtak må O-laget søke dispensasjon etter 7 d) i verneforskriften. Fylkesmannen er innstilt på å gi dispensasjon til mindre løp eller turorientering, så lenge ikke dette går ut over verneverdiene. Det kan være aktuelt å gi flerårige dispensasjoner. Konklusjon: Fylkesmannen tilrår at Fjellstulfjellet naturreservat blir vernet som naturreservat med slike endringer som nevnt ovenfor, men for øvrig med fredningsforskrifter og avgrensing som i høringsforslaget. Se egne vedlegg, 1 A og B. 11
Vedlegg 1 A) Forskrift om vern av Fjellstulfjellet naturreservat, Notodden kommune, Telemark fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. 1 Formål Formålet med naturreservatet er å verne et skogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn av forekomst av store og sammenhengende naturskogsområder av furu, med mange gamle trær og mye død ved. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av lite påvirket, urskogsnær fjellgranskog og forekomst av mange sjeldne og trua arter av vedboende sopp knyttet til både furu- og granskogen. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. 2 Geografisk avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Notodden kommune: 41/1, 41/2, 42/41 og 94/1. Naturreservatet dekker et totalareal på.. daa. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk. datert Klima og miljødepartementet... De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Notodden kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3 Vernebestemmelser I naturreservatet må ingen foreta seg noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser: 12 a. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt. b. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er forbudt. c. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder, eller andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker o.l., opplag av båter, framføring av
luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utslipp av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. d. Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene Vernebestemmelsene i 3 annet ledd er ikke til hinder for: a. Sanking av bær og matsopp. b. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende regelverk. c. Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende regelverk. d. Beiting. e. Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt. f. Vedlikehold av hytte ved Bjønntjønn i henhold til tilstand på vernetidspunktet. g. Vedlikehold av enkle traktorsleper inntegna på vernekartet i samsvar med tilstand på vernetidspunktet. h. Utsetting av saltsteiner. i. Forsiktig rydding av småbusker og kvist i forbindelse med storviltjakt. j. Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende regelverk. k. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier avmerka på vernekartet. 5. Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner. I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel: a. Motorisert ferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. b. Bruk av hest og kjerre samt ridning er forbudt. 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene i 5 er ikke til hinder for: Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtselsog forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet. Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: a. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen. b. Nødvendig uttransport av felt storvilt med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. c. Landing og start med Forsvarets luftfartøy. d. Nødvendig motorferdsel for kjøring av felt storvilt på traktorsleper inntegna på vernekartet. 13
7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndighetene kan etter søknad gi dispensasjon til: a. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. b. Nødvendig uttransport av felt storvilt med andre kjøretøy enn lett beltekjøretøy som er nevnt i 6 b. c. Hogst av etablerte plantefelt. d. Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i 3 d. e. Oppsetting og vedlikehold av gjerder. f. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. g. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet, etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten. h. Gjenoppbygging av bygninger som er tapt ved brann eller naturskade. i. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter 4 f, g og h og 7 c, e, f og h. 8 Generelle dispensasjonsbestemmelser Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven 48. 9 Skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldlovens 47. 10 Forvaltningsplan Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet. Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltningsmyndighet Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. 12. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Vedlegg 1 B: Kart over Fjelstulfjellet naturreservat i Notodden kommune. Se side 15. 14
15