Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/7545-1 24.10.14 Høringsbrev - forvaltning av snøkrabbe 1. Innledning Havforskningsinstituttet har i flere år forsøkt å kartlegge snøkrabbens utbredelsesområde, oppvekstvilkår og bestandens størrelse. I følge russiske forskere er bestanden av snøkrabbe ca ti ganger større enn bestanden av kongekrabbe i Barentshavet. Den er riktignok mest utbredt på Gåsbanken på russisk side, men registreres i økende grad i norsk del av Barentshavet. Det tas derfor sikte på å utarbeide en forvaltningsplan for snøkrabbe i norske farvann. I dette høringsbrevet foreslår departementet at det bør fastsettes et generelt forbud mot fangst av snøkrabbe i hele det norske jurisdiksjonsområdet, inkludert Svalbardsonen, inntil det er etablert en mer helhetlig forvaltningsplan for snøkrabbe. Det foreslås videre at det kan gis unntak fra forbudet på vilkår fastsatt av Fiskeridirektoratet, frem til det foreligger en helhetlig forvaltningsplan. Høringsfrist er satt til 10.desember 2014. 2. Bakgrunn dagens regulering og rettstilstand Det er i dag forskriftsfestet et utkastforbud for snøkrabbe i utøvelsesforskriften (forskrift om utøvelse av fisket i sjøen av 22. desember 2004). For norske fartøy er det inntil videre adgang til å høste snøkrabbe, også for forskningsformål, uten særskilt tillatelse. Utenlandsk forskningstillatelse er regulert i utenlandsforskriften (forskrift av 30. mars 2001 om utenlandsk vitenskapelig havforskning i Norges indre farvann, sjøterritorium, økonomisk sone og på kontinentalsokkelen). I henhold til forskriften kreves notifikasjon/toktsøknad fra forskerstaten, og påfølgende samtykke fra norsk side. Ettersom det hittil ikke har blitt satt særlige begrensninger for fiske etter snøkrabbe i norske Postadresse Besøksadresse Telefon* Fiskeri- og Saksbehandler Postboks 8090 Dep Kongens gate 8 22 24 90 90 havbruksavdelingen Elisabeth Sørdahl Hall 0032 Oslo Org.nr. 222446545 postmottak@nfd.dep.no www.nfd.dep.no 912 660 680
områder, kan merkeregistrerte norske fartøy i dag fangste snøkrabbe uten mengdebegrensning i NØS, Svalbardsonen og i internasjonalt farvann (Smutthullet). Norske fartøy har ikke adgang til å fangste snøkrabbe i russisk sone. Vi har registrert en økende interesse fra norske og utenlandske aktører for å fiske etter snøkrabbe i Barentshavet. I 2013 leverte tre norske fartøy snøkrabbe fangstet i Smutthullet. I tillegg leverte et spansk fartøy med russiske interesser et betydelig kvantum snøkrabbe i Norge (506 tonn). Vi ser nå en utvikling hvor flere fartøy rigges for å fangste snøkrabbe. Det har også blitt rapportert om område-/redskapskonflikter mellom fartøy som fangster snøkrabbe og annen fiskeriaktivitet. 3. Kunnskapsstatus - forskningsbehov Snøkrabben ble første gang observert i Barentshavet av russiske forskere i 1996, og siden den tid er det etablert en stor bestand i russisk sone. I den norske delen av Barentshavet er tettheten av snøkrabbe foreløpig relativt lav. Snøkrabben er tilpasset kaldere vann, og det forventes derfor at krabben vil spre seg nord og vestover i Svalbardsonen. Det er således ventet at krabben vil få en betydelig mer nordlig utbredelse enn kongekrabben. I følge norske og russiske forskere har snøkrabben mest sannsynlig innvandret til Barentshavet ved egen hjelp, østfra fra Chukchi-havet nord for Beringstredet. Dette vil det imidlertid ikke være mulig å fastslå med 100 % sikkerhet. Det er uansett en realitet at snøkrabben har etablert seg i Barentshavet. Forvaltningen av denne ressursen må baseres på realitetene og det kunnskapsgrunnlaget som foreligger til enhver tid. Det et mål å øke kunnskapen om spredningen av denne arten i norske havområder, og hvilken betydning denne har for andre arter i økosystemet. I denne sammenheng vil fangstrapportering fra fartøy som fisker snøkrabbe kunne bidra til å styrke kunnskapen om artens spredning. Det må forventes økosystemeffekter når snøkrabben etablerer seg i et økosystem som naturlig mangler store krepsdyr. Snøkrabben spiser bunndyr som krepsdyr, muslinger, slangestjerner, reker og fisk, og vil sannsynligvis være en konkurrent til fisk som finner næring på bunnen. Det er behov for et bredere kunnskapsgrunnlag om snøkrabbens innvirkning på økosystemet. Samtidig må vi legge til grunn at bestandens utvikling, størrelse og utbredelsesområde, tilsier at det ville vært urealistisk og dermed lite hensiktsmessig å ha utryddelse som et forvaltningsmål. I følge forskerne har bestandsveksten vært mye raskere enn hva som var tilfellet med bestanden av kongekrabbe. Biomassen av snøkrabbe i Barentshavet er som ovenfor nevnt allerede beregnet til å være ti ganger så stor som biomassen av kongekrabbe. Havforskningsinstituttet har årlige økosystemtokt og russiske PINRO tar prøver av bunndyr. På forskningssiden vil det bli lagt opp til nær kunnskapsutveksling og dialog med Russland. 4. Vurdering av en regulering Frem til vi har opparbeidet en bredere kunnskapsplattform vurderer NFD det som hensiktsmessig å forvalte også denne bestanden etter prinsippet om bærekraftig høsting. Samtidig er databehovet fra fiskeriene stort. Det bør derfor ikke legges unødige restriksjoner på ønsket aktivitet. 5. Konsekvenser av forslaget Forslaget innebærer at det vil gjelde et generelt forbud mot fangst av snøkrabbe i hele det norske jurisdiksjonsområdet, inkludert Svalbardsonen, inntil det foreligger en mer helhetlig Side 2
forvaltningsplan. Det åpnes for å gi dispensasjon fra forbudet som vil sikre at det i mellomtiden fortsatt kan høstes snøkrabbe, samtidig som forvaltningen gjennom dette fisket får innhentet nødvendig informasjon og datamateriale for det videre arbeidet med en forvaltningsplan. Vilkår som åpner for dispensasjon skal ivareta registrerings og rapporteringskrav, dette for å gi forvaltningen en geografisk oversikt over aktiveteten og aktivitetsnivået i fisket. Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet er nærmest til å uttale seg om hvilke behov som kan dekkes gjennom rapporterting og som deretter danner grunnlag for de vilkår som skal stilles for dispensasjonsadgangen. Dispensasjon gis midlertidig frem til arbeidet med en forvaltningsplan er fullført, hvoretter det etableres et mer varig forvaltningsregime. Dispensasjonene legger ikke føringer for fremtidig forvaltning. Forskrift om forbud og dispensasjon kan også omfatte reguleringer mht. områder, perioder, redskapsbegrensninger m.v. Forslaget innebærer at alle som ønsker å fangste snøkrabbe trenger dispensasjon, uavhengig av om de tidligere har høstet kongekrabbe. Dette betyr bl.a. at fartøy som har ervervstillatelse begrenset til fangst av snøkrabbe og ev. kongekrabbe og taskekrabbe i medhold av Fiskeri- og kystdepartementets instruks 16. februar 2012, trenger dispensasjon for å fortsette med snøkrabbefangst dersom forslaget vedtas. Instruksen av 16. februar 2012 er for øvrig i dag erstattet av en ny instruks som ikke åpner for tildeling av ervervstillatelse begrenset til snøkrabbe. Ettersom kartlegging av fiskeriomfanget og arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan nå er startet, ønsker man ikke at fangst av snøkrabbe skal være et selvstendig driftsgrunnlag for nye fartøy som vil inn i fisket. 6. Forslag til regulering Nærings- og fiskeridepartementet foreslår på bakgrunn av ovennevnte at det fastsettes et generelt forbud mot fangst av snøkrabbe i hele det norske jurisdiksjonsområdet, inkludert Svalbardsonen. Midlertidig dispensasjon fra forbudet gis på bestemte vilkår fastsatt av Fiskeridirektoratet. Departementet ber om høringsinstansenes syn på forslaget, oppsummert slik: - Det fastsettes et generelt forbud mot fiske etter snøkrabbe. - Forskrift om forbud og dispensasjon kan blant annet omfatte reguleringer mht. områder, perioder, redskapsbegrensinger m.v. - Vilkår for dispensasjon - Det gis unntak fra forbudet i form av dispensasjon med tidsbegrensning frem til det foreligger en forvaltningsplan. 7. Forslag til forskrift Se vedlagt forslag til forskrift. Side 3
Med hilsen Elisabeth Norgård Gabrielsen avdelingsdirektør Elisabeth Sørdahl Hall rådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Adresseliste Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Norges Fiskarlag Postboks 1233 Sluppen 7462 TRONDHEIM Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Postboks 5471 Majorstuen 0305 OSLO Norges Kystfiskarlag Postboks 97 8380 RAMBERG Pelagisk Forening Slottsgaten 3 5003 BERGEN Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 KARASJOK Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Finansdepartementet Postboks 8008 DEP 0030 OSLO Utenriksdepartementet Postboks 8114 DEP 0032 OSLO Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Norsk Sjømannsforbund Postboks 2000 Vika 0125 OSLO Norges sjømatråd AS Postboks 6176 9291 TROMSØ Fiskekjøpernes Forening Norges Råfisklag Postboks 6162 Langnes 9291 TROMSØ Norges Naturvernforbund WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs Plass 0130 OSLO Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund Postboks 8719 Youngstorget 0028 OSLO Havforskningsinstituttet Postboks 1870 Nordnes 5817 BERGEN Nofima AS Postboks 6122 Langnes 9291 TROMSØ Norsk Sjøoffisersforbund Postboks 2000 Vika 0125 OSLO Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Arbeids- og velferdsdirektoratet Mattilsynet Postboks 383 2381 BRUMUNDDAL Side 4
Adresseliste Kystvakten Postboks 800 Postmottak Bivdi (Sjøsamisk fangst- og fiskeriorganisasjon) Innovasjon Norge Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Kommunenes sentralforbund Sogn og Fjordane Askedalen 2 6863 LEIKANGER Nordland Prinsens gate 100 8005 BODØ Troms Postboks 6600 9296 TROMSØ Møre og Romsdal Julsundveien 9 Fylkeshuset 6412 MOLDE Nord-Trøndelag Seilmakergata 2 Fylkets hus 7725 STEINKJER Sør-Trøndelag Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Finnmark Fylkeshuset 9815 VADSØ Norges Fiskerihøgskole Norges Jeger- og Fiskerforbund Side 5