1. Forslag til forvaltningstiltak for raudåte

Transkript

1 Mottakere ifølge liste Adm.enhet: Utviklingsseksjonen Saksbehandler: Thorbjørn Thorvik Telefon: Vår referanse: 16/6179 Deres referanse: Dato: Att: HØRING AV FORSLAGET TIL FORVALTNINGSPLAN FOR RAUDÅTE. FRIST FOR INNSPILL TIL FISKERIDIREKTORATET: 8.JUNI Fiskeridirektoratet har utarbeidet et forslag til forvaltningsplan for raudåte. Forslaget til forvaltningsplan er vedlagt dette skrivet. Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har i brev til Fiskeridirektoratet av bedt om at høringsinstansene også uttaler seg om noen ytterligere problemstillinger knyttet til Fiskeridirektoratets forslag. NFD sitt brev av er vedlagt dette skrivet. Vi er interessert i synspunkter på alt som står i forvaltningsplanen, men vil særlig be om at høringsinstansene gir til kjenne sine oppfatninger om forslagene til forvaltningstiltak, se kapittel 7 i forvaltningsplanen og NFD sitt brev. I det følgende vil vi kommentere noen av de mest sentrale forslagene til forvaltningstiltak. 1. Forslag til forvaltningstiltak for raudåte 1.1. Den geografiske avgrensningen av høstingsområdet og fordelingen av totalkvoten på delområder I punkt i forslaget til forvaltningsplan blir det argumentert for at Nordsjøen/Skagerrak biologisk sett ikke er egnede områder for høsting av raudåte. Østlige og nord-østlige deler av Barentshavet har lavere konsentrasjoner av raudåte enn det som finnes i Norskehavet, og blant annet derfor synes det ikke hensiktsmessig på det nåværende tidspunkt å inkludere disse Postadresse: Postboks Bergen Besøksadresse: Strandgaten 229 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett:

2 delene av Barentshavet. Internasjonalt område, andre lands soner osv. vil kunne bli vurdert nærmere på et senere tidspunkt, avhengig av hvordan høstingen utvikler seg i Norges økonomiske sone (NØS) og i Jan Mayen-sonen. Av hensyn til sårbare bestander og spesielt med tanke på gyteområder og larvedrift for mindre, kystnære bestander, går Fiskeridirektoratet mot at høsting skal kunne foregå helt kystnært. Det diskuteres hvorvidt grensen mot kystområdene skal gå ved 4 nautiske mil (nm) eller ved grunnlinjene. Konklusjonen, som et kompromiss mellom flere hensyn, er at grunnlinjen velges som innerste grense. For å inkludere fangstområdene Tromsøflaket og Ingøydjupet foreslås det at området avgrense mot øst ved 24 Ø. Etter en totalvurdering foreslås virkeområdet i Jan Mayen-sonen avgrenset til området utenfor 12 nm. Det foreslås at alt fiske innenfor grunnlinjene skal være forbudt. Totalkvoten på tonn blir foreslått fastsatt for følgende område: NØS nord for 62 N utenfor grunnlinjene, vest for 24 Ø 1 Jan Mayen-sonen utenfor 12 nm Av totalkvoten foreslås en kvote på tonn avsatt for følgende delområde: Mellom grunnlinjene og m dybdekoten Internasjonalt farvann i Norskehavet kan inkluderes i det geografiske virkeområdet uten at dette vil kreve omfattende internasjonale forhandlinger og avtaler. Høringsinstansene bes gi til kjenne synspunkter på om også internasjonalt farvann bør inngå. Det bes også om høringsinstansene sine synspunkter på om tillatelsen til høsting i området mellom grunnlinjen og 1000 m dybdekoten bør være midlertidig, for eksempel for en periode på fem år. Dette pga bifangstproblemer ved kystnær høsting og eventuell grenseproblematikk med en liten kvote i ett område og en betydelig større kvote i et tilgrensende område. Av totalkvoten foreslås de resterende tonn fastsatt for følgende delområde: Utenfor 1000 m dybdekoten Jan Mayen-sonen utenfor 12 nm 1.2. Fastsettelsen av en totalkvote på tonn og metoden for beregning av denne I punkt er det gjort rede for hvordan en har kommet fram til forslaget om en totalkvote på tonn. 1 Det må gjøres oppmerksom på at avgrensningen av det geografiske virkeområdet for totalkvoten ikke er angitt korrekt i punkt 7.3. i forslaget til forvaltningsplan. 2

3 Forslaget til totalkvote er basert på en anslått stående biomasse på 33 millioner tonn. Den foreslåtte beskatningsgraden for raudåte er således svært lav. Denne varsomme tilnærmingen er et uttrykk for langsiktig og bærekraftig forvaltning som må ta hensyn til følgende: Raudåte er en nøkkelart i økosystemet. Det er forholdvis stor usikkerhet om biomassenivået til raudåta. For stor lokal beskatning må unngås, herunder minst mulig bifangst av egg, larver og yngel av viktige og sårbare fiskebestander Innsatsregulering Redskap I punkt blir ulike sider ved fangstredskap diskutert, herunder en nødvendig redskapsutvikling dersom høstingen skal kunne få et vesentlig større omfang enn i dag. Det konkluderes med at så langt en kjenner høstingen pr. i dag, må et fartøy kunne rigges for bruk av flytetrål. Ved bruk av flytetrål med større maskevidde vil det være mulig å tråle med større tauehastighet enn det som hittil har vært vanlig ved tråling etter raudåte. Dette vil kunne øke risikoen for å få bifangst av større marine organismer, for eksempel bifangst av kommersielle fiskearter ved tråling i den mesopelagiske sonen. For å redusere mulighetene for slik bifangst, blir det foreslått at flytetrålen ikke kan ha større maskevidde enn mµ (1 000 mµ i stolpelengde x 2) laget av kvadratiske masker Tillatelse til å drive tråling etter raudåte i området nord for 62 N mellom grunnlinjene og m dybdekoten og vest for 24 Ø I punkt diskuteres hva som kan være et rimelig antall deltakende fartøy gitt kvoten på tonn for dette området og erfaringene fra forsøksfisket angående kvantum pr. fartøy. Det konkluderes at i størrelsesorden 10 tråltillatelser for høsting i dette området vil kunne bli tildelt. Det eksakte antallet må altså ses i lys av de søknader som vil bli fremmet, men antallet foreslås å ligge rundt 10. Fartøy som tildeles tråltillatelse etter raudåte i dette området, vil etter forslaget også kunne drive høsting i området utenfor 1000 m dybdekoten. Dersom et forholdsvis større antall søknader enn 10 blir fremmet, de formelle kravene er oppfylt og mange søkere vurderes som like kvalifiserte, kan loddtrekning være en metode for tildeling av tillatelser til de søkerne som vurderes som like kvalifiserte. En ber om høringsinstansene synspunkter på dette. Som et subsidiært alternativ bes høringsinstansene ta stilling til om tillatelser i dette området bør forbeholdes fartøy i kystflåten. 3

4 Tillatelse til å drive tråling etter raudåte i området utenfor m dybdekoten og i Jan Mayen-sonen Gitt den begrensede erfaringen fra forsøkshøstingen og den grunnleggende tanken om at en eventuelt større ekspansjon i høstingen av raudåte må komme i dyphavsområdene, er vurderingen at det i utgangspunktet er liten grunn til å begrense deltagelsen utenfor 1000 m dybdekoten. Det foreslås derfor at alle fartøy som har en eksisterende tråltillatelse eller reketråltillatelse, vil kunne delta. Merkeregistrerte fartøy som ikke allerede har en eksisterende tråltillatelse, vil kunne søke å få tildelt tillatelse til å tråle raudåte Inndraging av tildelte tillatelser For tillatelser i begge områder foreslås at passive tillatelser kan bli inndratt etter 3 år. Inndratte tillatelser kan etter søknad retildeles andre personer/selskap og fartøy Et fartøys merkeregistrering og driftsgrunnlag. Personer/selskap som ikke kvalifiserer til å bli tildelt ervervsløyve I Fiskeridirektoratet sitt forslag er utgangspunktet at tråling etter raudåte skal være en tilleggsaktivitet til annet fiske, se punktene og Fartøyet må derfor ha dokumentert driftsgrunnlag fra andre fiskeri, og fartøyet må stå i merkeregisteret. Disse kravene til fartøy og personer/selskap gjelder uavhengig om et fartøy skal delta i området innenfor eller utenfor m dybdekoten. I forslaget åpnes det likevel for å kunne gjøre unntak fra disse bestemmelsene dersom det ikke er interesse for å delta blant eiere/fartøy som tilfredsstiller deltakerlovens bestemmelser, se punkt NFD ber i sitt brev av om at det i høringen blir skissert løsninger som allerede i utgangspunktet skal åpne opp for mulig deltakelse til tross for kravene i deltakerloven 6 og kravet om tilstrekkelig driftsgrunnlag. Høringsdokumentene skal skissere hvordan dette kan gjøres på en mer konkret måte enn det som fremgår i punkt i forslaget til forvaltningsplan. Et mulighet kan derfor være å åpne opp for at: - Fiskeridirektoratet i enkeltvedtak kan gjøre unntak fra deltakerlovens aktivitetskrav for person/selskap som skal drive tråling etter raudåte og - Raudåtetillatelse alene anses som tilstrekkelig driftsgrunnlag for registrering i merkeregisteret Det legges til grunn at alle søknader vil bli grundig vurdert. Det bes derfor om høringsinstansene sine synspunkter på dette alternativet. 4

5 1.5. Overvåking og kontroll Dette omtales i punkt 7.7. i forvaltningsplanen, og alle forslagene gjelder for hele det geografiske virkeområdet for høsting av raudåte. Prøvetakingen om bord på raudåtefartøyene var mangelfull før Et nytt prøvetakingssystem og tilhørende protokoll for selve prøvetakingen er utviklet og iverksatt i samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og næringen. For å få nødvendig informasjon som del av en videre kunnskapsoppbygging om raudåte og tilhørende høstingsaktivitet, er det helt sentralt at et fungerende system for standardisert prøvetaking av fangstene og rapportering av prøveresultatene er på plass om bord på raudåtefartøyene. Dette foreslås derfor som et vilkår for å få delta i høstingsaktiviteten. Videre foreslås at fiskerimyndighetene skal ha en utstrakt adgang til å ha inspektører om bord på raudåtefartøyene. Rederiene må ta hensyn til dette i sin planlegging av turene Forvaltning av raudåte videre Dersom høsting av raudåte skal utvikle seg til et viktig fiskeri, vil dette betinge stor kunnskapsutvikling i kommende år. Dette gjelder biologisk kunnskap som grunnlag for god bestandsrådgivning. Men særlig innenfor fangstteknologi vil det være behov for å utvikle større og mer effektive redskap. Også utvikling av tekniske løsninger som vesentlig reduserer sjansen for bifangst av egg, larver og yngel, vil kunne medføre større fiskemuligheter i området mellom grunnlinjene og m dybdekoten. Ellers vil høsting av raudåte bli behandlet som andre norske fiskerier, dvs. at eventuelle endringer i reguleringsopplegget gjøres i samråd med næringen på en måte som skaper forutsigbarhet for deltagerne i fiskeriet. Med hilsen Anne Kjos Veim seksjonssjef Thorbjørn Thorvik seniorrådgiver Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten håndskreven underskrift 5

6 Mottakerliste: Fiskebåt Røysegata ÅLESUND Fiskeri- og Havbruksnæringens Postboks 6921 St OSLO Forskningsfond Olavs plass Fiskeridirektoratet region Midt Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Fiskeridirektoratet region Nord Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Fiskeridirektoratet region Nordland Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Havforskningsinstituttet Postboks 1870 Nordnes 5817 BERGEN Innovasjon Norge Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Kystvakten Kv Postboks LILLEHAMMER Postmottak Mattilsynet Postboks BRUMUNDDAL Miljødirektoratet Postboks 5672, 7485 TRONDHEIM Sluppen Nasjonalt Institutt For Ernærings- og Sjømatforskning (nifes) Postboks 2029 Nordnes 5817 BERGEN Norges Fiskarlag Postboks 1233 Sluppen 7462 TRONDHEIM Norges Kystfiskarlag Postboks RAMBERG Norges Råfisklag Sa Postboks 6162, 9291 TROMSØ Langnes Norges Sildesalgslag SA Postboks BERGEN Norske Sjømatbedrifters Postboks TRONDHEIM Landsforening Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Pelagisk Forening Slottsgaten BERGEN Sintef Avd Strindvegen 4 Trondheim Postboks 4760 Sluppen 7465 TRONDHEIM Sjømat Norges Servicekontor Postboks OSLO Majorstuen Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag SA Postboks 408 Sentrum 6001 ÅLESUND Kopi til: Aksel Eikemo Anne Kjos Veim CALANUS AS Cecilie Thorsen Broms Dagfinn Lilleng Espen Strand Hanne Østgård Kristin Skurtveit Lise Langård Liv Holmefjord 6

7 Kopi til: Per Sandberg Peter Gullestad Stein-Åge Johnsen Thord Monsen Trond Ottemo Truls Konow Webjørn Melle Vedlegg forvaltning-raudåte-tt- LL Høring av Fiskeridirektoratets forslag til forvaltningsplan for rødåte 7