Energivurdering av tekniske anlegg Energimerking av bygninger Markedsmuligheter for aktørene innen byggforvaltning og rådgivning Kompetansekrav til energirådgivere /assessorer Trondheim 04.01.2011 William Rode, NVE
Rådgiveres og forvalteres rolle i framtiden Energivurdering av klima- og kjelanlegg Innføring i hva ordningen går ut på, hvem som kan energimerke, hvilken kompetanse som kreves. Spesielt større bygningseiere og rådgivere, men også entreprenører og leverandører Energimerkeordningen Innføring i hva ordningen går ut på, hvem som kan energimerke, hvilken kompetanse som kreves og hva ordningen vil bety for entreprenører, byggeiere, utleiere og rådgivere Praktisk bruk av Energimerkesystemet på eksempelbygg Webbaserte Energimerkesystemet som er et gratis verktøy tilgjengelig for alle som skal energimerke bygningen sin. Det blir fokus på autentisering, innlogging via MinId for personer og AltInn for virksomheter, enkel registrering ( selvangivelse ), detaljert registrering ( selvangivelse )
Energivurdering tekniske anlegg Hørt om Energivurdering tekniske anlegg? Positivt? Negativt? Kunnskap til hva Energivurdering er og ikke er Hva menes med tekniske anlegg i energivurdering? Hvilke kompetansekrav stilles Har noen gjort dette? Prøvd skjema? Ettersyn og vedlikehold på Ventilasjonsanlegg? Kjøleanlegg? Kjelanlegg, olje eller gassfyr? Hvem har forsøkt å bruke EMS til å laste opp rapporter?
Energimerkeordning for aktører inne bygningsforvaltning, rådgivere Hørt om Energimerkeordningen? Positivt? Negativt? I fjor leste jeg opp 17 tabloide negative overskrifter Kunnskap til hva EnergiMerkeSystemet er og ikke er Hvem har hørt om energirammeberegninger i TEK? Hvem kjenner energiberegninger etter NS3031:2007 i detalj? Hvem har forsøkt å bruke EMS? Andre beregningsprogram? Simien? VIP+? BIM baserte verktøy? Eksempel utarbeidet av Ingrid Hole, Norconsult Mesterhus Karita
Energibruken i Norge skal ned Bygninger står for nesten 38 prosent av all energibruk i Norge Over 50% av stasjonær energibruk (ca 80 TWh av 147 TWh) Energimerking er et konkret tiltak og katalysator for å redusere og legge om energibruken Bedre ressursutnyttelse Mindre/bedre bruk av hver enkelt energivare ( Tørrår eks. vinteren 2003/2004, vinteren 2006/2007, vinteren 2010/2011?) Mindre nettbelastninger, effektdel (eks. vinteren 2009/2010) Mer bruk av lokale energikilder (eks Midt Norge) Lavere globale og lokale utslipp (eks. Bergen vinteren 2010) God driftsøkonomi for eiere av boliger og bygg
Eksisterende bygningsmasse største potensial Målgruppe for web basert løsning 98 % av bygningsarealet er eksisterende Energibruk i eksisterende bygningsmasse bolig Kilde: Husbanken, EKSBO Bygningsmasseanalysen Bolig Småhus 85% Blokk 15% Egne kommersielle løsninger for nybygg og komplekse yrkesbygg
Stor interesse for energimerking og energieffektivisering Åtte av ti ønsker å redusere energibruken Tre av ti planlegger investering i tiltak for en energieffektiv bolig Seks av ti tror at energimerkeordningen vil bidra til redusert energibruk Annenhver boligeier mener energimerket vil ha betydning neste gang de kjøper bolig Undersøkelse gjennomført av Sentio desember 2009, 2100 intervjuer
Hva sier vi? Hva gjør vi? Gjør ikke som jeg gjør, gjør som jeg sier ROT Rehabilitering, Tilbygg, Ombygging Kilde Prognosesenteret AS ROT boliger: ca. 50 milliarder året - 1995: 36,5 2000: 40,6 2005: 46,8 2010: 52,0 2011: 53,6 ROT yrkesbygg: ca. 50 milliarder året - 2008: 49,334 2009: 56,754 2010: 52,762 2011: 51,179 ENOVA, årlig ca. 2,4 milliarder (2009 3,6 milliarder med tiltakspakke) - Fornybar - Omlegging - Effektivisering
Energimerking skal sette energi på dagsorden i eiendomsmarkedet Krav om informasjon i form av energiattest ved markedsføring Selger, utleier, nybygger av bygning og bolig Yrkesbygg over 1000 kvm Kjøper, leietaker Bruker, publikum Større bygg: Vil etter hvert komme fokus på drift, dvs. energivurdering
Formålet med energimerking bygg Fra lov og forskriftsdokumentene:.informasjon til markedet om boliger, bygningers og tekniske anleggs energitilstand mulighetene for forbedring..større interesse for konkrete energieffektiviseringstiltak....riktigere verdsetting av bygninger. Formålet med dette Direktiv er å fremme en forbedring av energiytelsen i bygninger i Fellesskapet, idet det tas hensyn til uteklima og lokale forhold samt krav til inneklima og kostnadseffektivitet
Regelverket er på plass Energimerkeforskriften vedtatt/oppdatert 29.6.2010 (Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg) Forskrift med forarbeider gir mange svar Behov for utfyllende informasjon og veiledning Nytt direktiv skal gjennomføres innen utgangen av 2012 (DIRECTIVE 2010/31/EU)
God start de store linjene 52 227 ferdige attester pr. 04.01.2011 Signerte attester - EMS 48 964 Signerte attester - XML 3 313 - Yrkesbygg og boliger, nye leiligheter, en del småhus > 69 178 unike brukere i EMS, av disse > 1 998 organisasjoner i EMS Med anslått boligomsetning på 90 000 i 2009; GOD START (70 000-120 000 SSB 140 000 Kredittilsynet)
Erfaringer boliger / yrkesbygg Boliger Oppslutning Forståelse for og tillit til ordningen Bruk av tiltakslista Yrkesbygg / Oppslutning / Forståelse for og tillit til ordningen Stort trykk energitrykk hos konsulentselskapene
Energimerkesystemet fungerer godt Fleksibilitet Driftssikkerhet / Brukervennlighet, allmenne brukere / Brukervennlighet eksperter Papirskjema
Energivurdering av tekniske anlegg er lite kjent / Forståelse for formål og gjennomføring Praktisk gjennomførbarhet / Skjema og veiledning Oppslutning?
Hvor langt har vi kommet? - Informasjon Svartjeneste hos Enova Svarer Nettsider Brosjyrer God kontakt med bransjeorganisasjoner videreformidlere ; meglere, huseiere, RIF.. Oppvarmingskarakteren underkommuniseres hos alle aktører Veiledningsmateriell Synlighet i medier
Forbedringer høsten 2010, våren 2011 H2010 Raskere og bedre oppslag mot Matrikkel for større byggeiere innen samme kommune Bedre delegeringsmuligheter via AltInn 2 - Brukernavn (fødselsnummer kan være anonymt) - Delegering til organisasjonsnummer - Roller Energimerking av bygninger, i tillegg Tilgangsstyring V2011 Januar: Bedre grensesnitt detaljert registrering, bedre biblioteker, arealkorrektur mindre boliger Storbrukere
Oppgaver 2011 Enova Svarer Drift og vedlikehold Mulige funksjonelle endringer storbrukere, eksperter Tilsyn Samle ytterligere erfaringer Vurdere spesielle utfordringer: - systemgrense, ett sted går den - store internlaster, gjenvinning overskuddsvarme (fast post i NS3031) Vurdere påvirkning revisjoner TEK 10 NS3031:2007 rev 2011/2012? Påvirkning av EPBD II, når det blir del av EØS og vi får oppdraget Kvadratmetergrense (500 så 250), tilleggsinfo attest primærenergi, energivurdering oppvarmingssystemer alle energivarer
Energivurdering av tekniske anlegg Egne ordninger i tillegg til energimerking Regelmessig vurdering, dvs. ikke i forbindelse med salg/utleie Alle bygninger, yrkesbygg (og boligbygg) Kjelanlegg som betjener BRA over 400 kvm, klimaanlegg BRA over 500 kvm Mål: stimulere til god og energieffektiv drift ettersyn og vedlikehold, og riktig dimensjonering Lite politisk debatt og oppmerksomhet Ikrafttredelse 01.01.2010 (ingen overgangsordning) (5 år for anlegg installert etter 01.01.2009)
Energivurdering tekniske anlegg vs TEK 07 / TEK 10 Ventilasjon og Kjøl BYGNING INSTALLASJON U T - SFP (effektivitet av viften) U V n U vi - η (virkningsgrad varmegjennvinner) - Q C,nd (energi til kjøling) U G Figur fra J-V Thunes, Sweco
Gode pumper er god økonomi i vannbårne anlegg Med moderne frekvensstyrte pumper er det mulig med strømbesparelse på 30-50 % Kilde teknisk fagsjef VVS foreningen KO Knudsen Cirka 80% av levetidsomkostningene til en pumpe er energikostnader
God økonomi i isolering rør fra VV bereder Besparelse ved å isolere 18mm rør fra varmtvannsbereder Ved å isolere 10 m rør fra varmtvannsbereder kan du over en 20 års periode spare ca 44.000 kroner ved å isolere rørene med 30mm isolasjon Kilde teknisk fagsjef VVS foreningen KO Knudsen Glava Isolasjonstykkelse Energitap Totalkostnad Uisolert 2823 kwh/år 2823 kr/år Glava (TapeLock Rørskål 30mm) 630 kwh/år 630 kr/år Økonomisk isolasjon Rørtype Rørdiameter Inndataverdier Rørledning 18 mm Medietemp. (rør/bereder) 72 C Romtemperatur 20 C Driftstid Energipris 8760 timer/år 100 øre/kwh
God økonomi i isolering vannbårne anlegg Besparelse ved å isolere en 35 mm ventil 1 ventil = 3 meter rør. Medietemp: 70 C Omgivelsestemp: 20 C Driftstid: 8 måneder Energipris: 100 øre/kwh Kostand pr. ventil uisolert 1038 kr/år Kostand pr. ventil isolert 166 kr/år Besparelse 872 kr/år Kilde teknisk fagsjef VVS foreningen KO Knudsen Glava
God økonomi i gode ventilasjonsanlegg God design og installasjon samt innregulering forutsetning Lave SFP tall Høy varmegjenvinning Effektive el.motorer i vifter Behovsstyrt ventilasjon VAV Variable Air Volume Dårlig installasjon med en livslengde på 20 år kan ha en slik kostnadsfordeling Energi 90% Vedlikehold 5% Investering 5%
Gjennomføring energivurdering Fysisk befaring med målinger Krav til faste målere ved nye anlegg, indirekte målinger mulig på eldre anlegg der dette er mulig Rapporten skal gjengi sentrale data og forslag til tiltak Rapport skal finnes både hos anleggseier og i NVEs database Rapport lastes opp til Energimerkesystemet EMS Krav til kompetanse hos den som gjør vurderingen Informasjonen fra energimerking av bygning gjøres tilgjengelig ved energivurdering av tekniske anlegg, og vice versa NVE har lagt ut anbefalte elektroniske skjema, mal Fokus på at bygningseier får informasjon om, og tar eierskap til, anbefalinger og forbedringspunkter
Ordning Skjemaer energi- og engangsvurdering Skjema
Energivurdering av kjeleanlegg Anlegg for fossilt brensel over en viss størrelse [400 kvm], både yrkesbygg og boligbygg Fokus på energiaspektet Regelmessig vurdering hvert 4.år for gasskjel og oljeanlegg > 400 kvm hvert 2.år for oljeanlegg > 2000 kvm Ingen overgangsordning (Før: Innen 2 år etter ikrafttredelse av forskrift) Utgangspunkt i etablerte ordninger for ettersyn og service Effektiv Oljefyring: EO ordningen Kompetansekrav: > 400 kvm: fyringsteknisk kompetanse og minst to års erfaring fra ettersyn og drift, > 2000 kvm: ditto og minst 5 års erfaring
Engangsvurdering av varmeanlegg Anlegg med kjel fossilt brensel > 400 kvm og >15 år, yrkesbygg og boligbygg Engangsvurdering Ingen overgangsordning (Før: Innen 2 år etter ikrafttredelse av denne forskrift Omfatter varmeanlegget som helhet, dvs. inkludert dimensjonering i f.t. behov Hovedmål: Erstatte gamle og dårlig tilpassede anlegg Kompetansekrav: Byggteknisk-/energifaglig kompetanse på ingeniørnivå eller 2 årig yrkesfaglig i relevant fagretning, begge med to års yrkeserfaring fra energiberegninger i bygg Kjel skal vurderes av folk med fyringsteknisk kompetanse
Kompetansekrav energivurdering kjel Type anlegg Type kompetanse Krav til nivå/type utdannelse Type erfaring Kjelanlegg for areal Fyringsteknisk Ingen Ettersyn/drift av over 400 m 2 kjelanlegg Kjelanlegg for areal Fyringsteknisk Ingen Ettersyn/drift av over 2000 m 2 store kjelanlegg Engangsvurdering av varmeanlegg med kjel, for areal over 400 m 2 To alternativer 1. Bygningsteknisk og energiteknisk. Fyringsteknisk Bachelor Energiberegning for bygninger. Ettersyn/drift av kjelanlegg. Lengde yrkeserfaring 2 år 5 år 2 år 2 / 5 år 2. Bygningsteknisk og energiteknisk. Fyringsteknisk 2-årig godkjent yrkesfaglig. Energiberegning for bygninger. Ettersyn/drift av kjelanlegg. 2 år 2 / 5 år
Energivurdering av ventilasjons- og kjøleanlegg Anlegg > 500 kvm alle yrkesbygg og boligbygg Kjøleanlegg og ventilasjonsanlegg, både kjøleaggregat og distribusjon skal inkluderes Rene ventilasjonsanlegg skal vurderes, inklusive de med balansert ventilasjon Fokus på energiaspektet Regelmessig vurdering hvert 4. år Ingen overgangsordning (Før: Innen 2 år etter ikrafttredelse av denne forskrift Utgangspunkt med etablert ettersyn og service: Norsk Teknologi s godkjenningsordning kulde og varmepumpe entreprenører (TELFO/KELF ordningen) Kompetanse: 2 årig yrkesfaglig kompetanse i relevant fagretning (NOKUT godkjent) med to års yrkeserfaring fra energiberegninger i bygninger eller byggteknisk-/energifaglig på ingeniørnivå med min to års yrkeserfaring installasjon eller vurdering av slike anlegg
Ventilasjonsanlegg for areal over 500 m 2 To alternativer Kompetansekrav energivurdering klima 1. Bygningsteknisk og energiteknisk. Bachelor Installasjon eller vurdering av ventilasjonsanlegg 2 år 2. Bygningsteknisk og energiteknisk. 2-årig godkjent yrkesfaglig. Energiberegning for bygninger. 2 år Kjøleanlegg for areal over 500 m 2 To alternativer 1. Bygningsteknisk og energiteknisk. Bachelor Installasjon eller vurdering av kjøleanlegg 2 år 2. Bygningsteknisk og energiteknisk. 2-årig godkjent yrkesfaglig. Energiberegning for bygninger. 2 år
Energivurdering teknisk anlegg Er utført når fysisk kontroll er gjort Rapport(er), en pr. system, er lagret hos bygningseier Rapport(er), en pr. system, er lastet opp i EnergiMerkeSystemet EMS på www.energimerking.no
Energimerke: Gratis for boligeiere, selgere, utleiere Data om bygget legges inn i et dataprogram, som beregner byggets energitilstand og lager en energiattest
Hovedtrekkene i merkeordningen (1) Både boliger og yrkesbygg skal merkes Merkeplikt ved nybygg, salg og utleie Yrkesbygg > 1000 kvm skal merkes regelmessig, energimerke skal plasseres synlig Eier er ansvarlig for at riktige data er brukt Det er bygningen/boligen som merkes og ikke brukeren eller bruken Merkingen skjer med et gratis web-basert verktøy Der det kreves dynamiske beregninger i TEK brukes kommersielt tilgjengelige verktøy + overføring til gratis web basert verktøy
Hovedtrekk i merkeordningen (2) Selvangivelse for boliger og yrkesbygg Kompetansekrav for merking av yrkesbygg og nye boliger Beregning skjer i henhold til NS 3031:2007 Energimerket er en matrise: Energikarakter og oppvarmingskarakter Energikarakteren fastsettes på grunnlag av beregnet levert energi Oppvarmingskarakteren skal vise muligheten til oppvarming uten el, olje og gass
Hovedtrekk i merkeordningen (3) Energivurdering for kjel fossilt brennstoff > 400 m², klima (ventilasjon, kjøl, kombinasjon) > 500 m² Informasjonen tas vare på i NVEs database for energiattester Enova Svarer gir førstelinje-hjelp til brukere
18 Kompetansekrav til å utføre energimerking For energimerking av yrkesbygg, jf. 5 til 8, kreves det bygningsteknisk- og energifaglig ingeniørkompetanse på bachelornivå og minimum to års praksis fra energiberegninger for bygninger med tekniske anlegg. Relevant erfaring For energimerking av nye boliger og bygninger, jf. 5 til 7, kreves det fagopplæring som tilsvarer kravene til ansvarlig prosjekterende jf. forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF). kompetanse iht. til GOF tiltaksklasse 1 for småhus, tiltaksklasse to/tre for boligblokker + relevant erfaring
Forskrift gjeldende fra 01.07.2010 Viktigste synlige endring er nytt samlet energimerke; viser både energikarakter og oppvarmingskarakter, en konsekvens av endringer i 10 Beregningsmetoder og 11 Innholdet i energiattest
Noen eksempler av Energimerket Energimerke grønn A; energikarakter A tilsvarer veldig effektivt bygg og oppvarmingssystem og grønn oppvarmingskarakter kan tilsvare VP med spisslast fjernvarme, eller VP med spisslast bio Energimerke gul C; energikarakter C tilsvarer bygg på TEK 07 nivå og med bio og VP oppvarmingssystem, og gul oppvarmingskarakter kan tilsvare bio, LL VP med høy strøm spisslast Energimerke rød A; energikarakter A tilsvarer veldig effektivt bygg og oppvarmingssystem og rød oppvarmingskarakter kan tilsvare oppvarming med kun strøm Energimerke; viser både energikarakter og oppvarmingskarakter
Kortversjonen av energimerket bygg Energikarakter: Bokstav A G Oppvarmingskarakter: Grønn til rød (fem trinn) Instruks: Energimerket med begge karakterene skal alltid brukes ved markedsføring av ordningen
Energikarakteren supplement til energikrav i byggeforskriftene (TEK) Motivasjon til å gå lengre enn TEK 2007 NB: TEK har krav til netto energi, energikarakteren er basert på levert energi NB energi karakter viktig også for eksisterende bygg som kan ha begrensninger i utbedring av klimaskjerm
Oppvarmingskarakteren - supplement til fornybarkravet i TEK Forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann), som kan dekkes av annet enn elektrisitet, olje eller gass Liten andel (el/fossilt) gir best merke (grønn) Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Motivasjon til å tilfredsstille fornybarkrav i TEK, nye bygg; kravet til annet en el, olje og gass netto varmebehov 40% < 500 m², 60% > 500 m², o BRA, NB oppv.karakter også for eksisterende bygg (unntak for nye bygninger: netto varmebehov < 15000 kwh/år eller merkost LCC, umulige naturforhold)
Oppvarmingskarakteren Supplerer energikarakter forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann), som kan dekkes av annet enn elektrisitet, olje eller gass Liten andel (el/fossilt) gir best merke (grønn) Oppvarmingskarakter skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Oppvarmingskarakter også for eksisterende bygg: Viser ny fornybar andel (ikke el., olje og gass), selv om det oppvarmingssystemet ikke tilfredsstiller kravet til TEK 07 TEK 10
Andeler referert netto oppvarmingsbehov Valgt skala hensyn til systemløsninger mulig å oppnå beste karakter El VP El Dir Olje FV Bio 1. 5: 5: 1. < 1. 100 % < 100 % Biokjel Netto energibehov til oppvarming - Ventilasjonsvarme - Romoppvarming - Varmtvann 1. 4: 4: 1. < 82,5 1. < % 82,5 % 1. 3: 3: 1. 65,0 1. < % 65,0 % 1. 2: 2: 1. 47,5 1. < % 47,5 % 1. 1: 1. < 30,0% 1: < 30,0% Panel1. - Varme1. ovner - og pumpe el.bereder Oljekjel Fjern1. - varme 30% olje/el 1. bak1. FV Spisslast olje/el 1. Oppvarmingsskala
Energiattesten er resultatet av energimerking Energimerket med energikarakter og oppvarmingskarakter basert på normalisert bruk og normalisert klima Målt energi obligatorisk for yrkesbygg. Frivillig men sterkt anbefalt for bolig (ved detaljert merking) Tiltaksliste skal gi eieren veiledning om mulige tiltak for å oppnå mer effektiv energibruk Dokumentasjon som gir ny eier mulighet til å kontrollere oppgitte data
Beregnet levert energi, simulert vs. målt Bygningen merkes, ikke bruken http://www.husbanken.no/venstremeny/miljo%20og%20energi/lavenergiboliger/studoppgfevik.aspx Systemgrense, Bergvarmepumpe i en kjeller, fordeles til fire bygninger
Trias Energetica Husk at merkeordningen gjelder nye og eksisterende bygninger Energimerke bygg TEK, LE, PH
Energimerke komplementær til TEK TEK E-merke 1 Passiv solvarme, kjøling og dagslys 3 4 Varmetap Transmisjon Infiltrasjon Ventilasjon Kjøling Belysning Byggets energiposter Netto energibehov 2 Bygning Varmesystemets energiomdanning Utvinning Omdanning Tap Levert energi Omdanning primærenergi Ikke fornybar Fornybar (Bio, FV) Primærenergi VV, utstyr Internt varmetilskudd (personer) Systemtap VP el. Sol
Karakterskala Bygningskategori A B C D E F G Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Lavere enn Bygningskategori kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 kwh/m2 Småhus 79 118 158 231 305 458 Ingen grense Boligblokker 67 100 134 184 235 353 Ingen grense Barnehager 90 135 180 228 276 414 Ingen grense Kontorbygg 84 126 168 215 263 395 Ingen grense Skolebygg 79 118 158 208 259 389 Ingen grense Universitets- og høgskolebygg 95 143 191 240 289 434 Ingen grense Sykehus 179 268 358 416 475 713 Ingen grense Sykehjem 136 203 271 328 384 576 Ingen grense Hoteller 135 202 269 321 373 560 Ingen grense Idrettsbygg 109 164 218 272 325 488 Ingen grense Forretningsbygg 129 194 258 309 360 540 Ingen grense Kulturbygg 105 158 210 256 302 453 Ingen grense Lett industri, verksteder 106 159 212 270 329 494 Ingen grense Nivå for TEK Basert på 2007 energirammekrav TEK 07 / virkningsgrad Levert Energi
Energimerkesystemet
Pålogging EMS 1) www.energimerking.no 2) Autentisering a. Person: MinID b. Virksomhet: AltInn 3) Delegering a. Personlig eier : Gi tilgang i Energimerkesystemet b. Virksomhet som eier : - Delegasjon i AltInn forbedret Brukernavn (fødselsnummer ikke lenger krevet) Organisasjonsnummer Rolle Energimerking bygninger og Tilgangsstyring - eller i Energimerkesystemet (Tilgang) 4) Ekspert? Ja/Nei 5) Velg eiendom osv. i EMS
Enkel registrering er enkelt
Detaljert registrering tar lengre tid, men vil ofte gi bedre karakter
Registrering for eksperter Dynamisk metode Vises kun for bygningseksperter Kun aktuell for boliger Månedsbasert metode
Viktige forutsetninger for eksperter "Skjema for beregningsdata" - enten om man går direkte dit eller velger å gå til skjemaet etter veiviser - så er dette tiltenkt personer med kunnskap om NS 3031 For personer som ikke kjenner NS 3031 er det "Detaljert registrering" som er aktuelt. I dagens versjon er det noen begrensninger her, men NVE jobber med videreutvikling av systemet. Neste versjon vil gi flere detaljeringsmuligheter både for tekniske anlegg som ventilasjon, egenskaper for vegger og ulike egenskaper for en fasade eller gulv. EMS er utviklet for å energimerke bygninger og boliger. For følsomhetsanalyse mht. variasjon i inndata for å se effekten på resultatet, bør andre beregningsverktøy benyttes.
Dokumentasjon Biblioteker og annen dokumentasjon om EMS legges ut på www.energimerking.no I tillegg ligger rapporter som er utarbeidet tatt frem som vurderingsgrunnlag for ordningene lagt ut
Oppsummering Åpent for energimerking fra 01.01.2010 Plikt å energimerke fra 01.07.2010 Ingen overgangsordninger Vårhalvåret har vært brukt til aktivt til å spre informasjon, dialog og høste erfaringer NVE ser frem til samarbeid med ulike bransjer Første gang NVE henvender seg direkte til publikum Målet er at ordningen på sikt vil føre til redusert energibruk i bygninger.
Direktivet - konsekvenser for mange Bygninger/Tekniske anlegg - merking/energivurdering i parentes: ~ 2 mill. boliger (60-70 000 pr år) ~ 150 000 yrkesbygg (10 000 pr år) ~ 50 100 000 fritidsboliger (2 5 000 pr år) ~ 10 20 000 kjelanlegg > 100 kw ~ 80 100 000: 20 kw < nominell effekt <100kW ~ 100 000 kjøle- og ventilasjonsanlegg Mellom 20 60 000 kjøleanlegg av de 100 000 Energirådgivere: Behov for kompetanse til yrkesbygg og tekniske anlegg Bygge- og eiendomsmarkedet: Bygningseiere, utbyggere, rådgivere, meglere, takstmenn, leverandører
Takk for meg William Rode wro@nve.no Illustrasjon: Kolbjørn Skarpnes/NTNU Info og Raymond Nilsson/SINTEF Kommunikasjon, Gemini NTNU 09.12.2009
Energimerke er komplementær til TEK Både rammekravsmodell og krav til fornybar andel Bygger på den samme standarden, NS3031:2007 Samme formelverk, helt til netto energibehov divideres med virkningsgrad til oppvarmings/kjølesystem For enkel og detaljert registrering velges kombinasjoner av andeler av oppvarmingssystem og total systemvirkningsgrad innen bygg / systemgrense over året Utgangspunkt virkningsgraden til et godt bioanlegg, total systemvirkningsgrad over året ca 0,77 (Innen bygget: Produksjons*distribusjons*regulerings virkningsgrad) Fornuftige antagelser er gjort med hensyn til hovedlast og spisslast SINTEF Byggforsk modellbygg brukt, Eksempel: småhus 2 etasjer 2x80 kvm
Beregningsstandard NS3031:2007 Basert på europeiske standarder norsk tilpasning Omfatter alle bygningens energiposter Tillegg A: For kontroll mot offentlige krav: Standardiserte inndata for innetemperatur, driftstider og internlaster Tillegg M: Klimadata uteklima Netto energi: TEK Levert energi: EMS
TEK, PH og LE kriterier, E-merke samme standard Dokumentasjon: Energikrav - TEK Energikrav Lavenergi Passivhus NS 3700 Beregning NS 3031 Varmetapsbudsjett Energibudsjett Netto energi Levert energi Energimerke A - G endringer tilpasninger alternative løsninger Primærenergi CO 2 -utslipp
Brukstilfeller 1. Salg/utleie eksisterende bolig, selvangivelse (98-99% av eksisterende bygningsmasse, 85% av energibruken i uproff, uorg. eierskap, 15% av energibruken er i organisert profesjonelt eierskap, kilde Husbanken EKSBO) Enkel Detaljert 2. Ny bolig, ekspert 3. Yrkesbygg, registreringsskjema - Mange boenheter, eksternt beregningssystem 4. Yrkesbygg, eksternt beregningssystem
Hvor skal jeg begynne? Eier/selger evt. via forvalter Avgjør om du skal merke selv eller bruke andre Vurder tiltaksforslagene Kjøper/leietaker Megler Etterspør energiattest Sjekk at nøkkelinformasjon er riktig Minn selger om plikten til energimerking Gi råd om hvordan Ekspert, energirådgiver Forvisse seg om at kompetansen er tilstrekkelig på alle fagfelt, hvis ikke samarbeide eller kvalitetssikre hos tredjepart
Forskriftsdokument med merknader Selve forskriften ligger på Lovdata http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20091218-1665.html Utfyllende dokument Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg www.energimerking.no http://www.nve.no/global/publikasjoner/publikasjoner%202009/doku ment%202009/dokument19-09.pdf Struktur på oppdatert høringsdokument (leses best bakfram ) Paragraf for paragraf - Høringsforslag - Høringsinstansenes innspill - NVEs merknader Særmerknader, Paragraf for paragraf Forskriftstekst, Paragraf for paragraf