Erfaringer og videreutvikling energimerke-ordningen Isolasjonsprodusentenes landsmøte 18.05.2011 William Rode, NVE
Agenda Hvor mange har hørt om Energimerkeordningen? Energimerking bygninger? Energivurdering tekniske anlegg? Bra, dårlig? Ønskede avklaringer? Hva har vi oppnådd Ordningene Energimerking Energivurdering tekniske anlegg
Målene for ordningen Sette energi på dagsorden i markedet for boliger og bygninger og i planleggingen av nybygg Stimulere til gjennomføring av tiltak Bedre informasjon om og verdsetting av boliger og bygninger Verktøy for å rangere og kommunisere energitilstanden Har vi lykkes med dette?
Hva har vi oppnådd? Boliger Energikarakter Oppvarmingskarakter Sum A 1 2 1 60 3 67 B 49 214 279 149 10 701 C 1736 2112 1676 1325 57 6906 D 7452 8121 3891 1866 233 21563 E 5825 9336 2189 1080 137 18567 F 6500 9237 1327 880 76 18020 G 3025 3804 102 596 48 7575 Sum 24588 32826 9465 5956 564 73399 Yrkesbygg Energikarakter Oppvarmingskarakter Sum A 1 0 3 13 9 26 B 45 18 26 68 6 163 C 337 37 52 172 3 601 D 506 28 33 203 7 777 E 333 31 27 140 0 531 F 426 35 16 71 2 550 G 154 20 1 21 1 197 Sum 1802 169 158 688 28 2845
Hva har vi oppnådd?
Hva har vi oppnådd? Registreringsmåte i EMS - antall 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 1. halvår Jul Aug Sep Okt Nov Des Ekspertskjema Detaljert registrering Enkel registrering XML
Hva har vi oppnådd?
Energiattester og nye boligannonser på Finn 2. halvår 2010 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Jul Aug Sep Okt Nov Des Nye boligannonser Energiattester boliger
Usikkerhet Usikker på etterspørsel etter energiattester Merking av yrkesbygg går tregt Energivurdering av tekniske anlegg går tregt Usikkerhet i forhold til hvor mange tiltak vi virkelig utløser Åtte av ti ønsker å redusere energibruken Tre av ti planlegger investering i tiltak for en energieffektiv bolig Seks av ti tror at energimerkeordningen vil bidra til redusert energibruk Annenhver boligeier mener energimerket vil ha betydning neste gang de kjøper bolig Undersøkelse gjennomført av Sentio desember 2009, 2100 intervjuer
Hva sier vi? Hva gjør vi? Gjør ikke som jeg gjør, gjør som jeg sier ROT Rehabilitering, Tilbygg, Ombygging Kilde Prognosesenteret AS ROT boliger: ca. 50 milliarder året - 1995: 36,5 2000: 40,6 2005: 46,8 2010: 52,0 2011: 53,6 ROT yrkesbygg: ca. 50 milliarder året - 2008: 49,334 2009: 56,754 2010: 52,762 2011: 51,179 ENOVA, årlig ca. 2,4 milliarder (2009 3,6 milliarder med tiltakspakke) - Fornybar - Omlegging - Effektivisering
Eksisterende bygningsmasse største potensial Målgruppe for web basert løsning 98 % av bygningsarealet er eksisterende Energibruk i eksisterende bygningsmasse bolig Kilde: Husbanken, EKSBO Bygningsmasseanalysen Bolig Blokk 15% Småhus 85% Egne kommersielle løsninger for nybygg og komplekse yrkesbygg
Regelverket er på plass Energimerkeforskriften vedtatt/oppdatert 29.6.2010 (Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg) Forskrift med forarbeider gir mange svar Behov for utfyllende informasjon og veiledning Nytt direktiv skal gjennomføres innen utgangen av 2012 (DIRECTIVE 2010/31/EU)
Forskrift gjeldende fra 01.07.2010 Viktigste synlige endring er nytt samlet energimerke; viser både energikarakter og oppvarmingskarakter, en konsekvens av endringer i 10 Beregningsmetoder og 11 Innholdet i energiattest
Hovedtrekkene i merkeordningen (1) Både boliger og yrkesbygg skal merkes Merkeplikt ved nybygg, salg og utleie Yrkesbygg > 1000 kvm skal merkes regelmessig, energimerke skal plasseres synlig Eier er ansvarlig for at riktige data er brukt Det er bygningen/boligen som merkes og ikke brukeren eller bruken Merkingen skjer med et gratis web-basert verktøy Der det kreves dynamiske beregninger i TEK brukes kommersielt tilgjengelige verktøy + overføring til gratis web basert verktøy
Hovedtrekk i merkeordningen (2) Selvangivelse for boliger og yrkesbygg Kompetansekrav for merking av yrkesbygg og nye boliger Beregning skjer i henhold til NS 3031:2007 Energimerket er en matrise: Energikarakter og oppvarmingskarakter Energikarakteren fastsettes på grunnlag av beregnet levert energi Oppvarmingskarakteren skal vise muligheten til oppvarming uten el, olje og gass
Hovedtrekk i merkeordningen (3) Energivurdering for kjel fossilt brennstoff > 400 m², klima (ventilasjon, kjøl, kombinasjon) > 500 m² Informasjonen tas vare på i NVEs database for energiattester Enova Svarer gir førstelinje-hjelp til brukere
Energikarakteren supplement til energikrav i byggeforskriftene (TEK) Motivasjon til å gå lengre enn TEK 2007 NB: TEK har krav til netto energi, energikarakteren er basert på levert energi NB energi karakter viktig også for eksisterende bygg som kan ha begrensninger i utbedring av klimaskjerm
Oppvarmingskarakteren - supplement til fornybarkravet i TEK Forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann), som kan dekkes av annet enn elektrisitet, olje eller gass Liten andel (el/fossilt) gir best merke (grønn) Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Motivasjon til å tilfredsstille fornybarkrav i TEK, nye bygg; kravet til annet en el, olje og gass netto varmebehov 40% < 500 m², 60% > 500 m², o BRA, NB oppv.karakter også for eksisterende bygg (unntak for nye bygninger: netto varmebehov < 15000 kwh/år eller merkost LCC, umulige naturforhold)
Resultat I: Energiattesten Energimerket med energikarakter og oppvarmingskarakter basert på normalisert bruk og normalisert klima Målt energi for sammenligning med beregnet (obl. for yrkesbygg) Tiltaksliste skal gi eieren veiledning om mulige tiltak for å oppnå mer effektiv energibruk Dokumentasjon som gir ny eier mulighet til å kontrollere oppgitte data
Energivurdering av tekniske anlegg Egne ordninger i tillegg til energimerking Regelmessig vurdering, dvs. ikke i forbindelse med salg/utleie Alle bygninger, yrkesbygg (og boligbygg) Kjelanlegg som betjener BRA over 400 kvm, klimaanlegg BRA over 500 kvm Mål: stimulere til god og energieffektiv drift ettersyn og vedlikehold, og riktig dimensjonering Lite politisk debatt og oppmerksomhet Ikrafttredelse 01.01.2010 (ingen overgangsordning) (5 år for anlegg installert etter 01.01.2009)
Energivurdering tekniske anlegg vs TEK 07 / TEK 10 Ventilasjon og Kjøl BYGNING INSTALLASJON U T - SFP (effektivitet av viften) U V n U vi - η (virkningsgrad varmegjennvinner) - Q C,nd (energi til kjøling) U G Figur fra J-V Thunes, Sweco
Gode pumper er god økonomi i vannbårne anlegg Med moderne frekvensstyrte pumper er det mulig med strømbesparelse på 30-50 % Kilde teknisk fagsjef VVS foreningen KO Knudsen Cirka 80% av levetidsomkostningene til en pumpe er energikostnader
God økonomi i isolering rør fra VV bereder Besparelse ved å isolere 18mm rør fra varmtvannsbereder Ved å isolere 10 m rør fra varmtvannsbereder kan du over en 20 års periode spare ca 44.000 kroner ved å isolere rørene med 30mm isolasjon Kilde teknisk fagsjef VVS foreningen KO Knudsen Glava Isolasjonstykkelse Energitap Totalkostnad Uisolert 2823 kwh/år 2823 kr/år Glava (TapeLock Rørskål 30mm) 630 kwh/år 630 kr/år Økonomisk isolasjon Rørtype Rørdiameter Inndataverdier Rørledning 18 mm Medietemp. (rør/bereder) 72 C Romtemperatur 20 C Driftstid Energipris 8760 timer/år 100 øre/kwh
God økonomi i isolering vannbårne anlegg Besparelse ved å isolere en 35 mm ventil 1 ventil = 3 meter rør. Medietemp: 70 C Omgivelsestemp: 20 C Driftstid: 8 måneder Energipris: 100 øre/kwh Kostand pr. ventil uisolert 1038 kr/år Kostand pr. ventil isolert 166 kr/år Besparelse 872 kr/år Kilde teknisk fagsjef VVS foreningen KO Knudsen Glava
Ordning Skjemaer energi- og engangsvurdering Skjema
Energivurdering av kjeleanlegg Anlegg for fossilt brensel over en viss størrelse [400 kvm], både yrkesbygg og boligbygg Fokus på energiaspektet Regelmessig vurdering hvert 4.år for gasskjel og oljeanlegg > 400 kvm hvert 2.år for oljeanlegg > 2000 kvm Ingen overgangsordning (Før: Innen 2 år etter ikrafttredelse av forskrift) Utgangspunkt i etablerte ordninger for ettersyn og service Effektiv Oljefyring: EO ordningen Kompetansekrav: > 400 kvm: fyringsteknisk kompetanse og minst to års erfaring fra ettersyn og drift, > 2000 kvm: ditto og minst 5 års erfaring
Engangsvurdering av varmeanlegg Anlegg med kjel fossilt brensel > 400 kvm og >15 år, yrkesbygg og boligbygg Engangsvurdering Ingen overgangsordning (Før: Innen 2 år etter ikrafttredelse av denne forskrift Omfatter varmeanlegget som helhet, dvs. inkludert dimensjonering i f.t. behov Hovedmål: Erstatte gamle og dårlig tilpassede anlegg Kompetansekrav: Byggteknisk-/energifaglig kompetanse på ingeniørnivå eller 2 årig yrkesfaglig i relevant fagretning, begge med to års yrkeserfaring fra energiberegninger i bygg Kjel skal vurderes av folk med fyringsteknisk kompetanse
Energivurdering av ventilasjons- og kjøleanlegg Anlegg > 500 kvm alle yrkesbygg og boligbygg Kjøleanlegg og ventilasjonsanlegg, både kjøleaggregat og distribusjon skal inkluderes Rene ventilasjonsanlegg skal vurderes, inklusive de med balansert ventilasjon Fokus på energiaspektet Regelmessig vurdering hvert 4. år Ingen overgangsordning (Før: Innen 2 år etter ikrafttredelse av denne forskrift Utgangspunkt med etablert ettersyn og service: Norsk Teknologi s godkjenningsordning kulde og varmepumpe entreprenører (TELFO/KELF ordningen) Kompetanse: 2 årig yrkesfaglig kompetanse i relevant fagretning (NOKUT godkjent) med to års yrkeserfaring fra energiberegninger i bygninger eller byggteknisk-/energifaglig på ingeniørnivå med min to års yrkeserfaring installasjon eller vurdering av slike anlegg
Resultat II: Rapporten fra energivurderingen Oversikt over anleggets tilstand Forslag til tiltak Grunnlag for energimerking informasjon Oppfølging krav i TEK
Endringer Forskriftsendring I I hovedsak ESA-inspirerte endringer Tidsplan: På høring i mai Forskriftsendring II Ønskede endringer basert på erfaringer EPBD II Tidsplan: På høring i november
Prosess for forskriftsendring II Evaluering for forbedring: Ny Sentio-undersøkelse mot Allmennheten Eksperter (kvalitativ) Yrkesbyggeiere Fagråd for energimerkeordningen i regi av Standard Norge (prøveordning ut 2012)
Prosess for forskriftsendring II forts. Egenvurdering av utvalgte tema, inkl. sannsynlige krav fra EPBD II: Systemgrense og beregningstekniske spørsmål som trenger avklaring Innholdet i energiattesten - Mer kompakt/færre ark - Primærenergibelastning, jf. EPBD II - Illustrere energitilstandens kompleksitet Kompetansekravene
Prosess for forskriftsendring II forts. Utredninger skal foreligge i juni Forslag til tiltak, september Aktuelle typer tiltak: Forskriftsendring (høring november) Informasjonstiltak Utvikle veiledningsmateriell Etterspørre forbedrede standarder Samordningsforslag til BE/KRD
Takk for meg William Rode wro@nve.no Illustrasjon: Kolbjørn Skarpnes/NTNU Info og Raymond Nilsson/SINTEF Kommunikasjon, Gemini NTNU 09.12.2009
Tilleggs lysark Ved fordypningsspørsmål Beregningspunkt energikarakter: beregnet levert energi - Bruken og ikke bygningen merkes - Trias energetica - sankeydiagram - energimerkesystemet oppvarmingskarakter - Skrift og tale - Figur andeler Pålogging - MinId, Altinn - Enkel, detaljert, ekspert
Beregnet levert energi, simulert vs. målt Bygningen merkes, ikke bruken http://www.husbanken.no/venstremeny/miljo%20og%20energi/lavenergiboliger/studoppgfevik.aspx Systemgrense, Bergvarmepumpe i en kjeller, fordeles til fire bygninger
Trias Energetica Husk at merkeordningen gjelder nye og eksisterende bygninger Energimerke bygg TEK, LE, PH
Energimerke komplementær til TEK TEK E-merke 1 Passiv solvarme, kjøling og dagslys 3 4 Varmetap Transmisjon Infiltrasjon Ventilasjon Kjøling Belysning Byggets energiposter Netto energibehov 2 Bygning Varmesystemets energiomdanning Utvinning Omdanning Tap Levert energi Omdanning primærenergi Ikke fornybar Fornybar (Bio, FV) Primærenergi VV, utstyr Internt varmetilskudd (personer) Systemtap VP el. Sol
Energimerkesystemet
Oppvarmingskarakteren Supplerer energikarakter forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann), som kan dekkes av annet enn elektrisitet, olje eller gass Liten andel (el/fossilt) gir best merke (grønn) Oppvarmingskarakter skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Oppvarmingskarakter også for eksisterende bygg: Viser ny fornybar andel (ikke el., olje og gass), selv om det oppvarmingssystemet ikke tilfredsstiller kravet til TEK 07 TEK 10
Andeler referert netto oppvarmingsbehov Valgt skala hensyn til systemløsninger mulig å oppnå beste karakter El VP El Dir Olje FV Bio 1. 5: 5: 1. < 1. 100 % < 100 % Biokjel Netto energibehov til oppvarming - Ventilasjonsvarme - Romoppvarming - Varmtvann 1. 4: 4: 1. < 82,5 1. < % 82,5 % 1. 3: 3: 1. 65,0 1. < % 65,0 % 1. 2: 2: 1. 47,5 1. < % 47,5 % 1. 1: 1. < 30,0% 1: < 30,0% Panel1. - Varme 1. ovner - og pumpe el.bereder Oljekjel Fjern1. - varme 30% olje/el 1. bak1. FV Spisslast olje/el 1. Oppvarmingsskala
Pålogging EMS 1) www.energimerking.no 2) Autentisering a. Person: MinID b. Virksomhet: AltInn 3) Delegering a. Personlig eier : Gi tilgang i Energimerkesystemet b. Virksomhet som eier : - Delegasjon i AltInn forbedret Brukernavn (fødselsnummer ikke lenger krevet) Organisasjonsnummer Rolle Energimerking bygninger og Tilgangsstyring - eller i Energimerkesystemet (Tilgang) 4) Ekspert? Ja/Nei 5) Velg eiendom osv. i EMS
Enkel registrering er enkelt
Detaljert registrering tar lengre tid, men vil ofte gi bedre karakter
Registrering for eksperter Dynamisk metode Vises kun for bygningseksperter Kun aktuell for boliger Månedsbasert metode