Teknologi for et bedre samfunn

Like dokumenter
Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai Teknologi for et bedre samfunn

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Miljøkrisen. - Muligheter gjennom innovasjon. Åpningsarrangement DNVs nye kontor i Trondheim, 9. juni 2011

"Luck favours those who are prepared" Teknologi er løsningen

Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen

RENERGI Programmet Veien Videre. 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd

Forskningssentre for miljøvennlig energi Midtveisevalueringen i Status på Stratos, 10. oktober 2013

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

RENERGI Programmet Veien Videre. 27. september 2011 Tone Ibenholt, Norges forskningsråd

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning

RENERGI Programmet Veien Videre. 02. Novemer 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd

Nano og bærekraftig energiteknologi muligheter og utfordringer

Visjon om Trøndelag og Jämtland som levende laboratorium for fossilfritt samfunn

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Teknologi for et bedre samfunn. SINTEF Energi AS 1

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU

Centre for environmental design of renewable energy CEDREN. SINTEF Energy Research

Sterk global konkurranse, raske teknologiskift og det grønne skiftet utfordrer dagens løsninger og produksjonsmetoder.

FME parallellsesjon. Forskningsrådets Energiforskningskonferanse 2014

Energi og energiutfordringer globalt og nasjonalt

CEDREN - Centre for environmental design of renewable energy. Atle Harby, senterleder SINTEF Energi

Geotermisk energi. Inga Berre

Innspill fra NTNU. Arne Bredesen Leder TSO Energi, NTNU. Renergis Dialogmøte NTNU, 27. september 2011

EU Energi, SET-plan. Beate Kristiansen, Spesialrådgiver/EU NCP Energi

INNHOLD. Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Næringsutvikling. Hvorfor er vi med. Kort om TREF. Behov og muligheter. side 2

IEA PVPS. Trond Moengen. Global co-operation towards sustainable deployment of photovoltaic power systems

Fremtidens energisystem

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Forskningssenter for miljøvennlig energi Zero Emission Buildings

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur "Norske investeringer i infrastruktur i et internasjonalt perspektiv"

FREMTIDENS ETTERSPØRSEL ETTER BIOMASSE

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

Vindparktilkopling til offshore installasjonar

Forskning er forskning og business er business -men ikke i NORCOWE!

Status Aker Verdal Mai 2010

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

Teknologiutvikling som suksesskriteriet for fremtidens industri

ENERGIX Nye løsninger i energi- og klimaarbeidet

Exploiting global renewable energy growth

Amoniakk karbonfritt drivstoff

Solceller og bærekraft Kulturhuset 19. juni 2019

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor.

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

Rollen til norsk fornybar kraftproduksjon i 2050 Scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft eller stor leverandør av fornybar energi

Neste steg fra passivhus til nullutslippsbygg

Statoil- status og noen tanker om fremtidens energiforskning. Dialogmøte Oslo, 28. september 2011

Interreg Energi, klima og miljø. Erik Eid Hohle Daglig leder Energigården Senter for bioenergi

Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode

FME-enes rolle i den norske energiforskningen. Avdelingsdirektør Rune Volla

ENERGIX. Seminar om INNOVASJONSPROSJEKTER I NÆRINGSLIVET relatert til ENERGIEFFEKTIVISERING I INDUSTRIEN

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes

Næringsforeningen den 2. oktober 2018 Bjørn Munthe, CFO

Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd

Akademisk frihet under press

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

COUNTRY REPORT- NORWAY

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Hvordan kan Europas energirevolusjon påvirke nordisk og norsk skogsektor?

Rollen til norsk vannkraft i 2050 scenarioer for Norge som leverandør av balansekraft

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Energiforskning lønner seg, men hvordan utnytter vi det store potensialet? Rune Volla Direktør, energiavdeling Forskningsrådet

Et arbeidsprogram blir til i Horisont Gudrun Langthaler og Dag Høvik Referansegruppemøte Gardermoen, 4. april 2014

Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek

Haugesundkonferansen Norsk teknologiindustri hvordan gripe muligheten Even Aas

Finansieringsmuligheter i EU - noen eksempler

Energiframskrivning mot 2050

Fornybar energi sett fra Forskningsrådet. Birgit Hernes, Sogndal 7. oktober 2009

SINTEFs samhandling med NTNU og næringslivet

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Norsk energiforskning i et EU-perspektiv. Energiforskningskonferansen, 24. mai 2012 Kristin Danielsen, Internasjonal Direktør, Norges forskningsråd

FoU for en grønn energisektor Analyser av innovasjons- og kommersialiseringsstrategier i åtte FMEer - Forskningssentre for Miljøvennlig Energi

Hvordan ruster NTNU seg til økende Bilde krav om samfunnsansvar og impact? NARMA 5 mars 2019

Europeiske FOU muligheter innen energiområdet

Internasjonalt forskningssamarbeid. Julie Christiansen Seniorrådgiver Divisjon for energi, ressurser og miljø

Energisparing i eldre bygg ved fasadefornying

Solenergi og energisystemer Viken møte 16 januar 2019

Gass er ikke EUs klimaløsning

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Klimatiltaket, Elkem Solar. Ressurseffektiv produksjon av solcellemetall ENOVA- støtte til økt ressursutnyttelse

Vekst for Innlandets næringsliv

Energi21- energiforskning for det 21 århundre

Compact and efficient technology for particle separation Trondheim, 5. mai 2017 Jo Terje Lestum Project controller

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

6 December 2011 DG CLIMA. Stakeholder meeting on LDV CO 2 emissions - Scene setter

Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012

The ZEB Research Centre and Pilot Buildings. Zero Emission Buildings fra forskning til praksis

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

På vei mot nullutslippsbygg

CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU

Forskning og teknologi innen CO 2 håndtering

«Nett for enhver pris»

PROSIN-KONFERANSEN 2013 Virkemidler for verdensledende industri.

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona

- og veien videre. Status i Brussel. Norges energidager 19. oktober Norges delegasjon til den europeiske union

IRENA. IEA delegatsamling 4. februar Underdirektør Øivind Johansen. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed

Transkript:

Fra metallurgisk industri til solenergi, fra olje og gass til offshore og maritime industri. Hvilke nye muligheter byr det på? 7-fjells konferansen Fornybar energi 11.03.2011 Unni Steinsmo 1

Fremtiden skapes nå: En ny global virkelighet De store samfunnsutfordringene Det høye kunnskapsnivået og de nye teknologiene For over a century, America has led the world in innovation. Today this leadership is at risk. Chu National Press Club, Washington D. C. 29. November 2010

De gamle tidslinjene. Vi hadde kunnskap, vilje og evne til å gripe mulighetene. 1986 Olga 1978 500 mill.kr i flerfase FoU SPUNG 1982 FlerfaseLab & HavLab 1979 1996Troll 2007 Snøhvit 2006 Ormen Lange

Innovasjon er målrettet og implementert endring i hoder, bedrifter, personer, prosesser og produkter. 1 Innovation takes place in complex systems And within a extensive regulatory, social and cultural framework Innovation is based on complex learning processes involving a large number of persons Innovation thrives on spillovers and unexpected combinations of persons, existing knowledge and technologies. 1 Kilde tekst: Per Koch, NIFU- STEP Kilde definisjon: Forskningsrådet

Energirevolusjonen In no area will innovation be more important than in the development of new technologies to produce, use and save energy. From president Obama`s address to the National Academy of Sciences` Annual meeting, April 21, 2009.

Kimaforliket har gitt oss en god start. 1. BIGCCS Centre International CCS Research Centre 2. Centre for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN) 3. Bioenergy Innovation Centre (CenBio) 4. Norwegian Research Centre for Offshore Wind Technology (NOWITECH) 5. The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology 6. The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) 7. Centre for sustainable energy studies (CenSES) 8. The Oslo center for research on environmentally friendly energy. (underleverandør)

Vi er godt posisjonert. European Energy Research Alliance. www.eeraset.eu

Dette er et politisk skapt utvikling. 1881 Virkelig markedsutvikling >>

Solar electricity- getting closer to grid parity. Source: EPIA 2009, 2010 Source: REC 2010

Dette er også politikk. Utflagging av norsk industri gir økte globale utslipp. Utslipp tonn CO 2 ekv/tonn Al Fra energibruk Direkte 14,5 6 7 3,5 3,5 3,5 3,5 Aluminium basert på vann/ kjernekraft Aluminium basert på gass Aluminium basert på kull Aluminium globalt gjennomsnitt 10

Lærekurver og behovsdrevet teknologiutvikling. I lab og pilotskala lærer vi hvordan vi kan fange CO 2 mest mulig økonomisk og miljøvennlig fra dag til dag løpende kostnader. Th. energy req. (GJ/ton CO2) 6 5 4 3 2 1 0 Econamine FG (Bellingham, MA) 1980 1990 2000 2010 2020 Year Plant data NG 1. gen 2. gen SOLVit target Vi har én lærekurve til: Investeringen i det industrielle anlegget. Det første anlegget blir dyrt. Det dyreste. Noen må gå foran. For å begynne på den industrielle lærekurven. Myndighetene må bestemme om Norge reelt fortsatt skal ha en pionerrolle her SOLVi t : Aker Clean Carbon SINTEF, NTNU 317 MNOK, 8 år Gassnova, NFR 11 11

New Entrance Reserve Potential partnership 1 12

De muliggjørende teknologiene. Those nations and regions mastering these technologies will be at the forefront of managing the shift to low carbon. Preparing for the future: Developing a common strategy for key enabling technologies in the EU, Sept 2009

De nye tidslinjene: Bioteknologi Gir mulighet for: Utvikling av nye medisiner. 2nd. generasjons biodrivstoff Forbedret matproduksjon Ny næringsvirksomhet Krever: Betydelige investeringer i forskning og teknologi Sikring av verdikjede fra ide til forretning En sterk etisk grunnholdning 2015: 2.gen. biodrivstoff - x000f.kr? Fermentering 1929:Penicillin 1958:DNA struktur 1990: DNA teknologi 2000: Marin bioprospektering

Energieffektivisering i bygg Energy standard, single family houses in Norway Annually energy demand/production: kwh/m2 250 200 150 100 50 0-50 -100 Today's average standard Buildings code, 2007 Passive house standard Net zero energy Plus energy 40 %av norsk energiforbruk er i bygninger Mulig å spare 12 TWh pr år i 2020 Reduserer CO 2 -utslipp med 6 millioner tonn/år Energy demand Energy production Kilde: SINTEF Byggforsk

De nye tidslinjene. Ca 1985 R&D partly EU financed Elkem REC Solar 2008 Klimaforliket 1 BNOK R&D 2009 Hywind Laboratories? CCS Y TWh renewables (N) + abroad

De teknologier vi har utviklet er et konkurransefortrinn. Vi kan lykkes. Vi har kunnskap, vilje og evne. LNG- plant on MelkøyaNorway