Sjekk-/tiltaksliste urbant friluftsliv Prestebekken (26.06.13)

Like dokumenter
Kartlegging/utprøving av sjekkliste for Urbant friluftsliv langs Prestebekken, Kristiansand

urbant friluftsliv rekreasjon.

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

GID NAVN STEDSTYPE BESKRIVELSE USERID SKOLENR 2 Plass Ønsket møteplass Huseby. 944 ungdomsskole 1 Plass Ønsket møteplass Huseby

8-4. Uteoppholdsareal

10 råd for universell utforming av turveger. - en praktisk tilnærming sett fra en landskapsarkitekt / vegplanlegger

Universell utforming av friluftslivsområder - tilskudd til små, synlige tiltak "smått er godt"

Retningslinjer for lekeareal og nærmiljøanlegg

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

VURDERING AV UTEOMRÅDET FOR URANIENBORG BARNEHAGE

Urbant friluftsliv i Kristiansand SMS-prosjektet: Stedsutvikling-Medvirkning-Sosiale møteplasser

Drammen for

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ , AREALDELEN

Universell utforming av uteområder Regjeringens mål: Alle kommuner skal ha minst ett uteområde som er universell utformet.

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave

Uteoppholdsareal 01:03 SIDE Utgave

Leirfjord kommune for

Ut på tur! tips for bedre tilgjengelighet og universell utforming

HVORDAN DISPONERES OG VEDLIKEHOLDES GRØNTOMRÅDENE I DAG

Tilrettelegging av uteområder i Kristiansand fra premiss til drift

Ta beina fatt! En overordnet mulighetsoppgave om turveier i den urbane delen av Sortland

Midt-Agder friluftsråd - friluftsliv for alle. Friluftskonsulent Janne Johnsen

Saksframlegg. Trondheim kommune. Fjellseterveien, fortau - alternativsvurdering. Arkivsaksnr.: 07/34616

Hva er gråsonen mellom pbl s plandel og TEK10 - og hvordan fargelegger vi denne? FAKTAGRUNNLAG FOR WORKSHOP

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet

Tilgjengelige uteområder på Nesøya skole i byggetiden, vedlegg til Mulighetsstudiet.

TEK 10 Kapittel 8 - Uteareal - krav om universell utforming.

H O L M E G ATA F R A BI L G ATE TI L P AR K

Stord kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr ) DEL 1:

Tilgjengelige turområder i Hønefoss

Tryggheim Forus Skisse for uteområdet. Arkitektkontoret Stav AS, November 2013

Vedlegg P4 Dagens situasjon

Romslig Modig Sunn. Boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen - Innsatsen i Sandnes kommune

Romslig Modig Sunn. Boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen - Innsats i Sandnes kommune

Tilskuddsordninger for friluftsliv: - Turskiltprosjektet. -Tilskudd til friluftsaktivitet (kap post 78)

Brynsengfaret 2. Svartdalsparken E6. Friluftsområde. Tursti/vei. Kommende turvei. Benk

STEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78

Emleimsfjellet/Eikenos Eikenos ligger sør for Emblemsfjellet. Vår vurdering

ID Bilde Beskrivelse Forslag til tiltak 1 Merknad

Dette notatet er skrevet i forbindelse med områdeplan for Unstad i Vestvågøy kommune.

vedlegg 21 LEKEPLASSER OG TUN illustrasjoner Plan Skadbergbakken - Sola kommune Arkitektfirma Helen & Hard AS - Format: A3

REISEBREV BERLIN, TYSKLAND OKTOBER Thea Marum Kvarme & Kjersti Skjelbreid Landskapsarkitektstudenter, 5 året NMBU

Uteområder åpne for allmennheten Universelt utformet

Universell utforming av uteområder

TURER I RISSA KOMMUNE. Med god tilrettelegging

Kvalitetssikring av gangfelt på kommunale veier i Bærum kommune. Sted ved Snarøya skole

Funksjonelle løsninger, ikke bare lovkrav - illustrerende eksempler

Skjøtselsplan for Trollholmsund 2017

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder

Rapport: UNIVERSELL UTFORMING I FRILUFTSOMRÅDER Status og forslag til tiltak

Inkluderende byrom i Drammen. Tilgjengelighet for alle status, muligheter og utfordringer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder

Registreringsskjema for universell utforming i friluftsområder

Sjekkpunkt 6 Tverrsjøstallen Sjekkpunkt 11 Roensætra

AVTALE OM TILRETTELEGGING OG MERKING AV SKILØYPER

Lille Hjertøya. Tilrettelegging for friluftsliv

Universell utforming Visjoner, formål, mål, verktøy, kompetanse TONE RØNNEVIG

Kulturminnevern i Høylandet

BERGERVEIEN 15 MANSTAD MULIGHETSSTUDIE: UTBYGGING AV BERGERVEIEN - DEL 1

Hva er universell utforming? Sigrid Hellerdal Garthe Styrings- og strategistaben 9.desember 2010

Bakgrunn... 1 Beskrivelse av området... 2 Alternativer til opparbeidelse av sti... 5 Vurdering av de ulike alternativene... 6 Anbefaling...

Forvaltning. Feil! Fant ikke referansekilden.: 6. Ganddal. [merk og sett inn kart over friluftsområdet]

d-well inc. Av Pasi Aalto ark 4 vår 2006

Figur 1. Prinsipper for mulig lokalisering av utvidet småbåthavn.

Innlandets beste turrute. Foto: Mostafa Pourbayat

TEK 10 og universell utforming

KARTLEGGINGSSKJEMA FOTRUTE

Innholdsfortegnelse. Revidert

KARTLEGGING AV INNFALLSPORTER. Thorsten Gøtterup Rådgiver i Rogaland fylkeskommune

Universell utforming!

Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10, 8 og februar 2016

Sluttrapport Kartlegging av universell utforming ved et utvalg idrettsanlegg og friområder i Asker kommune

VIKTIGE FERDSELSÅRER STORGATA

FOMA FRIOMRÅDE BÅTSFJORD AURORA LANDSKAP AS

Sommervandring 2013 Nord-Aurdal

Hemsedal kommune for perioden

Sveio kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr ) DEL 1:

1 Beliggenhet Eiendomsforhold Hovedkonsept Byggehøyder Byggegrenser Grad av utnyttelse...

Kartlegging av tilgjenge i friluftsområde

Byggteknisk forskrift (TEK17)

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Økonomi- og planutvalget 54/

PROMENADE LANGS HUNNSELVA

Gildeskål for

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk. Statens bygningstekniske etat

Leirfjord kommune for

UNIVERSELL UTFORMING DE VANLIGSTE UTFORDRINGENE I UNDERVISNINGSBYGG

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Fakta om kommunen (pr )

«Over dørstokken» Hvordan fremme en aktiv gåkultur?

Sjekkliste for kontroll av elevenes sikkerhet ved skolen Vernerunde Skole: Utendørs ÅPEN NYSKAPENDE - SAMHANDLENDE.

Universell utforming et gode for oss alle. Universell utforming av friluftsområder

Bjøruparken i Sandnessjøen Alstahaug kommune

Storskogan naturreservat Overhalla

Tromsø kommune for

Etne kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr ) DEL 1:

Notat. Til : Bystyrekomite for kultur ( med idrett og kirke) Fra : Rådmannen. Kopi : UTBEDRING/BYGGING AV VEIER OG TURLØYPER

Universell utforming kollektivtrafikk

Modul 5. Friluftsområder. Gunnar T. Isdahl. K5- instruktør Rogaland. Leikanger 24. oktober 2012

Oppsummering fra åpent møte om kommunedelplan for Båtstø

Strategidokument friluftsliv Vedtatt av Kommunestyret , sak 3/14

K5 kurs - Universell utforming. Lyngdal , Fra plan til virkelighet: Kommunalt planverktøy, erfaringer og eksempler fra Kristiansand

Transkript:

Sjekk-/tiltaksliste urbant friluftsliv Prestebekken (26.06.13) Natur/landskaps- og opplevelseskvaliteter, tilrettelegging og anlegg Beskrivelse av ulike typer natur, hva finnes av ulike typer anlegg og fasiliteter og grad av tilrettelegging for mennesker med funksjonshemning og ulike aldersgrupper. Assosieringsord og aktuelle spørsmål: Hva finnes av natur/landskapskvaliteter i området? Hva finnes av opplevelseskvaliteter i området? Er området tilgjengelig eller egnet for tilrettelegging for mennesker med funksjonsnedsettelse (eksempelvis rullator, rullestol, blinde/svaksynte)? Hva finnes av skilting og merking til og i området? Hva finnes av fasiliteter i området? Hva finnes av kulturarv og kulturhistorie i området? Hva finnes av hvileplasser i området (benker)? Er området rent/ryddig/godt vedlikeholdt? Et delvis sammenhengende grøntområde langs et bekkefar. Varierer mellom åpent og mer lun/intim skog, til tider noe gjengrodd. Frodig med stor variasjon av trær, blomster, vannplanter og siv/gressarter. En del innsekter som er god mat for fugler og gir et yrende fugleliv langs bekken. I bekken er gytested for sjøørret laksetrapp ved Mølla er etablert for å ivareta bekken som gytested. Dette er et flott skue når det pågår. Det er relativt flatt med noen små bakker når man må krysse bilvei/parkeringsplass. Stigningsmessig er det fullt fremkommelig for elektriske rullestoler og barnevogner. Noe dårlig kontrast og ledelinjer for blinde/svaksynte. Toppdekket på turveien varierer mellom fast og fint grusdekke, våte gjørmete partier og asfalt hvor man må krysse vei/parkeringsplass. Bredden varierer fra smalt tråkk til god turveibredde på ca 2 meter. Det er lite ledelinjer å følge for blinde/svaksynte. Veien er ikke lyssatt og det er ikke tilgang på toaletter langs turveien. Eventuelt kan toalett på bensinstasjon eller på Sør Arena benyttes. Det er en hvilebenk ved barnehagen, ellers ingen tilrettelegging av den typen. Området bærer preg av gjengroing og stor grad av forsøpling. Dette er med på å gjøre området mindre innbydende. Men potensialet for å gjøre det attraktivt er svært stor. Området har en rik kulturhistorie, både i forbindelse med Garveriet, Mølla og Kongsgården. Under anlegging av ny rundkjøring og ny E-18-trasé ble det avdekket to store landsbyer fra jernalderen på Kongsgårdsjordet. Dette er det informasjonsplakat om på jordet. Vedlikehold/drift Assosieringsord og aktuelle spørsmål: Er området rent/ryddig/godt vedlikeholdt? Hvem vedlikeholder og skjøtter området? Er det jevnlig søppeltømming, rengjøring av eventuelt toaletter, klipping av gress? Området bærer preg av mye søppel. Foreløpig er det ingen skjøtsel av området. Fleksibilitet Områdets egnethet til bruk gjennom hele året, muligheter for ulike typer midlertidig bruk. Assosieringsord og aktuelle spørsmål: Hvor egnet er området i forhold til aktiviteter uavhengig av dag, natt eller årstidenes variasjon? Er det mulig å gjennomføre/prøve ut midlertidige tiltak/aktiviteter i påvente av varige tiltak? Området er pr i dag ikke lyssatt og delvis gjengrodd flere steder. Dette begrenser bruken for mange. Slik vi anser det er det ikke mulig å gjennomføre midlertidige tiltak/aktiviteter utover det som er der pr i dag.

Nærhet Avstand og tilgang fra boliger til nærmeste område. Atkomsten til området kan være lengre enn reell avstand på grunn av ulike typer barrierer (fysiske og mentale). Graden av barrierer viser hvor sammenhengende/ tilgjengelig «stedet/området/byen» er for innbyggerne. Assosieringsord og aktuelle spørsmål: Hvordan er adkomsten til området? Kan du innen "10 minutter" med vanlig gange fra nærliggende boliger nå/ha tilgang til området (vær obs på ulike målgrupper)? Hvilke barrierer finnes underveis (eksempelvis trafikkert vei, ikke fortau/gangvei, universell tilgjengelighet)? Er det noe som gjør at området føles «usikkert/ikke attraktivt»? Er det mulig å bruke kollektivtrafikk til og fra området og er det parkeringsmuligheter for sykkel og bil i området? Det ligger flere boligområder tett inntil bekkeleiet. Lund i sin helhet har stor tetthet av boliger og potensielle brukere av turveien som innen 10 minutter ganger kan få adkomst til bekken er svært mange. Det er godt utbygd sykkel-/gangsti nettverk på Lund og selv om hovedtyngden av boligene ligger på vestsiden av Østre Ringvei og Prestebekken ligger på østsiden og det er mange trygge krysningsmuligheter i form av gangfelt. Det at det pr i dag er en del gjengrodd, stedvis mørkt og uoversiktlig, en del forsøpling og varierende standard på turveilegemet, er med på å gjøre området mindre attraktivt. Det er godt med kollektivtransport til området og mulighetene for å parkere nært til turveien er mange. Sosialt/aktiviteter Muligheter for sosialt bruk, ulike aktiviteter og typer kvaliteter i området ut fra hva som er kartlagt/beskrevet i foregående punkter. Assosieringsord og aktuelle spørsmål: Hva finnes av tilrettelagte sosiale møteplasser i området? Hvilke målgrupper er disse tilrettelagt for? Hva egner området seg til (eksempelvis aktiviteter, rekreasjon med mer)? Hvor attraktivt er området for ulike målgrupper (eksempelvis barn, unge, eldre med flere)? Det er kun en benk langs bekkeleiet like ved barnehagen på Bispegra. Utover det er det ikke tilrettelagt med sosiale møteplasser, men det er flere muligheter for å tilrettelegge for det. Området egner seg for rekreasjon og turgåing. Samt som forflyttningsåre borte fra trafikken. Pr i dag er det vanskelig å si hvilken målgruppe som området retter seg mest mot. Men antar at det primært er voksne/eldre som bruker det som turvei langs et fint vannspeil. I tillegg er det etablert en rundløype på Kongsgårdjordet som er lyssatt og har asfalt som toppdekke. Denne er tilrettelagt for rulleski/rullestoler på barmark og det kjøres skiløype der om vinteren. Løypa er slak og egner seg også for kjelkepiggere. Sikring av området Statlig/offentlig sikring av området, spesielle naturkvaliteter og sikring av tilgang til og mot fremtidig omregulering og utbygging av området: Assosieringsord og aktuelle spørsmål: Er området sikret mot utbygging? Er det mulig at området vil kunne bli omregulert til annet formål på et senere tidspunkt? Er det tilgjengelighet til strand og vann (eventuelt andre naturkvaliteter) som ikke er sikret? Er stilleområder kartlagt og sikret? Området er pr i dag ikke sikret, men er i kommunal eie.

Når området er kartlagt gjør en vurdering av behov for fysisk sikring i området og en analyse/oppsummering av området med eventuelle forslag til tiltak: Er området tilfredsstillende, eller er det behov for tiltak i området som gir muligheter for møteplasser, utfoldelse av fysisk aktivitet og rekreasjon? Fysisk sikring i området Behov for fysisk sikring for å unngå personskader og andre typer skader. Assosieringsord og aktuelle spørsmål: Finnes det terrengformasjoner i området som kan utgjøre en mulig fare for mennesker? Eksempelvis skrenter, stup, steinsprang. Er det tilgang til vann, elv, sjø som kan utgjøre en mulig fare for mennesker? Eksempelvis ved fall ut i vann, elv eller sjø der det trengs stige for å komme opp igjen eller behov for livbøye. Er det behov for tynning av vegetasjon (busker eller trær) for å gi en god visuell oversikt i området? Er det behov for belysning i området? Er det behov for skilting/merking i området? Nærheten til vann utgjør en sikkerhetsrisiko i seg selv. Men man ferdes på eget ansvar. Det kan være behov for sikring i forbindelse med dammen ved Mølla og Garveriet.

Oppsummering / forslag til tiltak Området er pr i dag ikke tilfredsstillende med tanke på rekreasjon, aktiviteter og sosiale møteplasser, men det har visst potensiale. Det bør bli ryddet for søppel, tynnet der hvor det er gjengrodd, oppgradering av turveilegemet, etablering av sosiale møteplasser (benker, bord, fiskeplass) hvor det utsyn over bekken/sjøen, inngangspartier bør merkes (det er flere mulige innganger), få frem bekkeleiet igjen ved garveriet og mølla, beplante ved Esso og ved båtopplagringen for å skjerme mot innsyn og sjenerende næringsvirksomhet. Det er i liten grad mulig å tilrettelegge for andre typer aktiviteter, som aktivitetsløyper, lekeapparater, ol. Unntaket er eventuelt området sørvest for turveien ved båtopplagringen ut mot Hesteheia. Prestebekken må også sees i sammenheng med rundløypa på Kongsgårdjordet som gir mulighet for aktiviteter året igjennom. En opprydding, tynning og lyssetting av stien vil gjøre området mer innbydende og følelse av trygghet. Turveien bør utbedres til minimum 120 cm med møteplasser hver 50 meter. Dette for at møtende barnevogner eller mennesker i rullestol kan passere hverandre. Ved å tilrettelegge med rasteplasser/sosiale møteplasser vil man i større grad kunne nå flere målgrupper, så som barn og barnefamilier, mennesker med bevegelseshemning/nedsatt funksjonsevne. Det er både rehabiliterings-/ habiliterings-sykehus, omsorgsboliger, eldresenter, rus-/psykiatriomsorg og barnehager i umiddelbar nærhet til området. Det blir viktig å sikre området i forhold fortetting og stort arealpress i forhold til blant annet industri/næringsvirksomhet. Dette kan gjøres ved statlig sikring, gjennom reguleringsplaner m.m. Dette for å sikre en grønn frodig lunge med rennende vann og yrende fugleliv til alle innbyggerne på Lund. Dersom turveien brøytes vinterstid, vil det kunne legge til rette for bruk og aktivitets vinterstid også. Det foreslås gjennomføring/etablering av følgende: 1) Generell opprydding og fjerning av søppel 2) Tynning for bedre kontakt med bekkeleiet og bevaring av biologisk mangfold. Tynning vil også gi bedre lysforhold langs turveien. 3) Oppgradering av standarden på turveien, trinnfritt og fast godt toppdekke, minimumsbredde 1,2 m med møteplasser hver 50 meter. Knust asfalt kan vurderes krever lite vedlikehold og gir godt feste. Enkelte steder må det dreneres. Visuell/taktil kontrast mellom turveien og naturen for øvrig.* Det er trinnfri adkomst hele veien med unntak av over stemmen ved Mølla. Der kan det relativt enkelt tilrettelegges for det. Eventuelt kan man ta turen rundt Mølla, men mister da muligheten for å få med seg det fine vannfallet og laksetrappen inn under Mølla. 4) Skilting ved inngangspartier 5) Lyssetting gir økt trygghet og dermed økt bruk også på kvelden, samt bedre lysforhold for synshemmede 6) Sosial møteplass rett etter broa over Vollebekken, eventuelt kun benker 7) Sosial møteplass ved barnehagen på Bispegra 8) Få frem bekkeleiet ved garveriet og Mølla 9) Opprenskning av dammen ved Mølla og sosial møteplass ved dammen 10) Sosial møteplass/fiskeplass ved utløpet i Kongsgårdsbukta 11) Skjerming for næringsvirksomhet ved Esso-stasjonen og bilforretninger på Bjørndalssletta 12) Vurdere området sørvest for turveien ved båtoppsettingsområdet i forhold til aktiviteter, møteplass m.m.

* Det kan tilrettelegges for ledelinjer ved å ha skarpe skiller mellom turveien og naturen for øvrig så som godt klippede kanter langs turvei og fargekontrast mellom turvei og natur. Det gir både en visuell og taktil kontrast som kan fungere som gode ledelinjer. Vedlegg: Kartskisse med inntegnede nummererte punkter i henhold til foreslåtte tiltak under oppsummeringen.