OIL & GAS Sedimentovervåking Martin Linge 2015 Forum 18.10.2016 Sam Arne Nøland 1 SAFER, SMARTER, GREENER
Martin Linge Martin Linge er et felt under utbygging i blokk 29/6, tett opp til britisk sektor i PL 043, dvs. Region 3. Total E&P Norge er operatør på feltet. Første fase av produksjonsboringen på Martin Linge begynte i september 2014 og skal vare fram til våren 2016. Produksjonsstart av feltet er planlagt i slutten av 2016. 2
Utslipp Både vannbasert og oljebasert borevæske er brukt for boring av brønnene. TOTAL E&P Norge fikk tillatelse til å slippe ut borekaks med vedheng av oljeborevæske etter behandling med TCC. Konsentrasjon av olje på kaks sluppet til sjø skal ikke overskride 0,05 % (som et veid gjennomsnitt per 30 dager). Estimerte utslipp av kaks etter behandling med TCC er 3 960 tonn og det er ikke tillatt å slippe ut kaks utover det. Det ble ikke sluppet ut behandlet oljebasert kaks i 2014. *: 1. halvår Martin Linge 2012 2013 2014 2015* Type utslipp/ aktivitet Pilothull Produksjonsboring Produksjonsboring Antall brønner boret 0 1 6 (topphull) 4 Utslipp (tonn) Baritt 0 75 596,4 729.1 Borekaks 0 142,5 6753,6 30.2 Vannbasert borevæske 0 537,6 11750,1 74,9 TCC-Oljebasert borekaks 1452 TCC-Olje på kaks# 4,85 Sementeringskjemikalier 0 1,5 239,2 24,4 Kompletteringskjemikalier 0 0 0 0 Olje i produsert vann/forurenset vann-kg 0 25,250 100,98 Uhellsutslipp (m 3 ) 0 0 0 Vannbasert borevæske 0 0 0 Oljebasert borevæske 0 0 5 Andre oljeutslipp/ lekkasjer 0 0 0 3
Program Programmet for 2015 var noe modifisert i forhold til grunnlagsundersøkelsen i 2013. 4
Tokt Feltarbeidet gjennomført av DNV GL i samarbeid med SINTEF MOLAB fra supplybåten Olympic Hera i perioden 23 26. juni 2015. Sediment fra 14 stasjoner ble samlet inn. Bioprøver på 10 av disse. Inkluderte også opptak av blåskjellrigger og inspeksjon av strømmålere. Området er relativt grunt (105-120 m), og består hovedsakelig av et sandig sediment. Det ble overveiende brukt kombigrabb, ingen problemer under prøvetaking. På hver stasjon ble havbunnen inspisert og filmet ved hjelp av ROV før prøvetakingen startet. 5
6
Hydrokarboner Alle stasjoner med konsentrasjoner over LSC 07-13 grunnregiii viser det samme kromatografiske mønsteret. De lave konsentrasjonene viser kun naturlige bakgrunnsnivåer. 7
Metaller 8
Biologiske analyser Figuren viser fordeling av individene i økologiske grupper samt tre ulike sensitivitetsindekser. Dette er indekser som benyttes for tilstandsklassifisering i norske kystnære farvann/fjorder i henhold til vanndirektivet. Det er imidlertid ikke etablert grenseverdier/tilstandsklasser for områder til havs (offshore). Prosentvis fordeling av individer i ulike økologiske AMBI-grupper: Gr. I - sensitive arter; Gr. II - nøytrale arter; Gr.III - tolerante arter; Gr.IV - opportunistiske arter; Gr.V - forurensningsindikerende arter. Sensitivitetsindeksene NQI1, NSI og ISI per stasjon (0,5m 2 ), Martin Linge 2015. Andel individer som i følge AMBI er sensitive eller nøytrale (gr. I og II) er høy (40-60 %) på de fleste stasjonene. Andel opportunistiske (gr. IV) arter er relativt lav på alle stasjoner, med høyest andel på ML1 (11 %). Andel forurensningsindikerende (gr. V) arter er 1 % på feltet. Sensitivitetsindeksene NQI1, NSI og ISI er høye, og i følge Veileder 02:2013 typiske verdier for norske kystområder. 9
Biologiske analyser Individtettheten i bunnfaunaen er vesentlig redusert siden forrige undersøkelse uten at dette har noen sammenheng med aktivitetene på feltet. Dette har resultert i høyere diversitetsindekser på hele feltet i 2015. På ML5, 250m sør for feltsenteret, har det vært en reduksjon i antall arter uten at dette har påvirket diversitetsindeksene her nevneverdig. Det er ingen tydelige tegn på at faunaen rundt feltsenter er forstyrret. Antall individer og arter samt diversitetsindeksene H og ES 100 på Martin Linge, 2007-2015. 10
Oppsummert Ved stasjonene nærmest feltsenteret er det påvist forhøyede konsentrasjoner av THC (9-24 mg/kg) og metaller (opp til 1743 mg Ba/kg), og det har vært en vesentlig økning siden 2013. De høyeste konsentrasjonene er påvist nord, øst og sør for feltsenteret. Tilsvarende økning er ikke registrert ved FSOen, kun en mindre økning i kadmium (men fremdeles lavere enn LSC) og sink (to stasjoner > LSC). Individtettheten i bunnfaunaen er vesentlig redusert siden forrige undersøkelse uten at dette har noen sammenheng med aktivitetene på feltet. Dette har resultert i høyere diversitetsindekser på hele feltet i 2015. På ML5, 250m sør for feltsenteret, har det vært en reduksjon i antall arter uten at dette har påvirket diversitetsindeksene her nevneverdig. Det er ingen tydelige tegn på at faunaen rundt feltsenter er forstyrret. Reduksjon i antall arter (på ML5) og en noe høyere andel av opportunistiske arter (bl.a. Chaetozone) bidrar imidlertid til at disse stasjonene bør følges i årene fremover. 11
www.dnvgl.com SAFER, SMARTER, GREENER 12