Oversendelse av Telenors klage på PTs vedtak i marked 4 og 5

Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO Vår ref.:1103505-57 - Vår dato: 11.4.2014 Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: EIM/ESB/DHE Oversendelse av Telenors klage på PTs vedtak i marked 4 og 5 Vedlagt oversendes klage fra Telenor Norge AS (Telenor) datert 10. februar 2014. Klagen gjelder Post- og teletilsynets (PT) vedtak 20. januar 2014 om utpeking av Telenor ASA som tilbyder med sterk markesstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i henholdsvis grossistmarkedet for full og delt tilgang til faste aksessnett (marked 4) og grossistmarkedet for Bredbåndaksess (marked 5). Vedtakene er også påklaget av NextGenTel AS (NextGenTel) og TDC AS (TDC). Vedlegg 1-7 og 9-11 til denne innstillingen følger også med som vedlegg for de øvrige innstillingene. Siden disse vedleggene er identiske i alle sakene, har PT valgt å oversende kun ett sett. Samtlige vedlegg til brevet er oversendt i egen forsendelse per e-post til postmottak@sd.dep.no. 1 Bakgrunn I henhold til ekomloven 3-2 og 3-3 er PT pålagt å analysere de ulike markedene for elektronisk kommunikasjon og identifisere tilbydere med sterk markedsstilling. Dersom det utpekes én eller flere tilbydere med sterk markedsstilling, skal det pålegges minst én særskilt forpliktelse utover de generelle forpliktelser som følger av ekomloven med forskrifter. PT varslet 28. september 2012 vedtak om utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser i henholdsvis marked 4 og marked 5. I analysen av markedene (vedlegg til varslene) konkluderte PT med at Telenor har sterk markedsstilling i begge markeder. PT varslet flere særskilte forpliktelser for Telenor for å bøte på identifiserte konkurranseproblemer. Vedlegg 1: Varsel om vedtak med vedlegg 28. september 2012 Post- og teletilsynet Besøksadresse / Office address: Nygård 1, Lillesand Postadresse / Postal address: Postboks 93 4791 LILLESAND NORWAY Tel +47 22 82 46 00 Fax +47 22 82 46 40 firmapost@npt.no NO 947 446 871 www.npt.no

PT mottok kommentarer fra Telio (30. oktober 2012), Altibox (1. november 2012), NextGenTel (1. november 2012), TDC (2. november 2012 og 1. mars 2013), Broadnet (2. november 2012), KabelNorge (2. november 2012), Konkurransetilsynet (2. november 2012) og Telenor (2. november 2012). Vedlegg 2: Kommentarer til varsel om vedtak På bakgrunn av varselet og de mottatte kommentarene utarbeidet tilsynet utkast til vedtak i begge markeder. Dokumentene ble oversatt til engelsk og notifisert EFTA Surveillance Authority (ESA) 8.november 2013, jf. ekomloven 9-3. Utkastene til vedtak ble samtidig lagt ut på PTs hjemmeside. Vedlegg 3: Oversendelsesbrev til ESA, samt utkast til vedtak med tilhørende vedlegg 8. november 2013 ESA anmodet om ytterligere informasjon i brev 22. november 2013. Vedlegg 4: ESAs brev av 22. november 2013 PT svarte på anmodningen om ytterligere informasjon i brev 27. november 2013. Vedlegg 5: PTs brev av 27. november 2013 PT mottok ESAs kommentarer til markedsanalyse og foreslått virkemiddelbruk i brev 9. desember 2013. Vedlegg 6: ESAs kommentarer 9. desember 2013 til PTs utkast til vedtak Med hjemmel i ekomloven 3-3 og på bakgrunn av markedsanalysen, varsel om vedtak, utkast til vedtak og kommentarer fra aktørene og ESA, fattet PT 20. januar 2014 vedtak om at Telenor har sterk markedsstilling i henholdsvis marked 4 og marked 5. Telenor ble pålagt særskilte forpliktelser med hjemmel i ekomloven 3-4 jf. kapittel 4. Vedlegg 7: PTs vedtak 20. januar 2014 med vedlegg Telenor påklaget 10. februar 2014 deler av vedtakene i henholdsvis marked 4 og 5. Vedlegg 8: Telenors klage 10. februar 2014 2

I henhold til forvaltningsloven 33 jf. kapittel IV og V samt Samferdselsdepartementets Veiledende regler for saksbehandlingsfrister for klager på vedtak fattet av Post- og teletilsynet etter Ekomloven nr. 2 og 3, ble berørte tilbyderne varslet om mottatte klager på vedtaket. Klagene ble også lagt ut på PTs hjemmeside 17. februar 2014. Berørte tilbydere fikk 3 ukers frist til å kommentere klagene. PT orienterte dessuten SD om klagene. PT har mottatt kommentarer fra NextGenTel, TDC og Telenor til mottatte klager. Vedlegg 9: NextGenTels kommentarer av 7. mars 2014 Vedlegg 10: TDCs kommentarer av 10. mars 2014 Vedlegg 11: Telenors kommentarer av 10. mars 2014 PT oppsummerer nedenfor hovedpunktene i Telenors klage og gir sin vurdering av hvert punkt. Telenors anførsler er i stor grad sammenfallende med selskapets kommentarer til PTs varsel om vedtak, og PT henviser derfor til tidligere behandling av Telenors kommentarer der dette er relevant. 2 Telenors klage 2.1 Innledning Telenor har i hovedsak påklaget følgende forhold i PTs vedtak: Telenor påklager PTs utpeking av selskapet som tilbyder med sterk markedsstilling i marked 4 og marked 5. Etter Telenors mening har PT lagt til grunn en for vid produktavgrensning som innebærer at selskapet utpekes som tilbyder med sterk markedsstilling i et overordnet grossistmarked for alle faste aksessteknologier. Det er ikke dokumentert at Telenor vil ha sterk markedsstilling dersom en mer representativ markedsavgrensning legges til grunn. Telenor mener det er en saksbehandlingsfeil at PT ikke har identifisert et entydig reguleringsprinsipp for andre aksessteknologier enn kobber. Virkemidlene knyttet til disse teknologiene kan derfor være ilagt på mangelfullt grunnlag. Tilgangsforpliktelsene er ikke i tilstrekkelig grad spesifisert, og tidsfristene for å utvikle og lansere nye grossistprodukter er uforholdsmessig korte. PT har ikke dokumentert at det er grunnlag for å redusere maksimalprisen for kobberbasert LLUB. Kravet om regnskapsmessig skille for Canal Digital Kabel TVs fibervirksomhet er uforholdsmessig. PT har ikke hjemmel for å pålegge fremtidige, ukjente marginskvistester. Telenor ber videre PT om å klargjøre enkelte forhold i vedtakene. 3

2.2 Markedsavgrensningen Telenor opprettholder sin tidligere anførsel om at markedsavgrensningen er for vid. Telenor mener det ikke foreligger tilstrekkelig grad av substitusjon mellom kobberbasert og fiberbasert bredbånd, og at grossistmarkedet for bredbånd burde ha vært delt i et høyende- og lavendebredbåndsmarked. Telenor viser til at PTs vurdering/analyse i denne sammenheng er mangelfull. Telenor mener at PTs analyse i hovedsak er tilbakeskuende og at dette er en svakhet idet analysen danner grunnlag for en fremtidig regulering i perioden 2014-2017. Blant annet hevder Telenor at PT har basert seg på statistikk fra 2010. Telenor mener videre at PT ikke tar hensyn til at bredbåndsaksess i stadig større utstrekning benyttes som primærplattform for kapasitetskrevende strømme- og skybaserte tjenester. Telenor viser også til at TV- og bredbåndstjenester på andre aksesser enn kobber øker i betydelig grad, mens DSL har en markant nedgang i totalmarkedet. Telenor viser til slutt til at PT feilaktig har vekslet mellom analyser av sluttkundemarkedet og grossistmarkedet. Dette kan ha bidratt til en utilstrekkelig analyse av hvordan markedene skal defineres. Resultatet blir at Telenor på mangelfullt grunnlag blir utpekt som tilbyder med sterk markedsstilling. NextGenTel påpeker i sine kommentarer til klagene at Telenor ikke nådde frem med tilsvarende synspunkt overfor Konkurransetilsynet i forbindelse med oppkjøpet av LOS. NextGenTel støtter konklusjonen om at fiberaksess og kobberaksess tilhører samme produktmarked og at Telenor har sterk markedsstilling i både marked 4 og marked 5. TDC uttrykker i sin klage at de er enig i PTs vurdering om at Telenor har sterk markedsstilling både i marked 4 og i marked 5. I sine kommentarer til klagene sier TDC at de er uenig med Telenor på dette punktet. Telenor underbygger ikke sin alternative forståelse av etterspørselsog tilbudssubstitusjon. TDC viser også til at ESA har godkjent utpekingen av Telenor som tilbyder med sterk markedsstilling i et nasjonalt marked. PTs vurdering Telenors argumenter for at markedsavgrensningen er for vid synes i høy grad å være sammenfallende med argumentene selskapet ga uttrykk for i høringsrunden. Dette gjelder for eksempel argumentene om at PTs vurdering av substitusjonsforholdene er mangelfull. Substitusjonsforholdene er imidlertid etter PTs mening allerede grundig vurdert i kapittel 3.2 i markedsanalysen (vedlegg 1 til vedtaket) og kommentert i kapittel 2.6 i resultatet av nasjonal høring (vedlegg 2 til vedtaket). PT kan på denne bakgrunn ikke se behov for en ny vurdering av disse forholdene. Når det gjelder Telenors anførsel om at PT har basert seg på statistikk for 2010, vil PT bemerke at vi gjennomgående har benyttet ekomstatistikken for første halvår 2013 som grunnlag for markedsanalysene. I markedsanalysen punkt 75 viser PT imidlertid til en rapport fra 2011 som 4

benytter noen tall fra 2010, og PT antar det er dette punktet Telenor refererer til. PT har benyttet denne informasjonen i analysen i mangel av nyere tilgjengelig informasjon, men dette har uansett ikke betydning for helheten og konklusjonene i markedsanalysen. PT kan heller ikke se at vi feilaktig har vekslet mellom analyser av sluttbrukermarkedet og grossistmarkedet. Det er en nær sammenheng mellom sluttbrukermarkedet for bredbåndstjenester og grossistmarkendene for hhv. LLUB og Bredbåndsaksess, og forhold som kan observeres både på sluttbruker- og grossistnivå, vil være relevante for vurderingene. PT merker seg for øvrig at Telenors datterselskaper i Sverige og Danmark ikke har hatt innsigelser til en markedsavgrensning som omfatter både høyende- og lavendebredbånd i Sverige og Danmark. Det vises for eksempel til Telenor Sverige ABs uttalelser i brev 24. september 2013 1 : «PTS ansvar inom ramen för Marknad 4 är att se til att det finns förutsetningar för effektiv konkurrens på marknaden för fast bredband till privatpersoner, företag och myndigheter, vilket inkluderar såväl konkurrens över befintlig (koppar) som uppgraderad (fiber) accessnätsinfrastruktur. «Telenor delar PTS uppfattning att det koppar- och fiberbaserade accessnätet ingår på samma produktmässiga marknad». PT har vanskelig for å se at det er forhold i det norske markedet som tilsier en annen markedsavgrensning i disse markedene enn i Sverige, Danmark og de fleste andre land i Europa. PT fastholder på denne bakgrunn konklusjonen vedrørende markedsavgrensningen. 2.3 Manglende vurdering av reguleringsprinsipp Telenor mener det kan være en saksbehandlingsfeil at PT ikke har trukket en entydig konklusjon med hensyn til om det er reguleringsprinsipp 2 eller 3 som skal gjelde for den delen av markedene som omfatter andre aksessteknologier enn kobber. Telenor viser til at reguleringsprinsippene har forskjellige målsettinger, det vil si tjenestekonkurranse for reguleringsprinsipp 2 og infrastrukturkonkurranse for reguleringsprinsipp 3. Telenor mener at fraværet av en entydig konklusjon med hensyn til reguleringsprinsipp vil gi uklare signaler til markedet. 1 https://www.pts.se/upload/remisser/2013/nit-samrad1-telenor-130924.pdf 5

Telenor mener at PT plikter å innrette reguleringen for andre aksessteknologier enn kobber etter prinsipp 3, ettersom dette vil samsvare best med formålsparagrafen til ekomloven. Telenor er videre enig i at det ikke er riktig å regulere markedet utelukkende i henhold til reguleringsprinsipp 2 slik det ble varslet av PT. Telenor mener at PTs vurdering av reguleringsprinsipp uansett bygger på en utilstrekkelig analyse av konkurranseproblemene som er identifisert i markedet. Når PT ikke tar stilling til hva som er kjerneproblemet i markedene, vil PT ikke ha grunnlag for å vurdere om virkemidlene som ilegges er forholdsmessige, samt om de avbøter konkurranseproblemene i markedene. TDC anfører i sine kommentarer til klagene at selskapet er uenig i at myndighetene helt eller delvis kan legge reguleringsprinsipp 3 til grunn for valg av særskilte forpliktelser i marked 4 og 5. Det er begrenset rom for å duplisere infrastruktur for å levere faste aksesstjenester. Telenor erkjenner i klagen at når en fiber- eller kabelaktør etablerer seg i et område, vil andre aktører sjelden gjøre det samme. Det er dermed ikke grunnlag for å stimulere til duplisering av infrastruktur i de områdene der det allerede finnes høyhastighetsnett. TDC mener videre at andre tilbydere enn Telenor har begrenset rom for ytterligere vekst. Det tar lang tid å bygge ut nett, og i store deler av landet vil Telenor ikke møte konkurranse fra andre infrastrukturaktører i overskuelig fremtid. TDC viser også til at tjenesteleverandører uten eget nett utgjør en viktig konkurransefaktor og at tilgangsreguleringen bidrar til å stimulere til konkurranse i andre geografiske områder og andre deler av markedet. PTs vurdering PT kan ikke se at det foreligger noen plikt for PT til å trekke en entydig konklusjon med hensyn til. reguleringsprinsipp. Eventuelle plikter som pålegges en tilbyder med sterk markedsstilling, skal i henhold til ekomloven 3-4 være egnet til å fremme bærekraftig konkurranse, samt legge forholdene til rette for nasjonal og internasjonal utvikling i markedet. PT mener at tilsynets vurdering av reguleringsprinsipp og ilagte forpliktelser i tilknytning til fiberbasert aksess er egnet til å oppfylle disse målene. Det vises for øvrig til at PTs virkemiddeldokument og Revised ERG Common Position on the Approach to remedies in the ECNS regulatory framework inneholder generelle vurderinger av virkemiddelbruk. Begge dokumentene inneholder forbehold om at det er mulig å komme frem til konklusjoner i enkeltmarkeder som avviker fra de generelle vurderingene i dokumentene, forutsatt at avviket begrunnes. PT viser i denne sammenheng til kapittel 6.1 i begge vedtakene hvor PT har begrunnet hvorfor det ikke er hensiktsmessig å konkludere entydig med hensyn til reguleringsprinsipp 2 eller 3 for den delen av LLUB-markedet som omfatter andre aksessteknologier enn kobber. 6

Som TDC påpeker, vil det i mange tilfeller ikke være grunnlag for å stimulere til duplisering av infrastruktur i de områdene der det allerede finnes høyhastighetsnett. PT viser også til at Telenor Sverige AB synes å dele dette synspunktet i sitt brev til PTS datert 7. mars 2014 2 : «[ ] För det första kommer det även i fortsättningen sannolikt vara mycket ovanligt med parallell fiberinfrastruktur. Ãven om det finns flera innehavare av fiberinfrastruktur i ett område, kommer dessa inte att anlägga parallella fiberanslutningar til hushållen.» PT fastholder på denne bakgrunn konklusjonen vedrørende reguleringsprinsipp. 2.4 De pålagte forpliktelsene er ikke formålstjenlige og forholdsmessige 2.4.1 Tilgangsforpliktelsen i tilknytning til fiberbaserte aksessnett er for uspesifisert Telenor viser til at selskapet er generelt opptatt av at regulering ikke blir et hinder for kommersielle løsninger og hensiktsmessige grensesnitt for tilgangsprodukter. Telenor anser at en utvikling av et fiberbasert VULA-produkt kan være fornuftig både fra tilbuds- og etterspørselssiden. Telenor mener derimot at en uspesifisert plikt til å imøtekomme enhver rimelig anmodning om tilgang til fysiske fiberaksesser (LLUB) er klart urimelig. Telenor viser for det første til at forskjellen på fiberaksessnett og fiber i aksessnett ikke er berørt i vedtaket. Telenor mener at tilgangsplikt først kan komme til anvendelse når det foretatt en systematisk fiberutbygging på en geografisk lokasjon. Enkeltstående fiberaksesser der isolerte sluttkunder er tilknyttet Telenors nett med fiber, kan ikke betraktes som en del av det fiberbaserte aksessnettet. Telenor viser videre til at PT har lagt til grunn at fordelingspunktet der den enkelte abonnentlinjen kobles til befinner seg lenger ute i nettet i PON-nett enn i punkt-til-punkt-nett. Telenors erfaring med oppkjøpte punkt-til-punkt-nett er imidlertid at fordelingspunktene er plassert lenger ute i nettet enn det PT synes å ha lagt til grunn. Telenor mener at disse fordelingspunktene ikke er egnet som tilkoblingspunkter for andre operatører som ønsker å tilby tjenester til aksessnettet. Dersom PT har ment at tilgangsplikten utover VULA kun skal gjelde for abonnenter med egen dedikert fiberkabel fra sentralen, bør dette tydeliggjøres. Telenor mener videre det er feil å begrunne tilgangsplikten for fiberbasert LLUB med at Telenor ikke tilbyr tilgang til fiber i aksessnettet. Telenor viser i denne sammenheng til at selskapet planlegger å tilby VULA-tilgang og til at selskapet allerede i dag tilbyr produktet «Mørk fiber» som brukes i utstrakt grad av både interne og eksterne kunder. 2 http://www.pts.se/upload/remisser/2014/11-9306-synpunkter-mars-2014-telenor.pdf 7

Telenor viser til at eventuelle oppkjøpte punkt-til-punkt-nett over tid antagelig vil bli konsolidert med Telenors egne systemer/strukturer. Utvikling av nye grossistprodukter basert på eksisterende nettstrukturer i de oppkjøpte nettene, vil derfor etter Telenors oppfatning kunne sementere eksisterende strukturer i nettene og vanskeliggjøre muligheter til å ta ut mulige driftsfordeler av at fiberen ikke trenger aktiv elektronikk langt ute i nettet. Videre mener Telenor at en plikt til å tilby et fiberbasert LLUB-produkt med en enhetlig pris vil bidra til å redusere mulighetene til pris- og produktdifferensiering i sluttbrukermarkedet, noe som igjen vil medføre negative konsekvenser for inntektsmulighetene og reduserer investeringsincentivene i nye høyhastighetsnett. Telenor viser til konsulentrapporten fra Plum der det blant annet hevdes at PT ikke drøfter argumenter mot tilgangsplikt på fiberbasert LLUB. Ifølge Plum har Kommisjonen akseptert de fremsatte motargumentene i forbindelse med utarbeidelsen av anbefalingen om konsistente ikke-diskrimineringsforpliktelser og kostnadsmetoder. Telenor mener også det er urimelig byrdefullt at selskapet skal ta stilling til alle mulige anmodninger om tilgang til fiberbasert LLUB og ha plikt til å begrunne eventuelle avslag, all den tid tilgangsforpliktelsen er uklar. Telenor ber derfor om at PT/SD klargjør tilgangsplikten for fiberbasert LLUB. TDC anfører i sin klage at det bør presiseres i vedtaket at også mørk fiber i aksessdelen av Telenors fibernett regnes som en fiberaksesslinje som omfattes av tilgangsplikten. I sine kommentarer til klagene ber TDC om at myndighetene fastholder den vedtatte, ubetingede tilgangsforpliktelsen. Det er behov for effektive virkemidler som kan sikre konkurrenter tilgang på like vilkår. TDC understreker at selskapet ønsker å kjøpe tilgang til Telenors fiberbaserte aksessnett basert på et LLUB-grensesnitt og kan ikke se at vedtaket åpner for at Telenor avslår tilgangsanmodninger under henvisning til VULA eller mørk fiber. TDC mener også at det ikke medfører riktighet at det ikke er teknisk mulig å utvikle et LLUBlignende tilgangsprodukt på grossistnivå. NextGenTel tar i sin klage til etterretning at PT ikke ønsker å presisere innholdet i Telenors forpliktelse til å imøtekomme rimelige anmodninger om fiberbasert LLUB-tilgang nærmere. NextGenTel viser i denne sammenheng til at den generelle presiseringen om at Telenor er forpliktet til å utforme grossistproduktene for fiberbasert LLUB-tilgang på en slik måte at tilgangskjøperne har mulighet til å tilby tilsvarende tjenester som Telenor i sluttbrukermarkedet. I sine kommentarer til klagene sier NextGenTel at selskapet langt på vei er enig med Telenor i at det er behov for å klargjøre innholdet i tilgangsplikten for fiberbasert LLUB. NextGenTel understreker imidlertid at det overordnede poenget med å be om en presisering er å sikre en reell LLUB-tilgang til fibernettet. 8

PTs vurdering PT viser i punkt 141 i vedtaket i marked 4 til Kommisjonens NGA-anbefaling punkt 23 der det går klart frem at regulatører bør pålegge «unbundled access to the fibre loop irrespective of the network architecture and technology implemented by the SMP operator», men PT presiserer i punkt 142 at denne forpliktelsen kun gjelder når forholdene ligger til rette for fysisk tilgang til ledig aksessfiber. PT har med hensikt valgt ikke å detaljere tilgangsforpliktelsen for fiberaksesser i marked 4 ytterligere, blant annet fordi det innenfor tidshorisonten av dette vedtaket ikke kan utelukkes at den teknologiske utviklingen medfører endringer med hensyn til hva som er å regne for en rimelig anmodning. I sin «Draft explanatory note» til utkast til ny anbefaling om relevante markeder 3 sier for eksempel Kommisjonen at det foreløpig ikke er realistisk med fysisk unbundling av PON-baserte nett, men indikerer samtidig at unbundling i form av såkalt bølgelengdemultipleksing (WDM-unbundling) kan bli aktuelt i fremtiden. Rammene for tilgangsplikten vil uansett følge av ekomloven 4-1. I vedtakets punkt 143 har PT videre lagt til grunn at Telenor og etterspørselssiden kan samarbeide om komme frem til grossistprodukter for tilgang til fiberaksesser i marked 4, da PT mener partene selv vet best sine behov for eksempel med hensyn til tekniske detaljer. PT er for øvrig uenig med Telenor i at det er urimelig byrdefullt at selskapet skal ta stilling til alle mulige anmodninger om tilgang til fiberbasert LLUB og ha plikt til å begrunne eventuelle avslag. Systematikken i regelverket legger nettopp opp til at tilbyder med sterk markedsstilling skal imøtekomme «rimelige anmodninger», jf. ekomloven 4-1 første ledd, og at tilbyderen skal dokumentere og begrunne avslag på anmodninger om tilgang som ikke anses rimelige, jf. ekomloven 4-1 tredje ledd. Den raske teknologiske utviklingen gjør at det ikke på forhånd er hensiktsmessig å spesifisere uttømmende hvilke tilgangsformer som kan anses å være rimelige. PT er enig med Telenor i at enkeltstående fiberaksesser i form av mørk fiber ikke omfattes av tilgangsplikten i marked 4. Som Telenor anfører, var mørk fiber inkludert i tidligere marked 14. Dette markedet ble deregulert i 2012. Det er bare mørk fiber til bruk for backhaul som er omfattet av tilgangsplikten i marked 4, jf. PTs brev av 20. april 2012 til Telenor og kapittel 7.2.3 i PTs vedtak i marked 4. Tilgangsplikten for fiberbasert LLUB vil derfor bare gjelde på steder der Telenor har foretatt systematiske fiberutbygginger, for eksempel til bolig- og næringsområder. PT legger samtidig til grunn at fiberaksesser som er en del av et systematisk utbygget fiberaksessnett, ikke uten videre kan omdefineres til mørk fiber av Telenor og dermed unntas fra tilgangsplikten. En slik omdefinering vil etter PTs mening være mot tilgangspliktens hensikt. PT tar til etterretning Telenors anførsel om at fordelingspunkter i oppkjøpte punkt-til-punkt-nett etter Telenors mening ikke egner seg som tilkoblingspunkter for andre operatører. PT vil imidlertid ikke uten videre konkludere med at fordelingspunkter i punkt-til-punkt-nett på generell 3 Se http://ec.europa.eu/information_society/newsroom/cf/dae/document.cfm?action=display&doc_id=4968, side 41. 9

basis ikke egner seg for unbundling av fiberaksesser. PT viser for øvrig til den danske regulatørens vedtak i marked 4; «TDC skal tilbyde netadgang og imødekomme rimelige anmodninger til ubundtet fiber fra slutbrugerens nettermineringspunkt frem til og med det sidste (mere centralt beliggende) punkt i nettet, hvor det er muligt at hente trafikken fra sluttbrugeren og bringe det videre i eget net. Det sidste punkt i nettet i et punkt-til-punkt-fibernet er det sted, hvor det er muligt at hente trafikken fra sluttbrugeren og bringe det videre i eget net, vil bestå af et krydsfelt (Optical Distribution Frame, ODF).» 4 PT er av den oppfatning at spesifiseringen til den danske regulatøren også er relevant for norske forhold, og PT mener derfor at anmodning om fysisk tilgang i ODF i Telenors punkt-tilpunkt-fibernett normalt bør regnes som rimelig. PT viser for øvrig til en presentasjon Telenor holdt for grossistkunder 26. mars 2014, der Telenor selv skisserer tilbud om fiberbasert marked 4-tilgang i ODF. PT har i vedtaket i marked 4 ikke begrunnet tilgangsplikten for fiberbasert LLUB med at Telenor ikke tilbyr tilgang til fiber i aksessnettet, slik Telenor synes å anta. PT har i punkt 143 forsøkt å få frem at Telenor per i dag ikke tilbyr grossisttilgang til fiberaksessnett som vil bli omfattet av tilgangsplikten i marked 4, og at det derfor er behov for å utvikle et grossistprodukt. PT er vel kjent med at Telenor allerede tilbyr grossistproduktet mørk fiber, som i mange tilfeller også er lagt helt frem til sluttbrukere. Mørk fiber som aksess er imidlertid ikke del av den aktuelle vurderingen i vedtaket, jf. drøftingen over. Når det gjelder konsolideringer av oppkjøpte punkt-til-punkt-nett med Telenors egne systemer/strukturer, er PT av den oppfatning at dette i utgangspunktet ikke bør være til hinder for at grossisttilgang tilbys. PT ønsker likevel å presisere at grossisttilgang til oppkjøpte punkt-tilpunkt-nett ikke trenger å forsinke eventuelle konsolideringer unødvendig. I punkt 321 i vedtaket i marked 4 går det frem at slike endringer skal varsles grossistkunder umiddelbart etter at de er besluttet og senest seks måneder i forveien. PT mener i tillegg at Telenor bør være tydelig i sin informasjon til grossistkunder som anmoder om tilgang til oppkjøpte punkt-til-punkt-nett, slik at grossistkunden kan ta høyde for slike konsolideringer før beslutning om å benytte seg av tilgangen tas. PT har i vedtaket i marked 4 ikke pålagt Telenor å fastsette enhetlig pris på fiberbasert LLUB. Telenor er således ikke forhindret fra å operere med differensierte priser på fiberbasert LLUB. Det vesentlige i denne sammenhengen er at Telenor ikke diskriminerer mellom grossistkunder og egen sluttbrukervirksomhet, eller mellom ulike grossistkunder. 4 Se http://erhvervsstyrelsen.dk/file/261419/endelig_markedsafgorelse_tdc_marked_4.pdf.pdf, side 137. 10

2.4.2 Tidsfristene for å utvikle grossistprodukter for tilgang til fiber er for korte Telenor mener tidsfristene PT har satt for å utvikle og lansere grossistprodukter for tilgang til fiberaksessnettet er uforholdsmessig korte og at de i praksis ikke er mulig å overholde. Telenor viser til tidligere kommentarer om at selskapet har behov for minst 6 måneder for å presentere de nye grossistproduktene. Lansering vil først kunne skje 12 måneder etter at PT har godkjent produktene. Telenor viser i denne sammenheng til at selskapet ikke har kunnet påbegynne utviklingsarbeidet før det ble fattet endelig vedtak. Telenor mener videre det er urimelig at produktutviklingen skal skje parallelt med utarbeidelse av avtaleverket. Det som skal reguleres i avtalene, vil være avhengig av hvilke produkter som faktisk blir utviklet. Det er derfor praktisk vanskelig å gjøre dette parallelt med produktutviklingen. Telenor mener PTs uklare rolle i forbindelse med utviklingsprosessen av grossistprodukter skaper usikkerhet og øker prosessrisikoen for de involverte partene. Telenor mener i lys av dette at PT ikke har hjemmel til å sanksjonere Telenor dersom det oppstår forsinkelser som skyldes at grossistkunden ikke aksepterer det utviklede grossistproduktet basert på VULA. TDC viser i sin klage til at Telenor har tilbudt egen sluttbrukervirksomhet tilgang til fiberaksesser i en årrekke og til at selskapet dermed har hatt en betydelig «first mover advantage». TDC mener de lange fristene PT har gitt Telenor for å utvikle grossistprodukter for LLUB-tilgang, vil forsterke denne effekten. TDC mener det bør være tilstrekkelig med en frist på seks måneder for å utvikle og lansere fiberbaserte grossistprodukter. TDC viser i denne sammenheng til at TDC i Danmark ble pålagt en frist på én måned for å utvikle tilsvarende produkter. I sine kommentarer til klagene gir TDC uttrykk for at de ikke kjenner seg igjen i Telenors beskrivelse av utfordringene til å overholde fristene. Dominerende aktører i nesten alle sammenlignbare land har blitt pålagt strengere krav enn Telenor. TDC viser også til at Telenor kunne utviklet VULA-produkter eller andre tilgangsformer på kommersiell basis. Telenor har valgt å forbeholde tilgang til fiberbasert aksessnett for sin egen sluttbrukervirksomhet. TDC mener at myndighetene ikke kan belønne denne typen trenering ved å forlenge fristene. NextGenTel viser i sin klage til at PT har brukt uforholdsmessig lang tid på å fatte vedtakene i marked 4 og 5 og til at Telenor i perioden frem mot vedtakene har utnyttet tiden godt til å innta posisjonen som største tilbyder også med hensyn til fiberbasert bredbåndsaksess. Denne konkurransesituasjonen har allerede medført at NextGenTel har mistet kunder som ønsker høyere kapasitet i form av fiberbasert bredbånd. NextGenTel mener videre at det ikke bør være noen overraskelse for Telenor at selskapet nå er blitt pålagt å gi tilgang til fibernettet, og det vil derfor ikke fremstå som urimelig at det settes en kortere frist for å utvikle og lansere fiberbaserte grossistprodukter. I sine kommentarer til klagene viser NextGenTel til sine tidligere synspunkter og gjentar at tidsfristene er for lange. 11

PTs vurdering PT viser til at Telenors anførsler på dette punktet stort sett er sammenfallende med selskapets kommentarer i forbindelse med den nasjonale høringen av varsel om vedtak. Vi viser derfor til våre vurderinger i kapittel 7.2.2 i vedtaket i marked 4 og kapittel 7.2.3 i vedtaket i marked 5, samt kapittel 5.6 i resultat av høring. PT kan heller ikke se at det er grunnlag for å sette kortere frister enn det som fremkommer i vedtakene. 2.4.3 Mangelfullt grunnlag for å redusere maksimalprisen for kobberbasert LLUB Telenor kan ikke se at PT har dokumentert behovet for reduksjonen av pristaket for kobberbasert LLUB-tilgang fra 95 kroner per måned til 85 kroner per måned. Telenor viser i denne sammenheng til at PT har lagt avgjørende vekt på resultatene i kostnadsregnskapet og ikke tatt hensyn til gjenanskaffelseskost. Etter Telenors oppfatning vil bruk av gjenanskaffelseskost som standard sannsynligvis ikke ha medført en tilsvarende reduksjon av pristaket. Telenor mener at PTs valg av kostandsstandard er i motstrid med anbefalingen fra Kommisjonen om konsistente ikke-diskrimineringsforpliktelser og kostnadsmetoder som ble vedtatt i september 2013. Telenor mener videre at PTs LRIC-modell for fastnett er mer konsistent med europeiske retningslinjer og praksis for prissetting enn et grunnlag som i hovedsak er basert på Telenors kostnadsregnskap. Dersom PT hadde benyttet LRIC-modellen, ville dette gitt en kostnad på 120 kroner per måned for full kobberbasert aksess. Pristaket på 85 kroner per måned representerer et betydelig avvik fra denne prisen. PT synes å basere pristaksreduksjonen på en spekulasjon om hvordan en prisreduksjon ville vært under de europeiske retningslinjene, uten foreta en reell analyse av dette. Telenor mener at PT legger for stor vekt på at Telenors LLUB-priser er høyere enn prisene i andre europeiske land. Dette reflekterer kun at det er et høyere kostnadsnivå for aksess i Norge og kan etter Telenors oppfatning ikke i seg selv brukes som et argument for å redusere prisen. Telenor viser til konsulentrapporten fra Plum der det bl.a. hevdes at pristaket på 85 kroner ligger under det anbefalte prisintervallet fra Kommisjonen som er mellom 8 og 10 euro per måned. Plum mener de anbefalte prisene fra Kommisjonen må justeres for inflasjon og for høyere lønnskostnader i Norge sammenlignet med andre europeiske land. Etter Plums beregninger vil da det anbefalte intervallet være mellom 95 og 119 kroner per måned. Det forhold at Telenors grossistkunder får økt gjennomsnittspris som en konsekvens av færre delte aksesser, som igjen er en følge av redusert etterspørsel, er etter Telenors oppfatning ikke et tilstrekkelig argument for prisnedsettelse. Telenor viser til at lavere etterspørsel rammer hele markedet og til at det ikke er naturlig at Telenor skal beskytte sine grossistkunder for denne effekten gjennom en subsidiert pris. 12

NextGenTel anfører i sine kommentarer til klagene at vurderingen i Plum-rapporten fremstår både som konstruert og i strid med Kommisjonens anbefaling. NextGenTel stiller seg uforstående til den inflasjonsjusteringen Plum tar til orde for at må skje. og gjentar at det er grunnlag for å redusere maksimalprisen med langt mer enn 10 kroner per måned. TDC viser i sine kommentarer til klagene til at Telenor argumenterer for at pristaket heves. TDC mener det ikke er grunnlag for å heve prisene på basis av inflasjonsjustering eller andre forhold. Videre kan ikke TDC se at det skulle være grunnlag for å øke prisene i form av en glidebane. PTs vurdering PT viser til at Telenors anførsler på dette punktet stort sett er sammenfallende med selskapets kommentarer i forbindelse med den nasjonale høringen av varsel om vedtak. Vi viser derfor til våre vurderinger i kapittel 7.3 i vedtaket i marked 4 og kapittel 6.8.1 i resultat av høring, samt PTs svar på ESAs såkalte «Request for information» i forbindelse med notifiseringen 5. PT vil likevel her kommentere noen av de momentene som Telenor anfører. PT deler ikke Telenors oppfatning om at PTs tilnærming til fastsettelse av pristaket er i motstrid med Kommisjonens anbefaling fra september 2013 om konsistente ikkediskrimineringsforpliktelser og kostnadsmetoder. Kommisjonen anbefaler at nasjonale tilsynsmyndigheter får utviklet en bottom-up LRIC-modell, og at denne implementeres senest 31. desember 2016. Anbefalingen sier videre at tilsynsmyndighetene kan fortsette å bruke den tilnærmingen de har gjort frem til anbefalingen trådte i kraft, så fremt den månedlige prisen for kobberbasert LLUB faller innenfor prisintervallet som Kommisjonen har definert. Telenor viser til konsulentrapporten til Plum der det blant annet hevdes at pristaket som PT har fastsatt, ikke er innenfor det prisintervallet Kommisjonen har definert. For å komme frem til denne konklusjonen, har Plum en tilnærming som innebærer en inflasjonsjustering og justering for høyere lønnskostnader i Norge for 2015. PT viser i denne sammenhengen til at Kommisjonen har definert et prisintervall som skal gjelde for hele EØS-området, selv om det er ulike lønnskostnader innad i dette området. Det er naturlig å anta at det er nettopp på grunn av ulikheter mellom landene at Kommisjonen opererer med et intervall, og ikke en enda mer detaljert pris. Kommisjonen sier imidlertid at prisintervallet på 8 til 10 Euro er oppgitt i 2012- priser, og legger derfor opp til inflasjonsjustering. Målt i 2014-priser er PTs fastsatte pristak likevel helt i øvre del av prisintervallet, og det forventes at pristaket vil være innenfor også med justering til 2015- og 2016-nivå. 5 Se http://www.npt.no/marked/markedsregulering-smp/marked/marked-4-og- 5/_attachment/10999?_ts=142a330e03a, spørsmål 13. 13

PT vil også bemerke at Telenor tilsynelatende ikke ser ut til å hevde at dette prisintervallet i alle tilfeller skal justeres for inflasjon og ulike lønnskostnader mellom land. I sitt brev av 23. september 2013 6 og høringssvar av 7. mars 2014 7 til PTS tar Telenor til orde for at prisen på kobberbasert LLUB bør senkes i Sverige, og omtaler Kommisjonens prisintervall uten å nevne verken inflasjonsjusteringer eller justeringer for høyere lønnskostnader i Sverige i 2015 sammenlignet med andre europeiske land. I følge Eurostat hadde Sverige i 2012 bruttonasjonalprodukt per innbygger justert for kjøpekraft (GDP PPP per capita) som var 26 % høyere enn snittet i EU 8. GDP PPP per capita brukes da i denne sammenhengen som en indikator på lønnsnivå (og dermed lønnskostnader) i sammenligninger med andre land. Dersom Telenor hadde argumentert for inflasjonsjustering og justering for høyere lønnskostnader i Sverige sammenlignet med snittet i EU, er det ikke gitt at Telenor ville hatt grunnlag for å kreve at PTS skal beslutte å senke pristaket på kobber i Sverige. Selv om Telenor har ulike roller og posisjoner i det norske og svenske markedet, må det etter PTs mening likevel kunne forventes en konsekvent argumentasjon om prinsipielle problemstillinger. Telenor har både i høringssvar til varsel om vedtak og i sin klage uttrykt seg kritisk til at PT sammenligner kobberprisen i Norge med andre land. PT vil, som i punkt 222 i vedtaket i marked 4, igjen understreke at denne sammenligningen ikke er tillagt mye vekt i vurderingen av pristaket. PT mener likevel sammenligningen er relevant, og Telenor fremhever selv dette i sitt brev til PTS av 23. september 2013 og høringssvaret til PTS av 7. mars 2014 når de underbygger sin argumentasjon for å senke kobberprisen i Sverige. Når det gjelder økt gjennomsnittspris for grossistkunder av kobberbasert LLUB som følge av færre delte aksesser, er PT enig i at Telenor ikke skal subsidiere grossistkunder basert på generell lavere etterspørsel som rammer hele markedet. PT mener imidlertid det ikke kan kalles subsidiering så lenge kostnadsregnskapet med tilleggsrapportering viser at Telenor går med overskudd på abonnementsdelen av kobberbasert LLUB. PT fastholder på denne bakgrunn beslutningen om å redusere maksimalprisen for kobberbasert LLUB fra 95 til 85 kroner. 2.4.4 Kravet om regnskapsmessig skille er uforholdsmessig med hensyn til fibervirksomheten til CDK Telenor viser til at PT har pålagt Telenor å utarbeide et regnskapsmessig skille for fiber i begge markeder, med rapportering første gang 1. juli 2015 for regnskapsåret 2014. Telenor mener denne plikten er uforholdsmessig, særlig med hensyn til å inkludere fibervirksomheten til Canal 6 Se https://www.pts.se/upload/remisser/2013/nit-samrad1-telenor-130924.pdf, side 12 7 http://www.pts.se/upload/remisser/2014/11-9306-synpunkter-mars-2014-telenor.pdf, side 10 8 Se http://epp.eurostat.ec.europa.eu/cache/ity_public/2-12122013-bp/en/2-12122013-bp-en.pdf 14

Digital Kabel TV AS (CDK) i den første rapporteringen. Telenor viser i denne sammenheng til at det er ressurs- og tidkrevende å etablere et produktregnskap for CDK slik at kostnaden for fiber kan avdekkes. CDK har samtidig et meget begrenset antall fiberaksesser i forhold til Telenors øvrige virksomhet. Telenor ber på denne bakgrunn om at forpliktelsen om regnskapsmessig skille begrenses slik at fiberaksesser levert via CDK ikke inkluderes i vedtakenes krav om regnskapsmessig skille for 2014. PTs vurdering PT har forståelse for at det kan være krevende å inkludere fibervirksomheten til CDK i det regnskapsmessige skillet allerede for regnskapsåret 2014. Forholdsmessighet i tilknytning til regnskapsmessig skille i fibermarkedene er omtalt i kapittel 7.6.5 punkt 371-377 i vedtaket i marked 4 og kapittel 7.6.5 punkt 325-330 i vedtaket i marked 5. PT har i vedtakene i marked 4 og 5 ikke drøftet denne problemstillingen. Det fremgår imidlertid av vedtakene at PT på et senere tidspunkt vil fatte et presiseringsvedtak med utfyllende bestemmelser om regnskapsmessig skille i fibermarkedene, jf. kapittel 7.6.4 punkt 365 i vedtaket i marked 4 og kapittel 7.6.4 punkt 319 i vedtaket i marked 5. I dette presiseringsvedtaket vil PT hensynta dette punktet slik at det der vil fremgå at fibervirksomheten til CDK ikke skal inkluderes i det regnskapsmessige skille for regnskapsåret 2014. Fra og med rapporteringen for regnskapsåret 2015 skal Telenors regnskapsmessige skille inkludere tall også for CDKs fibervirksomhet. 2.4.5 PT har ikke hjemmel for å pålegge en fremtidig ukjent marginskvistest Telenor mener at PT ikke har hjemmel for å kreve at Telenor skal bestå en fremtidig marginskvistest som oppfølging av kravet til ikke-diskriminering. Telenor viser til at innføring av et slikt krav forutsetter ny analyse, nasjonal høring og konsultasjon til ESA. Telenor viser også til at ESA i sine kommentarer forutsetter at nasjonal høring og notifisering gjennomføres forut for innføring av marginskvistest. NextGenTel viser i sine kommentarer til klagene til at marginskvistesten bare er ment som et ytterligere verktøy for å følge opp ikke-diskrimineringsplikten. Den fremtidige marginskvistesten kan således ikke oppfattes som et nytt pålegg, men som en del av det pålegget som det allerede er truffet en beslutning om. TDC ber i sin klage om at det fastsettes en frist for når marginskvistestene skal være på plass. Videre ber TDC om at det stadfestes at testene skal basere seg på prinsippet om «reasonably efficient operator» (REO), at det fastslås at testene skal ta høyde for at grossistkjøperne kan oppnå rimelig margin og at det presiseres at et negativt testresultat vil være en selvstendig overtredelse av diskrimineringsforbudet. 15

I sine kommentarer til klagene uttrykker TDC enighet med Telenor i at forbudet mot å sette konkurrenter i en marginskvissituasjon må utdypes. TDC gjentar også sitt standpunkt om at det må fastsettes overordnede prinsipper for gjennomføring av analysen, herunder at den skal skje basert på prinsippet om REO. Dersom myndighetene utsetter dette til et nytt vedtak, vil Telenor i mellomtiden kunne utsette tilgangskjøperne for ekskluderende tilgangspriser. TDC viser til PTs varsel i marked 15 der et forbud mot å sette konkurrenter i marginskvis og prinsipper for marginskvistest er utdypet. Hensyntatt visse endringer mener TDC at klageinstansen kan se hen til denne reguleringen ved overprøving av PTs vedtak i marked 4 og 5. PTs vurdering Telenor er pålagt å gi tilgang på ikke-diskriminerende vilkår. I notifiseringen til ESA varslet PT at vilkåret ville følges opp gjennom regnskapsmessig skille og eventuelt andre egnede økonomiske analyser, for eksempel marginskvistester. PT viser til ESAs kommentarer til markedsanalysen og foreslått virkemiddelbruk i brev 9. desember 2013. ESA mente det ville være en risiko for at PT ikke ville kunne påse at det er tilstrekkelig margin mellom grossist- og sluttbrukerpriser til at effektive konkurrenter kan replikere Telenors tilbud i sluttbrukermarkedet. ESA oppfordret derfor PT til å snarest mulig utvikle og implementere marginskvistester for fiberbasert LLUB og Bredbåndsaksess. På bakgrunn av ESAs kommentarer foretok PT en fornyet vurdering av behovet for å utvikle en marginskvistest og kom frem til at en slik test ville kunne gi PT et ytterligere verktøy for å følge opp ikke-diskrimineringsforpliktelsen. PT har derfor bestemt at en marginskvistest vil bli brukt som et verktøy i tillegg til regnskapsmessig skille for å følge opp kravet om ikke-diskriminering, i tråd med ESAs synspunkter. PT kan ikke se at innføring av marginskvistest krever en ny analyse, slik Telenor anfører. Behovet for en slik test er allerede identifisert gjennom den eksisterende analysen. PT vil imidlertid gjennomføre en nasjonal høring vedrørende prinsipper og utforming av marginskvistester i marked 4 og 5. Telenor og andre berørte aktører vil derfor få mulighet til å kommentere det nærmere innholdet av marginskvistestene før de implementeres, herunder valg av effektivitetsstandard. PT legger også opp til å notifisere utkast til vedtak vedrørende bruk av marginskvistester i marked 4 og 5 til ESA. Det vil også være mulig å påklage et vedtak når det fattes av PT. PT fastholder på denne bakgrunn beslutningen om å utvikle og implementere en marginskvistest for fiberbasert LLUB og Bredbåndsaksess. 16

2.4.6 Krav om kostnadsorientering for kobberbasert Bredbåndsaksess Telenor viser til at PT pålegger prisregulering for kobberbasert Bredbåndsaksess. Begrunnelsen synes i hovedsak å være basert på et argument om konsistent regulering og at forpliktelsen ikke anses spesielt byrdefull. Telenor kan ikke se at det foreligger en dokumentert begrunnelse for innstrammingen og mener at dette virkemiddelet er uforholdsmessig og dermed uhjemlet. NextGenTel deler PTs synspunkt om at det er nødvendig å innføre prisregulering for kobberbasert Bredbåndsaksess. NextGenTel anfører prinsipalt at en maksimalprisregulering er langt mer hensiktsmessig enn kostnadsorienterte priser for kobberbasert bredbåndsaksess. NextGenTel forventer at innføring av prisregulering vil føre til en vesentlig reduksjon av prisene på kobberbasert Bredbåndsaksess. NextGenTel viser videre til at det ikke er tatt forbehold om at prisreguleringen skal tre i kraft på et senere tidspunkt, og det forventes derfor et etteroppgjør for perioden fra vedtakstidspunktet og frem til nye priser blir introdusert. PTs vurdering PT viser til at Telenors anførsler på dette punktet stort sett er sammenfallende med selskapets kommentarer i forbindelse med den nasjonale høringen av varsel om vedtak. Vi viser derfor til våre vurderinger i kapittel 7.3.2 i vedtaket i marked 5 og kapittel 6.8.2 i resultat av høring. Når det gjelder NextGenTels prinsipale anførsel om at en maksimalprisregulering er langt mer hensiktsmessig, viser PT til drøftingen av ulike prisereguleringsmetoder i kapittel 7.3.2.2 i vedtaket i marked 5. Her har PT blant annet begrunnet hvorfor det er valgt kostnadsorientert prisregulering fremfor pristak for kobberbasert Bredbåndsaksess. Når det gjelder NextGentTels anførsel vedrørende etteroppgjør av forventet for høy pris fra vedtaksdato til nye priser introduseres, legger PT til grunn at et slikt spørsmål ikke kan vurderes eller konkluderes på dette tidspunktet. Telenor har en løpende plikt til å påse at prisene er i tråd med kostnadsorienteringskravet. PT viser i denne forbindelse til bestemmelsene om tilbakebetaling i ekomloven 10-12. Videre vil Telenors kostnadsregnskaper for marked 5 være et grunnlag for tilsynets vurdering av prisnivået for kobberbasert Bredbåndsaksess. I en eventuell konkret sak om tilbakebetaling vil PT også kunne innhente ytterligere informasjon. 2.5 Forhold som bes klargjort i vedtakene 2.5.1 Forventninger i salgsprosessen Telenor forutsetter at tilgangsforpliktelsen knyttet til fiberaksesser er begrenset til å gjelde allerede tilknyttede kundeaksesser på fiber («homes connected») og ber PT presisere dette. 17

Etter Telenors mening er et krav om koordinering med alle potensielle grossistkunder i tilknytning til salgsprosessen forut for etablering av nye nett hverken praktisk realiserbart eller i tråd med generelle konkurranseregler. NextGenTel påpeker i sine kommentarer til klagene at en begrensning av tilgangsplikten til å kun gjelde «homes connected» vil medføre at Telenor vil få anledning til å binde opp markedet i lang tid før LLUB-aktørene slippes til. NextGenTel mener tilgangsplikten må gjelde alle husstander som kan få fiber («homes passed»), uavhengig av om aksessen er aktivert eller ikke. TDC anfører i sine kommentarer til klagene at dersom tilgangsforpliktelsen avgrenses til kun å gjelde «homes connected», vil den ha begrenset verdi for tilgangskjøperne. En tilkoblet kunde vil normalt være i bindingstid hos Telenor, og tilgangskjøperen vil da være avskåret fra å konkurrere i en lengre periode. Videre vil Telenor kunne omgå forpliktelsen ved å koble ned forbindelsen dersom kundeforholdet avsluttes. PTs vurdering PT har pålagt Telenor å gi tilgang på ikke-diskriminerende vilkår. Vilkåret innebærer blant annet at Telenor ikke skal diskriminere eksterne tilgangskjøpere til fordel for egen sluttbrukervirksomhet. PT har ikke lagt opp til at Telenor skal ha en generell plikt til å bygge infrastruktur til «homes passed» 9, for eksempel i form av en plikt til å legge en dropkabel til hver enkelt husstand der det bygges ut fibernett. PT forutsetter imidlertid at Telenor oppfyller kravet til ikke-diskriminering også i salgsprosessen forut for etablering av nye nett. I Sverige har Telenor Sverige AB tatt til orde for at eksterne tilgangskjøpere så tidlig som mulig skal få informasjon om hvilke husstander som er aktuelle å knytte til Telias fibernett. Det vises til Telenor Sverige ABs uttalelse i brev til PTS 24. september 2013: «En tilrädande operatör behöver tilgång til adresslistor med hushåll som är aktuella för fiberanslutning i Telias accessnät, för sälj- och marknadsaktiviteter som vi behöver genomföra för at få kunder at ansluta sig till Telias fibernät. Denna information behövs i god tid innan Telia börjar sälja till hushållen i det berörda området». Telenor Sverige AB mener at grossistkundene normalt kan ha behov for den nevnte informasjonen minst 3-6 måneder før Telia starter salgsprosessen. 9 PT er imidlertid kjent med at Telenor i møte med grossistkunder 26. mars 2014 har gitt uttrykk for at det vil kunne være aktuelt å tilby oppkobling også av «homes passed». I Danmark har for øvrig Ervervsstyrelsen pålagt TDC på rimelig anmodning å legge dropkabel innenfor en avstand på 30 meter fra et aggregeringspunkt for fiber. I Sverige er det varslet en lignende forpliktelse for Telia. 18

Det vises videre til Telenor Sverige ABs uttalelser om samme tema i brev til PTS 7. mars 2014: «Enligt skyldighet 7.3b skal Telia lämna information till grossistkunder om nyanlagd fiber till slutkundadresser vid den tidpunkt då Telia «lämnat en beställningsbekräftelse på en godkänd order eller motsvarande». Vid denne tidpunkt har Telia redan sålt Ôppen Fiber till fastighetsägaren samt har Telia och andra tjänstetillhandahållare i Öppen Fiber fått möjlighet att sälja tjänster med lång bindningtid. Det är bättre för fiberpenetrationen om kunder i ett område där Telia rullar ut fiber direkt även kan välja andra erbjudande än Telia Öppen Fiber. Tilträdesskyldigheten och informationsskyldigheten borde utformas på ett sådant sätt att detta säkerställs.» Sitatene ovenfor kan gi en pekepinn på hva som kan være en mulig tilnærming også i Norge, men PT overlater i utgangspunktet til Telenor og grossistkundene å bli enige om detaljene knyttet til salgsprosessen. Når det gjelder TDCs anførsel om at Telenor vil kunne omgå tilgangsforpliktelsen ved å koble ned forbindelsen dersom kundeforholdet avsluttes, anser PT dette som å være et lite sannsynlig scenario. Selv om Telenors kundeforhold på et tidspunkt skulle avsluttes, vil Telenor likevel ha mulighet til å aktivere kundeforholdet ved en senere anledning. Videre vil Telenor kunne ha mulighet til å få grossistinntekter dersom en annen aktør vil bruke forbindelsen, noe som ikke vil være mulig dersom tilkoplingen fjernes fysisk. 2.5.2 Tilgangspliktens omfang Telenor forutsetter at tilgangsforpliktelsen relaterer seg til etablerte nettstrukturer som er konsolidert inn i Telenors systemer, og ber PT bekrefte at Telenor kan legge til grunn disse forutsetningene. Når det gjelder Telenors forpliktelser ved eventuelle fremtidige oppkjøp, ber Telenor PT om å bekrefte at det må innvilges rimelige overgangsperioder basert på disse nettenes beskaffenhet for når det må forventes at tilgang kan gis på samme vilkår som for Telenors konsoliderte fiberaksessnett. Videre ber Telenor om at PT presiserer at tilgangsproduktene som tilbys kun gjelder mellom en definert kundeadresse og et definert aggregeringspunkt i nettet. Det må også formuleres en avgrensning mot private nett. NextGenTel anfører i sine kommentarer til klagene at det ikke er grunnlag for å begrense tilgangsplikten til kun å gjelde nettinfrastrukturer som er konsolidert inn i Telenors systemer. Dersom tilgangsplikten mot formodning skal kunne begrenses slik Telenor anmoder om, må det oppstilles eksplisitte krav som sikrer at slike begrensninger kun tillates for en kortere periode. 19