2 i 1. Pioneren bak Husøy

2 i 1 Vend om for mer lokalt lesestoff i Vi Bygger Nytt NR.10 DESEMBER 2009 Pioneren bak Husøy Da den siste sildoljefabrikken i regionen stod i fare for å bli nedlagt, stilte Petter Rasmussen (bildet) seg i spissen for en nyetablering på Husøy. I dag er Karmsund Fiskerihavn en sentral del av Husøy. Foto: Ingeborg Hald

Utfordringene er mange m.u.h. (meter under havoverflaten) Design: www.steinariversen.no Photo: www.geiroyvind.no KNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVE SPECIALISED SOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLE QUALITY SPECIALISED KNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVE QUALITY SOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLE DeepOcean leverer undervannstjenester innen olje-, gass-, energi industrien over hele verden. DeepOcean har konkurransedyktige lønnsbetingelser, gode pensjonsordninger, et godt velferdstilbud og legger stor vekt på å ivareta et trivelig arbeidsmiljø for alle ansatte. Våre team består av lærevillige nyutdannede sammen med høyt kvalifiserte medarbeidere med lang erfaring, så her er det store muligheter for personlig utvikling. www.deepocean.no DeepOcean AS - Stoltenberggt. 1 - P.b. 2144 Postterminalen - N-5504 Haugesund - Tlf: 52 70 04 00 KNOWLEDGE EXPERIENCE INNOVATIVE SPECIALISED SOLUTIONS SAFETY EFFICIENT FLEXIBLE QUALITY

Innhold: 14 Stein Alendal: Kontaktskaperen 17 Nytt fra NAV: Pensjonsregelverket er under endring 19 Nytt om navn 20 Geir s jørna: Takk for det gamla... 23 Alle har en psykisk helse - også på jobb 24 Bånn gass for Aksdal Næringspark 26 Kryssord 27 Kultur: Moderne gapestokk 28 Visjoner på Haugalands-konferansen 29 Gullkantet avtale for Sysco 34 Siden sist 37 Knutsen OAS teknologi gir stor klimagevinst 38 Jobbfrukt: Kunst og appetitt på livet 42 Søstre med forretningsteft 50 Veien til karmøys største industriområde 59-73 Bedriftsprofi ler 4 Sykefravær? Sjekk suksessformelen i Sandeid 9 Blue Hawaii... 44 Eventyret på Husøy Ansvarlig redaktør Egil Severeide Aksdal-krysset og regionen Tysvær kommune har ambisjoner. Om en måneds tid setter ordfører Harald Stakkestad spaden i jorda på den nye industriparken på Eikeskog, vel en kilometer sør for Aksdal-krysset. Flere firma, blant annet et av landets største transportselskaper skal etablere seg der. Og næringsmegleren kan fortelle om stor interesse. Hvorfor? Fordi Aksdal ligger midt i smørøyet hva gjelder strategisk plassering. For bedrifter som har med kunder i Bergen, Stavanger og Østlandet å gjøre, ligger Aksdal midt i det kommunikasjonsmessige skjæringspunktet. Her kommet trafikken fra Rogfast til å suse forbi, det samme kommer trafikken til og fra Oslo-regionen. Tysvær vil bli logistikk-knutepunktet i regionen. Ikke nok med det. Rundt Aksdalkrysset er det store planer om utbygging både av boliger og handelsvirksomhet. Aksdal skal bli byen i Tysvær. Kommunen har gode forutsetninger for å lykkes. Spørsmålet er på bekostning av hvem. Eller er det plass til alle? Tysværs ambisjoner kommer midt i en tid da framtidsplanene for regionen skal legges. Kommuneplaner skal rulleres, det samme skal en gammel fylkesdelsplan, som nå får navnet regionplan. Kommunale mål og ønsker skal sys sammen til en regional plan som skal gi Haugesund-regionen økt slagkraft i framtida. Det ber en ytterst krevende øvelse. Målet blir å balansere kommunenes ambisjoner mot regionens. Ingen kan bli best på alt, vi må fordele oppgavene og sette inn trøkket der forutsetningene er de beste. Det kan bli en kamp mellom by og land, sentrum og periferi. Men det kan også bli en positiv prosess, der evnen til å se helhet, til å innse behovet for å ta og gi vil vokse fram. Utviklingen på samferdselssektoren vil gi denne regionen en fabelaktig mulighet. Den skaper trusler i form av kortere avstand til Stavanger og Bergen. Men den åpner langt større positive perspektiver. Vi i Haugesundregionens Næringsforening vil gjerne være en konstruktiv bidragsyter i denne prosessen. Som næringslivets paraplyorganisasjon og næringspolitiske talerør kan vi spille inn de ønsker bedriftene og næringsorganisasjonene i regionen vår har. Det er de små og store bedriftene som skaper verdiene. Derfor må de også få være med å legge premissene for hvordan regionen formes de neste ti-årene. Haugalandskonferansen 2010 er viet nettopp denne prosessen. Der skal vi bruke mye av dagen til å planlegge for framtida: Haugalandet 2020. Og der er det ikke mulig å komme utenom Tysværs ambisjoner Ansvarlig redaktør: Egil Severeide: egil.severeide@hninfo.no Prosjektleder: Harald Rasmussen: harald@dhr.no Redaktør: Odd-Atle Urvik: odd-atle@dhr.no Grafisk design: Stian Ferkingstad: stian@dhr.no Utgiver: DHR Reklamebyrå as i samarbeid med Haugesund regionens Næringsforening Utkommer månedlig: Opplag 57.000 Adresse DHR: P.B. 1915, 5508 Karmsund Telefon: 52 84 54 84 Hjemmeside: www.jobbognaering.no www.hninfo.no ISSN: 1504-7830 Salgsansvarlig: Eva Narheim, eva@dhr.no Salg: Jan Åge Matland, jan@dhr.no Cert no. SW-COC-003756 JOBB & NÆRING 3

Målbevisst jobbing har gitt gode resultater for sykefravær og skadestatistikk: Fra venstre driftsassistent Line Grindheim, fabrikksjef Britt Randi Stokkevåg og avdelingsleder Karl Otto Endresen. Sykefravær? Sjekk suksessformelen i Sandeid Hvordan er det mulig for en bedrift som trues av permitteringer og nedleggelse å halvere sjukefraværet? Hva smart har Nortura Sandeid funnet på som gjør at de fi gurerer som utstillingsvindu for Norturas 39 bedrifter landet over? Og som gjør dem til vinner av Arbeidsmiljøprisen 2009? Sjukefravær. Bare nevn ordet og folk tenker skulk, unnasluntring, uføretrygd og pengesluk. Og dårlig arbeidsmiljø. Likevel er det noen som får det til. Da slakteribedriften Nortura Sandeid ble tildelt Arbeidsmiljøprisen under HMS-konferansen i Haugesund i høst, ble jeg nysgjerrig. Hvordan er det mulig for en bedrift som har nedleggingsspøkelset hengende over seg å redusere sykefraværet fra 7.8 prosent i 2007 til 4.3 prosent i 2009, og å halvere antall skader i samme periode? Tekst og foto: EGIL SEVEREIDE Gode informasjonsrutiner, fokus på det positive og økt kompetanse, sier fabrikksjef Brit Randi Stokkevåg, der vi har benket oss rundt møtebordet på kontoret i Sandeid og bedt henne gi de tre vikigste årsakene til suksessen. Avdelingsleder Karl Otto Endresen og driftsassistent Line Grindheim nikker samtykkende. Dette er det fellesskap rundt. Fabrikksjefen er selv utdannet slakter og kjenner produksjonsgangen godt. Hun vet at det er et tungt yrke, som kan bli enda tyngre når arbeidsplassen er truet. Nå- etter flere år med trusler om permitteringer og kutt hengende over seg, ser de lyset i tunnelen. De er over det verste- ikke minst fordi de aldri har latt tungsinnet få overtak, men kontinuerlig jobbet for å gjøre bedriften bedre og til et hyggeligere sted å jobbe. 96 prosent av bekymringene våre blir det aldri noe av, sier Britt Randi Stokkevåg, til godlynt latter fra de andre. Dette har de hørt før. Men for Britt Randi er det blitt et slogan. Hun bruker det for å fokusere på mulighetene. Alle tider arbeidsplass sies det på folkemunne. Det er den merkevaren Nortura Sandeid vil selge. Det kommer ikke av seg selv. Det kommer kun gjennom målbevisst jobbing. -Vi har satt oss selv på skolebenken for å bli bedre ledere, forteller Britt Randi. Lederskiktet er med få unntak rekruttert fra egen virk- 4 JOBB & NÆRING

somhet, og trenger kompetanse for å forstå prosessene bedre. Fabrikksjefen har selv tatt videreutdanning på BI og hennes medarbeidere og tillitsmannsapparatet har også fått en solid dose faglig påfyll. HMS-senteret i Haugesund har vært en viktig støttespiller. Redusert sykefravær og økt trivsel på jobben har vært strategiske målsettinger de siste årene. Nortura Sandeid har etablert rutiner for oppfølging av sykmeldte som går langt utenpå det som loven foreskriver. Driftsassistent Line Grindheim har som en av sine viktige oppgaver å være en støtte for linjeledelsen i oppfølgingen av sykmeldte. Den tette oppfølgingen mener avdelingsleder Karl Otto Endresen er viktig for å få arbeidstakere i gang igjen. -Vi stiller krav til dem, slik at de skal holde livsrytmen, og bl.a. komme seg opp om morgenen, sier Endresen. Bedriften sponser også behandling på private klinikker for å få ansatte tilbake i jobb. En med skulderskade fikk beskjed om at han måtte vente i tre måneder på MR-undersøkelse ved offentlig sjukehus, men var både sjekket og ferdigoperert ved en privat klinikk før de tre månedene var gått. En annen ansatt med ikke-jobbrelaterte plager ble fulgt tett opp, men det viste seg umulig å tilbakeføre vedkommende til sin gamle jobb. Men gjennom samarbeid med NAV fikk den sykmeldte seg jobb i en annen bedrift. Fabrikksjef Britt Randi Stokkevåg: - Vi har holdt møter uten at vi har hatt noe konkret å fortelle. Informasjonssuget er voldsomt og dialog er viktig uansett. -Vi er rimelig sikre på at denne personen ville vært uføretrygdet i dag om vi ikke hadde stått på, sier Line Grindheim. Åpen og ærlig dialog med medarbeiderne er også viktig om du skal få til et godt arbeidsmiljø. Særlig i tunge tider. -Vi har hatt allmøter selv om vi ikke har hatt noe å si. Folk er så sugne på å få vite at det kommer alltid uventede spørsmål. Og du kan merke stillheten senker seg når de ansatte fordyper seg i internavisa i kantina på fredagene, sier Britt Randi Stokkevåg, som understreker betydningen av å bygge samhold i bedriften. -Vi gjør mye for å få ektefeller og samboere til å interesse seg for bedriften. De inviteres til sosiale sammenkomster så ofte som mulig. Det er med på å sveise oss sammen til en stor familie, sier fabrikksjefen ved Nortura Sandeid. Hun er stolt over å lede den beste arbeidsmiljøbedriften i Nortura-systemet. Særlig høyt scorer Sandeid-bedriften i forholdet mellom arbeidstaker og nærmeste overordnet. -Det sier meg at vi har en god dialog oss imellom, sier Stokkevåg. Her er resepten 1. Systematisk opplæring og kompetanseheving innenfor HMS-området. Teamsamlinger, kurs og jevnlige møter med IA-representant på fabrikken. Viderutdanning av ledelsen (Fabrikksjefen har bl.a. gjennomført leder- og personalutviklings program ved BI Oslo) Grundige vernerunder på bedriften, der alle funn følges opp gjennom et avvikssystem. 2. God dialog og samarbeid mellom ledelse og medarbeidere Vektlegging på hyppig informasjon i usikre tider. Se og bli sett er hovedparolen. Egen infoavis hver fredag. Offensiv holdning til utfordringene. Unngikk permitteringer i vår ved at ansatte tok fri uten lønn i stedet. Kom med konstruktive løsningsforslag til konsernledelsen, og har gjennomført ombygging og innført ny teknologi. Stor sosial aktivitet utenfor jobb. Juleverksted i kantina, Ut på tur -opplegg i sommerhalvåret, årsfest, grillfest og høstfestalltid med følge. Julemiddag for våre medarbeidere og pensjonister. 3. Bruk av HMS-data i et kontinuerlig forbedringsarbeid Personalunderesøkelse i konsernet har gitt Nortura Sandeid topp score. Rapporten viser at Sandeid-fabrikken har hatt best utvikling av samtlige 39 Nortura-anlegg fra 2007-2009. Resultatene brukes bevisst overfor kunder og internt under parolen Alle tiders arbeidsplass. Ombygging av de mest belastende arbeidsstasjonene i nært samarbeid med de involverte. 4. Gode rutiner for oppfølging av sykmeldte Tett dialog med sykmeldte med sikte på snarlig tilbakeføring eller overgang til andre jobber i eller utenfor fabrikken. Tett oppfølging av langtidssykmeldte. Eldre arbeidstakere får lettere arbeid i perioder for å forebygge lidelser. Sterkt fokus på skadeforbygging. Pilot i Nortura-konsernet for oppbygging av ny database for skaderegistrering. I en travel høstsesong får alle tilbud om Vacum-massasje (kopping) for å forebygge sykefravær. 3 dagers kurs for nesten-pensjonister m/ektefelle for å lære seg å tackle overgangen til pensjonisttilværelsen JOBB & NÆRING 5

Boligsparing for Ungdom - BSU Spar skatt mens du sparer til bolig Er du under 34 år? - Nå har du mulighet til å spare til ny bolig samtidig som du får mindre skatt. Med BSU kan du spare inntil 20 000 kroner i året og 150 000 kroner totalt, pluss renter, t.o.m. det året du fyller 33 år. 20% fradrag i skatt. - Har du skattbar inntekt får du 20% fradrag av beløpet du sparer på din BSU-konto. God avkastning. - Du får god rente på BSU-kontoen. Sammen med skattefradraget gir det deg god avkastning på sparepengene dine. Lånefordel. - BSU-sparing gir deg rett til lån til boligformål til meget gunstige betingelser dersom du oppfyller vanlige krav til sikkerhet og betalingsevne. Kontakt oss. - Du kan kontakte oss på telefon 03240 eller via e-post til post@haugesund-sparebank.no. Du kan også bestille BSU via bankens hjemmeside: www.haugesund-sparebank.no LIVSFASE- OG SENIORPOLITIKK Fra kostbar avvikling til lønnsom utvikling 4. februar 2010, RICA Maritim Hotel, Haugesund En lønnsom og helsefremmende livsfase- og seniorpolitikk. Forelesere fra Vida+ inspirerer og deler verktøy og erfaringer fra ulike deler av landet. Tid og sted: Torsdag 4. februar 2010 kl 9.00-16.00, Rica Maritim Hotel. Informasjon og påmelding: www.haugaland-hms.no eller tlf 52 70 74 70. 6 JOBB & NÆRING

Imenco, som ble etablert i Haugesund i 1979, er en anerkjent leverandør til offshore og maritim sektor. Vi utfører krevende design og engineeringsoppgaver av spesialverktøy og utstyr for kunder i inn- og utland. Imenco utvikler og produserer også egne produkter som fyllestasjoner for helikopter, avanserte kamera til bruk over og under vann, dykkesystemer og løfte- og håndteringsprodukter. Imenco gruppen er en av regionens mest spennende ingeniørarbeidsplasser og vi omsetter for ca. 400 millioner kroner i 2009. Imenco har 140 ansatte og etablerer i 2009 kontorer i Stavanger, Houston og Aberdeen. Les mer på www.imenco.no Vi får kontinuerlig nye og krevende oppdrag og har derfor behov for flere erfarne Senioringeniører Konstruktører DAK operatører www.imenco.no smart LIFTING & HANDLING smart SUBSEA TOOLING smart AVIATION FUELLING smart SURVEILLANCE CCTV smart ENGINEERING smart DIVING SYSTEMS smart SHIP AND INDUSTRY MANAGEMENT Imenco AS Haugesund Stoltenberggt. 1 5527 Haugesund Tel. +47 52 86 41 00 www.imenco.no JOBB & NÆRING 7

En bra dag på jobben Møbler for kontor - skole - helse - barnehage www.kinnarps.no Vi samarbeider med FotoPhono på samhandlingsrom En arbeidsdag består av mange typer møter, ikke bare i det tradisjonelle møterommet. Vi har sett økt behov for tilrettelegging av andre typer møteplasser, hvor også behov for riktig effektiv presentasjon og kommunikasjon står sentralt. Vår jobb er å sørge for at møtevirksomheten blir en viktig verdiskapning for kunden ved riktige hjelpemiddel innenfor lyd, bilde og møbler. Store kostnader ved reiser? Vurdert videokonferanse? Det trenger ikke koste mer enn reisen mellom Haugesund-Oslo. * Løsning for videokonferanse fra 2600,- pr. mnd. eks. mva. og forsikring. (leie 36 mnd.) Ta kontakt med oss, vi kan kontor! Vikse AS, Bremnes - Tlf. 53 42 81 00 - post@vikseas.no Avd. Haugesund Noreveien 12C, 5542 Karmsund Avd. Stord Hatlandsmyro 9, Heiane, 5400 Stord Vi ønsker dere alle God Jul og Godt Nytt År Bedriftshelsetjeneste vi kjenner Haugalandet www.haugaland-hms.no Haugesund: Kirkegaten 101/103 - tlf.: 52 70 74 70 - fax: 52 70 74 71 8 JOBB & NÆRING

Blue Hawaii... - Det ordner seg, sier Karen Hesseberg Du har sikkert sett henne. Ankerdame og munter programleder på TV Haugaland. Sykepleieren som hoppet av og ble hektet på media. Skolefl ink, som kunne blitt det hun ville. Synes hun har verdens beste jobb. Drikker rødbrus i stedet for rødvin og tror både på Gud og menneskene. I romjulen drar hun til Hawaii for å lære mer om livet. Men hvem er hun egentlig, denne blide jenta som snakker behagelig på klingende lokal dialekt med alle mennesker, bokstavelig talt om alt mellom himmel og jord? Hun er litt beskjeden, litt rampete, litt forsiktig, litt fjollete og litt seriøs på en gang, og betror oss at hun har jobbet hardt i flere år for å bli litt mer jålete. På den andre siden er hun veldig opptatt av sine medmenneskers ve og vel. Vil så gjerne slippe til røstene som har en historie å fortelle og ikke bare fylle skjermen med vellykkethet. TV er et sterkt medium som kan sette dagsorden, men konkurransen er stor og kampen om seerne merkes like mye i en liten lokal TV kanal som i de store. Tekst: GEIR KVAM Bor i Tysvær Karen Hesseberg prater som en foss. Noe kan vi sette på trykk, andre ting må vi ikkje skriva. Synes det er uvant å sitte på andre siden, men kroer seg i sofaen og lar det stå til. Hun bor på Sagbakken i Tysvær i et gammelt hus fra 1920, med mannen Ragnar og barna Marie, Ruben og Mikael. - Der har vi verdens koseligste naboer, med åpen bakdør hele døgnet, en bankkonto og lommebok på deling. På sagbruket jobber en eldre mann som vinker hver gang jeg kjører forbi. På bedhuset har vi god gammeldags Karen Hesseberg ikke helt A-4 verken på TV eller i tankene. JOBB & NÆRING 9

basar med spiralloff og lodd på en åre. 17 mai går hele bygda i tog, mens sauene står og ser på, sier Karen som heller ikke mørkredd lenger. Nå kan hun gå lange grytidlige morgenturer i tussmørket, og nyter det. Programleder Karen er ansatt som programleder og journalist i TV Haugland. Hun elsker jobben sin og har en positiv tro som kan flytte fjell. Liker seg i rampelyset og har selvtillit foran kamera. Er glad i mennesker og elsker å snakke med folk. Holder også et foredrag eller tar på seg konferansierjobber når noen spør. Med lang erfaring i livets skole på godt og ondt, går det i hundre. Likevel tar hun seg tid til refleksjon. -Nytter ikke å haste gjennom alle faser i livet. Må stoppe litt opp, tenke og gå videre. Synes mange av de viktige verdiene forvitrer i vår oppjagede verden. Vi sier altfor ofte at vi ikke har tid, men om vi ikke tar oss tid til å lytte i dag, når skal vi da få tid? Det er riktig at tiden ikke venter på noen, men du får den heller ikke tilbake, sier Karen. - Det ordner seg alltid, er et av Karens favorittuttrykk. Med full jobb, tre barn og en mann i hus er hun opptatt hele tiden. Det finnes ikke dødpunkter, bare nye utfordringer og ingen dager er like. Hun har en hund og to katter, som noen ganger er en plage for sjelen, derfor elsker hun dem bare annenhver dag. Tannlegeskrekk Karen Hesseberg vokste opp på Hauge og senere i Ramsdalen. - Da jeg kom på skolen siste dag før juleferien i første klasse, skulle vi ha kosetime og jeg hadde med meg en flaske Fanta og en pakke Mariekjeks, i verdens største rødrutete ransel med skulderreim, fikk den av mormor og morfar som hadde vært i England. Hele skolen kalte meg for mannen med kofferten i flere år etter dette. På Hauge skole fikk hun blant annet høyt utviklet tannlegeskrekk og grøsser fremdeles når hun tenker på den gang en av skoletannlegene tvang opp munnen hennes og stappet inn en stor trekloss, før hun begynte å borre. En lærer ble så sint at han hoppet opp på kateteret i ett byks og messet av seg sitt raseri over klassen. Kanskje ikke så rart fordi vi var den mest rampete klassen på skolen og tror vi slet ut noen lærere. Då é det gale... Blant annet reiste vi på hyttetur med lærer Lindefjeld. Jentene bodde i Lindefjelds hytte og guttene i brorens like ved. En dag jeg satt inne og spilte kort med ei som gikk på krykker synes jeg det kom røyk fra guttehytta, men reflekterte ikke over det. Neste gang jeg kikket ut, var hytta overtent. Karen hadde mange venninner, men Åse var nok den beste. Hun bodde i Rogalandsgaten like ved Rågan, der det lå en lekepark med verdens lengste rutsjebane. Det var forresten hos Åse hun smakte bananlikør for første gang, men likte det ikke og tømte ut glasset i Åses stolthet, en kaktus, som etter det ikke ble særlig gammel. Karen var skoleflink til tusen, og fikk mange seksere da hun gikk ut av videregående på Skeisvang. Husker med glede tilbake på russetiden. Jeg som bare drakk rødbrus fikk jo med meg det meste, og jeg døgnet mye. Det førte til at jeg kom for sent til matte eksamen, men det ordnet seg. En av livets rare tilfeldigheter Var inne på tanken om å bli lege eller advokat, men dro først på folkehøyskole til Bærum, for å tenke seg om. Der laget hun blant annet et radioprogram som het Ungdom og Rock Et par år senere besøkte hun en venninne i Halden. Mora la ut om at de hadde en slik kjekk nærradio der og skrudde på radioen for at Karen skulle få høre. Ut av eteren kom en stemme hun dro kjensel på. Det var hennes egen. Nærradioen i Halden sendte programmet Karen hadde laget to år tidligere på folkehøyskolen. -Dette kan ikke bare være en tilfeldighet, mente Karen, som da for alvor begynte å tenke på en jobb i media. Sykepleieren Det var egentlig en kjærlighetssorg, som gjorde at hun begynte på sykepleierskolen. Hun ble så inderlig emosjonell og litt Florence Nightingale i hodet. Måtte gjøre noe nyttig for verden. Karen gikk ett år i Haugesund og to år i Skien. Skjønte tidlig at dette ikke var helt hennes greie. De andre gikk i hvite strømper og håret stramt bakover, mens hun gikk i blå med store musefletter. -Da jeg jobbet på sykehjem syntes jeg det var viktigere at damene fikk leppestift på seg og danse litt i gangene, enn at de ble vasket på ryggen hver dag. Fikk litt kjeft når jeg gikk på tvers av normene, men det er meg det. Ikke akkurat A-4. En lærer kalte meg en gang for et tre, med utrolig mange forskjellige frukter. Det burde være tid til å gjøre mer enn det som er absolutt nødvendig. I min tid ble det mange kompromisser, vi måtte løpe fra den ene pasienten til den andre -Sykepleien er et flott yrke, og gir solid innsikt i livets mange faser. Du kommer litt nærmere sjelen til folk når de bli lagt inn på et sykehus. De fleste blir jo friske, men noen kommer også på siste reis. Det er rart hvordan perspektivene forandrer seg når livet går mot slutten. Jeg har hatt mange samtaler i natten med folk som ikke har noen vei tilbake, og det har gitt meg utrolig mye. Sykepleieryrket handler også til de grader om kommunikasjon. Å sette sprøyter, utlevere medisiner, anatomi og alt det der, er ikke noe hokus pokus. Synes det er like viktig å snakke med folk, og hjelpe dem til å sette ord på ting der og da. Sju år med nærradio på det blide Sørland -Jeg elsker å snakke med folk, sier Karen, som ved siden av å jobbe 11 år som sykepleier i Kristiansand, tok journalistutdannelse på si, og smøg seg inn i bakdøra i den lokale nærradioen, der hun blant annet hadde sitt eget program som het Løst og fast. Det ble syv år i Bykanalen, og flere intervjuer med byens legendariske ordfører, haugesunderen Paul Otto Johnsen. Karen snakker flytende sørlandsk når det passer og innrømmer et hun er litt knotete og kan skifte dialekt, alt etter hvem hun snakker med. Alt er så greit i Kristiansand. - Folk spør, - åssen é det. -Det é greit, svarer de. Om det går dårlig sier de: -Det ékke så greit i dá. De er ikke sånn som oss her på Vestlandet, som blåser ut med at alt er helt forferdelig. TV Haugaland en super arbeidsplass Familien lengtet tilbake til Haugesund, og Karen søkte jobb i TV Haugaland der hun gleder seg til hver eneste dag hun skal ha sending. Vår lokale fjernsynskanal har sneket seg inn i de fleste hjem på Haugalandet med sine daglige sendinger kl.17.30 og frokost TV hver lørdag. -Vi er ikke mange, må ta noen kjappe svinger av og til, men vi går ofte også en ekstra mil uten å se på klokka, når det er nødvendig, sier hun. Å jobbe i nærradio eller TV, er som å gå på en fantastisk skole, med eksamen hver dag. Du kan jo i utgangspunktet ingenting, men vil gjerne alt, og får lov til alt. Jeg bruker mye tid på å sette meg inn i sakene. Tør ikke stille i studio med blanke ark når jeg skal møte durkdrevne politikere, men noe må vi ta på sparket, og det gir et ekstra kick. Rir ikke gamle kjepphester lenger Karen vokste opp i en kristen familie, men har også hatt sin opposisjon. I dag har hun sitt eget bilde av himmelen, og føler at troen blir til mens hun går. Gamle kjepphester har blitt til små gyngehester. 10 JOBB & NÆRING

Karen Hesseberg er ankerdame på TV Haugaland. - Jeg tror det finnes en lengsel i alle mennesker, men vi er altfor lite flinke til å snakke om det. Det blir liksom borte på veien. Karen vil ikke kalle seg religiøs i dag. Hennes tro på Gud og Jesus plager henne like lite som det at hun drikker rødbrus og spiser seigemenn i stedet for rødvin og kjeks. - Eg é litt sånn sjeva med brunost, eg, sier Karen. Det kjekkeste hun vet er å stå opp om morgenen når hun skal ut og reise. Som en god kristen har hun vært i Betlehem flere ganger og lagt en lapp i klagemuren med beskjed til Vår Herre. Ut på nye eventyr I vinter rømmer Karen med familien langt bort fra vadlasletta, snøslaps og naglabet. Hele familien skal på langtur i tre måneder til The Big Island, den største av de 7 Hawaiiøyene. -Synes vi har vært fornuftige så lenge nå, at det er på tide å gjøre noe litt sprøtt. -Ser på det som en investering i ungene som skal gå på skole og bli kjent med andre kulturer. Vi gleder oss. Jeg har med filmkamera og kanskje kan det bli noen reisebrev på TV Haugaland til våren. - Denna vinteren ská eg ijaffal slippa å skrapa frontrutå på bilen, sier Karen Hesseberg. JOBB & NÆRING 11

JOBB-MESSE fredag 29. januar i kantinen til Nortura på Norheim Som kjent skal Nortura Haugesund avvikle og flytte produksjonen til andre fabrikker i konsernet. Fabrikken skal produsere pålegg ut mai 2010. Fabrikken er i omstilling, og vi har som målsetting å finne/hjelpe til med å finne ny jobb til samtlige 120 av våre dyktige medarbeidere. Vi arrangerer derfor en jobb-messe hvor vi kan presentere våre ansatte og deres kompetanse. Jeg heter Ivar Tørresdal og er fabrikksjef ved Nortura sin påleggsfabrikk på Norheim. Jeg har vært ansatt her siden 1975, og har vært med på å bygge opp denne flotte fabrikken som nå er en av Norges ledende påleggsfabrikker. Men nå er det altså slutt. Her har jeg 120 flotte og dyktige ansatte som trenger en god jobb, og som er klar for nye oppgaver rimelig fort. Vårt hovedmål er at alle 120 av våre ansatte kommer ut i ny jobb før 1. juni, og derfor er vi veldig fleksible med oppsigelsestiden deres. Gjennom Norturasystemet har alle fått oppgradering av kunnskap innenfor sine fagfelt, og alle har i tillegg gjennomgått Nortura sitt nettbasert hygienekurs. Det betyr at alle er godt rustet til jobber både innenfor og noen utenfor Næringsmiddelindustrien. Jeg er veldig stolt over disse folkene de er flinke, og jeg kan på det sterkeste anbefale dem til annet arbeid hos nye arbeidsgivere. Så, for de som skal ansette flere medarbeidere i sine bedrifter, så er det enkelt å møte på vår jobbmesse og treffe disse menneskene. Da slipper dere annonsering, intervjurunder og utvelgelse. Her har dere folk som er klare for nytt arbeid om veldig kort tid lykke til! Det betyr at alle er godt rustet til jobber både innenfor og noen utenfor Næringsmiddelindustrien. Jeg er veldig stolt over disse folkene de er flinke, og jeg kan på det sterkeste anbefale dem til annet arbeid hos nye arbeidsgivere.

Vi har personell innenfor følgende kompetansefelt: PRODUKSJON: Pølsemakere med fagbrev Fagbrev innen INP Fagbrev innen skjæring Personer med lang realkompetanse innen produksjon av matvarer ANNEN KOMPETANSE: Kokk/kantinedrift Adm. og økonomi Personal/HR/HMS Grafisk design Kvalitetsarbeid Laborant Næringsmiddelteknolog Ledere med lang erfaring og/eller formell kompetanse TEKNISKE FAG: Elektrikere Automatiker Automatikkmekaniker Industrirørleggere Motormann LAGERARBEID/LAGERSTYRING: Personer med god realkompetanse innenfor lager/ekspedisjon Fagbrev i materialadministrasjon Dersom din bedrift har bruk for nye medarbeidere innenfor disse kompetansefelt, ønsker vi deg velkommen til å ha stand på messen. Ta kontakt med Laila Bentseng, leder jobbsenteret, tlf. 406 41 212 eller Tom Ove Kaland, jobbsenteret, tlf. 481 65 323. Husk datoen: Fredag 29. januar

Stein Alendal takker av etter 11 år i Haugesundregionens Næringsforening. Stein Alendal: Kontaktskaperen Takker for seg etter 11 år i Haugesundregionens Næringsforening Vi sitter i Meieriet i Karmsundsgata på kontoret til Stein Alendal. Telefonen kimer, mailer tikker inn og hele tiden høres fottrinn av vandrende sjeler ute i gang. Haugesundregionens Næringsforening er en solid interesseorganisasjon for bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner. Vil gjerne fremstå som den naturlige samhandlingsarena for utvikling av et konkurransedyktig, variert og framtidsrettet næringsliv på Haugalandet. Stein Alendal har vært synonymt med Næringsforeningen de siste 11 årene, men 1. februar er det slutt, da sier han takk for seg. Stein Alendal é fydde i krysset mellom Rogalandsgatå å Skjoldaveien, der han bodde, ved siden av spøkelseshuset, te án vá 5 år. Då flytta familien te Karmsundsgatå rett i nærheten av Lotheparken. Stein tehørte Haugegjengen å huska godt krigane de hadde mot Bakarøynå å Strandgatå. Det gjekk varmt for seg når steinar å himalagte pilar suste ijønå loktå. Ein gong måtte án sy. Faren jobba på oljeselskapet Nor i Smedasundet, å Stein vá ikkje høge i hatten når án sko besøke faren på kontoret. Det konne vanka juling om han traff på dei rette karene i Strandgatå. Spilte cupfinale Haugebanen var en magnet for alle ungene på Hauge, og skolen hadde alltid et godt fotballag. Stein begynte også tidlig å leke med fotballen. De hadde et eget lag de kalte for Hardy, men så kom kom Alf Grindheim inn i bildet, og før de visste ordet av det var hele haugegjengen meldt inn i Haugar. Han husker enda med glede tilbake på den gangen de reiste heilt te Etne på treningsleir. Fotballkarrieren endte opp med cupfinale på Ullevål. 18 åringen spilte ytre venstre for Haugar, den første gangen Haugesund gikk av hengslene på grunn av lærkula. Resultatet ble historisk, sju baklengs, mot Fredrikstad, men det ble aldri sett på som noe nederlag. Seieren var allerede vunnet da Haugar mot alle odds, vant semifinalen mot Steinkjer på Haugesund Stadion, med rundt 15 000 tilskuere. At den lille amatørklubben fra Haugesund, i det hele tatt klarte å komme til cupfinalen var jo i grunnen et lite mirakel. Fjernsynet var nettopp kommet, og halve byen kjøpte TV-apparat for å få cupfinalen direkte hjem 14 JOBB & NÆRING

i stua. Resten kjørte over fjellet eller tok toget fra Stavanger for å se kampen live på Ullevål. Haugarguttene fikk nye fotballsko og drakter. Kondorfabrikken sponset med bukse og blazer. Stein har fremdeles menyen fra banketten, med alle fredrikstadspillernes autograf. - Da vi kom hjem med gamle Haugesund, var det svart av folk på kaien for å ta imot oss, og det føltes som om vi hadde vunnet. Forresten la meg skynde meg å føye til; Jeg var aldri noen eminent fotballspiller, men heller en sliter som kunne brukes til alt. Noen ganger sto jeg til og med i mål. Næringsforening i medvind I disse dager har han begynt å rydde på kontoret for å trappe ned, etter at han har nådd både sjels år og alder, og kan gjøre som han vil. Gruer og gleder seg. - Men jeg er ikke akkurat typen som ser for meg en tilbaketrukket pensjonisttilværelse i lenestolen. Håper å være aktiv i mange år enda, og kanskje er det til og med noen som har bruk for meg, i et styre eller stell, sier Stein, som har ledet Haugesundregionens Næringsforening de siste 11 årene med ditto Haugalandskonferanser og utallige møter med utrolig mange interessante mennesker fra fjern og nær tilknyttet næringsliv eller politikk. Den mest spennende? - Oluf, kommer det kontant. - Arthur Arntzen har et utrolig vinnende vesen, og hans oppskrift på å møte motgang med humor er enestående. Jeg forsøker selv så godt jeg kan, sier Stein og ler. Haugalandskonferansen Næringsforeningen har utviklet seg kolossalt i senere år og Haugalandskonferansen har hatt all time high oppslutning hvert eneste år siden starten. Tror vi i dag har en tyngde som gjør at vi blir hørt når vi tar opp næringspolitiske saker, enten det er lokalt, regionalt eller nasjonalt. Synes vi har gjort en god jobb med E-134 og de nye traséene over Røldal. Vi er politisk nøytrale, og det er viktig at næringslivet slutter opp og kommer med meninger og innspill. Jeg har hatt det travelt i Næringsforeningen, og har likt det. Ble først innleiet i halv stilling, men det utviklet seg ganske raskt til 120% stilling. Dette er en posisjon du lett kan bli fortært i. Noen ganger går det ut over selvtilliten, fordi du ikke rekker over alt du ønsker å gjøre, sier Stein. Dårlige tider Stein er ikke bekymret. Haugesundregionens Næringsforening har aldri vært så stor og tung som i dag. Næringslivet er selvsagt påvirket og finanskrisen er ikke avlyst for alle ennå. Tror noen bransjer må slite seg igjennom 2010 før det snur, spesielt innen bygg og transport. Folk har hørt det tusen ganger, men sannsynligvis ikke lyttet. Ingen trær vokser inn i himmelen, og jo sterkere vekst jo hardere smell. -Det var en krise på slutten av 80 tallet og en nedtur i 2002. Vi som har levd en stund vet at det går opp og ned. Næringslivet er som å spille golf. Akkurat når du tror du har fått det til, får du deg en på trynet, sier Stein, som i dag avreagerer med hyppige treningsøkter på Sats. Tekst: GEIR KVAM Etter fotballen begynte han i sin tid med bedriftshåndball, og spilte blant annet på Rogaland kretslag. -Det er en knallhard idrett og jeg fikk noen skader, så jeg ga meg før jeg ble helt lemlestet, sier den ungdommelige kommende pensjonisten, fremdeles med ambisjoner på golfbanen. Ut på tur Han er også glad i å reise og har allerede fått med seg San Francisco, New York, Bahamas, New Mexico og Boston. Han har vandret på den kinesiske mur, kjent på varmen i eksotiske Malaysia og på Borneo, og har besøkt de fleste land i Europa. I jobben har han reist mye på Haugalandet, i Sunnhordland og Ryfylke i forbindelse med bedriftsbesøk og utallige møter. På elvebredden Stein Alendal er lett å snakke med. Han har alltid mange historier bak øret. Om du nevner Etne eller Vikedalselva, tar det ingen ende. I mange år var han lidenskapelig laksefisker, ja det grenset til galskap. -Jeg kunne få telefon fra andre fiskere som hadde sett en sværing i en høl. Om det lot seg gjøre, slapp jeg alt jeg hadde i hendene og kjørte til Etne. Fiskestanga lå alltid parat i bagasjerommet. Det er noe magisk ved å stå på elvebredden alene og vente på napp, sier han, som har en 13 kilos laks på skrytelisten. Men som alle elvefiskere, har han selvsagt hatt flere, mye større på kroken. Som medlem av Haugesund Jeger- og Fiskerforening jobben han i flere år med praktiske forhold rundt Etne og Vikedalselva. Smekk med pekestokken Stein vokste opp den gang du kunne slå ball i Karmsundsgata. Da var det stort sett bare sveiobussen som kjørte forbi. Om vinteren var det populært å henge bakpå, og det sies at noen klarte det helt til Sveio. Ofte mistet vi vottene som hang fast i de frossne støtfangerne da vi slapp taket, og fikk et forklaringsproblem da vi kom hjem. Stein gikk folkeskolen på Hauge, med legendariske og eksentriske Henning Paulsen som klasseforstander. Det vanket både pekestokksmekk over fingrene og en lusing på gangen. -Jeg var også en av dem som fikk se klasserommet i tårer. Husker ikke akkurat hva jeg hadde gjort, men vi visste hvor grensene gikk og var fullstendig klar over det når vi hadde gjort noe galt. Derfor var det heller ingen som fortalte det hjemme, om de ble utsatt for Paulsens straffemetoder. Etter timen kom Paulsen alltid bort og skværet opp. - Er vi venner igjen? spurte han. Merkelig nok var Henning Paulsen likevel den mest populære læreren på hele skolen. I dag ville han nok blitt arrestert. - Det var en annen tid. Haugesund har utviklet seg kolossalt. Vi hadde bedehus på annet hvert gatehjørne da jeg var liten. I dag har vi puber i stedet. Om det er en god utvikling er en helt annen sak, sier Stein og ler. På islandsfiske med gummistøvler i køya - Da vi var ferdig med folkeskolen, reiste nesten hele klassen til sjøs, og guttene kom hjem med masse penger og kjøpte seg motorsykler, noe vi landkrabber som fortsatte på skolen kunne se langt etter. Stein tok realskolen på Havnaberg og handelsgymnas med blå russetid på Risøy. Egentlig var han veldig skoletrøtt og hadde helst lyst å reise til sjøs allerede da han var ferdig med realskolen, men faren overtalte ham til å ta gymnaset. For å prøve ut sjølivet reiste Stein likevel på islandsfiske i sommerferien mens han gikk på gymnaset. Det ble et møte med en verden langt borte fra jenteflørt i Haraldsgatå og slaraffenliv i skolegården. Ombord i snurperen Bergesild sov han med støvlene på og ble vekket til alle døgnets tider. Det var et knallhardt liv. - En natt var vi alle mann på brua, det blåste orkan og storhavet forsøkte å sluke skuta i bølger store som bergvegger. Jeg har aldri vært så sjuk i mitt liv. Noen ganger var det bare masten som stakk opp av havet, og skuta formelig ristet seg opp igjen til overflaten. Husker vi gikk vakt med øks, for å være klar til å hugge av trossene hvis noen av dorryene skulle løsne. Men redde ble vi ikke før JOBB & NÆRING 15

i grålysningen, da vi fikk se det vanvittige uværet i dagslys. Vi var på vei til Stadt, men landet på Shetland i stedet for. En makeløs opplevelse En gang hadde Stein en store sjelsettende opplevelse. Havet lå speilblankt og bare de store havdønningene beveget båten. -Jeg lå og døste på nothaugen ombord i dorryen etter et bomkast, og da solen gikk ned ble det skapt et magisk fargespill i fiolett og rødt i skyene, og havet så ut som en overjordisk fjord. Jeg fikk en salig fred og ro over meg og følte at jeg var i ett med universet. Jeg forsto alt, uten å kunne forklare det, og det ga meg en inderlig sjelefred. Fremdeles kan jeg framkalle fragmenter av den følelsen i stille stunder, sier han og blir fjern i blikket et øyeblikk, før mobiltelefonen drar ham tilbake til jorda og hverdagen. -Hallo det er Stein!... Sersjanten Sjølivet fortsatte året etter, da han fikk hyre som jungmann ombord i trelastbåten Karma med landlov i Hvitesjøen i Russland. Da fikk han oppleve Sovjetunionen og den kalde krigen på nært hold. Strenge vakter med maskingevær, sterk vodka og bitende moskitos. En kveld talte han 112 stikk. Husker godt at han og en motormann lurte seg inn på dans, som ikke var tillatt for utlendinger. De ble fratatt passet, og måtte holde seg ombord resten av tiden Karma lå til kai. Etter rekruttskolen i Bodø ble han plukket ut til befalsskole i Stavern og vervet seg i noen måneder som sersjant på rekruttskolen på Vernes. Stein hadde vært inne på tanken om å bli lærer, og prøvde seg en tid som lærervikar i Tysvær, men det ble med det. Han reiste i stedet til Gøteborg og utdannet seg til byggningsingeniør. Biler var billige i Sverige. Han kjøpte først en Opel Kadett til 450 kroner sammen med en kamerat, men senere kom også Stein hjem med Volvo PV og brummet gjennom Haraldsgata med svenske skilt og fire spors kassettspiller under dashbordet. Selgeren Han begynte som etterkalkulatør hos Selmer etter at han en stund hadde fartet rundt i Oslo og solgt faglitteratur. Hos Selmer var han stasjonert på Liertoppen mellom Oslo og Drammen, og fikk faktisk ødemarkstillegg, da Liertoppen den gang lå langt utenfor allfarvei. Det var på den tiden han møtte jenta han siden ble gift med. Stein sine kontaktskapende evner har hjulpet ham mange ganger, og et godt eksempel er den gang han søkte jobb i Block Watne, som hadde en ledig stilling i Haugesund og en i Stavanger. Stein ble tilbudt jobben i Stavanger, og tok litt skuffet til takke med den, fordi da kom han i alle fall litt nærmere Haugesund. Da han gikk ut døren etter å ha fått jobben, støtte han på far sjøl, Gunnar Watne, og de to kom i prat om både løst og fast. Da de gikk fra hverandre, hadde Stein fått jobben i Haugesund likevel. Næringskonsulenten Gjennom et langt liv har han forsøkt forskjellige beitemarker og jobbet som disponent ved oppstarten av Mesterhus og som salgssjef da Bo Àndren startet sin virksomhet i Haugesund. Han har vært arealoppkjøper og salgsjef hos Urrang og for industriog driftsbygg hos Gaard Betong. Undervegs har han også utdannet seg til driftsøkonom og i tillegg tatt mange kurs innen salg, styrearbeid og kvalitetskontroll med mer. Han har jobbet med sertifisering av løfteutstyr i Nordsjøen. Hadde også oppdrag for Distriktenes Utbyggingsfond. Han jobbet også en periode for det statelige organet INKO som veileder for små og mellomstore bedrifter, gjennom sitt eget konsulentfirma. Reiste rundt og besøkte mange bedrifter i denne perioden og ble skikkelig kjent med næringslivet. - Det kjekkeste er å være sammen med kreative mennesker. Da dukker det ofte opp nye tanker og nye mål i horisonten. Ikke alle oppfinnere er like realistiske, og da vi opprettet en idebank, viste det seg ofte at problemet var å få de kreative menneskene til å slippe litt tak i sine visjoner for å få dem kommersialisert. Jeg har alltid sagt at det er bedre å eie 10% av noe som blir stort, enn 100% av noe som ikke blir noe av. På CVen kan Stein notere veileder for små og mellomstore bedrifter. Han har også etablert en eksportklubb på Haugalandet. Har vært næringskonsulent i Bokn og senere for BUK kommunene Bokn, Utsira og Kvitsøy. Han har også ett år på nakken som næringskonsulent i Vindafjord, og perioder som selvstendig næringsdrivende. Stein drev Channel One Home Video sammen med bostyret etter den berømmelige VIP konkursen. Blant annet var han av alle ting i Cannes for å kjøpe film. Stein var også med på etableringen av Småbedriftsforbundet. Som mangeårig domsmann i Tingretten, har han også sett Haugalandet fra baksiden. De siste 11 årene har han vært daglig leder av Haugesundregionens Næringsforening før han i fjor overlot rorpinnen til Egil Severeide. Hjertesukk om forskning, utdanning og samferdsel -Norge er et rikt land og vi satser på aksjer. Jeg begriper ikke at vi ikke bruker mer penger på å bygge landet for fremtiden. På forskning, utdanning og samferdsel. Når vi snakker om samferdsel sliter vi med samme tankesett som Norge hadde i 1936, der hovedveiene som binder landet sammen absolutt skal gå innom byer og tettsteder. Hvorfor ikke legge veiene der det er mest praktisk, og heller la bygdene, kommune og fylkene komme med innspill på tilkomstveier. På samferdselssektoren driver vi i dag med klattverksutbygging og i forhold til BNP går innsatsen ned, uansett regjeringsfarge. Det er på tide å tenke nytt, sier Stein. Hva nå? - Jeg både gleder og gruer meg. Samboeren min, Anne Berit, blir i alle fall glad. Jeg ser frem til å få mer tid sammen med henne. Min datter Katrine, bor i San Fransisco og min sønn Torbjørn i Bergen. Barnebarn har det også blitt og hun heter Mathea, sier farfar stolt. Forhåpentligvis vil min nye tilværelse også åpne mer tid til både laksefiske, golf og reiser. Er fremdeles eventyrlysten og en tur til Seychellene står høyt på ønskelisten, og så vil jeg gjerne se pyramidene i Egypt. Vandring i Andesfjellene og en rotur på Titicacasjøen forblir kanskje bare en drøm, men uansett bør det bli anledning til å tilbringe deler av året i varmere strøk. Jeg er som sagt heller ikke av veien for å påta meg litt småjobbing, om noen har bruk for meg, sier Stein Alendal. 16 JOBB & NÆRING

Nytt fra Av Mette Løland, rådgiver Nav Forvaltning Pensjonsregelverket er under endring Allerede fra 2011 trer det i kraft nytt regelverk for pensjon. Hvor mye den enkelte berøres er avhengig av når du er født. Men allerede du som, for eksempel, er født i 1946 vil ha ulike vurderinger å ta med hensyn til et ev. uttakstidspunkt av pensjon. AFP etter dagens regelverk Dersom du jobber på en arbeidsplass som har tariffavtale der AFP inngår, og øvrige vilkår er oppfylt, kan du allerede på det nærværende tidspunkt ta ut avtalefestet pensjon (AFP). AFP er en tidlig pensjonsordning som kan tas ut fra 62 år og frem til en blir alderspensjonist ved 67 år. Dersom du tar ut denne pensjonen innen 2010 får du AFP etter dagens regelverk. Pensjonen blir avkortet dersom du har pensjonsgivende inntekt som er høyere enn toleransebeløpet på 15.000 kroner. Reglene etter ny pensjonsreform I dag har vi en aldersgrense på 67 år for alderspensjon. Med pensjonsreformen så er denne grensen endret slik at du allerede fra 62 år har mulighet for å ta ut alderspensjon. Forutsetningen er at pensjonen minst vil tilsvare full minstepensjon ved fylte 67 år. Virkningstidspunktet for denne regelendringen trer i kraft fra 2011. Så dersom du venter til 2011 kan du ta ut alderspensjon. Alderspensjonen blir ikke redusert pga. arbeidsinntekt. Du kan og ta ut graderinger av pensjonen, 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. Dersom du, fra 2011, ønsker å ta ut AFP og jobber i privat sektor, så må du ta ut alderspensjon fra folketrygden og vil få AFP som et påslag til denne pensjonen. Dette påslaget vil følge alderspensjonen din livet ut. AFP vil heller ikke reduseres pga. arbeidsinntekt ved siden av pensjonen. Dersom du derimot jobber i offentlig sektor, så videreføres AFP som i dag. Det betyr bl.a. at pensjonen blir redusert når du har arbeidsinntekt over 15.000 kroner. Ved fylte 67 år blir du alderspensjonist. Dersom du jobber i offentlig sektor kan du i stedet for AFP velge å ta ut alderspensjon etter nytt regelverk fra 2011. Vi takker alle kunder og samarbeidspartnere for samarbeidet i året som har gått og ønsker dere en riktig God Jul og et Godt Nytt År! Hilsen alle oss i Personalhuset Vi gleder oss til videre samarbeid i året som kommer. www.personalhuset.no Det naturlige stedet for stillingsannonser Størst opplag Lavest kontaktpris Kontakt: Eva, eva@dhr.no eller Jan Åge, jan@dhr.no Selv om det nå innføres stor fleksibilitet mht. uttakstidspunkt og hvor mye pensjon du vil ta ut, gjør vi oppmerksom på at pensjonsutbetalingen blir høyere jo lenger du er i jobb og venter med å ta ut pensjon. Pensjonskalkulator på www.nav.no NAV har lansert nettjenesten DIN PENSJON. Der kan du bl.a. beregne pensjonen din. Kalkulatoren er markedets mest nøyaktige og komplette. For å logge deg inn på tjenesten trenger du PC med tilgang til internett og PIN-kodene du har fått fra skatteetaten. Har du ikke PIN-kodene kan du få et endagspassord hos NAV eller bestille nye hos skatteetaten. Bruk kalkulatoren til å se hva pensjonen din vil bli med hensyn til forskjellige uttakstidspunkt og ulik gradering av pensjonen. JOBB & NÆRING 17

- a flexible and reliable partner abacuskommunikasjon.no Ung og lovende? Da har vi bruk for deg! Solstad Offshore ASA er ett av Norges ledende offshore rederier Vi har ca 1000 ansatte i aktivitet over hele verden. Vår overordnede målsetting er å operere de beste båtene med det beste mannskapet. Vi søker medarbeidere til utfordrende jobber i et internasjonalt, trivelig maritimt miljø. Også jenter oppfordres til å søke. Join The Best Offshore Crew, se www.solstad.no SOLSTAD OFFSHORE ASA - P.O. BOX 13 - N-4297 SKUDENESHAVN, NORWAY - PHONE +47 52 85 65 00 www.solstad.no

Nytt om navn Jobb & Næring vil gjerne presentere folk som har fått ny jobb. Vi ber om digitalt bilde og navn, stilling, alder og eventuelt hvor vedkommende har vært før. Tjenesten er gratis. Bidrag kan sendes til: jn@dhr.no Mathias Østhus Nå: Overingeniør underavdeling fi skefartøy, Sjøfartsdirektoratet Før: Prosjektingeniør, Framo Engineering Kenneth Erland Har bestått fagprøve som stillasbygger for BIS AS. Runar Ingvaldsen Nå: Ansatt i AF Gruppen Norge AS som KS- og Kontraktsleder på T-forbindelsen. Før: Kvalitetssjef hos Salhus Shipping AS. Anne Bergsvik Nå: Salgskonsulent Neumann Raglamyr Før: Steinsenteret Gunnar Skogen Nå: Driftsleder Neumann Raglamyr Før: Jula Hans Sandvold Disponent Neumann Haugesund og salgssjef H.R Sandvold A/S Svein Åge Johnsen Nå: Salgskonsulent Neumann Raglamyr Før: Snekker egen virksomhet Viggo Breitve Nå: Salgssjef Neumann Raglamyr Før: Murmester Julie Elisabeth Tjøsvoll Nå: Administrasjons- og markedsleder, Karmøy Kulturopplevelser Før: Student ved Høgskolen Stord Haugesund Anne Lise Amdal Nå: Administrativ Assistent i NST Gruppen Før: Er utdannet hjelpepleier og Bachelor innen Økonomi og Administrasjon fra HSH Reidun Ann Støle Nå: Produksjonsleder i NST Renhold as Før: Utdannet innen Akvakultur fra Haugesund Maritime Høgskole kommer fra en stilling innen internasjonalt salg i Akva Group på Bryne. Bjørn Otto Strand Nå: Seniorkonsulent Sysco AS Før: Nytt & Nyttig Kjell Vidsjå Nå: Senior systemkonsulent Sysco AS (Stavanger) Før: Mesta Tor Håkon Haugen Nå: Systemkonsulent Sysco AS Før: Hatteland Solutions JOBB & NÆRING 19

Geir s jørna Av Geir Kvam Takk for det gamla... Nå står me på kanten av det gamla åré så har vore litt bratt, å kan så vidt se konturane av det nya. Men ka 2010 komme te å bringa, é det ingen så vett. Me leve i uvisså. Politikerane prøve å skremma oss så godt di kan med allslags skrekkscenarier. Aen kver dag kan du lesa i avisene at me hvis me ikkje tar oss i samen, vil det gå fluksens dit pepparen gror. Eg syns jo me tar oss samen kver bidige dag, for å klara oss ijønå ein jungel av lovar å reglar så snart tar kvelartak på adle mann. Fortsette det sånn, é snart ingenting lov lengre. Sakte, men sikkert blir me iført tvangstøya, å bonne på armar å bein. Detta handla jo om friheten våres, å kver gong me prøve å fly, klyppe di vingene av oss. Det sista nya é at butikkane ská jømma vekk sigarettane å snusen, men svineriet på Statens Vinmonopol får framdeles stå på utstilling. På nyttårsaftå seie me takk for det gamla te kverandre, men dei me burde takka é adle så spare samfunnet for milliardar av kroner, å skåna politikerane fra å få flaue smak i móen. Dei så tar seg av familiens sorte får, ei mor eller ein far så burde vore på sykehjem for lenge siden. Dei så følle opp ongane sine heila livé, å gir av seg sjøl te alt å adle di møte. Besteforeldrene så henta barnabarnå i barnahagen eller på skulen. Bestemorå så har barnastol på kjøkkenet å tar nye tak med bleieskift når det trengs. Den bestefaren så sitte på sengakanten å fortelle eventyr, eller synge viså om Amandus Dukkemann. Oldemorå så strikke raggsokkar å kjøpe sølvskjeier te adle oldebarnå te jul. Dei så aldri é framme i rampelysé, men i det stilla jørr det di syns di må, uten å klaga eller laga nåke vesen av det. I Afghanistan é dårr nåken så holle helvete med verden. Di kalle seg Thaliban å har ubegrensa tegang på kuler å krutt, så di kjøpe for narkotikpengene sine. Di ekje goe å stoppa, så lenge folk syns det é kjekt å rusa seg på pulver å syresaft, å sprenge seg sjøl i loktå for å komma te himmelen. - Me får bruka vet, me så har det, vá det ein så sa, men me vett jo ikkje kim så har det lengre. Té å med Tiger Woods mysta det. Forsjellen mellom galskap å sunne fornuft kan ofta vær vanskelige å få aua på. Salvador Dali sa ein gong at den einaste forskjellen på han sjøl å ein galen mann, va át han ikkje va det. Me vil så gjerna se litt lyst på framtiå, men det é ikkje lett når tabloidane å fjernsynet teppebomba oss med dårlige nyheter, kver bidige dag. Media må tenka opplag, det sko barra mangla, di må ha te sjevå, dei så adle andre, men koffor selle di så møkje på død å fordervelse. Ka é det så jørr at så monge grabba VG eller Dagblá med seg, når det står terror, drap eller mord på framsiå? Finanskriså har fått den norska hardingfelå te å knirka litt mærr enn hu vanligvis jørr. Øve nåttå é me blitt så redde for å bli fattige at me sitte på kver sin haug å venta på røyksignaler fra resten av verden, i stedenfor å utdanna oss, forska å bygga nye veier for framtiå. Adle vett jo at heile Nordsjøen é fudle av svart gull å gass, men me ská selvfølgeligt med den eine neven frelsa verden, å med den andre skriva svære kontraktar om salg av olja å gass. Koffor ikkje kalla ein spade for ein spade. Me é jo avhengige av å sella både olja å gass i longte tider endå. Ka ská me ellers teby verden? Dårr finst jo for fakerten snart ikkje ei ku på landbygdå, for bøndene jobba i Nordsjøen, så snart blir det vel barra fisk te middag heila vekå. Den globala oppvarmingå fortsette, å vintrane blir kortar å kortare, akkurat så det jørr nåke? Eg lure nå litt på om me ikkje får litt lengre sommrar ó, men det é det ikke politisk rett å sei. Det du skal sei, é at det komme te å regna mærr om sommaren, men det é det jo mongen så syns at det alltí har gjort likavel. Nei, ská det bli nåke orden på det nya åré må me gripa tak i sakene sjøl. Bjynna å ta bussen, slutta med vedfyring, ta på oss ein svære islandsgenser, å gå med stillongs fram te St. Hans. Ská du i et møte på Frakkagjerd eller i Sveio, bruk sykkelen. Jobba du på Kårstø eller Karmøy Fabrikkar, kjør moped, helst elektriske. Har dåkker to bilar i familien, sell den eine, å la kånå bjynna å gå når hu ská henta ongane i barnehagen. Men fra spøk te revolver. I det nya åré komme ganske sikkert dei rødgrønne te å styra å stella med kompromissene sine. Petter å Kjell Arvid komme nok te å meina ting på TV Haugaland om alt muligt å umuligt, mens án Arve Kambe itte kvert vil vri seg på taburetten, å innse at ei enslige svala ikkje jørr nåken sommar, så lenge án ikkje sitte i regjering. Arve Blokkhus å Jacobsen i Aviså komme gjerna på talefot igjen, å finne på at di ská laga revy isamen, te høge terningkast. Dum Dum Boys komme kanskje te byen, å det blir sikkert både Sillajazz å Filmefestival. Gunnar Andersen vil i einå synga gamle sangar om Haugesund, å Vamp vil dra Tir Na Noir igjen å igjen. Vormedal komme te å skriva nye bøker om Haugesund, å án Sigurd Aase vil pendla te Vibrandsøynå for å snekra på vikingskipet sitt. Nærradioane vil fortsetta med dei vanskelige sms konkurransane sine, å spilla donkemusikk for dei kjøpesterke med sæggebukser å tattovering. Me andre her ute i bakkabråte har fått tri flettrandes nye båsdonkar i julapresang av kommunen, ein te eggaskall, ein te aviser, å ein te det du ikkje vett kor du ska jørr av. Om nåken dagar é det nyttår, i februar é det olympiade, palmesyndag komme i mars, kapproingå i mai, å før me ana det det, bjynne stjernene på himmelen å svinna hen, å då vett me at det går mot sommar igjen. I mellomtiå får dåkker ha takk for det gamla. PS. Àn Kjell vá invitert i julabord på kaien. Det blei rikeligt av ribba, surkål, julaøl å akkevitt, før án bjynte å tenka på retretten. For ikkje å havna i ein rabiate drosjekø, tok án nattbussen fra sentrum te Gard. Sjøl med salige overdosar av både julaøl å konjakk innabords, blei án øvejidde då sjåføren forlangte 75 kroner. - Det é jo pinede snart lika billigt å ta taxi, sa án Kjell. - Ikkje se på meg, det é ikkje eg så har bestemt prisane, svarte den stakkars bussjåføren. 20 JOBB & NÆRING