JournalpostID: 17/5608 Dato: 09.06.2017 Saksframlegg Saksnr. Utvalg Møtedato 53/2017 Styremøte 26.06.2017 Innspill til evaluering av mineralloven Innledning: Nærings- og fiskeridepartementet skal gjennomføre en evaluering av mineralloven. Evalueringen skal etter planen være gjennomført innen våren 2018. FeFo er bedt om å komme med innspill til tema for evalueringen. Loven er omstridt. Det gjelder både i forhold til ivaretakelse av samiske interesser generelt, herunder diskusjoner om hvem som bør motta den forhøyede grunneieravgiften i Finnmark ( urfolksavgiften ), men også utfordringer knyttet til samordning av de omfattende prosessene mineralutvinning medfører. Direktøren har i saksfremlegget i begrenset grad adressert de mer politiske spørsmål knyttet til mineralutvinning men valgt å fokusere på de praktiske utfordringer FeFo møter i vår saksbehandling. Bakgrunn Mineralloven med tilhørende forskrifter er et bransjeregelverk for mineralnæringen, og fastsetter grunnleggende rammer og vilkår for å utøve mineralvirksomhet. Loven gjelder uttak av mineraler, leting og undersøkelser i forkant av eventuell utvinning. Loven inneholder også regler for avslutningen av mineralundersøkelser og uttak. Mineralloven av 1.1.2010 har til formål «å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling» Innenfor rammene av lovens formål skal loven også ivareta hensynene til: verdiskapning og næringsutvikling naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsliv og samfunnsliv omgivelsene og nærliggende områder under drift miljømessige konsekvenser av utvinning og
langsiktig planlegging for etterbruk eller tilbakeføring av området. Sametinget har ikke gitt sitt samtykke til mineralloven. Sametinget utarbeidet i 2010 en egen mineralveileder som bl.a. skulle legge til rette for at det kan tas helhetlig hensyn til alle berørte samiske interesser ved mineralvirksomhet. Når mineralloven nå skal evalueres er dette et av temaene som vurderes i et nytt krafttak for mineralnæringen. Samtidig har Stortinget bedt regjeringen legge frem en stortingsmelding som adresserer følgende elementer: En plan for å fullføre kartleggingen av mineralforekomster, i det minste i tråd med målsettingen fra mineralstrategien om at 75 pst av landet skal kartlegges med avansert utstyr. Konkrete tiltak for å styrke forutsigbarheten i saksbehandlingen og redusere saksbehandlingstiden. Styrking av forvaltningen for å ivareta miljøkrav, samiske rettigheter og veiledning av kommunene Tiltak for forskning og utvikling (FoU) for redusert miljøavtrykk. En strategi for økt utnyttelse og bearbeiding av mineraler i Norge. En gjennomgang av dagens situasjon og fremming av nødvendige tiltak for å styrke rekruttering og utdanning til næringen. En strategi for strengere internasjonale miljøkrav til utvinning av mineralressurser. FeFos rolle i hht mineralloven FeFo har i dag om lag 100 avtaler om uttak av mineraler i Finnmark, og nærmest alle uttak av mineraler i fylket skjer på FeFo-grunn. Av disse er det ca 50 som årlig rapporterer om uttak. For de minste uttakene varierer det fra år til år, avhengig av om det er er byggeaktivitet i området. Mineraluttakene er i all hovedsak uttak av byggeråstoff, dvs uttak av grus og pukk. På FeFo-grunn finnes i tillegg uttak av nefelinsyenitt (Stjernøya) med underjordsdrift, noen få uttak av naturstein og uttak av kvartsitt (Elkem Austertana). Det foreligger noen nye planer for gruvedrift, men det er svært få, og de fleste planene foregår i gamle gruveområder (Nussir og Bidjovagge) eller som utvidelse av eksisterende brudd (Elkem Tana). Det ble i 2016 rapportert om mineraluttak på i ca 4,5 mill tonn fra FeFogrunn. Til sammenligning ble det i 2015 tatt ut samlet 4,8 mill tonn i hele Finnmark. Uttak av industrimineraler er her inkludert. Vurdering Direktøren foreslår følgende innspill til evaluering av mineralloven:
FeFo har mange små og noen større mineraluttak på sin grunn, men driver ingen mineraluttak selv. Som stor og dominerende grunneier i Finnmark er FeFo i dialog med nærmest alle som driver mineralutvinning i fylket, og har også oppfølging av den enkelte avtalepart i forhold til arealbruk, søknad om utvinningsrett, drift og sist men ikke minst opprydding og avslutning av uttak. Disponering av Finnmarkseiendommen skjer iht godkjente arealplaner. Avtale med FeFo om mineraluttak krever derfor at kommunen har godkjent arealbruken. I denne fasen er FeFo en høringspart, på lik linje med andre berørte parter som Sametinget, Fylkesmannen osv. FeFo vurderer da om uttaket er endret bruk av utmark, jfr. Finnmarksloven og avgir uttalelse om det. Ved drift av uttak vil avtale om utvinningsrett regulere forholdet mellom grunneier og den som vil utvinne forekomsten. FeFo kan på privatrettslig grunnlag avslå søknad om uttak av grunneiers mineraler, men kan bli møtt med krav om ekspropriasjon. Når det gjelder statens mineraler er prosessen noe annerledes, og FeFo har noe mindre innflytelse på resultatet. Som grunneier vil vi gi følgende innspill til tema ved evaluering av mineralloven: 3 lovens virkeområde Avgrensing mellom opparbeidelse av industri/tomteområde og steinbrudd bør avklares. Der uttak av masser skjer over et lengre tidsrom og uttatte masser selges fra området må minerallovens bestemmelser komme til anvendelse. Eks. Der en drivverdig forekomst av grus/pukk blir avsatt til industriformål, uten at det foreligger konkrete planer for utbygging til industriformål, kan forekomsten bli drevet over mange år, før mineraluttak avsluttes og det eventuelt blir realisert en utbygging til industriformål. 8 10 leterett I loven er enhver gitt leterett til mineralske forekomster. FeFo forvalter
store landarealer i et området rikt på mineralske forekomster. Det er stor interesse for enkelte bergarter, og det oppleves at flere foretar leting på samme forekomst. Vi opplever også at ulike forekomster over tid utvinnes av virksomheter med leterett uten at det foreligger tilfredsstillende godkjenning fra myndigheter og avtale med grunneier. Det må foreligge et apparat som sikrer kontroll over utøvelsen av leteretten slik at mistanke om ulovlig utvinning kan følges opp og eventuelt stanses. 43 konsesjonsplikt - 42 meldeplikt For samlet uttak over 10 000 m3 masse er det krav om driftskonsesjon etter minerallovens 43. Direktoratet for mineralforvaltning har fortolket denne regelen slik at det er avgjørende for volumberegningen om det planlegges uttak av mer enn 10 000 m3 masse (uavhengig av forekomstens størrelse). Dersom en ny tiltakshaver overtar samme forekomst, anvendes samme praksis. I Finnmark er det minst 60 uttak der det ikke er søkt om driftskonsesjon. Her planlegges sannsynligvis kun mindre uttak, og forekomsten kan drives som et meldepliktig uttak etter minerallovens 42. Disse uttakene kjennetegnes ved at de ligger utenfor større tettsteder, der det behovet for større mengder masse oppstår sjelden. Når dette skjer er det ofte som et engangsuttak/prosjektuttak, før masseuttaket igjen går over til å bli et mindre uttak med små og uregelmessige uttak. Lang behandlingstid og strenge krav til driftsplan og konsesjon gjør at kortreiste masser ikke er tilgjengelig. Vi ber om at departementet vurderer muligheten av å behandle søknader om prosjektuttak/engangsuttak etter egne regler. På denne måten kan man sikre kortreiste byggeråstoffer framfor skiping eller tilkjøring av masser fra større uttak i sentrale strøk. For øvrig: Lang behandlingstid hos Mineraldirektoratet er svært uheldig. Det bør iverksettes strakstiltak for å få unna den store søknadsmassen som nå ligger for behandling.
49 - sikringsplikt Som grunneier er vi opptatt av at kravet om varig sikring er klart definert. Det bør utarbeides en forskrift som beskriver hvoran sikring skal utføres under drift og ved avslutning av uttak. Vi ser problemet med at sikringstiltak må vedlikeholdes, på et tidspunkt der den som er ansvarlig ikke kan utføre dette, og ansvaret faller på en ny driver, staten eller grunneier. 50 oppryddingsplikt Opprydding og avslutning av mineraluttak vil alltid være forbundet med store kostnader. Loven gir mineraldirektoratet mulighet til å fastsette frist for når oppryddingen skal være avsluttet og kan også kreve økonomisk sikkerhet for gjennomføring av sikrings- eller oppryddingstiltak. Som grunneier krever vi at det alltid stilles krav om frist til opprydding og økonomisk sikkerhet. FeFo opplever at det for gamle nedlagte gruver stadig dukker opp spørsmål om opprydding av miljøfarlig avfall, sikring av gruver mv. Det må etableres betydelig bedre ordninger for slik opprydding for å unngå at grunneier til slutt blir gjort ansvarlig for slik opprydding. Staten må sørge for tilstrekkelig tilsyn under gruvedriften og ha et mye tøffere regime for å stanse drift som ikke er miljømessig forsvarlig. Direktørens innstilling: Direktørens forslag til uttalelse og innspill ved evaluering av mineralloven oversendes nærings- og fiskeridepartementet.