NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 174 LØNNSSTATISTIKK 1964 WAGE STATISTICS 1964 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1965
Arbeidere: Tidligere utkommet Arbeidslønninger 1875, 1880 og 1885 NOS III 61, 1900 IV 60, 1905 V 60, 1910 V 212, 1915 VI 93. Socialstatistikk III. Arbeids- og lønningsforhold ved træsliberier og cellulosefabrikker 1892 og 1893 III 258. Socialstatistikk IV. Arbeids- og lønningsforhold for syersker i Kristiania tillike med oplysninger angaaende lønninger i andre kvindelige erhvery i Norge V 8. Socialstatistikk VII. Arbeids- og lønningsforhold ved sagbruk og høvlerier V 42. Fabrikktellingen i Norge 1909. Andet hefte. Arbeidslønninger i industrien V 202. Haandverkstellingen 1910. Fjerde hefte. Arbeidslønninger VI 7. Lønninger og levevilkår i Norge under verdenskrigen VI 141. Lønninger 1919 NOS VI 157, 1920 VII 8, 1922 VII 82, 1923 VII 119, 1924 VII 155, 1925-1926 VIII 12, 1927 VIII 51, 1928 VIII 87, 1929 VIII 118, 1930 VIII 147. Arbeidslønninger i industrien 1940 og 1941 NOS X 62, 1942 X 79, 1943 og 1944 X 103, 1945 X 128. Arbeidslønninger 1946 NOS X 159, 1947 X 185, 1948 XI 6, 1949 XI 54. Lønnstellingen 1948 NOS XI 10, 1949 XI 26. Lønnsstatistikk 1950 NOS XI 92, 1951 XI 126, 1952 XI 163, 1953 XI 189, 1954 XI 243, 1955 og 1956 XI 288, 1957 XI 339, 1958 XII 2, 1959 XII 66, 1960 XII 80, 1961 XII 93, 1962 XII 110, 1963 XII 155. Funksjonærer: Handelsfunksjonærenes lønningsforhold m. v. 1909 V 157. Private funksjonærers lønninger 1914-19, i Lønninger 1919 VI 157. Private funksjonærers lønningsforhold i mars 1927, Statistiske Meddelelser 1927, nr. 5 og 6. Private funksjonærers lønningsforhold i januar 1928, Statistiske Meddelelser 1928, nr. 7 og 8. Private funksjonærers lønningsforhold i oktober 1934 IX 54. Private funksjonærers lønningsforhold i juli 1946 X 136. Lønns- og personaltelling for statsfunksjonærer for året 1951, Statistiske meldinger nr. 5 1953. Årsfortjenesten 1952 og månedsfortjenesten september 1953 for utvalgte funksjonær- og arbeiderstillinger, Statistiske meldinger nr. 7 1954. Publikasjoner med nyere oppgaver utkommet i 1963, 1964 og 1965: Norges offisielle statistikk, rekke A. 1963 Nr. 63-66 - 77 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart i november 1962 Lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet 3. kvartal 1962 Lønnsstatistikk for funksjonærer i bankvirksomhet pr. 30. april 1963 1964 Nr. 85-86 - 91-94 - 96 106-113 - 114 Lønnsstatistikk for funksjonærer i forsikringsvirksomhet pr. 1. september 1963 Lønnsstatistikk for statens embets- og tjenestemenn pr. 1. mars 1963 Lønnsstatistikk for ansatte i offentlige skoler pr. 30. juni 1963 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart i november 1963,Lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet 3. kvartal 1963 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart i mars 1964 Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel pr. 1. mars 1964 Lønnsstatistikk for ansatte i helsestellet pr. 1. september 1963 1965 Nr. 121 Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart november 1964-124 Lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet 3. kvartal 1964 REKLAMETRYKK A.S - BERGEN
Forord «Lønnsstatistikk 1964» inneholder en oversikt over all lønnsstatistikk utarbeidd av Statistisk Sentralbyrå for 1964. Den gir også en oversikt over viktige deler av Norsk Arbeidsgiverforenings lønnsstatistikk. For flere av de større lønnstakergrupper foreligger mer detaljerte tabeller i stensilerte hefter. Publikasjonen har vært redigert av sekretær Einar Endresen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 22. juni 1964. Petter Jakob Bjerve Petra Vestbye
Preface The publication «Wage Statistics 1964» contains all wage statistics compiled by the Central Bureau of Statistics for the year 1964. It also contains extracts from some of the more important wage statistics prepared by the Norwegian Employers' Confederation. For some large groups of wage earners, more detailed tables are available in mimeographed form. Mr. Einar Endresen has been responsible for the editing of this publication. Central Bureau of Statistics, Oslo 22 June 1964. Petter Jakob Bjerve Petra Vestbye
Innhold Oversikt. Side I. Lønnsutviklingen i 1964 7 II. Arbeidere i jordbruk og skogbruk 11 III. Arbeidere i bergverk og industri 11 1. Kvartalsstatistikken 11 2. Arbeidstiden for industriarbeidere 15 3. Jamføring av gjennomsnittlig timefortjeneste i Norge, Danmark, Finland og Sverige 6 IV. Arbeidere i bygge- og anleggsvirksomhet 19 1. Privat bygge- og anleggsvirksomhet 19 2. Offentlig anleggsvirksomhet 21 V. Arbeidere i samferdsel 23 1. Sjøfolk i utenriksfart 23 2. Sjøfolk i innenriks rutefart 25 3. Losse- og lastearbeidere 27 4. Privat landtransport 29 VI. Arbeidere i personlig tjenesteyting 30 1. Arbeidere ved hoteller og restauranter 30 VII. Funksjonærer i privat og offentlig virksomhet 33 1. Bedrifter tilsluttet Norsk Arbeidsgiverforening 33 2. Varehand el 35 Sammendrag på engelsk 37 Tabeller. I. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken 1964 42 II. Gjennomsnittlig timefortjeneste for industriarbeidere i Norge, Danmark, Finland og Sverige 51 III. Gjennomsnittlig timefortjeneste for arbeidere i privat bygge- og anleggsvirksomhet. 1964 53 IV. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet. 1964 54 V. Gjennomsnittlig fortjeneste for sjøfolk på skip i utenriksfart i mars måned 1964 56 VI. Gjennomsnittlig fortjeneste for sjøfolk på skip i innenriks rutefart i november måned 1964 57 VII. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer for losse- og lastearbeidere. 1964 58 VIII. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for funksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter yrkesgruppe, alder og bedriftens beliggenhet. 1. september 1964 59 IX. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for funksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter stilling og bedriftsstørrelse. 1. september 1964 61 X. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i varehandel etter stillingsgruppe og alder. 1 mars 1964 64 XI. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i varehandel etter stillingsgruppe og bedriftens beliggenhet. 1. mars 1964 65 Standardtegn Null Oppgave mangler. Tall kan ikke gis
Contents General survey. Page I. Development in wages in 1964 7 II. Workers in agriculture and forestry 11 III. Workers in mining and manufacturing 11 1. The quarterly statistics 11 2. Working hours in manufacturing 15 3. Comparison of hourly earnings in Norway, Denmark, Finland and Sweden 16 IV. Construction workers 19 1. Workers in private construction 19 2. Workers in public construction 21 V. Transport workers 23 1. Seamen in ocean transport 23 2. Seamen in scheduled coasting trade 25 3. Longshoremen 27 4. Private inland transport 29 VI. Workers in service industries 30 1. Workers in hotels and restaurants 30 VII. Salaried employees in private and government services 33 1. Establishments in the Norwegian Employers' Confederation 33 2. Wholesale and retail trade 35 English summary 37 Tables. I. Average hourly earnings for workers in mining and manufacturing. Quarterly statistics 1964 42 II. Average hourly earnings for workers in mining and manufacturing in Norway, Denmark, Finland and Sweden 51 III. Average hourly earnings for workers in private construction. 1964 53 IV. Average hourly earnings for workers in public construction. 1964 54 V. Average monthly earnings for seamen in ocean transport. March 1964 56 VI. Average monthly earnings for seamen in scheduled coasting trade. November 1964 57 VII. Average hourly earnings and hours worked for longshoremen. 1964 58 VIII. Average monthly salaries for employees in the Norwegian Employers' Confederation by occupational group, age and location of establishment. 1 September 1964 59 IX. Average monthly salaries for employees in the Norwegian Employers' Confederation by occupation and size of establishment. 1 September 1964 61 X. Average monthly salaries for employees in wholesale and retail trade by occupational group and age. 1 March 1964 64 XI. Average monthly salaries for employees in wholesale and retail trade by occupational group and location of establishment. 1 March 1964 65 Explanation of Symbols - Nil.. Data not available Not for publication
Oversikt I. Lønnsutviklingen i 1964 I 1964 var det tariffoppgjør for de fleste lønnstakergrupper. Forhandlingene mellom Norsk Arbeidsgiverforening og Landsorganisasjonen begynte i februar 1964. Partene var enige om at hovedorganisasjonene skulle forhandle om de generelle krav, mens de spesielle krav skulle tas opp forbundsvis. Den 11. mars ble det brudd i forhandlingene. Meklingsforsøk førte ikke fram, og ingen av partene var villige til å gå med på frivillig lønnsnemndbehandling. Regjeringen satte da fram proposisjon om tvungen lønnsnemnd. Loven som ble vedtatt, åpnet også adgang til å bringe tvister som måtte oppstå senere i 1964 inn for lønnsnemnd. Rikslønnsnemndas kjennelse vedrørende de generelle krav for april-maifagene ble aysagt 11. mai. Det ble gitt et generelt tillegg på 20 øre pr. time for voksne arbeidere med virkning fra 1. mai 1964. Fra 1. 3pril 1965 skulle det ytterligere gis et generelt tillegg på 10 øre pr. time. Foruten de generelle tillegg ble det gitt særskilte lavtlønnstillegg. Med virkning fra 1. mai 1964 ble det gitt et lavtlønnstillegg på 15 øre pr. time med den begrensning at timefortjenesten inklusive det generelle tillegg, ikke skulle overstige kr. 6,70 for menn og kr. 5,10 for kvinner. Fra 1. april 1965 skulle det foruten det generelle tillegg gis et lavtlønnstillegg på 10 øre pr. time til voksne menn og kvinner. Grensene for timefortjenestene skulle da være henholdsvis kr. 6,80 og kr. 5,20. Kjennelsen gjorde også nærmere rede for hvilke timefortjenester som skulle legges til grunn ved beregningene. Det fastsatte overtidstillegget i tariffavtalene på 25 prosent ble forhøyd til 35 prosent. De nye overenskomster fikk 2 års varighet (utløper 1966) og bestemmelser om indeksregulering. Hvis Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks pr. 15. september 1964 eller senere viser stigning eller fall på minst 5 poeng i forhold til indekstallet 115,6 (mars-tallet 1964), kan partene kreve opptatt forhandlinger om. lønnsreguleringer. Reguleringskravet er maksimalt begrenset til en regulering som svarer til den prosentvise endring i konsumprisindeksen. Reguleringen skal skje med et ensartet øretall pr. time beregnet på den gjennomsnittlige timefortjeneste. Hvis noen av de direkte tariffparter blir enige om det, kan prosentvis regulering foretas. Videre ble det sagt i Rikslønnsnemndas kjennelse at de direkte tariffparter skulle oppta forhandlinger om tilpasning av kjennelsen og ellers forhandle om de forslag som var satt fram og som ble opprettholdt. Dersom ikke partene ble enige, skulle saken gå tilbake til lønnsnemnd. Tilpasningsforhandlingene fortsatte utover sommeren. Bare i noen få tilfelle var det nødvendig å gå tilbake til lønnsnemnda.
8 I innenriksfarten (ca. 5 000 mann) kom avtalen for Norsk Sjømannsforbund inn under Rikslønnsnemndas kjennelse for vårfagene. Her fikk matroser og motormenn ved tilpasningsforhandlingene et tillegg til hyren på kr. 58,- pr. måned med virkning fra 1. mai 1964 og et ytterligere tillegg på kr. 34,- pr. måned fra 1. april 1965. For styrmenn og maskinister ble ny avtale avgjort ved lønnsnemnd. I september falt Rikslønnsnemndas kjennelse for hvalfangsten. Kjennelsen fulgte Rikslønnsnemndas kjennelse for NAF - LO-avtalene med de tilpasninger som var nødvendige på grunn av særegne forhold i hvalfangsten. Den nye avtalen løper ut 1. september 1966. Avtalen mellom Jordbrukets Arbeidsgiverforening og Norsk Skog- og landarbeiderforbund som løp ut 15. januar 1964, be i første omgang prolongert til 1. juli med en indeksreguleringsbestemmelse som gav et tillegg på 20 øre pr. time fra 15. april. Forhandlinger om ny avtale førte ikke fram, og i oktober falt Rikslønnsnemndas kjennelse. Kjennelsen gav ytterligere et tillegg på 15 øre pr. time fra 1. juli 1964 og et tillegg på 20 øre pr. time fra 1. april 1965. Reglene om betaling for bevegelige helgedager og 1. og 17. mai ble endret. Hver arbeider skal nå godskrives 3 prosent av sin arbeidsfortjeneste i opptjeningsåret beregnet etter samme fortjeneste som feriepenger. Den nye avtalen har indeksreguleringsbestemmelse og gjelder til 1. juli 1966. I skogbruket ble partene etter forhandlinger enige om ny avtale. Timelønnssatsene ble forhøyd med 60 øre fra 1. september 1964 og med ytterligere 20 øre fra 1. mai 1965. Akkordsatsene ble satt opp med fra 4,5 til 5,5 prosent for de ulike arbeider. Avtalens indeksklausul går ut på at dersom Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks pr. 15. mars 1965 viser stigning eller fall på 4 poeng fra 116,6 (som er et valgt utgangspunkt), kan det opptas forhandlinger. Eventuell regulering av lønningene kan tidligst tre i kraft fra 1. mai 1965. Avtalen løper ut 31. august 1966. For ansatte i forsikringsvirksomhet ble ny avtale vedtatt etter forhandlinger mellom partene. Forsikringsfunksjonærene fikk et lønnstillegg på ca. 7 prosent med virkning fra 1. juni 1964. Avtalen fikk samme bestemmelse om indeksregulering som avtalen mellom NAF og LO og løper ut 30. mai 1966. Etter Rikslønnsnemndas kjennelse fikk bankfunksjonærene et lønnstillegg på ca. 8 prosent fra 1. mai 1934. Avtalen har bestemmelser om indeksregulering og løper ut 30. april 1966. Lønnsavtalen for statens embets- og tjenestemenn som ble inngått i 1962, hadde bestemmelser om indeksregulering og lop ut 30. mai 1964. Kort før utløpstiden passerte konsumprisindeksen «den røde strek», og det ble besluttet at indeksforhandlinger ikke skulle føres særskilt, men gå inn i avtalerevinjonen. Ved mekling ble det oppnådd enighet om ny avtale. Det ble gitt lønnstillegg i 2 etapper med opprykk på 1 3/4 lønnsklasse (ca. 9 prosent) fra 1. mai 1964 og 1/4 lønnsklasse fra 1. april 1965 (vel 1 prosent). Avtalen fikk samme bestemmelse om indeksregulering som NAF - LO-avtalene og varer til 30. mai 1966. Ved tariffrevisjonen i 1963 for kommunene (eksklusive Oslo og Bærum) ble det bestemt at de kommunale arbeidstakere fra 1. juni 1964 skulle overføres til det alminnelige offentlige lønnsregulativ for statens tjenestemenn. Meklingen i 1964 for statens tjenestemenn og for kommunene foregikk derfor parallelt, og forslaget ble også vedtatt av kommunene. Det ble nedsatt en
9 nemnd som skulle behandle overforingen av de kommunale funksjonærer til statens lønnsregulativ. Oslo, Bærum og noen få mindre kommuner har egne lønnsavtaler. For Oslo kommune ble ny lønnsavtale vedtatt etter forhandlinger. Det ble gitt et lønnstillegg på ca. 8 prosent med virkning fra 1. juni 1964 og ytterligere et tillegg på ca. 200 kr. pr. år fra 1. april 1965. Meklingen mellom staten og lærerorganisasjonene forte ikke fram, og plassoppsigelser ble varslet. Det var i første rekke uenighet om de personlige tillegg som ca. 5 000 lærere var berettiget til. Saken ble lagt fram for Stortinget som vedtok at forhandlinger mellom partene skulle gjenopptas etter at det var innhentet spesifiserte oppgaver over de personlige tillegg. Disse nye forhandlinger forte heller ikke fram, og tvisten gikk til Rikslønnsnemnda, som behandlet saken i desember. Kjennelsen vil antakelig ikke falle før på nyåret 1965. Lønnsavtalen mellom Handelens Arbeidsgiverforening og Norges Handelog Kontorfunksjonærers Forbund ble sist revidert høsten 1963 og gjelder til 30. september 1965. Avtalen har halvautomatisk indeksbestemmelse som gir partene adgang til å ta opp forhandlinger dersom konsumprisindeksen pr. 15. september 1934 eller senere viser stigning eller fall på minst 5 poeng i forhold til indekstallet pr. 15. september 1963, som var 110,5. Konsumprisindeksen pr. 15. september 1964 var 119,6. Etter forhandlinger ble det gitt et indekstillegg på 5,5 prosent både på de tarifferte lønnssatser og de personlige lønninger med virkning fra 16. oktober. I hotell- og restaurantvirksomhet kom partene til enighet om ny tariff avtale etter forhandlinger. Den nye avtalen bygger på Rikslønnsnemndas kjennelse for vårfagene, men de generelle tilleggene og lavtlønnstilleggene i denne kjennelsen ble omregnet og gitt under ett med 51 øre pr. time fra 1. november. Det ble også tatt inn bestemmelser om betaling for bevegelige helgedager. For ansatte i landtransport og sjøtransport ble nye avtaler vedtatt i desember etter forhandlinger mellom partene. Det ble gitt et generelt tillegg på 30 ore pr. time og et lavtlønnstillegg på 21 øre pr. time fra 1. november. På samme måte som i hotell- og restaurantvirksomhet ble de to etappevise tilleggene i Rikslønnsnemndas kjennelse gitt fra samme tidspunkt. Lavtlønnstillegget ble omregnet for å oppveie at tilleggene i to etapper i Rikslønnsnemndas kjennelse ble gitt antesipert. I utenriksfart er avtalene mellom Skibsfartens Arbeidsgiverforening og Norsk Styrmandsforening og Norsk Sjømannsforbund vedtatt. De nye avtalene gir et tillegg til grunnhyresatsene på kr. 100 pr. måned. Overtidssatsene ble hevet tilsvarende og med et ekstra tillegg på 4 prosent. Det skal gis et ytterligere tillegg på kr. 15 fra 1. november 1965 og tilsvarende øking i overtidssatsene. Avtalene har indeksbestemmelse som for vårfagene, men med utgangspunkt i konsumprisindeksen pr. 15. september 1964 (119,6). Avtalene fikk 2 års varighet. Det be brudd i forhandlingene mellom Skibsfartens Arbeidsgiverforening og Det norske maskinistforbund, og tvisten vil bli behandlet i lønnsnemnd. Hovedtendensen i lønnsutviklingen for en del viktige lønnstakergrupper går fram av tabell 1. Omfanget og kvaliteten av de statistiske opplysninger om fortjenesten varierer fra næring til næring. Statistikken egner seg derfor ikke særlig godt til å sammenlikne lønnsnivået gruppene imellom.
bo i cr, 10 Cr, N,t1 4 C5";' L6 u..> c= 16 4 COcc7 cc> cr> 'it C.C, I 0, ).0 CO 00 0 CO CO er," CC) 1,1)' t'-cð r.:is 16 co111j.17 CC) CC) I vi 2-4-) 0 C*, ',14',ti CZ 10 CC) CO CO,1 1 CZ CZ CO CC).. 10 P. n. /.... C- N CO CO. 'Sd rn Ci,s (5 CT;sC:.> cc> c.i 4 c> c> t-: c> cc> a-,.--,,--, cc> e. c> 4 ri ri ri r4 ri r. ri ri ri ri p. ri ri rl cs:, ;,-; c \I t. 714,..,..... C',. 10 CZ 10 C7, ro 0 10 t. N CO 0 N CC) 100'-CC, 1-- 00t- "Cti ^ 10 ^,t4 71'1 00, 4, 4 N N Ot CO 10 C', 00 7t, Ir- 10 c\1-1 CO 71 4 CO 0 N CO CO COCO CC) CO CO CO CC) CO 0 CC) 0 0 CC) CON CO N It - 10 I-- CO e c:7 ce Cr, 0CO - 10 10 r«.1 1-1 r -1 Ge'D cl MN 10 10C', CO `,14 CO C\11 N- 10 007ti1-000,-1 V- 000 t-con 06 C.-:s (5';' C't CT:s CC) " 4 GI a"' t"-nct r I r. 000CC) 10 10 C:) CO --1 I-- C\1 C,1 0,t1,P4 t- CD Cl', 0 CO CO..14 CO 0'-i--...--1 N 0 CO 4 t- ill CZ CZ Cn 0 CO N r. CO CO,,, CO CON C-- 0 10 10 C", 00'- I C',is CO.'oci co' cl ce r- co.. CO cs:`,' 4 00 0'- - -4.,-i r-i G.,1 p-i. r. i-.i CD (1) C1) oge EogE 000 000 rt 74 _;L',14 E E 414 +'1' E E E E E E -6-6 r6 g E g 00 E '414 E E E 1124 112 0402 04 0404 4 4 4 4 4 4 4 4 4 1114 4 4 0.1 ;a4 0.4 r.1., P.4 0.4 mo 02 02. 12... -+, cp.,-,... 0. m............ 0.... 0. : :.... g :. :.0... ci).. - - g..... 67 :. c., :,. : : 'R : ca.. : -4_, -: t : :.. :..'". ca..., ci) :. E r x,., k k. 0 CD 90 CD i-ci C/2. c.e.,,.c:,,..,.... bn. 1--. Z 0 CD..... 4-,...4'.) kr,.. -I e i; m. C,)1 '4«:, 't.. c'4, _,.o,-, ;-i.. F- :11 2 N,.., o ce c. o.,.,.., 0 :. t,). oca c3.)... k -0, 'k 'tl 'a ci, : g g i 61) :E :, ) r., 0 g CD S., 4-,,--, ri),-, " g g i -. (1),..,.. 5., ci.--,-_, II 2 74's : +4 `".: 'h'.-tt 46., :,3 1 E '4 c%) 0. nbe : e45, `1,- g,2. m. Tå. d.. cn t - tvo cn,_w,--,... -,. -9-i. :. 1-1. C'?) rg r :I 72 4'. ^ -,1 P bt 74-1 W'. 'C-13 '-'73.; : t5 : :. 0 _ '''' ti. '1..), 1) 2,,,,,,,c1,,-, 0 t.,' -.,_,,.. q 0 be :g 0 (1)P.,;-, 2w,,,,;-, Ek gi 0 - - k.4.0.-,kr;.-4,4 7zi o. ca,,.%) E o N - :,., E.0.,. ci _.), or.-4 LD,..0,,.., c 1.),( I..) 4 D.r.-.44 :5, -,4 kci, og 2 2 2 4 k 2 0._,,_-. 15 <,.PD''' 2 t, R `4,). to k 2.`-',, 2 R,:-.1.. CD 0.. k to.` '''' g E cl) -2040g,` ) cp 2 : g. c,,-.,,,) g rw.0,w 1.0 c) g c/2 c/2, %, a3. g mg 0 T.T. cl.) 'i' lid> 0"C2'' C' ; 4 k i-t '-'. Cl? i-w 4-i i', W 7,' 0 g "ci ',7, ',., Fc' g 4..ce c1). 7. ) 1. 0!,-JtJm-,t.r.wc,-, gt.. g g,_w g *al),._ o., g 0 b,t 0 :5 4*... cd cd,2, 1-C cp g g... -4-' 4D g 71)I g cp g T-W c'd i_,) : 4 E E bo ci t,., c,..,, ''' 0, rt,-, k, <..,E, ti y W' cdi tz 'g 'Zi 'g..". ;-, '-'.,,,D c, ^-0 ;-,.5:::.a, _p c),-,, -4-- :-.-.N to 12 Ca -I-' 1-d+D I-Citt -P Ca t p.w gwi igi t ce14 t t g 4 g -4- rgo "8 4.8 c, k 0 rt i.0 od r0,c.1-23 'cl c, '' O ci2 o,.,.., _y 0 74 p-g 45 w,_, a4)pp k. r.,.,-.) cd 40 Ecl-1) Wcri PC1 '-40 g g d 1-z 7L H "' ',1 M M i A P-I H I-z H H
11 II. Arbeidere i jordbruk og skogbruk Byrået henter hvert år inn oppgaver over lønnsforholdene i jordbruk og skogbruk. Skjema sendes i januar til fire gårdbrukere i hvert herred med spørsmål om hva som har vært vanlig arbeidslønn for jordbruksarbeidere og skogsarbeidere i driftsåret. For driftsåret 1. april 1964-30. mars 1965 bygger statistikken på oppgaver fra om lag 800 gårdbrukere. For jordbruksarbeidere gjelder oppgavene månedslønn eller daglønn for menn og kvinner i forskjellig slags arbeid på arbeidsgiverens kost og på egen kost. For skogsarbeidere gjelder oppgavene dagsfortjeneste og stykklønn på akkordarbeid. Fra driftsåret 1963-64 til 1964-65 var lønnsstigningen for mannlige jordbruksarbeidere mellom 5,9 og 10,7 prosent og for mannlige skogsarbeidere mellom 4,9 og 11,0 prosent (se tabell 2). For kvinnelige jordbruksarbeidere var stigningen fra 5,4 til 9,4 prosent. Tabell 2. Lønninger i jordbruk og skogbruk. Jordbruksarbeidere, menn Månedslønn på arbeidsgiverens kost : Tjenestefolk, sommerhalvåret vinterhalvåret Fjøsrøktere, sommerhalvåret vinterhalvåret Driftsåret 1963-64 1964-65 Kr. Kr. 668 632 764 754 721 690 829 835 Endring fra året for 1963-64 I 1964-65 Pst. Pst. 6,2 7,9 7,7 9,2 8,4 8,5 8,0 10,7 Daglønn i slåttonna på arbeidsgiverens kost. Daglonn i slåttonna på egen kost 38,90 45,31 41,20 48,07 6,5 5,9 7,8 6,1 Jordbruksarbeidere, kvinner Månedslønn på arbeidsgiverens kost: Tjenestefolk, sommerhalvåret vinterhalvåret 373 355 408 388 6,9 9,4 6,9 9,3 Daglønn i slåttonna på arbeidsgiverens kost. 27,39 28,87 Daglønn i slåttonna på egen kost 32,80 35,00 Skogsarbeidere, menn, vinterhalvåret Dagsfortjeneste på egen kost : Skogsarbeid 50,84 55,75 Skogskjoring (mann og hest) 72,33 80,29 Hogstpris pr. m 3 : Barket 21,16 22,30 Ubarket 14,14 14,83 8,5 5,4 7,2 6,7 5,5 9,7 6,7 11,0 2,3 5,4 2,1 4,9 III. Arbeidere i bergverk og industri 1. Kvartalsstatistikken. Lønnsutviklingen. I 1961, 1962, 1963 og 1964 ble det ikke holdt lønnstelling for industriarbeidere. Det ble bare innhentet oppgaver til kvartalsstatistikken, som utarbeides på grunnlag av summariske oppgaver fra bedriftene over utbetalt lønn og faktisk arbeidde timer hvert kvartal i året. Fortjenestetall regnes ut særskilt for voksne menn og kvinner. I publikasjonen Lønsstatistikk 1953 (NOS XI 189) er det gjort nærmere rede for denne statistikken.
12 Tabell 3. Gjennomsnittlig timefortjeneste for arbeidere i ulike industrigrupper. Kroner. Voksne menn Voksne kvinner 1959 1962 1963 1964 1959 1962 1963 1964 Industri i alt 6,19 7,57 7,96 8,41 4,18 5,19 5,53 5,95 Bergverk 6,68 8,13 8,61 9,04 Næringsmiddelindustri 5,48 6,91 7,26 7,56 3,85 4,87 5,14 5,53 Bryggerier og mineralvannfabr. 5,80 7,17 7,55 7,86 4,07 5,25 5,60 6,14 Tobakksindustri 6,01 7,14 7,66 7,93 4,60 5,68 6,07 6,46 Tekstilindustri 5,51 6,74 7,07 7,47 3,99 4,98 5,30 5,73 Skofabrikker 5,98 7,26 7,61 8,07 4,12 5,10 5,43 5,84 Kledningsindustri 5,75 7,00 7,41 7,82 4,28 5,17 5,51 5,94 Bygningstrevareindustri 5,72 7,06 7,39 7,80 Møbel- og annen trevarein_dustri 5,81 7,15 7,55 8,11 4,45 5,75 5,99 6,59 Treforedlingsindustri 6,13 7,40 7,83 8,29 4,51 5,57 5,94 6,32 Papir- og pappvareindustri 6,70 7,98 8,32 8,90 4,35 5,54 5,96 6,31 Grafisk industri 7,29 8,95 9,42 9,80 4,46 5,78 6,13 6,52 Lær- og lærvareindustri 5,81 7,17 7,65 8,02 4,15 5,26 5,66 6,11 Kjem. og elektrokjem. industri. 6,18 7,51 7,87 8,25 4,22 5,29 5,67 5,99 Jord- og steirwareindustri 6,22 7,70 8,02 8,60 4,02 4,84 5,21 5,70 Metallindustri 6,52 7,91 8,35 8,85 4,80 5,90 6,32 6,89 Tabell 4. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. 1959 100. I Voksne menn Voksne kvinner 1962 1963 1964 1962 1963 I 1964 Industri i alt 122 129 136 124 132 142 Konsumprisindeks (1959 =-- 100) 108 111 117 108 111 117 Deflatert timefortjenesteindeks' for industri i alt 113 116 116 115 119 121 Bergverk 122 129 135 Næringsmiddelindustri 126 132 138 126 134 144 Bryggerier og mineralvannfabrikker 124 130 136 129 138 151 Tobakksindustri 119 127 132 123 132 140 Tekstilindustri 122 128 136 125 133 144 Skofabrikker 1 121 127 135 124 132 142 Kledningsindustri 122 129 136 121 129 139 Bygningstrevareindustri 123 129 136.. Møbel- og annen trevareindustri 123 130 140 129 135 148 Treforedlingsindustri 121 128 135 123 132 140 Papir- og pappvareindustri I 119 124 133 127 137 145 Grafisk industri 123 129 134 130 137 146 Lær- og lærvareindustri, 123 132 138 127 136 147 Kjem. og elektrokjem. industri 122 127 133 125 134 142 Jord- og steinvareindustri 124 129 138 120 130 142 Metallindustri 121 128 136 123 132 144 Deflatert timefortjenesteindeks er indeks for gjennomsnittlig timefortjeneste dividert med konsumprisindeksen multiplisert med 100. Tabell 5. Beregnet årsfortjenestel i industrien. Voksne menn Gjennomsnittlig årsfortjeneste Arsfortjenesteindeks Konsumprisindeks Deflatert årsfortjenesteindeks Kr. 1959 1962 1963 1964 13 575 100 100 100 16 351 120 108 111 17 353 128 111 115 18 334 135 117 115 Beregnet på grunnlag av gjennomsnittlig timefortjeneste og utførte timeverk pr. arbeider pr. år etter Norsk Arbeidsgiverforenings statistikk.
13 Resultatene av statistikken for 1964 er gitt i tabell I i tabelldelen. Her er også ført opp tallet for utførte timeverk i de bedrifter som er med i statistikken. Fra 1963 til 1964 steg den gjennomsnittlige timefortjeneste for menn med. 5,7 prosent og for kvinner med 7,6 prosent. Fra 1959 til 1964 utgjorde stigningen for menn gjennomsnittlig 36 prosent og for kvinner 42 prosent. Konsumprisindeksen steg i samme tidsrom med 17 prosent (se tabell 4). Den lønnsøking som finner sted og som ikke umiddelbart følger av tariffendringer, blir kalt lønnsglidning. Lønnsglidningen vil were bestemt av en rekke faktorer, f. eks. personlige tillegg i minstelønnsfagene, fastsetting av akkordarbeid, gjennomføring av premielønnssystemer, endringer i omfanget av overtidsarbeid o. a. For voksne mannlige arbeidere i industrien har en. beregnet tall som belyser lønnsglidningen i etterkrigsårene. Den form tariffoppgjørene har fått i enkelte år, gjør at beregningene ikke blir nøyaktige, men nærmest bare viser størrelsesordenen av lønnsglidningen jamført med den stigning som skyldes tariffendringer. Siden 1953 har den årlige lønnsglidning utgjort 3-4 prosent (se tabell 6). Voksne menn Tabell 6. Lønnsøking pr. år. I alt Stigning i ore I alt Stigning i prosent Tariffbestemt lønnseking Lønnsglidning Tariffbestemt limnsoking Lønnsglidning 1. kv. 1952-1. kv. 1953 28 18 10 7,2 4,5 2,7 1. kv. 1953-1. kv. 1954 14 14 3,3-3,3 1. kv. 1954-1. kv. 1955 28 13 15 6,5 3,0 3,5 1. kv. 1955-1. kv. 1956 21 1 20 4,6 0,2 4,4 1. kv. 1956 -- 1. kv. 1957 43 22 21 8,9 4,5 4,4 1. kv. 1957-1. kv. 1958 22 2 20 4,2 0,4 3,8 1. kv. 1958-1. kv. 1959 55 38 17 10,1 7,0 3,1 1. kv. 1959-1. kv. 1960 27 8 19 4,5 1,3 3,2 1. kv. 1960-1. kv. 1961 25 1 24 4,0 0,2 3,8 1. kv. 1961-1. kv. 1962 68 48 20 10,4 7,4 3,0 1. kv. 1962-1. kv. 1963 43 24 19 6,0 3,3 2,7 1. kv. 1963-1. kv. 1964 56 32 24 7,3 4,2 3,1 1. kv. 1964-1. kv. 1965 53 25 28 6,5 3,1 3,4 I 1964 var fortjenesten for voksne menn høyest i grafisk industri, bergverk, papir- og pappvareindustri og metallindustri (se tabell 7). Fortjenesten var lavest i tekstilindustri og næringsmiddelindustri. For kvinner lå fortjenesten høyest i metallindustri og møbel- og annen trevareindustri. Ved vurdering av tallene i tabell 7 må det tas hensyn til at grunnlaget for forholdstallene er gjennomsnittlig timefortjeneste. Da antall arbeidstimer pr. år er forskjellig i de ulike industrigrupper, vil årsfortjenesten kunne gi andre forholdstall og vise en annen utvikling enn timefortjenesten. I lønnstellingene hvor en har oppgaver for hver enkelt arbeider, har en korrigert for det forhold at enkelte grupper av arbeidere har kortere fastsatt arbeidstid enn 45 timers uke ved å beregne fortjenesten både pr. faktisk arbeidd time og pr. time omregnet til 45 timers uke. Som eksempel kan nevnes at i 1960 lå fortjenesten for voksne menn i bergverk 4,4 prosent lavere pr. om-
14 regnet time enn pr. faktisk arbeidd time. De tilsvarende forskjeller var i grafisk industri 3,2 prosent og i elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri 2,5 prosent. Tabell 7. Gjennomsnittlig timefortjeneste i de ulike industrigrupper. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industri i alt = 100. Voksne menn Voksne kvinner 1949 I 1952 1963 I 1964 1949 1952 1963 1964 Industri i alt I 100 100 100 100 100 I 100 100 100 Bergverk 101 Næringsmiddelindustri 91 Bryggerier og mineralvannfabr 95 Tobakksindustri 98 Tekstilindustri 93 Skofabrikker 104 Kledningsindustri 96 Bygningstrevareindustri Møbel- og annen trevareindustri Treforedlingsindustri 97 Papir- og pappvareindustri. 102 Grafisk industri 119 Lær- og lærvareindustri 104 Kjem. og elektrokjem. industri 107 Jord- og steinvareindustri.. 101 Metallindustri 102 109 91 97 98 93 97 95 97 95 101 109 116 98 103 102 101 108 91 95 96 89 96 93 93 95 98 105 118 96 99 101 105 107 90 93 94 89 96 93 93 96 99 106 117 95 98 102 105 92 93 102 103 102 104 97 97 103 100 102 102 97 103 105 105 99 101 102 99 100 97 98 113 111 93 101 110 96 98 100 108 107 108 111 102 103 94 114 93 103 109 96 98 100 111 106 106 110 103 101 96 116 For bedrifter tilsluttet Mekaniske Verksteders Landsforening har en oppgave over fortjenesten særskilt for fag-, spesial- og hjelpearbeidere (se tabell 8). Tabell 8. Gjennomsnittlig timefortjenestel for voksne menn ved bedrifter tilsluttet M. V. L. Ikke-faglærte arbeidere Fortj. for ikke-faglærte arbeidere i pst. av fortj. for fagarb. Fagarbeidere Spesialarbeiderarbeidere Hjelpe- I alt Kr. Kr. Kr. Kr. Pst. 1952 4,32 4,06 4,25 3,88 94,0 1954 4,74 4,44 4,65 4,22 93,7 1956 5,55 5,08 5,24 4,86 91,5 1958 6,23 5,70 5,85 5,50 91,5 1960 7,09 6,51 6,73 6,21 91,8 1961 7,52 6,90 7,14 6,57 91,8 1962 8,24 7,52 7,79 7,14 91,3 1963 8,67 7,95 8,21 7,56 91,7 1964 9,24 8,48 8,76 8,05 91,8 Inkl. overtids- og skifttillegg. Akkordarbeid og overtidsarbeid. Kvartalsstatistikken gir opplysninger om arbeidde timer på akkord og arbeidde timer på overtid (se tabell 9).
15 Tabell 9. Omfanget av akkordarbeid og overtidsarbeid'. Voksne menn Voksne kvinner Akkordtimer2 i prosent av alle arbeidde timer Overtidstimer i prosent av alle arbeidde timer Akkordtimer 2 i prosent av alle arbeidde timer Overtidstimer i prosent av alle arbeidde timer 1957 52,6 1959 51,0 1960 51,4 1961 51,6 1962 49,8 1963 50,7 1964 50,5 3,0 3,0 3,3 3,3 3,2 3,2 3,1 52,8 1,3 51,2 1,5 51,5 1,4 52,0 1,4 52,1 1,3 52,9 1,3 52,5 1,1 Eksklusive bedrifter tilsluttet Mekaniske Verksteders Landsforening. 2 Inklusive timer på premielont arbeid. 2. Arbeidstiden for industriarbeidere. Fra 1. kvartal 1957 har Byrået beregnet løpende kvartalstall for faktisk arbeidstid på grunnlag av oppgaver som Norsk Arbeidsgiverforening henter inn fra sine medlemsbedrifter over timeverk i alt og arbeidertall i forbindelse med den kvartalsvise lønnsstatistikk. Tallene omfatter voksne arbeidere, arbeidende formenn, unge arbeidere, deltidsarbeidere og arbeidere som har hatt permisjon (også på grunn ay. driftsstans). Faktisk arbeidstid pr. kalenderuke får en ved å dividere det faktiske timetall pr. arbeider som er registrert i kvartalet med antall uker i kvartalet. Den faktiske arbeidstid pr. kalenderuke vil variere sterkt fra kvartal til kvartal på grunn av ferie, høytidsdager og bevegelige helgedager. Faktisk arbeidstid pr. full uke (på årsbasis) får en ved å dividere det årlige timeverks- Tabell 10. Faktisk arbeidstid i timer pr. uke for industriarbeidere i alt. Arbeidstid pr. kalenderuke Menn Kvinner 1959 gj.snitt, året 39,6 35,4 1960» 39,3 34,9 1961»» 38,5 34,3 1962»» 38,6 34,2 1963»» 38,4 34,3 1964»» 38,9 34,3 1963 1. kvartal 41,2 36,3» 2.» 37,1 33,6 3. 35,4 30,3 4.» 40,2 37,1 1964 1. kvartal 40,2 35,4» 2.» 38,8 35,1» 3.» 35,8 30,8» 4.» 40,5 36,8 Pr. uke uten ferie og andre fridager. Arbeidstid pr. full ukel Menn I Kvinner 43,4 38,8 42,9 38,1 42,1 37,5 42,4 37,6 42,2 37,7 42,6 37,5 41,7 36,8 40,8 36,9 35,4 30,3 41,3 38,1 42,4 37,3 40,4 36,5 35,8 30,8 41,6 37,8
16 tall pr. arbeider med tallet på fulle uker i året (uker uten ferie og bevegelige helge- og høytidsdager). I 1964 var det 27 ferie- og fridager (18 feriedager, 8 helgedager og 1. mai). Ferie og fridager utgjør altså 4 1/2 uker pr. år, og en får da 47 1/2 fulle arbeidsuker i året (mot 52 kalenderuker). For industri i alt var den faktiske arbeidstid pr. full uke i 1964 42,6 timer for menn og 37,5 timer for kvinner (se tabell 11). En av årsakene til at den ukentlige arbeidstid for kvinner ligger vesentlig lavere enn for menn er at det er relativt flere deltidsarbeidere blant kvinner. Tabell 11. Faktisk arbeidstid i timer pr. uke etter industrigrupper. Pr. kalenderuke Menn Kvinner 1963 1964 1963 1964 Pr. full uke' Menn Kvinner 1963 I 1964 1963 1964 Industri i alt 38,4 38,9 34,3 34,3 42,2 42,6 37,7 37,5, Bergverk 36,5 37,2 Næringsmiddelindustri 40,4 40,5 33,8 33,6 Slakterier og polsemakerier. 40,2 40,1 35,4 35,0 Bakerier, konditorier... 40,3 40,9 34,2 35,0 Sjokolade- og dropsfabr. 39,7 38,2 34,0 31,8 Bryggerier og mineralvannfabr. 40,0 40,1 35,7 37,1 Tobakksfabrikker 36,0 36,8 33,5 33,9 Tekstilindustri 38,9 38,8 33,6 34,0 Skofabrikker 38,9 38,8 36,3 36,5 Kledningsindustri 38,4 39,5 34,7 34,9 Bygningstrevareindustri 38,8 39,4 1 Sagbruk, høvlerier 38,2 38,9 Møbel- og annen trevareind. 38,7 39,2 35,7 35,6 Treforedlingsindustri 38,1 38,8 33,3 33,9 Papir- og pappvareindustri 38,4 38,9 34,0 34,7 Grafisk ind., bokbinderier 39,5 36,0 36,1 36,7 Lær- og lærvareindustri 38,5 38,6 34,5 33,3 Kjemisk og elektrokjem. ind. 38,4 39,2 34,0 34,1 Gummivarefabrikker 36,5 36,7 32,8 33,0 Elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri 38,0 39,0 Olje- og fettraffinerier 40,4 39,9 33,3 35,6 Såpe-, lys- og kosmetikkfabr. 40,1 40,0 34,7 34,1 Maling- og lakkfabr 39,6 40,1 35,0 35,4 Jord- og steinvareindustri 37,8 38,5 34,2 34,3 Teglverk 39,3 39,8 Porselens-, fajanse- og keramikkfabrikker 38,4 38,9 34,2 33,9 Sementvarefabrikker 38,7 39,2 Mineralindustri 37,6 38,6 Metallindustri 38,2 38,8 34,8 35:4 40,1 44,4 44,2 44,3 43,6 43,9 39,5 42,7 42,7 42,2 42,6 42,0 42,5 41,9 42,2 43,4 42,3 42,2 40,1 41,7 44,4 44,1 43,5 41,5 43,2 42,2 42,5 41,3 42,0 40,7 44,3 43,9 44,8 41,8 43,9 40,3 42,5 42,5 43,2 43,1 42,6 42,9 42,5 42,6 39,4 42,3 42,9 40,2 42,7 43,7 43,8 43,9 42,1 43,6 42,6 42,9 42,3 42,5 37,1 38,9 37,6 37,4 39,2 36,8 36,9 39,9 38,1 39,2 36,6 37,4 39,7 37,9 37,4 36,0 36,6 38,1 38,5 37,6 37,6 38,2 36,8 38,3 38,3 34,8 40,6 37,1 37,2 40,0 38,2 39,0 37,1 38,0 40,2 36,5 37,3 36,1 39,0 37,3 38,8 37,5 37,1 38,8 Pr. uke uten ferie og andre fridager. 3. Jamføring av gjennomsnittlig timefortjeneste i Norge, Danmark, Finland og Sverige. I tabell II i tabelldelen er gitt en oversikt over den gjennomsnittlige timefortjeneste i industrien i alt og i enkelte industrigrupper i Norge, Danmark, Finland og Sverige i de respektive lands valuta. Den gjennomsnittlige timefortjeneste omfatter all utbetalt lønn, grunnlønn, eventuelle dyrtidstillegg, personlige tillegg, akkordfortjeneste, produksjonspremie, skift-, smuss- og
17 Tabell 12. Gjennomsnittlig timefortjeneste for industriarbeidere i Norge, Danmark, Finland og Sverigel. Industri i alt Voksne menn Bergverk Næringsmiddelindustri Slakterier Bakerier og konditorier Sjokolade- og dropsfabrikker Bryggerier og mineralvannfabr. Tobakksindustri Tekstilindustri Sko- og annen bekledningsind. Treindustri ekskl. moloelind. Møbel- og innredningsind. Treforedlingsindustri Papir- og pappfabrikker. Papirvare- og pappvareind Grafisk industri Lærvareindustri Gummivareindustri Kjemisk industri Jord- og steinvareindustri Metallindustri Aret2 1963 Kr. Norge Danmark Finland Sverige Norge -- 100 3 3. kv. 2 3. kv. 3. kv. Året 2 Dan- I Fin- Sve- 1964 1964 1964 1963 mark I land rige Kr. Kr. Kr. Kr. 7,74 8,32 9,15 7,43 10,07 110 89 130 8,38 8,88 7,81 12,26 88 146 7,05 7,49 7,95 9,63 106 137 7,40 8,00 7,60 10,16 95 137 7,50 8,02 9,75 130 8,30 8,70 7,91 7,48 9,57 91 86 115 7,33 7,75 8,71 6,94 9,14 112 90 125 7,40 7,78 8,47 7,59 10,00 109 98 135 6,85 7,47 8,04 6,47 8,64 108 87 126 7,28 7,86 8,69 6,76 9,11 111 86 125 7,05 7,54 8,81 6,92 9,14 117 92 130 7,41 8,04 8,90 6,67 9,37 111 83 126 7,65 8,26 8,59 7,81 9,85 104 95 129 7,69 8,23 7,85 8,15 9,71 95 99 126 7,99 8,759,21.. 10,16 105 127 9,11 9,57 11,20 8,35 11,01 117 87 121 7,44 7,84 8,71 9,68 111 130 7,81 8,18 8,64 6,61 9,90 106 81 127 7,70 8,19 8,12 7,70 9,67 99 94 126 7,81 8,57 8,30 7,41 9,89 97 86 127 8,12 8,77 9,35 7,48 10,38 107 85 128 Voksne kvinner Industri i alt 5,34 5,91 6,43 5,02 7,27 109 85 136 Næringsmiddelindustri Bryggerier og min.eralvannfabr Tobakksindustri Tekstilindustri Sko- og annen bekledningsind Treforedlingsindustri Grafisk industri Gummivareindustri Kjemisk industri Jord- og steinvareindustri Metallindustri 4,97 5,46 6,12 7,42 112 149 5,42 6,12 7,74 4,91 7,80 126 80 144 5,85 6,34 6,53 5,40 7,57 103 85 129 5,11 5,76 6,09 4,66 6,91 106 81 135 5,30 5,91 6,35 4,80 6,92 107 81 131 5,75 6,21 6,49 5,78 7,10 105 93 123 5,91 6,37 6,98 5,67 7,64 110 89 129 5,34 5,76 6,04 4,82 7,04 105 84 132 5,61 6,10 5,95 5,00 7,13 98 82 127 5,02 5,62 6,82 4,96 6,75 121 88 134 6,10 6,74 6,58 5,07 7,88 98 75 129 Omregnet til norske kroner etter offisielle valutakurser. 100 danske kroner -- 103,65 norske kroner; 100 svenske kroner =- 139,50 norske kroner; 100 finske nymark = 223,20 norske kroner. 2 Eksklusive betaling for bevegelige helgedager. 3 Ved utregningen av de relative tall for Danmark og Finland er de norske fortjenestetall i 3. kvartal 1964 satt lik 100. For Sverige er de norske gjennomsnittstall for året 1963 satt lik 100. andre tillegg og overtidsbetaling. Feriepenger, lønn under sykdom og betaling for bevegelige helgedager - for Norge også 1. og 17. mai - er ikke tatt med. I regelen er heller ikke verdien av naturalytelser tatt med. For Norge, Danmark og Finland refererer tallene seg til 3. kvartal. For Sverige er fortjenestetallene gitt i gjennomsnitt for året 1963. Grupperingen av bedriftene 2 - Lonnsstatistikk 1964.
18 Tabell 13. Timefortjeneste i enkelte industrigrupper i Norge, Danmark, Finland og Sverige. Gjennomsnittlig timefortjeneste i hele industrien =-- 100. Norge 3. kv. Danmark 3. kv. Finland Sverige, året 1959 1964 1959 1964 1959 3. kv. 1964 1959 1963 Voksne menn Industri i alt 100 100 100 100 100 100 100 100 Bergverk 108 107 107 105 128 122 Næringsmiddelindustri 89 90 91 87.... 91 96 Bryggerier og mineralvannfabr. 95 93 98 95 100 93 87 91 Tobakksindustri..... 95 94 96 93 97 102 93 99 Tekstilindustri 89 90 90 88 89 87 83 86 Sko- og annen bekledningsind.. 96 94 101 95 92 91 90 90 Treindustri, ekskl. mobelind. 90 91 97 96 93 93 89 91 Møbel- og innredningsind. 94 97 97 97 89 90 91 93 Treforedlingsindustri 100 99 95 94 103 105 100 98 Grafisk industri 118 115 126 122 117 112 112 109 Lærvareindustri 94 94 103 95 80.. 92 96 Gummivareindustri 99 98 97 94 87 89 97 98 Kjemisk industri 100 98 90 89 102 104 98 96 Jord- og steinvareindustri 101 103 92 91 97 100 95 98 Metallindustri 105 105 102 102 103 101 104 103 Voksne kvinner Industri i alt 100 100 100 100 100 100 100 100 Næringsmiddelindustri 93 92 92 95.... 101 102 Bryggerier og mineralvannfabr. 98 104 121 120 101 98 101 107 Tobakksindustri 109 107 109 102 107 108 98 104 Tekstilindustri 95 97 97 95 97 93 96 95 Sko- og annen bekledningsind 102 100 99 99 97 96 96 95 Treforedlingsindustri 106 105 99 96 105 115 104 98 Grafisk industri... 106 108 111 109 119 113 111 105 Gummivareindustri 100 97 91 94 98 96 100 97 Kjemisk industri 102 103 93 93 95 100 102 98 Jord- og steinvareindustri 95 95 105 106 97 99 91 93 Metallvareindustri 115 114 100 102 104 101 108 108 i de enkelte land er lagt opp etter FN's internasjonale standard for næringsgruppering (ISIC), men tariffmessige og andre rent praktiske forhold kan gjøre det umulig for det enkelte land å følge denne gruppering helt ut. Omregnet til norske kroner var gjennomsnittsfortjenesten for mannlige industriarbeidere i Sverige 30 prosent høyere enn i Norge og i Danmark 10 prosent høyere, mens den i Finland var 11 prosent lavere (se tabell 12). Gjennomsnittsfortjenesten for voksne mannlige industriarbeidere var i Sverige høyest i bergverk og i de andre landene høyest i grafisk industri. I Finland var fortjenesten for kvinnelige industriarbeidere høyest i treforedlingsindustri, i Danmark i bryggerier og mineralvannfabrikker og i Sverige og Norge i metallvareindustri (se tabell 13).
19 IV. Arbeidere i bygge- og anleggsvirksomhet Storparten av byggevirksomheten blir utført av private firmaer, mens anleggsvirksomhet drives både av private firmaer og av det offentlige. Bygge-, anleggs- og reparasjonsarbeid som en industribedrift utfører med sine egne arbeidere, blir i lønnsstatistikken regnet med under industrien. Gjennomsnittsfortjenesten for voksne menn i privat anleggsvirksomhet var i 3. kvartal 1964 kr. 13,37 mot kr. 8,65 i offentlig anleggsvirksomhet (se tabell 14). Tabell 14. Gjennomsnittlig timefortjeneste i bygge- og anleggsvirksomhet. 3. kvartal.,.., Voksne menn Timefortjeneste i kroner Privat byggevirksomhet Privat anleggsvirksomhet Offentlig anleggsvirksomhet 1959 100 Privat byggevirksomhet Privat anleggsvirksomhet Offentlig anleggsvirksomhet I 1961 1962 1963 1964 8,39 9,11 9,71 10,42 9,87 11,66 12,72 13,37 6,94 7,42 8,02 8,65 115 125 134 143 107 126 138 145 112 120 130 140 1. Privat bygge- og anleggsvirksomhet. For arbeidere ved private bygge- og anleggsbedrifter tilsluttet Norsk Arbeidsgiverforening finnes tilbakegå',ende kvartalsvis lønnsstatistikk utarbeidd. på grunnlag av summariske oppgaver på samme måte som for industriarbeidere. For arbeidere ved entreprenørbedrifter tilsluttet NAF gjennom Entre- Tabell 15. Gjennomsnittlig timefortjeneste i privat byggeog anleggsvirksomhet. Timefortjeneste i alt 1959 = 100 Fagarbarbarb. Fag- Fag- I Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 1959 1963 1964 1962 1963 1964 Hjel- Hjel- Hjel- Hjel- Hjelpearbarbarbarbarbarbarbpepe- Fagpe- Fagpe- Fagarb. Hjel. pearb. Voksne menn Bygge- og anleggsv. i alt' 7,88 10,60 11,19 125 135 142 A.Håndverksbedr. 2. 7,43 6,89 9,79 9,03 10,54 9,71 125 123 132 131 142 141 Tømrere, snekkere 7,04 6,95 9,29 9,36 9,86 9,89 124 123 132 135 140 142 Blikkenslagere 7,73... 9,88... 10,42... 122... 128... 135... Rørleggere 6,93 4,65 9,22 5,70 9,83 5,97 125 115 133 123 142 128 Malere 7,60... 9,88... 10,83... 126... 130... 143... Glassmestere 6,55... 8,40... 9,39... 121... 128... 143... Murere 8,22 7,66 10,39 9,92 11,32 10,72 122 121 126 130 138 140 Elektromontører. 7,92 6,26 10,48 8,26 11,31 9,24 126 127 132 132 143 148 B.Entreprenørbedrifteri 8,22 11,12 11,66 124 135 142 - Fag- og hjelpearbeidere. 2 Inkl, elektrisk installasjon.
20 prenørenes Landssammenslutning og enkelte direkte tilsluttede bedrifter, foreligger fra 1949 opplysninger særskilt for byggevirksomhet og anleggsvirksomhet. Statistikken omfatter om lag tredjedelen av arbeidere i privat byggevirksomhet, mens størsteparten av arbeiderne i privat anleggsvirksomhet er dekket av statistikken. Oppgaver for de enkelte kvartaler i 1964 er gitt i tabell III i tabelldelen. Selv om en ser bort fra betalingen for helgedager, 1. og 17. mai, viser kvartalstallene store variasjoner. Timefortjenesten for de fleste gruppene viser vanligvis sesongstigning fra 3. til 4. kvartal i året og et markert fall fra 4. kvartal til 1. kvartal året etter. Denne sesongbevegelse skyldes først og fremst en tendens til opphoping av oppgjør for lange akkorder i årets siste kvartal. Den gjennomsnittlige timefortjeneste i bygge- og anleggsvirksomhet i alt er beregnet som et veid gjennomsnitt med de faktiske timeverkstall i de to grupper som vekter. Endringer i gjennomsnittsfortjenesten vil derfor være påvirket av endringer i forholdet mellom disse timeverkstall. For bygningsarbeidere ved byggefirmaer eksklusive entreprenørbedrifter regnes det ut fortjenestetall særskilt for Oslo og landet ellers (se tabell 16). Tabell 16. Gjennomsnittlig timefortjeneste i Oslo og landet ellers. Håndverksbedrifterl. 1963 1964 Timefortjeneste Oslo Kr. Landet ellers Kr. Oslo (Landet ellers = 100) Timefortjeneste Oslo Kr. Landet ellers Kr. Oslo (Landet ellers -- 100) - Fagarbeidere i alt Av dette: Tømrere, snekkere Malere Murere Rorleggere Elektromontører 11,12 11,33 11,05 12,57 10,23 11,52 8,91 8,60 8,91 9,27 8,58 9,50 125-132 124 136 119 121 12,05 11,95 12,31 13,86 10,96 12,51 9,58 9,24 9,71 10,10 9,17 10,17 126 129 127 137 120 123 Hjelpearbeidere i alt 2 Av dette: Tømrerfaget... Murerfaget 10,28 9,91 12,11 8,18 8,49 8,84 126 117 137 11,04 10,50 13,34 Inklusive elektrisk installasjon. 2 Eksklusive elektrisk installasjon. 8,89 9,17 9,60 124 115 139 I 1964 lå timefortjenesten for fagarbeidere i alt 26 prosent høyere i Oslo enn i landet ellers. For hjelpearbeidere var det tilsvarende tall 24 prosent. Blant fagarbeidere var forskjellen størst for murere (37 prosent) og for tomrere og snekkere (29 prosent). Minst var forskjellen for rørleggere (20 prosent).
21 Statistikken gir også opplysninger om omfanget av overtidsarbeid og akkordarbeid ved håndverksbedriftene. Det er relativt lite overtidsarbeid i privat byggevirksomhet, og omfanget har holdt seg om lag uforandret i de siste årene. I 1964 utgjorde overtidstimene 2,2 prosent av alle arbeidde timer for fagarbeidere og 1,4 prosent for hjelpearbeidere. Den langt største delen av timene i privat byggevirksomhet arbeides på akkord. For fagarbeidere var 78,6 prosent av alle arbeidde timer i 1964 akkordtimer (se tabell 17). For alle grupper av arbeidere har akkordarbeid større omfang i Oslo enn i landet ellers. Tabell 17. Overtidstimeprosenter og akkordtimeprosenter i Oslo og landet ellers. Håndverksbedrifter. Overtidstimer i prosent av alle arbeidde timer 1963 1964 1963 Hele landet Hele landet Oslo Landet ellers Akkordtimer i prosent av alle arbeidde timer Hele landet Hele landet 1964 Oslo Landet ellers Fagarbeidere i alt'.... 2,3 2,2 2,9 1,8 79,9 78,6 88,8 72,2 Av dette: Tømrere, snekkere 0,4 0,4 0,5 0,3 87,5 83,4 96,6 79,5 Malere 1,1 1,1 1,5 0,8 91,8 92,0 95,6 89,3 Murere 0,2 0,2 0,3 0,2 92,8 92,3 98,8 89,1 Rørleggere 3,1 2,8 3,8 2,2 59,7 58,4 71,6 50,5 Elektromontører 4,4 4,2 4,5 3,9 82,1 82,6 93,7 71,9 Hjelpearbeidere i alt 2. 1,4 1,4 1,4 0,7 84,4 83,8 93,3 77,6 Av dette: Tømrerfaget 1,0 1,1 1,4 0,6 88,8 87,3 96,2 76,6 Murerfaget 0,6 0,5 1,3 0,2 95,4 92,9 98,5 90,5 Elektrisk installasjon 3,9 3, 8.. 81,4 81,9 Inklusive elektrisk installasjon. 2 Eksklusive elektrisk installasjon. 2. Offentlig anleggsvirksomhet. Statistisk Sentralbyrå har siden 1951 utarbeidd lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet. Statistikken for 1964 er i hovedtrekkene lagt opp på samme måte som i tidligere år. Det er innhentet lønnsoppgaver for anleggsarbeidere ved Fyr- og merkevesenet, statens havneanlegg, statens jernbaneanlegg, statens kraftanlegg, kommunale og felleskommunale kraftanlegg, de offentlige vei- og gateanlegg og Telegrafverkets anlegg. Statens havnevesen, Fyr- og merkevesenet og Telegrafverket gir oppgave for hver enkelt arbeider. For de andre gruppene får en summariske lønnsoppgaver for de ulike stillingsgrupper av arbeidere. Tellingsperioden er 3. kvartal bortsett fra for havnevesenet, som gir oppgaver for hele arbeidssesongen. Statistikken omfatter hovedsakelig tarifflønte arbeidere. Gjennomsnittlig timefortjeneste i alt inkluderer all arbeidslønn. Lorin under fravær, feriepenger og verktøygodtgjørelse m. v. er ikke inkludert i fortjenlestetallene. Resultatene av undersøkelsen for 1964 er tidligere offentliggjort i stensilpublikasjonen Lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet 3. kvartal 1964 (NOS A 124). Den gjennomsnittlige timefortjeneste for voksne mannlige arbeidere i Offentlig anleggsvirksomhet steg 7,9 prosent fra 3. kvartal 1963 til 3. kvartal 1964 fra kr. 8,02 til kr. 8,65. Timefortjenesten var størst ved statens kraftanlegg (se tabell 18).
Timefortjeneste i alt 1959 = 100 1959 1962 1963 J 1964 1962 1963 1964 Kr. Kr. Kr. Kr. Voksne menn Offentlige anlegg i alt 6,19 7,42 8,02 8,65 120 130 140 Fyr- og merkevesenet Statens havneanlegg' Statens jernbaneanlegg Statens kraftanlegg Kommunale kraftanlegg Statens veianlegg Fylkenes veianlegg Kommunale veianlegg Telegrafverkets anlegg' 22 Tabell 18. Gjennomsnittlig timefortjeneste i offentlig anleggsvirksomhet. 3. kvartal. Gjelder arbeidssesongen. 2 Tarifflønte montører m. v. 5,15 6,01 6,64 7,07 117 129 137 5,60 6,94 7,37 8,09 124 132 144 8,34 10,12 10,48 11,42 121 126 137 9,03 10,92 12,13 12,19 121 134 135 6,50 7,68 8,30 9,12 118 128 140 5,80 7,03 7,57 8,08 121 131 139 5,07 6,01 6,53 7,39 119 129 146 5,98 6,91 7,55 8,52 116 126 142 5,16 6,80 7,06 7,73 132 137 150 Endringer i gjennomsnittsfortjenesten innen offentlig anleggsvirksomhet har ikke vært påvirket av forskyvninger i sysselsettingen ved de enkelte anlegg og i de enkelte stillinger. En standardberegning med sysselsettingen i de enkelte stillingsgrupper i 1963 som vekter viser nemlig samme gjennomsnitttimefortjeneste i 1964 som den registrerte. For tidlonnsarbeid steg den gjennomsnittlige timefortjeneste med 58 ore fra 3. kvartal 1963 til 3. kvartal 1964 og for akkordarbeid med 45 ore eller henholdsvis 9,0 og 5,0 prosent. Tabell 19. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer i offentlig anleggsvirksomhet. 3. kvartal 1964. Timefortjeneste Arbeidde timer På På Over- Andre På I alt tidlønnkordtilleglegkortid aktids- til- I alt ak- over- Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 1 000 t. Pst. Pst. Voksne menn Offentlige anlegg i alt 8,65 6,99 9,52 0,14 0,21 11 511 51,5 3,8 Fyr- og merkevesenet 7,07 6,60 0,37 0,10 Statens havneanlegg' 8,09 6,58 9,15 0,24 0,36 Statens jernbaneanlegg 11,42 6,60 11,16 0,04 0,52 Statens kraftanlegg 12,19 7,63 12,61 0,17 0,39 Kommunale kraftanlegg 9,12 7,50 10,32 0,24 0,15 Statens veianlegg 8,08 6,56 8,46 0,12 0,14 Fylkenes veianlegg 7,39 6,48 8,02 0,04 0,05 Kommunale veianlegg 8,52 7,37 9,99 0,12 0,28 Telegrafverkets anlegg 7,73 6,89 9,86 0,18 0,20 71 934 249 1 068 1 248 3 958 1 035 2 324 624 11,5 35,7 7,3 93,4 1,5 80,4 5,0 43,2 6,3 67,1 3,4 53,6 1,1 28,4 2,3 15,3 4,1 Eksklusive overtidstillegg og andre tillegg. 2 Gjelder arbeidssesongen. Mer detaljerte opplysninger er gitt i tabell IV i tabelldelen.
23 V. Arbeidere i samferdsel 1. Sjøfolk i utenriksfart. Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart er utarbeidd årlig fra 1948, bortsett fra i 1954 og 1963. Lønnsoppgavene er innhentet for november må,- ned i årene 1948-1953 og for mars måned i årene 1955-1964. Statistikken bygger på oppgaver for skip på 100 br. reg. tonn og mer hvor mannskapet lønnes etter norsk tariff. Statistikken omfatter ikke fangstskip, hvalkokerier, passasjerskip og skip som var i opplag i tellingsmåneden. Oppgavene blir hentet inn av Skibsfartens Arbeidsgiverforening og bearbeidd av Statistisk Sentralbyrå. Resultatet av undersøkelsen for 1964 er tidligere offentliggjort i stensilpublikasjonen Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i utenriksfart i mars 1964 (NOS A 106). Til statistikken for mars 1964 er det bearbeidd oppgaver fra 1 214 skip med en tonnasje på, 11,6 mill. br.tonn og en besetning på 39 173 menn og kvinner som hadde stått ombord i samme stilling hele måneden. Etter en beregning foretatt av Norges Rederforbund var det 1 472 norske skip (ekskl. passasjerskip, fangstskip og hvalkokerier) i utenriksfart pr. 1. mars 1964 med en tonnasje på 13,1 br.tonn. Tellingen i mars 1964 omfatter således 82,5 prosent av alle skip i utenriksfart mot 82 prosent i mars 1962. Tabell 20. Skip og sjøfolk etter skipets størrelse. Mars 1964. i alt pr. 1. mars Skip med. i tellingen Skip med i tellingen i pst. av alle skip Ordinær bemann. på skip med i tellingen Sjøfolk med i tellingen 100 1 999 br.t. 2 000 3 999» 4 000 5 999» 6 000-- 7 999» 8 000 9 999» 10 000-14 999 15 000-19 999» 20 000 br.t. og over 265 147 191 117 178 355 94 125 171 117 155 99 159 321 78 114 64,5 79,6 81,2 84,6 89,3 90,4 83,0 91,2 2 838 3 314 5 719 3 901 6 301 13 415 3 311 5 173 2 419 2 951 5 079 3 545 5 596 11 892 3 013 4 678 I alt 1 472 1 214 82,5 43 972 39 173 Sjøfolk har tariffmessig krav på fri kost eller kostgodtgjørelse. På alle skip som inngår i statistikken, har besetningen fri kost ombord. Verdien av denne er ikke inkludert i fortjenestetallene, men oppgaver over matvareutgiftene ombord er tatt inn i et eget aysnitt. Lønnstall for de viktigste grupper av sjøfolk på skip i utenriksfart er gitt tabell V. Enkelte hovedtall er gitt i tabell 21.
24 Tabell 21. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste etter stilling. Mars 1964. Månedsfortj. i alt Hyre Alderstillegg Av dette: Tillegg for fart i best. områder Betaling for bey. helgedager Over- tidstillegg Fritidskompensasj on Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Voksne sjømenn 2 225 1 325 36 117 135 408 99 Befal 2 838 1 680 75 131 184 520 141 Skipsførere 3 612 3 182 229 149 - - 9 Styrmenn 2 735 1 506 40 132 224 576 163 Maskinister 3 035 1 576 69 124 224 713 171 Radio-offiserer... 2 231 1 466 52 142 209 187 138 Fagutdannede elektrikere 2 371 1 423 40 118 91 604 58 Stuerter 2 621 1 403 93 124 172 474 181 Andre voksne sjømenn 1 718 1 033 3 106 95 315 64 Dekks- og maskinbesetning 1 700 1 028 3 108 78 324 55 Matstell- og tjenerpersonale 1 849 1 071 4 91 222 245 132 Unge sjomenni 986 596-64 93 161 49 Piker 1 275 795-71 152 143 91 Sjømenn i stillinger som vanligvis er besatt av menn under 20 år. Tabell 22. Lønnsutviklingen 1961-1964. 1959 -= 100. Mars 1961 Mars 1962 Mars 1964 Voksne sjømenn 101 115 134 Befal 102 117 136 Skipsførere 101 113 120 Styrmenn 102 117 140 Overstyrmenn 102 118 134 1. styrmenn 102 117 145 2. styrmenn 102 117 145 Radio-offiserer 100 114 136 Maskinister 103 118 139 Maskinsjefer 102 117 133 1. maskinister 103 119 142 2. maskinister 101 116 141 Fagutdannede elektrikere 101 114 132 Stuerter 103 121 140 Andre voksne sjømenn 101 114 132 Dekks- og maskinbesetning 101 114 131 Tømmermenn 101 113 129 Båtsmenn 100 113 129 Matroser 101 114 131 Motormenn 100 114 132 Maskinassistenter 103 116 138 Matstell- og tjenerpersonale 99 112 136 1. kokker 100 115 142 Unge sjømenn 100 110 134 Piker 100 111 145
25 Den gjennomsnittlige månedsfortjeneste for alle voksne sjømenn var kr. 318 eller 16,7 prosent høyere i mars 1964 enn i mars 1962. For befal steg månedsfortjenesten med kr. 410 eller 16,9 prosent, mens den tilsvarende stigning for andre voksne sjømenn var kr. 235 eller 15,8 prosent. For unge sjømenn steg gjennomsnittsfortjenesten med kr. 174 eller 21,4 prosent. Oppgaver til statistikken over kostholdsutgiftene på norske skip i utenriksfart blir innhentet i tilknytning til lønnsstatistikken. Oppgavene gjelder 1. kvartal hvert år. I 1. kvartal 1964 omfatter statistikken 1 145 skip med en ordinær bemanning på 42 304 sjøfolk. Kostholdsutgiftene for de enkelte hovedfartsområ,der er gitt i tabell 23. For utenriksfarten i alt var kostholdsutgiftene pr. person pr. dag i 1. kvartal 1964 kr. 9,24, dvs. 4 øre høyere enn i 1. kvartal 1962. Tabell 23. Gjennomsnittlige kostholdsutgif ter pr. person pr. dag. Kroner. Intereuropeisk fart Fart mellom Europa og andre verdensdeler Ikkeeuropeisk fart -Utenriksfart i alt Skip som anløp Norge Av dette: Skip som ikke anløp Norge 1. kvartal 1960... 8,92 9,07 9,93 9,35 8,46 9,52 1.» 1961... 8,86 8,98 9,69 9,25 8,45 9,40 1.» 1962... 8,79 8,94 9,55 9,20 8,45 9,30 1.» 1964... 8,95 9,03 9,55 9,24 8,49 9,33 2. Sjøfolk i innenriks rutefart. Lønnsstatistikk for sjøfolk i innenriksfart er utarbeidd årlig siden 1951, hvert år for november måned. Statistikken omfatter alle sjøfolk på skip med. tonnasje på 100 br. tonn og mer som gikk i innenriks rutefart i tellingsmåneden. Statistikken omfatter ikke skip i innsjøfart og heller ikke skip i løsfart, fiske- og fangstfartøyer, taubåter og isbrytere. Byrået har valgt denne begrensning av statistikken fordi det har vist seg vanskelig å få inn pålitelige oppgaver for besetninger på mindre skip, skip i løsfart osv., blant annet fordi besetningen på disse skip svært ofte lønnes på prosentbasis, som familiearbeidshjelp o. 1. Resultatet av undersøkelsen for 1964 er tidligere offentliggjort i stensilpublikasjonen Lønnsstatistikk for sjøfolk på skip i innenriks rutefart i november 1954 (NOS A 121). Til lønnsstatistikken for november 1964 er det i alt bearbeidd oppgaver for 291 skip med en besetning på 3 432 menn og kvinner som hadde stått om bord i samme stilling hele måneden (se tabell 24). Tilsvarende tall for november 1963 var 287 skip og 3 452 menn og kvinner. Samlet tonnasje med i statistikken for november 1934 utgjør 127 715 br.tonn mot 121 362 br.tonn i november 1953. Sjøfolk har tariffmessig krav på fri kost eller kostgodtgjørelse. For å få, samsvar mellom lønnstallene for sjøfolk med og uten fri kost om bord, er kostgodtgjørelsen holdt utenfor lønnstallene.
26 Tabell 24. Skip og sjøfolk etter skipets størrelse. November 1964. i alt pr. 1. no vember' Skip med. i tellingen Skip med tellingen i pst. av alle skip Ordinær bemann. på skip med i tellingen Sjofolk2 med i tellingen 100-200 br.t 201-400» 401-600» 601-800» 801-1 000» 1 001-1 500» 1 501-2 000» 2 001 br.t. og over 129 102 79 759 701 117 101 86 1 066 999 48 41 85 603 531 11 10 91 177 150 16 13 81 262 232 9 8 89 184 158 4 3 75 71 57 13 13 100 640 556 I alt I 347 291 84 3 762 3 384 Ifølge Byråets register, korrigert etter innkomne oppgaver. 2 Eksklusive 4 ambulerende mannskap med 48 sjøfolk. Den gjennomsnittlige månedsfortjeneste for voksne sjømenn var kr. 1 548 (se tabell 25). Av dette beløp var 72 prosent fast hyre og 18 prosent overtidsbetaling. Mer detaljerte oppgaver over månedsfortjenesten er gitt i tabell VI i tabelldelen. Tabell 25. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste etter stilling. November 1964. Månedsfortj. i alt Hyre Av dette: Alderstillegg Overtidstillegg Fritidskompen. sasjon Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Voksne sjømenn 1 548 1 113 66 283 26 Befal 1 821 1 327 90 298 28 Skipsførere 2 125 1 802 135 4 12 Styrmenn 1 675 1 131 53 394 26 Maskinister 1 761 1 248 76 371 36 Loser 1 967 1 178 252 476 21 Radio -offiserer 1 780 1 144 10 524 98 Sertifiserte elektrikere 1 616 1 128 34 420 33 Stuerter 1 678 1 131 86 328 41 Andre voksne sjømenn 1 297 916 44 270 23 Dekks- og maskinbesetning 1 307 932 47 280 22 Matstell- og tjenerpersonale 1 218 789 20 195 33 Unge sjømenn' 749 547 174 19 Kvinnelig sjobetjening 2833 489 57 35 Sjømenn i stillinger som vanligvis er besatt av menn under 20 år. 2 Av dette kr. 125 servise (12,5 prosent) og kr. 113 i køypenger.
27 Fra november 1963 til november 1964 steg den gjennomsnittlige månedsfortjeneste for alle voksne sjømenn med 4,7 prosent, for unge sjømenn med 2,3 prosent og for kvinnelig betjening med 3,3 prosent (se tabell 26). Tabell 26. Lønnsutviklingen 1962-1964. 1959 = 100. Nov. 1962 Nov. 1963 Nov. 1964 Voksne sjømenn 116 127 133 Befal 115 126 131 Skipsførere 113 122 128 Styrmenn 115 130 132 Overstyrmenn 115 139 138 1. styrmenn 119 130 133 Enestyrmenn 116 123 129 Maskinister 116 126 132 Maskinsjefer 115 124 132 1. maskinister 117 125 132 Enemaskinister 123 134 136 Loser 113 124 137 Stuerter 113 124 130 Andre voksne sjømenn 117 129 136 Dekks- og maskinbesetning 117 130 137 Billettører 119 134 135 Båtsmenn 121 135 143 Matroser 117 130 137 Maskinassistenter 119 131 136 Motormenn 113 128 137 Matstell- og tjenerpersonale 115 125 128 Kokker 120 133 139 Unge sjømenn 118 133 136 Lettmatroser 118 133 137 Jungmenn 122 136 136 Dekksgutter 128 139 150 Lempere og smørere 119 134 134 Byssegutter og hjelpegutter 124 137 136 Kvinnelig sjøbetjening 118 129 133 Salong- og lugarpiker 117 126 121 Vaske-, messe- og sterrispiker 122 136 149 3. Losse- og lastearbeidere. Fra og med 1. kvartal 1951 har Byrået utarbeidd kvartalsvis lønnsstatistikk for losse- og lastearbeidere. Statistikken bygger på oppgaver fra felles- og stuerkontorer, enkeltstående bedrifter i Dampskipsekspeditørenes Arbeidsgiverforening og andre bedrifter med tariffavtale med Norsk Transportarbeiderforbund. I årene 1951-1955 var statistikken lagt opp på samme måte. En nærmere utgreiing om dette opplegget er offentliggjort i Lønnsstatistikk 1951 (NOS XI 126). Ved tariffrevisjonen hosten 1955 ble det foretatt endringer i lønnssystemet, og fra og med 1. kvartal 1956 ble oppgaveskjemaene endret tilsvarende. Disse endringer i statistikken er det gjort nærmere rede for i Lønnsstatistikk 1955 og 1956 (NOS XI 288).
28 Tariffene fastsetter ulike satser for lossing og lasting av de forskjellige vareslag, delvis med særtariffer for de enkelte havner. De distriktsvise ulikheter og kvartalsvise endringer i akkordtimefortjenesten kan derfor til en viss grad forklares ved at akkordsatsene for de forskjellige varer ikke er like fordelaktige, og at det er spesielle varer eller varegrupper som dominerer i ulike distrikter eller på ulike tider av året. Men ulikhetene skyldes også forskjellig omfang av natt- og helgedagsarbeid. Fra 1963 til 1964 steg den gjennomsnittlige timefortjeneste for alle havner med 43 øre eller 4,4 prosent (se tabell 27). Tabell 27. Gjennomsnittlig timefortjeneste for losse- og lastearbeidere. I alt Kr. Timefortjeneste Kr. Kr. Vanlig tidlønn' Maskinlossing' Akkordarbeidl Kr. Arbeidde timer I alt 1000t. Bet. for bey. helged. Kr. Akkord Pst. Natt og helged. Pst. 1962 1963 1964 9,15 9,68 10,11 7,08 7,53 7,66 8,55 9,15 9,99 9,83 10,39 10,84 0,19 0,17 0,21 5 198 4 930 4 876 65,9 66,9 68,6 21,2 20,8 20,2 Østlandet 10,14 7,38 10,35 10,55 0,19 2 586 77,4 15,5 Sørlandet 15,37 9,12 8,91 15,46 0,26 185 94,3 18,7 Vestlandet 9,58 7,47 8,12 10,48 0,26 1 179 61,1 23,4 Trøndelag 10,37 6,83 8,36 10,90 0,17 508 82,4 14,7 Nord-Norge 8,75 8,41 10,63 0,19 418 6,6 47,7 1964: 1. kvartal 9,98 7,56 10,10 10,54 0,25 1 179 69,9 18,7 2. 10,25 7,57 11,10 10,84 0,40 1 230 68,0 20,4 3.» 9,84 7,47 9,20 10,87 0,08 1 221 66,0 19,5 4. 10,35 8,05 9,62 11,09 0,11 1 246 70,4 22,1 Eksklusive betaling for bevegelige helgedager og 1. og 17. mai. Ved jamføring av timefortjenesten for losse- og lastearbeidere med timefortjenesten for andre arbeidstakere må tas i betraktning den høye overtidstimeprosenten og den lave sysselsettingsgraden som losse- og lastearbeidere har. Tabell 28. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidstid pr. uke for arbeidere ved felles- og stuerkontorene. Timefortjeneste i alt Arbeidstid pr. uke Arbeidde timer fordelt på dagarbeid nattarbeid 1 helgedags - arbeid Kr. Timer Pst. Pst. Pst. 1961 8,05 39,8 81,3 13,9 4,8 1962 8,88 39,1 81,3 13,7 5,0 1963 9,42 38,0 81,6 13,3 5,1 1964 9,82 38,6 81,5 13,4 5,1 Gjennomsnittlig arbeidstid pr. uke for faste arbeidere ved felles- og stuerkontorene var 38,6 timer i 1964 mot 38,0 timer i 1963. Omfanget av nattarbeid og av helgedagsarbeid var omtrent det samme i de to år. Den gjennomsnittlige
29 timefortjeneste for arbeidere ved felles- og stuerkontorene steg med 40 øre eller 4,2 prosent fra 1963 til 1964. Kvartalsvise oppgaver for 1964 og detaljerte årsoppgaver for de enkelte felles- og stuerkontorene er gitt i tabell VII i tabelldelen. 4. Privat landtransport. Norsk Arbeidsgiverforening utarbeider lønnsstatistikk for medlemsbedrifter i transportvirksomhet. Statistikken omfatter transportarbeidere ved engros- og spedisjonsfirmaer, oljeselskaper, bensinstasjoner, rutebilselskaper og hos fisketilvirkere. Oppgavene gjelder vesentlig sjåfører og lagerarbeidere. Statistikken bygger på summariske oppgaver over utbetalt lønn og arbeidde timer i hvert kvartal. Timefortjenesten omfatter overtidsbetaling, betaling for helgedager, skifttillegg etc., men ikke feriepenger og lønn under sykdom. Tabell 29. Gjennomsnittlig timefortjeneste i privat landtransport. Aret 1964 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Av dette Av dette Av dette Av dette Av dette I alt bet. for I alt bet. for I alt bet. for I alt bet. for I alt bet. for bey. bev. bey. bev. bey. hel- hel- hel- hel- helged. ged. ged. ged. ged. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Voksne menn Privat landtransport i alt... 7,60 0,10 7,43 0,12 7,62 0,17 7,57 0,01 7,79 0,08 Av dette arbeidere hos: Grossister og speditører 7,34 0,22 7,23 0,28 7,38 0,39 7,12 0,01 7,63 0,20 Oljeselskaper og bensinstasj. 8,08 0,20 8,06 0,27 8,15 0,39 7,79-8,31 0,16 Rutebilselskaper 7,47 0,01 7,25-7,48 0,03 7,55-7,58 - Det er relativt lite akkordarbeid i privat landtransport. I 1964 utgjorde akkordtimene 8 prosent av alle arbeidde timer. I oljeselskaper og bensinstasjoner var akkordtimeprosenten 19 prosent, ved grossist- og speditørfirmaer 12 prosent og i rutebilselskapene bare 1 prosent. Timefortjenesten i privat landtransport i alt lå i 1964 6 prosent høyere i Oslo enn i landet ellers. Forskjellen i fortjenestenivået i Oslo og i landet ellers var størst i rutebilselskapene. I denne gruppen var fortjenesten i Oslo 11,8 prosent høyere enn i landet ellers. Minst var forskjellen hos grossister og speditører med 4,7 prosent. Tabell 30. Lønnsutviklingen 1961-1964. 1959 = 100. 1961 1962 1963 1964 Voksne menn Privat landtransport i alt 111 123 133 138 Av dette arbeidere hos: Grossister og speditører 111 125 132 136 Oljeselskaper og bensinstasjoner 109 126 135 138 Rutebilselskaper 113 122 135 140
80 VI. Arbeidere i personlig tjenesteyting 1. Arbeidere ved hoteller og restauranter. Norsk Arbeidsgiverforening utarbeider pr. 31. desember hvert år lønnsstatistikk for hotell- og restaurantpersonalet ved sine medlemsbedrifter. Statistikken omfatter månedslonte arbeidere og prosentlont serveringspersonale. Time- eller ukelonte arbeidere, deltidsarbeidere og elever er ikke med i statistikken. Statistikken pr. 31. desember 1963 omfatter 1 363 prosentlonte og 4 282 månedslonte arbeidere. Tabell 31. Lønn for månedslont personale. 1961 1962 1963 Voksne menn Ansatte Månedslønn Ansatte Månedslønn Ansatte Månedslønn Kr. Kr. Kr. Hele landet 682 1 080 854 1 138 755 1 191 Oslo og omegn 415 1 088 506 1 150 456 1 210 Av dette: Kokker 117 1 362 165 1 430 151 1 489 Heisførere mm. 73 962 83 1 025 1 øvrige arbeidere 209 980 235 989 f 279 1 053 Landet ellers 267 1 068 348 1 120 299 1 163 Av dette: Kokker 120 1 212 156 1 260 144 1 295 Heisførere mm. 44 921 67 øvrige arbeidere 101 964 101 1 956 1140 011 f 1 015 Voksne kvinner Hele landet 3 364 848 3 958 877 3 128 931 Oslo og omegn 1 535 907 1 684 943 1 297 993 Av dette: Kokker 383 1 157 407 1 213 297 1 258 Diskedamer mm. 307 889 339 939 '263 998 Tøyværelsesdamer mm. Kaffetraktere 41 965 69 857 80 906 I 27 946 Serveringspers.,værelsesbetj 1 249 862 306 799 336 818 Ryddedamer f 37 945 Rengjøringskvinner 75 824 84 850 59 901 Arbeid i kjøkken og anretning 395 786 438 818 312 875 Landet ellers 1 829 799 2 274 828 1 831 887 Av dette: Kokker 313 1 013 389 1 061 339 1 107 Diskedamer m.m 165 821 229 853 1 182 910 Tøyværelsesdamer mm 2 121 773 2 136 809 107 860 Serveringspers.,værelsesbetj i 535 495 817 744 605 772 Ryddedamer I 22 797 Rengjøringskvinner m.m... 56 765 71 786 39 832 Arbeid i kjøkken og anretning 486 733 681 751 435 811 Restauranthjelp 3 153 776 163 810 169 870 Inkl. syersker. 2 Inkl. kaffetraktere og nattvakter. Ansatt i Norsk Spisevognselskap.
31 Månedslønte arbeidere. For de månedslønte arbeidere gis oppgaver over bruttolønn pr. 31. desember uten fradrag for verdien av eventuell kost og losji i bedriften. Betaling for overtidsarbeid og feriepenger er ikke tatt med. Ved utgangen av 1963 var månedslønnen for voksne menn i Oslo og omegn kr. 1 210 og i landet ellers kr. 1 163. For voksne kvinner var de tilsvarende tall kr. 993 og kr. 887 (se tabell 31). Den gjennomsnittlige månedslønn i alt, i Oslo og omegn og i landet ellers er påvirket av tallet på personer i de enkelte stilinger som er med i statistikken hvert år. Statistikken for 1963 omfatter på grunn av lavere svarprosent et mindre antall arbeidere enn statistikken for 1962. Fortjenestetallene i tabell 31 vil være påvirket av disse forhold. For å få et bedre uttrykk for lønnsutviklingen har en beregnet månedslønnen i 1962 og 1963 med samme antall personer i de enkelte stillinger som i statistikken for 1961. I tabell 32 er lønnsstigningen regnet ut på grunnlag av disse beregnede tall. Fra 1961 til 1963 har månedslønnen steget sterkere for kvinner enn for menn, nemlig med 10,3 prosent for kvinner mot 7,8 prosent for menn. For menn var lønnsstigningen fra 1961 til 1963 noe større i Oslo og omegn enn i landet ellers. Tabell 32. Lønnsutviklingen 1961-1963 for månedslont personale. Stigning 1961-1962 1962-1963 1961-1963 Pst. Pst. Pst. Menn Hele landet 3,7 3,9 7,8 Oslo og omegn 3,3 5,0 8,4 Landet ellers 4,3 2,3 6,7 Kvinner Hele landet 3,8 6,0 10,3 Oslo og omegn 4,3 5,7 10,3 Landet ellers 3,4 6,3 10,3 Tariffene for kost og losji er inkludert i lønnstallene (se tabell 33). Tabell 33. Tariffene for kost og losji. 1963. Oslo Kr. Landet ellers Kr. Full kost 127,00 124,50 Full kost, men ikke på ukentlige fridager 108,00 105,00 Kost i arbeidstiden 87,00 85,00 Enerom 75,00 66,50 2 på, rommet 60,00 51,50
32 I 1963 var det i alt 94 menn og 545 kvinner som bodde i bedriftene, mens 589 menn og 2 150 kvinner bodde utenfor bedriften. Opplysninger manglet for 72 menn og 433 kvinner. De langt fleste av de ansatte 66 prosent av mennene og 62 prosent av kvinnene hadde full kost i bedriften i arbeidstiden (se tabell 34). Tabell 34. Ansatte med full eller delvis kost i bedriften. 1963. Menn Kvinner Full kost 60 319 Full kost, men ikke på ukentlige fridager 6 41 Kost bare i arbeidstiden 496 1 933 Ingen kost 121 402 Uoppgitt 72 433 I alt 755 3 128 Pro sentlønt serveringspersonale. Fra og med 1962 gir lønnsstatistikken for prosentlønt serveringspersonale opplysninger om antall utførte dagsverk og utbetalt lønn i året, og fortjenesten er beregnet som gjennomsnittlig dagsfortjeneste (se tabell 35). Feriepenger, overtidsgodtgjørelse og eventuelle garantibeløp er inkludert i fortjenesten, mens verdien av fri kost i arbeidstiden er holdt utenfor. Ansatte som har hatt en kortere ukentlig arbeidstid enn normalt ved de respektive bedrifter, er ikke tatt med i statistikken. Tabell 35. Utførte dagsverk og gjennomsnittlig dagsfortjeneste. Ansatte 1963 Dagsverk pr. ansatt 1963 Dagsfortjeneste" 1962 1963 Stigning 1962-1963 Kr. Kr. Pst. Menn Hele landet 762 208 91,73 92,29 2 3, 1 Oslo og omegn 490 197 97,94 100,58 2,7 Landet ellers 272 228 78,49 79,38 1,1 Kvinner Hele landet 601 215 68,03 70,45 3,2 Oslo og omegn 321 206 75,59 75,93 0,4 Landet ellers 280 225 61,33 64,70 5,5 Inklusive overtid, garantibelop og feriepenger. 2 Standardberegnet med antall personer i 1962 som vekter. Den gjennomsnittlige dagsfortjenesten dekker over store lønnsforskjeller (se tabell 36).
33 Tabell 36. Ansatte etter dagsfortjeneste. 1963. Menn Kvinner Dagsfortjeneste Oslo og omegn Landet ellers Oslo og omegn Landet ellers Kr. 30 39 1 2 3 40 49 4 3 16 38 50 59 13 23 62 61 60 69 29 40 39 73 70 79 59 83 66 62 80 89 93 60 60 33 90 99 89 31 35 5 100-109 62 14 30 3 110-119 33 7 6 120-129 21 4 1 1 130-139 29 3 2 L40-149 19 1 1 1 150-209 38 1 3 490 272 321 280 VII. Funksjonærer i privat og offentlig virksomhet I 1964 ble det utarbeidd lønnsstatistikk for funksjonærer ved medlemsbedrifter i Norsk Arbeidsgiverforening og for ansatte i varehandel. 1. Bedrifter tilsluttet Norsk Arbeidsgiverforening. Norsk Arbeidsgiverforening har hvert år siden 1953 innhentet oppgaver pr. 1. september over lønninger m. v. for funksjonærer i medlemsbedrifter med 20 eller flere arbeidere. I 1964 var det 1 688 bedrifter med i statistikken., den alt overveiende del industribedrifter. Statistikken omfatter alle funksjonærer med normal arbeidstid ved bedriftene, bortsett fra direktører og disponenter. Tabell 37. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for funksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter. Månedsfortjeneste pr. 1. september 1959 -= 100 1959 1962 1963 1964 1962 1963 1964 Kr. Kr. Kr. Kr. Menn Tekniske funksjonærer' 1 706 2 018 2 133 2 280 118 125 134 Arbeidsledere 1 563 1 845 1 955 2 073 118 125 133 Kontorfunksjonærer 1 564 1 894 1 986 2 107 121 127 135 Butikkfunksjonærer 1 215 1 481 1 543 1 592 122 127 131 Lagerfunksjonærer 1 270 1 515 1 583 1 676 119 125 132 Kvinner Arbeidsledere 1 041 1 268 1 339 1 393 122 129 134 Kontorfunksjonærer 927 1 114 1 172 1 249 120 126 135 Butikkfunksjonærer 854 1 064 1 114 1 183 125 130 139 Eksklusive overingeniører. 3 Lønnsstatistikk 1964.
34 Tabell 38. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste' etter alder og høyere utdannelse for kontorfunksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter. 1. september 1964. I alt Med handelshøyskole Med embetseksamen Funksjonærer Månedsfortj. Funksjonærer Månedsfortj. Funksjonærer Kr. Kr. Kr. Månedsfortj. Menn Kontorfunksjonærer i ledende stilling 1 863 3 302 164 3 657 73 4 086 30-39 år 469 3 187 87 3 415 22 (3 845) 40-49 år 737 3 349 65 4 007 33 4 177 50-59 år 428 3 373 8 13 (4 258) 60-69 år 209 3 322 4 Kontorfunksjonærer med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansvar 3 096 2 402 83 2 562 25-29 år 198 2 219 33 2 346 30-39 år 940 2 384 44 2 663 Tallene i parentes er et gjennomsnitt for 10-24 ansatte. Tabell 39. Gjennomsnittlig månedsfortjenestel etter alder og teknisk utdannelse for funksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter. 1. september 1964. Med teknisk høgskole Med toårig teknisk skole Funksjonærer Månedsfortj. Funksjonærer Månedsfortj. Kr. Kr. Menn Overingeniører 401 4 498 55 4 118 30-39 år 53 4 050 3 40-49 år 180 4 413 23 (4 129) 50-59 år 122 4 702 19 (4 198) 60-69 år 46 4 804 10 (4 104) Tekn. funksj. i ledende stilling 820 3 514 537 3 117 30-39 år 306 3 284 125 3 052 40-49 år 318 3 645 277 3 092 50-59 år 129 3 748 92 3 232 60-69 hr 59 3 559 40 3 229 Tekn. funksj. i gruppelederstilling 591 2 887 1 370 2 566 25-29 år 67 2 450 26 2 280 30-39 år 349 2 865 528 2 523 40-49 år 102 3 169 568 2 602 50-59 år 49 3 076 172 2 615 60-69 år 24 (2 859) 76 2 590 Tekn. funksj. med selvstendig arbeid 338 2 230 2 430 2 134 25-29 år 177 2 103 365 1 965 30-39 år 134 2 392 1 247 2 124 40-49 år 13 (2 554) 579 2 233 Arbeidsledere i sjefsstilling 43 3 863 120 3 060 Kontorfunksjonærer i ledende stilling 40 4 099 1 Tallene i parentes er et gjennomsnitt for 10-24 ansatte.
35 I alt var det i 1964 sysselsatt ca. 73 000 funksjonærer i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter. Undersøkelsen omfatter i alt 50 564 funksjonærer (38 569 menn og 11 995 kvinner). Stillingsgrupperingen for kontorfunksjonærer bygger på overenskomsten mellom Norsk Arbeidsgiverforening og Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund. Funksjonærene er gruppert etter en yrkesnomenklatur som omfatter 6 hovedgrupper. Innen hver gruppe er funksjonærene spesifisert etter bedriftens betegnelse på deres stillinger. Fra september 1963 til september 1964 gikk månedsfortjenesten opp med 3,2-6,9 prosent (se tabell 37). Det ble også hentet inn opplysninger om funksjonærenes utdannelse (se tabell 38 og 39). Tallet på funksjonærer med høyere utdannelse er sannsynligvis noe for lavt, fordi ikke alle bedrifter hadde besvart dette spørsmålet. Tabell VIII og IX i tabelldelen gir mer detaljerte oppgaver fra Norsk Arbeidsgiverforenings statistikk. 2. Varehandel. Lonnsstatistikk for ansatte i varehandel er utarbeidd årlig fra og med 1957, bortsett fra i 1963. Statistikken i 1957, 1960, 1961, 1962 og 1964 omfatter stort sett alle bedrifter i,engros- og detaljhandel som sysselsatte minst 3 personer. I 1958 og 1959 bygde statistikken på et utvalg på om lag 1/3 av de bedrifter som var med i 1957-undersøkelsen. Statistikken for 1964 omfatter i alt 16 241 bedrifter med 70 403 ansatte. De bedrifter som omfattes av Norsk Arbeidsgiverforenings lønnsstatistikk, er her holdt utenfor. Statistikken omfatter ansatte fra og med 18 år til og med 69 år med normal arbeidstid. Den gjennomsnittlige månedsfortjeneste pr. 1. mars 1964 var for menn kr. 1 586 og for kvinner kr. 1 025. Av dette var kontantlønnen henholdsvis kr. 1 477 og kr. 1 009. Tabell 40 viser lønnsutviklingen siden 1960 for enkelte stillingsgrupper. Tabell X i tabelldelen viser månedsfortjenesten etter stillingsgrupper og alder. I tabell XI er gitt fortjene3tetall etter stillingsgruppe og bedriftens beliggenhet. Detaljerte oppgaver over månedsfortjenesten etter foretaksstørreise og de ansattes alder og etter næringsgruppe og handelsfelt er tidligere offentliggjort i stensilpublikasjonen Lønnsstatistikk for ansatte i varehandel pr. 1. mars 1964 (NOS A 113).
36 Tabell 40. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i varehandel etter stillingsgrupper. Ansatte 1964 30. april 1960 Månedsfortjeneste 1960= 100 1. mars 1962 1. mars 1964 1. mars 1962 1. mars 1964 Menn Ansatte i alt 39 367 1 238 1 424 1 586 115 128 Kontorfunksjonærer 6 981 1 531 1 772 1 978 116 129 I ledende stilling 2 174 1 962 2 474 2 727 126 139 Med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansvar 2 005 1 653 1 841 1 981 111 120 Med kvalifisert arbeid 2 070 1 253 1 397 1 503 112 120 Med mer rutinepreget arbeid 732 962 1 055 1 088 110 113 Butikkfunksjonærer 12 226 1 095 1 264 1 400 115 128 Høyere butikkfunksjonærer. 3 785 1 377 1 547 1 725 112 125 Lavere butikkfunksjonærer 8 441 996 1 145 1 254 115 126 Lagerfunksjonærer 6 018 1 138 1 323 1 442 116 127 Høyere lagerfunksjonærer 1 651 1 379 1 580 1 743 115 126 Lavere lagerfunksjonærer 4 367 1 047 1 214 1 328 116 127 Transportarbeidere 7 623 999 1 177 1 299 118 130 Salgsfunksjonærer 5 174 1 640 1 878 2 141 115 131 Vaktmestere, bud 433 748 806 894 108 120 Kvinner Ansatte i alt 31 036 797 916 1 025 115 129 Kontorfunksjonærer 8 337 922 1 050 1 171 114 127 I ledende stilling 55 1 693 2 096 2 461 124 145 Med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansvar 508 1 363 1 570 1 760 115 129 Med kvalifisert arbeid 3 134 1 039 1 190 1 340 115 129 Med mer rutinepreget arbeid 4 640 791 884 977 112 124 Butikkfunksjonærer 21 603 737 856 956 116 130 Høyere butikkfunksjonærer 885 1 077 1 213 1 369 113 127 Lavere butikkfunksjonærer 20 718 725 841 939 116 130
English summary In this publication the wage statistics for 1964 are presented. Wage statistics for agriculture and forestry. The statistics for workers in agriculture and forestry are prepared yearly, and are based on information from four farmers in each district. The average wages refer to wages usually paid in each occupation. Wage statistics for workers in mining and manufacturing. Since 1950 the Central Bureau of Statistics has prepared two sets of wage statistics for workers in mining and manufacturing. 1) The quarterly statistics of average hourly earnings are based on a sample of the larger establishments in each manufacturing group. About 70-80 per cent of the workers in each group are included. The estimated figures on earnings include time-work, piece- and premium work, payment for overtime and payment for public holidays. The establishments are classified by collective agreement groups, and the grouping therefore differs somewhat from the International Standard Industrial Classification. The quarterly wage statistics indicate the development of wages and average level of wages for adult male and female workers in different manufacturing groups. 2) The wage censuses give data on hourly rates of wages, total hourly earnings, earnings on piece-work, on premium systems and on shiftwork by various occupational groups. The dispersion of individual wages is shown in separate tables. The censuses in 1957 and 1960 also give data on hourly earnings by age and by districts. There was no wage census in 1964. Hours of work in mining and manufacturing. From the first quarter 1957 quarterly figures are given on actual hours worked per week in manufacturing industries by branches. The figures relate to the number of hours actually worked per week in each quarter, including all overtime but excluding recognized intervals for meals etc. Wage statistics for workers in private construction. Quarterly statistics on average hourly earnings for workers in private construction industries have been prepared since 1940. Data are collected from enterprises which are member of the Norwegian Employers' Confederation. The statistics cover only about 1/3 of the workers engaged in building construction, while the greater part of workers engaged in other private construction are included. Wage statistics for workers in public construction. Wage data are given for all workers employed by the Marine Lights and Harbour authorities, State railway construction work, construction of public power plants, public road and street construction and in construction work for telegraph services. The
38 data collected refer to the third quarter of the year, except for harbour services, where the data refer to the constuction season. Wage statistics for seamen on board ships in ocean transport. Since 1948, the Central Bureau of Statistics in co-operation with the Employers' Shipping Association (foreign trade) has prepared wage statistics for seamen on board ships in foreign trade. From 1948 to 1953 the data were given for November each year. From 1955 the data were collected yearly for the month of March. The statistics were not compiled for 1963. These statistics provide figures on average monthly earnings with specifications of contractual wages, payment for overtime and other additional earnings. The data cover shipmasters, mates, engineers, deck and engine crew, wireless operators, kitchen and other service personnel. The statistics also give figures on average food expenditure per head by different trade routes. Wage statistics for seamen in coasting trade. Wage statistics for seamen on board ships in coasting trade have been prepared for the month of November each year since 1951 in the same way as for seamen on board ships in foreign trade. These statistics do not cover ships of less than 100 gross tons, neither fishing and sealing vessels nor small carriers, whaling vessels, salvage vessels and lake vessels. Wage statistics for longshoremen. Wage statistics for longshoremen are prepared on a quarterly basis since 1951. The statistics show the total hourly earnings for standing longshoremen and hourly earnings for all longshoremen on piece-work. The hourly earnings have also been estimated for the different districts of the country. Wage statistics in private land transport. The wage statistics for workers in private land transport are prepared by the Norwegian Employers' Confederation. The figures are based on the same kind of data as the quarterly statistics for workers in mining and manufacturing. Wage statistics for workers in hotels and restaurants. The Norwegian Employers' Confederation prepares at 31 December wage statistics for workers in hotels and restaurants. The statistics cover salaried employees and workers on commission basis. Wage statistics for salaried employees. The Norwegian Employers' Confederation prepares yearly statistics on monthly salaries as at 1 September each year. Information is collected from members employing 20 workers or more, mainly in manufacturing and mining. The average monthly salaries comprise the monthly rate and the value of any payments in kind, fuel and electricity, but not payment for overtime. Separate figures on the average monthly salaries are given for main occupational groups and occupations by age and by size of the establishments. For employees in wholesale and retail trade a wage census was taken at 30 April 1957. The census covered all establishments with more than 2 employees. In 1958 and 1959 the wage censuses were based on a sample of those establishments covered in 1957. The wage censuses in 1960, 1961, 1962 and 1964 cover all establishments with more than 3 employees. No census was taken in 1963. Monthly earnings are defined as the monthly salary at 1 April *including payments in kind plus 1/12 of premium bonuses etc. in the previous year. The main tables only include employees between 18 and 69 years of age with normal working-hours. Figures are given by sex, age, occupation, size of the establishment and by districts. For employees in banking and insurance wage censuses were taken in
39 1957, 1959, 1960, 1962 and 1963. Included in these statistics are savings banks with salary payments of 50 000 kr. or more and other establishments with more than 3 employees. No census was taken in 1964. For local government employees wage statistics were prepared at 1 January 1958, 1959, 1960 and 1962. The statistics cover local government districts with more than 2 000 inhabitants and give the average monthly earnings by occupation, age and by district. The monthly earnings are defined as fixed gross monthly salary including payments in kind and the value of fixed additional payments per month, such as fixed overtime payment and payment for operating special machines. Payment for overtime work other than fixed overtime payment is not included in the average monthly earnings. Special figures are given, however, on the average monthly overtime payment in 1961. The statistics were not compiled for 1963 and 1964. For central government employees wage statistics were prepared at 1 March 1959 and 1963. The statistics give the average monthly gross salaries by service, occupation, sex and age. The monthly gross salaries are defined as fixed gross salaries according to scale, including age increments and other fixed increments, and 1/12 of the temporary and varying supplements, excluding overtime payment, paid in the preceding calendar year. Special figures are given, however, on the average monthly overtime payment in the preceding calendar year. The statistics were not compiled for 1964. For employees in publicly maintained schools wage statistics were prepared at 30 June 1959 and 1963. The statistics give the average monthly gross salaries by different types of schools, occupation and by age. The average monthly gross salaries are defined as for central government employees. For employees in health services (public and private) wage statistics were prepared at 1 September 1963. The statistics give the average monthly gross salaries by occupation and by age. The average monthly gross salaries are defined as for employees in other wage statistics. The statistics were not compiled for 1964.
Tabeller
42 Tabell I. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken 1964. Industrigrupper Voksne menn 1000 Kr. Av dette bet. for hev. helged., 1. og 17. mai Voksne kvinner Timefortj. Tidsrom Timeverk Timeverk Timefortj. Av dette bet. for bey. helged., 1. og 17. mai Kr. I 1000 Kr. Kr. Industri i alt Bergverk 236 954 60 778 58 712 54 912 62 552 5 695 1 461 1 433 1 330 1 471 0,22 Næringsmiddelindustri Aret 1964 12 667 7,56 6 130 5,53 0,18 1. kv. 3 231 7,35 0,29 1 525 5,37 0,28 2. 3. 4.»»» 3 155 3 037 3 244 7,65 7,51 7,71 0,37 1 503 5,55 0,21 0,02 1 465 5,57 0,11 0,19 1 637 5,63 0,13 Slakterier, polsemakerier Meierier Mjølkekondenseringsfabrikker Aret 1964 2.»» 3.» 4.»» Aret 1964 2.» 3. >> 4.» Aret 1964 2.»» 3.»» 4.»» Aret 1964 2.»» 3.»» 4.» Aret 1964 2.» 3.» 4.» 2 694 665 639 626 764 3 169 787 833 790 759 Frukt- og grønnsakkonservesfabrikker Aret 1964 442 6,71 542 5,24 0,16 0,19 105 6,55 0,32 133 5,20 0,27 2. 3. 4.»»»»» 100 122 115 6,74 6,78 6,78 0,33 110 5,25 0,27 142 5,20 0,12 157 5,32 0,10 250 64 65 63 58 8,41 8,20 8,57 8,33 8,54 9,04 8,90 9,23 8,88 9,14 8,04 7,64 8,11 8,00 8,39 6,78 6,74 6,91 6,64 6,82 7,58 7,66 7,91 7,38 7,37 0,21 41 009 5,95 0,20 0,30 10 780 5,79 0,29 0,43 10 360 6,02 0,35 0,01 8 879 5,93 0,02 0,11 10 990 6,06 0,13 0,22 0,34 0,39 0,14 0,22 506 5,61 0,17 0,32 118 5,35 0,23 0,41 120 5,77 0,31 124 5,63 0,15 144 5,69 0,12 0,14 520 5,61 0,11 0,18 126 5,60 0,15 0,27 146 5,74 0,21 138 5,48 0,12 110 5,60 0,09 0,24 0,50 0,33 0,11 Hermetikkfabrikker... Aret 1964 2.» 3.» 4.» 883 233 222 198 230 6,66 6,47 6,67 6,67 6,81 0,22 1 811 5,14 0,21 0,28 428 4,93 0,33 0,28 438 5,10 0,15 0,11 447 5,29 0,22 0,20 498 5,23 0,15 Hanclelsmoller Aret 1964 1 645 8,09 0,25 0,30 443 7,88 0,48 2.»» 393 8,21 3.»» 407 7,97 4. >> 402 8,28 0,23
43 Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken 1964. Industrigrupper Voksne menn Voksne kvinner Tidsrom Av dette Av dette bet. for bet. for Timeverfortjverfortj. Time- Time- Time- bev. bev. helged., helged., 1. og 17. mai 1. og 17. mai 1000 Kr. Kr. 1000 Kr. Kr. Bakerier og konditorier Aret 1964 2.»» 3.»» 4.»» Kjeks- og flatbrodfabrikker Aret 1964 2.»» 3.»» 4.»» Margarinfabrikker Aret 1964 2.»» 3.»» 4.»» Sjokolade- og dropsfabrikker... Aret 1964 2.»» 3.»» 4.»» Drikkevareindustri Bryggerier og mineralvannfabr.. Aret 1964 2.»» 3.»» 4.»» Tobakksindustri Aret 1964 2.»» 3.»» 4.»» Tekstilindustri Aret 1964 2. i» 3.»» 4.»» Ullvarefabrikker Aret 1964 2.»» 3.»» 4.»» Bomull-, jute- og linvare fabrikker Aret 1964 2.»» 3.»» 4.»» 1 414 7,98 0,24 368 7,74 0,31 360 8,09 0,42 320 8,02 366 8,08 0,23 560 7,78 0,25 491 6,15 0,21 145 7,66 0,39 124 6,03 0,28 145 7,94 0,43 147 6,26 0,37 138 7,66 113 6,09 132 7,85 0,19 107 6,21 0,19 637 8,03 0,22 183 6,23 0,20 165 7,79 0,30 51 5,88 0,27 160 8,05 0,37 46 6,31 0,39 147 7,80 38 6,20 165 8,48 0,19 48 6,52 0,13 973 8,87 0,24 1 834 6,87 0,21 256 8,78 0,39 482 6,73 0,31 238 9,02 0,36 436 6,92 0,34 226 8,70 407 6,74 253 8,96 0,22 509 7,09 0,18 3 490 7,86 0,22 313 6,14 0,19 842 7,56 0,25 79 5,81 0,24 859 8,10 0,42 80 6,30 0,36 864 7,75 76 6,12 925 8,02 0,19 78 6,34 0,17 668 7,93 0,23 969 6,46 0,21 172 7,83 0,36 249 6,34 0,30 170 8,12 0,41 253 6,59 0,38 150 7,78 219 6,34 176 7,97 0,15 248 6,56 0,16 6 803 7,47 0,21 8 384 5,73 0,19 1 824 7,29 0,28 2 294 5,55 0,26 1 720 7,50 0,40 2 112 5,74 0,35 1 522 7,47 1 744 5,76 1 737 7,62 0,14 2 234 5,86 0,13 2 987 7,26 0,21 3 381 5,69 0,18 801 7,05 0,28 919 5,51 0,26 758 7,25 0,39 863 5,71 0,35 679 7,28 730 5,72 749 7,45 0,15 869 5,81 0,12 1 681 7,60 0,22 1 441 5,89 0,19 437 7,41 0,28 367 5,75 0,23 419 7,54 0,39 372 5,87 0,35 387 7,58 322 5,91 438 7,86 0,19 380 6,04 0,18
44 Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken 1964. Industrigrupper Tidsrom Voksne menn Voksne kvinner Av dette Av dette bet. for.. Timeverfortjverfortj. Time- Time- bet. for Time- bev. bev. helged., helged., 1. og 17. mai 1. og 17. mai 1000 Kr. Kr. 1000 Kr. Kr. Trikotasjefabrikker Aret 1964 731 7,48 0,21 2 369 5,70 0,19 229 7,31 0,31 706 5,52 0,28 2.»» 171 7,62 0,37 560 5,71 0,34 3.»» 154 7,45-449 5,70-4.»» 177 7,52 0,14 654 5,85 0,12 Diverse tekstil Aret 1964 1 404 7,69 0,20 1 193 5,66 0,19 357 7,55 0,26 302 5,44 0,24 2.»» 372 7,79 0,46 317 5,70 0,38 3.»» 302 7,70-243 5,77-4.»» 373 7,73 0,09 331 5,74 0,12 Skotøyindustri Skofabrikker Aret 1964 1 588 8,07 0,21 1 175 5,84 0,19 429 7,88 0,26 316 5,65 0,25 2.»» 400 8,29 0,43 300 5,97 0,36 3.»» 342 7,90-248 5,78-4.»» 417 8,20 0,16 311 5,94 0,15 Kledningsindustri Aret 1964 2 211 7,82 0,22 9 219 5,94 0,19 587 7,63 0,31 2 470 5,79 0,28 2.»» 555 7,88 0,41 2 367 6,02 0,36 3.»» 484 7,82-1 912 5,93 - Av dette: 4.»» 585 7,96 0,16 2 470 6,03 0,12 Buntmakerier og pelsvarefabr.. Aret 1964 89 8,21 0,23 266 5,62 0,17 24 8,00 0,38 71 5,48 0,26 2.»» 23 8,09 0,39 68 5,51 0,29 3.»» 18 8,19-54 5,61-4.»» 24 8,57 0,16 73 5,87 0,11 Hatte- og luefabrikker Aret 1964 89 8,03 0,24 401 5,48 0,19 a 24 7,38 0,14 112 5,25 0,24 2.»» 21 8,02 0,57 96 5,62 0,36 3.»» 20 8,62-84 5,51 0,01 4.»» 24 8,11 0,25 109 5,55 0,14 Konfeksjonsfabrikker Aret 1964 1 710 7,71 0,21 7 981 5,96 0,19 453 7,53 0,29 2 127 5,80 0,28 2.»» 434 7,81 0,41 2 064 6,04 0,37 3.»» 371 7,68-1 650 5,94-4.»» 452 7,81 0,15 2 140 6,04 0,12 Bygningstrevareindustri Aret 1964 9 675 7,80 0,20 - - - 2 351 7,63 0,30 - - - 2.»» 2 390 7,91 0,34 - - - 3.»» 2 385 7,72 0,02 - - 4.»» 2 549 7,94 0,15 - - Sagbruk, høvlerier og kassefabr Aret 1964 5 643 7,42 0,20 - - - 1 387 7,27 0,32 - - 2.»» 1 393 7,51 0,25 - - - 3.»» 1 394 7,34 0,04 - - - 4.»» 1 469 7,54 0,17 - - -
45 Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken 1964. Industrigrupper Av Av dette dette bet. for bet. for Timeverfortjverfortj. Time- Time- Time- bev. bey. helged., helged., 1. og 1. og 17. mai 17. mai 1000 I Kr. Kr. I 1000 Kr. I Kr. Tidsrom Voksne menn Voksne kvinner Bygningsplatefabrikker Bygningssnekkerier Møbel- og annen trevareindustri Møbelfabrikker Annen trevareindustri Treforedlingsindustri Tresliperier Cellulosefabrikker Papirfabrikker Aret 1964 1 918 8,15 0,24 459 8,05 0,33 2.» # 464 8,29 0,47 3. # # 496 8,06 4.» # 499 8,19 0,14 Aret 1964 1 883 8,48 0,21 1. kv. # 456 8,24 0,26 2.» # 477 8,63 0,48 3. #» 438 8,39 4.»» 512 8,64 0,10 Aret 1964 4 577 8,11 0,22 620 6,59 0,22 1 209 7,91 0,32 162 6,33 0,33 2.» # 1 112 8,15 0,44 147 6,59 0,41 3. # # 997 7,95 132 6,48-4.» # 1 259 8,42 0,13 179 6,95 0,13 Aret 1964 3 357 7,95 0,22 205 5,99 0,17 1. kv. # 864 7,74 0,30 50 5,82 0,29 2. # # 790 8,00 0,44 45 6,03 0,31 3.» # 747 7,81 49 6,02 4.» # 956 8,26 0,13 61 6,09 0,09 Aret 1964 1 220 8,75 0,24 415 6,98 0,25 1. kv. # 345 8,59 0,38 112 6,66 0,36 2. #» 322 8,76 0,46 102 6,96 0,48 3. # # 250 8,54 83 6,78 4.»,» 303 9,10 0,13 118 7,52 0,15 Aret 1964 30 564 8,29 0,22 2 251 6,32 0,20 1. kv. # 7 886 8,10 0,27 587 6,17 0,27 2.» # 7 664 8,39 0,41 570 6,41 0,38 3.» # 7 090 8,22 511 6,21 4. #» 7 924 8,46 0,19 583 6,49 0,16 Aret 1964 2 053 7,63 0,22 1. kv. # 529 7,40 0,29 2. #» 512 7,69 0,35 3.» # 474 7,62 4. # 538 7,79 0,22 Aret 1964 13 420 8,35 0,21 1. kv. # 3 429 8,10 0,25. 2.»» 3 378 8,48 0,40.. 3. #» 3 157 8,29 4. #» 3 456 8,53 0,18 Aret 1964 15 091 8,33 0,22 1 383 6,26 0,20 1. kv. # 3 928 8,18 0,27 363 6,12 0,27 2.»» 3 774 8,41 0,42 340 6,31 0,38 3.»» 3 459 8,23 309 6,15 4. #» 3 930 8,49 0,19 371 6,45 0,16
46 Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken 1964. Voksne menn Voksne kvinner Industrigrupper Papir- og pappvareindustri Grafisk industri Avistrykkerier Boktrykkerier Litografiske og kjemigr. bedrifter Bokbinderier Lær- og lcervareindustri Garverier Lærvarefabrikker Timefortj. Tids- TOM Aret 1964 2.»» 3.»» 4.»» Aret 1964 2.»» 3. 4.» Aret 1964 2.»» 3. 4.» Aret 1964 1. kv. 2.»» 3.»» 4.»» Aret 1964 2.»» 3.»» 4.»» Aret 1964 1. kv. 2.»» 3. 4.»» Aret 1964 1. kv. 2. 3.»» 4.»» Aret 1964 1. kv. 2.» 3.»» 4.»» Aret 1964 1. kv. 2.»» 3.» 4.» Av dette bet. for bev. helged., 1. og 17. mai Timeverk Timefortj. Timeverk Av dette bet. for hev. helged., 1. og 17. mai 1000 Kr. Kr. 1000 Kr. Kr. 1 911 8,90 0,32 1 312 6,31 0,23 495 8,74 0,48 343 6,17 0,33 467 9,02 0,55 319 6,50 0,40 431 8,75 283 6,19 518 9,10 0,24 367 6,37 0,18 6 705 9,80 0,30 1 436 6,52 0,22 1 713 9,61 0,39 366 6,27 0,27 1 678 9,95 0,52 362 6,71 0,40 1 489 9,57 313 6,37 1 825 10,08 0,27 395 6,71 0,19 2 134 11,05 0,29 148 7,89 0,22 533 10,87 0,40 37 7,72 0,31 526 11,14 0,46 38 7,92 0,35 493 10,90 33 7,90 582 11,30 0,29 40 8,03 0,21 2 972 9,43 0,31 350 6,47 0,22 760 9,23 0,40 88 6,24 0,28 738 9,59 0,54 80 6,66 0,42 656 9,15 80 6,31 818 9,74 0,28 102 6,67 0,19 883 9,91 0,30 115 5,84 0,20 230 9,71 0,39 25 5,53 0,19 227 10,09 0,56 32 6,09 0,41 187 9,77 28 5,79 239 10,06 0,25 30 5,95 0,18 716 8,76 0,27 823 6,52 0,21 190 8,57 0,32 216 6,26 0,26 187 8,91 0,52 212 6,73 0,39 153 8,48 172 6,36 186 9,08 0,23 223 6,74 0,18 1 158 8,02 0,22 438 6,11 0,20 307 7,86 0,28 113 5,91 0,31 296 8,19 0,48 115 6,21 0,40 240 7,84 93 6,02 315 8,20 0,10 117 6,30 0,08 711 7,95 0,21 190 7,76 0,27 181 8,12 0,45 146 7,78 194 8,12 0,12 383 8,27 0,23 290 6,40 0,23 99 8,17 0,30 77 6,23 0,38 98 8,45 0,54 76 6,54 0,47 80 8,04 60 6,25 106 8,43 0,06 77 6,56 0,08
47 Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken 1964. Industrigrupper Timeverk Tidsrom Voksne menn Av dette bet. for hev. helged., 1. og 17. mai Timefortj. Timefortj. Timeverk Voksne kvinner Av dette bet. for bov. helged., 1. og 17. mai 1000 Kr. I Kr. 1000 I Kr. I Kr. Hanskefabrikker Aret 1964 2.»» 3.»» 4.»» Kjemisk og elektrokj. industri. Aret 1964 2.»» 3.»» 4.»» 64 7,15 0,16 18 6,86 0,21 17 7,16 0,33 14 7,05 15 7,51 0,11 34 852 8,25 0,16 9 354 8,07 0,21 8 270 8,36 0,34 8 278 8,19 8 950 8,38 0,07 117 5,39 0,12 28 5,11 0,17 31 5,43 0,27 26 5,42 32 5,60 0,05 2 377 5,99 0,19 649 5,85 0,31 605 6,10 0,36 504 5,95 619 6,07 0,09 2 Gummivarefabrikker 916 Aret 1964 8,34 0,22 2.» 3.»» 4.»» Elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri Aret 1964 2.»» 3. 4.»» 784 8,33 0,42 726 8,44 0,39 639 8,18 767 8,40 0,07 24 938 8,35 0,14 6 761 8,17 0,17 5 821 8,51 0,35 5 983 8,24 6 373 8,46 0,05 975 5,84 0,19 271 5,82 0,39 252 5,90 0,32 203 5,76 249 5,89 0,06 Sprengstoffabrikker Aret 1964 2.»» 3.»» 4.»» 1 143 8,62 0,20 309 8,50 0,21 288 8,82 0,45 247 8,42 299 8,74 0,14 212 6,36 0,18 52 6,23 0,17 54 6,66 0,47 44 6,28 62 6,25 0,09 Tranraffinerier Aret 1964 2.» 3.»» 4.»» 383 7,48 0,25 103 7,24 0,32 88 7,57 0,43 82 7,29 110 7,80 0,23 Sildoljefabrikker Aret 1964 2.»» 3.»» 4.»» 1 085 7,47 274 7,26 244 7,19 0,03 293 7,81 274 7,63 Olje- og fettraffinerier Aret 1964 2.»» 3.» 4.»» 1 936 8,53 0,23 500 8,35 0,33 487 8,50 0,40 456 8,57 493 8,69 0,17 Farmasøytisk industri Aret 1964 2.»» 3.»» 4.»» 226 8,68 0,27 60 8,46 0,43 48 8,55 0,49 48 8,96 70 8,74 0,15 260 6,09 0,22 70 6,03 0,40 58 6,12 0,38 55 6,01 77 6,18 0,11
48 Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken 1964. Industrigrupper 1000 Voksne menn Kr. Av dette bet. for bey. helged., 1. og 17. mai Kr. 1000 Voksne kvinner Tidsrom Timeverk Timefortj. Timeverk Timefortj. Kr. Av dette bet. for bey. helged., 1. og 17. mai Kr. Såpe- og lysfabrikker Aret 1964 2.»» 3. # * 4.»» 615 161 153 139 162 8,11 7,93 8,22 8,04 8,25 0,24 0,32 0,47 0,15 558 157 144 115 142 6,11 5,84 6,32 6,09 6,20 0,19 0,26 0,40 0,11 Maling- og lakkfabrikker Aret 1964 1. kv. 2.» 3.» 4.» Jord- og steinvareindustri Aret 1964 1. kv. # 2. 3. 4.» Teglverk Aret 1964 1. kv. 2. # 3.» 1 4.» Glassverk Aret 1964 1. kv. # 2.» 3.» 4.» Porselens- og fajansefabrikker Aret 1964 2.» # 3. # 4.» Keramikkfabrikker Aret 1964 1. kv. # 2.» 3. # 4.» Sementfabrikker Aret 1964 2.»» 3. # 4.»» Sementvarefabrikker Aret 1964 2. #» 3.» # 4.»» 1 348 7,96 0,23 178 6,27 0,18 334 7,41 0,37 46 5,68 0,28 351 8,28 0,40 50 6,35 0,36 331 7,91 40 6,53 332 8,22 0,13 42 6,53 0,09 9 255 8,60 0,22 1 147 5,70 0,20 2 291 8,21 0,28 285 5,53 0,26 2 338 8,70 0,38 287 5,76 0,43 2 147 8,62 0,05 247 5,62 2 479 8,86 0,17 328 5,88 0,11 987 7,67 0,19 200 7,41 0,23 258 7,55 0,27 273 7,80 0,04 256 7,92 0,20 1 776 8,55 0,18 213 6,27 0,21 458 8,32 0,24 51 6,03 0,29 470 8,75 0,36 56 6,42 0,45 366 8,47 45 6,21 482 8,65 0,10 61 6,40 0,08 1 410 8,51 0,25 i94 5,73 0,20 354 8,28 0,26 223 5,54 0,24 344 8,67 0,56 224 5,83 0,45 298 8,36 192 5,61 414 8,74 0,16 255 5,92 0,11 154 7,20 0,20 40 5,01 0,18 41 6,61 0,30 11 5,01 0,31 40 7,71 0,36 7 4,77 0,27 36 7,31 10 5,10 37 7,16 0,12 12 5,17 0,13 2 086 9,55 0,21 533 8,78 0,29 479 9,68 0,46 487 9,60 587 10,15 0,10 778 9,59 0,24 181 9,35 0,41 217 9,33 0,17 212 9,79 0,26 168 9,88 0,13
49 Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken 1964. Industrigrupper Tidsrom 1000 Voksne menn Kr. Av dette bet. for bev. helged., 1. og 17. mai Kr. Voksne kvinner Timeverk Timefortj. Timeverk Timefortj. Av dette bet. for bev. helged., 1. og 17. mai 1000 Kr. Kr. Kalkbrott, kalkverk og mørtelverk Aret 1964 2.»» 3.»» 4.»» 429 112 103 103 111 8,21 7,94 8,38 8,04 8,46 0,23 0,20 0,49 0,21 Kvarts- og feltspatbrott.. Steinbrott- og hoggerier Metallindustri Jernverk, valseverk Metallvarefabrikker Støperier Mekaniske verksteder Stålskipsbyggerier 4 - Lønnsstatistikk 1964. Aret 1964 2.»» 3.»» 4.»» Aret 1964 2.» 3.». Aret 1964 1. kv. 2.» 3.»» 4.»» Aret 1964 2.» 3.» 4.» Aret 1964 2.» 3.» 4.» Aret 1964 2.» 3.»» 4.»» Aret 1964 2.»» 3. 4.»» Aret 1964 2.»» 3.» 4. 1 029 8,14 0,22 252 7,92 0,34 262 8,09 0,34 236 8,18 279 8,38 0,21 606 8,73 0,25 160 8,11 0,26 165 9,07 0,47 136 8,75 0,02 145 8,99 0,24 105 135 8,85 0,21 5 181 6,89 0,23 26 626 8,62 0,32 1 327 6,81 0,42 26 205 9,10 0,49 1 325 7,08 0,46 24 126 8,77 1 118 6,74 28 178 8,90 0,04 1 411 6,92 0,02 6 004 9,26 0,18 1 519 9,15 0,27 1 520 9,43 0,44 1 323 9,15 1 642 9,30 15 527 8,43 0,21 1 879 6,40 0,20 3 942 8,29 0,36 479 6,25 0,36 3 919 8,66 0,49 487 6,56 0,44 3 402 8,31 400 6,33 4 264 8,47 513 6,47 0,01 6 136 9,03 0,21 1 580 8,79 0,32 1 536 9,26 0,52 1 383 8,92 1 637 9,13 17 639 8,84 0,22 4 261 8,62 0,36 4 208 9,07 0,51 4 498 8,79 4 672 8,87 0,01 28 399 8,73 0,21 7 164 8,52 0,28 7 206 9,00 0,55 6 416 8,58 7 613 8,81 0,01
50 Tabell I (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste i industrien. Kvartalsstatistikken 1964. Industrigrupper TO111 Voksne menn Voksne kvinner Tids- Av dette Av dette bet. for Timefortj. bet. for Timeverfortjverk Time- Time- bev. bev. helged., helged., 1. og 17. mai 1. og 17. mai 1000 Kr. Kr. 1000 Kr. Kr. Treskipsbyggerier Aret 1964 2 093 7,46 0,15 - - - 516 7,20 0,17. - 2.»» 535 7,73 0,38 3.»» 452 7,63 0,01. 4.»» 590 7,28 0,04 Karosserifabrikker Aret 1964 966 8,45 0,20 267 8,14 0,23 - - -- 2.»» 202 8,50 0,48 - - - 3.»» 219 8,56 - - 4.»» 278 8,59 0,07 - - - Bilverksteder Aret 1964 2 668 8,57 0,20. 686 8,26 0,28 - - 2.»» 673 8,80 0,36 _. 3.»» 653 8,51 - _a_ 4.»» 656 8,71 0,14 - - Flyverksteder (sivile) Aret 1964 2 234 9,30 0,16........ 613 8,95 0,17... 2.»» 521 9,35 0,38......... 3.»» 542 9,45 -......... 4.»» 558 9,45 0,10... Radiofabrikker Aret 1964 1 304 9,24 0,26 1 202 8,21 0,32 333 9,24 0,46 307 8,63 0,66 2.»» 330 9,50 0,50 312 8,41 0,60 3.»» 295 8,55-260 7,71-4.»» 346 9,67 0,06 323 8,10 0,03 Forskj. elektroteknisk industri. Aret 1964 8 349 8,96 0,23 1 333 6,95 0,22 2 202 8,84 0,37 348 6,74 0,39 2.»» 2 086 9,16 0,54 335 7,36 0,48 3.»» 1 847 8,84-284 6,80-4.»» 2 214 8,99-366 6,91 0,01 Militære bedrifter og verksteder. Aret 1964 8 604 9,21 0,27 2 194 9,02 0,37 2.»» 2 181 9,25 0,44 3.» )) 1 920 9,11-4.»» 2 309 9,45 0,26 Jernbanenes verksteder Aret 1964 3 936 10,90 0,23 - - - 1 021 10,17 0,32-2.» )) 967 11,62 0,49 - - - 3.»» 902 11,17 - - - - 4.»» 1 046 10,62 0,09 - - - Sporveienes verksteder Ara 1964 831 9,79 0,21 217 9,28 0,12 2.»» 207 10,06 0,67 3.»» 178 9,89 --- 4.»» 229 9,93 0,05
51 Tabell II. Gjennomsnittlig timefortjeneste for industriarbeidere i Norge, Danmark, Finland og Sverige. Norge 3. kvartal 1964 Danmark 3. kvartal 1964 Finland 3. kvartal 1964 Sverige året 1963 Ar - Ar- Arbeidstimer i Timefortjfortjfortjfortj. Time- Time- Time- beiderdere 1 000 bei- N.kr. D.kr. F.nmk. 2 Sv.kr. Industri i alt Menn 8,32 158 664 8,83 125 041 333 883 202 3 7,22 Kvinner 5,91 52 820 6,20 63 606 225 174 760 3 5,21 Bryting av malm: Menn 8,88 2 2361 350 21 174 8,79 Nceringsmiddelindustri: Menn 7,49 6 439 7,67 54 901 6,90 Kvinner 5,46 6 239 5,90 24 372 5,32 Av dette: Slakterier Menn 8,00 7 126 7,33 15 833 7,28 Kvinner 5,63 1 270 6,45 4 975 5,69 Moller Menn 7,97 293 1 7,68 949 333 1 863 6,74 Bakerier, konditorier Menn 8,02 13 682 6,99 Sjokolade- og dropsfabrikker Menn 8,70 231 7,63 1 014 335 2 942 6,86 Kvinner 6,74 1 092 6,19 1 824 244 3 689 5,12 Bryggerier og mineralvannfabrikker: Menn 7,75 4 606 8,40 1 311 311 6 477 6,55 Kvinner 6,12 2 113 7,47 838 220 1 666 5,59 Tobakksindustri: Menn 7,78 1 366 8,17 386 340 612 7,17 Kvinner 6,34 5 209 6,30 889 242 1 557 5,43 Tekstilindustri: Menn 7,47 5 419 7,76 4 914 290 33 514 46,19 Kvinner 5,76 8 732 5,88 13 625 209 33 723 44,95 Sko- og annen bekledningsindustri: Menn 7,86 2 155 8,38 1 659 303 16 252 6,53 Kvinner 5,91 6 712 6,13 9 872 215 38 770 4,96 Treindustri, eksklusive møbelindustri: Menn 7,54 7 532 8,50 14 097 310 60 162 6,55 Kvinner 520 5,94 7 881 222 2 163 5,32 Møbel- og innredningsindustri: Menn 8,04 3 827 8,59 2 771 299 14 890 5 6,72 Kvinner 6,02 421 6,30 1 802 214 1 366 5 5,37 Treforedlingsindustri: Menn 8,26 4 258 8,29 28 529 350 89 256 6 7,06 Kvinner 6,20 2 734 6,26 6 415 259 8 789 5,09 Av dette: Tresliperier, cellulosefabrikker Menn 8,21 5 382 360 42 866 7,12 Bare fagarbeidere. 2 1 finsk nymark (nmk.) = 100 gamle mark (gmk.). 3 Eksklusive avis-. trykkerier. 4 Inklusive kunstfiber- og silkefabrikker. Bare møbelindustri. 6 Inklusive wallboardfabrikker.
52 Tabell II (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste for industriarbeidere i Norge, Danmark, Finland og Sverige. Norge 3. kvartal 1964 Danmark 3. kvartal 1964 Finland 3. kvartal 1964 Sverige året 1963 Ardertim1 0e0r0 i Ardberi e- Arbeids- Timefortjfortjfortjfortj. Time- Time- Time- ri e- N.kr. D.kr. F.nmk." Sv.kr. Papir- og pappfabrikker Menn 8,23 1 902 7,57 7 268 365 40 552 6,96 Kvinner 6,15 381 6,10 3 667 273 4 905 5,18 Papirvare- og pappvareindustri Menn 8,75 1 402 8,89.. 5 838 7,28 Kvinner 6,19 2 280 6,31.. 2 478 5,15 Grafisk industri, bokbinderier: Menn 9,57 11 191 10,81 3 996 374 18 863 2 7,89 Kvinner 6,37 2 148 6,73 3 114 254 4 474 2 5,48 Av dette: Bokbinderier Menn 8,48 837 10,38.. 2 538 7,43 Kvinner 6,36 1 524 6,71.. 2 206 5,37 Loervareindustri: Menn 7,84 780 8,40 6 396 6,94 Kvinner 6,02 343 5,73.. 2 346 5,27 Av dette: Garverier Menn 7,78 639 8,51.. 2 360 7,02 Lærvarefabrikker Menn 8,04 101 7,85 2 176 6,79 Kvinner 6,25 230 5,86 1 686 5,15 Gummivareindustri: Menn 8,18 1 114 8,34 1 507 296 11 938 7,10 Kvinner 5,76 661 5,83 1 554 216 3 718 5,05 Kjemisk industri: Menn 8,19 6 527 7,83 3 877 345 33 946 3 6,91 Kvinner 6,10 1 610 5,74 1 060 224 7 821 3 5,11 Av dette: Olje- og fettraffinerier Menn 8,57 503 349 Maling- og lakkfabrikker Menn 7,91 785 8,63 475 341 Kvinner 6,53 123 6,18 280 246.. Jord- og steinvareindustri: Menn 8,57 14 866 8,01 6 165 332 56 017 7,09 Kvinner 5,62 1 747 6,58 1 253 222 4 895 4,89 Av dette: Teglverk Menn 7,76 3 798 7,79 1 284 283 8 797 6,51 Sementfabrikker Menn 9,60 2 259 8;01 1 686 332 4 283 7,31 Sementvarefabrikker Menn 9,53 2 924 7,61.. 12 968 7,61 Steinhoggerier Menn 8,73 139 8,74 276 301 7 028 6,99 Metallindustri: Menn 8,77 62 855 9,02 43 343 335 456 968 7,49 Kvinner 6,74 12 260 6,35 9 249 227 38 626 5,6t Jfr. note 2 side 51. 2 Eksklusive avistrykkerier. 3 Eksklusive kunstfiber- og kunstsilkefabrikker.
53 Tabell III. Gjennomsnittlig timefortjeneste for arbeidere i privat bygge- og anleggsvirksomhet. 1964. Timeverk 1. kv. 2. kv. 1 3. kv. 4. kv. Aret Timefortjeneste 1000 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Bygge- og anleggsvirksomhet Voksne menn 45 828 10,65 11,06 11,16 11,85 11,19 Av dette betaling for bevegelige helgedager, 1. og 17. mai, 0,37 0,23 0,30 0,15 0,26 Byggevirksomhet Voksne menn 35 362 9,89 10,42 10,42 11,17 10,48 Av dette betaling for bevegelige helgedager, 1. o 17. mai 0,35 0,25 0,28 0,14 0,25 Håndverksbedrifter Fagarbeidere 14 651 9,80 10,52 10,45 11,45 10,54 Tømrere, snekkere 3 333 9,29 9,97 9,87 10,41 9,86 Blikkenslagere 474 9,78 10,40 10,55 11,01 10,42 Rørleggere 3 005 9,46 9,70 9,60 10,57 9,83 Malere 1 959 9,86 10,57 11,01 11,96 10,83 Glassmestere 360 8,97 9,29 9,10 10,29 9,39 Murere 1 206 10,77 10,94 11,68 11,92 11,32 Elektromontører 4 314 10,21 11,50 10,98 12,55 11,31 Hjelpearbeidere i 2 682 9,23 9,63 9,78 10,18 9,71 Tømrerfaget 1 183 9,81 9,62 9,95 10,17 9,89 Rørleggerfaget 186 5,56 5,78 6,00 6,50 5,97 Murerfaget 871 10,05 10,38 11,10 11,31 10,72 Elektrikerfaget 351 8,06 10,27 8,66 9,98 9,24 Andre fag 91 6,98 7,23 7,02 7,56 7,17 Entreprenørbedrifter 18 029 10,08 10,47 10,50 11,10 10,56 Tømrere, snekkere 1 987 10,46 11,70 11,28 12,27 11,43 Murere 436 11,64 12,34 12,23 13,45 12,40 Pussere, gråsteinsmurere, forskalere, jernbindere ol 7 471 10,23 10,59 10,55 11,27 10,68 Dykkere 86 13,61 14,69 14,52 16,23 14,88 Murarbeidere 316 11,25 11,92 11,44 12,69 11,84 Øvrige stein-, jord- og sementarbeidere 5 601 9,69 9,84 10,10 10,39 10,02 Verkstedarbeidere og reparatører 829 9,37 9,31 10,35 10,24 9,85 Sjåfører 342 8,71 8,66 9,10 9,55 9,03 Maskinkjørere 588 10,28 10,49 11,13 11,69 10,96 Andre voksne arbeidere 373 9,35 9,61 8,80 9,88 9,42 Anleggsvirksomhet Voksne menn 10 466 13,57 13,11 13,37 14,30 13,57 Av dette betaling for bevegelige helgedager, 1. og 17. mai 0,46 0,17 0,35 0,18 0,28 Tunnelarbeidere 2 471 17,76 17,26 16,96 18,09 17,53 Pussere, forskalere, jernbindere, gråsteinsmurere 0. 1. 3 689 12,67 12,56 13,21 13,59 13,01 Øvrige jord-, fjell- og sementarbeidere 3 366 11,32 10,94 11,91 12,65 11,74 Dykkere 21 11,99 17,00 16,75 14,05 14,65 Maskinkjørere 748 11,78 11,97 12,79 13,43 12,5C Andre voksne arbeidere 171 8,86 8,64 9,08 10,54 9,33
54 Tabell IV. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet. 1964. Timefortjeneste Arbeidde timer I alt På tidlønn' PA, akkordl Overtidstillegg Andre tillegg I alt På, akkord På overtid Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 1000 I Pst. Pst. Statens havneanlegg Arbeidssesongen Voksne menn 8,09 6,58 9,15 0,24 0,36 9341 35,7 7,3 Maskin- og kranførere 8,50 6,77 9,16 0,31 0,46 157 40,5 9,1 Verkstedarbeidere 8,08 6,87 9,34 0,11 0,28 148 33,3 3,7 Dykkere 10,18 7,16 0,17 2,43 16 16,1 4,4 Andre spesialarbeidere 8,34 6,64 9,26 0,11 0,37 241 46,8 3,6 Øvde stein-, jord- og sementarbeidere. 7,98 6,02 8,98 0,09 0,44 197 48,3 3,4 Dekksmenn, hjelpemannskap og pramfolk 7,25 6,43 8,40 0,55 0,03 86 12,0 16,3 Motormenn 7,69 6,92 0,55 0,20 18 0,4 15,4 Stuerter 7,21 6,55 0,66 22 24,8 Voksne kvinner 5,57 5,39 0,05 0,13 91 1,5 Arb.formenn og baser 9,32 6,71 9,56 0,11 0,66 117 64,3 3,7 Fyr- og merkevesenet, 3. kv. Voksne menn 7,07 6,60 0,37 0,10 71 11,5 Verkstedarbeidere og andre fagarbeid. 7,06 6,68 0,32 0,06 27 10,2 Fortrinnsberettigede og andre øvde arbeidere 7,08 6,57 0,41 0,10 22 13,0 Statens jernbaneanlegg, 3. kv. Voksne menn 11,42 6,60 11,16 0,04 0,52 249 93,4 1,5 Verkstedarbeidere 11,19 10,89 0,08 0,44 39 94,8 2,8 Forskjellige spesialarbeidere 11,63... 11,46 0,05 0,28 43 96,3 2,0 Andre anleggsarbeidere 11,41 6,56 11,14 0,03 0,59 166 92,2 1,1 Statens kraftanlegg, 3. kv. Voksne menn 12,19 7,63 12,61 0,17 0,39 1 068 80,4 5,0 Verkstedarbeidere 11,25 9,31 11,48 0,20 0,15 113 73,5 5,6 Maskinførere 12,18 11,52 0,27 0,49 27 97,0 8,5 Spesialarbeidere og sjåfører 12,77 8,75 12,58 0,17 0,37 252 90,7 5,0 Andre anleggsarbeidere 12,13 7,13 12,85 0,16 0,43 676 77,0 4,7 Tunnelarbeidere 14,94 14,08 0,08 0,79 258 99,8 2,1 Andre arbeidere 10,40 7,13 11,65 0,21 0,21 418 62,9 6,3 Kommunale kraftanlegg, 3. kv. Voksne menn 9,12 7,50 10,32 0,24 0,15 1 2481 43,2 6,3 Verkstedarbeidere 10,07 8,25 10,36 0,18 0,10 72 72,7 4,4 Andre fag- og spesialarbeidere 9,03 7,81 10,62 0,25 0,16 512 28,9 5,3 Tunnelarbeidere 12,53 9,10 13,16 0,08 0,17 14 78,4 3,1 Andre arbeidere 8,93 7,80 10,41 0,25 0,16 498 27,5 5,3 Andre anleggsarbeidere 9,02 7,10 10,13 0,24 0,14 641 50,0 7,3 Tunnelarbeidere 10,38 6,68 11,02 0,22 0,13 22 77,0 7,4 Andre arbeidere 8,97 7,10 10,08 0,24 0,14 619 49,1 7,2 Menn under 18 år 4,57 3,52 5,87 0,06 0,08 38 38,5 2,5 Eksklusive overtidstillegg o. a. tillegg. 2 Av dette er 18 øre betaling for bevegelige helgedager.
55 Tabell IV (forts.). Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet. 1964. I alt Timefortjeneste På tidlønn' På akkordl Overtidstillegg Andre tillegg Arbeidde timer I alt Pit akkord På overtid Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 1000 Pst. Pst. Off. veianlegg i alt, 3. kv. Voksne menn 8,12 6,94 8,65 0,11 0,17 7 317 52,9 2,7 Sjåfører, høvelkjørere, valse- og maskinførere 8,44 7,29 8,54 0,27 0,32 1 121 45,2 6,6 Verkstedarbeidere 8,23 7,37 8,67 0,21 0,14 375 39,9 5,0 Arbeidere ved grave- og planeringsmaskiner 8,72 7,91 8,86 0,15 0,34 120 33,7 4,1 Asfalt- og bruleggere 10,05 7,47 10,36 0,33 0,64 119 55,8 5,9 Forskjellige spesialarbeidere 8,53 7,32 9,12 0,09 0,21 327 50,8 2,2 Andre vedlikeholds- og anleggsarb. 8,19 6,69 8,66 0,06 0,15 4 074 65,9 1,6 Veivoktere 7,13 6,76 7,91 0,07 0,05 1 149 21,3 1,9 Merin under 18 år 4,95 4,81 6,77 0,03 0,01 74 5,3 1,1 Statens veianlegg, 3. kv. Voksne menn 8,08 6,56 8,46 0,12 0,14 3 958 67,1 3,4 Sjåfører, høvelkjørere, valse- og maskinførere 8,12 6,65 8,25 0,32 0,20 658 59,6 8,5 Verkstedarbeidere 7,82 6,98 8,13 0,20 0,12 253 44,5 5,5 Andre vedlikeholds- og anleggsarb. 8,28 6,16 8,55 0,05 0,13 2 291 81,3 1,7 Veivoktere 7,12 6,61 7,83 0,11 0,06 516 28,5 3,0 Fylkenes veianlegg, 3. kv. Voksne menn 7,39 6,48 8,02 0,04 0,05 1 035 53,6 1,1 Sjåfører, høvelkjørere, valse- og maskinforere 7,67 7,16 7,79 0,15 0,09 26 42,8 4,1 Andre vedlikeholds- og anleggsarb. 7,57 6,24 8,08 0,02 0,04 633 69,1 0,7 Veivoktere 6,96 6,62 7,63 0,05 0,05 340 24,3 1,4 Kommunale veianlegg, 3. kv. Voksne menn 8,52 7,37 9,99 0,12 0,28 2 324 28,4 2,3 Sjåfører, høvelkjørere, valse- og maskinførere 8,96 7,81 9,69 0,20 0,50 437 23,6 3,7 Verkstedarbeidere 9,13 8,04 10,32 0,22 0,17 120 30,6 4,0 Andre vedlikeholds- og anleggsarb. 8,37 7,09 9,88 0,09 0,25 1 150 33,5 1,8 Veivoktere 7,35 7,11 10,25 0,03 0,05 293 5,2 0,6 Telegrafverkets anlegg, 3. kv. Tarifflonte Voksne menn 7,73 6,89 9,86 0,18 0,20 624 15,3 4,1 Reservemontører 7,71 7,22 9,17 0,21 0,21 382 3,4 4,5 Telefonarbeidere 6,63 6,19 11,43 0,05 0,24 124 2,7 1,4 Hjelpearbeidere 6,43 5,99 8,05 0,26-35 8,6 8,4 Gravere og anleggsarbeidere 9,99 5,81 9,98 0,17 0,16 83 92,1 4,4 Voksne kvinner 5,76 5,53-0,13 0,10 10-4,9 Se note 1 side 54.
56 Tabell V. Gjennomsnittlig fortjeneste for sjøfolk på skip i utenriksfart i mars måned 1964. Voksne sjømenn Befal Skipsførere Styrmenn Overstyrmenn 1. styrmenn 2.» 3.» Radio-offiserer.... Radio-offiserer I Maskinister Maskinsjefer 1. maskinister 2. 3.» Fagutdannede elektrikere Stuerter Andre voksne sjømenn Dekks- og maskinbesetning Tømmermenn Båtsmenn Matroser......... Elektrikerassistenter.. Reparatører Frysemaskinmenn Fryseassistenter.. Maskinassistenter Pumpemenn Donkeymenn Motormenn Fyrbøtere Matstell- og tjenerpersonale» 1. kokker Tjenere Messemenn Unge sjomenn5 Lettmatroser Jungmenn Dekksgutter Smørere Maskingutter Maskingutter under 12 mndrs. tjeneste Maskingutter etter 12 mndrs. tjeneste 2. kokker Gutter Piker 24 952 11 270 1 150 3 393 1 163 1 172 1 031 27 1 001 965 36 3 717 1 163 1 111 1 192 251 954 1 055 13 682 12 060 837 949 4 078 24 659 78 5 762 376 217 3 753 322 1 622 1 016 16 590 12 131 2 814 1 589 1 431 2 559 1 408 1 286 122 721 1 609 2090 Sjøfolk Mnds.- fortj. Hyre Av dette : Alderstillegg Tanktillegg Sonetilleggi Betaling for hev. helgedager Overtidstillegg Fritids-, kompensasjon Andre til- Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 2 225 1 325 36 28 117 135 408 99 77 2 838 1 680 75 30 131 184 520 141 77 3 612 3 182 229 149 9 43 2 735 1 506 40 33 132 224 576 163 61 3 087 1 770 82 39 135 161 599 229 72 2 741 1 455 30 33 142 276 607 139 59 2 344 1 272 5 27 119 237 518 118 48 2 165 1 262 16 26 77 211 428 117 28 2 231 1 466 52 32 142 209 187 138 5 2 249 1 474 53 32 145 211 189 140 5 1 748 1 246 3 33 51 165 144 98 8 3 035 1 576 69 36 124 224 713 171 122 3 465 1 890 149 42 135 169 675 247 158 3 159 1 522 47 34 121 256 915 142 122 2 626 1 378 21 33 121 245 600 133 95 2 434 1 301 17 37 113 231 521 131 83 2 371 1 423 40 30 118 91 604 58 7 2 621 1 403 93 30 124 172 474 181 144 1 718 1 033 3 26 106 95 315 64 76 1 700 1 028 3 26 108 78 324 55 78 1 841 1 095 8 26 136 51 347 45 133 1 884 1 095 10 24 133 55 365 46 156 1 559 975 2 24 102 57 298 43 58 1 549 1 042 3 5 135 41 259 47 17 1 718 1 176 3 34 112 28 264 43 58 2 390 1 124 19 132 148 749 79 139 1 761 1 049 3 74 56 402 85 92 2 131 1 109 6 28 131 175 443 107 132 2 236 1 095 4 65 111 75 701 45 140 2 119 1 095 6 53 100 165 466 96 138 1 598 1 002 2 21 99 92 274 58 50 1 706 985 1 38 97 139 272 99 75 1 849 1 071 4 23 91 222 245 132 61 2 027 1 155 6 25 104 242 269 143 83 1 511 839 6 77 196 291 102 -- 1 551 934 1 22 66 189 202 114 23 986 596 14 64 93 161 49 9 1 313 792 17 69 123 238 63 11 957 528 14 77 100 176 49 13 713 382 9 47 76 160 30 9 979 622 14 72 70 153 40 8 560 395 10 54 11 69 15 6 536 382 10 46 11 67 14 6 802 528 10 139 13 83 22 7 1 343 806 21 72 178 157 99 10 916 549 12 54 117 112 65 7 1 275 795 16 71 152 143. 91 7 Amerikatillegg, Utenom-Skandinavia-tillegg og tropetillegg. 2 Motor-, radio-, fartstids-, stopptorn - og kompetansetillegg etc. 3 Radio- offiserenes fartstids- og kvalifikasjonstillegg er inkludert i hyren. 4 Omfatter ikke stuerter. 5 Sjømenn i stillinger som vanligvis er besatt av menn under 20 år.
57 Tabell VI. Gjennomsnittlig fortjeneste for sjøfolk på skip i innenriks rutefart i november måned 1964. Sjøfolk Av dette: Måneds- Fri- Al- Overfortjeneste Hyre til- kom- til- Tanktids- Andre ders- tids- to- legg legg til- i alt legg pensa- sjon legg Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Voksne sjømenn 2 808 1 548 1 113 66 4 283 26 38 Befal 1 345 1 821 1 327 90 6 298 28 55 Skipsførere 305 2 125 1 802 135 16 4 12 135 Styrmenn 374 1 675 1 131 53 3 394 26 31 Overstyrmenn 103 1 905 1 222 70 501 33 55 1. styrmenn 112 1 662 1 074 21 480 27 33 2.» 11 1 908 1 058 709 106 26 Enestyrmenn 148 1 507 1 115 70 5 233 14 14 Maskinister 478 1 761 1 248 76 4 371 36 26 Maskinsjefer 210 1 925 1 366 104 4 385 29 37 1. maskinister 174 1 630 1 144 50 3 385 32 16 2.» 32 1 464 1 111 18 2 247 83 3 Enemaskinister 62 1 725 1 211 85 9 346 45 29 Loser 56 1 967 1 178 252 476 21 40 Radio-offiserer 13 1 780 2 1 144 10 524 98 4 Sertifiserte elektrikere 23 1 616 1 128 34 420 33 Stuerter 96 1 678 1 131 86 4 328 41 63 Andre voksne sjømenn 1 463 1 297 916 44 3 270 23 22 Dekks- og maskinbesetning 1 296 1 307 932 47 2 280 22 23 Av dette: Billettorer 62 1 271 982 87 152 30 Bestmenn 7 1 563 982 68 17 397 14 85 Tømmermenn 19 1 690 982 47 574 66 21 Båtsmenn 99 1 573 982 84 462 29 16 Matroser 790 1 271 913 44 3 267 18 25 Maskinassistenter 65 1 334 982 50 3 248 37 14 Donkeymenn 4 1 502 982 39 30 451 Motormenn 214 1 278 935 29 2 256 36 20 Fyrbotere 5 1 197 923 66 208 Matstell- og tjenerpersonale 167 1 218 789 20 3 195 33 21 Kokker 114 1 350 996 29 4 260 40 14 Kokekyndige menn 18 1 055 817 3 137 14 7 Tjenere 35 874 101 14 20 52 Unge sjømenn' 434 749 547 174 19 8 Lettmatroser 163 946 680 232 23 11 Jungmenn 54 671 426 210 25 10 Dekksgutter 50 580 356 197 13 14 Lempere og smørere 65 862 689 1 156 12 4 Maskingutter 15 483 360 111 7 5 Kokkelærlinger 8 592 521 42 29 Byssegutter og hjelpegutter 64 473 398 51 21 3 Messegutter 15 512 398 63 12 6 Kvinnelig sjøbetjening 190 833 489 57 35 14 Av dette: Salong- og lugarpiker 58 863 64 8 25 30 Vaske-, messe- og sterrispiker 131 822 675 80 39 8 Sjømenn i stillinger som vanligvis er besatt av menn under 20 år. 2 Radio-offiserenes kvalifikasjonstillegg inkludert i hyren.
58 Tabell VII. Gjennomsnittlig timefortjeneste og arbeidde timer' for losse- og lastearbeidere. 1964. I alt Timefortjeneste På tidlønn2 Ved maskinlossing 2 På akkord 2 Bet. for bev. helged. I alt Arbeidde timer Ved ma, skinlossing På akkord Natt g helgedag Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 1000 Pst. Pst. Pst. Gj.sn. arb. timer pr. uke3 1. kv. 1964 9,98 7,56 10,10 10,54 0,25 1 179 1,5 69,9 18,7 36,5 2.» >> 10,25 7,57 11,10 10,84 0,40 1 230 0,9 68,0 20,4 38,5 3.»» 9,84 7,47 9,20 10,87 0,08 1 221 1,0 66,0 19,5 39,5 4.»» 10,35 8,05 9,62 11,09 0,11 1 246 1,1 70,4 22,1 39,8 Aret 1964 10,11 7,66 9,99 10,84 0,21 4 876 1,1 68,6 20,2 38,6 Østlandet 10,14 7,38 10,35 10,55 0,19 2 587 1,7 77,4 15,5 - Sarpsborg 10,75 5,65 7,96 10,70 0,17 124 4,4 95,6 14,1 - Fredrikstad 12,59 7,54 7,82 13,06 0,31 113 1,2 85,8 22,6 31,0 Moss 12,14 8,76 21,37 12,59 0,17 73 7,0 60,9 30,1 - Oslo 9,57 7,07 9,84 10,11 0,17 1 762 1,1 73,0 15,0 44,5 Larvik 11,95 12,34 10,15 11,51 0,27 95 1,3 76,8 24,6 40,9 Skien 10,29 6,78 7,52 11,04 0,27 127 0,4 99,5 8,2 42,0 Sørlandet 15,37 9,12 8,91 15,46 0,26 185 0,9 94,3 18,7 - Arendal 10,66 9,14 8,91 10,63 0,23 40 4,0 87,1 25,0 25,5 Kristiansand S 21,89 - - 21,57 0,30 68-100,0 27,1 - Vestlandet 9,58 7,47 8,12 10,48 0,26 1 179 0,4 61,1 23,4 - Sandnes 10,16 7,01 9,00 13,07 0,13 67 0,6 49,6 23,2 38,8 Stavanger 9,59 7,65 7,69 12,02 0,25 282 0,4 38,6 32,2 38,0 Bergen 9,28 6,96 8,17 9,76 0,29 616 0,5 72,3 16,5 35,9 Ålesund 9,23 7,22-9,55 0,29 101-72,1 23,9 - Molde 11,57 10,50-12,31 0,08 19-53,7 49,9 - Kristiansund N..... 12,62 9,21-13,28 0,20 55-78,8 39,3 - Trøndelag 10,37 6,83 8,36 10,90 0,17 508 0,8 82,4 14,7 - Trondheim 10,15 6,53 8,36 10,65 0,15 400 1,0 83,8 15,9 35,8 Nord-Norge 8,75 8,41-10,63 0,19 418-6,6 47,7 - Bodo 8,58 8,28-9,54 0,20 121-8,2 40,3 38,2 Tromso 8,83 8,45-12,23 0,21 137-4,4 46,4 28,4 1 «Arbeidde timer» omfatter faktisk arbeidde timer, men ikke hviletid. 2 Eksklusive betaling for bevegelige helgedager og andre tillegg. Gjelder bare faste arbeidere ved felles- og stuerkontorene.
59 Tabell VIII. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste' for funksjonærer 2 i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter yrkesgruppe, alder og bedriftens beliggenhet. 1. september 1964. Ansatte i alt Månedsfortj. i alt Månedsfortjeneste i aldersgruppene: 18-19 20-24 25-29 30-39 40-49 50-59 60-69 år år år år år år år Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Menn Tekniske funksjoncerer i alt.. 10 975 2 375 800 1 456 1 844 2 323 2 667 2 818 2 838 Oslo 4 494 2 501 (913) 1 548 1 908 2 429 2 823 3 064 3 075 Landet ellers 6 481 2 287 771 1 389 1 791 2 251 2 568 2 649 2 641 Overingeniører 478 4 456 4 039 4 381 4 632 4 676 Oslo 210 4 647 (4250) 4 576 4 811 4 745 Landet ellers 268 4 307 3 900 4 255 4 471 4 591 Tekniske funksjonærer i ledende stilling 1 500 3 353 (3 012) 3 206 3 389 3 522 3 446 Oslo 588 3 518... 3 505 3 562 3 717 3 633 Landet ellers 912 3 247... 3 150 3 283 3 355 3 298 Tekniske funksjonærer i gruppelederstilling 2 196 2 659 2 416 2 659 2 678 2 697 2 654 Oslo 992 2 761 2 513 2 768 2 778 2 784 2 754 Landet ellers 1 204 2 574 2 346 2 571 2 598 2 632 2 508 Tekniske funksjonærer med selvstendig arbeid 3 483 2 137 (1 869) 2 003 2 142 2 219 2 192 2 159 Oslo 1 526 2 204 (1 854) 2 054 2 218 2 303 2 268 2 227 Landet ellers 1 957 2 085 (1 886) 1 951 2 087 2 158 2 133 2 111 Tekniske funksjonærer med kvalifisert, men rutinepreget arbeid 2 749 1 763 1 556 1 689 1 811 1 854 1 862 1 879 Oslo 1 056 1 820 1 599 1 736 1 904 1 963 1 937 1 964 Landet ellers 1 693 1 727 1 517 1 651 1 755 1 807 1 837 1 847 Tekniske hjelpefunksjonærer 569 1 361 800 1 175 1 461 1 570 1 571 1 620 (1 552) Arbeidsledere i alt 9 208 2 073 (1 724) 1 880 2 040 2 098 2 090 2 056 Oslo 2 719 2 214... 1 957 2 177 2 248 2 246 2 181 Landet ellers 6 489 2 014 (1 709) 1 827 1 977 2 039 2 025 2 005 Arbeidsledere i sjefsstilling 461 3 080... 2 933 3 094 3 144 3 183 Oslo 161 3 269 3 029 3 359 3 287 3 376 Landet ellers 300 2 978... 2 879 2 979 3 047 3 059 Arbeidsledere i verksmesterstilling 1 504 2 370 2 188 2 342 2 401 2 379 2 335 Oslo 455 2 536.. 2 511 2 571 2 566 2 447 Landet ellers 1 049 2 297 (2 142) 2 256 2 324 2 302 2 295 Arbeidsledere som direkte leder arbeidet 7 243 1 948 (1 658) 1 811 1 902 1 959 1 969 1 958 Oslo 2 103 2 064.. 1 917 2 015 2 078 2 094 2 069 Landet ellers 5 140 1 900 (1 608) 1 730 1 853 1 913 1 918 1 913 Kontorfunksjoncerer i alt 11 512 2 107 823 1 241 1 698 2 162 2 388 2 377 2 283 Oslo 5 147 2 245 893 1 333 1 788 2 340 2 595 2 565 2 375 Landet ellers 6 365 1 994 768 1 152 1 604 2 022 2 236 2 235 2 211 Kontorfunksjonærer i ledende stilling 1 863 3 302 (2 563) 3 187 3 349 3 373 3 322 Oslo 824 3 623... 3 463 3 679 3 694 3 725 Landet ellers 1 039 3 048 (2 396) 2 946 3 094 3 101 3 067 Tallene i parentes er et gjennomsnitt for 10-24 ansatte. 2 Vesentlig industribedrifter.
60 Tabell VIII (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjeneste' for funksjonaerer2 i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter yrkesgruppe, alder og bedriftens beliggenhet. 1. september 1964. Menn Ansatte i alt Månedsfortj. Månedsfortjeneste i aldersgruppene: i alt 18-19 år 20-24 år 25-29 år 30-39 år 40-49 'år 50-59 år 60-69 år Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kontorfunksjonærer med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansvar... 3 096 2 402 (2 043) 2 219 2 384 2 426 2 420 2 469 Oslo 1 470 2 561... 2 297 2 554 2 598 2 618 2 604 Landet ellers 1 626 2 258 2 097 2 218 2 273 2 279 2 355 Kontorfunksjonærer med kvalifisert arbeid 4 617 1 773 1 454 1 663 1 802 1 859 1 824 1 814 Oslo 2 010 1 839 1 514 1 737 1 894 1 937 1 899 1 860 Landet ellers 2 607 1 722 1 380 1 588 1 737 1 808 1 769 1 778 Kontorfunksjonærer med enkelt rutinearbeid 1 936 1 280 819 1 127 1 379 1 555 1 572 1 547 1 440 Oslo 843 1 318 889 1 210 1 423 1 575 1 603 1 542 1 438 Landet ellers 1 093 1 250 764 1 055 1 342 1 543 1 558 1 551 1 442 Butikkfunksjonoerer i alt 597 1 592 749 1 200 1 441 1 673 1 809 1 806 1 718 Oslo 218 1 685 (722) (1 280) 1 553 1 813 1 931 1 849 1 718 Landet ellers 379 1 538 (760) 1 150 1 387 1 613 1 764 1 761 1 719 Lagerfunksjoncerer i alt 2 989 1 676 793 1 182 1 488 1 668 1 776 1 777 1 787 Oslo 1 165 1 775 (810) 1 286 1 594 1 772 1 878 1 834 1 827 Landet ellers 1 824 1 614 785 1 143 1 426 1 610 1 712 1 732 1 757 Kvinner Arbeidsledere som direkte leder arbeidet 289 1 393..... 1 445 1 428 1 389 1 344 Oslo 123 1 444 1 480 1 455 1 372 Landet ellers 166 1 355...... (1 425) 1 378 1 341 1 321 Kontorfunksjonoerer i alt 9 973 1 249 783 1 081 1 311 1 430 1 502 1 517 1 540 Oslo 4 612 1 362 876 1 177 1 382 1 505 1 558 1 571 1 578 Landet ellers 5 361 1 151 733 1 017 1 245 1 365 1 432 1 444 1 483 Kontorfunksjonærer med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansvar 257 2 094... 2 100 2 079 2 130 2 071 Oslo 164 2 159... (2 119) 2 155 2 164 2 181 Landet ellers 93 1 980...... 1 973 2 055 (1 907) Kontorfunksjonærer med kvalifisert arbeid 3 557 1 481 (1 069) 1 273 1 413 1 519 1 569 1 573 1 564 Oslo 1 862 1 538 (1114) 1 342 1 469 1 585 1 630 1 607 1 598 Landet ellers 1 695 1 418... 1 198 1 350 1 461 1 497 1 529 1 518 Kontorfunksjonærer med enkelt rutinearbeid 6 141 1 075 779 1 036 1 219 1 276 1 291 1 287 1 312 Oslo 2 576 1 178 870 1 123 1 289 1 341 1 338 1 350 1 347 Landet ellers 3 565 1 000 731 985 1 162 1 224 1 227 1 206 1 250 Butikkfunksjonærer i alt 781 1 183 746 947 1 176 1 228 1 272 1 268 1 298 Oslo 419 1 240 835 1 052 (1 253) (1 231) 1 273 1 287 1 305 Landet ellers 362 1 117 687 911 (1114) 1 226 1 271 1 234 1 287 Lagerfunksjoncerer i alt 154 1 095 (694) 911 (1 145) (1 271) 1 222 1 213 (1 215; 1 Se note 1 side 59. 2 Se note 2 side 59.
61 Tabell IX. Gjennomsnittlig månedsfortjenestel for funksjonærer2 i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter stilling og bedriftsstørrelse. 1. september 1964. Menn Funksjonærer Månedsfortj. i alt Månedsfortjeneste i bedrifter med: 1-9 funksj. 10-24 funksj. 25-49 funksj. 50-99 funksj. 100 og f uf lue kr es i. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Tekniske funksjoncerer i alt 10 975 2 375 2 101 2 234 2 343 2 352 2 410 Overingeniører 478 4 456 3 917 4 147 4 164 4 625 Tekniske funksjonærer i ledende stilling 1 500 3 353 2 935 3 063 3 130 3 292 3 494 Driftsingeniører 264 3 175 (2 842) 2 992 3 110 3 273 3 383 Avdelingsingeniører....... 346 3 395 (3 219) (2 910) 3 378 3 433 Ingeniører 496 3 478 (3 112) 3 200 3 240 3 340 3 603 Tekniske funksjonærer i gruppelederstilling 2 196 2 659 2 384 2 483 2 566 2 541 2 734 Gruppeledere 252 2 648 (2 398) 2 630 2 532 2 740 Ingeniører 1 057 2 753 (2 377) 2 535 2 613 2 598 2 838 Laboratorieingeniører 125 2 647...... (2 568) 2 530 2 709 Konstruksjonsingeniører 258 2 557... (2 334) 2 445 2 575 2 589 Teknikere 193 2 484 2 535 (2 389) 2 404 2 510 Tekniske funksjonærer med selvstendig arbeid 3 483 2 137 1 953 2 023 2 085 2 083 2 178 Konstruktører 498 2 090... 1 960 2 030 2 019 2 134 Arbeidsstudieteknikere...... 162 2 064... (2 008) (2 096) 2 007 2 081 Ingeniører 815 2 210 (1 996) 2 131 2 126 2 125 2 242 Teknikere 889 2 130 (1 993) 2 014 2 075 2 086 2 163 Kjemikere, laboranter 242 2 186... (1 961) 2 155 2 107 2 245 Tegnere 192 2 057... (2 000) (2 056) 2 085 2 056 Driftsassistenter 417 2 096 (1 920) 1 995 2 098 2 038 2 146 Tekniske funksjonærer med kvalifisert, men rutinepreget arbeid 2 749 1 763 1 628 1 673 1 688 1 715 1 795 Arbeidsstudiemenn 152 1 722... (1 620) (1 713) 1 714 1 756 Driftsassistenter 344 1 764 (1 677) 1 732 1 714 1 750 1 785 Kjemikere, laboranter 409 1 794... (1 729) 1 755 1 761 1 808 Teknikere 887 1 743 (1 678) 1 667 1 672 1 730 1 763 Tegnere, konstruktører 494 1 667 1 660 1 652 1 662 1 678 Tekniske hjelpefunksjonærer 569 1 361 (1 354) 1 277 1 290 1 218 1 412 Laboratorieassistenter 231 1 326... (1 302) 1 269 1 292 1 362 Arbeidsledere i alt 9 208 2 073 2 002 2 031 2 056 2 041 2 114 Arbeidsledere i sjefsstilling 461 3 080 2 808 2 981 3 066 3 063 3 325 Driftsbestyrere 243 3 052 2 757 2 993 3 087 3 059 3 413 Arbeidsledere i verksmesterstilling 1 504 2 370 2 208 2 273 2 350 2 365 2 476 Verksmestere 498 2 333 2 205 2 239 2 337 2 282 2 491 Avdelingsledere 170 2 455... (2 160) 2 282 2 364 2 594 Overformenn 157 2 334... (2 293) (2 320) 2 355 2 343 Diverse mestere 253 2 373 2 258) 2 354 2 392 2 351 2 409 Tallene i parentes er et gjennomsnitt for 10-24 ansatte. 2 Vesentlig industribedrifter.
62 Menn Tabell IX (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjenestel for funksjonærer 2 i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter stilling og bedriftsstorrelse. 1. september 1964- Funk- si - nærer Månedsfortj. i. alt Månedsfortjeneste i bedrifter med: 1-9 funksj. 10-24 funksj. 25-49 funksj. 50-99 funksj. 100 og flere funksj. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Arbeidsledere som direkte leder arbeidet 7 243 1 948 1 775 1 837 1 901 1 928 2 014 Formenn 5 156 1 956 1 797 1 845 1 893 1 938 2 023 Skiftformenn 720 1 982... 1 867 1 948 1 882 2 015 Stigere 89 2 068... (2 065) (2 100) 2 032 (2 208) Diverse mestere 372 1 879 1 783 1 817 1 953 1 905 1 974 Oppsynsmenn 158 2 000 (1 995) 1 912 (2 117) 2 008 Kontrollører, inspektører 383 1 881 (1 644) 1 781 1 781 1 869 1 943 Kontorfunksjoncerer i alt 11 512 2 107 1 801 1 990 2 058 2 023 2 200 Kontorfunksjonærer i ledende stilling 1 863 3 302 2 543 2 777 3 089 3 181 3 735 Kontorsjefer 614 3 042 2 469 2 724 3 046 3 226 3 726 Avdelingssjefer 246 3 524... (2 771) (3 012) 2 974 3 815 Regnskapssjefer 127 3 160 (2 879) 2 879 2 917 3 486 Salgssjefer 424 3 360 (2 785) 2 895 3 152 3 299 3 799 Innkjøpssjefer 123 3 250... (2 927) 2 893 3 504 Kontorfunksjonærer med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansv. 3 096 2 402 1 998 2 092 2 219 2 259 2 602 Hovedbokholdere 354 2 318 2 096 2 153 2 254 2 335 2 551 Hovedkasserere 172 2 377... (2 135) 2 248 2 252 2 588 Gruppeledere, fullmektiger 1 331 2 423 1 957 2 063 2 216 2 280 2 687 Sekretærer 492 2 423... 2 125 2 257 2 186 2 518 Kalkulatorer 74 2 420...... (2 197) (2 229) 2 643 Lonningssjefer 126 2 301 (2 057) (2 090) 2 186 2 519 Kontorfunksjonærer med kvalifisert arbeid 4 617 1 773 1 583 1 649 1 692 1 707 1 857 Bokholdere 891 1 785 1 629 1 685 1 703 1 727 1 915 Kasserere 264 1 785 1 586 1 700 1 771 1 765 1 952 Korrespondenter 79 1 820...... (1 816) (1 720) 1 894 Hullkortoperatører, maskinoperatører 153 1 766 (1 623)... 1 780 Speditører, fortollere 107 1 791... (1 639) 1 666 (1 735) 1 914 Kalkulatorer 219 1 796... (1 680) 1 756 1 783 1 844 Kontorister 2 866 1 764 1 544 1 609 1 665 1 687 1 844 Kontorfunksjonærer med enkelt rutinearbeid 1 936 1 280 1 032 1 082 1 154 1 221 1 351 Timeskrivere 116 1 514... (1 323) (1 376) 1 566 Kartotekførere 99 1 329... (1 221) 1 263 1 422 Kontorassistenter 1 321 1 267 1 051 1 063 1 134 1 221 1 335 Lønningsassistenter 134 1 365... (1139) 1 317 1 471 Bokholderiassistenter 122 1 257... (1158) (1191) 1 326 Butikkfunksjonærer i alt 597 1 592 (1 529) 1 486 1 605 1 603 1 659 Butikksjefer 124 1 983... 1 861 (2 031) 2 115 1 981 Butikkekspeditører 405 1 394... 1 344 1 404 1 381 1 447 1 Se note 1 side 61. 2 Se note 2 side 61.
63 Tabell IX (forts.). Gjennomsnittlig månedsfortjenestel for funksjonærer 2 i Norsk Arbeidsgiverforenings medlemsbedrifter etter stilling og bedriftsstorrelse. 1. september 1964. Menn Funk- si - nærer Månedsfortj. i alt Månedsfortjeneste i bedrifter med: 1-9 funksj. 10-24 funksj. 25-49 funksj. 50-99 funksj. 100 og flere funksj. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Lagerfunksjonærer i alt 2 989 1 676 1 554 1 610 1 672 1 588 1 762 Lagersjefer 447 2 106 (1 785) 1 925 2 100 2 084 2 303 Materialforvaltere 231 1 902 (1 648) 1 774 1 812 1 919 2 079 Lagerbokholdere, lagerkontorister. 140 1 653 -... (1 546) 1 637 1 702 Lagerformenn 570 1 796 1 597 1 645 1 731 1 805 1 903 Lagerekspeditører 1 569 1 484 1 419 1 404 1 454 1 392 1 578 Diverse funksjonærer Selgere, reisende på fast lønn 1 123 2 096 1 903 1 934 2 014 2 041 2 204 Selgere, reisende på fast limn og provisjon 507 2 465 (1 985) 2 229 2 345 2 526 2 622 Salgsinspektører 218 2 403... (2 123) 2 141 2 443 2 498 Vaktmestere 111 1 611... (1 447) (1 562) 1 567 1 735 Vaktmenn 262 1 584 - (1 475) (1 381) 1 448 1 622 Bud, volontorer 237 1 044... (802) 1 064 1 046 1 085 Kvinner Kontorfunksjonærer i alt 9 973 1 249 1 162 1 195 1 220 1 223 1 295 Kontorfunksjonærer med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansv. 257 2 094 (1 883) 1 972 2 037 2 053 2 211 Kontorfunksjonærer med kvalifisert arbeid 3 557 1 481 1 387 1 428 1 447 1 463 1 526 Bokholdere 557 1 471 1 444 1 427 1 461 1 474 1 520 Kasserere 478 1 497 1 372 1 475 1 479 1 535 1 597 Norskstenografer, korrespondenter 1 138 1 472 (1 317) 1 389 1 406 1 431 1 516 Språkstenografer 275 1 509... (1 347) 1 469 1 468 1 551 Kontorister 1 040 1 477 1 370 1 410 1 454 1 454 1 518 Kontorfunksjonærer med enkelt rutinearbeid 6 141 1 075 960 995 1 061 1 061 1 120 Maskinskrivere, fakturaskrivere 845 1 093 928 1 040 1 105 1 087 1 136 Kartotekforere 138 1 033... (842) 1 029 1 059 1 090 Hullkortassistenter 323 1 077 - - (915) 1 011 1 098 Sentralbordoperatorer 698 1 136 1 033 1 027 1 100 1 139 1 251 Kontorassistenter 3 353 1 065 962 971 1 029 1 038 1 120 Lønningsassistenter 202 1 119. 1 054 1 089 1 154 1 154 Bokholderiassistenter 335 1 144 1 039 1 162 1 133 1 196 Butikkfunksjonærer i alt 781 1 183 (1 082) 1 086 1 229 1 207 1 191 Ekspeditører 674 1 157 (1 053) 1 057 1 191 1 194 1 152 Lagerfunksjonærer i alt 154 1 095 1 017 (1182) 1 129 1 080 Ekspeditører 118 1 068... 1 019 (1124) 1 131 1 024 Diverse funksjonærer Bud, volontorer 92 733 (645) (780) (697) (800 Se note 1 side 61. 2 Se note 2 side 61.
64 Tabell X. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste' for ansatte i varehandel etter stillingsgruppe og alder. 1. mars 1964. Menn Ansatte Månedsfortj. i alt 18-19 år Månedsfortjeneste i aldersklassene: 20-24 år 25-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Ansatte i alt 39 367 1 586 857 1 195 1 508 1 729 1 791 1 724 1 643 Kontorfunksjoncerer i alt 6 981 1 978 840 1 268 1 725 2 119 2 200 2 141 2 042 Kontorfunksjonærer i ledende stilling 2 174 2 727... 2 460 2 697 2 764 2 805 2 730 Kontorfunksjonærer med kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansvar... 2 005 1 981 1 896 1 874 1 995 1 986 2 030 1 989 Kontorfunksjonærer med kvalifisert arbeid 2 070 1 503 (1 085) 1 369 1 494 1 549 1 558 1 541 1520 Kontorfunksjonærer med.. mer rutinepreget arbeid 732 1 088 812 1 042 1 227 1 333 1 389 1 255 1 191 Butikkfunksjoncerer i alt 12 226 1 400 791 1 107 1 383 1 513 1 579 1 575 1 577 Høyere butikkfunksjonærer. 3 785 1 725... 1 458 1 598 1 703 1 774 1 802 1 779 Lavere butikkfunksjonærer 8 441 1 254 791 1 074 1 316 1 395 1 428 1 414 1 395 Lagerfunksjoncerer i alt 6 018 1 442 841 1 182 1 405 1 525 1 584 1 547 1 486 Høyere lagerfunksjonærer.. 1 651 1 743 1 430 1 596 1 753 1 801 1 737 1 760 Lavere lagerfunksjonærer 4 367 1 328 839 1 165 1 367 1 430 1 445 1 425 1 351 Transportarbeidere 7 623 1 299 1 039 1 219 1 317 1 350 1 360 1 347 1 324 Salgsfunksjoncerer 5 174 2 141 (1 069) 1 485 1 927 2 226 2 317 2 249 2 052 Vaktmestere,bud 433 894 606 625... (1118) 1 398 1 205 1 016 Kvinner Ansatte i alt 31 036 1 025 694 920 1 124 1 172 1 174 1 198 1 250 Kontorfunksjonærer i alt 8 337 1 171 794 1 055 1 248 1348 1 374 1 394 1 424 Kontorfunksjonærer i ledende stilling 55 2 461...... (2 445) (2 434) (2 612) Kontorfunksjonærer med... kvalifisert og selvstendig arbeid på eget ansvar.... 508 1 760 (1 728) 1 656 1 716 1 776 1 814 1 771 Kontorfunksjonærer med kvalifisert arbeid..... 3 134 1 340 977 1 247 1 340 1 389 1 391 1 402 1 412 Kontorfunksjonærer med mer rutinepreget arbeid..... 4 640 977 778 971 1 118 1 154 1 145 1 145 1 156 Butikkfunksjoncerer i alt 21 603 956 661 848 1 036 1 072 1 099 1 139 1 161 Høyere butikkfunksjonærer. 885 1 369 1 110 1 329 1 374 1 385 1 369 1 400 Lavere butikkfunksjonærer 20 718 939 661 846 1 029 1 057 1 080 1 116 1 127 Lagerfunksjoncerer 455 1 120 722 963 1 081 1 264 1 236 1 196 1 296 Se note 1 side 61.
65 Tabell XI. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for ansatte i varehandel etter stillingsgruppe og bedriftens beliggenhet. 1. mars 1964. Menn Hele landet Oslo Bergen, Drammen, Kristiansand 5, Stavanger, Trondheim Andre byer over 5 000 innbyggere Byer under 5 000 innbyggere og alle herreder Kr. Kr. I Kr. Kr. Kr. Kontorfunksjonærer i alt 1 978 2 200 1 835 1 652 1 727 Kontorfunksjonærer i ledende stilling 2 727 2 929 2 637 2 308 2 275 Kontorfunksjonærer med kvalifisert og selvst. arbeid på eget ansvar. 1 981 2 098 1 907 1 800 1 787 Kontorf. med kvalifisert arbeid... 1 503 1 593 1 495 1 422 1 378 Kontorf. med mer rutinepreget arb. 1 088 1 213 1 032 944 977 Butikkfunksjonærer i alt 1 400 1 614 1 455 1 377 1 288 Høyere butikkfunksjonærer 1 725 2 008 1 824 1 729 1 590 Lavere butikkfunksjonærer 1 254 1 462 1 305 1 262 1 110 Lagerfunksjonærer i alt 1 442 1 568 1 373 1 334 1 260 Høyere lagerfunksjonærer 1 743 1 911 1 667 1 572 1 510 Lavere lagerftmksjonærer 1 328 1 436 1 276 1 236 1 158 Transportarbeidere 1 299 1 393 1 275 1 257 1 234 Salgsfunksjonærer 2 141 2 346 1 920 1 737 1 888 Vaktmestere, bud 894 1 107 783 715 718 Kvinner Kontorfunksjonærer i alt 1 171 1 295 1 085 1 007 1 016 Kontorfunksjonærer med kvalifisert og selvst. arbeid på eget ansvar. 1 760 1 807 1 687 1 610 1 630 Kontorf. med kvalifisert arbeid... 1 340 1 407 1 264 1 244 1 239 Kontorf. med mer rutinepreget arb. 977 1 086 931 858 857 Butikkfunksjonærer i alt 956 1 162 987 923 850 Høyere butikkfunksjonærer 1 369 1 542 i 299 1 384 1 286 Lavere butikkfunksjonærer 939 1 143 963 907 838 Lagerfunksjonærer 1 120 1 227 951 1 017 864
Norges offisielle statistikk, rekke A Norway's Official Statistics, series A Rekke A Stensilert 1965 Nr.122 Hotellstatistikk 1964 Hotel statistics 123 Undervisningsstatistikk 1964-65 II Folkehøgskolar Educational statistics II Folk high schools 124 Lønnsstatistikk for arbeidere i offentlig anleggsvirksomhet 3. kvartal 1964 Wage statistics for workers in public construction activity 125 Jaktstatistikk 1964 Hunting statistics 126 Stortingsvalget 1961 II Oversikt Storting elections II General survey 127 Barnevernsstatistikk 1963 Child welfare statistics 128 Undervisningsstatistikk 1964-65 IV Fag- og yrkesskoler Educational statistics IV Vocational schools 129 Undervisningsstatistikk 1964-65 III Høgre allmennskoler Educational statistics III Secondary schools, 130 Finansinstitusjoner Regnskapstall 1964 Financial institutions Sum-,mary of accounts Statistisk Sentralbyrå, utgir dessuten skriftserien Samfunnsøkonomiske studier (SOS). I denne serie offentliggjøres undersøkelser, som ikke er av rent statistisk karakter, bl. a. historiske og analytiske studier utført ved Byråets forskningsavdeling. The Central Bureau of Statistics also publishes the series «Samfunnsokonomiske studier» (SOS). This series contains reports on investigations of not merely statistical character, such as historical and ' analytical studies carried out at the Research Department of the Central Bureau of Statistics. Kortere avhandlinger gis i serien «Artikler». Shorter reports in the series «Artikler». Statistisk Sentralbyrå utgir følgende periodiske hefter: The Central Bureau of Statistics publishes the following periodical bulletins: Statistisk månedshefte Monthly bulletin of statistics. Månedsstatistikk over utenrikshandelen Monthly bulletin of external trade. Statistisk ukehefte Weekly bulletin of statistics. Abonnement på disse hefter kan tegnes både hos bokhandlerne og i Statistisk Sentralbyrå. For Statistisk månedshefte er prisen pr. år kr. 20,00, pr. nr. kr. 2,00. Prisen pr. år for Månedsstatistikk over utenrikshandelen er kr. 25,00, pr. nr. kr. 2,50. For Statistisk ukehefte er prisen pr. år kr. 30,00, pr. nr. kr. 0,75. For subscription of the bulletins please write to the Central, Bureau of Statistics, Oslo.
Publikasjonen utgis i kommisjon hos H. Aschehoug & Co., Oslo, og er til salgs hos alle bokhandlere. Pris kr. 7,00.