RIByfy02 - Premissdokument

Sør-Trøndelag Fylkeskommune RIByfy02 - Premissdokument Røros videregående skole Forprosjekt Oppdragsnr.: 5165226 Dokumentnr.: 02 Versjon: 01 2017-03-09

Oppdragsgiver: Sør-Trøndelag Fylkeskommune Oppdragsgivers kontaktperson: Eva Haanæs Rådgiver: Norconsult AS, Klæbuveien 127 B, NO-7031 Trondheim Oppdragsleder: Per Kristian Heidenstrøm Fagansvarlig: Daan Boonstra Andre nøkkelpersoner: Hilde Drolsum Røkenes 01 2017-03-09 Oppdatert til anbud Daan Boonstra Hilde Drolsum Røkenes Per Kristian Heidenstrøm 00 2016-09-27 Bygningsfysisk premissdokument. Første utgave. Johan Hessedal Thor-Oskar Relander Johan Hessedal Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. 2017-03-09 Side 2 av 18

Innhold Innledning 4 Prosjektets rammer og plassering 5 Bygningen 5 Identifiserte krav og ansvarsfordeling 6 Anbefalte løsninger 7 Radon 7 Utvendig fuktsikring 9 Yttervegger over terreng 9 Kuldebroisolering 11 Vinduer 12 Takvinduer 13 Takkonstruksjoner 14 Lufttetthet 15 Våtrom 15 Beslag 16 Byggfukt og byggeprosessen 17 Veiledninger 18 Veiledning til TEK10 18 SINTEF Byggforsk kunnskapssystemer 18 Byggebransjens våtromsnorm 18 Håndbok 50 Fukt i bygninger 18 Produktveiledninger 18 2017-03-09 Side 3 av 18

Innledning Dette dokumentet redegjør for de overordnende bygningsfysiske premissene for det nye tilbygget på Røros videregående skole. De andre bygningene på skoleområdet skal også rehabiliteres. Disse rehabiliteringene er kun innvendige tilpasninger, og vil dermed ikke bli berørt i dette dokument. Dokumentet refererer til de bygningsfysiske kravene vi anser som mest aktuelle for prosjektet, men er på ingen måte uttømmende. Det henvises først og fremst til Plan- og bygningsloven (PBL) og Sør- Trøndelag fylkeskommunes (STFK) tverrfaglig prosjekteringsanvisning for flere og mer utdypende krav. Prosjektet plasseres i tiltaksklasse 2 mtp. bygningsfysikk. Totalentreprenør vil være ansvarlig for å videre oppfølgning av fagfeltet bygningsfysikk under detaljprosjektering. Dokumentet omfatter prinsipper for fuktsikring, varmeisolering, lufttetthet av konstruksjoner, radonvurderinger og håndtering av fukt i byggeperioden (byggfukt). Vurderinger knyttet til energi, dagslys og termisk inneklima for utvalgte rom dokumenteres i separate dokumenter. Premissdokumentet fokuserer på klimaskillende konstruksjoner, dvs. gulv, yttervegger og tak. 2017-03-09 Side 4 av 18

Prosjektets rammer og plassering Dette kapitlet redegjør for bygningens plassering, planlagte oppbygginger av ytre konstruksjoner samt identifiserte krav og ansvarsfordelingen i prosjektet. Bygningen Det nye tilbygget på Røros videregående skole er fordelt over to etasjer, hvor det vil være et mellombygg med kantine og vestibyle som tilknyttes eksisterende bygning, og et hovedbygg med verksted, kontorareal, bibliotek, auditorium, kjøkken og klasserom. Området ved skolen har høyt grunnvannsnivå, hvilket medfører at det må etableres god avrenning av overflatevann vekk fra bygningen. Gulvet i plan 1 vil utføres som en støpt betongplate. Bæresystemet er planlagt utført med stål-/betongbæring. Ytterveggene er planlagt bygget som bindingsverksvegger av tre. Takene utføres som kompakte tak med innvendige varme nedløp. Plassering av bygget er vist på Figur 1. Figur 1. Plassering av Røros videregående skole i rød omramming. Bilde fra www.norgeskart.no den 21. september 2016. 2017-03-09 Side 5 av 18

Identifiserte krav og ansvarsfordeling Det er i hovedsak Forskrift om tekniske krav til byggverk til Plan- og bygningsloven, Byggteknisk forskrift (TEK10) som utgjør det forskriftsmessige grunnlaget for de bygningsfysiske forholdene som må ivaretas. I tillegg skal Sør-Trøndelag fylkeskommunes (STKF) tverrfaglige prosjekteringsanvisning følges. Røros VGS skal oppnå passivhus iht. NS 3701, og generelt tilfredsstille strenge miljøkrav (jfr. miljøoppfølgningsplan). Dette betyr at bygget må oppnå meget god lufttetthet og minimalt med kuldebroer, i tillegg til generelt god isolering av konstruksjoner. Det anbefales at alle involverte aktører, og særlig entreprenør, arkitekt, RIB og RIV setter seg inn i kravene til passivhus beskrevet i RIBfys01 Energinotat. Se for øvrig SINTEF Byggforsk 473.010 Generelt om passivhus. Valg og konsekvenser. 2017-03-09 Side 6 av 18

Anbefalte løsninger Dette kapittel gir anbefalinger til løsninger som vil være relevante å se nærmere på i detaljprosjekteringsfasen. Det henvises også til STFKs tverrfaglige prosjekteringsanvisninger for prosjektspesifikke krav. Radon TEK10 13-5 Radon stiller krav til radonsikring av nye byggverk. Følgende krav må minst være oppfylt: a) "Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. b) Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjonen i inneluft overstiger 100 Bq/m³." Vi anbefaler at det legges en radonmembran som radonsperre mellom to lag isolasjon under alle gulv mot terreng. Forslag til plassering er vist i Figur 2. Radonmembranen vil i tillegg fungere som en fuktsperre. Dersom det velges å legge radonmembranen mellom betongen og øverste isolasjonslaget må det legges et beskyttelses- og glidesjikt over membranen. Sjiktet må være av et materiale med tilstrekkelig mekanisk styrke. Membranen må tegnes inn på detaljtegninger av ARK/RIB. Det er viktig å sørge for at radonmembranen er tett ved overganger mot yttervegger og ved gjennomføringer i gulvet. Radonmembranen kan med fordel klemmes mellom topp ringmur og bunnsvill. Figur 2 Figuren viser alternative plasseringer for radonmembran under gulv mot terreng. Vi anbefaler at alternativ B benyttes. Figur fra byggdetaljblad 520.706 (2012).. 2017-03-09 Side 7 av 18

For å ivareta kravet til et aktivt tiltak anbefaler vi at det monteres radonbrønner i gulvet og settes ned i permeable masser under betongen (feks. pukk). Radonbrønnene kan senere aktiveres gjennom å montere et rør med en vifte på radonbrønnen, hvor røret føres ut gjennom yttervegg. Figur 3. Eksempel på oppbygging av gulv med tilhørende plassering av radonbrønn. Figur fra byggdetaljblad 520.706 Sikring mot radon ved nybygging (2013). For å redusere antall radonbrønner kan det etableres et rørnett i de permeable massene under bygget. Systemet fungerer på samme måte rom radonbrønnene, men bidrar til at en brønn kan ivareta et større areal. NGUs aktsomhetskart viser at radonfaren ved Røros videregående skole er moderat til lav, se Figur 4. Ved valg av endelig løsning for radonsikring anbefaler vi likevel at det utføres en kontroll av radonnivåene i eksisterende bygninger, for å kartlegge om det finnes indikasjoner på forhøyde radonkonsentrasjoner i disse. Figur 4. Utdrag av NGUs aktsomhetskart for Røros. 2017-03-09 Side 8 av 18

For å redusere risikoen for luftlekkasjer fra grunnen bør antall gjennomføringer i radonmembranen være færrest mulig. Det er svært viktig å tette godt i alle gjennomføringer og ved tilslutninger. Tetting kan oppnås ved bruk av mansjetter som har dokumentert god heft mot det aktuelle underlaget. I tillegg kan gjennomføringer tettes ved bruk av en flytende, elastisk fugemasse som har god vedheft mot tilstøtende materialer. Den elastiske fugemassen kan også plasseres i overgangen mellom gjennomføringen og betongen før man legger ytterligere golvbelegg eller kler inn gjennomføringen. Man må utforme fugen slik at den tåler en viss bevegelse. Se også Byggdetaljblad "520.706 Sikring mot radon ved nybygging" og følg produsentens anvisninger. Tilkjørte masser kan være en kilde til radon. Det må derfor foretas kontroll av tilkjørte løsmasser mht. uran- og radonholdige bergarter for å forhindre at disse øker risikoen for økte radonkonsentrasjoner. De fleste produsenter og leverandører kan framlegge nødvendig dokumentasjon. Statens strålevern anbefaler at konsentrasjon av radium (Ra-226) bør være så lav som mulig, og lavere enn 150 Bq/kg. For pukk tilsvarer dette ca. 12 ppm uran. I detaljprosjekteringsfasen må ansvarlig prosjekterende sammen med totalentreprenør prosjektere og dokumentere at endelig løsning ivaretar kravet etter TEK10 13-5. Totalentreprenør er ansvarlig for endelig løsning. Utvendig fuktsikring Terrenget rundt bygningen skal utformes for å lede vann vekk fra bygningen. Prinsippene for drenering og bortledning av overflatevann er: Fallet ut fra bygningen må være min. 1:50 i en avstand på minst 3 m fra yttervegg. Det benyttes drenerende masser rundt bygget for å hindre at overflatevann blir stående mot bygningen. Utvendige overflatematerialer som benyttes i vegger mot terreng skal ha drenerende tekstur. Fiberduker skal benyttes slik at massene rundt bygningen beholder sine drenerende egenskaper. Det må legges drensledninger rundt bygningen for å sikre god avrenning av overflatevannet. Under bunnplaten/gulv på grunn må det legges et sjikt med permeable masser for å hindre kapillærsuging gjennom betongen. Nødvendig frostisolasjon er forutsatt prosjektert av RIB. Se også detaljblad "514.221 Utvendig fuktsikring av bygninger (2009) for mer utdypende informasjon. Yttervegger over terreng På prosjektet Røros videregående skole er ytterveggene planlagt utført med bindingsverk av trevirke. Generelt for ytterveggkonstruksjonene gjelder følgende: Dampsperren trekkes inn ca. 50 mm fra utside innvendig kledning. Vindsperre av plate- eller rullprodukt benyttes. Alle hjørner, skjøter og overganger mot andre bygningsdeler teipes. Dette gjelder både vindog dampsperre. Det etableres et drenerende luftesjikt mellom vindsperre og utlektet fasadekledning slik at prinsippet for totrinnstetting opprettholdes. Under alle bunnsviller legges det inn en svillemembran eller et annet kapillærbrytende og lufttettende materiale slik at overgangen mellom gulv og vegg blir lufttett og fuktsikker. Gjennomføringer tettes med teip og/eller mansjetter. Fugemasse skal ikke være direkte eksponert for sol og regn. Fugeskum får ikke benyttes. 2017-03-09 Side 9 av 18

Vi anbefaler at alle dampsperreskjøter klemmes mekanisk og teipes. Dampsperren bør legges med "slakk" mot konstruksjoner der det kan forventes bevegelse. Sd-verdien for dampsperren må være 10 m. Vindsperren skal være dampåpen og lufttett, og ha en sd-verdi 0,5 m. For å øke uttørkingsmulighetene gjennom vindsperren anbefales det å benytte et produkt med sd-verdi lavere enn 0,2 m. Ved utvendige hjørner mot kaldt klima anbefales det å montere vertikale lekter langs hele veggen for å unngå trykkdifferanser som kan føre til økt fuktpåkjenning ved nedbør. Utvendig kledning bør stoppes min. 150 mm over bakkenivå for å få god lufting hele året, samt for å unngå tilsmussing av kledningen ved kraftig nedbør. Dersom det er planlagt å benytte utvendig kledning av trevirke, må trekledningen skråkappes i nedre ende og impregneres med råtebeskyttende middel. Det må sikres at god tetting i overgangene mellom eksisterende bygg og det nye mellombygget med kantine og vestibyle etableres, se Figur 5. Eksisterende kledning fjernes i området hvor glassfasadene skal monteres, slik at det er mulig å etablere en god tetting mellom eksisterende yttervegg og ny glassfasade. Detaljene bør utarbeides av arkitekt i samarbeid med entreprenør og bygningsfysiker i detaljprosjekteringsfasen. Oppbyggingen av den eksisterende ytterveggen bør kartlegges. Figur 5. Overgang mellom nytt mellombygg og eksisterende bygg hvor det må sørges for å etablere gode tetteløsninger mot ytre påkjenninger. Se også byggdetaljblad 542.003 Totrinnstetning mot slagregn på fasader. Luftede kledninger (2013), 523.255 Bindingsverk av tre. Varmeisolering og tetting (2007) og STFKs tverrfaglige prosjekteringsanvisning for mer informasjon. 2017-03-09 Side 10 av 18

Kuldebroisolering Minstekrav til passivhus iht. NS 3701 er normalisert kuldebroverdi 0,03 W/m 2 K eller lavere. Dette må dokumenteres. For å kunne oppnå så lav normalisert kuldebroverdi er det viktig å ha fokus på gode kuldebrodetaljer i hele prosjekteringsfasen. Normalisert kuldebroverdi er summen av kuldebroverdi per detalj multiplisert med løpemeter pr detalj, dividert med BRA. Det innebærer at de kuldebroene som vil gi utslag på normalisert kuldebroverdi for bygget er de med høy kuldebroverdi og/eller de med mange løpemeter. Typiske kuldebroer som man må ha fokus på er (se også Figur 4): Overgang mellom vinduskarm og vegg, se 5.6 Vinduer og dører Gesims og hjørner i forbindelse med utkragede dekker; isolasjonen må legges kontinuerlig utenpå. Isolasjonstykkelse forbi dekkeforkant Gjennomgående søyler fra kaldt til oppvarmet areal; dersom ikke kuldebroen kan brytes må søylene isoleres. Ringmur og øvrige fundamentløsninger. Figur 6 Oversikt over viktigste kuldebroer (Bilde fra rapport Glass i Fasader - Kuldebroer etter NS-EN ISO 14683 2017-03-09 Side 11 av 18

Vinduer Det er ønskelig at vinduet plasseres i flukt med vindsperren. Vindusinnfestingen må være solid, og det må sørges for god tetting både inn- og utvendig. Utvendig omramming og tetting skal hindre regn fra å trenge inn i veggen via fugen mellom vindu og vegg. Samtidig skal fugen oppfylle en drenerende funksjon, og bidra til at det finnes tilstrekkelig uttørkingsmuligheter for oppfuktede materialer. Fugen må i tillegg være tilstrekkelig lufttett for å stoppe luftlekkasjer på inn- og utside av vindusinnfestingen, og ha god heft mot tilstøtende materialer som losholt, membran, vinduskarm, vertikalstendere m.m. Figur 7 viser prinsippet for å sikre utvendig tetting. Figur 7. Prinsippet for utvendig tetting rundt vindu. Figur hentet fra byggforsks detabljad 523.701 Innsetting av vindu i vegger av bindingsverk (2012). Damp- og vindsperre bør klemmes/teipes til utsparingene på vinduene for å få overgangen mellom tettesjiktene og vinduet så tett som mulig. Vindsperren må føres kontinuerlig bak eventuell utvendig bevegelig solskjerming med bruk av et rullprodukt. Beslag over vindu må ha min. 50 mm overlapp bak vindsperren, se Figur 8. Figur 8. Beslagsløsing over vindu montert i bindingsverksvegg. Figur hentet fra byggforsks detaljblad 520.415 Beslag mot nedbør (2004). Prinsippene for tetting av vinduer gjelder også dører montert i yttervegg. Vinduenes U-verdi er beskrevet i notat RIByfy01_Energinotat Røros VGS forprosjekt. Forutsatte verdier for lystransmisjon og solfaktor er beskrevet i notatene som omhandler termisk inneklima og dagslys. 2017-03-09 Side 12 av 18

Takvinduer Over TIP-verkstedet er det planlagt å montere overlys for å forbedre dagslysforholdene For å sikre god fuktsikring ved overgangen mellom taket og overlysene anbefaler vi en oppbygging etter prinsippet vist på Figur 9. Vi anbefaler at tresvillene byttes ut mot stålsviller for å få til en mer fuktsikkert løsning. Tresvill byttes ut mot stålsviller. Figur 9. Anbefalt oppbygging av karm for overlys. Vi anbefaler at tresvillene byttes ut mot stålsviller. Figur fra byggforsks detaljblad 525.775 Overlyselementer av plast (2009). Oppstikket (karmen) hvor overlyset monteres bør ha en bredde på min. 100 mm. Taktekkingen må trekkes opp over karmen som vist på figuren. Dampsperre monteres innvendig og trekkes opp til OK toppsvill og klemmes mekanisk. 2017-03-09 Side 13 av 18

Takkonstruksjoner Takene på det nye tilbygget på Røros videregående skole er planlagt utført som kompakte tak. ARK må tegne ut takplan. Det er viktig å sørge for at gjennomføringer og oppbygg plasseres i høybrekkene på taket for å unngå hensiktsmessige vannansamlinger. Det skal i tillegg etableres kiler mot fallretningen ved oppbygg og gjennomføringer. Gjennomføringer og oppbygg må plasseres slik at taktekkeren kan utføre tekningen på en hensiktsmessig måte. Avstanden mellom oppbygg, parapet og gjennomføringer bør derfor være min. 300 mm. Det bør monteres minst to sluk på alle takflater, slik at vann kan renne til nærliggende sone dersom et av slukene går tett. På takene bør det i tillegg etableres nødoverløp i parapetene som ekstra sikring. Dimensjonering av antall og størrelse på sluk må utføres av RIV i forhold til nedbørsintensiteten på området. Det anbefales å benytte prinsippet for rettvendte tak på prosjektet med følgende oppbygging: Taktekning Isolasjon iht. energinotatet Dampsperre Hulldekke Figur 10 viser prinsipiell oppbygging. Figur 10. Anbefalt prinsipiell oppbygging av de kompakte takene på Røros videregående skole. Figur fra byggforsks detaljblad 525.207 Kompakte tak (2007). 2017-03-09 Side 14 av 18

Lufttetthet STFK stiller krav til at lufttettheten for klimaskallet skal være 0,4 h -1. Dette stiller krav til god utførelse og godt planlagte løsninger for å etablere kontinuitet av vind- og dampsperrene. Lufttettheten bestemmes hovedsakelig av tetteløsninger, dvs. vindusinnsettingsmetode, tetting mellom etasjeskille og bunn-/toppsvill, mansjettløsninger, håndverksmessig utførelse, og tetting av evt. lekkasjer via avløp- og ventilasjonssystemet. Det henvises til Byggofrks detaljblad 520.401 Lufttetting av bygninger. Fremgangsmåte for å oppnå lavt lekkasjetall (2013) for mer informasjon. Trykktestingen bør gjennomføres løpende i byggeperioden for å sikre at man oppnår de krav som er stilt til lufttetthet. Vi anbefaler å benytte prosedyren beskrevet i NS-EN ISO 9972:2015. Utført lekkasjetallsmåling vil være gjenstand for uavhengig kontroll, hvor kontrolløren vil gjennomgå dokumentasjonen på utført lekkasjetallsmåling og kontrollere målt lekkasjetall opp mot det benyttet i energiberegningene. Våtrom Våtrom har mange krav som skal ivaretas, spesielt mht. fuktsikre konstruksjoner. I tillegg kommer krav til lekkasjevarsling, vannskadesikre installasjoner og enkel utskiftbarhet. Fordi det er så mange mulige løsninger kan vi ikke være uttømmende i et premissdokument. Generelt så ønsker vi å fremme bruk av robuste løsninger og materialer. Bygningsfysiker bør bli involvert når våtrommene skal detaljprosjekteres. Ved bruk av prefabrikkerte våtromsmoduler anbefaler vi bruk av produkter med SINTEF Teknisk Godkjenning. Vi viser for øvrig til Byggebransjens våtromsnorm (BVN) for preakspterte våtromsløsninger. 2017-03-09 Side 15 av 18

Beslag Skader knyttet til beslagsløsninger utgjør en stor del av byggeskadene knyttet til ytre fuktpåkjenninger i Norge. Det er først og fremst taktekning og ytterveggskledning som skal skjerme bygninger mot inntrenging av nedbør. I overgangen mellom bygningsdeler og mellom bygningsdeler og komponenter som eks. vinduer og dører, er det ofte nødvendig med beslag for å sikre god og kontinuerlig tetting av regnskjermen. Beslag bør imidlertid ikke være det eneste tettesjiktet mot vanninntrenging. Beslagene skal primært fungere som avrenningsskjerm i en totrinnstetting og må: Medvirke til at minst mulig nedbør kommer inn til vindsperresjiktet (eller annet utvendig tettesjikt som fuger, m.m.) Lede nedbør bort fra konstruksjonene Slippe ut/inn luft for ventilering av hulrom og luftespalter Tåle de klimatiske og mekaniske påkjenningene de blir utsatt for Være utformet og festet slik at de ikke skader eller blir skadet av materialene i tilstøtende bygningsdeler Påkjenningene beslag utsettes for er mest påtagelige i kystnære strøk i form av slagregn, vind og snøfokk. Videre er beslag utsatt for dimensjonsvariasjoner ved ulike temperaturer. Om sommeren vil beslagene kunne ekspandere ved høye temperaturer, og om vinteren vil de kunne trekkes sammen grunnet kulde. Valgte innfestingsmaterialer må dimensjoneres både for avblåsing og temperaturbevegelser. STFK har som krav at beslag skal være i enten kobber, sink, aluminium, galvanisert stål eller brennlakkert stål. Generelt skal beslagene avsluttes med knekt/innbretta kant (ikke skåret). Beslag må utformes med drypnese for å sikre god vannavrenning, samt redusere risikoen for kantkorrosjon. Vi anbefaler generelt at det benyttes syrefaste festemidler hvor det vil være mulighet for vann å komme i kontakt med kontaktflaten mellom trevirke og metall. Beslagsløsningene må vies stor oppmerksomhet både i detaljprosjekterings- og utførelsesfasen, siden de skal beskytte fugemasser fra påkjenninger av ytre værforhold som vind, nedbør og sol. Vi anbefaler at bygningsfysikker involveres ved detaljutforming av beslagsløsningene. Det vises for øvrig til byggdetaljblad "520.415 Beslag mot nedbør (2004)" for kompletterende informasjon. 2017-03-09 Side 16 av 18

Byggfukt og byggeprosessen Uttørking av byggfukt er en tid- og energikrevende prosess. Derfor bør det fokuseres på å holde materialer tørre i byggeperioden. Generelt anbefaler vi følgende retningslinjer: Kun materialer som skal benyttes i nærmeste fremtid lagres på byggeplassen. Materialer som kan bli utsatt for fuktskader skal lagres tørt, og beskyttes mot fuktpåkjenninger. Alle åpninger i klimaskallet skal tettes så fort som mulig for å unngå vanninntrenging. Vann skal ledes vekk fra bygningen. Fuktproduserende arbeid, blant annet muring og støpning, bør utføres ferdig før isolasjonen monteres. Dampsperren monteres direkte etter at isolasjonen er montert. For at eventuell uttørking skal være effektiv bør temperaturen være høy og den relative luftfuktigheten lav. Dette forekommer naturlig kun periodevis. Vi anbefaler at det benyttes en kondensavfuktere eller (ad)sorpsjonsavfuktere for uttørking. Det anbefales ikke at uttørking skjer gjennom bruk av ordinær oppvarming og ventilasjon siden dette øker lufttrykket i rommet, og dermed presser varm luft ut i konstruksjoner eksponert mot kald luft. Når den varme luften møter kalde overflater vil det kondensere, hvilket leder til akkumulering av vann i konstruksjonene. Videre bidrar varmluftaggregat til spredning av støv og høy energibruk. For å sikre at man ikke bygger inn trevirke med høyt fuktinnhold bør rutinemessige fuktmålinger utføres iht. NS 3512:2014 "Måling av fukt i trekonstruksjoner" og NS 3511:2014 "Måling av relativ fuktighet i betong". Det anbefales at fuktmålingene dokumenteres med sted, dato, bilde og målt verdi. Dokumenteringen kan eksempelvis utføres ved å markere utførte fuktmålinger på plantegningene for den enkelte etasjer med henvisning til målt verdi og dato. Alternativt kan tilsvarende dokumentasjon utføres via databaserte systemer. Før trematerialer bygges inn skal fuktinnholdet være 18 fuktvektprosent. Dette grunnet at mugg- og soppdannelse kan starte allerede ved en relativ fuktighet på ca. 80-85 %, hvilket motsvarer en fuktvektprosent på ca. 18 for trevirke. Se også SINTEF Byggforsk detaljblad "701.401 Muggsopp i bygninger. Forekomst og konsekvenser for inneklimaet (2005)" for mer informasjon. I forbindelse med uavhengig kontroll vil det på påkrevd dokumentasjon som viser at fuktmåling i trevirke er utført. Rådgivende Ingeniørers Forrennings (RIF) veileder «Rent Tørt Bygg» skal benyttes i prosjekteringsog utførelsesfasen. 2017-03-09 Side 17 av 18

Veiledninger Veiledninger gir ingen direkte krav som må følges. Veiledningene er hjelpemiddel som gir metoder og løsninger for å tilfredsstille forskriftskravene. Veiledning om tekniske krav til byggverk, SINTEF Byggforsks detaljblader (Byggforskserien), Byggebransjens våtromsnorm (BVN) og Håndbok 50 Fukt i bygninger er de viktigste veiledningene til hvordan kravene kan tilfredsstilles. Disse veiledningene danner grunnlaget for preaksperte løsninger. Dersom det velges løsninger som strider mot prinsippene i veiledningene, må løsningene utredes og dokumenteres spesielt. Veiledning til TEK10 Veiledningen til TEK10 utdyper og forklarer kravene i TEK10, og gir føringer for hvordan kravene kan utføres i praksis. Veiledningen inneholder også råd om hvordan bygninger kan prosjekteres og utføres bedre enn minimumskravene. SINTEF Byggforsk kunnskapssystemer Den desidert viktigste kilden for å finne løsninger som tilfredsstiller kravene til norske byggverk finnes i SINTEF Byggforsks detaljblader. Detaljbladene dekker stort sett alle relevante forhold mht. god utforming av byggdetaljer mht. energi, fuktsikkerhet og bestandighet. Det er naturlig at alle detaljløsninger baseres på løsninger i Byggforskserien, med mindre spesielle forhold tilsier annet. Byggebransjens våtromsnorm Byggebransjens våtromsnorm, ofte forkortet BVN eller Våtromsnormen, er utarbeidet av Fagrådet for våtrom (FFV) i samarbeid med SINTEF Byggforsk. BVN er et verktøy for planlegging og utførelse av våtrom, og har til formål å heve kvaliteten mht. tetthet, funksjon og varighet. BVN er tilpasset de lover, forskrifter og standarder som til enhver gjelder for norske byggverk. Anvisningene i BVN er primært tilpasset standardiserte våtrom. Dersom anvisningene benyttes i en annen sammenheng må forholdene vurderes spesielt. Håndbok 50 Fukt i bygninger Håndboken gir en samlet oversikt av problematikken rundt fukt i bygninger og behandlet temaet i hele sin bredde. Det er naturlig å benytte boken som et referanseverk for bygningsfysisk prosjektering. Produktveiledninger Produktblader og monteringsveiledere fra produsenter gir de nødvendige kunnskapene om hvor, når og hvordan et produkt kan benyttes, og beskriver hvilke forutsetninger som ligger til grunn for bruken. Det er generelt svært viktig at materialer og produkter ikke planlegges brukt i strid med produsentenes eller leverandørenes anbefalinger. Dette kan gå på mange forhold, hvor bruksområde er et av de mest relevante. 2017-03-09 Side 18 av 18