BUV-Posten Årgang 2 Utgave 7 Årgang 2 Utgave 2 Kuling Stille - Storm 1.250 Kald skoleransler morgen i Yushu gjøres klar for høstens nye førsteklassinger Status Barn med støtte: 208 Barn som venter: 1 Barn støttet fra: Norge: 183 Danmark: 0 Cayman Island: 5 USA: 20 BUV-Fond: 927.046 BUV Kontonummer 2801.23.45536 Les mer om: En eventyrlig reise Partnership for Orphans Kuling Stille Storm BUV på WEB Action For Enterprise Side 1 av 5
En eventyrlig reise August ble avsluttet med en eventyrlig biltur til Yushu med diverse avstikkere histen og pisten. Vi hadde god tid Charlotte, Suwen, Sweety og meg, men det trengte vi også. Yushu befinner seg 830 kilometer sør-vest for Xining og veien dit er en studie i Kinesisk veibygging. Når vi utbedrer veier hjemme i Norge så tar man gjerne noen kilometer om gangen. Skal for eksempel veien fra Oslo til Mosjøen fikses, så spar man ikke opp hele strekningen på en gang. Det gjør man i Kina. Veien fra Xining til Yushu er under utbedring, og det er den big-time hele veien frem. At Yushu selv er en eneste gigantisk anleggsplass (Hele byen ble rasert av jordskjelv for halvannet år siden) hvor alle innbyggerne lever i telt midt i et inferno av støv og støy, føltes som en naturlig prikk over annleggs-i-en. Vi satset på teltliv, men da lengst mulig unna annleggstrafikk og nærmest mulig stjernehimmelen. Kaldt var det i nesten 5.000 meters høyde, vannflaskene var bunnfrosset hver morgen, men du verden så flott det var å våkne opp i knivskarp fjell-luft til de første varmende solstråler. Reisen bød også på noen smuler dramatikk. En natt måtte jeg ut av teltet for å jage bort en sulten firbent skapning som forsynte seg av maten vi hadde lagret under bilen. Det kunne ha vært en villhund, men bikkjas paniske reaksjon kan også tyde på en ulv. De er det mange av i dette området. Senere samme morgen besøkte vi et kloster som er kjent for sin uvanlig agressive flokk med løshunder. De har funnet et fristed blant munker og lamaer, men vil ikke dele deres oppmerksomhet (og mat) med andre. Jeg hadde på forhånd fortalt Suwen og Charlotte om hvordan angripende hunder skulle håndteres, men de turte ikke gå ut av bilen og insisterte på at jeg selv gikk ut og viste i praksis hva teorien tilsa. Jeg så gjorde til halvannet dusin olme blikk, og like som jeg mente å være i full kontroll så angrep et monster av en tibetansk mastiff. Heldigvis hadde jeg den høyre foten plassert bak den venstre og klarte i aller siste tidels sekund å lange ut et feberspark som ved alle mirakler traff mastiffen såvidt under haka hvorpå vi hoppet i hver vår retning, jeg inn i bilen og monsteret under en plankestabel. Klosterbesøket var over. Side 2 av 5
Senere samme dag opplevde vi at dekket på en møtende trailer eksploderte på høyde med vårt sidespeil og at dekket sekundet etter blåste av felgen og passerte vår bakskjerm med millimeters klaring. Bilen vår ristet, og like etter punkterte vi. Partnership for Orphans September ble en kuling av en måned tettpakket med kurs, trening og repitisjon av tidligere opplæring av våre ansatte. Vi har nå organisert året slik at September og April er øremerket trening av personell. Nok en gang var hovedfokus på Engelsk, denne gang skriftlig, mens siste uke var i sin helhet avsatt til vårt aller første BUV-Workshop med deltakere fra de syv organisasjonene som nå har forenet krefter under banneret Partnership for Orphans. Partnership for Orphans (PFO) er en ny, men langt fra tilfeldig tittel. Jeg kom under seminaret til å bruke tittelen OWW-China (samme som BUV-Kina) som paraplybetegnelse for vårt prosjekt, men det falt ikke i god jord hos Madaifu. De følte at de ved den betegnelsen nærmest ble slukt opp av noe større og at de mistet sin identitet. Det er jo tross alt Madaifu som opprinnelig startet BUV, og selv om betegnelsen ikke er beskyttet så føler nok de at navnet og konseptet langt på vei er deres. På den annen side så er de svært glade for at BUV nå har fått en ny vår; at prosjektet blir effektivisert og utvidet til mange ganger flere barn enn det de selv har kapasitet til. Jeg merker også at Pentok føler på noe av det samme, at de på en måte føler at de står under noen, nærmest som en avdeling snarere enn som den selvstendige organisasjonen de er. Slike følelser representerer neppe noe nytt under solen. Jeg kan selv se tilbake på flere tilfeller i min karriere hvor en situasjon av ro og godt samarbeid har blitt ødelagt bare fordi en børste har funnet ut at man absolutt må ha et organisasjonskart. Sirkuset er straks igang. Partnership for Orphans oppleves som mer nøytralt og likeverdig, at alle er like viktige, noe de faktisk er. I tillegg åpner denne tittelen for alternative prosjekter i fremtiden, for eksempel innen helse, prosjekter som kan komme i tillegg til og som supplement til BUV. Kuling Stille Storm Innimellom kurs, undervisning og workshops har jeg gjort klar rundt 30 søknader om økonomisk støtte for 2012, utarbeidet detaljplaner for 2012, tatt hånd om diverse gjester og besøkende, jobbet med ny web-side og i det hele tatt trøkket hardt på for å komme i best mulig possisjon før 2012, som jo blir vårt viktigste år siden oppstarten i 2006. Oktober er roligere. Folkene våre er i felten og jeg har tid til å rydde på en evig lang liste at ting og tang som må gjøres. Suwen og meg skal også ganske straks reise til Beijing for diverse møter, og så til Nanjing for nytt visum, ting som må være på plass før det braker løs igjen i November. Side 3 av 5
Da kommer først en representant for Tysklands ambassade i Beijing på inspeksjon. Så kommer Karl-Even fra Norge for å jobbe med og motivere våre felt-arbeidere. Sammen skal vi også til Gansu for å besøke Madaifu og se nærmere på forholdene der. Så skal minst 50, kanskje så mange som 70, søknader sendes ut til ulike finansieringskilder, og så skal vi gå løs på rundt 400 mulige nye barn for BUV. Om September var kuling, så blir November storm. BUV på WEB Vi har nå endelig lansert vår nye web-side. Den kan beskues på www.childrenofshambala.no. Jeg har enda endel arbeid å gjøre med tekstene, men rammen er på plass. Neste skritt blir å duplisere siden på Norsk. Det krever endel ekstra programmering, men jeg håper den delen vil være på plass i løpet av ett par måneder. Så har BUV også fått sin egen side på Facebook. Den kan besøkes på www.facebook.com/pages/barnehjem-uten - Vegger/284964971515793?sk=wall. Jeg kan selv ikke komme meg inn på siden, FB er sperret her i landet, men gode venner i Kristiansand jobber iherdig for å spre og oppdatere. Jeg håper så mange som mulig blant dere kan hjelpe til, sende linken til deres kontakter og bidra til at stadig flere vil bli venner av BUV. Action For Enterprise Målet med BUV er å løfte barn og fosterfamilier ut av fattigdom. Middelet er barnas utdanning. Men utdanning tar tid. Lang tid. Spørsmålet det er naturlig å spørre seg er om det finnes muligheter ut av fattigdom mens man venter på at barna skal bli utdannet og få kommet seg i jobb? Områdene vi jobber i har begrensede muligheter. Økte avlinger er vanskelig grunnet høyde over havet, klima, jordsmonnet og måten landet er fordelt på. Flere husdyr er umulig, det er altfor mange dyr som det er. Men hva med business? Kan business være en mulighet for enkelte? Den største delen av vår støtte går til det enkelte barns utdanning, men noe, kanskje rundt 30%, går til fosterfamiliene. Kan deler av den støtten kunne brukes som hjelp til selvhjelp via business? Eksempel: Våre folk er nå i felten for å besøke samtlige BUV-familier. De har med seg vinterklær til barna pluss 200 RMB i kontant støtte til den enkelte familie. For 200 RMB kan vi kjøpe 3 vinterjakker og 3 par sko. Dette har en markedsverdi lokalt på mellom 300-400 RMB. Familiene kan med andre ord øke verdien av vår støtte med 50-100% ved egeninnsats, altså ved å selge klær og sko fra oss lokalt. Justina i vinterjakke-aksjon. I disse dager sjekker hun markedet for nettopp slike jakker. Neste spørsmål blir da, kan klær og sko betraktes som rentefri mikrokreditt, at vi kan forsyne eventuelle businessspirer med klær og sko (eller andre produkter som vi får billigere grunnet større kvantum) som så kan selges lokalt for å skape alternative inntekter? Kort sagt, kan passiv hjelp gjøres mer aktiv? Side 4 av 5
Denne tankerekken har opptatt meg mye i det siste, så mye at vi har bestemt oss for å undersøke mulighetene videre. Klart, for de fleste så er business ikke mulig. Vi snakker om gamle og slitne besteforeldre og enda til oldeforeldre, folk som har levd nesten hele sitt liv uten å ta i en pengeseddel. Det er også et faktum at rundt 95% av våre fosterfamiliemedlemmer er analfabeter, noe jeg regner med ikke akkurat gjør multiplikasjonstabellen enklere. Likevel, kan det finnes en skap-kremmer eller to i våre forsterfamilier? Dette skal vi nå finne ut mer om gjennom et lite side-prosjekt jeg har kallt Action For Enterprise. Prosjektet starter i disse dager og er to-delt. Den ene delen går ut på at alle våre fosterfamilier denne gang vil få et valg; 200 RMB kontant eller en bag inneholdende nettopp 3 vinterjakker og 3 par sko. Disse kan de gjøre hva de vil med; gi bort, beholde, returnere til oss for 200 RMB når vi kommer tilbake utpå vinteren, eller som jeg er nysgjerrig på, nemlig selge. Så, når vi besøker igjen neste gang så vil vi få svar på hva som skjedde med de som valgte klær og sko fremfor kontanter. Snart besøker Craig denne familien igjen. Da får ungene nye vinterklær og kvinnene i huset; kontanter eller gift-bag? Den andre delen av dette prosjektet går ut på å teste våre produkter i markedet, altså sjekke eventuell etterspørsel og priselastisitet. Den jobben har jeg satt Justina på. Hun er det største lokale business-talentet jeg har møtt i våre områder, så hun vil på en måte gi svar på hvor høyt ei eventuell list kan legges. Får ikke Justina solgt noe, så får neppe noen andre solgt noe heller. Og Justina er i gang hun. Vi har utstyrt henne med 200 par sko og 200 vinterjakker pluss endel andre enkeltprodukter som hun nå prøver å selge fra sitt hjem i Goma, en township ikke så lang fra en av våre kommuner. Uansett hva vi lærer gjennom Action for Enterprise så ser vi allerede nå hvilken fantastisk døråpner og arbeidsplattform BUV er. Jo mer jeg jobber med dette prosjektet jo flere muligheter ser jeg. Hadde bare døgnet hatt 64 timer... Xining, Qinghai 13 Oktober 2011 Side 5 av 5