Implementering av utbyggingsprogram Rogaland SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73590260 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister: NO 948 007 029 MVA SAKSBEHANDLER / FORFATTER Vibeke Stærkebye Nørstebø Truls Flatberg BEHANDLING UTTALELSE ORIENTERING ETTER AVTALE GÅR TIL Skognæringa Kyst DATO 2016-02-11 GRADERING Åpen Resultatene i dette notatet er basert på forutsetningene i Infrastrukturprogrammet. Det vises blant annet til rapportens kap. 6 (Utbyggingsprogrammet). Rapporten finnes på http://www.kystskogbruket.no/artikkel.cfm?id_art=785 1 Oppsummering I Rogaland er det en relativt høy økning i maksimalt tilgjengelig hogstmodent volum fra periode til periode utover tidshorisonten. Selve avvirkningen er også relativt lav de første periodene, før den øker ganske kraftig i de to siste periodene. På samme måte foregår også skogsbilveiutbyggingen i de to siste, og primært i den aller siste perioden. De kommunene som har høyt avvirkningsvolum og også høy andel av maksimalt tilgjengelig hogstmodent volum allerede i første periode er Sandnes, Vindafjord, Hå, Bjerkreim, og Eigersund. Imidlertid investeres det ikke i nye skogsbilveier for å få ut dette volumet. Tømmeret fraktes til kunde i første periode, så etterhvert hovedsakelig til kai. (Det eksisterer ingen store kunder i fylket.) Det eksisterer allerede kai i Vindafjord, den kommunen som også har høyest avvirkning i starten (billig transport grunnet nærhet til kai.) Det investeres i 5 kaier i fylket. Først i Strand i periode 2, deretter Tysvær, Sandnes, Suldal, og Hjelmeland. I tillegg eksisterer det en kai i Vindafjord. All skipstransporten går til Europa (Tyskland). Det prioriteres å bygge ut veistrekninger i siste del av tidshorisonten (hovedsakelig periode 4), men med relativt lavt innsparingspotensial (sammenlignet med andre fylker). Noe av årsaken til dette kan være relativt høy bruk av kaier og skipstransport i dette fylket (liten lokal etterspørsel). Veistrekningene bygges hovedsakelig ut for å bedre veiene inn mot nye kaier, og de bygges ut i den periodene hvor også hogsten øker kraftig (periode 4). Dette notatet inneholder prosjektinformasjon og foreløpige resultater som underlag for endelig prosjektrapport. SINTEF hefter ikke for innholdet, og tar forbehold mot gjengivelse. 1 av 8
En grunn til at skogsbilveiutbygging i Rogaland prioriteres relativt seint er at i de seinere periodene blir det et betydelig større hogstmodent volum tilgjengelig. Mot slutten øker også etterspørselen og dermed avvirkningen, og det investeres i fem nye kaier utover perioden for å eksportere dette volumet til Tyskland. Avvirkningen følger i stor grad profilen til det maksimale tilgjengelige volumet for fylket. 2 Avvirkningsvolum Tabellene under viser kvantum fordelt på kommuner i alle perioder, som hver er på 5 år. Maks tilgjengelig volum er et akkumulert tall for alle periodene frem til den aktuelle. (De som skiller seg litt ut med høy avvirkning i første periode er Sandnes, Vindafjord (kommunen med desidert størst volum), Hå, Bjerkreim, og Eigersund.) Kommune Periode 1 Periode 2 Nummer Navn Hogstvolum Maks tilgjengelig Hogstvolum Maks tilgjengelig 1101 Eigersund 12 841 16 819 9 063 34 586 1102 Sandnes 18 917 20 630 11 214 36 376 1103 Stavanger 2 841 4 935 3 719 9 057 1106 Haugesund 0 1 362 687 1 419 1111 Sokndal 795 3 770 1 923 8 803 1112 Lund 0 45 691 22 987 77 886 1114 Bjerkreim 19 699 25 269 26 514 59 773 1119 Hå 4 165 5 090 3 942 10 388 1120 Klepp 552 777 2 771 5 133 1121 Time 1 373 1 761 2 432 5 160 1122 Gjesdal 3 697 5 513 4 238 11 827 1124 Sola 899 1 276 1 605 3 610 1127 Randaberg 23 33 45 97 1129 Forsand 0 6 817 9 846 30 007 1130 Strand 0 32 823 61 152 77 755 1133 Hjelmeland 0 100 354 0 184 947 1134 Suldal 0 121 538 0 179 136 1135 Sauda 0 36 580 0 61 695 1141 Finnøy 0 9 890 6 644 30 537 1142 Rennesøy 0 0 890 1 003 1144 Kvitsøy 0 0 0 0 1145 Bokn 0 0 16 492 1146 Tysvær 7 009 28 176 0 67 529 1149 Karmøy 0 303 0 1 765 1151 Utsira 0 0 0 0 1160 Vindafjord 110 755 126 981 99 678 240 456 Sum 183 566 596 386 269 366 1 139 435 2 av 8
Kommune Periode 3 Periode 4 Periode5 Nummer Navn Hogstvolum Hogstvolum Maks tilgjengelig Maks tilgjengelig Hogstvolum Maks tilgjengelig 1101 Eigersund 7 778 63 181 62 016 105 703 58 420 150 118 1102 Sandnes 26 451 76 299 56 743 113 325 44 020 157 345 1103 Stavanger 350 17 161 15 408 22 510 16 458 38 776 1106 Haugesund 10 203 14 377 7 790 28 258 17 741 36 421 1111 Sokndal 9 463 17 765 15 018 39 702 19 690 68 092 1112 Lund 82 138 135 151 100 401 210 141 86 493 292 019 1114 Bjerkreim 20 259 87 462 43 750 136 148 57 490 167 712 1119 Hå 0 18 405 13 610 28 724 26 789 48 506 1120 Klepp 4 163 10 510 15 709 23 439 12 400 35 594 1121 Time 0 14 924 25 602 38 846 42 897 72 304 1122 Gjesdal 5 663 25 925 30 811 44 409 22 257 66 666 1124 Sola 0 5 582 4 882 10 343 4 100 11 486 1127 Randaberg 873 1 508 466 1 936 1 331 2 738 1129 Forsand 26 081 42 960 44 023 79 950 18 458 98 408 1130 Strand 89 143 150 295 52 942 203 237 61 209 264 446 1133 Hjelmeland 0 289 269 0 398 052 444 142 444 142 1134 Suldal 0 224 429 249 708 308 733 138 074 387 782 1135 Sauda 0 72 139 0 87 727 0 89 304 1141 Finnøy 0 74 989 130 920 176 704 86 548 227 144 1142 Rennesøy 0 8 937 14 108 27 918 14 835 29 833 1144 Kvitsøy 0 0 0 0 0 0 1145 Bokn 542 728 3 641 4 199 5 665 9 980 1146 Tysvær 101 594 132 348 97 809 240 143 86 775 293 187 1149 Karmøy 18 034 21 354 63 297 101 410 65 242 146 574 1151 Utsira 0 0 0 0 0 0 1160 Vindafjord 131 843 398 943 231 210 619 360 256 049 829 535 Sum 534 578 1 904 639 1 279 863 3 050 915 1 587 082 3 968 110 Figuren under illustrerer maks tilgjengelig akkumulert volum, og akkumulert avvirkning for Rogaland fra periode 1 til periode 5. 3 av 8
3 Skogsbilveiutbygging Tabellen under viser hvilken periode skogsbilveiutbygging prioriteres i for hver enkelt kommune. Antall meter er basert på hovedplan for skogsbilveier. Når det bygges ut i en gitt kommune så bygges alt ut på en gang. Kommune Periode 1 Periode 2 Periode 3 Periode 4 Periode 5 1101 Eigersund - - - - 14129 1102 Sandnes - - - 14 598 0 1103 Stavanger - - - 2 754 0 1106 Haugesund - - - - 5 471 1111 Sokndal - - - - - 1112 Lund - - - - 10 765 1114 Bjerkreim - - - - 14 779 1119 Hå - - - - 11 370 1120 Klepp - - - 3 564-1121 Time - - - - 9 007 1122 Gjesdal - - - 1 157-1124 Sola - - - - 1 727 1127 Randaberg - - - - 801 1129 Forsand - - - 5 256-1130 Strand - - 17 391 - - 1133 Hjelmeland - - - - 21 247 1134 Suldal - - - - 37 246 1135 Sauda - - - - - 1141 Finnøy - - - - 14 894 1142 Rennesøy - - - - 5 059 1144 Kvitsøy - - - - - 1145 Bokn - - - - - 1146 Tysvær - - - - 26 375 1149 Karmøy - - - - 17 845 1151 Utsira - - - - - 1160 Vindafjord - - - - 25 078 Sum 0 0 17 391 27 329 215793 4 av 8
4 Transport til kai og kunde Tabellene under viser hvor skogen transporters i første og siste periode, det vil si til hvilken kai eller til kunde. Det er modellert to kunder i fylket, det er en eksisterende kai, og fem nye kaier. Av det som går til kaier skipes alt videre til Tyskland. Etterspørselen i modellen er lagt inn slik at det finnes minst en kunde i hvert fylke. Denne er lagt til kommuner hvor det i dag finnes en kunde, men volumene er fiktive og kan representere mer enn dagens kunde. Det er to sagbruk i dette fylket. Minimum og maksimum etterspørsel for sagbrukene i fylket er antatt å være som følger (per 5-års-periode): Kunde, kommune Etterspørsel, minimum volum, m3 Etterspørsel, maksimum volum, m3 Riska Sag (periode 1-3) Sandnes (1102) 25 000 37 500 Riska Sag (periode 4-5) Sandnes (1102) 25 000 43 750 Eikeland Sag (periode 1-3) Bjerkreim (1114) 25 000 37 500 Eikeland Sag (periode 4-5) Bjerkreim (1114) 25 000 43 750 Veitransport, periode 1 Fra kommune Til kommune/type Nummer Navn Nummer Navn Type Volum, m 3 1101 Eigersund 1114 Bjerkreim Kunde - Eikeland Sag 12 841 1102 Sandnes 1102 Sandnes Kunde - Riska Sag 18917 1103 Stavanger 1102 Sandnes Kunde - Riska Sag 2 841 1111 Sokndal 1114 Bjerkreim Kunde - Eikeland Sag 795 1114 Bjerkreim 1114 Bjerkreim Kunde - Eikeland Sag 19 699 1119 Hå 1114 Bjerkreim Kunde - Eikeland Sag 4 165 1120 Klepp 1102 Sandnes Kunde - Riska Sag 552 1121 Time 1102 Sandnes Kunde - Riska Sag 1 373 1122 Gjesdal 1102 Sandnes Kunde - Riska Sag 3 697 1124 Sola 1102 Sandnes Kunde - Riska Sag 899 1127 Randaberg 1102 Sandnes Kunde - Riska Sag 23 1146 Tysvær 1160 Vindafjord Eksisterende kai 7 009 1160 Vindafjord 1160 Vindafjord Eksisterende kai 110 755 Sum 183 566 5 av 8
Veitransport, periode 5: Fra kommune Til kommune/type Nummer Navn Nummer Navn Type Volum, m 3 1101 Eigersund 1102 Sandnes Ny Kai 58 419 1102 Sandnes 1102 Sandnes Ny Kai 44 020 1103 Stavanger 1102 Sandnes Ny Kai 16 458 1106 Haugesund 1146 Tysvær Ny Kai 17 741 1111 Sokndal 1102 Sandnes Ny Kai 19 690 1112 Lund 1034 Hægebostad Kunde - Eikås Sagbruk og Hamran sagbruk 86 493 1114 Bjerkreim 1102 Sandnes Ny Kai 13 740 1114 Bjerkreim 1114 Bjerkreim Kunde - Eikeland Sag 43 750 1119 Hå 1102 Sandnes Kunde - Riska Sag 26 789 1120 Klepp 1102 Sandnes Ny Kai 12 400 1121 Time 1102 Sandnes Kunde - Riska Sag 16 672 1121 Time 1102 Sandnes Ny Kai 26 225 1122 Gjesdal 1102 Sandnes Ny Kai 22 257 1124 Sola 1102 Sandnes Ny Kai 4 100 1127 Randaberg 1102 Sandnes Ny Kai 1 331 1129 Forsand 1130 Strand Ny Kai 18 458 1130 Strand 1130 Strand Ny Kai 61 209 1133 Hjelmeland 1133 Hjelmeland Ny Kai 444 142 1134 Suldal 1134 Suldal Ny Kai 138 074 1141 Finnøy 1102 Sandnes Ny Kai 86 548 1142 Rennesøy 1102 Sandnes Ny Kai 14 835 1145 Bokn 1146 Tysvær Ny Kai 5 665 1146 Tysvær 1146 Tysvær Ny Kai 86 775 1149 Karmøy 1146 Tysvær Ny Kai 65 242 1160 Vindafjord 1160 Vindafjord Eksisterende kai 256 049 Sum 1 587 081 Transporten fra fylkets kaier, for periode 1 og 5 er vist i tabellen under. Volumene kan også inneholde tømmer som fraktes til kai fra andre fylker. Skipstransport, periode 1 og 5: Fra kommune Til kunde, kommune Volum, m 3 Periode Navn Nummer Navn 1 Vindafjord Eksport Tyskland 181 076 5 Sandnes Eksport Tyskland 319 734 5 Suldal Eksport Tyskland 138 074 5 Strand Eksport Tyskland 79 666 5 Hjelmeland Eksport Tyskland 444 142 5 Tysvær Eksport Tyskland 318 980 6 av 8
5 Transport og flaskehalser Kartet viser veinettverket for fylket (eksklusiv kommunale veier). Grønne streker er 50 -tonns veier, og blå streker er 60 -tonns veier. Tallene er antall kilometer mellom kommunesentrene. Oransje markering (fyllfarge) viser de fem veistrekningene med høyest innsparing ved å bygge ut. Jo sterkere oransje farge, jo høyere er innsparingen for den strekningen. Det er flere ting som påvirker hvilken strekning som gir høyest innsparing, først og fremst er det tømmervolumet som vil transporteres på strekningen, opprinnelig veikvalitet (tillatt totalvekt), og lengden på veien (som påvirker den totale transportkostnaden). Tabellen oppsummerer de veistrekningene med størst innsparingspotensial. Modellen er kjørt slik at det kan velges å investere i 1, 3, eller 5 strekninger, og tabellen viser resultatet for disse tre kjøringene. Type oppgradering, samt lengde på strekningene er gitt i tabellen. (Merk at endel veistrekninger kan ha blitt godkjent for 60 tonns tømmertransport etter at data om vegnettverket ble hentet ut til bruk i Infrastrukturprogrammet.) Antall investeringer Veistrekning, periode Oppgradering Lengde, km 1 Suldal-Sauda (4) 50 -> 60 tonn 32 0 -> 89 304 3 Finnøy-Rennesøy (4) 50 -> 60 tonn 19 224 112 -> 227 144 Vindafjord-Etne(1) 50 -> 60 tonn 14 399 211 -> 399 211 5 Strand-Hjelmeland (5) 50 -> 60 tonn 58 0 -> 34 536 Tysvær-Karmøy (3) 50 -> 60 tonn 28 146 574 -> 146 574 Transportvolum, 25 år, m 3, før og etter oppgradering 7 av 8
8 av 8