Høringsnotat om utkast til forskrift om foreldrebetaling i barnehage

Høringsnotat om utkast til forskrift om foreldrebetaling i barnehage

1. HOVEDINNHOLDET I UTKASTET...3 2. BAKGRUNNEN FOR UTKASTET... 3 2.1 GJELDENDE RETT... 3 2.2 FORELDREBETALINGEN I DAG... 3 2.3 BARNEHAGEFORLIKET... 4 2.4 REGULERING AV FORELDREBETALING I ANDRE LAND... 6 2.4.1 Sverige... 6 2.4.2 Danmark... 6 3. NÆRMERE OM DEPARTEMENTETS UTKAST... 7 3.1 LOVHJEMMEL FOR FORSKRIFTEN... 7 3.2 INNFØRING AV MAKSIMALGRENSE FOR FORELDREBETALINGEN I TO TRINN... 7 3.3 MAKSIMALGRENSE FOR FORELDREBETALINGEN I BARNEHAGER... 8 3.3.1 Maksimalgrensen... 8 3.3.2 Heldags ordinært barnehagetilbud... 9 3.3.3 Redusert betaling for deltidstilbud... 11 3.4 MODERASJONSORDNINGER... 11 3.4.1 Søskenmoderasjon... 11 3.4.2 Ordninger for barnefamilier med lav betalingsevne... 12 3.4.3 Økonomiske konsekvenser... 13 3.5 MULIGHET FOR Å GÅ UTOVER MAKSIMALGRENSEN FLEKSIBEL MAKSPRIS... 14 3.5.1 Barnehagen ellers vil bli nedlagt av økonomiske grunner... 14 3.5.2 Kvaliteten på barnehagetilbudet ellers vil rammes... 15 3.5.3 Samtykke fra barnehagens foreldreråd... 16 3.6 KLAGE TIL FYLKESMANNEN... 18 3.7 EVALUERING... 19 4. IKRAFTSETTING... 19 5. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER AV UTKASTET... 20 5.1 FINANSIERING AV MAKSIMALPRIS TRINN I... 20 5.2 ADMINISTRATIVE KOSTNADER... 20 2

1. HOVEDINNHOLDET I UTKASTET Barne- og familiedepartementet sender med dette utkast til forskrift om foreldrebetaling i barnehage på høring. Høringsnotatet inneholder utkast til regler for maksimalgrense for foreldrebetalingen, regler om moderasjonsordninger, unntaksbestemmelser, klageadgang mv. Utkastet til forskrift om foreldrebetaling er et ledd i oppfølgingen av Stortingets forlik om barnehagepolitikken inngått 11. juni 2003, jf. Innst. S. nr. 250 (2002-2003). 2. BAKGRUNNEN FOR UTKASTET 2.1 Gjeldende rett Etter gjeldende rett står barnehageeiere, både kommunale og ikke-kommunale, fritt til å fastsette foreldrebetalingen. Dette gjelder både nivå på betalingen og om betalingssystemet skal inneholde moderasjonsordninger. Dette følger av barnehageloven 15 som sier at vedtektene for barnehagen skal inneholde bestemmelser om hvem som fastsetter foreldrebetalingen. I praksis betyr dette at det er opp til den enkelte eier å bestemme foreldrebetalingen. 4. juli 2003 trådte en ny bestemmelse i barnehageloven i kraft. Ny 15a i barnehageloven lyder: 15a Foreldrebetaling Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om foreldrebetaling i barnehagen, herunder søskenmoderasjon og inntekstgradering. I dette høringsnotatet fremmes forslag til forskrift om foreldrebetaling i barnehagen, jf 15a. 2.2 Foreldrebetalingen i dag Barnehagene er i dag i hovedsak finansiert ved en kombinasjon av statstilskudd, kommunal finansiering og foreldrebetaling. I 2001 utgjorde foreldrebetalingen 32,9 prosent av inntektene i kommunale barnehager og 45,8 prosent av inntektene i ikke-kommunale ordinære barnehager i følge en kostnadskartlegging gjennomført av konsulentfirma Fürst og Høverstad ANS på oppdrag fra departementet. ECON Senter for økonomisk analyse gjennomførte høsten 2002 en undersøkelse om foreldrebetaling i barnehage på oppdrag av departementet, Rapport 04/03 Maksimalpris i barnehager. Undersøkelsen viser at foreldre med barn i kommunal barnehage i gjennomsnitt betalte 2 725 kroner per måned for en heltids barnehageplass i 2002. Tilsvarende pris i ikke- i kommunale barnehager var 3 392 kroner. Det ble lagt til grunn en betaling for elleve måneder året. 3

Undersøkelsen viser videre hvor mange barn som omfattes av ulike moderasjonsordninger i dag og i tillegg hvor mange barnehager som har betalingssystem med moderasjonsordninger. ECON har kartlagt hvor utbredt tilbud om ulike moderasjonsordninger er. De aller fleste barnehager har i dag ordninger med søskenmoderasjon. Samtlige kommunale barnehager og 81 prosent av private barnehager har dette som en del av sitt foreldrebetalingssystem. Inntektsgradering er mindre utbredt. Tall fra undersøkelsen viser at 45 prosent av barn med plass i kommunale barnehager gis tilbud om inntektsgraderte betalingssatser. Andelen for private barnehager er langt lavere, bare 14 prosent. I tillegg til at barnehagene i varierende grad tilbyr moderasjonsordninger, viser ECONs undersøkelse også store variasjoner i innretningen på de ordninger som tilbys. Med virkning fra 1. august 2003 ble satsene for det statlige tilskuddet til drift av barnehager økt med om lag 19 prosent for kommunale og i overkant av 33 prosent for private barnehager. Formålet med økningen var at foreldrebetalingen skulle reduseres. Det ble beregnet at økningen på landsbasis ville legge til rette for en gjennomsnittlig foreldrebetaling for en heltidsplass på 2 500 kroner. En undersøkelse utført av TNS Gallup i august 2003 på oppdrag av departementet og Kommunenes Sentralforbund, viste at et stort flertall av både private og kommunale barnehageeiere satte ned foreldrebetalingen. Særlig var dette tilfellet i kommuner og barnehager som i utgangspunktet hadde et høyt prisnivå. Full pris for en heldagsplass var i gjennomsnitt 2 576 kroner i kommunene etter prisreduksjonen. For alle private barnehager var tilsvarende pris 2 873 kroner for barn under 3 år og 2 829 for barn over 3 år. 2.3 Barnehageforliket Forslag om innføring av en maksimalpris på foreldrebetaling i barnehager ble første gang fremmet for Stortinget i Dok. nr. 8:62 (2000-2001) Utkast fra stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen og Ågot Valle om maksimalgrenser for oppholdsbetaling i barnehage og skolefritidsordning og rett til barnehageplass for alle barn. Barnehageavtalen som ble inngått mellom Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti 11. juni 2002, omtaler innføring av maksimalpris og ber regjeringen følge opp. Avtalen skisserer en gradvis innføring av en maksimalpris som settes til 2500 kroner fra 1.8.2003, og til 1500 kroner fra 1.8.2004. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003 gikk et flertall i Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen inn for å utsette tidspunktene for innføring av maksimalpris. Regjeringens oppfølging av Stortingets avtale av 11. juni 2002 ble lagt fram i St.meld. nr. 24 (2002-2003) Barnehagetilbud til alle økonomi, mangfold og valgfrihet og Ot.prp. nr. 76 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven). Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 24 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 76 (2002-2003) ble det inngått et forlik om barnehagepolitikken. Forliket framgår av Innst. S. nr. 250 (2002-2003). Alle partiene med unntak av Kystpartiet inngikk forliket. Det framgår av forliket at det 4

skal innføres en ordning med maksimalpris på foreldrebetalingen og det ble fattet vedtak om en ny bestemmelse i barnehageloven som gir hjemmel til å gi forskrifter om foreldrebetalingen. Innst. S. nr. 250 (2002 2003) gir føringer om et nytt system for foreldrebetaling. Det følger av innstillingen at forskrift om en regulering av foreldrebetalingen skal tre i kraft 1. mai 2004. I tillegg til innføring av en ordning med maksimalpris, gir innstillingsteksten føringer om regler for moderasjonsordninger og om betaling for deltidsplasser. Nedenfor gjengis deler av teksten i forliket om foreldrebetaling: Det innføres en maksimalgrense (trinn 1) for foreldrebetalingen på 2 500 kroner (2002-kroner pris- og kostnadsjustert) per måned i barnehagene fra 1. mai 2004. Samtidig økes satsene for statstilskuddet, slik at samlet offentlig tilskudd fra 1. mai 2004 blir om lag 80 pst. Det forutsettes at kommunesektorens nominelle bidrag ikke reduseres i forhold til i dag. Dersom en barnehage på tross av offentlig tilskudd og foreldrebetaling er truet av nedleggelse eller kvaliteten rammes, kan man etter samtykke fra foreldreutvalget gå utover maksprisen, i en avgrenset periode, maksimalt den periode 1. trinn gjelder. Barne- og familiedepartementet utarbeider forskrifter som ivaretar dette. Fylkesmannen er klageinstans i slike tilfeller. Det innføres en maksimalgrense (trinn 2) for foreldrebetaling på 1500 kroner (2002- kroner pris- og kostnadsjustert) per måned i barnehagen fra 1. august 2005, under forutsetning av at tilnærmet full behovsdekning nås i 2005. Hvis målet om tilnærmet full behovsdekning ikke nås i 2005, må tidspunktet for innføring av trinn 2 i maksprisen vurderes på nytt. Maksprisen skal gjelde barnehager med et ordinært tilbud innenfor dagens lover og forskrifter. Det åpnes for at man under forutsetning av godkjennelse i foreldreutvalget kan gå ut over maksimalpris dersom barnehagen gir et tilbud utover det ordinære tilbudet, og dersom en barnehage på tross av offentlige tilskudd og foreldrebetaling er truet av nedleggelse Det skal være en øvre grense for hvor langt over maksimalpris man kan gå. Før trinn 2 iverksettes, skal det foretas en evaluering med de foreløpige erfaringer med makspris. Ved evalueringen legges det særlig vekt på resultat i forhold til målet om barnehageplass til alle som ønsker det i løpet av 2005. Departementet bes utrede et slikt system nærmere, og kommer tilbake til Stortinget med sak om dette i løpet av våren 2005, når man har erfaring med første fase av makspris. Komiteen går inn for at søsken skal ha moderasjon. Departementet må komme tilbake til Stortinget med dette spørsmålet i forbindelse med statsbudsjettet for 2004. Komiteen viser til at lavere foreldrebetaling gjennom økte overføringer og en ordning med makspris gjør behovet for inntekstgradert foreldrebetaling mindre. Etter komiteens syn skal alle kommuner likevel ha ordninger som kan tilby barnefamilier med dårligst betalingsevne en moderert eller gratis barnehageplass på hel- eller deltid. Det forutsettes at ordningene er minst like gode som i dag. Det vises til dagens muligheter for friplass med hjemmel i særlovgivningen (sosialtjenesteloven og barnevernloven). Staten skal dekke spesialpedagogisk tiltak gjennom særskilte tilskudd til kommunene. Redusert oppholdstid i barnehagen skal føre til reduksjon i foreldrebetalingen sammenliknet med foreldrebetalingen for en heltidsplass. Kongen gir forskrift med nærmere bestemmelser om reduksjon i foreldrebetalingen for deltidsplasser. 5

Komiteen viser til merknader Innst. O. nr. 128 (2002-2003) i forbindelse med behandling av utkast til endringer i barnehageloven. Komiteen går her inn for å gi departementet den nødvendige hjemmel for å gjennomføre regulering av foreldrebetalingen. 2.4 Regulering av foreldrebetaling i andre land Både Sverige og Danmark har systemer for maksimalpriser på foreldrebetaling i barnehage. I det følgende skisseres hovedtrekkene ved ordningene i de to landene. For nærmere omtale av finansiering og styring av den svenske og danske barnehagesektoren vises til i St.meld. nr. 24 (2002-2003) kapittel 2. 2.4.1 Sverige I 2002 ble ordningen med maksimalpris på foreldrebetalingen innført for svenske barnehager, den såkalte maxtaxan. Ordningen innebærer at foreldrebetalingen for ett barn uansett ikke skal utgjøre mer enn tre prosent av husholdningsinntekten, og henholdsvis to og én prosent for søsken nummer to og tre. En barnehageplass skal ikke koste mer enn SEK 1140 for ett barn, SEK 760 for barn nummer to og SEK 380 for barn nummer tre. Det er frivillig for kommunene å delta i ordningen, men i 2003 var samtlige svenske kommuner med. Maksimalprisen gjelder for alle barnehager i den enkelte kommune, også for private barnehager. Det gis ikke anledning til å ta betaling i tillegg til den ordinære foreldrebetalingen hvilket innebærer at det ikke kan tas betalt for kost. Både inntektsgradering og søskenmoderasjon er integrert i den svenske ordningen. Det er opp til den enkelte kommune eventuelt å vurdere redusert betaling for deltidsplasser. 2.4.2 Danmark I Danmark inneholder lov om social service 15 følgende bestemmelse om foreldrebetaling i barnehage: Forældrene betaler for opholdet i dagtilbudet med et beløp, der svarer til 30 pct. af de budgetterede udgifter ved ophold i dagtilbudet, bortset fra ejendomsudgifter, herunder husleje og vedligeholdelse. Den enkelte kommune fastsetter foreldrebetalingen for et regnskapsår på grunnlag av barnehagens budsjetter. Den danske ordningen innebærer dermed at nivået på foreldrebetaling kan variere mellom kommunene. Kommuner som har en ordning der det gis garanti om barnehageplass, har anledning til å ta noe høyere foreldrebetaling, begrenset oppad til 33 prosent av driftsutgiftene. 6

Lov om social service har bestemmelser om søskenmoderasjon som innebærer at det betales full pris for første barnet og halv pris for øvrige barn/søsken. Når det gjelder inntektsgradering, er dette regulert slik at full pris først betales for husholdninger med inntekt over DKK 340 200. I 2002 var gjennomsnittlig foreldrebetaling om lag DKK 2400 for barn under tre år og DKK 1600 for barn over tre år (basert på betaling for elleve måneder). 3. NÆRMERE OM DEPARTEMENTETS UTKAST 3.1 Lovhjemmel for forskriften Ny 15a i barnehageloven trådte i kraft 4. juli 2003 og lyder: 15a Foreldrebetaling Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om foreldrebetaling i barnehagen, herunder søskenmoderasjon og inntekstgradering. Forskriftshjemmelen gir mulighet til ved kongelig resolusjon å gi nærmere regler for foreldrebetalingen i barnehager. Det følger av Innst. S. nr. 250 (2002-2003) at en regulering av foreldrebetalingen skal tre i kraft fra 1. mai 2004. 3.2 Innføring av maksimalgrense for foreldrebetalingen i to trinn I fø lge barnehageforliket skal reguleringen av foreldrebetalingen i barnehager innføres i to trinn. Trinn 1 skal gjelde fra 1. mai 2004, og trinn 2 skal gjelde fra 1. august 2005 under forutsetning av at tilnærmet full behovsdekning nås i 2005. Dersom målet om tilnærmet full behovsdekning ikke nås i 2005, framgår det av forliket at tidspunktet for innføring av trinn 2 skal vurderes på nytt. Forliket legger også til grunn at erfaringene fra innføring av trinn 1 skal evalueres. Departementet har vurdert hvilke konsekvenser den trinnvise innføringen av maksimalprisordningen vil få for utforming av forskrift om foreldrebetaling. De to trinnene som er skissert i barnehageforliket er knyttet til en nedtrappingsplan for nivået på øvre grense for foreldrebetaling. Når det gjelder regler om betaling for deltidsplasser og regler om moderasjonsordninger, vil ikke disse nødvendigvis bli berørt av at maksimalprisordningen skal innføres i to trinn. På dette grunnlaget har tre alternative løsninger blitt vurdert: - Utkast til en samlet forskrift for trinn 1 og trinn 2 sendes på høring nå - Utkast til to forskrifter, for henholdsvis trinn 1 og trinn 2, sendes på høring nå, evt. uten å konkludere mht. tidspunkt for ikrafttredelse av trinn 2 - Bare utkast til forskrift for trinn 1 sendes på høring nå. Ut fra en helhetsvurdering foreslår departementet at det i denne omgang bare gis forskrift for trinn 1 med regler for foreldrebetalingen gjeldende fra 1. mai 2004. I vurderingen er det 7

særlig lagt vekt på at det er usikkerhet knyttet til tidspunktet for innføring av trinn 2 og at innføringen av trinn 1 vil gi verdifulle erfaringer i utformingen av trinn 2. I barnehageforliket er det gitt et foreløpig anslag som sier at full behovsdekning vil være nådd når barnehagesektoren gir et barnehagetilbud til 244 000 barn. Det er usikkerhet knyttet til hvilken barnehagedekning som vil utgjøre full behovsdekning. I Innst. S. nr. 250 (2002-2003) uttaler Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen at lavere priser vil øke etterspørselen etter barnehageplasser og at flere vil kunne velge å utvide fra deltid til heltidsplass. Komiteen konstaterer at det er vanskelig å anslå hvor mange plasser som må til for å nå full behovsdekning. Først når 2005 nærmer seg vil det være mulig å vite hvordan etterspørselen vil utvikle seg. Ved utgangen av 2002 hadde 204 500 barn et tilbud i barnehage. Foreløpige prognoser for etableringen av plasser i 2003 tyder på at måltallet på 12 000 plasser kan bli nådd. Forutsatt at måltallet for 2004 nås, vil det gjenstå en betydelig utbygging også i 2005, på i overkant av 15 000 plasser. I tillegg til usikkerhet knyttet til hva som utgjør full behovsdekning, har departementet lagt vekt på at barnehageforliket sier at erfaringene fra trinn 1 av maksimalprisordningen skal evalueres før trinn 2 innføres. Departementet finner det rimelig at resultatene fra en slik systematisk gjennomgang av erfaringene med innføring av trinn 1 benyttes i utformingen av trinn 2. For øvrig vises det til punkt 3.7 nedenfor der det gjøres rede for hvordan denne evalueringen tenkes gjennomført. 3.3 Maksimalgrense for foreldrebetalingen i barnehager I utkast til forskrift er følgende foreslått som 1: 1 Maksimalgrense for foreldrebetalingen Foreldrebetaling for en plass i barnehage skal ikke settes høyere enn 2 750 kroner per måned og maksimalt 30 250 kroner per år. Maksimalgrensen gjelder for et heldags ordinært barnehagetilbud innenfor gjeldende lov og forskrifter. Med heldagstilbud menes avtalt ukentlig oppholdstid på 41 timer eller mer. 3.3.1 Maksimalgrensen Av utkast til 1 går det fram at maksimalprisen vil være 2 750 kroner fra 1. mai 2004. Dette følger av barnehageforliket der det framgår at nivået på maksimalgrensen skal være 2 500 kroner i 2002 pris- og kostnadsnivå. I 2004 er beløpet beregnet til å utgjøre 2 750 kroner. Av utkastet framgår det videre at maksimalgrensen for foreldrebetalingen skal ses i forhold til en betaling elleve måneder i året. De fleste kommuner har i dag en slik praksis. Utkastet til forskrift sier således at foreldrebetalingen ikke kan settes høyere enn 2 750 kroner per måned og maksimalt 30 250 kroner per år: 2 750 * 11 = 30 250. En slik regulering gir barnehageeier mulighet til å velge om det skal innkreves foreldrebetaling elleve eller tolv terminer i året. 8

Men dersom en betaling i tolv terminer skal gjelde, må barnehageeier fastsette en lavere terminbetaling enn 2 750 kroner, slik at årsbetalingen ikke overstiger 30 250 kroner. 3.3.2 Heldags ordinært barnehagetilbud Utkastet 1 annet ledd i slår fast at maksimalgrensen for foreldrebetalingen skal gjelde et heldags ordinært barnehagetilbud. Et heldagstilbud er definert som et barnehagetilbud der det er avtalt en ukentlig oppholdstid for barnet på 41 timer eller mer. Et ordinært barnehagetilbud er i følge utkastet et barnehagetilbud innenfor gjeldende lover og forskrifter. Det vil si at et tilbud som oppfyller minstekravene i barnehageloven med forskrifter vil være å regne som et ordinært barnehagetilbud. Dette innebærer blant annet at en familiebarnehage også omfattes av utkastets regler om maksimalgrense for foreldrebetaling. Et ordinært barnehagetilbud skal legge vekt på å gi barna mulighet til å utvikle basiskompetanse gjennom lek og læring i sosialt samspill og gjennom arbeidet med de fem fagområdene som ligger til grunn for Rammeplan for barnehagen. Barna skal gis mulighet til å utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger på sentrale livsområder og kunnskapsområder. En god barnehage gir barna frihet, med muligheter for selv å kunne styre sin hverdag innenfor grenser som de kan mestre i forhold til alder og utvikling. Det er vanskelig å gi klare grenser for hva som regnes som mer enn et ordinært barnehagetilbud. Maksimalgrensen gjøres bare gjeldende på det som defineres som kjernetilbudet barnehage. Helt spesielle aktiviteter etter foreldrenes ønsker, som for eksempel dansetimer, rideleksjoner eller lignende vil det være adgang til å ta ekstra betalt for utover maksimalgrensen for foreldrebetaling. Departementet mener det fortsatt skal være adgang til for barnehageeier, i samarbeid med foreldrene, å gi et tilbud om slike spesielle aktiviteter. Samarbeidet med foreldrene kan ivaretas ved at aktivitetene framgår av årsplanen som fastsettes av samarbeidsutvalget, jf. barnehageloven 2 og 4. Det kan være viktig å opprettholde slike aktiviteter i forhold til kvaliteten og mangfoldet på tilbudet. Barnehagene har ulik praksis når det gjelder matservering. I enkelte barnehager har de ansatt kjøkkenpersonale som gir barna et måltid varm mat om dagen, mens i andre barnehager tar barna med seg mat til alle måltider. Departementet ønsker å forelegge spørsmålet om det skal være anledning til å ta betaling for matservering i tillegg til den ordinære foreldrebetalingen for høringsinstansene og ønsker særskilt tilbakemelding på dette. Dersom det åpnes for at det kan tas ekstra betalt for mat, vil det bety at barnehageeier som har en foreldrebetaling lik maksimalprisen i tillegg kan kreve betaling for måltider servert i 9

barnehagen. Dette betyr at tilbud om mat i barnehagen defineres utenfor begrepet et ordinært barnehagetilbud. Eventuelle kostpenger bør i så fall dekke barnehagen faktiske utgifter til måltidene, og betaling for mat bør ikke være på et slikt nivå at barnehageeier tjener på dette. På oppdrag fra departementet utfører Statistisk sentralbyrå hvert halvår en utvalgsundersøkelse av foreldrebetalingen for heldagstilbud i kommunale og ikke-kommunale barnehager. I undersøkelsen blir også bruk av kostpenger i kommunale barnehager kartlagt. Tallene fra august 2003 viser at rundt 55 prosent av kommunene i utvalget (totalt 109 kommuner) tok ekstra betalt for kost. I undersøkelsen er det ikke tatt med kostpenger som er avtalt direkte mellom den enkelte barnehage og foreldrene. Kostpenger varierte mellom 75 kroner og 320 kroner per måned, og med hovedvekt på 150-200 kroner. Som undersøkelsen viser er det i dag svært varierende praksis når det gjelder tilbud om mat i barnehagene. Departementet ønsker at det skal være mulig for barnehagen å opprettholde kvaliteten på tilbudet også etter innføringen av maksimalgrensen for foreldrebetalingen. Dette er også nevnt som en forutsetning i Stortingets barnehageforlik. Dersom matserveringen kuttes må dette sies å medføre en svekkelse av kvaliteten på tilbudet. De barnehagene som i dag har tilbud om matservering og som vil måtte kutte i tilbudet for å klare innføringen av maksimalgrensen kan vedta å fastsette en høyere foreldrebetaling enn maksimalgrensen etter utkastets 4 første ledd bokstav b. Departementet understreker at høyere foreldrebetaling forutsetter samtykke fra barnehagens foreldreråd/samarbeidsutvalg, jf. punkt 3.5.2 nedenfor. Departementet har foreløpig konkludert med at det skal være adgang til å ta betalt for måltider i tillegg til den fastsatte foreldrebetalingen. Det er imidlertid viktig at barnehageeier vurderer nødvendigheten av å ta ekstra betalt ut i fra barnehagens samlede økonomiske situasjon. Der det er mulig å opprettholde matserveringen innenfor barnehagens budsjett, bør dette gjøres. Departementet legger opp til at evalueringen av maksimalprisordningen må ha særskilt fokus på hvordan adgangen til å ta betaling for spesielle aktiviteter og matservering vil virke, jf omtale under punkt 3.7. Alternativt kan matservering i barnehagen defineres som en del av et ordinært barnehagetilbud. Dette vil bety at det ikke gis adgang til å ta betalt for mat i tillegg til foreldrebetalingen. Imidlertid vil de barnehagene som i dag har tilbud om matservering og som vil måtte kutte i tilbudet for å klare innføringen av maksimalgrensen også her kunne vedta å fastsette en høyere foreldrebetaling enn maksimalgrensen etter utkastets 4 første ledd bokstav b. 10

3.3.3 Redusert betaling for deltidstilbud E t deltidstilbud er definert som et tilbud der den avtalte ukentlig oppholdstid er under 41 timer. I utkastet til 2 foreslås det at betalingen for et deltidstilbud skal være lavere enn betalingen for et heldagstilbud. Dersom barnehageeier har satt en høyere foreldrebetaling for et heldagstilbud enn maksimalgrensen, skal betalingen for deltidstilbud settes lavere. Det er relativt stor etterspørsel etter plasser med korte oppholdstider. Blant annet gjør muligheten til å kombinere deltids barnehageplass med delvis kontantstøtte dette gunstig for de yngste barna. For foreldrene vil det være ønskelig og naturlig at et deltidstilbud har en lavere pris enn et heltidstilbud. Departementet finner det ikke hensiktsmessig å regulere nærmere hvor stor reduksjonen skal være for et deltidstilbud. Utkastet innebærer at barnehageeier står fritt til å bestemme hvor mye lavere prisen for et deltidstilbud skal være. Redusert betaling for plasser med korte oppholdstider er i dag godt innarbeidet i barnehagesektoren, og det eksisterer en rekke ulike modeller for redusert betaling for deltidsplass. Departementet har tillit til at barnehageeiere utformer hensiktsmessige lokale løsninger. 3.4 Moderasjonsordninger 3.4.1 Søskenmoderasjon Utkastet sier at foreldre/foresatte med mer enn ett barn i barnehage i samme kommune skal gis tilbud om reduksjon i foreldrebetalingen. Dette gjelder uavhengig av om barna går i forskjellige barnehager og i barnehager med forskjellige eiere. Det reguleres imidlertid ikke hvor stor reduksjonen skal være eller gis andre detaljerte regler om ordningen. Nærmere regler om søskenmoderasjon bør derfor utformes lokalt. Nivået på søskenmoderasjon vil da kunne variere mellom kommunene. De lokale retningslinjene må utformes slik at de omfatter både de kommunale og private barnehagene i kommunen. En ordning med søskenmoderasjon uavhengig av barnehage og barnehageeier krever et samarbeid mellom alle barnehageeiere i kommunen. Det er derfor nødvendig at det på lokalt nivå utformes regler som er tilpasset lokale forhold slik at søskenmoderasjon oppnås. Det vil være naturlig at kommunen, som også har myndighetsansvaret i sektoren, tar hovedansvaret for at lokale regler for søskenmoderasjon utarbeides. Noen kommuner har allerede etablert et godt samarbeid om moderasjonsordninger med private barnehager i kommunen. Blant annet har Oslo innført en ordning med søsken- og inntektsgradering i alle barnehagene, både kommunale og private. Kostnadene ved moderasjonsordningene dekkes av kommunen og sikrer på den måten at foreldrene i private barnehager nyter godt av samme ordninger som foreldrene i kommunale barnehager. Departementet oppfordrer de kommunene som i dag har gode moderasjonsordninger tilpasset lokale forhold og behov om å opprettholde disse og at private barnehager inkluderes der dette 11

ikke allerede er gjort. Dette kan bety at den enkelte kommune omfordeler slik at enkelte brukere vil få redusert søskenmoderasjon, mens andre vil nyte godt av omleggingen. Alternativt kan forskriften om foreldrebetaling pålegge søskenmoderasjon der foreldre/foresatte sikres en reduksjon i prisen tilsvarende en gitt prosent. Følgende formulering i utkastet kan da tenkes: Foreldre/foresatte med mer enn ett barn i barnehage i samme kommune skal gis tilbud om en reduksjon på x prosent i foreldrebetalingen. De fleste kommuner gir i dag en søskenmoderasjon på 50 prosent. Imidlertid vil innføringen av en maksimalgrense på 2 750 kroner føre til at prisen på et barnehagetilbud for mange går ned. Dette vil også gjelde for brukere med mer enn ett barn i barnehage. Nivået på søskenmoderasjonen må også vurderes i denne sammenhengen. Bakgrunnen for at departementet ikke i denne omgang har valgt en slik detaljregulering er begrunnet i to forhold: 1. Ønske om å ivareta så mye som mulig av det lokalpolitiske handlingsrommet. 2. Fare for at en regulering av et slikt minimumskrav til reduksjon i praksis blir tolket som et maksimumskrav. Dette kan eksemplifiseres på følgende måte: Dersom prosentsatsen i forskriften settes til 25 prosent, vil det kunne være en fare for at dette gjennomgående blir tolket som et maksimumskrav slik at mange kommuner senker sin søskenmoderasjon til dette nivået. Departementet er bedt om å komme tilbake til Stortinget med en egen sak om hvordan søskenmoderasjon skal gjennomføres. Saken sendes Stortinget etter høringsfristen for dette notatet. 3.4.2 Ordninger for barnefamilier med lav betalingsevne Utkastet sier at alle kommuner skal ha ordninger som kan tilby barnefamilier med lav betalingsevne en reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling. Barnehagetilbud skal ikke være ekskluderende på grunn av prisen på tilbudet. Målet er at alle barnefamilier som ønsker det skal kunne få tilbud om en barnehageplass uavhengig av familiens betalingsevne. Gode barnehager har en sosialt utjevnende funksjon i samfunnet, og er viktig som forebyggende tiltak for barn med spesielle behov. De fleste kommuner har i dag slike ordninger. Det vises blant annet til dagens muligheter for friplass med hjemmel i sosialtjenesteloven og barnevernloven. Ut over dette har mange kommuner en inntektsgradert betaling. Dette vil være en egnet måte for kommunene til å oppfylle pålegget om ordninger for barnefamilier med lav betalingsevne. Departementet mener kommunene bør opprettholde eller innføre en viss form for inntektsgradert betaling. Det vil imidlertid i stor grad være opp til den enkelte kommune å finne egnede løsninger. 12

Departementet ønsker her å kommentere forholdet til folketrygdlovens bestemmelse om stønad til barnetilsyn til enslige forsørgere. Stønad til barnetilsyn reguleres av lov om folketrygd 15-11. Stønad til barnetilsyn gis til en enslig mor eller far som må overlate nødvendig tilsyn med barn til andre på grunn av utdanning eller arbeid utenfor hjemmet, eller er tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker eller etablerer egen virksomhet. Stønaden er fra 1. januar 2004 på 64 prosent av utgiftene til barnetilsyn opptil de beløp som Stortinget fastsetter. Departementet er gjort kjent med at enkelte kommuner legger inn stønad til barnetilsyn i inntektsgrunnlaget ved beregningen av foreldrebetalingen. Dette er aktuelt i de tilfeller det barnehagen/kommunen opererer med inntekstgraderte satser på foreldrebetalingen. En slik praksis fører til en høyere pris for den enkelte og tilsynsstønaden blir en inntekt for kommunen i stedet for til den enslige forsørgeren. Dette er i strid med folketrygdens formål med stønad til barnetilsyn, som er å gi støtte til den enkelte for å gjøre det lettere å ta arbeid og utdanning. Departementet ønsker å presisere at tilsynsstønaden skal fastsettes ut fra foreldrebetalingen og ikke omvendt. Det vil si at stønad til barnetilsyn ikke skal inngå i inntekstbegrepet der kommunen/barnehageeier har en inntekstgradert foreldrebetaling. 3.4.3 Økonomiske konsekvenser Det finnes i dag mange ulike moderasjonsordninger, jf. kap 2.2. Moderasjonsordningene er innrettet etter lokale behov og prioriteringer og finansieres via kommunenes egenfinansiering av barnehagene. I statsbudsjettet for 2004 er det tatt høyde for at de midlene som i dag totalt brukes til moderasjonsordninger på landsnivå ikke reduseres. Kravet om moderasjonsordninger som er foreslått i utkastet vil åpne for fleksible løsninger som ikke krever økt offentlig finansiering ut over dagens nivå. Samtidig gis det mulighet for kommuner som ønsker det, å tilby alle foreldre i kommunen, både i private og kommunale barnehager, gode moderasjonsordninger. Kommunene får med dette ansvar for å utforme regler for moderasjonsordninger ut fra lokale forhold. Samtidig får de også ansvaret for å sikre at moderasjonsordningene er tilstrekkelig finansiert. I St. meld. nr. 24 (2002-2003) Barnehagetilbud til alle økonomi, mangfold og valgfrihet ble det gjort beregninger for å finne kostnadene ved innføring av nasjonale regler for ulike moderasjonsordinger. Verdien av dagens moderasjonsordninger ble beregnet til 450 mill kroner. Med verdien menes her hva foreldrebetalingen reduseres med som følge av moderasjonsordninger i forhold til den samlede inntekten fra foreldrene dersom alle skulle ha betalt full pris. Beregningene ble gjort på grunnlag av en omfattende foreldrebetalingsundersøkelse som ble utført av ECON på oppdrag av departementet. Kartleggingen viste at det fantes mange ulike varianter av moderasjonsordninger, både søskenmoderasjoner og inntektsmoderasjoner. De ulike variantene og kombinasjonsløsninger gjorde at det ikke ble mulig å skille ut hvor mye av de nevnte 450 mill kronene som gikk til henholdsvis søskenmoderasjon og inntektsgradering. Det vil si at det på grunnlag av denne undersøkelsen ikke er mulig å anslå merkostnadene ved for eksempel innføring av nasjonale regler for søskenmoderasjon. 13

I stortingsmeldingen ble imidlertid den isolerte effekten av inntektsgradering og søskenmoderasjon beregnet. Departementet har senere justert beregningen av den isolerte effekten av å innføre 50 prosent søskenmoderasjon i et svarbrev til Stortinget (Finansdepartementet, saksnr: 03/3380). Forutsatt en maksimalpris på 2 750 kroner vil helårskostnaden ved å innføre søskenmoderasjon isolert kunne anslås til 380 mill kroner. I denne beregningen er det forutsatt at 20 prosent av barn med barnehageplass er berettiget søskenmoderasjon. Isolert effekt av innføring av nasjonale regler for inntektsgradering ble også beregnet i forbindelse med stortingsmeldingen. Det ble laget tre modeller med ulike innslagspunkter på inntektsgraderingen som viste at isolert kostnad ved inntektsgradering kan beløpe seg til mellom 470 og 1 030 mill kroner med en maksimalpris på trinn 1. 3.5 Mulighet for å gå utover maksimalgrensen fleksibel makspris Utkastet åpner for at barnehageeier kan fastsette en høyere foreldrebetaling enn maksimalgrensen når visse nærmere angitte forhold foreligger. Dette gjelder der barnehagen ellers vil måtte nedlegges av økonomiske grunner eller der kvaliteten på barnehagetilbudet ellers vil rammes. Det kreves i disse tilfellene samtykke fra foreldrerådet. Muligheten til å gå utover maksimalgrensen gjelder både i kommunale og ikke-kommunale barnehager. 3.5.1 Barnehagen ellers vil bli nedlagt av økonomiske grunner I følge barnehageforliket skal kravene for å kunne ta en høyere foreldrebetaling enn maksimalprisen for trinn 1 være at barnehagen er truet av nedleggelse eller at kvaliteten rammes. Departementet har tolket dette slik at det er ønskelig å gi barnehagene en mulighet til å kunne ta en høyere foreldrebetaling i de tilfellene der innføring av maksimalprisen vil gi betydelige økonomiske vanskeligheter. De økonomiske vanskelighetene må vise seg ved at barnehagen står i fare for å måtte nedlegges eller at kvaliteten på tilbudet blir betydelig dårligere. Utkastet sier for det første at barnehageeier kan ta en høyere foreldrebetaling enn maksimalprisen dersom innføring av maksimalpris vil gi barnehagedriften slike økonomiske vanskeligheter at den må nedlegges. Konklusjonen om at barnehagedriften ellers vil bli nedlagt skal bygge på en kvalifisert vurdering av barnehagedriftens økonomiske situasjon og følgen av inntektstapet ved en lavere foreldrebetaling. Det er barnehageeier som først og fremst skal gjøre en slik vurdering eller få en slik vurdering gjort. I de tilfellene hvor barnehagen står i fare for å bli nedlagt av ikke-økonomiske grunner, det vil si grunner som ikke relaterer seg til det inntektsbortfallet innføring av maksimalgrensen vil gi, vil barnehageeier ikke kunne fastsette en høyere foreldrebetaling enn maksimalgrensen. Videre vil ikke barnehageeier automatisk kunne sette en høyere foreldrebetaling der 14

barnehagedriften budsjetterer med underskudd. En slik budsjettering vil gi et uriktig bilde av barnehagens økonomiske situasjon. Det vil i alle tilfeller måtte gjøres en kvalifisert vurdering av barnehagens totale økonomiske situasjon. 3.5.2 Kvaliteten på barnehagetilbudet ellers vil rammes I følge utkastet til forskrifter kan barnehageeier ta en høyere foreldrebetaling enn maksimalprisen dersom innføring av maksimalpris vil resultere i at kvaliteten på barnehagetilbudet rammes. Med dette menes at innføringen av maksimalgrense for foreldrebetalingen vil medføre et inntektsbortfall som resulterer i at barnehageeier vil måtte gjøre inngrep i virksomheten som vil senke kvaliteten på tilbudet på en ikke ubetydelig måte. Barnehageloven stiller kvalitetskrav til barnehagedriften som skal oppfylles. Utgangspunktet er barnehageloven 1 om formål, hvor det framgår at barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. I følge barnehageloven 2 skal barnehagen være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet. Rammeplanen forplikter barnehagen til å arbeide aktivt med det sosiale samspillet i hverdagslivet og i retning av de fem fagområdene. Andre kvalitetsnormer er for eksempel normen for pedagogisk bemanning og regler for barnehagens utforming. I tillegg må barnehagen forholde seg til annet regelverk som for eksempel forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, og forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr etc. Hensynet til brukerne av barnehagetilbudet, som forventer en foreldrebetaling som er lik eller lavere enn maksimalgrensen, medfører at ikke enhver endring av kvaliteten i barnehagen kan gi mulighet for å sette høyere foreldrebetaling. Barnehageeier skal ta utgangspunkt i lovens bestemmelser, og vurdere innføringen av maksimalgrensen for foreldrebetalingen i forhold til dette. Det vil si at barnehageeier også må vurdere om tilbudet kan innrettes på en slik måte at kvaliteten ikke rammes. Eksempler på forhold som kan gi barnehageeier mulighet til å sette høyere foreldrebetaling, kan være at man ellers må redusere åpningstiden slik at tilbudet ikke lenger samsvarer med foreldrenes behov eller reduksjon i tilbudet om matservering. Andre forhold kan være en betydelig reduksjon i bemanningen eller betydelig forringelse av lokalene ved at det ikke er midler til nødvendig utbedring av disse, eller at særlig viktige aktiviteter blir rammet. Videre kan ikke reduksjonen i foreldrebetalingen medføre at sikkerhetskrav nedfelt i lover og forskrifter ikke kan ivaretas. Enhver svekkelse av kvaliteten gir som nevnt ikke mulighet til å sette høyere foreldrebetaling. Et eksempel på dette er at barnehagen må redusere noe på innkjøp av lekeutstyr og pedagogisk materiell. Unntaksbestemmelsen om høyere foreldrebetaling enn 2750, kommer først og fremst til anvendelse dersom bemanningen må reduseres i en slik grad at det pedagogiske tilbudet betydelig rammes. Her må det brukes skjønn. Barnehageeier må foreta en totalvurdering av tilbudet i forhold til virkningene av innføringen av maksimalgrense for 15

foreldrebetalingen. Det må konstateres at svekkelsen er av et slikt omfang at hovedregelen om en maksimalgrense for foreldrebetalingen på 2750 kr ikke kan anvendes. 3.5.3 Samtykke fra barnehagens foreldreråd Utkastet foreslår at dersom barnehageeier vil kreve en høyere foreldrebetaling enn maksimalprisen, må det foreligge samtykke fra foreldrerådet i den enkelte barnehage. Også i kommunale barnehager må foreldrerådet i den enkelte barnehage gi sitt samtykke. Barnehageeier skal legge fram slik dokumentasjon at foreldrerådet kan etterprøve om vilkårene for å ta høyere foreldrebetaling er oppfylt og vurdere om det vil gi sitt samtykke. I barnehageforliket er det forutsatt at foreldreutvalget skal kunne samtykke eller nekte å samtykke til foreldrebetaling utover maksimalgrensen, jf. Innst.S. nr. 250 (2002 2003). Foreldreutvalget er ikke et kjent begrep i barnehageloven eller forskriftene. I forslaget til statsbudsjett for 2004 forutsatte departementet at det var samarbeidsutvalget som er den aktuelle instansen, jf. St.prp. nr. 1 (2003 2004) for Barne- og familiedepartementet. Etter en nærmere vurdering har departementet kommet til at det er noe mer komplisert å velge samarbeidsutvalget fremfor foreldrerådet. Departementet har likevel sett nærmere på både foreldrerådet og samarbeidsutvalget. Etter departementets mening er foreldrerådet mest hensiktsmessig og mer i tråd med Stortinget intensjon. Departementet ber imidlertid om høringsinstansenes syn på de forskjellige alternativene, se nærmere omtale av dette nedenfor. Etter barnehageloven 4 skal alle barnehager ha et foreldreråd. Foreldrerådet består av alle foreldre i barnehagen, og det gis én stemme for hvert barn. Departementet har etter barnehageloven 4 fjerde ledd hjemmel til å gi foreldrerådet nye oppgaver i forskrift. De gjeldende forskriftene om foreldrerådet dreier seg om at foreldrerådet har rett til å uttale seg i saker som er viktige for foreldrenes forhold til barnehagen, men hjemmelen til å gi forskrifter er ikke begrenset til dette. Ordlyden i 4 fjerde ledd hjemler forskrifter om foreldrerådets oppgaver knyttet til formålet å sikre samarbeidet med barnas hjem. Departementet er usikker på om fastsettelse av foreldrebetalingen, faller innenfor formålet å sikre samarbeidet med barnas hjem og gir tilstrekkelig hjemmel til å gi foreldrerådet slik myndighet. I forarbeidene til barnehageloven 15a, Innst. O. nr. 128 (2002-2003), jf Innst. S. nr. 50 (2002-2003) s 20 der foreldrebetalingen er omtalt, legges det til grunn at forskriften som skal utarbeides ivaretar samtykke fra foreldreutvalget. Etter departementets vurdering gir dermed barnehageloven 4 fjerde ledd sammen med 15a tilstrekkelig hjemmel til å gi forskrifter som krever samtykke fra foreldrerådet for at barnehageeier skal kunne kreve foreldrebetaling utover maksimalgrensen. Departementet vil i det pågående arbeidet med en total gjennomgang av barnehageloven vurdere behovet for endringer i lovens 4. Et krav om samtykke fra foreldrerådet betyr at alle foreldre i barnehagen kan stemme ved avgjørelsen om det skal gis samtykke eller ikke. Ved avstemning i foreldrerådet gjelder alminnelig flertall, jf. forskrift om barnehagens foreldreråd 3. Barnehageloven og forskrift 16

om barnehagens foreldreråd åpner for at barnehageeier kan innkalle til møte i foreldrerådet i den enkelte barnehage for å behandle spørsmålet om samtykke. Etter utkastet vil det være opp til foreldrerådet å bestemme hvor langt tid samtykket til foreldrebetaling utover maksimalgrensen skal gjelde for. Alternativt forslag: Samtykke fra barnehagens samarbeidsutvalg Alle barnehager skal ha samarbeidsutvalg sammensatt av representanter for foreldre, ansatte og eventuelt eier. I følge barnehageloven 4 tredje ledd kan barnehagens eier ikke ha flere representanter i samarbeidsutvalget enn hver av de andre gruppene. Det vil si at eier kan utpeke inntil en tredel av representantene i samarbeidsutvalget. I følge forskrift om barnehagens samarbeidsutvalg 5 har hver representant i samarbeidsutvalget én stemme, og det er ikke gjort unntak for eierrepresentantene. Dette innebærer at foreldrerepresentantene kan utgjøre så lite som en tredel av samarbeidsutvalget og dermed være i mindretall. Siden foreldrerepresentantene kan komme i mindretall i samarbeidsutvalget, er det ikke gitt at utvalget gjenspeiler oppfatningen blant foreldrene. De ansatte i barnehagen vil være i en vanskelig situasjon om de skulle ta del i avgjørelsen av om foreldrebetalingen skal økes. På den ene siden vil de være klar over at økt foreldrebetaling vil være en belastning for privatøkonomien til foreldrene, på den annen side vil de også være klar over at økt foreldrebetaling vil muliggjøre høyere lønn, bedre pensjonsavtale, økt bemanning, større vikarbudsjett mv. Departementet mener at lojaliteten til barnehageeier og fordelene for de ansatte ved økt foreldrebetaling, er egnet til å svekke tilliten til deres upartiskhet. De ansatte bør følgelig ikke kunne delta i avstemning om hvorvidt samarbeidsutvalget skal gi samtykke til foreldrebetaling utover maksimalgrensen. Det samme må gjelde for representantene for barnehageeier. Utkastet til forskrift om foreldrebetaling sier derfor at bare foreldrerepresentantene kan delta i avstemning om samtykke. Det må antas at foreldrerepresentantene i samarbeidsutvalget vil være tilstrekkelig representative for holdningen blant foreldrene selv om spørsmålet om samtykke til foreldrebetaling utover maksimalgrensen sannsynligvis ikke var noen aktuell problemstilling da valget av foreldrerepresentanter fant sted. Det er imidlertid rimelig å anta at foreldrerepresentantene i samarbeidsutvalget vil ta spørsmålet opp i foreldrerådsmøte før saken behandles i samarbeidsutvalget. Dersom samarbeidsutvalget skulle være rette instans for samtykke til foreldrebetaling utover maksimalgrensen kan følgende ordlyd være et alternativ: 4 Unntak. Mulighet for å gå utover maksimalgrensen Foreldrebetalingen kan settes høyere enn den gjeldende maksimalgrensen når: a) barnehagen ellers vil bli nedlagt av økonomiske årsaker, b) kvaliteten på barnehagetilbudet ellers vil rammes. For slikt unntak fra maksimalgrensen kreves det samtykke fra barnehagens samarbeidsutvalg. Barnehageeier må legge fram slik dokumentasjon at samarbeidsutvalget kan 17

etterprøve om vilkårene for å ta høyere foreldrebetaling er oppfylt og vurdere om utvalget vil gi sitt samtykke. Bare foreldrerepresentantene kan delta i avstemning om samtykke. Innsyn i økonomisk informasjon For å sikre klarhet med hensyn til samarbeidsutvalgets rett til innsyn i økonomisk informasjon om barnehagen, inneholder utkastet et forslag om endring i den gjeldende forskrift om samarbeidsutvalget 6. Det framgår av utkastet at samarbeidsutvalget skal ha rett til å bli forelagt og til å uttale seg om endret foreldrebetaling. Det framgår også at samarbeidsutvalget skal få seg forelagt barnehagens regnskap så snart det foreligger. Periodisk regnskap og siste årsregnskap vil måtte forelegges samarbeidsutvalget når utvalget skal uttale seg om endret foreldrebetaling. En utvidelse av samarbeidsutvalgets rett til innsyn i økonomisk informasjon, har betydning uansett om det er foreldrerådet eller samarbeidsutvalget som skal samtykke til at det kreves foreldrebetaling utover maksimalgrensen, jf. drøftelsene over. 3.6 Klage til fylkesmannen Utkastet gir brukerne av barnehagetilbudet en klagerett på vedtak om foreldrebetaling utover maksimalgrensen. Fylkesmannen er klageinstans. Det er vedtak om foreldrebetaling rettet til den enkelte bruker som kan påklages etter utkastet. Et slikt vedtak vil enten framgå av et særskilt dokument eller av fakturaen/giroen som sendes foreldre/foresatte med barn i barnehagen for innbetaling av foreldrebetalingen. Dette vedtaket kan etter utkastet påklages. Bakgrunnen for dette er at barnehageforliket sier klart at slike vedtak om foreldrebetaling skal kunne påklages til fylkesmannen. Videre vil en klageordning kunne bidra til å sikre at forskriften følges. Vedtak om foreldrebetaling kan imidlertid bare påklages der det framgår av vedtaket at det beløpet foreldre/foresatte skal betale overstiger maksimalprisen fastsatt i forskriften, jf. utkastets 1. Klageretten vil også omfatte vedtak om betaling for deltidstilbud der det framgår at foreldrebetaling for et deltidstilbud ikke er satt lavere enn prisen for et heldagstilbud, jf. utkastet 2. Slik utkastet er formulert vil det ikke være adgang til å påklage manglende søskenmoderasjon eller annen moderasjonsordning. En eventuell klage skal sendes fylkesmannen. Fylkesmannen skal i klageomgangen vurdere grunnlaget for vedtaket om en høyere foreldrebetaling enn maksimalprisen og om de regler som er gitt for dette i forskriften er fulgt. Videre skal klageinstansen vurdere om barnehagens vedtekter og/eller retningslinjer for fastsettelse av foreldrebetalingen for den enkelte bruker er fulgt der disse har betydning for fastsettelse av det aktuelle vedtaket som påklages. Et vedtak om foreldrebetaling som er satt høyere enn maksimalgrensen kan påklages uavhengig av om foreldrerådet/samarbeidsutvalget har uttalt seg positivt til en slik fastsettelse av foreldrebetalingen, jf. utkastet 4 siste ledd. 18

3.7 Evaluering Barnehageforliket stiller krav om at det skal foretas en evaluering av de foreløpige erfaringer med en maksimalgrense for foreldrebetalingen før trinn 2 iverksettes. Det skal ved evalueringen legges særlig vekt på resultatet i forhold til målet om barnehageplass til alle som ønsker det i løpet av 2005. I utkastet heter det: Bestemmelsene i denne forskriften skal evalueres, første gang våren 2005. Det overordnede målet med en evaluering er å se hvordan forskriften bidrar til å sikre barnehageforlikets krav til nivå og innretning på foreldrebetalingen fra 1. mai 2004. Dette både i forhold til en eventuell framtidig revisjon av forskriften og i forhold til hvordan forskriften om trinn 2 bør utformes. Evalueringen vil i hovedsak basere seg på en større undersøkelse departementet planlegger gjennomført i løpet av høsten 2004. Denne undersøkelsen vil kartlegge hvordan strukturen på foreldrebetalingen har endret seg etter 1. mai 2004. Kartleggingen vil konkret vise hvordan barnehagene har tilpasset seg de krav som stilles gjennom forskriften. Det vil være særlig viktig å fokusere på de barnehagene som utnytter den fleksibiliteten som forskriften legger opp til, og få kunnskap om årsakene til at maksimalprisen ikke kan overholdes. Evalueringen vil også se på i hvilken grad barnehagene benytter muligheten til å ta ekstra betalt for spesielle aktiviteter og måltider. Departementet vurderer også en kartlegging av prosessen rundt de vedtak som gjøres i barnehagene i forbindelse med innføring av ordningen med maksimalpris. Her vil det blant annet være aktuelt å se om foreldrerådets/samarbeidsutvalgets rolle er tilstrekkelig ivaretatt i beslutningsprosessen. Det kan også være aktuelt å se på hvordan kommunene som barnehagemyndighet har lagt til rette for at barnehagene kan følge opp forskriften. 4. IKRAFTSETTING Utkastet sier at forskriften om foreldrebetaling skal tre i kraft 1. mai 2004. Bakgrunnen er at det er dette tidspunktet barnehageforliket setter for innføring av trinn 1 av maksimalprisen. 19

5. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER AV UTKASTET 5.1 Finansiering av maksimalpris trinn I Inntektsbortfallet for barnehageeierne ved at det innføres en maksimalgrense for foreldrebetalingen på 2 750 kroner fra 1. mai 2004 skal dekkes fullt og helt inn via økt offentlig finansiering. I statsbudsjettet for 2004 er bevilgningene til barnehager økt med om lag 2,2 mrd kroner i forhold til saldert budsjett for 2003. I budsjettet er det lagt opp til at stat og kommune skal dekke 80 prosent av driftskostnadene i barnehagesektoren fra 1. mai 2004. Dette er i tråd med barnehageforliket, jf. Innst. S. nr. 250 (2002-2003). I den offentlige finansieringen inngår nominell videreføring av kommunenes egenfinansiering av barnehagene i 2003 og statlige øremerkede tilskudd til barnehager. Det er en viktig forutsetning for gjennomføringen av maksimalprisordningen at kommunenes samlede ressursbruk minst opprettholdes på dagens nivå. Ressursbruk og kostnader i barnehagesektoren varierer betydelig mellom kommunene og mellom kommunale og private barnehager. Denne variasjonen gjenspeiles i nivået på foreldrebetalingen i barnehagene i den enkelte kommune. De økonomiske konsekvensene for den enkelte kommune vil være avhengig av faktorer som barnehagedekning, ressursbruk i eksisterende barnehager og kvaliteten på det tilbudet som gis i dag. Alle godkjente barnehager mottar statlig tilskudd til drift av barnehager. Tilskuddet tildeles ut fra antall barn i barnehagen i forhold til alder og oppholdstid. Driftstilskuddssatsene er økt betydelig i løpet av de siste årene. Det statlige driftstilskuddet er differensiert mellom private og kommunale barnehager ved at private barnehager mottar mer i tilskudd enn kommunale barnehager. Hensikten med differensieringen er å dekke opp for lav kommunal finansiering av private barnehager. Differensierte satser ble innført 1. august 2003 og videreføres i hele 2004. I tillegg til det øremerkede tilskuddet til drift av barnehager er det bevilget 485 millioner kroner til skjønnsmidler. Midlene skal brukes til å sikre full utbygging og maksimalpris uten at det oppstår konflikt mellom disse målene. 80 prosent offentlig finansiering fra 1. mai 2004 vil være tilstrekkelig til dekke merkostnadene ved innføring av maksimalpris på 2 750 kroner per måned for et heltidstilbud fra samme tidspunkt. I beregningene er det forutsatt 11 måneders foreldrebetaling. For et heltidstilbud innebærer dette en årlig foreldrebetaling på 30 250 kroner. Det er videre lagt inn midler til en proporsjonal lik reduksjon i betalingen for deltidsplasser i forhold til heltidsplasser. 5.2 Administrative kostnader Brukerne gis i forslaget en klagerett på vedtak foreldrebetaling ut over maksimalpris. Fylkesmannen er foreslått som klageinstans. 20