Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 04/ Dato:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 04/ Dato: GJENNOMFØRING AV BARNEHAGEREFORMEN I DRAMMEN KOMMUNE INNFØRING AV MAKSIMALPRIS - TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER INNSTILLING TIL: Formannskapet / Bystyret Administrasjonens innstilling: 1. Bystyret ber rådmannen legge til rette for en betalingsordning som til en hver tid er i samsvar med Stortingets vedtak. 2. Nye satser for foreldrebetaling i barnehage gjelder fra 1. mai Betaling for kost kommer i tillegg. 3. Følgende satser som tilrettelegger for inntektsregulert oppholdsbetaling, innføres: Inntektsintervall Pris for hel plass Opp til 2,5 G 500 Fra 2,5 G opp til 6 G 1750 over 6 G 2750 G = per i dag kr Dagens ordning med brukertilpasset oppholdstid opprettholdes etter følgende modell: Opphold pr uke Maksimal betaling pr. måned 1 dager dager dager dager dager 2750 For delt plass reduseres prisen etter inntekt, i samsvar med plass størrelsen, avrundet opp til nærmeste 50 kroner.

2 4. Søskenmoderasjonen i barnehagen fastsettes til 30% for annet og 50 % for tredje og øvrige barn i familien som går i barnehage. Dersom søsknene har ulikt plasstilbud, skal det betales full pris for den dyreste plassen. Moderasjonen skal gjelde uavhengig av om barna går i forskjellige barnehager med ulike eiere. Rådmannen gis fullmakt til å justere søskenmoderasjonen dersom Stortinget fastsetter nasjonalt nivå på søskenmoderasjonen. 5. Prisen i barnehagetilbudet "Språkgrupper" til tospråklige barn opprettholdes på dagens nivå med kr. 200,- pr. måned 6. Moderasjonsordningene skal gjelde for kommunale og private barnehager. Kommunen skal finansiere og administrere ordningen. Ordningen finansieres av skjønnsmidler og av de rammer som er gitt for programområdet 01 Barnehager. 7. Bystyret gir rådmannen fullmakt til å utbetale kommunalt tilskudd til private barnehager i 2004, i henhold til de forutsetninger som blir satt ved utmåling av statlige skjønnsmidler. Tilskuddet skal være behovsprøvet og skal sikre at alle barnehager har tilstrekkelige økonomiske rammer til å iverksette maksimalpris fra 1. mai Tilskuddet utbetales i to terminer i 2004: 1. En midlertidig utbetaling umiddelbart etter bystyrets vedtak. Denne skal avregnes mot endelig fastsatt kommunalt tilskudd for den enkelte private barnehage for perioden Den andre utbetalingen skal skje så snart endelige utmålingsregler for skjønnsmidler er kjent og vurdert. Orientering til bystyret om håndteringen av tilskuddet innarbeides i 2. tertialrapport. 8. Rådmannen fremlegger egen sak om fremtidig tilskuddsordning til private barnehager når forutsetninger og rammer for gjennomføring av fase to i Barnehagereformen er endelig klarlagt av Stortinget. Det vil si når maksimalprisen er 1750, og det er økonomisk lagt til rette for full likeverdig behandling av barnehager. 9. Vedtekter for kommunens barnehager endres i henhold til innstillingens vedlegg 3. Nils Fr. Wisløff rådmann

3 Kari Høyer Kommunaldirektør

4 Saksutredning: Hensikt Stortinget har vedtatt iverksetting av Barnehagereformen fra 1. mai Reformen innebærer store endringer i barnehagenes rammebetingelser, basert på tre elementer: 1. Forskrift om foreldrebetaling i barnehager herunder også moderasjonsordninger 2. Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd 3. Innføring av ordning med statlige skjønnsmidler ( utjevningsmidler) som skal bidra til finansieringen av reformen. Formannskapet har i møter og behandlet høringssvar til de to forskriftene. I denne saken foreslås endringer som følge av innføring av reformen. Rådmannen fremmer forslag om: 1. Nytt betalingsregulativ ved innføring av maksimalpris fra 1. mai Utbetaling av kommunalt tilskudd til private barnehager i 2004 for å tilrettelegge for innføring av maksimalpris i private barnehager fra 1. mai Revidering av vedtekter for de kommunale barnehagene. Bakgrunn Barnehagereformen I april 2003 la regjeringen frem St. melding nr. 24 ( ) Barnehagetilbud til alle økonomi, mangfold og valgfrihet og Ot. prp. nr 76 ( ) Om lov om endringer i lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager(barnehageloven) På grunnlag av disse dokumentene inngikk partiene på Stortinget et bredt forlik om de fremtidige rammebetingelsene for barnehagesektoren. Dette forliket er grunnlaget for barnehagereformen. Barnehagereformen har tre hovedformål: Alle som ønsker det skal tilbys barnehageplass, full barnehagedekning skal sikres i løpet av Alle barnehager som gir et fullverdig barnehagetilbud skal gis en offentlig driftsstøtte på om lag 80 %. Foreldrebetalingen skal reduseres. Fra 1. mai 2004 skal denne være på maksimalt 2.750,- pr mnd/ pr.år. Fra 1. august 2005 på kr pr måned/ ,- pr. år. Barnehagereformen har gitt tre viktige endringer i barnehageloven: 7 Kommunen har plikt til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under skolepliktig alder. 7 b Offentlig tilskudd til private barnehager Godkjente barnehager skal behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd. Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om hva som menes med likeverdig behandling. Disse forskriftene ble vedtatt av kongen i statsråd den 19. mars.

5 15 a Foreldrebetaling Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om foreldre betaling i barnehage, herunder søskenmoderasjon og inntektsgradering. Disse forskriftene skal vedtas av kongen i statsråd den 23. april, men maksimalprisen har Stortinget fastsatt til kr. 2750,- pr måned eller kr ,- pr år. fra 1. mai 2004 og kr pr måned fra 1. august Denne siste reguleringen er under forutsetning av at full barnehagedekning er nådd. Det er en statlig forutsetning at økning av statlig tilskudd skal brukes til å redusere foreldrebetalingen. Videre er det også en forutsetning at kostnadsnivået i sektoren skal opprettholdes på 2003-nivået. Med utgangspunkt i disse to forutsetningene er det lagt inn tilstrekkelige statsmidler til gjennomføring av trinn 1 i reformen fra 1. mai 2004: Innføring av maksimalpris på kr ,- for alle barnehager og Moderat økonomisk likeverdig behandling av alle barnehager fra samme dato. Gjennomføringen av barnehagereformen i kommunene er komplisert og tidkrevende. Forskrifter som skal regulere moderasjonsordninger blir vedtatt 23. april, like før iverksettelsestidspunktet, og fordeling av skjønnspotten vil ikke være klar før i april. Det har derfor vært nødvendig for rådmannen å gjøre forutsetninger som kan medføre behov for endringer i innstillingen rett før behandling i bystyret. Kompleksiteten i saken gjør at saksutredningen er vedlagt flere dokumenter som gir viktig bakgrunnsinformasjon: Status for barnehagedekningen i Drammen Ulike driftsformer i barnehagene / begrepsavklaringer Forslag til reviderte vedtekter for de kommunale barnehagene, med betalingsbestemmelser Tabell som viser dagens betalingsregime i de kommunale barnehagene Tabell som viser dagens priser i de kommunale barnehagene Statlig finansiering Stortinget har i budsjett for 2004 bevilget kr. 485 mill. kroner til finansiering av barnehagereformen i form av skjønnsmidler. Skjønnsmidlene skal fordeles fra staten, via fylkesmannen til kommunene. I rundskriv om skjønnsmidler (se vedlegg) til barnehagene heter det: Skjønnsmidlene er et øremerket tilskudd som skal bidra til å dekke Driftsutgifter til nye barnehageplasser (ikke-kommunale og kommunale) som ikke dekkes gjennom ordinært driftstilskudd, foreldrebetaling og andre offentlige tilskudd. Inntektsbortfall i eksisterende barnehager (ikke-kommunale og kommunale) som følge av innføring av maksimalpris for foreldrebetaling fra 1. mai 2004 ( i den grad inntektsbortfallet ikke blir kompensert gjennom økningen av det ordinære statlige driftstilskuddet pr )

6 Skjønnspotten er avkortet med et beløp for beregnet momskompensasjon til de private barnehagene. Dette beløpet er på landsbasis beregnet til 100 mill. kroner. Dette medfører at kommunen må ta hensyn til denne avkortningen når skjønnsmidlene skal fordeles. Skjønnsmidlene skal tildeles den enkelte kommune med utgangspunkt i Regnskapstall for 2002 fra kommunale og ikke- kommunale barnehager framskrevet til 2004 priser. Regnskapstallene hentes fra KOSTRA for de kommunale barnehagene og fra årsregnskap fra de ikke kommunale barnehagene. Oversikt over antall barnehageplasser og Kommunens utbyggingsplaner ( private og kommunale barnehager) for 2004 Fylkesmannen fatter vedtak om fordeling av skjønnsmidlene. Kommunen skal få melding om antatt tildeling av skjønnsmidler i mars/ april sammen med grunnlagsmateriale fra beregningene som ligger til grunn for tildelingen. Skjønnsmidlene vil bli tildelt i to omganger, den første tidlig vår 2004 og i oktober/ november Den andre utbetalingen vil være for nye barnehageplasser opprettet i I 2004 har staten finansielt lagt til rette for moderat økonomisk likebehandling, ved å dekke kommunale og private barnehagers inntektstap ved innføring av maksimalpris. Det forutsettes at den kommunale finansieringen av barnehagesektoren opprettholdes på samme nivå som i Det forutsettes videre at de private barnehagene har samme nominelle kostnadsnivå som i På sikt skal barnehagereformen medføre en offentlig kostnadsdekning på 80 % av kostnadene i alle barnehager. Dagens betalingsordning Dagens betalingsordning er fleksibel både med hensyn til prisfastsetting i forhold til inntekt og i forhold til oppholdstid. Dette medfører at den er administrativt svært krevende. Alle barnehager, både kommunale og private, har priser regulert etter tilbudt oppholdstid. Det vil si at foreldre kan velge om de vil ha plass fra en til fem dager i uke, og prisen er regulert i forhold til dette. I de kommunale barnehagene er prisen også regulert etter foreldrenes inntekt, fordelt i 7 inntektsintervall. De fire høyeste inntektsintervallene ( 6 8 G, 8 10 G, G og over 12 G) betaler i dag mer enn kroner pr. måned. I tillegg ble det innført en kommunal stønadsordning for familier med inntekt under 6 G som ikke har rett til stønad til barnetilsyn. Dette medfører at det i realiteten er 10 betalingsintervall i de kommunale barnehagene. I kommentarene til forslaget til nye forskrifter til foreldrebetaling skal det ikke lenger kunne gis kommunal stønad til familier som ikke har rett til stønad fra trygdkontoret fordi dette er i strid med intensjonene i stønad til barnetilsyn for enslige foreldre i arbeid eller utdanning. I de kommunale barnehagene er det i dag 50 % søskenmoderasjon for barn nummer to, og gratis barnehage for barn nummer tre. I de private barnehagene varierer størrelsen på søskenmoderasjonen.

7 Mulighet til økonomisk støtte til barnehageutgifter fra andre kommunale instanser Barnevernet I dag betaler barnevernet barnehageplassen til ca 20 barn. Disse barnas foresatte er plassert i ulike inntektsintervall. Når barnevernet går inn og betaler en barnehageplass, er dette basert på barnets behov, og ikke familiens økonomiske situasjon. Eventuell endring i barnehageprisene vil ikke innvirke i stor grad på det antall plasser barnevernet kommer til å dekke i Sosialtjenesten Hjelp til barnehageutgifter er i utgangspunktet ikke en pliktmessig ytelse etter sosialtjenesteloven. Utbetaling av sosialhjelp skjer på bakgrunn av søknad. I sosialsenterets vurdering av rettigheter etter sosialtjenesteloven foretas det en avveiing av husstandens samlede inntekter i forhold til "aksepterte" utgifter. Dersom det er noen hjemme som kan se etter barnet, tas det normalt sett ikke hensyn til utgifter til barnetilsyn. Barnetilsynsutgifter vurderes imidlertid som en akseptert utgift dersom de foresatte deltar på kursvirksomhet (arbeidsmarkedskurs, norskopplæring) som på sikt bedrer muligheten til å bli selvhjulpen. Det vil ikke være slik at noen inntektsgrupper automatisk vil kunne få sosialhjelp til dekning av barnehageutgifter. Forslag til ny betalingsordning i barnehagene Økonomiplan Bystyret vedtok ved behandling av økonomiplan følgende: "Flertallet ( Høyre, FRP, KrF og Bylista) slutter seg til rådmannens forslag om gjennomføring av barnehageforliket i to faser. Søskenmoderasjonen gjennomføres som i rådmannens forslag. Vedtar Stortinget annen søskenmoderasjon følges dette opp. Det skal være lik behandling av private og kommunale barnehager". Rådmannens forslag var et betalingsregime hvor betalingen var differensiert i to inntektsintervall : Pris for foresatte med inntekt under 2,5 G kr. 500 pr måned Pris for foresatte med inntekt over 2,5 G kr pr måned. Søskenmoderasjon på 20 % for alle med inntekt under 6 G. Forskriftene om foreldrebetaling vil ikke besluttes før 23. april, men i Stortingsmelding nr. 28 "Om søskenmoderasjon i foreldrebetalingen mm" fremmes det følgende forslag: "Foreldre/ foresatt med mer enn ett barn i barnehage i samme kommune skal gis tilbud om reduksjon i foreldrebetalingen". Dette betyr at kommunen mest sannsynlig må legge til rette for søskenmoderasjon til alle. I Stortingsmeldingen foreslås det videre at nivå på søskenmoderasjonen og eventuelle graderinger på moderasjoner fastsettes av kommunen. Med bakgrunn i Stortingets diskusjoner om saken kan det være grunn til å anta at Stortinget allikevel vil fastsette et statlig minimumsnivå på moderasjonen.

8 Overgang fra gammel til ny betalingsordning Drammen kommune får en stor utfordring i gjennomføring av barnehagereformen på grunn av den sterke sosiale profilen i dagens betalingssystem både i form av inntektsregulert oppholdsbetaling og søskenmoderasjonsordningen. I tillegg må det nye betalingsregimet ta hensyn til de to statlige føringene for 2004: økning av statlig tilskudd skal brukes til å redusere foreldrebetalingen kostnadsnivået i sektoren skal opprettholdes på 2003-nivået. I økonomiplanen for 2004 vedtok bystyret å styrke tilskuddet til private barnehager med 1,7 millioner kroner for å finansiere moderasjonsordning i private barnehager. Ordinært statstilskudd i 2004 for de kommunale barnehagene har blitt ca. kr. 2 mill. høyere enn forventet på grunn av gunstigere barnesammensetning. Disse midlene vil også bidra til å finansiere gjennomføringen av reformen. Dette økte statlige tilskuddet kan brukes enten til å styrke moderasjonsordningene i alle barnehager, eller til å bedre likebehandlingen av private og kommunale barnehager Barnehagereformen skal finansieres ved hjelp av økte statlige rammer. Det er stor forskjell på hvordan barnehagene finansieres i den enkelte kommune. Derfor er fullfinansiering ved hjelp av statlige midler en sannhet kun på makronivå. Skjønnsmidlene vil ikke være tilstrekkelig til å kunne dekke inntektstapet ved innføring av maksimalpris i de kommunale barnehagene i Drammen, samtidig som dagens inntektsmoderasjon opprettholdes. 508 familier skal ha en reduksjon på oppholdsbetalingen. Noen av dem fra kr. 3935,- pr måned til kr ,-. Skjønnsmidlene vil heller ikke være tilstrekkelig til å kunne tilby samme søskenmoderasjon i de private barnehagene som i de kommunale barnehagene. Konsekvensen av barnehagereformen vil allikevel være at en del foreldre vil få økt barnehagepris. Dette vil også skje i andre kommuner som har hatt en sterk sosial profil på barnehagebetalingen. Mål for forslag til nytt betalingsregulativ i barnehagene i Drammen: Regulativet er i tråd med statlige forutsetninger: o maksimalpris på kr ,- pr år (eks kost), o søskenmoderasjon for alle selv om familien har ett barn i kommunal og ett barn i privat barnehage, o inntektsregulert betalingsordning i alle barnehager Høyere statlig driftstilskudd til kommunale barnehager i 2004 enn forutsatt i økonomiplanen brukes til å del finansiere moderasjonsordningen ( ca. 2 mill kr.) Forenkling av dagens betalingssystem Lavest mulig økning i prisene for de familier som har inntekt under 2,5 G. Forutsetninger som ligger til grunn for forslaget om nytt betalingsregulativ: Likt prissystem i kommunale og private barnehager.

9 Inntektskrav på foreldrebetaling i de kommunale barnehagene som vedtatt i års budsjett for Skjønnsmidlene er, som et minimum, tilstrekkelig til at disse, sammen med kommunalt tilskudd til private barnehager ut fra 2003 nivå, finansierer innføring av maksimalpris på kr / i alle private barnehager. Antall plasser i hele 2004 holder seg på samme nivå som antall plasser utfakturert i februar. Moderasjonsordninger finansieres og administreres av kommunen % av alle barna ( i kommunale og private barnehager) har søsken som også går i barnehage. Dette er basert på det antall søsken vi har i de kommunale barnehagene pr. i dag. Stortinget ikke krever høyere søskenmoderasjon enn 30 % Antall familier med inntekt som gir rett til moderasjon er, for 2004, omtrent som dette antall familier i de kommunale barnehagene. Bakgrunnen for denne forutsetningen er de kommunale barnehagenes prioriteringsregler ved opptak og det faktum at de private barnehagene ikke har hatt moderasjonsordninger basert på inntekt.. Hel dag er definert som maksimalt 9,5 time, uavhengig av om åpningstiden er lengre. Forslag til nytt betalingsregulativ I utkast til forskrift om foreldrebetaling heter det: 1 Maksimalgrense for foreldrebetalingen Foreldrebetaling for en plass i barnehage skal ikke settes høyere enn kroner per måned og maksimalt per år. Maksimalgrensen gjelder for et heldags ordinært barnehagetilbud innenfor gjeldende lov og forskrifter. Med heldagstilbud menes ukentlig oppholdstid på 41 timer eller mer 2 Deltidstilbud Foreldrebetaling for et deltidstiltilbud skal settes lavere enn foreldrebetalingen for et heldagstilbud. Med deltidstilbud menes avtalt ukentlig oppholdstid under 41 timer. Med virkning fra 1. mai foreslår rådmannen at satsene i kommunale barnehager reduseres til 2750 kroner per måned for en heldagsplass. Det betales i 11 betalingsterminer hvor juli er betalingsfri. Priser for deltidsplass foreslås som følger: Opphold pr uke Maksimal betaling pr. måned 1 dager dager dager dager dager 2750 Kostpenger kommer i tillegg.

10 Moderasjonsordninger I utkastet til forskrifter om foreldrebetaling heter det: 3 Moderasjonsordninger Foreldre/ foresatte med mer enn ett barn i barnehage i samme kommune skal gis tilbud om reduksjon i foreldrebetalingen. Alle kommuner skal ha ordninger som kan tilby barnefamilier med lav betalingsevne en reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling Inntektsmoderasjon Rådmannen har vurdert fire alternative modeller for inntektsregulert oppholdsbetaling. Alle fire alternativer er innen vedtatte budsjettrammer for programområdet, inkludert det økte statstilskuddet for Alle alternativer forutsetter lik moderasjon i private og kommunale barnehager, finansiert av kommunale midler. Alternativ 1 forutsetter en søskenmoderasjon på 20 %, de andre alternativene forutsetter en søskenmoderasjon på 30 %. Søskenmoderasjonen i alle alternativer er forutsatt lik i alle barnehager, private og kommunale og finansiert av kommunale midler. Prisene er satt i forhold til hel plass. For delt plass vil moderasjonen reduseres i samsvar med plass størrelsen, avrundet opp til nærmeste 50 kroner. Alle alternativer forutsetter at foresatte med inntekt over 8 G får redusert oppholdsbetaling: Foresatte med inntekt fra 8 10 G prisreduksjon kr. 400 per måned Foresatte med inntekt fra G prisreduksjon kr. 980 per måned Foresatte med inntekt over 12 G prisreduksjon kr per måned I alle fire alternativer er konsekvenser i form av prisøkning vurdert for familier som i dag er mottagere av den kommunale stønadsordningen ( familier med inntekt under 6 G som ikke har rett til stønad til barnetilsyn fra trygdekontoret.) For de familiene som har rett til støtte til barnetilsyn fra trygdekontoret vil alle alternativene medføre reduksjon i oppholdsbetalingen. Alternativ 1. (revidert forslag fra økonomiplanen ) Prisendring per måned økning reduksjon Inntekt under 2,5 G pris 500,- 300 Inntekt over 2,5 G pris 2750, ( innt. mellom 2.5 og 4 G) 1421 (innt. mellom 4 og 6 G) 255 (innt.mellom 6 og 8 G) 20 % søskenmoderasjon Alternativ 2 økning reduksjon Inntekt under 2,5 G pris: 500,- 300 Inntekt fra 2,5 til 6 G pris: 1.750,- 571 ( innt. mellom 2.5 og 4 G) 421 ( 4G til 6 G) Inntekt over 6 G pris: 2.750, % søskenmoderasjon

11 Alternativ 3 økning reduksjon Inntekt under 4 G pris: 500,- 300 (inntekt under 2.5) 688 (inntekt mellom 2.5 og 4 G) Inntekt over 4 G pris: 2.750,- 676 (inntekt fra 4-6G), 255 (inntekt fra 6-8G) 30 % søskenmoderasjon Alternativ 4 Prisendring per måned økning reduksjon Inntekt under 2,5 G pris: 500,- 300 Inntekt fra 2,5 til 4 G pris: 1.400,- 212 Inntekt fra 4 til 6 G pris: Inntekt over 6 G pris: 2.750,- 255 (for familier med inntekt fra 6 8 G) Konkusjon, rådmannens anbefaling Rådmannen anbefaler alternativ 2 med følgende begrunnelse: Dette alternativet har en profil som sannsynligvis ikke vil gjøre det nødvendig å øke priser for noen familier da maksimalpris på skal innføres Prisregimet er en vesentlig forenkling av dagens system. Dette er spesielt viktig da moderasjonsordningen også skal gjelde i private barnehager og skal administreres av kommunen. Denne modellen vil også begrense risikoen for kommunen i forhold til forutsetningen som er gjort i forhold til antall familier som vil ha krav om redusert pris: o Antall familier med inntekt som gir rett til moderasjon er, for 2004, omtrent som dette antall familier i de kommunale barnehagene. Bakgrunnen for denne forutsetningen er de kommunale barnehagenes prioriteringsregler ved opptak og det faktum at de private barnehagene ikke har hatt moderasjonsordninger basert på inntekt. Søskenmoderasjon Moderasjonen skal gjelde uavhengig om barna går i forskjellige barnehager med ulike eiere. Det forutsettes at moderasjonsordningen finansieres av kommunen. Regjerningen har anbefalt at kommunen fastsetter størrelsen på søskenmoderasjonen. Stortinget skal avgjøre om det skal innføres et nasjonalt nivå for søskenmoderasjon, og endelig vedtak fastsettes av kongen i statsråd den 23. april. På landsbasis er søskenmoderasjonen i kommunale barnehager 32 % og 22 % i private barnehager. Fordi skjønnspotten ikke er beregnet å skulle dekke utgifter utover kostnadsnivået i 2003, antas det at det ikke vil være sannsynlig at Stortinget fastsetter et minimumsnivå på søskenmoderasjon over 30 %, uten å tilføre flere midler. Rådmannen foreslår derfor at søskenmoderasjonen settes til 30 % for annet og 50% for tredje og øvrige barn i familien som går i en av kommunens barnehager. Moderasjonsordningen finansieres og administreres av kommunen.

12 Videre foreslås det at søskenmoderasjonen gjelder med samme prosentsats for delte plasser. Det forutsettes at kompensasjon for inntektstapet i delte plasser på grunn av søskenmoderasjon i de private barnehagene, gis etter samme intervall som for de kommunale barnehagene. Konklusjon, rådmannens anbefaling Søskenmoderasjonen er 30% for annet og 50% for tredje og øvrige barn med barnehageplass i kommunen. Moderasjonen finansieres og administreres av kommunen og gjelder uavhengig om barna går i forskjellige barnehager med ulike eiere. Dersom Stortinget bestemmer en høyere minimumsgrense for søskenmoderasjon, gis rådmannen fullmakt til å justere prosentsatsen på søskenmoderasjonen slik at denne blir i samsvar med statlige forutsetninger. Likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd. Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlig tilskudd ble fastsatt ved kongelig resolusjon den 19. mars 2004, og skal tre i kraft den 1. mai I forskriftens 1 heter det: Godkjente barnehager skal behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd. Med offentlige tilskudd menes tilskudd til ordinær drift fra stat, kommune og fylkeskommune. Med likeverdig behandling menes at alle godkjente barnehager uavhengig av eierskap skal motta offentlig finansiering etter prinsippene fastsatt i denne forskrift. Det ble fra 1. august 2003 innført differensiering i satsene for det statlige driftstilskuddet, slik at de private barnehagene i dag får et høyere statlig driftstilskudd enn de kommunale. Dette var første trinn i innfasingen av likeverdig behandling I forskriften står det videre i 3, annet ledd: Kommunen skal dekke kostnader til ordinær drift i barnehagene som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Settes foreldrebetalingen i ikke-kommunale barnehager lavere enn foreldrebetalingen i kommunens egne barnehager, har kommunen ikke plikt til å dekke differansen. I statsbudsjettet for 2004 har Regjeringen lagt til rette for en første innfasing av likeverdig behandling. De statlige skjønnsmidlene skal bidra til å dekke kostnadene for kommunene i forbindelse med barnehagereformen, herunder plikten til likeverdig behandling. Kommunen har ikke plikt til å dekke høyere kostnader enn 2003-kostnadsnivået justert for pris- og kostnadsvekst for kommunesektoren. De private barnehagene i Drammen fikk et kommunalt driftstilskudd på kr pr barn for perioden fra til (ref økonomiplan )

13 Forslag til kommunalt tilskudd til private barnehager i Likeverdig behandling forutsetter at private og kommunale barnehager skal kunne drive på like vilkår. Regjeringen sier i Stortingsmelding 28 av 19. mars 2004 at den vil komme tilbake til spørsmålet om videre innfasing i forbindelse med budsjett for Drammen kommune vet per i dag ikke hvor stor andel av den statlige skjønnspotten som vil bli tildelt oss. Dette skal være klart i mars/ april. Beregningsgrunnlaget for hver enkelt private barnehage, som er utgangspunktet for tildeling av skjønnsmidlene, vil heller ikke være klart før i april. På grunn av at disse avklaringene kommer så tett inn på gjennomføringspunktet for reformen foreslår rådmannen at det utbetales et midlertidig behovprøvd kommunalt tilskudd til private barnehager for å sette disse i stand til å innføre maksimalpris fra 1. mai Dette tilskuddet utbetales umiddelbart etter at bystyret har fattet vedtak. Videre foreslår rådmannen at han gis fullmakt til utmåling av kommunalt tilskudd og skjønnsmidler til de private barnehagene i 2004/2005, i samsvar med de retningslinjer og statlige føringer som gis om dette, ved utmåling av statlige skjønnsmidler. Dette skal sikre det økonomiske grunnlaget for fortsatt drift i alle barnehager i Drammen inntil forutsetninger og rammer knyttet til gjennomføring av barnehagereformen er klarlagt. Dette medfører at tilskuddet utbetales i to terminer i 2004: 3. En midlertidig utbetaling umiddelbart etter bystyrets vedtak. Denne skal avregnes mot endelig fastsatt kommunalt tilskudd for den enkelte private barnehage for perioden Den andre utbetalingen skal skje så snart endelige utmålingsregler for skjønnsmidler er kjent og vurdert. Endelig tilskuddsordning til private barnehager legges frem til behandling i Bystyret når rammer for iverksetting av fase 2 i barnehagereformen er vedtatt i Stortinget. ( statsbudsjett 2005/ revidert statsbudsjett 2005). Orientering om håndteringen av tilskuddet innarbeides i 2. tertialrapport. Revidering av vedtekter kommunale barnehager I forbindelse med Barnehagereformen som Stortinget har vedtatt, har Drammen kommune besluttet å foreta en revisjon av gjeldende barnehagevedtekter som et ledd i gjennomføringen av reformen. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som har utarbeidet forslag til endringer, se vedlegg. Forslaget har til orientering også vært fremlagt for brukerrådene til uttalelse. Arbeidsgruppen har sett på eventuelle endringer som følger av at det i Barnehageforliket er fastsatt en maksimalpris. Det medfører at det er behov for en ny betalingsordning. Endringsforslagene må sees opp mot barnehagelovens bestemmelser. Kommuneadvokatkontorets oppgave har vært å se til at forslagene ikke på noen punkter er i strid med lovens bestemmelser.

14 Endringsforslagene er i hovedsak begrunnet med tilpasninger som følge av ny organisasjonsstruktur i barnehagene, samt behovet for presiseringer i forhold til dagens vedtekter og vedtak fattet av administrasjonsutvalg og bystyre. Når det gjelder betaling og betalingssatser, så er det Bystyret som fastsetter betalingssatsene. Retningslinjer for betalingssystemet fastsettes i dokument " Betalingsbestemmelser for Drammen kommunes barnehager" (se vedlegg). Betalingsbestemmelsene vil bli endret etter Bystyrets vedtak. Det tas forbehold om senere endringer dersom Stortinget vedtar endringer av regjeringens forslag til forskrift om foreldrebetaling i barnehagene. Trykket vedlegg: 1. Barnehagedekningen i Drammen 2. Ulike driftsformer i barnehagene/ begrepsavklaring 3. Forslag til reviderte vedtekter for de kommunale barnehagene, med betalingsbestemmelser 4. Tabell som viser dagens betalingsregime i de kommunale barnehagene 5. Tabell som viser dagens priser i de kommunale barnehagene Utrykte vedlegg Barnehageforliket Rundskriv om fordeling av skjønnsmidler Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd Stortingsmelding nummer 28 ( ) om foreldrebetaling i barnehager