Til: Fakultetsstyret Fra: Dekan Saksframlegg ved: Øystein Wormdal Dato: 29.3.2016 A 4/16 Studieportefølje 2017/2018 Vedlegg: Notat om studieporteføljearbeid Krav til studier ved NTNU Veiledning for opprettelse av nye studier Endringer i NTNUs studieportefølje behandles årlig av NTNUs styre. Studieporteføljeendringer behandles i to trinn i styret, og i tillegg behandler styret opptaksrammer som egen sak. Ifølge forskrift om studier ved NTNU 4-1 er myndigheten til å opprette studier på 60 studiepoeng eller mer lagt til styret, og styret vedtar opptaksrammer for det enkelte budsjettår, jf. universitets- og høyskoleloven 3-7 (5). NTNU-styret vil i møte 16. juni behandle studieporteføljeendringer i trinn 1. I denne omgangen skal styret foreta en overordnet strategisk vurdering av foreslåtte endringer i studieporteføljen. Fakultetene skal arbeide videre med endringene etter styrets vedtak i saken og frem mot ny styrebehandling 26. oktober 2016 (behandling i trinn 2). I styrets møte i oktober vedtas opprettelse av nye studieprogram. I styremøte 1. desember vedtas opptaksrammene under budsjettbehandlingen. For FLT omfatter endringer i studieportefølje for 2017/2018 at grunnskolelærerutdanningene blir femårige masterutdanninger. Fakultetsstyret har tidligere vedtatt fremgangsmåte for utvikling av femårige grunnskolelærerutdanninger (sak A 2/16), og styret har også tidligere vedtatt en strategisk satsing på fagdidaktiske masterutdanninger (sakene A 19/15, A 7/15, A 6/15 og A 6/14). Disse vedtakene vil ligge til grunn for fakultetets arbeid med endringer i studieporteføljen for 2017/2018. Arbeidsgruppen for utvikling av femårig grunnskolelærerutdanning arbeider nå med studiemodell, og fakultetet arbeider med å kartlegge mulige masterfordypninger. I dette arbeidet er fakultetet i dialog med øvrige fagmiljø i NTNU, og alle fagseksjoner ved FLT er involvert. Det vises for øvrig til saksnotat i sak A 2/16 for beskrivelse av de ulike parallelle prosesser som påvirker utvikling av femårig grunnskolelærerutdanning. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret gir dekanen fullmakt til å ferdigstille nødvendige innspill til NTNUs styre om endringer i studieportefølje for 2017/2018 med utgangspunkt i foreskrevet prosedyre og de innspill som fremkom i møtet.
KRAV TIL STUDIER VED NTNU NTNU 2015
Innhold Innledning...ii Prosess for oppretting av nye studier...ii DEL 1... 1 1.0 Om studiet... 1 2.0 Forankring i strategi og profil... 1 3.0 Utdanningsledelse og oppfølging... 1 4.0 Forskningskobling og fagmiljø tilknyttet studiet... 1 5.0 Samfunnsrelevans og læringsutbytte... 2 5.1 Internasjonalisering... 3 5.2 Rekrutteringsgrunnlag og arbeidsmarked... 3 5.3 Antall studenter... 3 6.0 Samarbeid ved NTNU eller med eksterne aktører... 3 6.1 Samarbeid ved NTNU... 3 6.2 Samarbeid med eksterne aktører... 4 7.0 Studietilbud med ekstern finansiering... 4 7.1 Erfaringsbaserte masterprogram... 4 7.2 Oppdragsundervisning... 4 7.3 Andre videreutdanningstilbud... 4 8.0 Kostnadsberegning og finansiering... 5 DEL 2... 6 1.0 Fastsettelse av studieplan... 6 1.1 Nasjonale rammeplaner... 6 1.2 Studiets innhold og oppbygning... 6 Vedlegg: Veiledning for opprettelse av nye studier Veiledning for utvikling av studieplaner (ferdigstilles vår 2016) Veiledning for periodiske evalueringer (ferdigstilles i løpet av 2016) i
Innledning «Krav til studier ved NTNU» inneholder krav som gjelder for alle studietilbud som gir studiepoeng. Rektor fastsetter prosedyrer for etablering av nye studier og nærmere krav om hva som skal fremgå av studieplan og emnebeskrivelser. 1 Som vedlegg til dokumentet er det utarbeidet en veiledning for opprettelse av nye studier, en veiledning for utvikling av studieplaner og en veiledning for periodiske evalueringer. Prosess for oppretting av nye studier Det legges til grunn at fakultetet har vurdert om det finnes lignende eksisterende studier ved NTNU eller andre utdanningsinstitusjoner, først og fremst nasjonalt, men også internasjonalt der dette er relevant. Dette inkluderer også om det er lignende studier under planlegging. Ved vurdering av etablering av nytt studieprogram skal det eksplisitt vurderes om det planlagte tilbudet eventuelt kan opprettes som en studieretning innenfor et eksisterende program, eller om det eventuelt kan foretas noen sammenslåinger eller andre omgjøringer i forbindelse med etableringen. For at styret skal kunne utøve sin overordnete strategiske rolle legges det opp til en totrinnsbehandling ved opprettelse av nye studier. Basert på styrets tilbakemeldinger i den første runden og rektors påfølgende dialog med fakultetene fremmes endelige forslag i den andre runden. Dokumentet er følgelig delt i to hoveddeler, der den første delen inneholder de mer strategiske begrunnelsene og den andre delen går videre med hensyn til nærmere fastsettelse av studieplan. Trinn 1 Ved den første runden per 1. mai skal alle punktene i dokumentet «Krav til studier ved NTNU» del 1 besvares utfyllende. Veiledningen for opprettelse av nye studier skal benyttes i denne forbindelse. Her framkommer det hva redegjørelsen minst skal inneholde. Rektor ber i sitt bestillingsbrev i november/desember om at fakultetene per 1. mai sender inn sine foreløpige forslag til endringer i studieporteføljen for det påfølgende studieåret sammen med sine langsiktige planer. Trinn 2 Ved den andre forslagsrunden i september skal både del 1 og del 2 besvares, og veiledningen for opprettelse av nye studier skal også benyttes i den andre runden. Del 1 ved den andre runden må da være en oppdatert versjon av tilsvarende fra den første runden. Dersom fakultetet på bakgrunn av tilbakemeldingene fra styret ved den første runden og/eller som resultat av den påfølgende dialogen med rektor har kommet fram til at et forslag om nyopprettelse ved den første runden trekkes eller utsettes ved den andre runden, så skal det også redegjøres nærmere for det. Om utarbeidelse av studieplan Se egen «Veiledning for utarbeidelse av studieplan» (ferdigstilles vår 2016) Om periodiske evalueringer Se egen «Veiledning for periodiske evalueringer» (ferdigstilles i løpet av 2016) 1 Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) (Studieforskriften) 4-1, 3. ledd ii
DEL 1 1.0 Om studiet Studietilbudet skal oppfylle alle krav i aktuelle lover og forskrifter, med tilhørende utfyllende regler: Lov om universiteter og høgskoler Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler Forskrift om krav til mastergrad Forskrift om godskriving av høyere utdanning Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Forskrift om opptak til universiteter og høyskoler Forskrift om opptak til studier ved NTNU Rammeplaner for høyere utdanning 2.0 Forankring i strategi og profil Fakultetet må ha vurdert i hvilken grad det foreslåtte studiet er i samsvar med fakultetets og NTNUs strategi, herunder også koblinger til forskningsstrategier. Tilsvarende koblinger til andre typer styringsdokumenter som for eksempel NTNUs hovedprioriteringer, internasjonal handlingsplan eller andre føringer skal også belyses. Fakultetet må beskrive studiets faglige profil og hvilket fagområde studiet hører til, herunder fakultetets vurdering av studiet med henblikk på NTNUs profil. 3.0 Utdanningsledelse og oppfølging Dekan og/eller instituttleder må påse at det er satt av tilstrekkelig ressurser til studieprogramledelse og periodiske evalueringer. Alle studieprogram skal ha et studieprogramråd og en studieprogramleder, men flere studieprogram kan ha felles studieprogramråd så lenge det ivaretar kravene til sammensetning og oppgaver i henhold til NTNUs kvalitetssikringssystem. Der det er flere samarbeidende fakultet bør lederskapet og sekretariatsfunksjonen for studieprogramrådet legges til programmets vertsfakultet. Lederskap og sekretariatfunksjon kan alternere mellom de involverte fakultetene, men ansvarsrollen må være avklart. 4.0 Forskningskobling og fagmiljø tilknyttet studiet Fakultetet skal tydeliggjøre forskningskoblingen ved det nye studietilbudet. Her må det beskrives hvordan studentene vil møte forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid som del av studiet. Det må redegjøres for hvordan forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid er koblet til studiet. Dersom studiet har tilknytningspunkt opp mot et av NTNUs tematiske satsningsområder (TSO), eller sentraene for fremragende utdanning/forskning/innovasjon (SFU/SFF/SFI) skal dette komme fram. 1
Krav til fagmiljø tilknyttet studiet er gitt i NOKUTs Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften 7-3). Dette innebærer følgende krav: Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige og kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres. Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk relevante for studiet. Med «relevante samarbeid og nettverk» menes samarbeid og nettverk som gir fagmiljøet erfaringer som kan brukes i studiet og bidra til økt utdanningskvalitet. Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet. For masterprogram gjelder også: Minst 10 prosent av det samlede fagmiljøet skal være professorer eller dosenter, og ytterligere 40 prosent må være ansatte med førstestillingskompetanse. Med hovedstilling menes at institusjonen er hovedarbeidsgiver for den ansatte. Ansatte som har enkeltpersonforetak ved siden av stillingen ved institusjonen, må ha institusjonen som hovedarbeidsgiver for å regnes som ansatt i hovedstilling. Søker må ta utgangspunkt i årstimer arbeidet ved institusjonen utgjør, sammenliknet med årstimer i enkeltpersonforetaket. Fagmiljøet skal drive aktiv forsking, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid. For masterprogram gjelder også: Fagmiljøet skal ha dokumenterte resultater på høyt nivå. For studier med praksis skal fagmiljøet og eksterne praksisveiledere ha hensiktsmessig erfaring fra praksisfeltet. Se egen «Veiledning om opprettelse av nye studier» 5.0 Samfunnsrelevans og læringsutbytte Studiets samfunnsrelevans i vid forstand må belyses. Studiet skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte, jfr. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). NKR er et overordnet rammeverk som ikke inneholder fagspesifikke læringsutbyttebeskrivelser. Disse vil fortsatt finnes i læreplaner, utdanningsplaner, studieplaner, fagplaner og rammeplaner. Studiet skal avspeile kravene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for læringsmål hvor det framgår at studentene skal få innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger og erfaring med å anvende fagets metoder og regler for akademisk redelighet. Det skal formuleres ett totalt læringsutbytte for hvert studium definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. De læringsutbyttebeskrivelsene som brukes i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, oppsummeres som følger: Kunnskap: Kunnskap er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper og prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker. Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap for å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter: kognitive, praktiske, kreative og kommunikative. 2
Generell kompetanse: Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner i utdanning- og yrkessammenheng gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning. Studentenes forventede læringsutbytte skal være relevant for arbeidsliv, videre studier eller begge. Når det gjelder relevans for arbeidsliv, kan uttalelser fra samarbeidsfora, næringslivsring, rådet for samarbeid med arbeidslivet, aktuelle avtakerbedrifter, kandidatundersøkelser eller lignende brukes i redegjørelsen. Ved etablering av et nytt studium som baserer seg på stor grad av gjenbruk av emner fra eksisterende studieprogram må det redegjøres for hvordan emners læringsutbytte passer inn i forhold til det nye studieprogrammets læringsutbytte. Her forventes mer utfyllende beskrivelse i runde 2 i Del 2. 5.1 Internasjonalisering Det må redegjøres for planer for studentutveksling og internasjonalisering. Videre må det gis en begrunnelse for at ordningene er relevante for nivå, omfang og egenart, og hvordan studentene som drar på utveksling fortsatt oppnår det totale læringsutbyttet for studiet. Her forventes mer utfyllende beskrivelse i runde 2 i Del 2. 5.2 Rekrutteringsgrunnlag og arbeidsmarked Fakultetet må framlegge en vurdering av markedet og rekrutteringsgrunnlaget med hensyn til det foreslåtte studiet. Rekrutteringen av studenter til studiet skal være stor nok til at institusjonen kan etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og et stabilt studium. Det må beskrives hvordan en ser for seg at det skal bli et stabilt og robust læringsmiljø over tid. Dersom en planlegger et studium med relativt få studenter må det gis en begrunnelse for det, f.eks. om vurderingen av arbeidsmarkedet tilsier at det ikke skal utdannes for mange kandidater hvert år. Ekstern vurdering av arbeidsmarked og samfunnsbehov for studiet skal innhentes og dokumenteres i form av markedsundersøkelser, bekreftelser fra arbeidslivet eller lignende. 5.3 Antall studenter Fakultetet skal stipulere det totale antallet studenter en tenker seg på studiet. Det må redegjøres for at det stipulerte antallet vil føre til et tilfredsstillende læringsmiljø. Det bør også anføres hva en eventuelt ser for seg med hensyn til forventet frafall underveis i studiet. 6.0 Samarbeid ved NTNU eller med eksterne aktører Samarbeid kan internt ved NTNU, med andre utdanningsinstitusjoner eller andre eksterne aktører. For alle typer samarbeid gjelder NTNUs studieforskrift når studenten skal avlegge eksamen ved NTNU. 6.1 Samarbeid ved NTNU Hvis det er flere involverte fakultet skal alle fakultetene ha vurdert og tatt stilling til studietilbudet, og blitt enige om hvilket fakultet som skal være studiets vertsfakultet. Samarbeidsavtale skal inngås der de involverte fakultet forplikter til sine bidrag inn i studietilbudet. Det skal her også beskrives samarbeid med tilstøtende fagmiljø. 3
6.2 Samarbeid med eksterne aktører I de tilfeller hvor det sammen med fakultetet er involvert eksterne aktører, øvrige utdanningsinstitusjoner eller andre, skal det foreligge samarbeidsavtale eller bekreftelse på samarbeid dersom studietilbudet opprettes. Dette gjelder selv om det ikke dreier seg om en fellesgrad. Fakultetene skal redegjøre for at alle kravene som NOKUT stiller til studiekvalitet i studietilsynsforskriften 7-1 til 7-3 er dekket. For studier med ekstern praksis skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene. Se egen «Veiledning for opprettelse av studier» 7.0 Studietilbud med ekstern finansiering Studier med ekstern finansiering kan være erfaringsbaserte masterprogram, andre videreutdanningstilbud, oppdragsundervisning eller internasjonale samarbeidsprogram med ekstern støtte. 7.1 Erfaringsbaserte masterprogram Et erfaringsbasert masterprogram er en yrkesrettet master. Foruten bachelor eller tilsvarende kreves det minst to års relevant yrkeserfaring for å bli tatt opp. Et erfaringsbasert masterprogram kan være på 90 eller 120 studiepoeng, og er åpent for alle å søke opptak til. Det kan tas egenbetaling fra studentene på erfaringsbaserte masterprogram. Styret kan gi adgang til det, og rektor fastsetter nivået på egenbetalingen etter forslag fra fakultetet i samråd med NTNU Videre. Ved erfaringsbaserte med egenbetaling kan denne dekke hele eller deler av kostnadene knyttet til studiet. Fakultet som har planer om å opprette et erfaringsbasert masterprogram må redegjøre for bakgrunnen for at en ønsker studiet etablert som erfaringsbasert og ikke ordinært studieprogram. Det må også angis forslag til nivå på egenbetalingen. Se egen «Veiledning for opprettelse av studier». 7.2 Oppdragsundervisning Med oppdragsundervisning forstås kurs, emner eller studieprogram som gir studiepoeng institusjonen utfører mot vederlag fra ekstern oppdragsgiver. Et slik studietilbud vil kun være forbeholdt oppdragsgiver. Den eksterne skal dekke alle kostnadene ved studietilbudet, både direkte og indirekte kostnader. Alle øvrige krav som for øvrige studier må oppfylles også for disse studiene. Det kan ikke være tilsvarende et eksisterende studietilbud i studieporteføljen. Samarbeidet skal være av faglig interesse for institusjonen, og det må inngås en avtale med den eksterne part. Fakultet som har planer om å tilby nye studieprogram som oppdragsundervisning må redegjøre for bakgrunnen for at en ønsker studiet etablert som det. Se egen «Veiledning for opprettelse av studier». 7.3 Andre videreutdanningstilbud Andre videreutdanningstilbud kan være alt fra enkeltstående emner til studietilbud av større omfang. For disse studiene gjelder tilsvarende krav som øvrige studietilbud. For videreutdanningstilbud som innebærer samarbeid med eksterne aktører se også kapittel 6.2 Samarbeid med eksterne aktører. Se egen «Veiledning for opprettelse av studier». 4
8.0 Kostnadsberegning og finansiering I løpet av vårsemesteret 2016 vil det komme på plass en mellomløsning for 2017 og eventuelt 2018, med henblikk på en ny permanent fellesmodell fra enten 2018 eller 2019. Inntil denne mellomløsningen er på plass må fakultetene forholde seg til de respektive de gjeldende budsjett- /inntektsfordelingsmodellene. Dette punktet vil bli revidert når mellomløsningen er vedtatt vår 2016. Ved forslag om opprettelse av nytt studium skal fakultetet sette opp en kostnads- og finansieringsoversikt. Oversikten skal inneholde et estimat for oppstarts- og utviklingskostnader og et estimat for kostnader for ordinær drift av studiet. Fakultetet skal videre redegjøre for hvordan kostnadene skal finansieres. Dersom det er behov for økonomisk støtte til utvikling og oppstart av studiet, må fakultetet vurdere å bruke av sine egne strategi- og omstillingsmidler til dette formålet. Fakultetet kan ikke forvente å få tilført midler utover økning i resultatbevilgning som følge av økt studiepoengproduksjon. Kostnader i forbindelse med ordinær drift av studiet skal estimeres per år inntil studiet har nådd maksimumstallet på studenter. Tabell for kostnads- og finansieringsoversikt i vedlegget «Veiledning for opprettelse av nye studier» må fylles ut. 5
DEL 2 1.0 Fastsettelse av studieplan Vertsfakultetet som administrerer studiet, vedtar studieplan. Der rektor har opprettet forvaltningsutvalg eller lignende for en gruppe studieprogram vedtar disse studieplan i henhold til gitt mandat. Det må dokumenteres at det aktuelle studiet tilfredsstiller kravene som stilles i de relevante lover og forskrifter. 1.1 Nasjonale rammeplaner En del utdanninger er underlagt rammeplaner gitt i forskrift av Kunnskapsdepartementet (KD). Oversikt over rammeplanstyrte utdanninger finnes på KDs nettsider. Det må vises hvilke emner i studiet som er tilsvarende de enkelte enhetene i rammeplanen med sikte på å oppfylle kravene i rammeplanen. Der rammeplanen har krav om praksis i studiet må det vises hvordan praksis i studiet tenkes å oppfylle kravene i rammeplanen. 1.2 Studiets innhold og oppbygning NTNUs studieforskrift inneholder noen krav til hva studieplan og emnebeskrivelse skal fastsette i 4-2. Denne listen er ikke uttømmende, men angir minimumskrav. For utfyllende beskrivelse av øvrige krav se egen «Veiledning for utvikling av studieplan». 4-2 Fastsettelse av studieplan og emnebeskrivelser (1) Alle studieprogram skal være beskrevet i en studieplan. Det fakultetet som administrerer studieprogrammet, vedtar studieplan. Rektor vedtar studieplanen for sivilingeniørutdanningen og de 5-årige lektorutdanningene. Studieplanen skal gi opplysninger om eventuelle opptakskrav og rangeringsregler for studieprogrammet. Studieplanen skal minimum fastsette: Henvisning til eventuell nasjonal rammeplan Forventet læringsutbytte Hvilke emner som inngår Omfang i studiepoeng Hvilket fakultet som administrerer studieprogrammet Mulighet for utvekslingsopphold i utlandet Hvilke emner som til sammen utgjør fordypningen i bachelorgraden Oppbyggingen av studieprogrammet, studieretninger, eventuelle fellesemner, hva som er obligatorisk og valgfritt, og rekkefølgen på emnene Eventuelle betingelser til studieprogresjon (2) Alle emner skal være beskrevet i en emnebeskrivelse. Hver emnebeskrivelse skal minimum inneholde: Forventet læringsutbytte Forkunnskapskrav Undervisningssemester Faginnhold Læringsformer Undervisningsspråk Emnets omfang i studiepoeng Hvilke aktiviteter som er obligatoriske Vurderingsform og karakterskala Vekting av delvurderingene som inngår i sluttkarakteren Om vurderingsform kan bli endret for utsatt eksamen. Studiepoengreduksjoner 6
VEILEDNING FOR OPPRETTELSE AV STUDIER NTNU
Innhold Innledning...ii 1.0 Om studiet... 1 2.0 Forankring i strategi og profil... 1 3.0 Utdanningsledelse og oppfølging... 2 4.0 Forskningskobling og fagmiljø tilknyttet studiet... 2 5.0 Samfunnsrelevans og læringsutbytte... 3 5.1 Internasjonalisering... 3 5.2 Rekrutteringsgrunnlag og arbeidsmarked... 3 5.3 Antall studenter... 3 6.0 Samarbeid ved NTNU eller med eksterne aktører... 4 6.1 Samarbeid ved NTNU... 4 6.2 Samarbeid med eksterne aktører... 4 7.0 Studietilbud med ekstern finansiering... 5 7.1 Erfaringsbasert masterprogram... 5 7.2 Oppdragsundervisning... 6 7.3 Andre videreutdanningstilbud... 6 8.0 Kostnadsberegning og finansiering... 6 Tabell 1: Mal for kostnads- og finaniseringsoversikt:... 6 Tabell 2: Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet... 8 i
Innledning Denne veiledningen gjelder ved opprettelse av alle nye studietilbud, og alle nye studietilbud skal vurderes i en helhetlig sammenheng. Veiledningen gjelder også ved opprettelse av nye studieretninger som ved samleoversendelsen lanseres som egne søke- og opptaksalternativ. Nye studieretninger som velges av studenten senere i studieløpet vil på vanlig måte inngå i det årlige studieplanarbeidet. Fakultetene må også forholde seg til gjeldende krav når det skal opprettes studietilbud med mindre omfang enn 60 studiepoeng dersom disse er enkeltstående studier med eget opptak. Dette kan f.eks. være videreutdanningstilbud. Myndigheten til opprettelse og nedleggelser til studier ved NTNU er som følger 1 : NTNUs styre vedtar opprettelse og nedleggelse av studieprogram på 60 studiepoeng eller mer. Når styret oppretter et studieprogram, skal det samtidig fastsette hvilket fakultet som skal administrere programmet og tildele grad/yrkesutdanning. Fakultetet vedtar opprettelse og nedleggelse av studier på mindre enn 60 studiepoeng, herunder emner. Rektor oppretter og nedlegger emner i sivilingeniørutdanningen. For emner i de 5-årige lektorutdanningene, skal fakultetets myndighet utøves i samråd med rektor. Rektor fastsetter prosedyrer for etablering av nye studier og nærmere krav om hva som skal fremgå av studieplan og emnebeskrivelser. Rektor kan endre navn på studieprogram etter forslag fra fakultetet. Deler av denne veiledningen basert på NOKUTs ulike veiledninger for søknad om opprettelse av studier. Disse finnes her: Veiledning søknad om akkreditering første syklus (pdf) Veiledning søknad om akkreditering andre syklus (pdf) Veiledning søknad om akkreditering tredje syklus (pdf) Veiledning søknad om akkreditering om fellesgrad (pdf) 1 Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) (Studieforskriften) 4-1 ii
1.0 Om studiet Det norske navnet på studiet Det engelske navnet på studiet For studier som gir grad: Gradsbenevnelse (kandidatens tittel) Begrunnelse for hvordan studiets navn er dekkende for studiets profil og nivå Begrunnelse for hvordan studiets navn kommuniserer med studenter, arbeidsgivere og samfunnet for øvrig Vertsfakultet Tilknytning til ett utdanningsområde: FS-navn Utdanningsområde TEKNO HELSEFAG SAMFUNN LÆRER ØKADM SPRÅK REALFAG HISTORIE INFOTEKN ESTETISK MEDIEFAG PEDFAG Teknologi, sivilingeniør, ingeniør og arkitekt Medisin, helse- og sosialfag Samfunnsfag og psykologi Lærer- og lektorutdanning Økonomi, ledelse og administrasjon Språk og litteratur Matematikk og naturfag Historie, religion, kultur- og idefag Informasjonsteknologi og informatikk Estetiske fag, kunst og musikkfag Mediefag og kommunikasjon Pedagogiske fag IDRETT Idrettsfag Studienivå - Enkeltemne (dersom det er videreutdanningstilbud på emnenivå) - Årsstudium - Bachelor - Master Omfang i antall studiepoeng Planlagt oppstart av studiet år/semester Informasjon om opptakskrav og rangering og begrunnelse for disse Type undervisning undervisning ved institusjonen, desentralisert undervisning eller fjernundervisning Redegjørelse for eventuell praksis - Beskrivelse av hvordan institusjonen legger til rette for og gjennomfører praksis - Begrunnelse for hvorfor praksis er hensiktsmessig for studiet For studier med ekstern praksis stilles det også krav til praksisavtaler se også kapittel 6.2 2.0 Forankring i strategi og profil Beskrivelse av studiets faglige profil og egenart, herunder hvilket fagområde studiet hører til. Beskrivelse av koblingen til NTNUs og fakultetets strategi, og eventuelle andre styringsdokumenter Lenke til NTNU strategier og andre sentrale dokumenter 8
3.0 Utdanningsledelse og oppfølging Ansvarlig linjeleder (dekan eller instituttleder) Beskrivelse av studieprogramråd ledelse, sammensetning og sekretariat Studieprogramleders ramme for tidsbruk og avsatte ressurser for studieprogramledelse Lenke til informasjon om studieprogramråd 4.0 Forskningskobling og fagmiljø tilknyttet studiet Om forskningskobling: Beskrivelse av hvordan studentene vil møte forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid i selve studiet Begrunnelse for at studiet har en tilfredsstillende kobling til forskning, faglig utviklingsarbeid og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid tilpasset studiets nivå, omfang og egenart Beskrivelse av den forskningen og det faglige og/eller kunstneriske utviklingsarbeidet fagmiljøet utfører og har utført de siste fem år. Begrunnelse for hvordan fagmiljøets forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt nivå Om fagmiljø: Angivelse av fagmiljøets størrelse i årsverk Begrunnelse for hvordan fagmiljøets størrelse er tilpasset antallet studenter, og den undervisning og veiledning som inngår i studiet Beskrivelse av fagmiljøets samlede kompetanse (både formell kompetanse og fagfelt) Beskrivelse av hvordan fagmiljøets kompetanse skal brukes i undervisning og veiledning Hvis nettstudium, gjør rede for fagmiljøets digitale kompetanse og støtteapparat Beskrivelse av hvor stor andel (i prosent) av årsverkene knyttet til studiet som utgjøres av ansatte i hovedstilling ved institusjonen. Det må redegjøres særskilt for hvordan ansatte med stillingsandel under 50 % oppfyller kravet til hovedstilling ved institusjonen Beskrivelse av hvor stor andel (i prosent) av årsverkene knyttet til studiet som utgjøres av ansatte med professorkompetanse og førstestillingskompetanse Der hvor fagmiljøet deltar i nasjonale og internasjonale nettverk og samarbeid (gjelder både innen UH-sektoren og arbeidslivet) skal det gis: Beskrivelse av hvilke nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk fagmiljøet deltar aktivt i Begrunnelse for hvordan fagmiljøet deltar aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk Begrunnelse for hvorfor disse samarbeidene og nettverkene er relevante for studiet Fyll ut Tabell 2: Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet 2
5.0 Samfunnsrelevans og læringsutbytte Beskrivelse av hvordan studiet er faglig relevant for arbeidsliv, videre studier eller begge Konkrete eksempler på mulige yrker og/eller videre studier Beskrivelse av det faglige læringsutbyttet for studiet, formulert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Begrunnelse for de valgene som er tatt i arbeidet med læringsutbyttebeskrivelsene Lenke til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Lenke til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved NTNU 5.1 Internasjonalisering Beskrivelse av ordninger for internasjonalisering Beskrivelse av ordninger for studentutveksling Beskrivelse av hvilket tidspunkt i studiet utveksling er mulig Begrunnelse for at ordningene er relevante for nivå, omfang og egenart, herunder at studentene som utveksler fortsatt oppnår det totale læringsutbyttet for studiet Beskrivelse av hvordan internasjonalisering ivaretas for studenter som ikke drar på utveksling Beskrivelse av eventuelle ordninger for ansattmobilitet 5.2 Rekrutteringsgrunnlag og arbeidsmarked Vurdering av målgruppemarkedet og rekrutteringsgrunnlaget Ekstern vurdering av arbeidsmarked og samfunnsbehov for studieprogrammet. Dette kan være redegjørelser som f.eks.: - Markedsundersøkelser - Rapporter eller redegjørelser fra relevante aktører - Bekreftelser fra arbeidslivet - Konkrete bestillinger fra aktører i arbeidslivet eller andre interessenter 5.3 Antall studenter Beskrivelse av og begrunnelse for hvilket studenttall som vil gi et tilfredsstillende læringsmiljø for det aktuelle studiet Beskrivelse av studentrekrutteringen, og begrunnelse for hvordan denne vil sikre det ønskede studenttallet Angivelse av forventet frafall av studenter i løpet av studiet, og beskrivelse og begrunnelse for hvordan studiet likevel forblir stabilt Beskrivelse og begrunnelse for andre forhold som kan ha betydning for å etablere og opprettholde et stabilt studium For studier som tilbys på nett, samlingsbasert og/eller på deltid må redegjørelsen også inneholde: Beskrivelse av og begrunnelse for hvilke tiltak institusjonen iverksetter for å sikre et tilfredsstillende læringsmiljø for disse studentene 3
6.0 Samarbeid ved NTNU eller med eksterne aktører Når det gjelder ulike typer studier i samarbeid med eksterne aktører gjelder også de øvrige punktene så langt de er relevante. 6.1 Samarbeid ved NTNU Beskrivelse av hvilke fakultet som bidrar med hvilke bidrag i studiet Utkast til avtale mellom vertsfakultet og samarbeidende fakultet 6.2 Samarbeid med eksterne aktører Slike samarbeid kan være: Utvekslingsavtaler: Dual Degree: Joint/Double/ Multiple Degree: deler av studiet tas ved en utenlandsk institusjon samarbeid som baserer seg på ett eksisterende toårig internasjonalt masterprogram ved NTNU og ett tilsvarende studieprogram ved den samarbeidende utenlandske utdanningsinstitusjonen, og der studentene oppholder seg i ett studieår ved NTNU og i ett studieår ved den samarbeidende utdanningsinstitusjonen samt at det utstedes vitnemål fra begge institusjonene opprettelse av et særskilt nytt studieprogram som fører fram til en fellesgrad, og der denne kan dokumenteres i form av: Ett felles vitnemål (joint degree) Ett felles vitnemål fra hver av de samarbeidende institusjonene studenten har avlagt eksamen hos (double degree eller multiple degree) Ett felles vitnemål samt ett vitnemål fra hver av de samarbeidende institusjonene som studentene har avlagt eksamen hos Etablering av eksterne samarbeidsprogram kan innebære ekstern søknadsdeltakelse sammen med utenlandske institusjoner med henblikk på Erasmus Mundus Joint Master Degrees innenfor Erasmus Pluss. Det kan også innebære søknadsdeltakelse innenfor Nordisk Ministerråds ordning for finansering av Nordic Master Programmes, der for eksempel NTNUs samarbeidsprogram innenfor Nordic Five Tech-alliansen har fått sin eksterne finansiering. De aktuelle utlysningene for disse programmene gir føringer for innhold og prosess. Disse føringene innebærer at søknadsdeltakelsene skal være begrunnet i institusjonenes strategier og internasjonale handlingsplaner samt at de skal være underskrevet av rektor. De eksterne søknadsfristene kan være i utakt med våre interne frister, men uansett skal forslagene om slike samarbeidsprogram vurderes som en del av fakultetets samlede studieportefølje. Internasjonal seksjon formidler slike utlysninger internt og bistår fakultetet ved utforming av de eksterne søknadene. Etablering av eksterne samarbeidsprogram kan også følge av intensjoner i institusjonelle avtaler mellom NTNU og nasjonale eller internasjonale utdanningsinstitusjoner. For etablering av samarbeid om utdanning med andre eksterne aktører som ikke har fullmakt til å opprette studier på tilsvarende nivå må det foreligge samarbeidsavtaler. 4
Beskrivelse og begrunnelse av omfang og type samarbeid Beskrivelse av hvilken merverdi studiet forventes å gi NTNU Beskrivelse av hvilke institusjoner som har ansvar for hvilke deler av studiet Beskrivelse og begrunnelse for eventuell bruk av eksterne fagmiljø og lærekrefter Begrunnelse for organisering av ansvarsfordeling Beskrivelse av når studentene skal oppholde seg ved de ulike samarbeidsinstitusjonene Begrunnelse for hvordan omfanget av studentenes opphold ved de ulike samarbeidsinstitusjonene er tilstrekkelig Beskrivelse av rutiner for utvikling og kvalitetssikring av studiet som helhet Begrunnelse for hvordan disse rutinene er tilfredsstillende Utkast til samarbeidsavtale Praksisavtaler For studier med praksis skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene. Med praksis i denne forbindelse menes det deler av studiet som foregår utenfor institusjonen (ekstern praksis). Praksis kan også inkludere feltarbeid, hospitering og lignende. Dersom det skal være praksis i studiet, må det legges ved praksisavtaler. En praksisavtale må inneholde bestemmelser om eksterne praksisveilederes kompetanse og kapasitet, regulere tiltak for oppfølging av studentene, samt vise institusjonens ansvar og retningslinjer for kvalitetssikring. Merk at det for enkelte studier kan finnes nasjonale maler for praksisavtaler, for eksempel for grunnskolelærerutdanningene. Innenfor noen fagfelt er det vanlig at det inngås rammeavtaler med kommuner om praksis. I runde 1 må det foreligge utkast til slike rammeavtaler. Slike rammeavtaler må være signerte og legges ved til runde 2. For studier som tilbys på nett, samlingsbasert og/eller på deltid må redegjørelsen også inneholde: Beskrivelse av hvordan institusjonen legger til rette for og gjennomfører praksis for disse studentene, inkludert tilgang til ekstern og intern praksisveiledning Se også kapittel 1.0 Om studiet der det skal gis en redegjørelse for eventuell praksis i studiet. 7.0 Studietilbud med ekstern finansiering 7.1 Erfaringsbasert masterprogram Når det gjelder egenbetaling er det i utgangspunktet ikke adgang til å ta det for studietilbud som omfatter en hel gradsutdanning. Dette gratisprinsippet er slått fast i universitets- og høgskoleloven og i Forskrift om egenbetaling ved universiteter og høgskoler fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet den 15.12.05 (forskriften gjelder ikke studietilbud som tilbys som oppdragsundervisning). Denne forskriftens 3-2 åpner imidlertid for unntak, blant annet for nettopp erfaringsbaserte masterstudier ( 3-2 c). Egenbetalingen kan da dekke kostnadene fullt ut, eller delvis ved at institusjonen finansierer deler av kostnadene. 5
Begrunnet forslag til nivå på egenbetaling Redegjørelse for bakgrunnen for at en ønsker studiet etablert som erfaringsbasert og ikke ordinært studieprogram. 7.2 Oppdragsundervisning Beskrivelse av bakgrunnen for at fakultetet ønsker studiet etablert som oppdragsundervisning Beskrivelse ekstern oppdragsgiver Beskrivelse av direkte og indirekte kostnader som dekkes av oppdragsgiver Beskrivelse av det faglige utbyttet for fakultetet Utkast til avtaler 7.3 Andre videreutdanningstilbud Begrunnelse for hvorfor studiet opprettes som videreutdanningstilbud Forslag til nivå på egenbetaling 8.0 Kostnadsberegning og finansiering I løpet av vårsemesteret 2016 vil det komme på plass en mellomløsning for 2017 og eventuelt 2018, med henblikk på en ny permanent fellesmodell fra enten 2018 eller 2019. Inntil denne mellomløsningen er på plass må fakultetene forholde seg til de respektive de gjeldende budsjett- /inntektsfordelingsmodellene. Dette punktet vil bli revidert når mellomløsningen er vedtatt vår 2016. Et estimat for oppstarts- og utviklingskostnader Et estimat for kostnader for ordinær drift av programmet Fakultetet skal videre foreslå hvordan kostnadene skal finansieres Kostnader i forbindelse med ordinær drift av programmet skal estimeres per år inntil studieprogrammet har nådd maksimumstallet på studenter Angivelse av hvilken finansieringskategori fakultetet mener studiet hører til Tabell 1: Mal for kostnads- og finaniseringsoversikt: Kostnader Finansieringskilder Oppstarts- og (Her skrives beløp) Fakultetets egne midler (Her skrives beløp) 6
utviklingskostnader Evt. eksterne midler (Her skrives beløp) Sum (Her skrives beløp) = (dvs. kostnader er lik finansiering) (Her skrives beløp) Kostnader Finansieringskilder Ordinær drift, år 1 (Her skrives beløp) Fakultetets egne midler (Her skrives beløp) (år=kalenderår) Stipulert (Her skrives beløp) resultatbevilgning i IFM Ordinær drift, år 2 (Her skrives beløp) Fakultetets egne midler (Her skrives beløp) Stipulert (Her skrives beløp) resultatbevilgning i IFM Ordinær drift, år 3 (Her skrives beløp) Fakultetets egne midler (Her skrives beløp) Stipulert (Her skrives beløp) resultatbevilgning i IFM Ordinær drift, år osv. (Her skrives beløp) Fakultetets egne midler (Her skrives beløp) inntil full opptrapping har skjedd Stipulert (Her skrives beløp) resultatbevilgning i IFM Sum (Her skrives beløp) = (dvs. kostnader = finansiering) (Her skrives beløp) 7
Tabell 2: Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet Ansatte som bidrar faglig 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Stillingsbetegnelse Faglige årsverk i studiet Formell pedagogisk Ekstern praksiserfaring kompetanse Ansettelsesforhold Årsverk i andre studier oppgi studium Undervisnings- /veiledningsområde i studiet og inst. navn Total U&V FoU Annet Antall år Årstall Kommentar: SUM 8