Indiestry rk 6 Sindre Sognnæs ndresen, Sophie Kappler, Stian Thuen Lie Intensjon Norge kan ikke lenger basere seg på en fremtid med ubegrensede oljefunn. Vi står overfor en massiv omvelting av vår næring, og det kreves nytenking. Indiestry er en independent, eller uavhengig ny industri som er basert på fellesskap og flat struktur fremfor et hierarkisk styresett. Dette skal være et tilbud med lav økonomisk terskel, for å inkludere flest mulig. Vi vil skape et sted hvor verdiene ikke bare kan måles i økonomisk omsetning, men også i form av mellommenneskelige relasjoner, på tvers av faggrupper. For å få til dette ser vi for oss en bygning som er uavhengig av store aktører men heller driver seg selv som en egen organisme. På den måten er dette et videreutvikling av det som allerede finnes på nabobydelen Svartlamoen, hvor fellesskapet står i sentrum.
Stedet Havnen i Trondheim har vært under stadig forandring. Frem til 1866 lå Fjordgata fortsatt ytterst mot fjorden. Etter dette har man gradvis bygget ut den kunstige havnen og utvidet virksomheten. Havnevirksomheten på Nyhavna har forurenset havnbunnen i kanalene og nå skal disse renses og og avfallet kapsles inn på to steder. Ett av disse deponiene er ferdig i dag og danner en ny tomt ytterst på Kullkranpiren. I dag er industrien og havnevirksomheten truet her, og man planlegger boligbygging og urbanisering på Nyhavna selv om noen av virksomhetene har kontrakt til 2070. Vårt prosjekt er et motsvar på den planlagte utbyggingen. Vi har tatt utgangspunkt i at lite blir forandret med det første, og at utbygging på Kullkranpiren skjer etter at man har utnyttet seg av Midtbyens potensial hva angår boligutbygging. O m r å d e t i d a g Nyhavna står uansett foran en endring. Området skal transformeres fra havn til en ny bydel en gang i fremtiden. De nye bygningene som legges til må derfor bygges i den nye konteksten. Gjennom å være tilpasset både dagens og morgendagens byplansituasjon på Nyhavna er bygningen uavhengig av forandringene. P l a nl a g te e nd r ing e r p å o m r å d e t Situ a sj o nska r t 1:10 000 O m l ig g e nd e b e b yg g e l se
Ved å legge til en gjenbruksstasjon, i form av en urban mine. Produkter og materialer taes i mot, og kan demonteres og brukes i nye produkter. Varenes levetid forlenges, og brukerne reduserer materialkostnadene. Et abonnementssystem for bruk av verkstedene sørger for at bygningen for noe inntekt, samtidig som den gir noe tilbake til byens innbyggere. ehovet du har som bruker bestemmer type abonnement. rukere Hvordan byens innbyggere bruker Indiestribygget vil variere, både med tanke på tid, kompetanse, eierskap og ansvar. Primærbrukere Disse brukerne er håndverkere, kunstere og produktutviklere som driver med kunst, produksjon, restaurering og utvikling av nye produkter og ideer. De er her fast over lengre tid og bruker fasilitetene ofte. Ved å minimere behovet for faste ansatte, f.eks på kveldstid. Det trengs kun en person til drift av kafeen og DIY-verkstedet. rukerne av verkstedene bytter på å drifte bygningen. Slik skapes en ansvarsforankring. Det er billigere for en forbruker å kaste og kjøpe nytt ved den minste feil, men stadig flevre ser verdien av å ta vare på tingene sine, både av økonomiske grunner og med tanke på miljøet. Vi anlegger et do it yourself-verksted, (DIY). Her kan man skape noe selv eller å få hjelp av noen andre. Det store rommet lle verksteder har lik tilgjengelighet til det store rommet der fellesskapet og tverfaglige relasjoner er i sentrum. Indiestry er et patentløst konsept. Det vil si at ideer ikke eies av enkelaktører, men flyter fritt mellom brukerne. Dette vi føre til stadig forbedring av produkter og en stadig økende kvalitet. Produksjonen er selvstendig, men brukerne er avhengige av hverandre. Tetriærbrukere Dette er er amatører, hjemmefiksere og kursdeltagere som bruker lokalet til mindre prosjekt, eller for å lære om kunst og håndverk. Disse har begrenset tilgang til lokalet. Sekundærbrukere I likhet med primærbrukerne er også disse brukerne profesjonelle, men de har ikke behov for å være her over lengre tid. Disse kan for eksempel være håndverkere eller kunstnere som har et tidsbegrenset prosjekt på gang, som kun trenger fasilitetene i en kort periode. Passive brukere Dette er brukere som ikke skaper noe på Nyskap, men som er bruker lokalet som kafegjester, forbipasserende, handlende eller kunst- og håndverkinteresserte. Sirkulasjon og vertikaler etjenende rom Grad av offentlighet Innganger ktive brukere Passive brukere Økonomi Publikum
P l a n 1. e ta sj e 1:200
P l a n 3. e ta s j e 1:200 P l a n 2. e ta s j e 1:200
Snitt - 1:200 Snitt - 1:200
a sa d e s ø r 1:200 a sa d e ø st 1:200 a sa d e ve st 1:200
Ved å anlegge solfangere på taket sørger man for at store deler av energibehovet blir dekket av bygget selv. D e ta l j a v o p p h e ng a v m e sa nin 1:20 D e ta l j a v kr a n o g l im tr e d e ke 1:20 Hovedkonstruksjonen er et grid av stålsøyler og bjelker, for å klare de forholdsvis store spennene. Inne i bygget er disse eksponert og byggets oppbygging dermed lesbar. Hele nordfasaden er av glass for å slippe mest mulig dagslys inn, samt å gjøre det store rommet synlig. Glasset trekker vannet og omgivelsene inn i bygningen, og visker ut skillet mellom ute og inne. Polykarbonatet i sørfasaden er translucent og slipper inn diffust og jevnt lys, og skaper gode arbeidsforhold. Materialet holder varmen ute og man unngår overoppheting. I tillegg vil det lyse opp hele sørfasaden når det er mørkt ute. De tette fasadene er kledd med kjerneved av tettvokst furu som tåler det harde klimaet ved Nyhavna, og vil patineres med tiden. Det vil være en varm kontrast til de industrielle omgivelsene.