Notater. som følge av budsjettavtalen for En sammenligning med Miljødirektoratets beregninger. Utslipp av CO 2. Bjart Holtsmark.

Like dokumenter
Kostnader og utslipp av CO 2. som følge av budsjettavtalen for 2017

Skog som del av klimaløysingaog del av utfordringa

Hvordan unngå palmeolje i fossilfri transport og på anleggsplasser? Solveig Firing Lunde, rådgiver for Nullavskogingsprogrammet

Brukerundersøkelser ssb.no 2016

Brukerundersøkelsen ssb.no 2017

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre juni 2013

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Alternative drivstoff for renovasjonsbiler: Hva er miljøeffektene? Marianne T. Lund, seniorforsker Seminar Avfallsforum Rogaland 28.

Bioenergipolitikken velment, men korttenkt. CREE brukerseminar 17. april 2012 Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå/cree

Kollektivtransportforeningen, Trondheim 11. sept 2018 BIODRIVSTOFF OG HVO. Kristine Fiksen, THEMA Consulting Group AS

Bærekraftkriterier for biodrivstoff - norsk standard. Odd Jarle Skjelhaugen senterdirektør

Utkast til konsekvensutredning ILUC-direktivet og opptrapping til 20 % biodrivstoff i 2020

Notater. Sammensetningseffekter mellom næringer og veksten i gjennomsnittlig årslønn. Thomas von Brasch, Bjorn Dapi og Victoria Sparrman

Utkast til konsekvensutredning ILUC-direktivet og opptrapping til 20 % biodrivstoff i 2020

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Kommunenes bundne kostnader : Estimater fra modellen KOMMODE

ZEROs innspill: Høring av forslag til endringer i omsetningskravet for biodrivstoff

Myter og fakta om biodrivstoff

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato:

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i Kilde SSB og Econ Pöyry

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

En tilnærmet sammenheng mellom rullerende tremånedersvekst og månedsvekst i Månedlig nasjonalregnskap

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA)

Zero10: Hvilken personbil bør du kjøpe?

Bransjenorm for dokumentasjon av bærekraft og klimanytte fra norsk biogass. Torleif Haugland Bioseminar Levanger 28.

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

Konsekvensutredning økt omsetningskrav for biodrivstoff til veitrafikk

Høringsnotat Endringer i omsetningskravet for biodrivstoff

FNs klimapanel (IPCC)

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Utslipp fra veitrafikk

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for oktober 2015

Reduksjon i klimagassutslipp global utfordring og lokal mulighet. Oppstartsamling Kortreist Kvalitet nettverket Eivind Selvig

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?

KLIMAGASSUTSLIPP FOR OSLOREGIONEN FREMSKRIVINGER UTFORDRINGER MULIGHETER. THEMA Consulting Group

Veitrafikk og luftforurensning

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

ZERORAPPORT 2017 BÆREKRAFTIG BIODRIVSTOFF

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2011

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

NOT Varmforsinking AS

Hva gir best mulig klima og miljø for pengene?

Klima og andre utfordringer - behov for forskning om byutvikling og bytransport. Gunnar Lindberg, TØI

Biodrivstoff fram mot potensialer og anvendelsesområder

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

Konsekvensutredning av omsetningskrav for biodrivstoff til luftfart

KOSTNADS INDEKS. for lastebiltransport

Statistikk og historie. Espen Søbye

Utslipp av klimagasser fra norske magasin og utviklingen i verden innenfor dette tema

EUs regler om opptak av CO 2 i skog (LULUCF) hva betyr det for Norge?

FNs klimapanel som institusjon og prosess. Tora Skodvin, Vitenskapsakademiet, 20. februar 2010

Uten diesel stopper Norge. Scania Miljøseminar 2013

EUs bærekraftskriterier og norsk biogass

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

Tiltak for å redusere menneskeskapt klimapåvirkning. Marianne T. Lund CICERO Klimamarin 05/06/14

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

Norges tilgang på sporbart biodrivstoff

ZEROs høringsinnspill til endringer av produktforskriften

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Skog som biomasseressurs

Felles miljøbelastning krever felles løsning

På liv og død Helsestatistikk i 150 år

Sli.do Kode#: Censes

Biodiesel - et enkelt alternativ?

Miljø- og etikkonsekvenser av norsk matsvinn Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender

Biodrivstoff og omsetningspåbud anmodning om synspunkter

Høring omsetningskrav for biodrivstoff til luftfart

Notater. Nadiya Fedoryshyn Beregning av CO 2. -faktor for utslipp fra fossil del av avfall brent i forbrenningsanlegg Dokumentasjon av metode

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2017

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016

Beregning av byers klimafotavtrykk

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Veikart Agder hvordan omstille Agder til et lavutslippssamfunn? Faggruppe klima v/ Kim Øvland Sørlandsrådet 9. juni 2017

Potensial for ytterligere utslippskutt fra skip med LNG: Innblanding av biogass (LBG)

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU

FoU-aktivitet i utenlandskontrollerte foretak

TOGRADERSMÅLET OG ÅPNING AV NYE LETEOMRÅDER PÅ NORSK SOKKEL

Bjart Holtsmark Virkningene på klimagassutslipp ved økt bruk av biodrivstoff en litteraturgjennomgang

100% fornybar og utslippsfri kollektivtrafikk innen 2025

Om miljø og biogass. Litra`s miljøfokus og vår forpliktelse er forankret i konsernets oppfatning av verdens behov for et renere miljø.

De første resultater fra KlimaTre

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Project manager of the MSG6-model (Leading computable general equilibrium model of the Norwegian economy).

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

EU sitt forslag til byrdefordeling og regler for landsektoren - utslag for norsk skogbruk. Skogforum Honne, 2. november 2016

Miljødirektoratet Innsending via mail

Hva må Norge legge på bordet i New York?

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland,

Transkript:

Notater Documents 2017/18 Bjart Holtsmark Utslipp av CO 2 som følge av budsjettavtalen for 2017. En sammenligning med Miljødirektoratets beregninger

Notater 2017/18 Bjart Holtsmark Utslipp av CO 2 som følge av budsjettavtalen for 2017. En sammenligning med Miljødirektoratets beregninger Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

I serien Notater publiseres dokumentasjon, metodebeskrivelser, modellbeskrivelser og standarder. Statistisk sentralbyrå Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Publisert 29. mars 2017 ISBN 978-82-537-9505-8 (elektronisk) Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Desimaltegn,

Notater 2017/18 Utslipp som følge av budsjettavtalen 2017 Sammendrag I et utkast til en konsekvensutredning fra Miljødirektoratet publisert på direktoratets nettsider 16. mars presenteres beregninger av utslippskonsekvenser av budsjettforliket, Miljødirektoratet (2017). Dette var også tema i Holtsmark (2017). Men Miljødirektoratet ser kun på effekten av opptrappingen av bruken av biodrivstoff som følger av budsjettavtalen, og de viser ikke den isolerte effekten av matbasert/konvensjonelt biodrivstoff, som var fokus i Holtsmark (2017). I dette notatet vil jeg derfor sammenligne beregningene i Holtsmark (2017) med beregningene fra Miljødirektoratet. Konklusjonen er at det er fullt samsvar. Også fra Miljødirektoratets tall kan man utlede at budsjettavtalens plan om økning av matbasert biodrivstoff i Norge vil gi høyere globale CO 2 -utslipp selv om dette ikke fremkommer eksplisitt i utkastet til utredning fra Miljødirektoratet. Avslutningsvis i dette notatet har jeg en diskusjon av hvorfor man ofte får indirekte utslipp fra arealendringer knyttet til produksjon av biodrivstoff (ILUC-utslipp) og hvorvidt slike utslipp bør inkluderes når man skal estimere utslipp fra biodrivstoff. Det pekes på at det internasjonale klimapanelet IPCC fastslår at ILUC-utslipp bør inkluderes. Statistisk sentralbyrå 3

Utslipp som følge av budsjettavtalen 2017 Notater 2017/18 Innhold Sammendrag... 3 1. Innledning... 5 2. Utslippskonsekvenser når man legger ILUC-direktivets anslag på utslipp til grunn... 5 3. Utslippskonsekvenser når man legger Globiom-rapportens anslag på ILUCutslipp til grunn... 7 4. Hva er ILUC-utslipp og bør de inkluderes?... 7 Referanser... 9 4 Statistisk sentralbyrå

Notater 2017/18 Utslipp som følge av budsjettavtalen 2017 1. Innledning Budsjettavtalen mellom Venstre og Kristelig Folkeparti og regjeringen innebærer et krav om at det skal omsettes en viss andel avansert biodrivstoff innen veitransport. Omsetningskravet skal gradvis trappes opp til minst 4 prosent i 2020. Det generelle omsetningskravet trappes opp i takt med dette til 16 prosent. Hvis resultatet blir 4 prosent avansert biodrivstoff i 2020, innebærer budsjettavtalen følgelig at omsetningen av konvensjonelt biodrivstoff produsert av matvekster vil utgjøre 12 prosent av drivstoffomsetningen i veitrafikken i 2020. Holtsmark (2017) beregner hva som vil være virkningen på globale utslipp av en så omfattende bruk av konvensjonelt, matbasert biodrivstoff. I Miljødirektoratet (2017) presenteres også beregninger av utslippskonsekvensene av budsjettavtalen. Men Miljødirektoratet (2017) ser kun på effekten av økningen i bruken av biodrivstoff samlet sett fra 2017 til 2020 og presenterer kun effekten av matbasert og avansert biodrivstoff samlet, ikke hver for seg. I dette notatet presenteres derfor beregninger som viser effektene av opptrappingen av bruken av de to drivstofftypene hver for seg og supplerer på den måten beregningene i Miljødirektoratet (2017). Bortsett fra noen mindre regnefeil i Miljødirektoratet (2017), viser det seg at det er fullt samsvar mellom beregningene i Holtsmark (2017) og i Miljødirektoratet (2017). 1 Også Miljødirektoratet (2017) sier implisitt at omsetningskrav for konvensjonelt biodrivstoff øker globale utslipp av CO 2. Anslagene for utslipp knyttet til indirekte arealendringer forutsatt i Miljødirektoratet (2017) er betydelig lavere enn det man finner i Globiomrapporten, Valin et al. (2015). Globiom-rapporten er utarbeidet av IIASA, E4tech og Ecofys som et oppdrag for EU-kommisjonen og benytter anerkjente og veldokumenterte modeller for verdens matvaremarkeder for å studere effekten av bruken av biodrivstoff i Europa. I tillegg til en beregning der jeg bygger på tall fra de nevnte to regjeringsdokumenter, har jeg derfor også inkludert en beregning der jeg bygger på anslagene på ILUC-utslipp fra Globiom-rapporten. 2. Utslippskonsekvenser når man legger ILUCdirektivets anslag på utslipp til grunn Tabell 1 repeterer hovedresultatene i Holtsmark (2017). 2 Der tok jeg utgangspunkt i at budsjettavtalen sier at E10 skal innføres som bransjestandard i 2018. Derfor er det forutsatt 124 millioner liter bioetanol i 2020, 10 prosent av totalt antatt omsetning av bensin, korrigert for lavere energiinnhold i bioetanol enn bensin. For å få 12 prosent matbasert biodrivstoff samlet, ble det da nødvendig å blande inn 12,8 prosent biodiesel, til sammen 388 millioner liter. Resultatet var en økning i globale utslipp på 92. For detaljert omtale av forutsetninger bak dette resultatet, henvises til Holtsmark (2017). Tabell 2 og 3 presenterer resultater som kun inkluderer den økningen i bruk av biodrivstoff som følger av budsjettavtalen når jeg legger direktivets forutsetninger om ILUC-utslipp til grunn, jfr EU-kommisjonen (2015). Nøyaktig hvor mange liter biodrivstoff opptrappingen i budsjettavtalen vil innebære bestemmes av forbruksutviklingen og er usikkert, men ikke avgjørende for beregningene i dette notatet. Derfor har jeg fulgt Miljødirektoratets forutsetninger om at dette innebærer innblanding av 263 millioner liter konvensjonelt biodrivstoff og 130 liter avansert. 1 Tabell 6 i Miljødirektoratets utkast til utredning oppgir for lave LCA-utslipp fra biodrivstoff. Når disse justeres opp til riktig nivå, blir den samlede globale utslippsreduksjonen på 202, ikke 143 som oppgitt i deres tabell 6. 2 I tabellene i denne rapporten brukes forkortelsen TJ. Det står for terra Joule. MJ står for mega Joule og kt står for kilo tonn. Statistisk sentralbyrå 5

Utslipp som følge av budsjettavtalen 2017 Notater 2017/18 Med de samme forutsetninger som i Holtsmark (2017), som også samsvarer med forutsetningene gjort i Miljødirektoratet (2017), får jeg at økningen i bruken av matbasert biodrivstoff gir en utslippsøkning på 92, se tabell 1. Når det gjelder bruken av avansert biodrivstoff, var ikke det inkludert i Holtsmark (2017). Grunnen var at det er ukjent hva slags avansert biodrivstoff vi her snakker om og dermed også hvordan man bør regne på utslippene. Det er også flere typer drivstoff som godkjennes som avansert som gir økte utslipp i en lang periode, se for eksempel Holtsmark (2015). Men for å gjøre en sammenligning med Miljødirektoratets beregninger mulig, har jeg i dette notatet inkludert den vedtatte opptrappingen av avansert biodrivstoff og akseptert forutsetningene i Miljødirektoratet (2017) om en 80 prosents utslippsreduksjon i forhold til fossilt drivstoff og at det ikke gir noen ILUC-effekter. Samlet innebærer dette at økningen i bruken av avansert biodrivstoff reduserer utslippene med 273 000 tonn CO 2. Tabell 1. Utslippseffekter av 12 prosent omsetning av matbasert biodrivstoff i 2020 når man legger direktivets anslag på ILUC-utslipp til grunn Mill. liter MJ/liter TJ LCA gco 2/ MJ LUC gco 2/M J LCAutslipp LUCutslipp Utslipp totalt Bioetanol 124 21.3 2 641 41.9 13 111 34 145 Biodiesel 388 33.1 12 843 41.9 55 538 706 1 244 Bensin -81 32.8-2 641 83.8-221 -221 Diesel -363 35.4-12 843 83.8-1 076-1 076 Sum -649 741 92 Tabell 2. Utslippseffekter av økt omsetning av matbasert biodrivstoff som følge av budsjettavtalen når man legger direktivets anslag på ILUC-utslipp til grunn Mill. liter MJ/liter TJ LCA gco 2/ MJ* LUC gco 2/M J LCAutslipp LUCutslipp Utslipp totalt Bioetanol 41 21.3 873 41.9 13 37 11 48 Biodiesel 222 33.1 7 348 41.9 55 308 404 712 Bensin -27 32.8-873 83.8-73 0-73 Diesel -208 35.4-7 348 83.8-616 0-616 Sum -344 416 71 Tabell 3. Utslippseffekter som følge av økt omsetning av avansert biodrivstoff som følge av budsjettavtalen når man legger Miljødirektoratets forutsetninger til grunn Mill. liter MJ/liter TJ LCA gco 2/ MJ LUC gco 2/M J LCAutslipp LUCutslipp Utslipp totalt Bioetanol 20 21.3 426 16.76 0 7 0 7 Biodiesel 110 33.1 3 641 16.76 0 61 0 61 Bensin -13 32.8-426 83.8-36 0-36 Diesel -103 35.4-3 641 83.8-305 0-305 Sum -273 0-273 Samlet virkning av opptrappingen av både konvensjonelt og avansert biodrivstoff gir da en utslippsreduksjon på 202. Det er noe mer enn utslippsreduksjonen på 143 som Miljødirektoratet (2017) kommer frem til. Det skyldes noen regnefeil i Miljødirektoratet (2017). Jeg får for eksempel LCA-utslipp fra konvensjonell bioetanol og biodiesel på henholdsvis 37 og 308, mens Miljødirektoratet (2017) her får 67 og 337. Tilsvarende feil er det i Miljødirektoratets beregninger av LCA-utslipp fra avansert biodrivstoff. Men bortsett fra regnefeilene i utkastet til utredning fra Miljødirektoratet, er det fullt samsvar mellom resultatene i resultatene i Holtsmark (2017) og 6 Statistisk sentralbyrå

Notater 2017/18 Utslipp som følge av budsjettavtalen 2017 Miljødirektoratet (2017). Begge notatene innebærer at økningen i bruken av konvensjonelt biodrivstoff som følger av budsjettavtalen øker globale utslipp av CO 2 når man legger direktivets ILUC-utslipp til grunn. Men utslippsreduksjonen Miljødirektoratet forventer fra bruken av avansert biodrivstoff vil være så stor at det vil mer enn oppveie utslippsøkningen fra det matbaserte biodrivstoffet dersom man legger direktivets anslag på ILUC-utslipp til grunn. 3. Utslippskonsekvenser når man legger Globiomrapportens anslag på ILUC-utslipp til grunn I forrige avsnitt la jeg ILUC-direktivets forutsetninger til grunn. Globiom rapporten, Valin et al. (2015), er en svært grundig og fersk studie av ILUC-utslipp fra biodrivstoff, og derfor trolig for øyeblikket den beste kilden. Globiomrapporten gir gjennomgående høyere ILUC-utslipp enn i direktivet, men er ikke inkludert i beregningene utkastet til utredning fra Miljødirektoratet (2017). For vegetabilske oljer anslår Globiom-rapporten gjennomsnittlige ILUC-utslipp til 101 gco 2 /MJ og mellom 11 og 29 gco 2 /MJ for bioetanol. Som en gylden middelvei valgte jeg derfor 20 gco 2 /MJ for bioetanol. Tabell 4. Utslippseffekter av økt omsetning av matbasert biodrivstoff som følge av budsjettavtalen når man legger Globiom-rapportens anslag på ILUC-utslipp til grunn Mill. liter MJ/liter TJ LCA gco 2/ MJ LUC gco 2/M J LCAutslipp LUCutslipp Utslipp totalt Bioetanol 41 21.3 873 41.9 20 37 17 54 Biodiesel 222 33.1 7 348 41.9 101 308 742 1 050 Bensin -27 32.8-873 83.8-73 0-73 Diesel -208 35.4-7 348 83.8-616 0-616 Sum -344 760 415 Resultatene er gjengitt i tabell 4. Netto utslippsøkning fra opptrappingen av matbasert biodrivstoff blir nå på 415. Det er mer enn utslippsreduksjonen på 202 fra opptrappingen av avansert biodrivstoff. Hvis man legger Globiomrapportens forutsetninger om ILUC-utslipp til grunn, som trolig er bedre fundert enn anbefalingene i ILUC-direktivet, vil altså biodrivstoffpakken i budsjettavtalen også samlet sett gi en utslippsøkning selv om man inkluderer avansert biodrivstoff i beregningene og gjør svært optimistiske forutsetninger om utslippseffektene. 4. Hva er ILUC-utslipp og bør de inkluderes? ILUC er akronym for indirect land use change, indirekte arealbruksendringer. ILUC henspiller på at når man bruker jordbruksareal i for eksempel Europa for produksjon biodrivstoff kan det føre til at det blir ryddet nytt jordbruksland et annet sted på kloden for å kompensere for bortfall av matproduksjon i Europa. Hvis man for eksempel omgjør beitemark i Europa til produksjonsareal for raps, kan det tenkes at kjøttproduksjonen delvis forflyttes til for eksempel Amazonas der regnskog brennes ned og omgjøres til beitemark for kjøttproduksjon. Denne ødeleggelsen av regnskogen forårsaker store CO 2 -utslipp som kalles ILUC-utslipp. En annen type ILUC-utslipp kan oppstå hvis Norge importerer sertifisert eller usertifisert palmeolje fra for eksempel Indonesia. Palmeolje kan bli sertifisert, det vil si klassifisert som bærekraftig, dersom palmeoljen er produsert på en eldre plantasje som ikke i nyere tid har blitt etablert ved å rasere regnskog. Men når Norge importerer palmeolje fra en slik plantasje er det sannsynlig at det likevel oppstår betydelige ILUC-utslipp. Den økte etterspørselen etter palmeolje fra Norge vil føre til at samlet produksjon av palmeolje må øke. Det fører i praksis til at mer Statistisk sentralbyrå 7

Utslipp som følge av budsjettavtalen 2017 Notater 2017/18 regnskog blir brent ned for etablering av oljepalmeplantasjer, med påfølgende utslipp av CO 2, enten palmeoljen Norge importerer er sertifisert som bærekraftig eller ikke. Norge og andre som vil ha sertifisert palmeolje kan få den fra gamle plantasjer, mens palmeoljen produsert der hvor man nylig har brent ned regnskogen selges til gamle kunder i matvaremarkedet. I realiteten er det derfor ikke grunn til å tro at krav om sertifisering av palmeolje vil gjøre den mer klimavennlig. Enkelte har trukket i tvil at det er riktig å inkludere ILUC-utslipp i estimatene på utslipp fra biodrivstoff, og at det til og med er i strid med hva det internasjonale klimapanelet IPCC anbefaler. I sin siste hovedrapport skriver imidlertid klimapanelet (min oversettelse): Den [..] globale virkningen av bioenergi på global oppvarming kan bare vurderes i et helhetlig perspektiv som også inkluderer [ ] ILUC-utslipp, se IPCC (2014), side 835. Globiom-rapporten er forøvrig laget blant annet av International Institute for Applied System Analysis (IIASA) som har stått sentralt i klimapanelets arbeid helt fra starten. Når det gjelder ILUC-utslipp fra palmeolje anslår Globiom-rapporten disse til 231 gco 2 /MJ. Hvis man i tillegg legger til grunn direkte utslipp knyttet til produksjon og foredling av palmeoljen på 42 gco 2 /MJ, får man totale utslipp på 273 gco 2 /MJ. Legger man Globiom-rapporten til grunn, har altså palmeoljebasert biodiesel 3,25 ganger så høye utslipp som utslippene fra fossilt drivstoff. 8 Statistisk sentralbyrå

Notater 2017/18 Utslipp som følge av budsjettavtalen 2017 Referanser EU-kommisjonen. (2015). Directive to reduce indirect land use change for biofuels and bioliquids. Retrieved from http://eur-lex.europa.eu/legalcontent/en/txt/?uri=celex%3a32015l1513. Holtsmark, B. (2015). A comparison of the global warming effects of wood fuels and fossil fuels taking albedo into account. GCB Bioenergy, 7, 984-997. doi:10.1111/gcbb.12200 Holtsmark, B. (2017). Kostnader og utslipp av CO2 som følge av budsjettavtalen for 2017. Retrieved from https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-ogpublikasjoner/_attachment/298709?_ts=15aa36f2a80 IPCC. (2014). Agriculture, Forestry and Other Land Use. In O. Edenhofer, R. Pichs-Madruga, Y. Sokona, E. Farahani, & S. Kadner (Eds.), Climate Change 2014: Mitigation of Climate Change. Contribution of Working Group III to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA: Cambridge University Press. Miljødirektoratet. (2017). Utkast til konsekvensutredning ILUC-direktivet og opptrapping til 20 % biodrivstoff i 2020. Retrieved from http://www.miljodirektoratet.no/global/dokumenter/tema/klima/biodrivsto ff/iluc_konsekvensvurdering_mars_2017.pdf Valin, H., Peters, D., van den Berg, M., Frank, S., Havlik, P., Forsell, N., & Hamelinck, C. (2015). The land use change impact of biofuels consumed in the EU. Quantification of area and greenhouse gas impacts: IIASA, E4tech, Ecofys. Statistisk sentralbyrå 9

Statistisk sentralbyrå Postadresse: Postboks 8131 Dep NO-0033 Oslo Besøksadresse: Akersveien 26, Oslo Oterveien 23, Kongsvinger E-post: ssb@ssb.no Internett: www.ssb.no Telefon: 62 88 50 00 ISBN 978-82-537-9515-7 (elektronisk) Design: Siri Boquist