MARKSLAG OG SKOGSTATISTIKK

Ressursoversikt fra Skog og landskap 01/2008 MARKSLAG OG SKOGSTATISTIKK Jordbrukets kulturlandskap Geir-Harald Strand og Rune Eriksen ISBN 978-82-311-0036-2 Omslagsfoto: Kulturlandskapsarbeiderne kommer, Vingelen, Tolga, Geir-Harald Strand, Skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap, Postboks 115, N-1431 Ås

SAMMENDRAG Denne rapporten inneholder markslag- og skogstatistikk for jordbrukets kulturlandskap. Jordbrukets kulturlandskap er definert til å omfatte jordbruksarealet i Økonomisk kartverk og alt areal som ligger opp til 100 meter fra slikt jordbruksareal. Jordbrukets kulturlandskap utgjør i henhold til denne definisjon 29 072 589 dekar (29 073 km 2 ). Jordbrukets kulturlandskap dekker dermed snaut 9 % av landets totalareal. Markslagstatistikken er basert på markslagsinformasjonen i Økonomisk kartverk (1:5 000). Oppgavene for dyrka mark er ajourført ved etablering av det digitale markslagskartet (DMK), mens det kan hefte større usikkerhet ved tallmaterialet for skogog utmarksarealene. Arealtilstand er hovedklassifikasjonen i markslaget. Arealtilstand angir en kombinasjon av arealdekke og arealbruk. Bonitet angir arealenes produksjonsevne for skog, i hovedsak vurdert som potensiell bonitet for bartrær. Impediment er areal hvor produksjonsevnen for skog er mindre enn 0,1 m 3 /år. Slikt areal omtales iblant også mer upresist som uproduktiv skog. Skogstatistikken er basert på Landsskogtakseringens utvalgsundersøkelse av skogressursene i Norge. De av Landsskogstakseringens prøveflater som faller innenfor jordbrukets kulturlandskap er lagt til grunn for å utarbeide statistikken. I fylker med lite produktivt skogareal innenfor jordbrukslandskapet gir ikke dette tilstrekkelig grunnlag for statistikkproduksjon. I slike tilfeller er statistikken for flere fylker slått sammen. SUMMARY The report offers land resource statistics based on detailed land resource maps in scale 1:5 000 and data from the National Forest Inventory. The agricultural landscape is defined as the agricultural land and all areas within a 100 meter buffer around the agricultural land. The Norwegian agricultural landscape, according to this definition, covers 29 072 589 dekar (29 073 km 2 ) or 9 % of the total Norwegian land area. Nøkkelord: Key word: Andre aktuelle publikasjoner markslag, kulturlandskap, arealstatistikk, skogstatistikk Land resource data, land cover, forest inventory, landscape Markslagsklassifikasjon i Økonomisk kartverk (Håndbok fra Skog og landskap 01/2007). Kodeverk og symbolbruk i DMK og avleidde produkt (NIJOS dokument 36/04). Skogen i Norge. Statistikk over skogforhold og skogressurser i Norge registrert i perioden 2000-2004 (Viten fra Skog og landskap 1/2007) Landsskogtakseringens feltinstruks 2007 (Håndbok fra Skog og landskap 06/2007). i

INNHOLD Datagrunnlag og statistikk.....2 Geografisk utbredelse.....3 Regionalisering av resultatene.....4 Analyse av utvalgte arealtyper.....5 NORGE. 8 01 ØSTFOLD....10 02 AKERSHUS...12 03 OSLO...14 04 HEDMARK...16 05 OPPLAND.....18 06 BUSKERUD.....20 07 VESTFOLD...22 08 TELEMARK...24 09 AUST-AGDER...26 10 VEST-AGDER....28 11 ROGALAND....30 12 HORDALAND.....32 14 SOGN OG FJORDANE...34 15 MØRE OG ROMSDAL...36 16 SØR-TRØNDELAG...38 17 NORD-TRØNDELAG...40 18 NORDLAND.....42 19 TROMS.....44 20 FINNMARK...46 i

DATAGRUNNLAG OG STATISTIKK Markslag Markslag er arealinformasjonen i Økonomisk kartverk (1:5 000). Markslaget er kartlagt over en periode på 40 år, og noe av informasjonen kan derfor være foreldet. Markslaget videreføres i datasettet AR5 (Arealressurskart i målestokk 1:5 000). Nøyaktigheten til statistikken vil avhenge av kvaliteten på markslagsdata. Oppgavene for dyrka mark er ajourført ved etablering av det digitale markslagskartet (DMK), mens det kan hefte større usikkerhet ved tallmaterialet for skog- og utmarksarealene. Jordbrukets kulturlandskap Norsk institutt for skog og landskap definerer begrepet Jordbrukets kulturlandskap til å omfatte jordbruksarealet i Økonomisk kartverk og alt areal som ligger opp til 100 meter fra slikt jordbruksareal. I rapporten benyttes for øvrig begrepet jordbrukslandskap synonymt med jordbrukets kulturlandskap. Landsskogtakseringen Landsskogtakseringen er en landsomfattende utvalgsundersøkelse av skogressurser. Landsskogtakseringen er basert på et nettverk av prøveflater i forband på 3 3 kilometer hvor det foretas målinger på alle trær innenfor en sirkel på 250 m 2. Areal Areal i markslagsstatistikken er angitt i kvadratkilometer (km 2 ). Areal i skogstatistikken er angitt i hektar. Totalt areal Per juni 2007 utgjør Jordbrukets kulturlandskap i henhold til instituttets definisjon 29 072 589 dekar (29 073 km 2 ). Dette arealet er fordelt på 37 776 unike forekomster (landskapsteiger). Hver forekomst utgjør i snitt 769 dekar. Minste forekomst er om lag 30 dekar mens de største sammenhengende kulturlandskapene utgjør mange hundrede km 2 hver og strekker seg over flere fylker. Medianstørrelsen er imidlertid bare 170 dekar. Det store antallet landskapsteiger er et resultat av strukturen på jordbruksarealet. Mange små og spredte jordbruksareal gir også et stort antall små landskapsteiger. Jordbrukets kulturlandskap utgjør snaut 9 % av landets totalareal. Kartlagt areal Markslaget er kartlagt for arealet som dekkes av Økonomisk kartverk. Dette tilsvarer grovt sett områdene under skoggrensa. Svært lite av jordbrukslandskapet ligger utenfor ØK-arealet. Samsvar Arealtall kan avvike noe mellom tabellene. Arealtilstand omfatter alt skogareal registrert i markslaget, Skog omfatter den delen av markslaget hvor det er angitt bonitet. Tabellene fra Landsskogtakseringen er basert på en utvalgsundersøkelse og noen avvik må derfor forventes. Generelt vil arealet som dekkes av landsskogtakseringen være noe mindre enn skogarealet i markslaget. Arealtilstand Arealtilstand er hovedklassifikasjonen i markslaget. Arealtilstand angir en kombinasjon av arealdekke og arealbruk. Definisjonene som er benyttet finnes i rapporten Markslagsklassifikasjon i Økonomisk kartverk (Håndbok fra Skog og landskap 01/2007). En mer kortfattet framstilling finnes i rapporten Kodeverk og symbolbruk i DMK og avleidde produkt (NIJOS dokument 36/04). Bonitet Bonitet angir arealenes produksjonsevne for skog, i hovedsak vurdert som potensiell bonitet for bartrær. Impediment Impediment er areal hvor produksjonsevnen for skog er mindre enn 0,1 m 3 /år. Slikt areal omtales iblant også mer upresist som uproduktiv skog. Dekning Rapporten inneholder opplysninger om fastlands-norge. 2

GEOGRAFISK UTBREDELSE Figur 1. Jordbrukets kulturlandskap omfatter jordbruksarealet i Økonomisk kartverk og alt areal som ligger opp til 100 meter 2 fra slikt jordbruksareal. Etter denne definisjonen utgjør jordbrukets kulturlandskap 29015 km Av dette arealet er 37,7 % dyrka mark. 3

REGIONALISERING AV RESULTATENE Prosentfordelingen av ulike markslag i jordbrukets kulturlandskap beskriver en arealprofil for landskapet. Arealprofilen viser både hvilke arealtyper som finnes i landskapet og den relative fordelingen mellom disse. Denne arealprofilen varierer fra fylke til fylke. Ved å gruppere fylker med relativt lik arealprofil kan man skille mellom ulike typer jordbrukslandskap. En analyse av materialet viser at det er naturlig å dele fylkene i fire grupper (regioner). Region 1: Østlandet og Trøndelag. Denne regionen omfatter Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Vestfold og de to Trøndelagsfylkene. Jordbrukslandskapet i regionen er preget av mye fulldyrka jordbruksareal og en stor andel barskog i nærområdene rundt jordbruksarealet. Mye av jordbruksarealet er fulldyrka og fulldyrka jordbruksareal er også den største enkeltkategorien i arealprofilen i alle disse fylkene. Et felles karaktertrekk er at jordbrukslandskapet domineres av store, sammenhengende jordbruksareal. Region 2: Det sørlige Norge Denne regionen omfatter Oslo, Buskerud, Telemark og Agderfylkene. Også i denne regionen dominerer fulldyrka jordbruksareal og barskog i jordbrukets kulturlandskap, men barskog er den største enkeltkategorien i jordbrukslandskapet i alle fylkene. Årsaken til dette er at jordbruksarealet i disse fylkene er mer oppstykket enn i Region 1. I Region 2 er det også et betydelig innslag av lauvskog i jordbrukets kulturlandskap. Region 3: Kysten Denne regionen omfatter Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nordland. Her har jordbruksarealet et stort innslag av innmarksbeite og skogen i jordbrukslandskapet er likelig fordelt mellom barskog og lauvskog. I regionen er det også et stort innslag av vann (hav) i jordbrukets kulturlandskap. Region 4: Nord-Norge Denne regionen omfatter Troms og Finnmark. I regionen er jordbruksarealet meget oppstykket og jordbrukslandskapet inneholder derfor svært mye areal som ikke er jordbruksareal. Jordbrukets kulturlandskap domineres av lauvskog og vann (hav) og har et stort innslag av anna jorddekt fastmark (hei). Konklusjon De nasjonale landskapspolitiske målsettingene er generelt konserverende. I Landbruks- og matdepartementets budsjettframlegg for budsjettåret 2008 heter det for eksempel at Delmål for landbruks- og matpolitikken er bevaring og vedlikehald av kulturlandskapet. At utformingen av jordbrukets kulturlandskap utviser tydelig regional variasjon, innebærer derfor at virkemidlene må få en regional tilpassing. Dette understøtter at det er behov for ordninger som sikrer miljøkvaliteter og kulturlandskap gjennom regionale og lokalt tilpassa regelverk for økonomisk støtte slik det er formulert i Landbruks- og matdepartementets budsjettproposisjon for budsjettåret 2008 (s. 142). 4

ANALYSE AV UTVALGTE AREALTYPER Andel dyrka mark i jordbrukslandskapet Figur 1 viser andelen dyrka mark innenfor jordbrukets kulturlandskap i de enkelte fylkene. Høy andel jordbruksareal viser et jordbrukslandskap hvor jordbruksarealet ligger samla i store enheter. En lav andel jordbruksareal er derimot uttrykk for et landskap oppstykket i mange, små og usammenhengende jordstykker. Når jordbruksarealet domineres av fulldyrka mark er dette en indikator på et landskap prega av sammenhengende jordbruksbygder - gjerne med en stor grad av åpenhet. Figur 2. Andel dyrka mark i jordbrukslandskapet 5

Andel skogsmark i jordbrukslandskapet Figur 2 viser andelen skogsmark i jordbrukslandskapet. Andelen skogsmark er med noen få unntak relativt likelig fordelt mellom fylkene og ligger jevnt over på om lag 40%. Fordelingen mellom barskog og lauvskog varierer imidlertid mye og er med på å gi jordbrukslandskapet ulikt preg i ulike deler av landet. Fylker som skiller seg ut er på den ene siden Rogaland med spesielt lite skogareal i jordbrukslandskapet og på den andre siden Telemark samt Agderfylkene med spesielt høy andel skog i jordbrukslandskapet. Høy andel skog er gjerne et uttrykk for et mer oppsplittet jordbrukslandskap. Lav andel er imidlertid ikke nødvendigvis et uttrykk for det motsatte siden jordbruksarealet også kan splittes opp av andre typer areal enn skog. Figur 3. Andel skogsmark i jordbrukslandskapet 6

Andel bebygd og opparbeida areal i jordbrukslandskapet Figur 3 viser andelen bebygd og opparbeida areal i jordbrukslandskapet. Dette omfatter bebyggelse, veier og andre nedbygde områder, men gårdstun er ikke tatt med i dette arealet. En høy andel bebygd og opparbeida areal i jordbrukets kulturlandskap er en indikator på at kulturlandskapet utsettes for et høyere utbyggingspress enn i fylker hvor andelen av slikt areal er lav. I figuren er landsgjennomsnittet (3,89 %) tegnet inn som en stiplet linje. Oslo ligger betydelig over landsgjennomsnittet. Ikke uventet har også fylkene Akershus og Vestfold en relativt sett høy andel bebygd og opparbeidet areal i jordbrukets kulturlandskap. I tillegg ligger fylkene Hordaland og Buskerud over landsgjennomsnittet. Figur 4. Andel samferdsel og bebygd areal i jordbrukslandskapet 7

NORGE Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 8751,89 30,2 Overflatedyrka mark 389,60 1,3 Innmarksbeite 1799,45 6,2 Barskog 6452,58 22,2 Blandingsskog 966,85 3,3 Lauvskog 3995,81 13,8 Skog på myr 188,77 0,7 Myr 624,73 2,2 Anna jorddekt fastmark 1965,53 6,8 Grunnlendt mark 799,55 2,8 Fjell i dagen 177,27 0,6 Vann 1 1842,56 6,4 Samferdsel 495,62 1,7 Bebygd 2 544,35 1,9 Ikke kartlagt areal 21,16 0,1 Totalt 29015,74 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 323,57 53,13 672,82 0,38 1049,9 Høy bonitet 2895,30 413,39 1335,43 6,54 4650,67 Middels bonitet 1856,42 243,35 788,91 11,31 2899,99 Lav bonitet 1010,49 138,14 25,99 19,78 1194,40 Impediment 366,78 118,83 1172,32 150,66 1808,59 Totalt (Km 2 ) 6452,56 966,84 3995,47 188,67 11603,55 8

Skogstatistikk - Norge Skogstatistikken er basert på Landsskogtakseringens undersøkelse. Tabellene viser det produktive skogarealet i jordbrukets kulturlandskap i Norge. Produktiv skog med andre anvendelser (for eksempel kraftlinjer) er ikke tatt med. Arealtallene vil avvike noe fra markslagsstatistikkens arealtall. Dette skyldes ulikheter i utvalget (som f.eks. kraftlinjene), den statistiske sikkerheten i utvalgsundersøkelsen, og ulike tidspunkt for kartleggingene. Siden resultatet er basert på et mindre område enn utvalgsundersøkelsen er beregnet for, vil den statistiske sikkerheten her være lavere enn det Landsskogtakseringen vanligvis presenterer. Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Norge (unntatt Finnmark) fordelt på bonitet 1 og hogstklasse: Areal: haa Høy (17-23) 23 609 67 945 106 603 104 711 47 850 350 717 Middels (11-14) 18 293 95 699 107 234 123 184 103 179 447 588 Lav (06-08) 10 002 30 368 19 374 46 588 54 969 161 301 Totalt 51 905 194 012 233 211 274 482 205 997 959 606 Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Norge (unntatt Finnmark) fordelt på bonitet 1 og dominerende treslag: Areal: haa Dominerende treslag Bonitet Gran Furu Lauv Totalt Høy (17-23) 199 599 18 924 108 585 327 108 Middels (11-14) 131 204 103 990 194 102 429 295 Lav (06-08) 22 438 56 500 72 360 151 299 Totalt 353 240 179 414 375 048 907 702 Volum (m 3 ) uten bark i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Norge (unntatt Finnmark) fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) 743 355 2 248 844 15 052 114 24 896 058 12 746 428 55 686 798 Middels (11-14) 352 519 2 027 852 8 819 439 15 321 982 16 691 257 43 213 050 Lav (06-08) 33 125 528 923 974 835 2 858 832 5 129 014 9 524 730 Totalt 1 129 000 4 805 619 24 846 388 43 076 872 34 566 699 108 424 578 Årlig tilvekst (m 3 ) i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Norge (unntatt Finnmark) fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) 34 737 165 681 1 126 918 1 148 210 350 049 2 825 595 Middels (11-14) 12 611 139 479 557 767 512 863 351 200 1 573 920 Lav (06-08) 980 20 211 44 594 80 134 97 848 243 768 Totalt 48 328 325 372 1 729 279 1 741 206 799 097 4 643 282 1 Arealfordelingen i denne tabellen er basert på boniteringsklasser etter H40 systemet, mens arealfordelingen i tabell på forrige side er basert på bonitering etter DMK-systemet. 9

01 ØSTFOLD Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 734,83 46,1 Overflatedyrka mark 1,44 0,1 Innmarksbeite 27,86 1,7 Barskog 548,17 34,4 Blandingsskog 25,92 1,6 Lauvskog 44,75 2,8 Skog på myr 7,69 0,5 Myr 3,29 0,2 Anna jorddekt fastmark 84,85 5,3 Grunnlendt mark 7,40 0,5 Fjell i dagen 11,36 0,7 Vann 1 42,68 2,7 Samferdsel 22,72 1,4 Bebygd 2 31,62 2,0 Ikke kartlagt areal 0,00 0,0 Totalt 1594,59 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 0,00 0,00 0,05 0,00 0,06 Høy bonitet 263,12 11,88 24,5 0,44 299,94 Middels bonitet 129,19 6,43 4,63 0,81 141,05 Lav bonitet 119,03 3,46 0,14 2,40 125,03 Impediment 36,84 4,14 15,43 4,02 60,43 Totalt (Km 2 ) 548,18 25,91 44,75 7,67 626,51 10

Skogstatistikk Østfold, Akershus og Oslo Skogstatistikken er basert på Landsskogtakseringens undersøkelse. Tabellene viser det produktive skogarealet i jordbrukets kulturlandskap samlet for fylkene Østfold, Akershus og Oslo. Fylkene er slått sammen fordi materialet ikke gir grunnlag for å produsere statistikk for fylkene enkeltvis. Produktiv skog med andre anvendelser (for eksempel kraftlinjer) er ikke tatt med. Arealtallene vil avvike noe fra markslagsstatistikkens arealtall. Dette skyldes dels ulikheter i utvalget (som f.eks. kraftlinjene), den statistiske sikkerheten i utvalgsundersøkelsen, og ulike tidspunkt for kartleggingene. Siden resultatet er basert på et mindre område enn utvalgsundersøkelsen er beregnet for, vil den statistiske sikkerheten her være lavere enn det Landsskogtakseringen vanligvis presenterer. Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Østfold, Akershus og Oslo fordelt på bonitet 1 og hogstklasse: Areal: haa Høy (17-23) 2 343 16 491 20 906 12 616 14 508 66 863 Middels (11-14) 5 857 3 875 9 191 7 209 26 133 Lav (06-08) 2 163 1 352 7 750 11 264 Totalt 2 343 24 511 24 781 23 159 29 467 104 260 Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Østfold, Akershus og Oslo fordelt på bonitet 1 og dominerende treslag: Areal: haa Dominerende treslag Bonitet Gran Furu Lauv Totalt Høy (17-23) 34 333 6 308 23 880 64 520 Middels (11-14) 7 479 13 787 4 866 26 133 Lav (06-08) 10 002 1 262 11 264 Totalt 41 812 30 098 30 007 101 917 Volum (m 3 ) uten bark i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Østfold, Akershus og Oslo fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) 115 921 865 691 3 290 074 3 468 857 4 957 801 12 698 343 Middels (11-14) 111 956 493 239 1 508 913 1 599 638 3 713 746 Lav (06-08) 36 982 92 563 846 551 976 097 Totalt 115 921 1 014 629 3 783 313 5 070 333 7 403 991 17 388 186 Årlig tilvekst (m 3 ) i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Østfold, Akershus og Oslo fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) 4 477 50 706 259 297 140 172 141 690 596 342 Middels (11-14) 9 354 31 668 54 328 34 238 129 588 Lav (06-08) 1 674 2 762 20 955 25 390 Totalt 4 477 61 733 290 966 197 262 196 883 751 320 1 Arealfordelingen i denne tabellen er basert på boniteringsklasser etter H40 systemet, mens arealfordelingen i tabell på forrige side er basert på bonitering etter DMK-systemet. 11

02 AKERSHUS Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 781,95 49,3 Overflatedyrka mark 1,96 0,1 Innmarksbeite 41,68 2,6 Barskog 406,88 25,7 Blandingsskog 45,55 2,9 Lauvskog 82,46 5,2 Skog på myr 5,16 0,3 Myr 4,23 0,3 Anna jorddekt fastmark 91,56 5,8 Grunnlendt mark 2,87 0,2 Fjell i dagen 0,50 0,0 Vann 1 37,10 2,3 Samferdsel 24,75 1,6 Bebygd 2 59,50 3,8 Ikke kartlagt areal 0,00 0,0 Totalt 1586,14 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet - - - - - Høy bonitet 266,60 32,57 60,37 0,56 360,10 Middels bonitet 89,75 7,82 6,25 0,58 104,40 Lav bonitet 43,32 1,99 0,17 0,77 46,25 Impediment 7,22 3,17 15,68 3,24 29,30 Totalt (Km 2 ) 406,89 45,55 82,47 5,15 540,05 12

Skogstatistikk Akershus Det er ikke utarbeidet egen statistikk for skogressursene i jordbrukets kulturlandskap i Akershus. Dette skyldes at materialet ikke gir grunnlag for å produsere separat statistikk for dette fylket. Det er isteden produsert en samlet statistikk for fylkene Østfold, Akershus og Oslo. Denne statistikken ligger under Østfold. 13

03 OSLO Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 7,70 24,2 Overflatedyrka mark 0,33 1,0 Innmarksbeite 0,93 2,9 Barskog 10,33 32,5 Blandingsskog 2,69 8,5 Lauvskog 2,90 9,1 Skog på myr 0,07 0,2 Myr 0,09 0,3 Anna jorddekt fastmark 2,82 8,9 Grunnlendt mark 0,05 0,2 Fjell i dagen 0,04 0,1 Vann 1 1,38 4,3 Samferdsel 0,77 2,4 Bebygd 2 1,70 5,3 Ikke kartlagt areal 0,00 0,0 Totalt 31,79 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet - - - - - Høy bonitet 6,72 1,50 2,10 0,00 10,32 Middels bonitet 2,47 0,83 0,36 0,00 3,65 Lav bonitet 1,02 0,19 0,00 0,00 1,22 Impediment 0,12 0,17 0,44 0,07 0,80 Totalt (Km 2 ) 10,33 2,69 2,90 0,07 15,99 14

Skogstatistikk Oslo Det er ikke utarbeidet egen statistikk for skogressursene i jordbrukets kulturlandskap i Oslo. Dette skyldes at materialet ikke gir grunnlag for å produsere separat statistikk for dette fylket. Det er isteden produsert en samlet statistikk for fylkene Østfold, Akershus og Oslo. Denne statistikken ligger under Østfold. 15

04 HEDMARK Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 1022,47 38,3 Overflatedyrka mark 8,25 0,3 Innmarksbeite 80,79 3,0 Barskog 884,06 33,2 Blandingsskog 84,04 3,2 Lauvskog 180,38 6,8 Skog på myr 33,20 1,2 Myr 29,65 1,1 Anna jorddekt fastmark 161,99 6,1 Grunnlendt mark 0,66 0,0 Fjell i dagen 1,12 0,0 Vann 1 100,85 3,8 Samferdsel 42,16 1,6 Bebygd 2 36,42 1,4 Ikke kartlagt areal 0,18 0,0 Totalt 2666,20 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet - - - - - Høy bonitet 424,99 47,42 64,49 0,46 537,36 Middels bonitet 335,44 17,45 16,04 2,03 370,97 Lav bonitet 112,40 11,48 0,40 6,39 130,67 Impediment 11,21 7,69 99,43 24,26 142,59 Totalt (Km 2 ) 884,04 84,04 180,36 33,14 1181,59 16

Skogstatistikk Hedmark Skogstatistikken er basert på Landsskogtakseringens undersøkelse. Tabellene viser det produktive skogarealet i jordbrukets kulturlandskap i Hedmark. Produktiv skog med andre anvendelser (for eksempel kraftlinjer) er ikke tatt med. Arealtallene vil avvike noe fra markslagsstatistikkens arealtall. Dette skyldes dels ulikheter i utvalget (som f.eks. kraftlinjene), den statistiske sikkerheten i utvalgsundersøkelsen, og ulike tidspunkt for kartleggingene. Siden resultatet er basert på et mindre område enn utvalgsundersøkelsen er beregnet for, vil den statistiske sikkerheten her være lavere enn det Landsskogtakseringen vanligvis presenterer. Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Hedmark fordelt på bonitet 1 og hogstklasse: Areal: haa Høy (17-23) 3 154 11 985 15 860 15 409 2 253 48 661 Middels (11-14) 2 974 11 264 15 229 7 750 10 723 47 940 Lav (06-08) 2 163 3 154 8 110 13 427 Totalt 6 128 25 412 31 089 26 313 21 086 110 027 Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Hedmark fordelt på bonitet 1 og dominerende treslag: Areal: haa Dominerende treslag Bonitet Gran Furu Lauv Totalt Høy (17-23) 33 972 3 604 7 930 45 507 Middels (11-14) 20 456 14 598 9 912 44 966 Lav (06-08) 3 604 5 317 4 506 13 427 Totalt 58 032 23 519 22 348 103 900 Volum (m 3 ) uten bark i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Hedmark fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) 244 637 326 207 2 230 857 3 269 636 643 654 6 714 991 Middels (11-14) 54 752 340 625 1 244 560 1 149 437 1 826 613 4 615 987 Lav (06-08) 92 383 209 205 648 196 949 784 Totalt 299 389 759 214 3 475 417 4 628 278 3 118 464 12 280 762 Årlig tilvekst (m 3 ) i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Hedmark fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) 13 008 24 119 165 464 145 917 17 728 366 236 Middels (11-14) 1 545 20 544 88 556 39 220 40 627 190 491 Lav (06-08) 5 059 5 305 14 715 25 079 Totalt 14 552 49 722 254 019 190 442 73 071 581 806 1 Arealfordelingen i denne tabellen er basert på boniteringsklasser etter H40 systemet, mens arealfordelingen i tabell på forrige side er basert på bonitering etter DMK-systemet. 17

05 OPPLAND Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 848,11 32,5 Overflatedyrka mark 24,64 0,9 Innmarksbeite 154,13 5,9 Barskog 785,95 30,1 Blandingsskog 127,33 4,9 Lauvskog 209,26 8,0 Skog på myr 14,01 0,5 Myr 36,69 1,4 Anna jorddekt fastmark 229,08 8,8 Grunnlendt mark 7,76 0,3 Fjell i dagen 3,62 0,1 Vann 1 81,49 3,1 Samferdsel 46,91 1,8 Bebygd 2 37,67 1,4 Ikke kartlagt areal 0,32 0,0 Totalt 2606,97 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 0,02 0,00 0,00 0,00 0,02 Høy bonitet 319,43 46,72 62,28 0,47 428,91 Middels bonitet 257,91 32,70 48,82 1,78 341,21 Lav bonitet 174,27 25,77 2,78 2,57 205,38 Impediment 34,33 22,13 95,38 9,19 161,03 Totalt (Km 2 ) 785,96 127,32 209,26 14,01 1136,55 18

Skogstatistikk Oppland Skogstatistikken er basert på Landsskogtakseringens undersøkelse. Tabellene viser det produktive skogarealet i jordbrukets kulturlandskap i Oppland. Produktiv skog med andre anvendelser (for eksempel kraftlinjer) er ikke tatt med. Arealtallene vil avvike noe fra markslagsstatistikkens arealtall. Dette skyldes dels ulikheter i utvalget (som f.eks. kraftlinjene), den statistiske sikkerheten i utvalgsundersøkelsen, og ulike tidspunkt for kartleggingene. Siden resultatet er basert på et mindre område enn utvalgsundersøkelsen er beregnet for, vil den statistiske sikkerheten her være lavere enn det Landsskogtakseringen vanligvis presenterer. Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Oppland fordelt på bonitet 1 og hogstklasse: Areal: haa Høy (17-23) 1 352 5 136 10 002 11 624 1 982 30 098 Middels (11-14) 2 073 6 308 9 822 12 886 6 758 37 847 Lav (06-08) 1 622 5 407 4 776 3 604 5 407 20 816 Totalt 5 046 16 851 24 601 28 115 14 148 88 761 Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Oppland fordelt på bonitet 1 og dominerende treslag: Areal: haa Dominerende treslag Bonitet Gran Furu Lauv Totalt Høy (17-23) 18 833 9 912 28 746 Middels (11-14) 16 671 4 506 14 598 35 775 Lav (06-08) 9 912 3 875 5 407 19 194 Totalt 45 417 8 380 29 917 83 714 Volum (m 3 ) uten bark i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Oppland fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) 10 886 56 050 1 054 387 3 288 019 333 416 4 742 757 Middels (11-14) 30 602 210 647 789 312 2 178 628 1 209 380 4 418 569 Lav (06-08) 1 226 180 044 284 647 304 472 660 812 1 431 200 Totalt 42 713 446 741 2 128 345 5 771 119 2 203 607 10 592 526 Årlig tilvekst (m 3 ) i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Oppland fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) 625 6 069 78 991 143 189 7 615 236 490 Middels (11-14) 2 766 10 507 52 660 70 185 20 171 156 288 Lav (06-08) 51 4 671 12 197 8 427 8 475 33 821 Totalt 3 442 21 247 143 848 221 801 36 260 426 599 1 Arealfordelingen i denne tabellen er basert på boniteringsklasser etter H40 systemet, mens arealfordelingen i tabell på forrige side er basert på bonitering etter DMK-systemet. 19

06 BUSKERUD Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 475,15 32,4 Overflatedyrka mark 10,82 0,7 Innmarksbeite 63,37 4,3 Barskog 485,82 33,2 Blandingsskog 63,63 4,3 Lauvskog 114,87 7,8 Skog på myr 2,97 0,2 Myr 16,71 1,1 Anna jorddekt fastmark 102,33 7,0 Grunnlendt mark 4,03 0,3 Fjell i dagen 2,15 0,1 Vann 1 59,47 4,1 Samferdsel 28,73 2,0 Bebygd 2 34,28 2,3 Ikke kartlagt areal 0,09 0,0 Totalt 1464,42 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet - - - - - Høy bonitet 271,21 30,00 43,34 0,42 344,96 Middels bonitet 128,54 12,40 8,67 0,53 150,14 Lav bonitet 68,61 9,63 0,05 0,30 78,59 Impediment 17,46 11,61 62,81 1,72 93,60 Totalt (Km 2 ) 485,82 63,64 114,87 2,97 667,29 20

Skogstatistikk Buskerud og Vestfold Skogstatistikken er basert på Landsskogtakseringens undersøkelse. Tabellene viser det produktive skogarealet i jordbrukets kulturlandskap samlet for fylkene Buskerud og Vestfold. Fylkene er slått sammen fordi materialet ikke gir grunnlag for å produsere statistikk for fylkene enkeltvis. Produktiv skog med andre anvendelser (for eksempel kraftlinjer) er ikke tatt med. Arealtallene vil avvike noe fra markslagsstatistikkens arealtall. Dette skyldes dels ulikheter i utvalget (som f.eks. kraftlinjene), den statistiske sikkerheten i utvalgsundersøkelsen, og ulike tidspunkt for kartleggingene. Siden resultatet er basert på et mindre område enn utvalgsundersøkelsen er beregnet for, vil den statistiske sikkerheten her være lavere enn det Landsskogtakseringen vanligvis presenterer. Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Buskerud og Vestfold fordelt på bonitet 1 og hogstklasse: Areal: haa Høy (17-23) 2 163 7 119 10 994 19 194 7 299 46 768 Middels (11-14) 1 352 4 506 3 244 9 372 2 703 21 176 Lav (06-08) 901 1 802 3 785 6 488 Totalt 4 416 11 624 14 238 30 368 13 787 74 433 Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Buskerud og Vestfold fordelt på bonitet 1 og dominerende treslag: Areal: haa Dominerende treslag Bonitet Gran Furu Lauv Totalt Høy (17-23) 24 060 1 802 18 743 44 606 Middels (11-14) 4 506 8 110 7 209 19 825 Lav (06-08) 2 703 2 884 5 587 Totalt 28 566 12 616 28 836 70 017 Volum (m 3 ) uten bark i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Buskerud og Vestfold fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) 9 228 219 910 1 554 258 4 388 147 1 966 648 8 138 190 Middels (11-14) 48 084 95 555 316 258 1 591 780 313 879 2 365 557 Lav (06-08) 99 700 419 887 519 588 Totalt 57 311 315 465 1 870 516 6 079 627 2 700 414 11 023 335 Årlig tilvekst (m 3 ) i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Buskerud og Vestfold fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) 1 085 17 549 120 910 218 926 53 315 411 785 Middels (11-14) 1 760 5 075 10 172 51 124 7 123 75 254 Lav (06-08) 1 760 9 067 10 827 Totalt 2 845 22 624 131 081 271 810 69 506 497 866 1 Arealfordelingen i denne tabellen er basert på boniteringsklasser etter H40 systemet, mens arealfordelingen i tabell på forrige side er basert på bonitering etter DMK-systemet. 21

07 VESTFOLD Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 422,96 45,6 Overflatedyrka mark 1,31 0,1 Innmarksbeite 10,06 1,1 Barskog 247,44 26,7 Blandingsskog 47,08 5,1 Lauvskog 62,63 6,8 Skog på myr 2,27 0,2 Myr 1,14 0,1 Anna jorddekt fastmark 53,18 5,7 Grunnlendt mark 2,75 0,3 Fjell i dagen 5,11 0,6 Vann 1 22,22 2,4 Samferdsel 16,31 1,8 Bebygd 2 33,01 3,6 Ikke kartlagt areal 0,00 0,0 Totalt 927,48 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet - - - - - Høy bonitet 166,42 25,15 36,40 0,53 228,50 Middels bonitet 37,60 10,26 6,45 0,44 54,76 Lav bonitet 29,41 6,02 0,17 0,38 35,98 Impediment 14,01 5,65 19,61 0,92 40,18 Totalt (Km 2 ) 247,44 47,08 62,63 2,27 359,42 22

Skogstatistikk Vestfold Det er ikke utarbeidet egen statistikk for skogressursene i jordbrukets kulturlandskap i Vestfold. Dette skyldes at materialet ikke gir grunnlag for å produsere separat statistikk for dette fylket. Det er isteden produsert en samlet statistikk for fylkene Buskerud og Vestfold. Denne statistikken ligger under Buskerud. 23

08 TELEMARK Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 245,94 24,2 Overflatedyrka mark 15,17 1,5 Innmarksbeite 31,61 3,1 Barskog 419,14 41,3 Blandingsskog 66,50 6,6 Lauvskog 79,63 7,8 Skog på myr 3,94 0,4 Myr 8,90 0,9 Anna jorddekt fastmark 49,56 4,9 Grunnlendt mark 2,53 0,2 Fjell i dagen 4,20 0,4 Vann 1 48,56 4,8 Samferdsel 21,01 2,1 Bebygd 2 18,19 1,8 Ikke kartlagt areal 0,02 0,0 Totalt 1014,9 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 0,67 0,15 0,31 0,00 1,14 Høy bonitet 188,24 31,18 45,58 0,57 265,57 Middels bonitet 123,42 18,15 9,42 0,42 151,40 Lav bonitet 80,27 10,05 0,21 0,36 90,89 Impediment 26,55 6,97 24,11 2,59 60,21 Totalt (Km 2 ) 419,15 66,50 79,63 3,94 569,21 24

Skogstatistikk Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Skogstatistikken er basert på Landsskogtakseringens undersøkelse. Tabellene viser det produktive skogarealet i jordbrukets kulturlandskap samlet for fylkene Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Fylkene er slått sammen fordi materialet ikke gir grunnlag for å produsere statistikk for fylkene enkeltvis. Produktiv skog med andre anvendelser (for eksempel kraftlinjer) er ikke tatt med. Arealtallene vil avvike noe fra markslagsstatistikkens arealtall. Dette skyldes dels ulikheter i utvalget (som f.eks. kraftlinjene), den statistiske sikkerheten i utvalgsundersøkelsen, og ulike tidspunkt for kartleggingene. Siden resultatet er basert på et mindre område enn utvalgsundersøkelsen er beregnet for, vil den statistiske sikkerheten her være lavere enn det Landsskogtakseringen vanligvis presenterer. Produktivt skogareal i jordburkets kulturlandskap i Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fordelt på bonitet 1 og hogstklasse: Areal: haa Høy (17-23) 3 875 10 183 10 273 12 976 12 886 50 193 Middels (11-14) 5 767 9 912 17 842 18 383 51 905 Lav (06-08) 901 1 982 2 703 7 840 9 642 23 069 Totalt 4 776 17 932 22 889 38 658 40 911 125 166 Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fordelt på bonitet 1 og dominerende treslag: Areal: haa Dominerende treslag Bonitet Gran Furu Lauv Totalt Høy (17-23) 23 790 5 407 17 121 46 318 Middels (11-14) 9 101 19 104 23 700 51 905 Lav (06-08) 1 982 11 895 8 290 22 168 Totalt 34 873 36 405 49 111 120 390 Volum (m 3 ) uten bark i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) 121 580 462 997 1 258 725 3 405 706 2 627 784 7 876 792 Middels (11-14) 123 742 964 274 2 388 518 3 423 764 6 900 299 Lav (06-08) 5 839 65 890 262 155 654 576 1 021 009 2 009 469 Totalt 127 419 652 630 2 485 154 6 448 800 7 072 557 16 786 560 Årlig tilvekst (m 3 ) i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Telemark, Aust-Agder og Vest- Agder fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) 3 657 36 078 114 331 173 025 72 871 399 961 Middels (11-14) 5 171 61 043 77 177 70 299 213 690 Lav (06-08) 166 2 055 9 349 17 379 18 819 47 768 Totalt 3 823 43 304 184 723 267 582 161 988 661 419 1 Arealfordelingen i denne tabellen er basert på boniteringsklasser etter H40 systemet, mens arealfordelingen i tabell på forrige side er basert på bonitering etter DMK-systemet. 25

09 AUST-AGDER Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 125,05 19,2 Overflatedyrka mark 4,48 0,7 Innmarksbeite 17,50 2,7 Barskog 266,50 40,8 Blandingsskog 62,59 9,6 Lauvskog 55,64 8,5 Skog på myr 4,04 0,6 Myr 12,90 2,0 Anna jorddekt fastmark 28,71 4,4 Grunnlendt mark 3,50 0,5 Fjell i dagen 3,34 0,5 Vann 1 43,43 6,7 Samferdsel 13,54 2,1 Bebygd 2 11,54 1,8 Ikke kartlagt areal 0,00 0,0 Totalt 652,77 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 1,13 0,14 1,09 0,00 2,36 Høy bonitet 101,66 20,27 30,31 0,65 152,88 Middels bonitet 91,10 21,04 11,55 0,57 124,26 Lav bonitet 53,67 12,52 0,03 0,43 66,65 Impediment 18,94 8,62 12,67 2,39 42,63 Totalt (Km 2 ) 266,5 62,59 55,65 4,04 388,78 26

Skogstatistikk Aust-Agder Det er ikke utarbeidet egen statistikk for skogressursene i jordbrukets kulturlandskap i Aust-Agder. Dette skyldes at materialet ikke gir grunnlag for å produsere separat statistikk for dette fylket. Det er isteden produsert en samlet statistikk for fylkene Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Denne statistikken ligger under Telemark. 27

10 VEST-AGDER Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 166,79 18,2 Overflatedyrka mark 7,58 0,8 Innmarksbeite 57,34 6,3 Barskog 227,29 24,8 Blandingsskog 64,21 7,0 Lauvskog 210,33 22,9 Skog på myr 6,19 0,7 Myr 23,20 2,5 Anna jorddekt fastmark 37,86 4,1 Grunnlendt mark 18,33 2,0 Fjell i dagen 4,79 0,5 Vann 1 59,87 6,5 Samferdsel 16,70 1,8 Bebygd 2 16,76 1,8 Ikke kartlagt areal 0,00 0,0 Totalt 917,25 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 17,89 3,52 39,73 0,05 61,19 Høy bonitet 91,20 24,15 102,10 0,79 218,24 Middels bonitet 54,79 19,39 32,52 0,43 107,12 Lav bonitet 46,86 10,41 0,04 0,36 57,67 Impediment 16,56 6,73 35,95 4,56 63,80 Totalt (Km 2 ) 227,30 64,20 210,34 6,19 508,02 28

Skogstatistikk Vest-Agder Det er ikke utarbeidet egen statistikk for skogressursene i jordbrukets kulturlandskap i Vest-Agder. Dette skyldes at materialet ikke gir grunnlag for å produsere separat statistikk for dette fylket. Det er isteden produsert en samlet statistikk for fylkene Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Denne statistikken ligger under Telemark. 29

11 ROGALAND Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 540,80 26,0 Overflatedyrka mark 28,43 1,4 Innmarksbeite 434,46 20,8 Barskog 144,96 7,0 Blandingsskog 22,53 1,1 Lauvskog 302,82 14,5 Skog på myr 4,39 0,2 Myr 45,74 2,2 Anna jorddekt fastmark 201,72 9,7 Grunnlendt mark 118,61 5,7 Fjell i dagen 18,53 0,9 Vann 1 140,06 6,7 Samferdsel 31,27 1,5 Bebygd 2 49,55 2,4 Ikke kartlagt areal 0,03 0,0 Totalt 2083,89 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 32,33 3,89 85,66 0,07 121,96 Høy bonitet 76,12 11,28 134,49 0,16 222,05 Middels bonitet 12,32 2,11 20,23 0,19 34,86 Lav bonitet 3,85 0,45 0,04 0,02 4,36 Impediment 20,34 4,80 62,40 3,94 91,47 Totalt (Km 2 ) 144,96 22,53 302,82 4,38 474,70 30

Skogstatistikk Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Skogstatistikken er basert på Landsskogtakseringens undersøkelse. Tabellene viser det produktive skogarealet i jordbrukets kulturlandskap samlet for fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Fylkene er slått sammen fordi materialet ikke gir grunnlag for å produsere statistikk for fylkene enkeltvis. Produktiv skog med andre anvendelser (for eksempel kraftlinjer) er ikke tatt med. Arealtallene vil avvike noe fra markslagsstatistikkens arealtall. Dette skyldes dels ulikheter i utvalget (som f.eks. kraftlinjene), den statistiske sikkerheten i utvalgsundersøkelsen, og ulike tidspunkt for kartleggingene. Siden resultatet er basert på et mindre område enn utvalgsundersøkelsen er beregnet for, vil den statistiske sikkerheten her være lavere enn det Landsskogtakseringen vanligvis presenterer. Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fordelt på bonitet 1 og hogstklasse 2 : Areal: haa Høy (17-23) 5 317 1 802 13 607 10 633 2 793 34 153 Middels (11-14) 5 407 8 741 16 851 21 447 16 220 68 666 Lav (06-08) 1 802 4 145 2 793 4 055 4 866 17 662 Totalt 12 526 14 688 33 251 36 135 23 880 120 480 Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fordelt på bonitet 1 og dominerende treslag: Areal: haa Dominerende treslag Bonitet Gran Furu Lauv Totalt Høy (17-23) 17 392 1 802 9 642 28 836 Middels (11-14) 7 209 19 284 36 766 63 259 Lav (06-08) 7 750 8 110 15 860 Totalt 24 601 28 836 54 518 107 955 Volum (m 3 ) uten bark i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) 195 760 73 748 2 363 503 3 212 433 798 324 6 643 767 Middels (11-14) 212 233 300 182 1 443 924 2 248 591 1 972 631 6 177 562 Lav (06-08) 13 301 26 097 84 489 306 454 504 881 935 222 Totalt 421 293 400 027 3 891 916 5 767 478 3 275 836 13 756 551 Årlig tilvekst (m 3 ) i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) 9 798 4 376 155 879 165 617 19 028 354 698 Middels (11-14) 5 885 20 625 85 492 72 429 38 646 223 077 Lav (06-08) 417 1 757 5 238 9 398 6 909 23 719 Totalt 16 100 26 758 246 609 247 444 64 584 601 494 1 Arealfordelingen i denne tabellen er basert på boniteringsklasser etter H40 systemet, mens arealfordelingen i tabell på forrige side er basert på bonitering etter DMK-systemet. 2 I disse fylkene omfatter hogstklasse 1 også snaumark (eks Kystlynghei) med potensiale for skogproduksjon, hvis den ikke brukes aktivt til noe annet. 31

12 HORDALAND Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 209,40 13,1 Overflatedyrka mark 88,96 5,6 Innmarksbeite 202,05 12,7 Barskog 245,02 15,3 Blandingsskog 42,55 2,7 Lauvskog 373,49 23,4 Skog på myr 6,88 0,4 Myr 28,05 1,8 Anna jorddekt fastmark 77,57 4,9 Grunnlendt mark 91,61 5,7 Fjell i dagen 11,55 0,7 Vann 1 137,11 8,6 Samferdsel 32,57 2,0 Bebygd 2 46,91 2,9 Ikke kartlagt areal 2,87 0,2 Totalt 1596,59 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 109,92 18,62 207,52 0,17 336,23 Høy bonitet 87,27 14,92 108,63 0,29 211,11 Middels bonitet 14,61 2,82 13,66 0,05 31,14 Lav bonitet 8,88 0,74 0,15 0,10 9,87 Impediment 24,35 5,44 43,53 6,28 79,59 Totalt (Km 2 ) 245,03 42,54 373,49 6,89 667,94 32

Skogstatistikk Hordaland Det er ikke utarbeidet egen statistikk for skogressursene i jordbrukets kulturlandskap i Hordaland. Dette skyldes at materialet ikke gir grunnlag for å produsere separat statistikk for dette fylket. Det er isteden produsert en samlet statistikk for fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Denne statistikken ligger under Rogaland. 33

14 SOGN OG FJORDANE Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 266,55 19,5 Overflatedyrka mark 56,46 4,1 Innmarksbeite 159,32 11,7 Barskog 162,91 11,9 Blandingsskog 23,62 1,7 Lauvskog 325,72 23,9 Skog på myr 5,14 0,4 Myr 20,93 1,5 Anna jorddekt fastmark 76,49 5,6 Grunnlendt mark 60,78 4,5 Fjell i dagen 12,43 0,9 Vann 1 148,37 10,9 Samferdsel 26,22 1,9 Bebygd 2 19,89 1,5 Ikke kartlagt areal 0,65 0,0 Totalt 1365,48 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 78,64 10,21 181,54 0,00 270,39 Høy bonitet 58,01 9,41 92,76 0,11 160,3 Middels bonitet 6,54 1,35 8,26 0,07 16,21 Lav bonitet 4,50 0,31 0,02 0,17 5,00 Impediment 15,22 2,34 43,14 4,79 65,48 Totalt (Km 2 ) 162,91 23,62 325,72 5,14 517,38 34

Skogstatistikk Sogn og Fjordane Det er ikke utarbeidet egen statistikk for skogressursene i jordbrukets kulturlandskap i Sogn og Fjordane. Dette skyldes at materialet ikke gir grunnlag for å produsere separat statistikk for dette fylket. Det er isteden produsert en samlet statistikk for fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Denne statistikken ligger under Rogaland. 35

15 MØRE OG ROMSDAL Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 510,85 27,4 Overflatedyrka mark 17,63 0,9 Innmarksbeite 123,32 6,6 Barskog 249,3 13,4 Blandingsskog 41,83 2,2 Lauvskog 353,26 19,0 Skog på myr 13,90 0,7 Myr 79,96 4,3 Anna jorddekt fastmark 142,92 7,7 Grunnlendt mark 72,65 3,9 Fjell i dagen 9,93 0,5 Vann 1 171,92 9,2 Samferdsel 33,84 1,8 Bebygd 2 39,78 2,1 Ikke kartlagt areal 0,80 0,0 Totalt 1861,90 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 82,66 16,45 156,59 0,09 255,8 Høy bonitet 114,36 18,96 127,86 0,60 261,78 Middels bonitet 21,58 3,37 24,45 0,25 49,65 Lav bonitet 6,82 0,59 0,00 0,47 7,88 Impediment 23,89 2,46 44,35 12,48 83,18 Totalt (Km 2 ) 249,31 41,83 353,25 13,89 658,29 36

Skogstatistikk Møre og Romsdal Skogstatistikken er basert på Landsskogtakseringens undersøkelse. Tabellene viser det produktive skogarealet i jordbrukets kulturlandskap i Møre og Romsdal. Produktiv skog med andre anvendelser (for eksempel kraftlinjer) er ikke tatt med. Arealtallene vil avvike noe fra markslagsstatistikkens arealtall. Dette skyldes dels ulikheter i utvalget (som f.eks. kraftlinjene), den statistiske sikkerheten i utvalgsundersøkelsen, og ulike tidspunkt for kartleggingene. Siden resultatet er basert på et mindre område enn utvalgsundersøkelsen er beregnet for, vil den statistiske sikkerheten her være lavere enn det Landsskogtakseringen vanligvis presenterer. Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Møre og Romsdal fordelt på bonitet 1 og hogstklasse: Areal: haa Høy (17-23) 2 703 6 849 6 849 6 758 2 523 25 682 Middels (11-14) 2 703 5 407 14 869 7 840 7 840 38 658 Lav (06-08) 1 892 451 2 703 2 703 7 750 Totalt 5 407 14 148 22 168 17 302 13 066 72 090 Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Møre og Romsdal fordelt på bonitet 1 og dominerende treslag: Areal: haa Dominerende treslag Bonitet Gran Furu Lauv Totalt Høy (17-23) 13 967 9 011 22 979 Middels (11-14) 451 9 191 26 313 35 955 Lav (06-08) 4 506 3 244 7 750 Totalt 14 418 13 697 38 568 66 683 Volum (m 3 ) uten bark i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Møre og Romsdal fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) 23 501 73 496 771 109 1 233 674 422 519 2 524 299 Middels (11-14) 1 586 52 265 1 300 826 879 605 996 643 3 230 924 Lav (06-08) 46 786 51 364 102 980 200 374 401 505 Totalt 25 087 172 547 2 123 299 2 216 259 1 619 535 6 156 727 Årlig tilvekst (m 3 ) i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Møre og Romsdal fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) 1 339 7 954 72 198 42 889 10 233 134 614 Middels (11-14) 317 5 254 73 903 28 530 22 265 130 270 Lav (06-08) 1 925 1 982 3 115 3 052 10 074 Totalt 1 656 15 133 148 084 74 534 35 550 274 958 1 Arealfordelingen i denne tabellen er basert på boniteringsklasser etter H40 systemet, mens arealfordelingen i tabell på forrige side er basert på bonitering etter DMK-systemet. 37

16 SØR-TRØNDELAG Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 690,75 32,0 Overflatedyrka mark 13,99 0,6 Innmarksbeite 91,69 4,2 Barskog 428,92 19,9 Blandingsskog 81,39 3,8 Lauvskog 298,43 13,8 Skog på myr 18,68 0,9 Myr 69,14 3,2 Anna jorddekt fastmark 118,35 5,5 Grunnlendt mark 131,11 6,1 Fjell i dagen 20,24 0,9 Vann 1 129,67 6,0 Samferdsel 35,15 1,6 Bebygd 2 30,82 1,4 Ikke kartlagt areal 2,23 0,1 Totalt 2160,56 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 0,23 0,08 0,15 0,00 0,46 Høy bonitet 115,68 25,34 96,86 0,10 237,98 Middels bonitet 177,51 31,79 88,16 0,67 298,13 Lav bonitet 97,72 13,81 7,46 1,43 120,42 Impediment 37,78 10,37 105,80 16,48 170,43 Totalt (Km 2 ) 428,92 81,39 298,43 18,68 827,42 38

Skogstatistikk Sør-Trøndelag Skogstatistikken er basert på Landsskogtakseringens undersøkelse. Tabellene viser det produktive skogarealet i jordbrukets kulturlandskap i Sør-Trøndelag. Produktiv skog med andre anvendelser (for eksempel kraftlinjer) er ikke tatt med. Arealtallene vil avvike noe fra markslagsstatistikkens arealtall. Dette skyldes dels ulikheter i utvalget (som f.eks. kraftlinjene), den statistiske sikkerheten i utvalgsundersøkelsen, og ulike tidspunkt for kartleggingene. Siden resultatet er basert på et mindre område enn utvalgsundersøkelsen er beregnet for, vil den statistiske sikkerheten her være lavere enn det Landsskogtakseringen vanligvis presenterer. Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Sør-Trøndelag fordelt på bonitet 1 og hogstklasse: Areal: haa Høy (17-23) 3 514 5 947 3 965 2 433 15 860 Middels (11-14) 901 13 156 7 930 11 715 8 020 41 722 Lav (06-08) 2 253 1 352 6 578 4 145 14 328 Totalt 901 18 924 15 229 22 258 14 598 71 910 Produktivt skogareal i jordbrukets kulturlandskap i Sør-Trøndelag fordelt på bonitet 1 og dominerende treslag: Areal: haa Dominerende treslag Bonitet Gran Furu Lauv Totalt Høy (17-23) 10 543 5 317 15 860 Middels (11-14) 18 473 5 136 17 211 40 821 Lav (06-08) 2 343 3 875 8 110 14 328 Totalt 31 359 9 011 30 638 71 009 Volum (m 3 ) uten bark i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Sør-Trøndelag fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) 64 088 745 626 887 210 757 124 2 454 048 Middels (11-14) 1 370 118 372 622 244 1 117 681 1 776 619 3 636 285 Lav (06-08) 18 671 19 753 358 647 156 075 553 146 Totalt 1 370 201 131 1 387 622 2 363 539 2 689 818 6 643 479 Årlig tilvekst (m 3 ) i produktiv skog i jordbrukets kulturlandskap i Sør-Trøndelag fordelt på bonitet og hogstklasse: Høy (17-23) 8 269 48 801 35 939 21 496 114 505 Middels (11-14) 227 11 590 37 387 41 351 41 336 131 891 Lav (06-08) 387 935 11 943 3 011 16 276 Totalt 227 20 245 87 122 89 234 65 844 262 672 1 Arealfordelingen i denne tabellen er basert på boniteringsklasser etter H40 systemet, mens arealfordelingen i tabell på forrige side er basert på bonitering etter DMK-systemet. 39

17 NORD-TRØNDELAG Arealtilstand: Andel Areal (Km 2 ) (%) Fulldyrka mark 804,03 37,1 Overflatedyrka mark 9,11 0,4 Innmarksbeite 72,14 3,3 Barskog 604,04 27,9 Blandingsskog 86,19 4,0 Lauvskog 134,12 6,2 Skog på myr 26,69 1,2 Myr 57,59 2,7 Anna jorddekt fastmark 97,43 4,5 Grunnlendt mark 68,94 3,2 Fjell i dagen 24,00 1,1 Vann 1 127,71 5,9 Samferdsel 30,85 1,4 Bebygd 2 25,74 1,2 Ikke kartlagt areal 0,04 0,0 Totalt 2168,63 100,0 1 Datagrunnlaget skiller ikke mellom ferskvann og hav 2 Landbruksbebyggelse vil som oftest bli klassifisert som Anna jorddekt fastmark. Skog: Barskog Blandingsskog Lauvskog Skog på myr Totalt (Km 2 ) Svært høy bonitet 0,08 0,04 0,16 0,00 0,28 Høy bonitet 275,71 50,05 79,25 0,33 405,34 Middels bonitet 204,52 23,61 21,13 1,99 251,25 Lav bonitet 89,29 6,35 0,04 3,04 98,71 Impediment 34,44 6,14 33,54 21,33 95,46 Totalt (Km 2 ) 604,04 86,19 134,12 26,69 851,04 40