1. Landbruk. samme eier innenfor en kommune, som én landbrukseiendom. I statistikksammenheng

Transkript

1 et i Norge 20. Begrepet landbruk kan ha ulik betydning; dels brukes det om jordbruk, dels brukes det som fellesbetegnelse for jordbruk og skogbruk. I denne publikasjonen brukes landbruk som fellesbetegnelse for jordbruk og skogbruk. Jordbruk omfatter dyrking av jord- og hagebruksvekster samt husdyrhold. Skogbruk er drift av skog. I 200 var det registrert landbrukseiendommer i Norge. Av disse hadde 59 prosent både jordbruksareal og produktivt skogareal, 29 prosent hadde jordbruksareal, men ikke produktivt skogareal, og 2 prosent hadde produktivt skogareal, men ikke jordbruksareal. seiendommene omfatter 77 prosent av Fastlands-Norges areal. 92 prosent av landbrukseiendommene eies av enkeltpersoner. I 200 hadde 79 prosent av landbrukseiendommene fast bosetting. Det bodde i alt personer på disse eiendommene. Det tilsvarte 9 prosent av Norges befolkning. drives utgangspunkt i en landbrukseiendom. En landbrukseiendom er en eiendom som benyttes, eller kan benyttes, til jord- og/eller skogbruk. Som hovedregel regnes alt som eies av samme eier innenfor en kommune, som én landbrukseiendom. I statistikksammenheng er det vanlig å avgrense landbrukseiendom til eiendom minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal. Eiendom bare myr, snaufjell eller skogbevokst areal som ikke er produktivt, regnes ikke som landbrukseiendom. Foreløpig har en ikke statistikk over antall slike eiendommer og tilhørende arealer. I 200 ble det registrert landbrukseiendommer i Norge. Av disse var 59 prosent kombinerte jordbruks- og skogeiendommer, 29 prosent var jordbrukseiendommer uten produktivt skogareal, og 2 prosent var skogeiendommer uten jordbruksareal. Statistikk over utviklingen av antall landbrukseiendommer er ufullstendig, og den statistikken som finnes, er ikke fullt ut sammenlignbar over tid, se tekstboks.2. Over tid har avviket mellom antall landbrukseiendommer jordbruksareal og antall jordbruksbedrifter blitt stadig større. Dette skyldes i hovedsak at et økende antall eiere leier bort jordbruksarealet som tilleggsjord til gjenværende jordbruksbedrifter. Det er sannsynligvis få landbrukseiendommer der hele jordbruksarealet er ute av drift, men for tungdrevne og avsidesliggende eiendommer forekommer dette.

2 et i Norge 20 Tabell.. og jordbruksbedrifter. 949, 957, 959, 967, 969, 979, 989, 999 og 200 I alt Med jordbruksareal, men uten produktivt skogareal Med både jordbruksareal og produktivt skogareal Med produktivt skogareal, men uten jordbruksareal Jordbruksbedrifter Se tekstboks.2. - datagrunnlag og kvalitet. Kilde: Jordbrukstellinger 949, 959, 969 og 999, skogbrukstellinger 957 og 967, landbrukstellinger 979, 989 og 200, Statistisk sentralbyrå. Skogareal leies ikke ut på den samme måten som jordbruksareal. Det er heller ingen klar definisjon av om skogareal er i drift eller ute av drift. Skogeier regnes per definisjon som bruker av skogarealet, selv om alt praktisk skogsarbeid og administrasjon av skogen utføres av andre. Figur.., etter fylke. 200 Nordland Hedmark Oppland Møre og Romsdal Hordaland Sør-Trøndelag Troms Romsa Rogalands Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Buskerud Akershus/Oslo Telemark Vest-Agder Østfold Aust-Agder Vestfold Finnmark Finnmárku ifølge stelling 200. Se tekstboks.2. datagrunnlag og kvalitet. Kilde: stelling 200, Statistisk sentralbyrå. I gjennomsnitt er de norske landbrukseiendommene små. For landbrukseiendommer minst 5 dekar jordbruksareal var gjennomsnittsstørrelsen 65 dekar jordbruksareal i 200. Eiendommene i Østfold og Akershus hadde i gjennomsnitt Figur.2., etter størrelsen på jordbruksarealet Dekar Dekar ifølge stelling 200. Se tekstboks.2. datagrunnlag og kvalitet. Kilde: stelling 200, Statistisk sentralbyrå. 2

3 et i Norge 20 Figur.3., etter størrelsen på produktivt skogareal Dekar Dekar ifølge stelling 200. Se tekstboks.2. datagrunnlag og kvalitet. Kilde: stelling 200, Statistisk sentralbyrå. 20 og 7 dekar jordbruksareal, mens eiendommene i Aust- og Vest-Agder samt Troms og Finnmark disponerte fra 3 til 34 dekar. Tilsvarende var gjennomsnittlig produktivt skogareal 522 dekar for eiendommer minst 25 dekar produktivt skogareal. Eiendommene i Oslo og Finnmark hadde størst gjennomsnitts areal, men disse fylkene har få eiendommer og noen av disse er svært store. I Hedmark, det største skogfylket hensyn til produktivt skogareal, hadde eiendommene i gjennomsnitt 24 dekar produktivt skogareal. I 200 disponerte landbrukseiendommene et totalareal på 248 millioner dekar. Arealet utgjør 77 prosent av Fastlands-Norge. Jordbruksarealet på eiendommene utgjorde 0,8 millioner dekar, mens produktivt skogareal utgjorde 70,6 millioner dekar. Annet areal utgjorde 66,7 millioner dekar. Prosentvis utgjorde de tre nevnte arealkategoriene respektive 4, 29 og 67 Figur.4., etter størrelsen på totalarealet Dekar Dekar ifølge stelling 200. Se tekstboks.2. datagrunnlag og kvalitet. Kilde: stelling 200, Statistisk sentralbyrå. prosent av totalarealet på landbrukseiendommene. Enkeltperson er antallsmessig den dominerende eierkategorien av landbrukseiendom 92 prosent. Eierkategorien enkeltperson eide 93 prosent av jordbruksarealet og 78 prosent av det produktive skogarealet. Andre eierkategorier er aksjeselskap, kommuner, fylkeskommuner, bygdeallmenninger, statsallmenninger, Opplysningsvesenets fond og staten ellers. Andre eierkategorier eide til sammen 46 prosent av arealet som tilhører landbrukseiendommene. Bare 299 eiendommer hadde et totalareal på minst dekar, men disse eiendommene disponerte 43 prosent av alt areal på landbrukseiendommene i Norge. Bygninger seiendommene har en omfattende bygningsmasse. I 200 var hver fjerde av totalt bygninger i Norge 3

4 et i Norge 20 på en landbrukseiendom. I alt hadde bebygde landbrukseiendommer bygninger ifølge Matrikkelen. I gjennomsnitt utgjør dette nesten 6 bygninger per landbrukseiendom. Bygningsmassen fordelte seg på er, driftsbygninger, seterhus, skogskoier, naust og lignende og andre bygninger. 22 prosent av bygningene er bygd før 900 og inngår der i det nasjonale registeret over eldre bygninger og andre kulturminner (SEFRAK). Av totalt fredede bygninger ligger drøyt 40 prosent på landbrukseiendommer. Bosetting på landbrukseiendommer Fra. juli 2009 er reglene om boplikt samlet i konsesjonsloven, og reglene gjelder bebygd eiendom over arealgrensen for odling. En eiendom blir regnet som odlingsjord når fulldyrka og/eller overflatedyrka jordbruksareal er over 25 dekar, eller det produktive skogarealet er over 500 dekar. Som bebygd regnes eiendom bebyggelse som er eller har vært brukt som helårs bolig. Boplikten varer i fem år. Den som selv ikke kan eller vil oppfylle lovbestemt boplikt, må søke konsesjon. Reglene om driveplikt er fastsatt i jordloven. Fra. juli 2009 er driveplikten en varig plikt for alle som eier eiendom jordbruksareal. Driveplikten kan oppfylles av eieren selv, eller ved bortleie på bestemte vilkår. Vilkårene innebærer at avtalen må være skriftlig, den må ha ti års varighet eller mer, og den må føre til driftsmessig gode løsninger. I 200 var det landbrukseiendommer. Fire av fem landbrukseiendommer hadde fast bosetting, og til sammen var det bosatte personer på eiendommene. Dette tilsvarer 8,7 prosent av Norges befolkning. 2 prosent av landbrukseiendommene var uten fast bosetting. Andel ubebodde eiendommer varierte fra 8 prosent i Vestfold til 39 prosent i Nordland. Innenfor fylkene er det stor forskjell mellom sentralt beliggende kommuner og utkantkommuner. Lett tilgang til arbeidsmarkedet utenom jord- og skogbruk antas å være en årsak til den høyere bosettingen i sentrale kommuner. Det finnes ikke statistikk som viser hvor mange av de ubebodde landbrukseiendommene som er i bruk som fritidsbolig. Omsetning av landbrukseiendommer Omsetningen av landbrukseiendommer i Norge er strengt regulert sammenlignet andre land. De fleste landbrukseiendommer omsettes mellom nære familie- Figur.5. som er uten fast bosetting, etter kommune Prosent Andel landbrukseiendommer uten bosetting 0,-4,9 5,0-24,9 25,0- ifølge sregisteret. Se tekstboks.2. datagrunnlag og kvalitet. 4

5 et i Norge 20 Tabell.2. og bosetting, etter type eiendom. 200 Bosatte I alt Med personer på eien- I alt Med bosetting dommene Prosent I alt seiendom uten jordbruksareal seiendom jordbruksdrift seiendom jordbruksareal bortleid eller ute av drift ifølge sregisteret. Se tekstboks.2. datagrunnlag og kvalitet. lemmer. Dette har sammenheng odelsretten, og det hviler odel på de fleste landbrukseiendommene. Fra. juli 2009 er minstegrensene for odelsjord hevet til 25 dekar fulldyrka og/eller overflatedyrka jordbruksareal eller 500 dekar produktivt skogareal. En eiendom blir ikke odelsjord før den har vært i slektens eie i 20 år. Fra. juli 2009 er odelsrekkefølgen slik at eldre går foran yngre, uavhengig av kjønn og når de er født. Ved omsetning av landbrukseiendom som det ikke hviler odel på, eller ved omsetning til personer utenfor kretsen av personer odelsrett, gjelder konsesjonsloven (lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom). Konsesjonsloven har øvre grenser for konsesjonsfri omsetning. Fra. juli 2009 er grensen for konsesjonsfri omsetning av bebygd eiendom 00 dekar totalareal, av dette kan ikke mer enn 25 dekar være fulldyrka og/eller overflatedyrka jordbruksareal. Ubebygd landbrukseiendom er underlagt konsesjonsbehandling uavhengig av arealstørrelse. Det siste tiåret har årlig rundt 5 prosent av landets landbrukseiendommer skiftet eier. I 200 var det eierskifte på eiendommer. 34 prosent av overdragelsene var et skifteoppgjør eller tinglysing av retten til å sitte i uskiftet bo, 3 prosent var omsetninger i fritt salg, mens 22 prosent Figur.6. Omsetning av landbrukseiendommer og bygning omsatt i fritt salg Øvrige landbrukseiendommer ifølge sregisteret. Se tekstboks.2. datagrunnlag og kvalitet. Figur.7. Omsetning av landbrukseiendommer, etter bruksformål oppgitt på skjøtet og Antall Bolig Fritid Annet ifølge sregisteret. Se tekstboks.2. datagrunnlag og kvalitet. 5

6 et i Norge 20 av overdragelsene ble registrert som gave. Mange av overdragelsene oppgitt som fritt salg gjaldt omsetning mellom nære familielemmer. Overdragelse til familielemmer omfattet i alt eiendommer, som utgjør 59 prosent av eierskiftene. Ved omsetning blir det krysset av på skjøtet hva som skal være formålet eiendommen. I 200 var andelen formål landbruk 68 prosent, mens bolig og fritid utgjorde respektive 9 og 8 prosent. Gjennomsnittlig kjøpesum for landbrukseiendom omsatt i fritt salg var kroner i 200. Dersom overdragelser mellom familielemmer holdes utenfor, økte kjøpesummen til kroner. For bebygde eiendommer i fritt salg der landbruk var oppgitt som formål på skjøtet, var gjennomsnittlig kjøpesum kroner. I 200 innvilget kommunene 456 søknader som gjaldt deling av landbrukseiendom og der formålet var fradeling av tilleggsjord til annen landbrukseiendom. Dette er om lag 00 færre søknader enn gjennomsnittet for årene Annen næringsaktivitet i tilknytning til landbrukseiendommer I den senere tid har det blitt stor oppmerksomhet omkring næringsaktivitet som drives i tillegg til tradisjonelt jord- og skogbruk på landbrukseiendommer. Med tilleggsnæring menes annen næringsaktivitet som baseres på landbrukseiendommens ressurser. Ressurser er i denne sammenheng arealer, inkludert utmarksarealer, bygninger, maskiner og redskaper samt landbruksråvarer. Eksempler på tilleggsnæringer er: leiekjøring traktor, hytteutleie, servering av mat, produksjon av ved, utleie av jakt- eller fiskerett. Tilleggsnæringer skaper nye arbeidsplasser til erstatning for de som forsvinner i tradisjonelt jord- og skogbruk på grunn av nedlegging eller effektivisering av drifta. SSB har ikke undersøkt omfanget av tilleggsnæringer på alle landbrukseiendommene på et gitt tidspunkt, men undersøkelser har vært gjennomført for jordbruksbedrifter og skogeiendommer hver for seg. Resultatene er omtalt under kapitlene 2 og 3. Tekstboks.. avgrensning I norsk standard for næringsgruppering (SN2007) inngår jord- og skogbruk slik det omtales i denne publikasjonen, i næringene: 0 jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk, jakt og viltstell 02 skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk Næringene 0 og 02 omfatter noen aktiviteter som ikke omtales i denne publikasjonen, for eksempel oppdrett og avl av kjæledyr og tjenester tilknyttet planteproduksjon, husdyrhold og skogbruk. Dette gjelder få bedrifter, og omfanget av produksjonen er begrenset. 6

7 et i Norge 20 Tekstboks.2. datagrunnlag og kvalitet I de fullstendige jordbrukstellingene før 979 og i 999 ble bare jordbruksbedrifter talt. SSB gjennomførte fullstendige tellinger av alle skogeiendommer i 957 og 967, basert på spørreskjema. I 979 og 989 ble det gjennomført skjemabaserte tellinger av alle landbrukseiendommer. stellingen i 200 omfattet en telling av alle landbrukseiendommer basert på data fra administrative registre. I den registerbaserte tellingen i 200 var det i hovedsak tre registre som var grunnlag for statistikken: Matrikkelen fra Kartverket, arealressurskart fra Norsk institutt for skog- og landskap og sregisteret fra Statens landbruksforvaltning. Resultatet av koplingene ga landbrukseiendommer minst 5 dekar eid jordbruksareal og/eller minst 25 dekar eid produktivt skogareal. Under arbeidet disse datakildene ble det oppdaget eiendomsteiger det ikke var mulig å finne eier til fordi teigen kunne mangle identifikasjon, eller det var stor usikkerhet hensyn til grenser. Disse eiendomsteigene er ikke tatt i statistikken. Totalarealet er anslått til km 2, hvorav 54,6 km 2 var jordbruksareal, og 682 km 2 var produktivt skogareal. 86 prosent av arealet på teigene uten en klart definert eier besto av åpen fastmark, vann og bart fjell. I 99 ble sregisteret etablert. Registeret forvaltes av Statens landbruksforvaltning og er et løpende oppdatert register over landbrukseiendommer og jordbruksbedrifter. sregisteret har hatt pålitelige opplysninger om jordbruksareal, men har manglet pålitelige opplysninger om eiendommenes produktive skogareal og andre arealer. Dette har gradvis bedret seg etter 2005 som følge av «gårdskartprosessen», som gjennomføres i regi av Norsk institutt for skog og landskap. sregisteret er grunnlag for statistikken over bygninger og bosetting i landbruket. For 200 omfattet denne statistikken landbrukseiendommer minst 5 dekar eid jordbruks areal og/eller minst 25 dekar eid produktivt skogareal. Over tid skjer det avgang av landbrukseiendommer ved omdisponering av arealer til andre formål eller ved sammenslåing av eiendommer. Det er ubetydelig nyetablering av landbrukseiendommer da deling av eksisterende eiendommer begrenses av bestemmelser i jordloven. På bakgrunn av dette skulle det forventes en nedgang i antall landbrukseiendommer over tid. Fra 989 til 200 viser statistikken en økning, og dette skyldes i hovedsak bruk av ulike metoder ved utarbeiding av statistikken. Noen forhold av betydning kan være: kunne mangle i tellingene i 979 og 989. Over tid har det skjedd en bedre kartlegging av det produktivt skogarealet. Administrative registre som er brukt som kilde, kan være mangelfullt oppdatert. Tekstboks.3. Hvor mange landbrukseiendommer var det på begynnelsen av 950-tallet? Før 979 finnes det ingen offisiell statistikk over antall landbrukseiendommer. En kan imidlertid komme fram til et tilnærmet antall, basert på resultatene fra tidligere jordbruks- og skogbrukstellinger: I 949 hadde utleie av jordbruksareal til andre jordbruksbedrifter ubetydelig omfang. Nesten alle dreiv den jorda de eide, unntak av noen hele eiendommer som ble forpaktet bort. Med knappheten på mat under andre verdenskrig friskt i minne var det neppe mange eiendommer som hadde alt jordbruksareal ute av drift. På denne bakgrunn kan en anta at antall jordbruksbedrifter i 949 minus antall husmannsbruk var tilnærmet lik antall landbrukseiendommer jordbruksareal, det vil si eiendommer. I 957 var det skogeiendommer uten jordbruksareal. Antar en at dette antallet var om lag det samme i 949, kommer en fram til mellom og landbrukseiendommer i alt i 949. Med dette som utgangspunkt ble tallet på landbrukseiendommer redusert i perioden Fra 979 til 989 ble antallet redusert

8 et i Norge 20 Tabell.3. ulike kombinasjoner av jordbruksareal og produktivt skogareal, etter fylke, etter eid jordbruksareal og etter produktivt skogareal. 200 i alt Med eid jordbruksareal og produktivt skogareal Med eid jordbruksareal uten produktivt skogareal Med produktivt skogareal uten eid jordbruksareal Hele landet Fylke Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Eid jordbruksareal. Dekar Produktivt skogareal. Dekar ifølge stelling 200. Se tekstboks.2. datagrunnlag og kvalitet. Kilde: stelling 200, Statistisk sentralbyrå. 8

9 et i Norge 20 Tabell.4. Arealer på landbrukseiendommer, etter fylke, eiendomsstørrelse og eiertype Dekar Areal i alt Jordbruksareal Produktivt skogareal 2 Uproduktivt skogareal Åpen myr og annen våtmark Åpen fastmark, bart fjell, blokkmark, bre og lignende Annet landareal Hele landet Fylke Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Eid areal i alt. Dekar Eiertype Aksjeselskap Enkeltperson Fylke/kommune Øvrige oppgave Uoppgitt ifølge stelling 200. Se tekstboks.2. datagrunnlag og kvalitet. 2 Nye tall fra Landskogtakseringen viser større produktivt skogareal enn det som framkommer her. Dette gjelder særlig i Oppland, Nordland, Troms og Finnmark. Kilde: stelling 200, Statistisk sentralbyrå. Vann 9

10 et i Norge 20 Tabell.5. Bygninger på landbrukseiendommer. 200 Bebygde Bebygde land- landbruks- bruks- eiendom- mer eiendommer byggeaktivitet siste 0 år Prosent Bygninger i alt Bygninger SEFRAKregistrering 2 Prosent Boligbygninger i alt Driftsbygninger Seterhus, skogskoier, naust mm. Øvrige bygninger Hele landet Fylke Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Romsa Finnmark Finnmárku Bosetting og bosetting Øvrige eiendommer ifølge sregisteret. Se tekstboks.2. datagrunnlag og kvalitet. 2 Omfatter bygninger som er oppført før 900. I Finnmark er bygninger fra før 945 registrert. 20

11 et i Norge 20 Tabell.6. bebyggelse, og fast bosetting, etter fylke, etter eiers kjønn, etter jordbruksdrift, etter eid jordbruksareal og etter eid produktivt skogareal. 200 i alt Bebygde eiendommer Andel bebygde landbrukseiendommer og bosetting Andel landbrukseiendommer uten bosetting Personer i alt bosatt på landbrukseiendommer Andel bosatte på landbrukseiendommer av alle bosatte i kommunen Prosent Prosent Prosent Hele landet , , ,7 Fylke Østfold , , ,9 Akershus/Oslo , , , Hedmark , , ,2 Oppland , , ,4 Buskerud , , ,5 Vestfold , , ,0 Telemark , , ,6 Aust-Agder , , ,5 Vest-Agder , , , Rogaland , , ,6 Hordaland , , ,4 Sogn og Fjordane , , ,8 Møre og Romsdal , , ,6 Sør-Trøndelag , , ,9 Nord-Trøndelag , , ,9 Nordland , , ,2 Troms Romsa , , , Finnmark Finnmárku , , ,8 Eier Mann , , Kvinne , , Dødsbo/upersonlig/ uoppgitt , , Jordbruksdrift Eiendom uten jordbruksareal , , Eiendom egen jordbruksdrift , , Eiendom jordbruksareal bortleid eller ute av drift , ,

12 et i Norge 20 Tabell.6 (forts.). bebyggelse, og fast bosetting, etter fylke, etter eiers kjønn, etter jordbruksdrift, etter eid jordbruksareal og etter eid produktivt skogareal. 200 i alt Bebygde eiendommer Andel bebygde landbrukseiendommer og bosetting Andel landbrukseiendommer uten bosetting Personer i alt bosatt på landbrukseiendommer Andel bosatte på landbrukseiendommer av alle bosatte i kommunen Prosent Prosent Prosent Eid jordbruksareal. Dekar , , , , , , , , , , , , , , Produktivt skogareal. Dekar , , , , , , , , , , , , , , , , , , ifølge sregisteret. Se tekstboks.2. datagrunnlag og kvalitet. 22

13 et i Norge 20 Tabell.7. Omsatte landbrukseiendommer, etter type omsetning. 2000, I alt Omsetningstype Fritt salg Gave Uskifte-/ skifteoppgjør Annet ifølge sregisteret. Se tekstboks.2. datagrunnlag og kvalitet. Tabell.8. i alt og omsatte landbrukseiendommer, etter fylke. 200 Omsetninger Omsetninger etter oppgitt formål på skjøtet i alt i alt Bolig Fritid Annet Prosent Omsetninger i fritt salg ,4 6,4 74, 6, ,7 9,3 62,4 9, ,6 7,6 7,6 3, ,4 8,9 64,8 6, ,6 9,0 66,6 5, ,6 8,2 67,9 5, Fylke Østfold ,3 3,2 79,4 5,2 3 Akershus og Oslo ,2 3,5 63,2 6, 43 Hedmark ,5 5, 67,4 6,0 323 Oppland ,3 6, 74,0 4,6 226 Buskerud ,8 5,5 78,0 2,6 49 Vestfold ,5 2,7 7,9 5,9 73 Telemark ,6 8, 70,3 3,9 23 Aust-Agder ,0 6,8 62,3 3,0 83 Vest-Agder ,5 5,8 75,7 5,0 07 Rogaland ,4 4,3 77,3 8,0 25 Hordaland ,3 7,0 74, 3,7 45 Sogn og Fjordane ,2 8,0 75,3 2,4 80 Møre og Romsdal ,0 8,6 65,9 3,6 57 Sør-Trøndelag ,9 7,3 73,2 5,6 38 Nord-Trøndelag ,4 7,9 7,3 4,4 32 Nordland ,4 7,9 5,4 8,3 267 Troms Romsa ,5 5,5 5,2 7,8 46 Finnmark Finnmárku ,0 5,4 45,7 6,9 62 ifølge sregisteret. Se tekstboks.2. - datagrunnlag og kvalitet. 2 Fritt salg vil si at eiendommen er omsatt til en pris som tilsvarer markedsverdien. Eiendommen trenger ikke å ha vært utlyst for salg på det åpne markedet. 23

14 et i Norge 20 Definisjon av viktige begreper og variabler Enkeltperson Eierkategorien «enkeltperson» omfatter landbrukseiendom som eies av enkeltperson, ektepar eller samboere samt eiendom som eies i fellesskap av lemmer av samme familie, dersom eierfellesskapet ikke er registrert som aksjeselskap. Jordbruksareal Jordbruksareal omfatter fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Jordbruksareal ute av drift Jordbruksareal som ikke lenger er i bruk, men som uten nybrottslignende arbeid kan tas i bruk igjen som jordbruksareal. Areal av åpen åker som brakklegges for ett år (ettårig brakk), inngår ikke. Jordbruksbedrift Virksomhet jordbruksdrift, inkludert hagebruk og husdyrhold. Bedriften omfatter alt som blir drevet som en enhet under en ledelse og felles bruk av produksjonsmidler. Jordbruksbedriften er uavhengig av kommunegrenser. En jordbruksbedrift skal ha driftssenter på en landbrukseiendom. til om den omfatter flere matrikkelnumre (grunneiendommer). I statistikksammenheng er det vanlig å avgrense landbrukseiendom til eiendom minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal. Produktivt skogareal Skogareal som ved gunstige bestandsforhold i gjennomsnitt per år kan produsere minst 0, kubikkmeter trevirke bark per dekar. Nyttige internettadresser s- og matdepartementet: ( lmd) Norsk institutt for skog og landskap: ( Statistisk sentralbyrås landbruksstatistikk: ( Statistisk sentralbyrås stelling 200: ( Jordbruksbedrift ble tidligere kalt «driftsenhet i jordbruket» eller bare «driftsenhet». Før «driftsenhet» ble termen «bruk» brukt. Før 999 omfattet jordbruksbedrift virksomhet som ble drevet som en driftsenhet innenfor en kommune. Ved for eksempel leie av tilleggsjord i en nabokommune ble denne jorda regnet som en egen driftsenhet. seiendom Eiendom som benyttes eller kan benyttes til jord- og/eller skogbruk. Alt som tilhører samme eier i en kommune, hører til samme landbrukseiendom uten hensyn 24